fredag 19. mars 2010

Analyse av "Jomfru Marias død"















”Jomfru Marias død” er et svært berømt og vakkert maleri utført av Caravaggio. Han malte dette bildet i 1606 – altså i barokken. Verket henger nå utstilt på Lourve i Paris.

Michelangelo Merisi da Caravaggio var en italiensk barokkmaler som levde fra 1571 til 1610. Han var aktiv i Roma, Malta, Sicilia og i Napoli fra tidsperioden 1593-1610. Selv var han fra Bergamo. Han blir omtalt som barokkens første store representant.

Caravaggio var en unik mann av natur – han ble betraktet som fascinerende, opprørsk, gåtefull og farlig. I 1600 trådte han frem i Romas kunstmiljø. Det som var så spesielt med denne mannen var at han malt sterkt religiøse bilder som ble hengt i kapeller og kirker, men selv oppholdt han seg i miljøer preget av prostitusjon, fattigdom, alkoholmisbruk og hjemløshet. Bildet av Caravaggio er en krittegning av Ottavio Leoni. Caravaggios evne til å male lys og mennsker er det han er mest berømt for. Han klarer å få frem en helt unik stemning i maleriene sine.

Hva er det vi ser?

Det er ingen tvil om at det er snakk om et dødsfall, det gjensspeiles også i tittelen på bildet. Caravaggio har avbildet en bibelhistorie. Vi ser jomfru Maria ligger død i sengen. Rundt henne står mange mennesker og sørger. De står samlet i et dunkelt rom. Det sitter også en ung kvinne i hjørnet som blir sterkt belyst.

Lyset også treffer rett på Maria og jeg får en følelse av at detter kan være henns portal til Gud. Caravaggio forsterker barokkens syn på hvor avhengige vi skjøre og puslete mennesker faktisk er av Gud. Interessant!

Historien for hvordan han lagde dette sterkt religiøse bildet er ganske spesiell. En bekjent/venninne, som var prostituert, fra miljøet Caravaggio var i hadde druknet, det sies det var selvmord. Caravaggio fant henne, bar henne med seg hjem, la henne i sengen og malte henne. Han brukte ofte modeller fra slumkvarterene til å male bibelske figurer, noe som skapte et langt mer realistisk uttrykk enn tidligere.

Hvordan er bildet lagd og hvorfor ble det slik?

Dette er oljemaleri malt i 1606. Maleriet er velkomponert og høyt teknisk utført. Det er masse bevegelse i bildet og ingen steder ”øynene kan hvile på”. Men i og med at fargene er så harmoniske, gjør det ingenting. Dette virkemiddelet skaper en energi i bildet.

Caravaggio hadde en unik måte å male mennekser på, spesielt kvinner. Anatomien er vakker. Hendene til jomfru Maria var noe av det første jeg la merke til, de er detaljerte. Det samme gjelder hodene, de er veldig realistiske. Måten Caravaggio maler mennesker på er utrolig!

Et viktig dramatisk virkemiddel er lyset – Caravaggio var veldig berømt for sin måte å male lys på, med sterke lys-mørk kontraster. Dette kan være symbol på kontrasten mellom død og levende. Han klarer også å sette et guddommelig preg på bildet ved bruken av lys (passer bra i og med at motivet er bibelsk), samtidig som han får frem at de er i et rom, et mørkt rom. Han klarer å få frem stemning å atmosfære i maleriet.

Farger: Bildet har et varmt uttrykk. Caravaggio har utnnyttet rødfargen på en eksemplarisk måte. Det røde blir gjenntatt over hele bildet, i gardinene, kjolen til Maria og i nesten skyggene til både menneskene, gjenstandene og klærne. Dette skaper et veldig gjennomført og harmonisk uttrykk for øynene. Rødfargen blir ofte brukt i forbindelse med Jomfru Maria. I dette tilfellet symboliserer rødfargen død og sorg (blodets farge), men også en form for kjærlighet. Jomfru Maria blir forebundet med kjærlighet. Caraviggio har også brukt en kald farge bevisst. Den har han brukt i klærne til noen av de sørgende, både for å uttrykke sorg, men også for å skape en fargekontrast til alt det røde og for å fremheve det røde.

Former blir også gjentatt, det viser at komposisjonen er gjennomtenkt. Marias føtter ligger i samme retning som mannens (til venstre) arm og skulder. Marias høyre arm går i samme retning som den unge, sørgende pikens rygg. Stolbeinet går igjen med retningen på mannen som står helt til høyre. Dersom en studerer maleriet, ser en at Caravaggio jobber bevisst med form og retning.

Personlig

Jeg elsker dette bildet. Fikk se det selv i vinterferien da jeg var på Lourve i Paris. Caravaggio er for det første ekstremt dyktig, og det er veldig inspirerende. For det andre er jeg sværg glad i barokkunst i utgangspunktet. Jeg blir så fascinert av lysbruken og den fantastiske måten å male mennesker på. Vakre uttrykk. ”Jomfru Marias død” er så uttrykksfult og symbolsk, og jeg fikk enda mer sansen for det etter at jeg hørte historien bak hvordan han lagde det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar