tag:blogger.com,1999:blog-34142723468608209202023-11-16T17:01:27.198+01:00Mitt liv med Lord Peter og Mr DarcyOm mine reiser i litteraturens verdenkristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.comBlogger72125tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-40003501457589761272009-02-02T08:22:00.003+01:002009-02-02T08:59:00.050+01:00Jeg skal vise dere frykten<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivvMDlPKQ_bzg661MxzXuESVDc29qjlxZwKsIuqHv_ioZuiRiBisWa8FNTNGVrtzAOhtbS1KAnnMM44PpUENtafqYi1yRv3yezw5P8DZVVkLhk_wUzRfIRAfOGlc_r9x_-Q7-GkivuV3g/s1600-h/frykten.JPG"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 120px; height: 188px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivvMDlPKQ_bzg661MxzXuESVDc29qjlxZwKsIuqHv_ioZuiRiBisWa8FNTNGVrtzAOhtbS1KAnnMM44PpUENtafqYi1yRv3yezw5P8DZVVkLhk_wUzRfIRAfOGlc_r9x_-Q7-GkivuV3g/s320/frykten.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5298101574202842434" border="0" /></a><br />Forfatter: Frobenius, Nicolai<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Jeg skal vise dere frykten</span><br />År: 2008<br /><br />Jeg er litt på etterskudd med å skrive om bøkene jeg har lest. <span style="font-style: italic;">Jeg skal vise dere frykten</span> leste jeg til Poe jubileet 19.januar. Jeg hadde ikke helt lest ut boka da jeg dro på Litteraturhusets arrangement for dagen hvor Frobenius lese litt fra boken og Hans Herbjørnrud leste <span style="font-style: italic;">Et fat amontillado</span>. Under Poe arrangementet gikk det opp for meg at jeg egentlig ikke har lest så mye av Poe, men føler jeg kjenner ham fordi han har påvirket ettertiden så mye. Jeg har bare lest noen av novellene og selvfølgelig "The Raven", men ellers kjenner jeg ikke mer av forfatterskapet og viste ingen ting om hans liv. Selvfølgelig har dette gjort at jeg nå føler at jeg må putte ham på leselisten...<br /><br />Ettersom jeg da ikke vet hvor mye av boken som er fakta og hvor mye som er fiksjon, skal jeg ikke komme inn på det. Boken har et drivkraft som gjør at det ikke spiller så stor rolle om historien hadde vært ren fiksjon. Frobenius beskriver Poe slik jeg har fått intrykk av at han er gjennom virkningshistorien - en dyster og ambisiøs forfatter. Både Poe og de andre personene i boken forandrer seg i løpet av fortellingen, så de er alle mangefasettert. Det gjør at man føler sympati med og avsky for dem alle. Det er et trekk jeg likte ved boken.<br /><br />Jeg sitter ikke igjen med at dette var en genial bok, men likevel god lesning. Det blir spennende hva <a href="http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6449723">P2-lytternes romanpris</a> kommer tilkristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-7515634473118930342009-02-01T14:10:00.002+01:002009-02-01T14:25:34.694+01:00En annen Agatha<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieYv7htJ0p0EEePcnZuGfg_ul1ONtr-mmmUdYOoRPDYIFOdpI3dTY_B3R1rFGLMinaeHyTrF9BAtVhyuWDab48aCqzWuHUj4CA03ueJkmj4pBtpjZkxb61N26k8pCXzmlPHz14Dz88DNY/s1600-h/Agatha+Raisin.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 100px; height: 161px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieYv7htJ0p0EEePcnZuGfg_ul1ONtr-mmmUdYOoRPDYIFOdpI3dTY_B3R1rFGLMinaeHyTrF9BAtVhyuWDab48aCqzWuHUj4CA03ueJkmj4pBtpjZkxb61N26k8pCXzmlPHz14Dz88DNY/s320/Agatha+Raisin.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5297816115921357874" border="0" /></a>Forfatter: Beaton, M.C.<br />Tittel : <span style="font-style: italic;">Agatha Raisin and the Vicious Vet</span><br />År: 1993<br /><br />Dette er et loppemarkedkjøp plukket opp fordi jeg kunne huske at Agatha Raisin-serien hadde blitt anbefalt av en nettbokhandel i formen "If you like this, you might like this". Boken ble raskt lest en søndag ettermiddag og passet fint til lettere lesning. Boken er krim av det ikke voldelige slaget; litt Miss Maple, men ikke så snertent. Personlig moret jeg meg over å se for meg <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Penelope_Keith">Penelope Keith</a> som Agatha Raisin - det står på forsiden at hun er stemmen i Radio 4 hørespillet. Agatha Raisin har ganske mange personlighetstrekk felles med<a href="http://www.sitcom.co.uk/manor_born/characters.shtml"> Audrey fforbes-Hamilton</a><a href="http://www.sitcom.co.uk/manor_born/characters.shtml"> </a>fra tv-serien <span style="font-style: italic;">To the Manor Born/Født på solsiden</span> som Penelope Keith nok er mest kjent for.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-88987638076120258942009-01-16T08:29:00.005+01:002009-01-16T09:06:23.276+01:00Corduroy Mansions - en nettbok i mange deler<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.telegraph.co.uk/telegraph/multimedia/archive/01212/Corduroymansions_s_1212242d.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; cursor: pointer; width: 380px; height: 237px;" src="http://www.telegraph.co.uk/telegraph/multimedia/archive/01212/Corduroymansions_s_1212242d.jpg" alt="" border="0" /></a><br />I juleferien kom jeg over <a href="http://www.alexandermccallsmith.co.uk/Pages/Home.aspx">Alexander <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">McCall</span> Smiths</a> "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">first</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">online</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">novel</span>" som går i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Daily</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Telegraph</span> og heter <a style="font-style: italic;" href="http://www.telegraph.co.uk/culture/books/corduroymansionsbyalexandermcca/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Corduroy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Mansions</span></a>. Boken skal ende opp med 100 kapitler og i dag venter jeg på kapittel 80. Boken blir lagt ut både som tekst og som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">podcast</span>. Jeg har storsett <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">fått</span> med meg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">podcastene</span>, for de ble morsomt lest av Andrew <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">Sachs</span>.<br /><br />Boken er ikke noe stort mesterverk, men morsom underholdning som kan anbefales, særlig hvis man liker annet <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">McCall</span> Smith har skrevet. Det som imidlertid fascinerer meg er hvordan <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">McCall</span> Smith jobber. Han virker ikke redd for å sette <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">i gang</span> nye prosjekter. Jeg vet ikke om "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">online</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">novel</span>" best kan oversettes med en nettbok, men jeg prøver. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">McCall</span> Smith har tidligere publisert <span style="font-style: italic;">44, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Scotland</span> Street </span>bøkene som serier i <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Scotsman</span></span>. Jeg har forstått det som om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">McCall</span> Smith gjerne ville publisere på samme måte som Dickens, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">Dostojevskji</span> og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">Dumas</span>. Kapittel for kapittel i en avis/tidsskrift og hvis suksess i bok. Nå er nok bokrettighetene allered i boks for alt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">McCall</span> Smith gjør. Men ideen er at boken ikke er ferdig når man begynner å publisere den. Jeg oppfatter det som om det er slik i tilfellet med <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Corduroy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_27">Mansion</span></span> også. Boken startet i September og underveis kommer dagsaktuelle saker inn i teksten, så den kan ikke være skrevet på forhånd.<br /><br /><span style="font-style: italic;">44, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_28">Scotland</span> Street</span> har jeg lest i bokform og tenkt at det er noe som mangler av struktur. Jeg tror <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_29">McCall</span> Smith med vilje har valgt å skrive om bygninger med mange beboere, så hvis han ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_30">får</span> til historien rundt den ene, kan han bare begynne å skrive om noen av de andre. Det gjør at noen av historiene <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_31">får</span> en avslutning, men andre ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_32">får</span> det. I<span style="font-style: italic;"> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_33">Corduroy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_34">Mansion</span></span> er det nå bare 20 kapitler igjen å nøste opp alle historiene. Jeg tror heller det kommer til å bli snakk om en oppfølger.<br /><br />Men hvordan er det å skrive minst et kapittel om dagen fordi deadline forventer det? Er det inspirerende eller bare stress. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_35">McCall</span> Smith er nok en forfatter med stor kapasitet ettersom det gjerne kommer ut en ny bok i hver av seriene hans - No. 1 <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_36">Ladies</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_37">Detective</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_38">Agency</span>, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_39">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_40">Sunday</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_41">Philosophy</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_42">Club</span>, 44, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_43">Scotland</span> Street - hvert år. Jeg antar derfor at han synes det er motiverende med deadlines. Men hva synes en forfatter om å publisere i to forskjellige kvaliteter? Romanene som er skrevet som romaner og ikke som avis-serier har en mye bedre struktur, mer komplekse personer og en bedre helhet - i alle fall slik jeg ser det. Kanskje han ser det som som ulike former for utfordringer.<br /><br />Så er det nettboken. Jeg har ikke lest noen andre nettbøker, men går ut i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_44">fra</span> at de finnes. Jeg har lest bøker som først har blitt utgitt og så publisert på nett, men synes det er noe annet. Nettaviser trenger å finne på nye ting som papiravisen ikke kunne. Kanskje nettbøker kanskje er et slikt gode som trekker lesere. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_45">TVklippene</span> som legges ut på norske nettaviser synes jeg er så dårlige at jeg ikke oppfatter dem som et gode, men <a href="http://www.telegraph.co.uk/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_46">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_47">Daily</span> Telegraph.co.uk</a> gjør også det bra. Det har vel noe med ressurser å gjøre. Men der er spennende med ny utforskning av såkalte nye medier.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-80077775364335778522009-01-07T10:25:00.002+01:002009-01-07T10:28:09.613+01:00Mr Darcy på Facebook?Jeg kom plutselig på at <a href="http://www.kirstenmarie.dk/bibliomani/">Bibliomani </a>hadde en litt morsom lenke til et noe uvanlig <a href="http://www.much-ado.net/austenbook/"><span style="font-style: italic;">Pride and Prejudice</span> sammendrag</a>.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-48319772027443162922009-01-06T08:01:00.004+01:002009-01-06T09:52:57.482+01:00Jane Austen - hva oversettelser og filmer gjør mot hennes mennDa jeg skulle oppsummere bokåret 2008 fant jeg ut at jeg ikke hadde lest noe av Jane <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Austen</span>. Det gjorde 2008 til et unntaksår for meg. Det satt meg i i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Austen</span> modus og jeg bestemte meg for å lese minst en av bøkene om igjen. Den første som slo meg var <span style="font-style: italic;">Elizabeth og hennes søstre</span> - Aschehougs utgave av <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Prejudice</span></span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">fra</span> 1930. Den er flott oversatt av Alf Harbitz slik at Austens vid og ironi kommer meget godt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">frem</span>. Tiltross for at jeg har flere utgaver av <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Prejudice</span></span>, har jeg bare denne ene norske - altså har jeg ingen utgave av <span style="font-style: italic;">Stolthet og fordom</span>. Jeg er litt nysgjerrig på hvordan en moderne oversettelse vil være.<br /><br />Jeg liker Mr <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Bennet</span> meget godt i denne norske oversettelsen. Selv om jeg hadde lest boken minst ti ganger på engelsk før jeg kom over denne utgaven hadde jeg aldri lagt merke til Mr <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Bennet</span> før, men med denne utgaven fikk jeg plutselig øynene opp for hans <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">morsome</span> og skarpe tunge. Det er nok humor som har gjort at han overlever ekteskapet med Mrs <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Bennet</span>. Jeg synes dette kommer godt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">frem</span> i filminnspillingen av <a href="http://www.imdb.com/title/tt0414387/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">Prejudice</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">fra</span> 2005</a> hvor Donald <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">Sutherland</span> gjør en god rolle (tiltross for å være litt for gammel for rollen og å ha så amerikanskhvite tenner at han ville ha skilt seg ut i 1800).<br /><br />Mitt første møte med Jane <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">Austen</span> var et intervju med Emma <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Thompson</span> i Aftenposten høsten 1995. Det var et bilde av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Thompson</span> i som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">Ellinor</span> i 1995/1996 versjonen av <a href="http://www.imdb.com/title/tt0114388/"><span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Sense</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">Sensibility</span></span></a>. De flotte kostymene gjorde at dette var en film jeg måtte se. Det gjorde at jeg kom meg <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_23">av gårde</span> på den første europeiske visningen på Filmteater i Oslo under Filmdagene i februar 1996. Og da ble jeg hektet. Den gangen var det nok <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">Hugh</span> Grant som Edward <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">Ferrars</span> som sjarmerte meg, men da jeg siden leste boken var det nok <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Colonel</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_27">Brandon</span> som har vært bokens helt for meg. Når det gjelder <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_28">filmatiseringer</span> er jeg helt bestemt på at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_29">Alan</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_30">Rickman</span> i 1995 gjør seg bedre enn David <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_31">Morrissey</span> i <a href="http://www.imdb.com/title/tt0847150/">2008</a>.<br /><br />Etter premieren på <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_32">Fornuft</span> og følelser</span>, ble det snart klart at NRK skulle <a href="http://www.imdb.com/title/tt0112130/"><span style="font-style: italic;">Stolthet og fordom</span></a> som tv-serie. Jeg fikk låne min mors utgave av <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_33">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_34">Complete</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_35">Works</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_36">of</span> Jane <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_37">Austen</span></span> og prøvde å lese meg gjennom <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_38">Pride</span> and <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_39">Prejudice</span></span> før tv-serien begynte. Jeg kom bare halvveis før serien begynte fordi boken var for tung - 1,5 kg var for mye å dra med seg som lesestoff på toget på vei til skolen. Dermed visste jeg ikke hvordan boken sluttet da serien begynte. Så langt jeg hadde kommet syntes jeg Mr Darcy var en ufordragelig <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_40">fyr</span>. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_41">Lizzy</span> hadde enda ikke besøkt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_42">Pemberly</span>, så Mr Darcy hadde ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_43">fått</span> vist seg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_44">fra</span> sin beste side. Imidlertid ble det i tv-serien raskt klart at Mr Darcy i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_45">Colin</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_46">Firths</span> skikkelse skulle være en helte skikkelse. I ettertid - etter å ha lest alle Austens bøker - ser jeg at jeg burde ha skjønt at han var Mannen med stor M <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_47">fra</span> begynnelsen. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_48">Austen</span> presenterer alltid i helten i begynnelsen for <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_49">forviklingene</span> begynner.<br /><br />Alle disse tankene ble satt i gang av at jeg så <a href="http://www.imdb.com/title/tt0844330/">2007 </a>filmatiseringen av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_50">Persuasion</span> for annen gang i helgen. Det er en filmatisering jeg liker dårlig fordi den ikke er særlig tro mot boken og fordi jeg synnes <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_51">Sally</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_52">Hawkins</span> passer dårlig som Anne <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_53">Elliot</span>. Mens jeg så filmen begynte jeg å tenke at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_54">Rupert</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_55">Penry</span>-Jones ikke er så langt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_56">fra</span> min tolkning av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_57">Captain</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_58">Wentworth</span>. Min lesning av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_59">Wentworth</span> ligger nok i mellom <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_60">Penry</span>-Jones' og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_61">Ciarán</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_62">Hinds</span>' <a href="http://www.imdb.com/title/tt0114117/">1995 </a>tolkning. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_63">Penry</span>-Jones er nok mer i passende alder, men er litt for mutt. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_64">Hinds</span> har den varheten som trengs, men passer dårlig sammen med Musgrove søstrene.<br /><br />Jeg oppdager nye ting hver <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_65">gang</span> jeg leser Austens bøker og hver gang jeg ser en filmatisering. I <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_66">Gadamers</span> ånd er det vel min <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_67">forståelseshorisont</span> som forandres, men den forandres ikke bare i meg den forandres også av de tolkninger som oversettere, manusforfattere og <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_68">regissører</span> gjør. Både bilder og ord er ladet. Det er vel lett og se i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_69">filmatiseringer</span> hvor kostymer og skuespiller valg sier mer om samtiden enn om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_70">Austen</span>. Det som nå fascinerer meg er hvordan oversettelser også påvirker tolkningen. Ord har valør og det påvirker oversettelsen at ord ikke betyr nøyaktig det samme når de oversettes. I tillegg assosierer hver enkelt av oss ulik rundt ord. Ordene skaper omgivelsene, dialogene, personene og humoren, og alt forandres litt av tolkningen. Men ettersom det nok er heltene i historiene som overtid har opptatt meg mest, er det også de jeg mest legger merke til at forandres.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-39004172246119167472008-12-31T15:45:00.002+01:002008-12-31T16:38:41.129+01:00Bokåret 2008Det er en tid for oppsummering av mitt bokår 2008. Jeg har aldri før gjort noen oppsummering av hva jeg har lest og har nok heller ikke hatt et sterkt forhold til det jeg har lest. Jeg har vært mer opptatt av noe muligheter til hva jeg kan leste. Derfor er det litt vankelig å si om dette er et normalt eller unormalt bok år, men her kommer i alle fall en liste med ting som har preget mitt bok år:<br /><ul><li>Den boken jeg har anbefalt flest i år er <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/07/skugga-baldur-ut-av-skyggen.html"><span style="font-style: italic;">Skugga-Baldur</span> av Sjón</a>. Den ble lest i lesesirkelen i sommer. Det var jeg som fant frem til den etter at vi hadde snakket om å lese mer nordisk litteratur.<br /></li><li>Lesesirkelen er også ansvarlig for den boken jeg har likt best i år, nemmelig <span style="font-style: italic;">The Grass is singing</span> av Doris Lessing. Boken ble lest før jeg begynte å blogge, så jeg har ingen omtale av den. Men det er en forferdelig fortelling som er meget godt skrevet. Den minner meg om det beste av Ian McEwan.</li><li>Prosjektet <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/search/label/Christie%20kronologisk">Christie-kronologisk</a> har fått meg til å se Agatha Christies forfatterskap i et annet lys. Før var bøkene en form for underholdende tidtrøyte. Nå er jeg fascinert av hvordan forfatterskapet hennes utvikler seg og hvor original hun klarer å være selv om historiene går nogenlunde over samme leste. <span style="font-style: italic;">Mord på orientekpressen</span>, som er nest bok ut, har et plot som er så komplekst og vellykket at jeg ikke har sett maken. (Men hvorfor den er så vankelig å få tak i vet jeg ikke...)</li><li>Det å følge Ainas vei inn i forfatterene rekker både på <a href="http://flimre.blogspot.com/">flimre</a> og som vedheng på litteraturarrangement har gitt meg nye tanker om forfatterrollen. I tillegg har jeg fått en utvidet interesse for norsk samtidslitteratur.</li><li>Oppdagelsen av <a href="http://www.persephonebooks.co.uk/">Persephone Books</a> først i en artikkel i <a href="http://monocle.com/">Monocle</a> om Lambs Conduit Street (<a href="http://monocle.com/sections/edits/Web-Articles/Lambs-Conduit-Street/">video</a>) og siden gjennom bøkene <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/10/miss-pettigrew.html">Miss Pettigrew lives for a day</a> og <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/12/monica-mary-og-mariana.html">Mariana</a>. Det er så inspirerende med små forlag som gjør sin greie, som <a href="http://www.flammeforlag.no/">Flamme Forlag</a> er i Oslo.</li><li>Det å blogge har gitt meg et litt annet forhold til bøkene jeg leser. Jeg konsumerer nok ganske mange bøker. Jeg har ikke ført noen statistikk for i år, men regner med at det har blitt omtrent 70 bøker hvor av de fleste er beskrevet her i bloggen. Ved å i det minstre skrive et par linjer om hver bok får jeg dem mer i en sammenheng. Det er spennende å se hvilke ulike bøker jeg har vært gjennom i en vilkårlig måned. Kanskje jeg får et mer bevisst forhold til dette hvis jeg klarer å fortsette med bloggen i 2009.</li><li>I oktober flyttet jeg og det førte til at jeg mistet to ganger 30 minutter daglig t-banetur til jobb. Dette har påvirket lesningen sterkt. Ikke bare det at jeg mister fem timer med lesning i uken, men at jeg ikke får samme flyt i lesningen. Jeg har ikke vært vant til å lese på senga, men skjønner at jeg kanskje må finne på noe for å få nye lesevaner.</li><li>...Og det overrasker meg at jeg ikke har lest <span style="font-style: italic;">Pride and Prejudice</span> i år. Det er ikke for ingen ting at <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/03/whats-in-name.html">bloggen heter det den gjør</a>.<br /></li></ul>kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-36325917781417080982008-12-31T14:39:00.003+01:002008-12-31T15:35:34.023+01:00Monica, Mary og Mariana<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.persephonebooks.co.uk/assets/images/book_photos/002-classic.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 100px; height: 142px;" src="http://www.persephonebooks.co.uk/assets/images/book_photos/002-classic.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Dickens, Monica<br />Bok: <span style="font-style: italic;">Mariana</span><br />År: 1940<br /><br />Under juletreet i år lå det fire bøker til meg. Alle passet perfekt; to kokebøker, en drakthistorie bok og <span style="font-style: italic;">Mariana</span> av Monica Dickens.<br /><span style="font-style: italic;"><br />Mariana</span> og Monica Dickens var ukjente navn for meg. Men at boken var ny utgitt av Persephone Books i 2006 og at bokgiveren aldri har feilet i bokanbefalinger, så jeg fram til en koselig lesning. Persephone Books er forlaget som jeg først prøvde ut i da jeg leste <a href="http://lordpeterogmrdarcy.blogspot.com/2008/10/miss-pettigrew.html"><span style="font-style: italic;">Miss Pettigrew lives for a day</span></a> og som spesialiserer seg på nyutgivelser av 1900tallets kvinnelige forfattere.<br /><br />Monica Dickens er barnebarn av Charles Dickens og hadde ingen planer om å bli forfatter. Hun var en besteborgelig datter som lurte familien sin ved å ta jobb som kokke og tjenestepike isteden for å studere. Hennes unike erfaring fra arbeiderklassen gjorde at hun ble bedt om å skrive en bok om sine erfaringer. Mariana er hennes første roman. Selv beskrev hun den som den typiske andre bok - jeg ville heller si typisk første bok - ved at den for en stor del er selvbiografisk. Senere skrev hun flere bøker og ble populær blandt et kvinnelig publikum. I bokens forord skriver Harriet Lane at det særlig er skildringen av 1930-talls England vi bør glede oss over i dag. Raskt kan den nok se ut som dette bare er en oppvekstroman eller dameroman, men ettersom disse sjangrene ble tatt mer seriøst da boken kom ut, bærer også boken preg av gode litterære kvaliteter.<br /><br />I boken møter vi Mary som i 1940 har rømt ut på landet for en helg for å slappe av. På radioen får hun høre at båten som mannen hennes tjenestegjør på har gått ned. Pga av været får hun ikke ringt til London for å høre om det er livstegn etter mannen før morgenen etter. Den natten tenker hun på et dikt av Lord Tennyson - Mariana - hvor hovedpersonen opplever at mannen hun elsker omkommer på sjøen og hun ønsker å ta sitt eget liv. Mary føler det som om hun også drukner og livet passerer i revy. Vi lesere følger henne fra tenårene til hun finner mannen hun gifter seg med, gjennom ungdommelige misforståelser og forelskelser til en litt mer moden kvinne som etter hver skjønner hva hun vil.<br /><br />Jeg er enig med Harriet Lane i at dette er en fascinerede skildring av en ung kvinne på 1930-tallet. Skildringene er detaljerte og gode og hun legger merke til ting som vi i dag ikke opplever og som heller ikke hennes samtidige var opptatt av å beskrive. I en setning kommenterer hun at en av sine klassevenninner kunne ha trengt å legge undertøyet sitt i " the 12-minute Rinso soak". En detalj som sier mye både om tidens hygiene, men også om sosial klasse. En annen kommen tar om at noen må selv rydde av bordet ettet kveldsmaten - fordi de bare har daghjelp og ikke boende hushjelp er også med på å plassere personene. Dickens har også en flott - nesten filmatisk - beskrivelse av et jet-set liv i Paris som hun mer betrakter enn deltar i.<br /><br />I tillegg synes jeg historien er bedre enn forventet. Den følger ikke alltid i malen til en typisk oppvektsroman og for å være en en romantisk dameroman ble i alle jeg overrasket. <a href="http://www.persephonebooks.co.uk/pages/authors/monica_dickens.htm">Persephone books</a> har bare gitt ut denne ene boken av Dickens, men det hadde vært morsomt å prøve noen av hennes andre bøker også.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-55733569539765636422008-12-31T14:21:00.003+01:002008-12-31T14:39:15.714+01:00Dobble illusjoner<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://www.faber.co.uk/site-media/onix-images/thumbs/2635__jpg_280x450_q85.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 140px; height: 224px;" src="http://www.faber.co.uk/site-media/onix-images/thumbs/2635__jpg_280x450_q85.jpg" alt="" border="0" /></a>Forfatter: Auster, Paul<br />Tittel: The book of illusions<br />År: 2002<br /><br />Dette er min første lesning av Paul Auster og førsteinntrykket er at Auster er en veldig amerikansk østkyst forfatter - en veldig amerikansk <span style="font-style: italic;">mannlig</span> østkyst forfatter.<br /><br />Boken handler om en litteratur professor som mister kone og to sønner i en flyulykke og dermed må på ny finne meningen med livet. Først i whisky flaskene og sinen i arbeidet med en analyse av stumfilmstjernen Hector Manns filmer.<br /><br />Det finnes utgaver av boken som har en dansende hvit dress med en usynlig mann inni som forside bilde. Dette er et godt bilde fordi å jakte på Hector Mann - som helst opptrådde i hvit dress - er som å jakte på en usynlig eller ikke eksisterende mann.<br /><br />Auster har et veldig beskrivende språk som gjør det lett å se for seg Hector Manns filmer når de blir beskrevet. Det er også lett å se for seg omgivelsene til litteratur professoren David Zimmer.<br /><br />Det var ting jeg likte ved boken og ting jeg er skeptisk til, men det skal jeg ta etter at lesesirkelen har diskutert boka.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-83555220695547680362008-03-30T16:57:00.003+02:002008-12-10T02:54:36.721+01:00Christie kronologisk I: The mysterious affair at Styles<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip0pfusWPB0E5pjkv_rlOKZ4kH_rLn0zO2RG0XWH-lwmi4z1V8X4zaMWjYM9kLm12njrrheBLgVItQFFUq9NN7vV3pKXtx-e13thda7axeyUfzZSYTAcbAbkPhS4qIVYf9m2F7HphEmOY/s1600-h/styles.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEip0pfusWPB0E5pjkv_rlOKZ4kH_rLn0zO2RG0XWH-lwmi4z1V8X4zaMWjYM9kLm12njrrheBLgVItQFFUq9NN7vV3pKXtx-e13thda7axeyUfzZSYTAcbAbkPhS4qIVYf9m2F7HphEmOY/s200/styles.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5183600448505030914" border="0" /></a><br />Forfatter: Christie, Agatha<br />Tittel: The mysterious affair at Styles (Norsk: "Styles-mysteriet")<br />År: 1920<br /><br />Dette er altså den første Agatha Christe romanen. Jeg ville gjerne lese den fordi det ikke er så lenge siden jeg leste <span style="font-style: italic;">Last Curtain</span> - Poirot siste sak - som også foregår i herskapshuset Styles. Boken introduserer Hercule Poirot og Captain Hastings og Inspector Japp er også med. Handlingen er satt til første verdenskrig. Husfruen blir forgiftet og både hennes unge ektemann og hennes sønner fra første ekteskap er potensielle mordere.<br /><br />Jeg synes kanskje Captain Hastings er litt for dum i denne historien. Det er jo klassisk at Poirot er den smarte og Hastings - som en kontrast - den dumme. Men personkarakteristikkene er ellers greie. Det jeg likte med historien er at det ikke er en mengde ting som leseren ikke vet som er viktig for oppklaringen. Det er faktisk muligheter for å gjette seg til løsningen hvis man er inne i denne sjangeren.<br /><br />Som en kuriositet er visst nok dette giftmordet en spennende "case" i farmasøytiske kretser. Christie kunne sin kjemi og farmasi, så mordet og forsøket på å skjule det er teknisk mulig. Dette minner meg om at Dorothy Sayers også var spesielt opptatt av kjemi - kanskje alle gullalder krimdronningene var det - og samarbeidet med en farmasøyt for å skrive "The Documents in the case"kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-19361719474297168802008-03-30T18:41:00.004+02:002008-12-10T02:54:36.392+01:00Christie kronologisk II: The secret adversary<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLEYrRgBdIs3a2b7qEYKzqC3MDmwLbkHyuPl4z83lLdnvRmKzS7UydBYJGnkpOnucWt-n0SefHufLy1ZbdIp_6mHrxaSk1ujZYc2HqaEqdDREcxd0ZmjcpWjlhC86CxoNMd9tPFpD4myk/s1600-h/adversary.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjLEYrRgBdIs3a2b7qEYKzqC3MDmwLbkHyuPl4z83lLdnvRmKzS7UydBYJGnkpOnucWt-n0SefHufLy1ZbdIp_6mHrxaSk1ujZYc2HqaEqdDREcxd0ZmjcpWjlhC86CxoNMd9tPFpD4myk/s200/adversary.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5183600242346600690" border="0" /></a><br />Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Christie</span>, Agatha<br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">The</span> secret <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">adversary</span> (Norsk: "Den hemmelige fiende")<br />År: 1922<br /><br />Dette er den første Tommy og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Tuppence</span> boka og jeg vet det er delte meninger om de bøkene som ikke har <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Poirot</span> og Miss <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Maple</span> i hovedrollen. Jeg kan ikke huske hvilken annen Tommy og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Tuppence</span> bok jeg har lest, men denne syntes jeg var <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">fornøyelig</span>.<br /><br />Til forskjell <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">fra</span> de <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Christie</span> historiene jeg kommer på, så handler denne boken ikke om oppklaringen av et mord, og det gjør boka ganske original. Tommy og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">Tuppence</span> er i begynnelsen av tjueåra og pengelense og vil gjerne prøve lykken som amatørdetektiver for å oppleve et eventyr og for å tjene penger. De setter derfor i gang med å lete etter en forsvunnet kvinne; Jane Finn. De <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">får</span> hjelp av ulike personer og det er vanskelig å vite hvem man skal stole på.<br /><br />Det er litt uklart for meg om historien er ment ironisk eller om overdrivelsene er en del av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">sjangeren</span>. Egentlig tror jeg den er ment slik. Jeg synes i alle fall historien var fengende når den blir lest med et ironisk blikk. Hvor mange tilfeldigheter man kan rammes av strekkes veldig langt, men det gjør også boka ganske morsom. Det som imidlertid trekker historien ned er at man må gjennom absolutt alle mistenkte før man kan finne skurken. Det gjør at man ved å vite antall sider og antall mistenkte kan finne skurken ved eliminering.<br /><br />Hvis jeg ser bort i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">fra</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">histrorien</span>, så finner jeg den historiske plasseringen og språket veldig sjarmerende lesning og kanskje hovedargumentet for å lese boka. Jeg leste boka på engelsk, men jeg fikk samme følelse som når jeg leser norske ungpikebøker <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">fra</span> samme periode (1920-tallet) - en annen av mine svakheter - at verdene er så naiv og enkel. Selv om man har problemer kan de alltids løses. Pengeproblemer order seg fordi man kan <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">få</span> lønn utbetalt kontant på dagen og andre vanskeligheter løser seg ved at andre bryr seg. Språket får <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">frem</span> dette ved at det hele tiden er en sterk høflighet og et fokus på "sunne" verdier.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-80183098704642941612008-03-30T19:04:00.003+02:002008-12-10T02:54:36.137+01:00Christie kronologisk III: Murder on the links<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhj-5S-n7YHLTuBWpsBZB8DomPep4lLyanHMDWtSGMLz0XOr7sVozvgPxKV7IP-BIF1fkh8XfbqfLXmP_ELshnUIAyrUrxyFBz3Cf1c5Mrm-DbLxXCaHrT4gYGx5i_kHF3lcpj0ACrlBU/s1600-h/links.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhhj-5S-n7YHLTuBWpsBZB8DomPep4lLyanHMDWtSGMLz0XOr7sVozvgPxKV7IP-BIF1fkh8XfbqfLXmP_ELshnUIAyrUrxyFBz3Cf1c5Mrm-DbLxXCaHrT4gYGx5i_kHF3lcpj0ACrlBU/s200/links.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5183599976058628322" border="0" /></a><br />Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Christie</span>, Agatha<br />Tittel: Murder <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">on</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">the</span> links (Norsk: "Den åpne graven")<br />År: 1924<br /><br />Dette er den andre <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Poirot</span> og Hastings boken. Det viktigste med boken er at den forklarer meget rundt personlighetene til <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Poirot</span> og Hastings. Ettersom handlingen finner sted i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Frankrike</span> kommer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Poirots</span> bakgrunn <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">frem</span>. Det <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">franske</span> politiet har selvfølgelig hørt om vår belgiske venn. I kontrast til den moderne etterforskeren, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">får</span> også <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">Poirot</span> lagt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">frem</span> sin metode. Hastings møter sin <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">fremtidige</span> kone i løpet av boken og det kommer også <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">frem</span> hvorfor han <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">får</span> så god greie på Argentina, noe som har forundret meg i senere bøker.<br /><br />Handlingen er begynner med at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">Poirot</span> blir tilkalt av en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">franskmann</span> fordi han <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">frykter</span> for sitt liv, men da han og Hastings ankommer herrens hjem blir de møtt av politisperringer for mannen er allerede <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">funnet</span> død. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Oppnøstingen</span> er ganske lang og inneholder to ting jeg ikke er særlig begeistret for 1) informasjon som er nødvendig for oppklaringen holdes tilbake <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">fra</span> leseren - ettersom Hastings er <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">fortellerstemmen</span> går jo dette fint - og 2) saken løses, men det er ikke den virkelige løsningen, så det kommer en løsning til etter på. Det siste har med sannsynlighet å gjøre. Jeg tror ikke det er så ofte at flere ulike kriminalsaker er tvunnet inn i hverandre, men det er jo en kriminal klassiker.<br /><br />Det er en ting som kommer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">frem</span> om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">Poirot</span> i denne boken som jeg har tenkt en del på etter at jeg avsluttet boken; at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">Poirot</span> er en gammeldags detektiv som ikke liker disse nymotens greiene som kommer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">frem</span> på 1920-tallet. Han er ikke særlig interessert i fingeravtrykk, han er ikke interessert i kjemi og han er ikke interessert i psykologi. Han er en menneskekjenner og det ser han som det eneste han trenger for å løse kriminalgåter. Før påske fikk jeg med meg et radioprogram hvor det ble diskutert at ikke alle kriminalforfattere likte å forholde seg til dagens politirutiner og at man dermed ble nødt til å sette historien i fortid til den tiden hvor fingeravtrykk, kjemi og psykologi var det som skulle til. Jeg har alltid tenkt på <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Poirot</span> som en av disse, men allerede på 1920-tallet var det altså behov for å være litt romantisk og gammeldags i synet på en detektiv for å lage en en god bok!kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-9094655294360757962008-03-30T19:33:00.004+02:002008-12-10T02:54:35.913+01:00Christie kronologisk IV: The man in the brown suit<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoQENj20EM8pGxo-mfBDTiaW_lGH38ZX-ZtJunRmLoSMSXBUvCcHrbpyI6uKO42fM1LiSy2ANbtsDN-1wx69bbuMz5aDMbP6A2MnnE7FQqRxiCGf0nlavdElrdAKMeC57ObceXXF3u8dU/s1600-h/brownsuit.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgoQENj20EM8pGxo-mfBDTiaW_lGH38ZX-ZtJunRmLoSMSXBUvCcHrbpyI6uKO42fM1LiSy2ANbtsDN-1wx69bbuMz5aDMbP6A2MnnE7FQqRxiCGf0nlavdElrdAKMeC57ObceXXF3u8dU/s200/brownsuit.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5183597472092694738" border="0" /></a><br />Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Christie</span>, Agatha<br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">The</span> man <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">in</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">the</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">brown</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">suit</span> (Norsk: "Mann i brun dress")<br />År: 1924<br /><br />Dette er en annen uavhengig bok, dog opptrer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Colonel</span> Race som man møter i noen senere historier. Jeg husker ham i alle fall <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">fra</span> <span style="font-style: italic;">Mord på Nilen</span>. Dette er en yngre utgave av Race og forklarer kanskje litt hvorfor han er som han er i senere bøker. Men Race spiller ikke så stor rolle ettersom vi ikke følger hans synsvinkel.<br /><br />Handlingen følger Anne <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Beddingfield</span> som er ung og blir fattig og foreldreløs. Hun er vitne til at en mann omkommer i en ulykke på en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">togstasjon</span> og ettersom hun ikke synes alt er som det skal være, begynner hun å etterforske saken. Den fører henne ombord på en båt på vei til Sør-Afrika. Hun begynner å skjønne at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">rådiamanter</span> er med i bildet.<br /><br />Det er klassisk-<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Christie</span> i denne fortellingen at store deler av handlingen foregår ombord på en båt. Dermed har man en lukket sfære hvor man må forholde seg til en lukket gruppe mennesker og samtalene dem i mellom skal dermed vise <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">frem</span> deres psykologi.<br /><br />Dette er nok en usannsynlig historie om en ung dame på eventyr og den var nok perfekt eskapisme da den kom ut.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-72884462858176432292008-04-02T18:24:00.005+02:002008-12-10T02:54:35.698+01:00Saman er ein mindre aleine<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPqpTyBtHSy47RYRYvkuidFptfcCPuZ0kAX_K1dTIa1K3uJcHGPLQ8SBtkdAP3irl9hr4vjVLl1o09Paha2kKfoIvpnCKVwF0pNyNppI4v8sEX6rifphz1MWW2yIGB1dR2-dNzmlr14MA/s1600-h/saman.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgPqpTyBtHSy47RYRYvkuidFptfcCPuZ0kAX_K1dTIa1K3uJcHGPLQ8SBtkdAP3irl9hr4vjVLl1o09Paha2kKfoIvpnCKVwF0pNyNppI4v8sEX6rifphz1MWW2yIGB1dR2-dNzmlr14MA/s200/saman.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5184695437532244242" border="0" /></a><br />Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Gavalda</span>, Anna<br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Ensemble</span>, c'<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">est</span> tout (Norsk: "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Saman</span> er <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">ein</span> mindre aleine")<br />År: 2004<br /><br />Da jeg første gang hørte om boka - det må være neste to år siden - syntes jeg det hørtes ganske intellektuell ut; <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">fransk</span>, Paris, eksistensialisme, kunster, mat <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">etc</span>.(og at den var gitt ut på Samlaget), men det tok ikke så lang tid før jeg skjønte at det heller var en bok av det litt lettere slaget. Av en eller annen grunn ble det ikke til at jeg leste boka før en venninne som nettopp hadde lest den, ba meg lese sitt eksemplar.<br /><br />Handlingen er rundt fire personer som sliter litt alene har i verden og havner i et slags bokollektiv i Paris; <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Camille</span> (<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">anorektisk</span> kunstner), <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Phillibert</span> (<span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_10">høflig</span> adelsmann med lav <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_11">selvtillit</span>), <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">Franck</span> (aggressiv kokk med utagerende livsstil) og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">Paulette</span> (den tussete bestemoren til <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">Franck</span>). Beskrivelsene av de ulike karakterene er ganske <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">fornøyelig</span>, men veldig karikert. Leiligheten de bor i - 300 kvadratmeter ved <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">Eiffeltårnet</span> - <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">frister</span> veldig og er godt beskrevet gjennom <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">kunstnerinnens</span> øyne. Jeg vil si det er et greit grep å velge en kunstner som unnskyldning for å komme med skildringer. Sammen med <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Francks</span> matskildringer blir det en ganske estetisk bok.<br /><br />Tiltross for de drøye 600 sidene, så går boka veldig <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">fort</span>. Selv om det ikke skal så mye fantasi til for å gjette seg til hva som skjer til slutt, er det grei <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">fremdrift</span> slik at det er behagelig å lese videre. Selv om personene sliter med seg selv er det en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">feelgood</span> bok. Selv om det er en lett bok føler jeg vel at jeg har lært bittelitt om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">fransk</span> kultur av i dag. Litt som å se den libanesiske <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">chick</span>-<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">flick</span> filmen <span style="font-style: italic;">Karamell</span> som går på kino nå; det føles litt bedre med populærkultur når det ikke er amerikansk...<br /><br />Det er en fortellende <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">forfatterstemme</span>, men selve synsvinkelen skifter mellom de ulike personene. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_27">Forfatterstemmen</span> blir mer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_28">fremtredene</span> mot slutten av boka. Vi trenger nok ikke å bli fortalt hva som skjer - det skjønner vi veldig godt selv - men det gir en litt naivistisk, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_29">Amélie</span>, atmosfære. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om det <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_30">fungerer</span> eller ikke. Sannsynligvis går det bra nettopp fordi vi godtar at fortellingen er enkel og naiv og da kan <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_31">fortellerstemmen</span> også være litt enkel og naiv.<br /><br />Jeg har tenkt en del på den norske oversettelsen gjort av Tove Bakke. Det er et veldig muntlig språk med dialekt/<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_32">sosiolekt</span> og banning. Jeg synes ikke det <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_33">fungerte</span> å sette doble vokaler for å vise at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_34">Mamadou</span> ikke snakker godt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_35">fransk</span>. Jeg prøvde å lese det høyt for meg selv og fikk det verken til å høres afrikansk-<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_36">fransk</span> eller noen som helt norsk dialekt. Banneordene er sikkert greie nok; hvilke ord som er naturlige variere jo med hvilken del av befolkningen man vanligvis hører og jeg synes ikke alt var naturlig. Nå kjenner ikke jeg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_37">fransk</span> kultur særlig godt, men jeg oppdaget to "feil" som jeg selv ville ha valgt å oversatt. Det henger en plakat av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_38">Scoubidou</span> på <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_39">Camilles</span> rom og ettersom <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_40">Scooby</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_41">Doo</span> er amerikansk og ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_42">fransk</span> ser jeg ingen grunn til å ikke bruke det navnet vi bruker i Norge. Og <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_43">anorektiske</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_44">Camilles</span> BH størrelse blir estimert til 85A, noe jeg ville tro er den <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_45">franske</span> størrelsen vi kjenner som 70A. Det er slike små ting jeg forventer at oversetteren ser.<i><br /></i>kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-85928294117752114152008-04-02T19:18:00.006+02:002008-12-10T02:54:35.496+01:00VIP-klubbens April bok: Skråninga<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlJ3_NjPEzVn4BMM0H9U_Vj0Bw-Cauy4VeoGBr7avO-E7V9XmFoO5r51RX4nz0iMEWt3ND_82AptfN6A9N0L47Yb32JoEjTQvfka9jPuQjCgk32qJ5kvuCJTP0sOd2HCilm3Cxjj5dhqE/s1600-h/tiller.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlJ3_NjPEzVn4BMM0H9U_Vj0Bw-Cauy4VeoGBr7avO-E7V9XmFoO5r51RX4nz0iMEWt3ND_82AptfN6A9N0L47Yb32JoEjTQvfka9jPuQjCgk32qJ5kvuCJTP0sOd2HCilm3Cxjj5dhqE/s200/tiller.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5184701948702664994" border="0" /></a><br />Forfatter: Tiller, Carl <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Frode</span><br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Skråninga</span><br />År: 2001<br /><br />Jeg er med i en bokklubb/lesesirkel som kalles VIP-klubben eller Venner av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Ian</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Pears</span> ettersom de første bøkene vi leste og diskuterte var av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Ian</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Pears</span>. Vi prøver å lese en bok i måneden, men det har hittil ikke blitt 12 bøker i året, for det tar litt tid å finne en møte dato. Denne månedens bok, som skal diskuteres neste uke, er <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Skråninga</span></span> av <a href="http://cftiller.no/">Carl <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Frode</span> Tiller</a> og jeg har nettopp lest den ut. Jeg prøver å lese bøkene i god tid før møtet så jeg rekker å tenke litt gjennom dem og eventuelt lese hele eller deler av boka <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">omigjen</span>.<br /><br />Ettersom boken fikk Tarjei Vesaas debutantpris hadde jeg store <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">forvetninger</span> til boka. Og hvis det å bli grepet av boka er kriteriet for om det er en god bok, så ble dette en innertier. Boka er skrevet som en terapeutisk tekst <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">fra</span> en psykiatrisk pasient og tiden jeg har lest boka har jeg stadig tatt meg i å være fornøyd med livet mitt; at jeg er velfungerende og ikke har de uendelig antallet vrangforestillingene som hovedpersonen. Ofte kan man vel si at det å identifisere seg med hovedpersonen i en bok er spennende. I dette tilfellet vil jeg si at å ikke identifisere seg med hovedpersonen er det sunneste. Det betyr ikke at man ikke <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">får</span> sympati med ham, men at han har opplevd så mye vondt og vanskelig som man ikke unner noen.<br /><br />Selv om det er en roman har den ingen tradisjonell oppbygging. Boka har to deler. En kort første del som viser seg å være en tekst den navnløse hovedpersonen har skrevet <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">fra</span> sin fars synsvinkel. Det er denne teksten som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">får</span> psykiateren hans til å foreslå at han kan skrive. Del to er teksten han skriver i terapi og kan best beskrives som en tankestrøm. Det kan være lange setninger og avsnitt. Man kan hoppe <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">fra</span> den ene handlinga til den andre mitt i et avsnitt og det finnes ikke tradisjonelle kapitler, men en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">linjes</span> opphold der fortelleren har måtte legge ned pennen i forbindelse med måltider eller at noen banker på døra. Den flyktige <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">fortellerstemmen</span> stemmer bra med den <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">forvirrede</span> hovedpersonen. Det føles meget troverdig.<br /><br />Det er dermed trist at det virker som det er gjort en dårlig språk jobb med boka. Nynorsk er kanskje ikke Aschehougs hovedmål, men de burde klare å finne en nynorsk språkvasker. At det byttes mellom 'ungen' og 'barnet' i samme setning er ikke tilgivelig selv om det hovedpersonen er forvirret. Jeg har lest en biblioteksbok fordi boka er utsolgt for tiden og på ti sider midt i boka har en tidligere leser drevet korrektur. Sidene er temmelig overstrøkne. Det er <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">funnet</span> "feil" på ca hver tredje linje. Språket hadde allerede irritert meg innen jeg kom dit, men når jeg oppdaget at det var andre en meg som også var opptatt av dette ble det en irritasjon som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">fulgte</span> meg ut boka. Så synd, så synd at en god historie mangler den tekniske oppussingen.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-48251224946645739592008-04-05T09:54:00.005+02:002008-12-10T02:54:35.125+01:00Hvordan kvinner undertrykker menn, eller var det så?<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTNmzXvtIElKv0V0mv3Y3XirulzcW16P5_L8dOv6a2BfuEcZH2dBh_cYYRIN4IFSrePoFl3gcZ43R4QZa-y1cEYCp_MoKHjmjSl1jm9X4ZP7r2r0GZgiBKjYXYBAgsL6KrPYqq-SkA8Ds/s1600-h/pen.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgTNmzXvtIElKv0V0mv3Y3XirulzcW16P5_L8dOv6a2BfuEcZH2dBh_cYYRIN4IFSrePoFl3gcZ43R4QZa-y1cEYCp_MoKHjmjSl1jm9X4ZP7r2r0GZgiBKjYXYBAgsL6KrPYqq-SkA8Ds/s200/pen.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5185671795267774802" border="0" /></a><br />Forfatter: Møller, Preben Z.<br />Tittel: Pen søker trygg. Hvordan kvinner undertrykker menn.<br />År: Kagge, 2007<br /><br />Møller har vært flink til å gjøre boken sin kjent i media. Allerede før boka var ferdig uttalte han seg om den i avisene i fjor sommer. Det hadde vel noe å gjøre med agurktid... Jeg har i sin tid jobbet med kjønnshistorie og ble fascinert av en sosiolog, som ønsket å komme menn til unnsetning for kvinnekampen. Allerede første gang jeg hørte om boka tenkte jeg at jeg måtte <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">få</span> lest denne boken, for jeg ville gjerne vite hva mer enn "Alle kvinner, selv feminister ønsker en rik, trygg mann" boka handler om. Ettersom jeg ikke kjente meg igjen i påstanden tenkte jeg at det må komme noen flere synspunkter.<br /><br />Etter å ha lest boka kan jeg si at boka ikke handler om noe særlig mer bortsett <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">fra</span> Møller selv. All empiri stammer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">fra</span> Møllers <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_3">bekjentskapskrets</span> - dette burde ikke overraske meg, for det kom ganske klart <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">frem</span> i debatten i fjor sommer. Det vil si at "alle kvinner" og "alle menn" befinner seg i Oslo og har <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_5">besteborgerlige</span> verdier. At den <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_6">ideelle</span> mann skal være sivilingeniør og at den <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_7">ideelle</span> kvinne skal være pen. Denne generaliseringen gjør at boken egentlig ikke kommer noen vei, fordi det neppe er særlig overraskende at de <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_8">besteborgerlige</span> idealene inneholder penger, kjønnsdeling og vellykkethet både i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">karriere</span> og hjem.<br /><br />Det som skuffer er at Møller mener han gjør noe revolusjonerende;<br /><blockquote>Dette er en bok som utfordrer og bekrefter dine fordommer. Du kommer til å bli provosert.</blockquote>står det i baksideteksten. Provosert blir man ikke av innholdet, men måten det er lagt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">frem</span> på. Møller skriver for å provosere. Det passer jo også med det inntrykket han har gitt av seg selv ved å være aktiv i debattinnlegg i fjor sommer, i høst da boka kom ut og nå nylig da han vekket debatten opp igjen.<br /><br />Boken er skrevet i en kåserende, veldig personlig stil. Det gjør at Møller viker som en person som desperat ønsker sine "15 <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">minutes</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">of</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">fame</span>". En personlig stil kan gjøre en bok mer <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_14">allmenngyldig</span>, men resultatet her er at boken blir mindre troverdig. Det vitenskapelig kommer helt i skyggen for hans ego. Det er synd, for vi trenger en kjønnsdebatt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">fra</span> menns perspektiv. Jeg føler meg litt ond ved at jeg har skutt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">forfatteren</span> og ikke boka, men når <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">forfatteren</span> inkluderer seg selv så mye, blir det vanskelig å se bort i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">fra</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">forfatteren</span>. Når jeg leser anmeldelser av boken, ser jeg at anmelderene har det samme problemet selv om de satser på en objektiv linje og prøver å holde seg til bokas innhold.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-26654507046131856882008-04-06T16:14:00.003+02:002008-12-10T02:54:34.966+01:00Christie kronologisk V: The secret of Chimneys<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguLKF5O7TgUlio069XpuhoSemCEXc3LPmr450wnlcPvbChApUfP08DFYmyf5hlNLrKOq34oHfEG6MNctrslUKvm6GoQRcw9y_pReRe28nNCnPEv-KNsm65NTv0qMi99M8ze0P3_P8LXYg/s1600-h/secret.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguLKF5O7TgUlio069XpuhoSemCEXc3LPmr450wnlcPvbChApUfP08DFYmyf5hlNLrKOq34oHfEG6MNctrslUKvm6GoQRcw9y_pReRe28nNCnPEv-KNsm65NTv0qMi99M8ze0P3_P8LXYg/s200/secret.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5186136798492010850" border="0" /></a>Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Christie</span>, Agatha<br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">The</span> secret <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">of</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Chimneys</span> (Norsk: Brevet som drepte)<br />År: 1925<br /><br />Det jeg synes Agatha <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Christie</span> er best på er å beskrive mysterier i en avgrenset sfære; <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">få</span> personer, kort tid og på et avgrenset sted. Etter som denne boka - som <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">orginaltittelen</span> hentyder - dreier som rundt herskapshuset <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Chimneys</span> så virker det som om denne fortellingen skal <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">fylle</span> kriteriet. Isteden har den en lang innledning om den politiske situasjonen i det fiktive landet <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">Herzoslovakia</span>. I tillegg er dette også en fortelling hvor det er mange som gir seg ut for å være andre enn de egentlig er, sannsynligvis for mange. Altså ikke den beste boken så langt.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-53798215432377564512008-04-07T17:38:00.009+02:002008-12-10T02:54:34.695+01:00Arne & Carlos<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmoGYyiDweVpHqs8fV4Dj9N6ChsdS30YrlcOsmMY2kyKwjgy_yQYWFqJZTujZm1_2fDnBGjAFqKmU4gqvqiq9gialHxpxnF99oVM-LRFXK3RBVUc4feGERY2hORtIii0Z4ldfCgOf-YG8/s1600-h/arne.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmoGYyiDweVpHqs8fV4Dj9N6ChsdS30YrlcOsmMY2kyKwjgy_yQYWFqJZTujZm1_2fDnBGjAFqKmU4gqvqiq9gialHxpxnF99oVM-LRFXK3RBVUc4feGERY2hORtIii0Z4ldfCgOf-YG8/s320/arne.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5186538287739873682" border="0" /></a><br /><br />Forfatter: Skårdal <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Tobiasson</span>/<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Nerjordet</span>/<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Zachrison</span><br />Tittel: Arne&Carlos. Masker og snitt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">fra</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Tonsåsen</span><br />År: Norges Husflidslag, 2007<br /><br />Dette er en fantastisk flott bok om Arne <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Nerjordet</span> og Carlos <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Zachrison</span> som tilsammen blir designer duoen Arne&Carlos. Boken lykkes i å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">formidle</span> tankene bak kolleksjonene og generell glede over håndarbeid og kreativitet. Dette skyldes i stor grad den estetiske opplevelsen det er å lese boka. Det estetiske kommer ikke bare <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">frem</span> i de vakre bildene, men også i det poetiske språket. Slik blir boken en vellykket integrasjon av opplysning og nytelse. Jeg føler <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_9">nemlig</span> at jeg har lært veldig mye om designerne gjennom layouten av boken. Dette er sakprosa til etterfølgelse.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTcleyVSOj02ig5zCIs7r2Wdgpoq82CgxjeYsWHu_Wiy79wBDdEl94Z1hoI8P53LRG65aqKdDJGVRiVyHMA62n0mpCvz282pADKdnhMOWEUBdqOt2r_LopP0VWtxt14xst6_k8C-iy6hU/s1600-h/tudor.jpg"><img style="margin: 0pt 10px 10px 0pt; float: left; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTcleyVSOj02ig5zCIs7r2Wdgpoq82CgxjeYsWHu_Wiy79wBDdEl94Z1hoI8P53LRG65aqKdDJGVRiVyHMA62n0mpCvz282pADKdnhMOWEUBdqOt2r_LopP0VWtxt14xst6_k8C-iy6hU/s320/tudor.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5186535856788384130" border="0" /></a>I tillegg blir lar jeg meg more av deres interesse for de rareste ting alt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">fra</span> insekter til <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Tasha</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">Tudor</span>. <a href="http://www.tashatudorandfamily.com/"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">Tasha</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">Tudor</span> </a>er en barnebokillustratør jeg ikke hadde hør om før, men jeg er sikker på at jeg har sett bildene før. De er sukkersøte og nostalgiske. At to voksne men kan grave seg ned i en slik kunstner fascinerer. Men når jeg tenker igjennom det har de ofte et nostalgisk blikk i det de designer, så <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">Tudor</span> passer kanskje helt greit inn.<br /><br />Jeg hadde tidligere <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">fått</span> med meg deres inspirasjon <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">fra</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Dolly</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Parton</span> og 50-talls <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">pinups</span>. Det er vel også noe ganske nostalgisk i det også. På den måten har de vel også <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">funnet</span> en trend i tiden. På <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">Grünerløkka</span> finner man både garderober inspirert av shabby chic med tweed og gummistøvler og 50-talls <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">pinuper</span> med puffermer, smal midje og vidde i skjørtet. Arne&Carlos gjør det allikevel mer på sin måte enn å <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_24">repetere</span> historien.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-52728330959125227822008-04-09T18:32:00.006+02:002008-12-10T02:54:34.409+01:00Så smidig<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCFUeD3AGWiCDcXUizxXlp3MoB_WgVTO0d009TILps1fM4hicrFDsjv0k1p7R5q37Rrd1uretAAXaD79xeSunJMrtbncoWR1W2g1BPP0MRHXRjarBFS5KyIPTyIqPXSVkAJTmW_uM0U3o/s1600-h/agile.jpeg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjCFUeD3AGWiCDcXUizxXlp3MoB_WgVTO0d009TILps1fM4hicrFDsjv0k1p7R5q37Rrd1uretAAXaD79xeSunJMrtbncoWR1W2g1BPP0MRHXRjarBFS5KyIPTyIqPXSVkAJTmW_uM0U3o/s200/agile.jpeg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5187294811292132674" border="0" /></a><br />Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Scwaber</span>, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Ken</span><br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Agile</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">project</span> management <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">with</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">scrum</span><br />År: Microsoft, 2003<br /><br />Dette er første gang jeg har lest en bok utgitt av Microsoft - sikkert av den grunn at de ikke inngår i humanistiske studier. Men nå er det altså slik at jobben har sendt meg på kurs i morgen og denne boken skulle være lest på forhånd. Kurset er i <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">scrum</span>-metodikk som er en underkategori av <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Agile</span>-metodikk som gjerne kalles smidig <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_8">metode</span> på norsk.<br /><br />Jeg har ikke tenkt å kommentere innholdet i boken, for de som er interessert har sikkert lest boken og ellers er den meget uinteressant. Isteden ønsker jeg å kommentere bokens <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_9">oppbygning</span>, for det var så tydelig at boken ikke var skrevet for meg. Jeg kommenterte nylig at <span style="font-style: italic;">Arne&Carlos</span> var den perfekte sakprosa bok. Denne boken var alt <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">fra</span> perfekt.<br /><br />Boken er ment som en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">introduksjonsbok</span> til emnet og da forventer jeg en slags nøytralitet. Isteden forventer boken at leseren har mislyktes som prosjektleder før og det pga bruk av "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">vannfallsmetoden</span>". Boken er derfor meget polemisk mot <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">vannfallsmetodikk</span>. Dette interesserer meg lite, fordi jeg er ny prosjektleder og det ble foreslått at vi/jeg skulle begynne med smidig metodikk før vonde vaner fikk satt seg. Derfor vil jeg si at jeg er i smørøyet for en <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">introduksjonsbok</span>. Jeg er veldig interessert i å lære dette. Dog er jeg ikke like interessert i å høre alle eksempelhistoriene om de mislykkede prosjektene og deres ledere som kommer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">forut</span> for <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">solskinnshistoriene</span>. Jeg har skjønt at det er vanlig innen <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">programutviklingslitteratur</span> å komme med mange eksempler. Dette forklarer nok at prosjektledere med utviklerbakgrunn nok er med i tanken som den ideelle leseren enn jeg.<br /><br />Nå skal jeg prøve meg på "<span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">Scrum</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_19">Methology</span>. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_20">Incremental</span>, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_21">Iterative</span> Software <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_22">Developement</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_23">from</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_24">Agile</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_25">Processes</span>". Høres ikke det festlig ut? <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_26">Får</span> håpe jeg liker den bedre.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-6103746487180049582008-04-14T20:03:00.005+02:002008-12-10T02:54:33.823+01:00Lykke<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyNSz0qO0OdG0kmlCFc6NnQkKC9pnoyF7Kok05Kw6-pp-uARHbF9WU_wD-JnPDQEs2n802vxChW3vFb0La9sa474pPRORBAUTBPI5JStbd_ykWihr78DJki2HEvfFAdZ6EFltSudoWzzc/s1600-h/lykke.JPG"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyNSz0qO0OdG0kmlCFc6NnQkKC9pnoyF7Kok05Kw6-pp-uARHbF9WU_wD-JnPDQEs2n802vxChW3vFb0La9sa474pPRORBAUTBPI5JStbd_ykWihr78DJki2HEvfFAdZ6EFltSudoWzzc/s200/lykke.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5189163837385938018" border="0" /></a>Forfatter: Klein, Stefan<br />Tittel: Die Glückformel oder Wie die guten Gefühle entstehen (Norsk: "Lykkeformelen. Hvordan gode følelser oppstår")<br />År: 2002<br /><br />Jeg er av natur skeptisk til selvhjelpsbøker, derfor var dette ikke bokomslaget for meg. Boken er en populærvitenskapelig bok i psykologi og fokuserer på nyere og eldre hjerneforskning. Men en gul gla' bok med marihøne kan jo gi de assosiasjonene. Når jeg leser de tyske anmeldesene av boka som priser den for sin virkning på selverkjennelsen, synes jeg kanskje de tar litt av på selvhjelpsfronten.<br /><br />Boken er skrevet av en journalist og den bærer preg av at forfatteren har blitt ytterst fascinert av de mange vitenskapelig rapportene han har lest, men hans kapasitet til kildekritikk kan jeg vanskelig bedømme. Jeg har likt å lese boken, men den er kunne kanskje vært redigert litt kortere. Det frister imidlertid ikke å lese så mye mer av denne forfatteren. Tror nok han populariserer litt for mye for meg.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-68082609393505094042008-04-20T20:12:00.004+02:002008-12-10T02:54:33.156+01:00Gjenbruk av gjenbruk<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUfIrMr8DISPD8t2df0AOplrF7O-SOJ9sNbja0onDKPnEwxpTKaEGc6uagMKtBiajo0l8xsrqMC4tEfwQqw8FN9tri5lgDWQwhW9k-75XjowKU0d7WE48NWsarodie4iQMgF-cgHLxHPY/s1600-h/Redesign.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUfIrMr8DISPD8t2df0AOplrF7O-SOJ9sNbja0onDKPnEwxpTKaEGc6uagMKtBiajo0l8xsrqMC4tEfwQqw8FN9tri5lgDWQwhW9k-75XjowKU0d7WE48NWsarodie4iQMgF-cgHLxHPY/s200/Redesign.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5191392478691336034" border="0" /></a>Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Dehn</span>, Karen Marie<br />Tittel: <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">Genbrug</span> på den <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">fede</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">måde</span></span> (Norsk: "Redesign <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">fra</span> gammelt til nytt")<br />År: Tun Forlag 2007<br /><br />Jeg er veldig glad for at jeg lånte denne boka på biblioteket, for det hadde vært kjedelig å ha brukt penger på den. Jeg elsker loppemarked (billige bøker, morsomme klær og gamle sjarmerende lenestoler - kan man ønsker mer) og liker derfor også ideen om at flere skal la seg inspirere til å bruke og sy om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">loppis</span><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">funn</span>. Men selv om man liker å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">gjenbruke</span> klær, trenger man ikke å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">gjenbruke</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">idéer</span> og så selge dem som sine egne. Det finnes ikke en eneste original idé denne boka og ingen gode mønstre, så det er en bortkastet bok.<br /><br />For å forsvare at det går an å total slakte boka, kan jeg forklare hva jeg hadde forventet meg. Jeg forventer at det står forklart hvilke type klær og stoffer som egner seg til <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">omsøm</span> - altså litt <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_11">fagkunnskap</span> om stoff, at i det minste noen av modellene kan lages uten å kjøpe inn et drøss av nye ting - litt av greia med gjenbruk må vel være å ikke kjøpe nytt?, at modellene er originale - se til <span style="font-style: italic;">Marie <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">Claire</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">idées</span></span> som klarer å være kreative på en ny måte i hver eneste nummer, at modellene faktisk er en forbedring av det tidligere plagget, at plaggene kan brukes, at mønstrene er detaljerte nok til å kunne brukes og at det er variasjon av modeller, bilder og farger.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-45509832691349026122008-04-20T20:29:00.004+02:002008-12-10T02:54:32.911+01:00Christie kronologisk VI: The Murder of Roger Ackroyd<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRaBSptyLDW83Pk03m33prdGXCzZleaonsZzbsqYLiEbAo_RQywe5Iofsh2RtPdCKmMe_8Th4PzvFFXEiIDb4gbjf4uBi7ufLZbTS4GHjn5P_uhDorGf6YCDM3BZfiKU5BOstlcv5x_3M/s1600-h/Roger.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjRaBSptyLDW83Pk03m33prdGXCzZleaonsZzbsqYLiEbAo_RQywe5Iofsh2RtPdCKmMe_8Th4PzvFFXEiIDb4gbjf4uBi7ufLZbTS4GHjn5P_uhDorGf6YCDM3BZfiKU5BOstlcv5x_3M/s320/Roger.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5191396876737847170" border="0" /></a>Forfatter: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Christie</span>, Agatha<br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">The</span> Murder <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">of</span> Roger <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">Ackroyd</span> (Norsk: "Doktoren mister en pasient")<br />År: 1926<br /><br />Da jeg leste denne på norsk for ikke så lenge siden, hadde jeg ingen formening om at dette var en av de tidlige romanene til Agatha <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Christie</span>. Det er ingen ting i boka som tidfester den. Jeg trodde imidlertid det var en av de senere romanene fordi det er et stort fokus på at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">Poirot</span> har pensjonert seg og dyrker grønnsaker på landet og at Hastings nå, etter mange år, har forlatt ham og dratt til Argentina. Men når jeg tenker meg om handler jo alle bøkene om <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Poirot</span> om tiden etter at han har pensjonert seg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">fra</span> sitt yrke som belgisk detektiv. Noe annet som gjorde at jeg trodde at det var en av de senere bøkene var at fortellingen er ganske sofistikert og at det kanskje kom av trening.<br /><br />Historien er her at Roger <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Ackroyd</span> blir <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">funnet</span> drept i sitt bibliotek av sin gode venn legen <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">Shepheard</span> og sin butler. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Ackroyds</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">adoptiv</span>sønn blir mistenkt, men han er forsvunnet og når <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">Poirot</span>, som er legens nabo, blir involvert finner han at alle i herskapshuset skjuler ting. Den norske tittelen ødelegger fortellingen. Mer ønsker jeg ikke å si om historien.<br /><br />Dette er en av de berømte <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">Christie</span> fortellingene og en bok som en hver <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">krim</span>-kjenner må ha lest. Den benytter seg av noen overraskende <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">fortellertekniske</span> grep som gjør boka ganske genial. Jeg tror Agatha <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">Christie</span> må ha tatt seg god tid til denne boka, for <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">fortellerstemmen</span> virker godt utviklet.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-12343207266196228462008-04-24T17:50:00.005+02:002008-12-10T02:54:32.741+01:00Arkivarens fortelling<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vETt2iV2xeEmBOijcfSWIrWJOIU7kHFk2-rglYMpCAId0dbZMV80-jMBgoxB8BiZE_gaC9vk8vIWT3JHgDK3LQNYijB5WYP0OCPbADDlLjv7ZjdS0FwzpmF9uVkzBwmr6cZBu15rylw/s1600-h/archivist1.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: right; cursor: pointer; width: 214px; height: 214px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vETt2iV2xeEmBOijcfSWIrWJOIU7kHFk2-rglYMpCAId0dbZMV80-jMBgoxB8BiZE_gaC9vk8vIWT3JHgDK3LQNYijB5WYP0OCPbADDlLjv7ZjdS0FwzpmF9uVkzBwmr6cZBu15rylw/s320/archivist1.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5192846486059480370" border="0" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTdQ6aItW4XdKYEl0hl74zkdjlIkSO6f1yu4o2KlhFJTsAuGPduoR4g4gghGCY1lHmLGi64nKAg_S4Tq9aKbIcm7OMrTOk_ke9M4WO2-w070XW-OqrutiDH9spWQ2e7jeoscHNrlfi4R4/s1600-h/archivist3.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: right; cursor: pointer; width: 136px; height: 207px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhTdQ6aItW4XdKYEl0hl74zkdjlIkSO6f1yu4o2KlhFJTsAuGPduoR4g4gghGCY1lHmLGi64nKAg_S4Tq9aKbIcm7OMrTOk_ke9M4WO2-w070XW-OqrutiDH9spWQ2e7jeoscHNrlfi4R4/s320/archivist3.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5192846498944382274" border="0" /></a><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPIFjIj3Fakf65jYP2_eGXxIP-n9yxP_7mIMhHrTq2E4PJRH5htUxVCbOuA-4iqAZR_rVMDBLToBLoon4kS14TXzzG0bXtXt8hNpHpSd-vLXCEQnS_3oTX9pgFBrjVXX2Pp5fnD2owLFA/s1600-h/archivist2.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: right; cursor: pointer; width: 210px; height: 210px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPIFjIj3Fakf65jYP2_eGXxIP-n9yxP_7mIMhHrTq2E4PJRH5htUxVCbOuA-4iqAZR_rVMDBLToBLoon4kS14TXzzG0bXtXt8hNpHpSd-vLXCEQnS_3oTX9pgFBrjVXX2Pp5fnD2owLFA/s320/archivist2.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5192846503239349586" border="0" /></a><br /><br /><br />Forfatter: Holland, <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Travis</span><br />Tittel: <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">The</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">Archivist</span>'s Story<br />År:2007<br /><br />Ettersom jeg har vært så fascinert av omslag i det siste følte jeg for å sammenligne tre forsider jeg fant på nettet av denne boken. De gir litt forskjellige assosiasjoner før man begynner å lese. Selv leste jeg boken i midten. Jeg plukket den tilfeldig opp på biblioteket, så den må ha virket tiltalende på meg. Boken er satt til Moskva i 1939, under Stalins utrenskninger. Jeg synes dette kommer <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_3">frem</span> både i det andre og det tredje forside bilder. Illustrasjonen til den første forsiden <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">får</span> meg til å tenke på en komedie - tror "seriøse" bøker oftere har abstrakte forsider... Men det er nok mening at de flyvende bøkene skal illustrere at <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">forfatternes</span> tanker <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">fortsatt</span> er <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">frie</span> i et undertrykkende samfunn.<br /><br />Hovedpersonen i boken er <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_8">Pavel</span> som jobber som "arkivar". Jobben hans går ut på å "sortere", <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_9">dvs</span> brenne, manuskripter etter <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_10">forfattere</span> regimet synes er mistenkelige. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_11">Pavel</span> fikk denne jobben etter at han trakk seg <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_12">fra</span> stillingen som lærer i litteratur etter å ha blitt tvunget til å anmelde en annen lærer for dislojalitet ovenfor regimet. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_13">Pavel</span> ønsker bare å leve et anonymt liv og kose seg med bøker. Han synes det er slitsom at alle rundt seg forsvinner med <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_14">NKVD</span> og han skjønner at når oppdraget hans er over vil nok han også "forsvinne", for avansement blir det neppe.<br /><br />Selv om boken er skrevet av en amerikaner har den er russisk atmosfære. Det er mange store samtaler om livet, døden og litteratur over noen glass vodka. Jeg synes også boken klarer å <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_15">få</span> <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_16">fram</span> den redselen som må ha eksistert under Stalins utrenskninger. Alt man gjør vil være feil og alt er uforutsigbart. Jeg synes boken <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_17">fungere</span> bra, men savner kanskje litt sterkere <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_18">fremdrift</span>. For mye filosofering kan bli litt monotont.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-48266493624574517782008-04-26T21:21:00.002+02:002008-12-10T02:54:32.316+01:00Jane Eyre<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz1_XhFQ8jF1rk-0DkYAkhhUm8LExdAMIdotj91byiId4480tvdrFYZl4FqFN2WiDmsLLzROmlml4Sb4ETBPWuO58WDNJESQDGfPO2Vgk6-_DbnM1ARORJoY_f_cjTOaEiwKWCfzGaK_Q/s1600-h/JaneEyre.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz1_XhFQ8jF1rk-0DkYAkhhUm8LExdAMIdotj91byiId4480tvdrFYZl4FqFN2WiDmsLLzROmlml4Sb4ETBPWuO58WDNJESQDGfPO2Vgk6-_DbnM1ARORJoY_f_cjTOaEiwKWCfzGaK_Q/s320/JaneEyre.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5193636583948285282" border="0" /></a>Forfatter: Charlotte, Brontë<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Jane Eyre</span><br />År: 1847<br /><br />Jane Eyre har vært det store samtale emnet på jobb etter at den nye TV-serien gikk i vinter. Det har ført til at mange har serien om igjen, sett serien fra 1980-tallet om igjen, lest boken for første gang eller om igjen. Det har tatt meg litt tid å komme igjennom boken. Jeg hørte boken som lydbok en gang på 1990-tallet og den gjorde ikke så veldig stort inntrykk på meg den gang. Men jeg tror det må ha vært en forkortet utgave. Denne gangen gjorde boken et stor inntrykk.<br /><br />Som bloggens navn tilsier er jeg en stor Jane Austen beundrer og det er mange som har bedt meg sammenligne Austen med Charlotte Brontë. Jeg synes ikke det blir helt riktig å sammenligne forfatterene. De er begge veldig gode, men de har totalt ulike fortellerstiler og fortellingene er ulike. Austen er en morsom forfatter, mens Brontë er en lidenskapelig forfatter. Austen beskriver sosiale relasjoner, Brontë beskriver personer som har alt for mye tid til å tenke over sin egen situasjon. Austens personer er preget av etikette og hva man kan gjøre - eller snarere ikke gjøre - Brontë søstrene skriver om personer isolert fra samfunnet slik at etikette ikke teller lenger og de kan leve ut sine lidenskaper.<br /><br />Selv om <span style="font-style: italic;">Jane Eyre</span> er en av de beste bøkene jeg har lest, vil nok fortsatt mene at Jane Austen er en mer elegant forfatter. Litteratur er for meg en forfatters kommentar til menneskelig samhandling. Jane Austen må ha vært en fantastisk betrakter av sin samtid og sine omgivelser for personene er veldig levende. Charlotte Brontës personer opplever så ekstreme ting og føler så veldig mye at de nesten ikke blir troverdige. Men Brontë har et originalt grep i å snakke til leseren - men det gjør jo også Jane Austen i <span style="font-style: italic;">Northanger Abbey</span> - som gjør henne til også en elegant forfatter.<br /><br />Ellers er jeg et stort fan av <a href="http://www.jasperfforde.com">Jasper Ffordes</a> <span style="font-style: italic;">The Eyre Affair</span> og etter som Jane Eyre er en viktig person i denne satiren, var det fint å bli kjent med den originale Jane.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-71435057892202352802008-04-30T06:50:00.002+02:002008-12-10T02:54:32.139+01:00Gjøre godt<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA72cTTghUB2MwG-gepZ7XUXrvmu_NCa0JSR5rTXXdEtbzJJFauuTX1iMkC4AEjWlAoa8Yo71LMna-Zjw2mV770IetSC65jtgxnDlsV1tcU2PTGCnV7C5XIxUElHy6Jqm606LtgC0Dzrk/s1600-h/gj%C3%B8re.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhA72cTTghUB2MwG-gepZ7XUXrvmu_NCa0JSR5rTXXdEtbzJJFauuTX1iMkC4AEjWlAoa8Yo71LMna-Zjw2mV770IetSC65jtgxnDlsV1tcU2PTGCnV7C5XIxUElHy6Jqm606LtgC0Dzrk/s320/gj%C3%B8re.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5194896607093847410" border="0" /></a>Forfatter: Marstein, Trude<br />Tittel: <span style="font-style: italic;">Gjøre godt</span><br />År: Gyldendal, 2006<br /><br />Idéen om 118 ulike episoder og minst 118 ulike personer som samhandler er veldig god. Man får et godt bilde av den lille byen der dette foregår. Jeg liker også veldig godt at av de 24 timene handlingen strekker seg over, kommer de 12 siste først. Det gjør at man får en del oppklaringer i annen del.<br /><br />Men der slutter entusiasmen. Jeg synes de fleste historiene er banale. Jeg synes Marstein er sexfiksert. Jeg synes det er kjedelig at det bare er parforhold og familierelasjoner som beskrives - med unntak av to episoder som handler om kolleger - ingenting om vennskap, naboskap, bekjentskap eller ensomhet. Og historiene er ikke så fargerike som forsiden skulle tilsi.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3414272346860820920.post-73961997201363253462008-05-01T19:17:00.003+02:002008-12-10T02:54:31.922+01:00Se han perler Muleum<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhchl0Dr8PkeF6QSdq9EAgHiX58NP0n0dNVKLrKEvUbYsl2XVQiiO0HoDBsRA79DIfLp45zsZDFfI1mnG89pKDBRlJcZdA1sAFaEOpoURTFN9nzb1WyUa1Xh_RmgVmmPpsEXrPmzvAGLoY/s1600-h/muleum.jpg"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhchl0Dr8PkeF6QSdq9EAgHiX58NP0n0dNVKLrKEvUbYsl2XVQiiO0HoDBsRA79DIfLp45zsZDFfI1mnG89pKDBRlJcZdA1sAFaEOpoURTFN9nzb1WyUa1Xh_RmgVmmPpsEXrPmzvAGLoY/s320/muleum.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5195460016608769410" border="0" /></a>Forfatter: Loe, Erlend<br />Tittel: <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_0">Muleum</span></span><br />År: Cappelen, 2007<br /><br />Jeg fikk ikke med meg noen omtaler av denne boken da den kom, så jeg visste ingen ting om den. Gjennom <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_1">MappaMi</span> på Deichmanske bibliotek bestilte jeg den uten en gang å lest bakpå boken. Den eneste grunnen til at jeg kom på å bestille den var at jeg hadde sett den liggende <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_2">fremme</span> hos en <span class="blsp-spelling-corrected" id="SPELLING_ERROR_3">venninne</span> jeg kan ha sammenfallende lesesmak med. Min totale uvitenhet om boka gjorde at jeg de første 20 sidene av boka trodde hovedpersonen var en 15 år gammel gutt; ikke en 18 år gammel jente. Det var egentlig en morsom start på boken.<br /><br />Boken føyer seg inn i rekken av underfundige, naivistiske Loe bøker. Adskillig morsommere enn <span style="font-style: italic;"><span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_4">Doppler</span></span>, litt naiv-midt-i-verden som <span style="font-style: italic;">L</span>, på høyde med <span style="font-style: italic;">Tatt av kvinnen</span> og original på samme måte (hvis det å være original på samme måte ikke er en kontradiksjon) som<span style="font-style: italic;"> Naiv. Super</span>.<br /><br />Det tok meg ikke lang tid å lese boken for den er liten og lett. Liten og lett gjelder både den <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_5">fysiske</span> størrelsen og innholdet. Alle <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_6">Loes</span> bøker har jeg lest for underholdningens del, men jeg er nysgjerrig på om de er ment som noe mer. Bokens hovedperson har mistet resten av familien sin og forsøker å ta selvmord. Dette er jo egentlig en ganske alvorlig tematikk, men boken er så enkel og handlingen så pass usannsynlig at problematikken ikke blir særlig undersøkt. <span class="blsp-spelling-error" id="SPELLING_ERROR_7">Loes</span> bøker er vel alle på den måten og jeg vil tro at man enten liker det eller ikke. Jeg koste meg mens jeg leste boken, men den har nok ikke satt varig inntrykk.<br /><br />PS! Jeg er veldig fascinert av at Erlend Loe har perlet forsiden selv. Kanskje det ikke er bankebrett, men perlebrett som er den nye leken for voksne.kristinehttp://www.blogger.com/profile/02560047556719976701noreply@blogger.com0