Kort rulleskøyteweekend i Karlstad

Broderlandet har det som ”skøytelandet” Norge mangler, nemlig anlegg for utøvelse av rulleskøyter. Det er i ferd med å bygges opp et par-tre sentra der borte, og ett av disse ligger i Karlstad. Her har men i flere år arrangert inline-løpet Karstads stadslopp”, og i tillegg har man nå nylig åpnet en 200m inline-bane med doserte svinger og internasjonale mål. I tillegg har man Klaraälvsbanan, hvor en gammel jernbanetrasse mellom Karlstad og Hagfors er omgjort til en dedikert rulleskøyte- og sykkelvei. Og da snakker vi om 92km lengde!
Disse fakta ble for fristende for en ihuga gjeng med fanatiske rulleskøyteløpere: Terje Bjørk m/syklist Britt, Gunnar Nyhus og undertegnede Vi simpelthen måtte over å prøve herlighetene!
Fredag 27. juni dro vi avgårde.fra Oslo, og de drøye 21 milene til Karlstad gikk unna på drøye to timer – peanuts.
Det bar sporenstreks avgårde til hotellet, hvor bagasje ble lempet inn på rommene, og Inline-utstyret, med unntak av skøytene montert på kroppen. Etter en kort kjøretur var vi fremme ved en badeplass, hvor det foruten god plass til parkering også sto et stort skilt som deklamerte at her starter Klaraälvsbanan. Vi var definitivt klare for ”bananen”, så Henriksen hadde sitt fulle hyre med å få dempet Bjørken og Nyhus sin tendens til våryr start. ”Vi skal gå langt i dag”, messet gledesdreper'n, og langt gikk vi.
Jernbanesportet er tre meter bredt, og bortsett fra noen få km er asfalten nærmest perfekt for rulleskøyter. Dessuten finnes det ingen bratte bakker, kun noen slake hellinger, som, selvom hastigheten går noe ned, likevel er fullt ”skøytbare” uten større anstrengelser. Innimellom krysses også noen veier, og her er det satt opp bommer, som gir kjærkommen strekk på rygg og bein. Dette er deilig, selvom snitthastigheten blir påvirket.
Vi "tok det som en tur". Sola skinte og vinden kom og gikk, men gikk gjorde vi også, og da vi bestemte oss for å snu, hadde vi ”åkt” 51km. Ikke værst, men kanskje litt langt til å være første gangen på en slik langtur? Vel, det ble noen flere pausen på hjemturen for å få luftet vonde føtter og lindre ømme muskler i sete og rygg. Men vi kom i mål med bravour. Totalt sett brukte vi 4t 50 min, men netto (minus pauser) brukte vi ca 4.05. det gir en snittfart på 25 km/t.
Vi gikk altså 102km på rulleskøyter. Jeg hadde aldri trodd jag skulle få oppleve det noengang.
Kvelden ble brukt til å spise og ta et par pils, mens vi lot en god natts søvn pleie ømme muskler.Etter frokost på lørdag, pakket vi og skiftet igjen til treningstøy. Nå skulle den nye rulleskøytebanen testes.Selve banen ligger i tilknytning til et område med noe industri, handel og idrettspark, og er som sagt helt ny. Det er ingen fasiliteter tilknyttet banen, men hva gjør vel det? Banen var herlig å gå på og de korte, doserte svingene ga virkelig ”svar” da vi kjørte raske drag.
Det ble ei fin økt på en rulleskøytebane vi misunner Svenskene. Hadde vi hatt en slik i Oslo, samt en rulleskøytesti på ca 10-20 km tilgjengelig, ville vi kunne løftet skøytesporten i sentrale strøk flere hakk inn i fremtiden.
Etter økta skiftet vi, og mens Terje og Britt dro til Odal’n, reiste Gunnar og jeg hjem til Oslo.Ei kort helg med stort utbytte både sosialt og terningsmessig. Vi kommer til å gjøre dette igjen – Garantert!