Nyromantikken var Norges reaksjon på realismen. Den nye romantikken var svært forskjellig fra den gamle. Romantikken vi hadde tidlig på 1800 tallet var en reaksjon på den overdrevne fornuftstroen fra opplysningstiden. I motsetning til den opprinnelige romantikken involverte den ikke religion eller nasjonalitet til noe stor grad. De var fortsatt svært opptatt av fantasi, det mystiske og de ting vi ikke kunne forklare.
Nå likte ikke nyromantikerne den moderne utviklingen og det moderne samfunnet blir sett på som et fremmed sted, noe vi ikke kan identifisere oss med. Det moderne mennesket skaper en fremmed verden som en ikke føler seg hjemme i og dette er noenyromantikerne reagerer sterkt mot. Det er svært sentralt for nyromantikken at sansen for poesi, prosalyrikk og eventyrdiktning er stor.
Innen for kunsten, skildret ikke lengre bare det ytre men også det indre sjeleliv. Edvard Munch bør trekkes frem som en sentral kunstner innen for denne perioden, samtidig som vi sier at Knut Hamsun innledet den norske nyromantikken. Han uttrykte en sterk reaksjon mot den samfunnsorienterte dikningen som hadde dominert norsk drama og romankunst sent på 1800-tallet. Hamsen skrev artikler og foredrag der han oppfordret alle til psykologiske skildringer av det moderne individet. Ibsen gikk fra å skrive samtid til symboldrama.
torsdag 9. desember 2010
tirsdag 7. desember 2010
Norsk oppgaver s.80
Tøm teksten s. 80 – språklige forhold 1830-1900
1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi nordmennene dette tiåret diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
Takket for et fint samarbeid med BSG.
1. 1830-årene blir kalt språkprogrammenes, ideenes og ideologienes tid fordi nordmennene dette tiåret diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.
1840-årene blir kalt dokumentasjonenes tid fordi det i disse årene ble samlet inn omfattende prøver av det norske språket. Dette for å ha et best mulig språkgrunnlag å bygge skriftspråket på.
Perioden fra 1850 blir kalt iverksettingens tid nettopp fordi ideen om et eget norsk skriftspråk ble satt ut i livet.
2. Det skjedde mye nasjonsbyggende arbeid på 1800-tallet fordi etter 1814 hadde nordmennene behov for å markere friheten sin. Nasjonsbyggende arbeid: Alle aktiviteter som har som mål å skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i et land.
3. Nordmennene hadde et sterkt behov for å markere friheten på flere områder. Mange mente at språket var viktig for den nasjonale identiteten. Å ha et eget språk er et av de viktigste kjennetegnene på at man er en selvstendig nasjon. Man ville skape en sterk og felles nasjonal bevissthet hos innbyggerne i landet. I tillegg la romantikken sterk vekt på en nær sammenheng mellom folk og språk.
4. Aasen var opptatt av å peke på sammenhenger mellom de norske dialektene og det norrøne språket fordi han ville tilpasse det den norske bokformen. Mange av dialektene var for likt det danske språket, og han ville utvikle et særegent grammatisk språk. Som puristen han var, ønsket han minst mulig fremmedord i språket. Særlig var han i mot tyske ord som fantes i det danske skriftspråket, samt danske ord som endte på –else.
5. Vi kan si at både Aasens og Knudsens motiver for arbeidet med et norsk skriftspråk var nasjonalt, demokratisk, sosialt og folkeopplysende fordi det bak innsatsen lå nasjonale motiver, demokratiske idealer og sosiale interesser. Begge var også preget av folkeopplysningstanken fra opplysningstiden.
6. Bakgrunnen for Aasens innsamlingsferder var at hvis han skulle lage et konkret forslag til en egen norsk skriftnorm, måtte han først få oversikt over grammatikken og ordforrådet i de norske dialektene. En visste lite om de norske dialektene på denne tiden, så han dro derfor ut på lengre innsamlingsferder for å skaffe seg den nødvendige informasjonen.
7. Det var viktig fro Aasen å få en norsk grammatikk og en norsk ordbok fordi flere av stedene han besøkte, var alt for sterkt preget av den danske språket. Mange nordmenn, spesielt den dannede delen, prøvde å etterlikne det danske språket ved å bruke et talemål som liknet det danske skriftspråket. Aasen mente dette ikke var et ekte norsk talemål.
8. Boka “Prøver af Landsmaalet i Norge” inneholdt forslag til hvordan et norsk skriftspråk burde se ut. Dette var det første verket som kom med et konkret forslag om et selvstendig norsk språk. Den kom ut i 1853
9. Knudsens arbeid kalles fornorskningslinjen fordi han ikke ville bygge videre på norske dialekter, men på det danske talespråket, og fornorske dette. Han ville at norske ord og uttrykk skulle tas inn i det danske språket og få en norsk skrivemåte. Dette ved å bytte ut de bløte konsonantene b, d og g med p, t og k.
10. Knudsen legger “den dannede dagligtalen” til grunn for arbeidet med å få fram et norsk skriftspråk fordi dette var talemålet til den dannede overklassen i landet, et talemål som for han representerte “den landsgyldige norske uttale”.
11. Vi kaller både Aasen og Knudsen for purister fordi de begge var opptatt av et rent norsk språk, helt fritt for utenlandske låneord og andre fremmedord.
12. Stockholm-møtet i 1869 var et møte som skulle der de skandinaviske landene diskuterte ortografiske forhold. På møtet kom de fram til en rekke forslag om felles skandinavisk ortografi, blant annet at å skulle avløse aa, og at doble vokaler skulle sløyfes i ord som Huus for Hus.
13. Det som gjorde at Knudsens ideer etter hvert ble interessante , var fordi landsmålet på 1870-tallet og utover hadde meget stor fremgang. Ved å støtte Knudsens arbeid, fjernet man argumentene for målbevegelsen.
14. Jamstillingsvedtaket var et vedtak fra 1885 som likestilte nynorsk og bokmål som offisielle skriftspråk.
15. De fem fasene i utviklingen av et skriftspråk:
1. Valg av normgrunnlag: Må avgjøre hvilket språklig grunnlag skriftspråket skal
bygge på.
2. Fastsetting av språkregler: Fastsette regler for hvordan skriftspråket skal se
ut, rettskriving, grammatikk, bøyningsverk, osv.
3. Offentlig godkjenning av de språklige reglene: Folkevalgt organ i Stortinget
vedtar et sett språkregler som skal gjelde.
4. Gjennomføring av vedtak: Rettskrivingsvedtakene blir gjort kjent, akseptert og
tatt i bruk.
5. Utvikling av skriftspråket som bruksspråk: Skriftspråket må best mulig
tilfredsstille de kravene som blir stilt til det som bruksspråk.
Takket for et fint samarbeid med BSG.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
