20. januar 2008
LEK - 2008
Arbeidskrav uke 2 og 3, LEK – 08Gruppe 2
Lene Marie Sivertsen
Trine Lise Hallsteinsen
Linn-Renate Olavsen
LOGG
Mandag 14.januar - 08
Alle tilstede
Innledning
Oppgaven dreier seg om lek, og hvilke utfordringer førskolelæreren kan stå ovenfor når han/hun vil fremme barns leke-kompetanse i barnehagen. Først ønsker vi å definere begrepet lek, og knytte dette til teorier fra Piaget og Mead.
Analyser begreper
Offentlig dokument om lek;
sit Rammeplanen s. 25
”Leken skal ha en fremtrendende plass i barns liv i barnehage. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs-og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom.”
Definisjon av ordet lek (ref. Lillemyr 1999) – Lek er allsidig aktivitet, engasjerende og motiverede. Barnets lek er indrestyrt. Leken er på liksom og er lystbetont, kan ikke tvinges frem. Lek er en mental innstilling, altså en måte å forholde seg til virkeligheten på. Lek er å transformere virkeligheten, endre virkeligheten. Det indre og mentale råder over den ytre virkeligheten og forestillingene(ref.Schwartzman 1978).
Eksempel; En dorull blir til en stjernekikkert og nisse.
Teoretisk plattform
Kognitive utviklingsteori; Jean Piaget (1895-1980) la stor vekt på i sin teori om å beskrive og forklare hvordan barn på ulike nivåer i utviklingen oppnår erkjennelse. Som også kan forstås som læring.
Ved assimilasjon fortolker barnet situasjonen ut fra sin egen erfaringsbakgrunn og viten. Resultatet blir justering i de skjemaer som allerede eksisterer i barns kognitive struktur.
Ved akkomodasjon oppnår barnet ny erfaring som krever endring, omforming eller utvidelse i den kognitive struktur. Barnet er her mindre fleksibelt, men oppnår ny erkjennelse eller viten. Resultatet blir at nye skjemaer utvikles, eller det skjer utvidelser eller endringer i de eksisterende skjemaene.
Adapsjon er når barn hermer etter handlinger fra voksenverden.
Imitasjon er også herming som brukes av barn i lek.
Piaget tar for seg fire forskjellige perioder;
1. Sansemotoriske peioden ca 0 - 2 år – barnet finner det meningsfullt å skille mellom lekeaktiviteter og mer generell, intelektuelle aktiviteter. Her har han delt i seks trinn til fra 0 – 2 år.
2. Preoperasjonelle periode ca 2 - 7 år – barnet utvikler før- begreper og skjemaer i takt med at språket utvikles.
3. Konkret-operasjonelle periode ca 7 – 11 år – barnet tenker logisk, er formålsbevisst, men vel og merke i forhold til konkrete gjenstander eller konkrete oppgaver.
4. Formelt-operasjonelle periode ca 11 år – barnet i stand til å tenke logisk uten at de har konkreter forran seg. Abstrakt tenkning.
Samspillsorientert utviklingsteori; George Herbert Mead (1934) mente at samspillet mellom barna i lek gjør at de speiler seg selv i andre, og dermed lærer seg selv å kjenne. Mead var kritisk til det amerikanske utdanningssystemet.
Han skrev i artikkelen ” The Relation of Play to Education” fra 1896-97, at den første udanningen et barn møter la mest vekt på arbeid som aktivitetsform. Han mente det var leken med spontanitet ogfravær av målmiddeltenkning. Utifra dette som tok vare på den naturlig læringen. Han mente ikke at barna skulle overlates til seg selv, tvert imot skulle man utnytte lekeaktivitetter i utdanningssammenheng å legge tilrette for læring gjennom lek- både i forhold til natur samhandlings og samfunnsprosesser. Mead bruker behaviorismen som utgangspunkt for læringsprosess, dvs etablere vaner for leken, tilrettelagt av voksne (ref. Lillemyr). Typisk aktivitet er et karakteristisk trekk ved leken som kan knyttes opp til Meads samspillsteori. Leken i en barnehage/avdeling inneholder barnas egne ritualer og rutiner for å kunne samspille i disse.
Fakta-konkret eksempel
Førskolelærerens utfordring i å fremme lekekompetanse i barnehagen; Gi barna førstehånds og andrehåndserfaringer til nye impulser til bruk i lek. Eks gå i butikken, banken, verksteder ol for å bli kjent med disses funksjoner.
Eksempel på dette knyttet til teori; Piaget;Assimilasjon- eks. konstruksjonslek – byggeklosser: lage borg, garasje. Togskinner; togbane med by av byggeklosser rundt. Eget skjema tilført ny erfaring fra f eks fra Setesdalsbanen, fører til forandring iskjema, og nye ideer til lek med allerede tilgjengelige leker i barnehagen.
Akkomodasjon- eks. rollelek. Foregående eksampel kan vidreføres i rolleleken også. Ved at nye roller blir presentert barna, som lokfører, konduktør, passasjerer, blindpassasjerer, baggasje, uniformer,flagg og fløyte. Rekvisitter kan lages, utfordrer kreativiteten.
Adapsjon/imitasjon – eks. tumlelek. Piaget mente at barn i stor grad leker med gjenstander, ikke med voksne. I den grad de voksne er interessante i barns tumlelek kommer til uttrykk ved imitasjon, etteraping av de voksnes handlinger. Som f eks å skifte bleie på dokka. I tumlelek leker barn i form av kroppslig kommunikasjon først og fremst (ref. Kommunikasjon Bateson).
Mead;Samspillsteori - eks. rollelek. Her mente Mead at de voksne skal tilrettelegge læring igjennom lek i forhold til natur, samhandling og samfunnsprosesser, altså førstehåndserfaringer.
Drøft
Forholdet mellom kognitiv utviklingsteori og samspillsteori; Forholde seg til teoriene som har skrevet ovenfor.- Hva er forskjellen på Piaget og Meads teori?- Hvor viktig er samspillet i lek i forhold til den kognitive utviklingen?- Hvordan kan vi som førskolelærere tilrettelegge for lek som gir positiv læringsutvikling?
Avsluttning /oppsummering/ konklusjon
Barnet lærer seg selv å kjenne i leken. Dette legges til grunn i Meads samspillsteori hvor barnet speiler seg selv i den repsponsen det får i lekegruppa. Han ser på sampillet i leken som en læringsarena, ikke selve leken. Piaget ser ikke på leken som en nyskapende prosess, men kun som assimilasjon. Igjennom leken fornyer barna hele tiden skjemaene sine.
Lagt inn av gruppe 2 på 09:15 0 kommentarer
søndag 20. januar 2008
tirsdag 8. januar 2008
8. november 2007
Førskolelærer rollen
Førskolelærerrollen
Under det didaktiske arbeidet har førskolelæreren ansvar for at alle de syv fagområdene blir dekt. Dette innebærer både planlegging, gjennomføring og evaluering.
Som førskolelærer kan du jobbe som styrer og pedagogosk leder i en barnehage.
Den pedagogiske lederen har da blandt annet ansvaret for en avdeling i barnehagen. Styreren har det overordna ansvaret for barnehagens pedagogiske virksomhet. Vurderingen av dette skal skje i forståelse med foreldre og personalgruppe. Dette skjer i samtaler på personal-, foreldre-, og sammarbeidsutvalgets møter. Styreren har også det faglige ansvaret for årsplanens innhold. Ped.lederen har ansvar for det didaktiske arbeidet på sin avdeling, samt ansvar for veiledning av personalgruppa og foreldresamtaler der.
Førskolelæreren har ansvar for å veilede personalet. Ref. Rammeplanen s 16. 1.7.
sit.” Styrer og pedagoisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlig for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse.”
Den amerikanske pedagogen Urie Bronfenbrenner skisserer førskolelærerens rolle i en økologisk tankemodell (henv. Komp. ped 122). Her tar hun for seg de psykologiske, sosiale og politiske faktorer satt i system. Mikro – meso-ekso-makro. Det er forståelsen av denne helheten som er grunnleggende for førskolelærerens evne til å utvikle kvaliteter som gir barn gode utviklings- og oppvekstvilkår.
LOGG
Onsdag, 7. november 2007
Kl : 11.15 – 12.30
Linn-Renate Olavsen
Beate Holmen Erlandsen
Linn Lindsjørn
Gina Bye Capello
Anette Schibstad (syk)
Førskolelærer rollen
Førskolelærerrollen
Under det didaktiske arbeidet har førskolelæreren ansvar for at alle de syv fagområdene blir dekt. Dette innebærer både planlegging, gjennomføring og evaluering.
Som førskolelærer kan du jobbe som styrer og pedagogosk leder i en barnehage.
Den pedagogiske lederen har da blandt annet ansvaret for en avdeling i barnehagen. Styreren har det overordna ansvaret for barnehagens pedagogiske virksomhet. Vurderingen av dette skal skje i forståelse med foreldre og personalgruppe. Dette skjer i samtaler på personal-, foreldre-, og sammarbeidsutvalgets møter. Styreren har også det faglige ansvaret for årsplanens innhold. Ped.lederen har ansvar for det didaktiske arbeidet på sin avdeling, samt ansvar for veiledning av personalgruppa og foreldresamtaler der.
Førskolelæreren har ansvar for å veilede personalet. Ref. Rammeplanen s 16. 1.7.
sit.” Styrer og pedagoisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlig for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeidere får ta i bruk sin kompetanse.”
Den amerikanske pedagogen Urie Bronfenbrenner skisserer førskolelærerens rolle i en økologisk tankemodell (henv. Komp. ped 122). Her tar hun for seg de psykologiske, sosiale og politiske faktorer satt i system. Mikro – meso-ekso-makro. Det er forståelsen av denne helheten som er grunnleggende for førskolelærerens evne til å utvikle kvaliteter som gir barn gode utviklings- og oppvekstvilkår.
LOGG
Onsdag, 7. november 2007
Kl : 11.15 – 12.30
Linn-Renate Olavsen
Beate Holmen Erlandsen
Linn Lindsjørn
Gina Bye Capello
Anette Schibstad (syk)
2. oktober 2007
Rapport til digitalfortelling- gruppe 4
Av:Linn-Renate Olavsen og Charlotte Vartdal.
Tre pedagogiske spørsmål:1.Hvilke faktorer påvirker samspillet mellom voksne og barn?2.Hvorfor er det viktig at førskolelæreren er bevisst seg selv i disse?3.”Alle barn har rett til å bli møtt som den de er” og ”Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre” (ref. Rammeplanen s.23). Hvordan kan du som førskolelærer gjennomføre dette i praksis, kombinert med de normene og sosiale kravene samfunnet stiller?Vi har i vår digitale fortelling vist hvordan vi ikke ønsker at en situasjon i barnehagen skal håndteres. Her handler det om mange ting som kan gjøres annerledes, men vi har valgt å legge vekt på dialog, og dermed empati og tillit til barna i barnehagen.Selvvalgt pensumFor å få en større forståelse av ”samspill mellom barn og voksen” kan vi knytte dette opp mot tidlige teorier. Aktuelle filosofer som tar for seg forskjellige teorier om dialog, relasjon og møtet mellom mennesker, er Sokrates og Buber.Dialog er en samtale som utspiller seg mellom to personer. Denne metoden ble utviklet av Sokrates (ca. 470 – 399 f.kr ). ”Socrates` method” eller maievtikk og heuristisk metode bygger på den spørrende undervisningsmetode som gjennom spørsmål har til hensikt å forløse den innsikt og viten som Sokrates mente var tilstede i elevenes sjelsliv ( ref Pedagogisk ordbok s.44, 52) . Undervisningen foregår i samtale mellom elev og lærer. Metoden forutsetter at eleven har evne til å resonnere , og har nok viten, kunnskap og interesse. Lærerens oppgave er å stimulere eleven til å bruke sine egne evner til å trekke egne sluttninger. Dialogpedagogikken legger hovedvekt på at læring skjer best i en ”gi og ta prosess” av kunnskaper, følelser og opplevelser. ”Undervisning og oppdragelse skal være en fortløpende dialog mellom to jevnbyrdige parter – lærer og elev – med ulike erfaringer” (sit Pedagogisk ordbok s.44).Filosofen Martin Buber (1878 – 1965), også kalt dialogfilosofen, tok for seg ”møtet med den andre”. Hans teorier synes fortsatt relevant idag, både i voksen – voksen, barn – voksen og førskolelærer/lærer – barn/elev – relasjonen. Han mente at det er relasjonen mellom to personer som er grunnleggende for vår kunnskap. Samtalen individene imellom er det grunnleggende element, med språket som formidler av relasjonen.I boka ”Jeg og Du”, tar han for seg spesielt to viktige relasjoner:1. Jeg – Du –relasjonen som innebærer to subjekter. Denne relasjonen er grunnleggende i møtet med et annet menneske, da det er først i møtet med et annet menneske at mennesket blir til et ”jeg”, og jeg`et konstitueres.2. Jeg – det – relasjonen innebærer et subjekt, jeg, og et objekt, det. Denne relasjonen skaper vårt bilde av verden, og bestemmer våre menneskelige handlinger.Jeg`et tvinges til forandring igjennom motstand fra ”du”. Dermed kan jegets forestillinger om verden endres. Men den umiddelbare relasjonen mellom jeg – du må hele tiden opprettholdes for ikke å bli gjort om til et jeg – det forhold. Den andre blir da et objekt med instrumentell verdi som fører til fremmedgjøring.Ergo – Jeg`et eksisterer ikke uten noen andre å forholde seg til.Empati betyr evnen til innlevelse og forståelse av andre mennesker. For at barn skal utvikle evnen til empati, må de bli møtt med innlevelse og entusiasme. Det er her førskolelærere må være bevisst sin rolle i all kommunikasjon med barn. Empati for andre mennesker er en egenskap som kan tillæres i høy grad. Barn helt ned i ett-års alderen kan ha en viss form av empati og deler ofte automatisk sine tanker og refleksjoner med de voksne uten å tenke over det. Dette gjør at førskolelærere har stor makt over barnet og må derfor huske å aldri misbruke tilliten barnet har gitt dem. Ved å alltid prøve å se barns oppfatning av ting vil man lettere forstå hvordan det enkelte barnet tenker og dermed skape et forhold bygd på empati og gode samtaler.” Gjør som jeg sier, ikke det jeg gjør!” var i utgangspunktet ironisk ment for å bagatellisere sin egen dumhet. Dette er en ting førskolelærere må være bevisst på, da barna lærer gjennom observasjon av dine handlinger, og ikke det du sier.Et godt eksempel på hvordan empatievnen kan svekkes:”Hvis nære omsorgspersoner stadig unnlater å bekrefte barnets følelser, vil det ofte forsøke å stenge følelsene ute, særlig hvis det dreier seg om sterke følelser som er vanskelige å mestre i ensomhet, for eksempel sorg. Det vi ikke tillater oss selv å oppleve, vil vi heller ikke tillate oss å "se" hos andre fordi også dette slår sprekker i vårt forsvar mot den angsten som en gang ledsaget følelsen og gjorde oss lammet og hjelpeløse.” (Sit: tidskriftet.no)Noen ord om ting vi ikke tar oppSamarbeidet mellom de voksne i barnehagen og foreldrene kan bli bedre. Ved et godt samarbeid mellom disse partene kan man enklere finne ut hva som er til barnets beste. De voksne i barnehagen kan gjennom god dialog med foreldrene lære mer om hvilke behov de forskjellige barna har, og også hvordan de som rollemodeller for barna, kan med god dialog få fram det beste i hvert enkelt barn.Dette viser trekanten: Førskolelærer – barn – foreldre parallelt med grunnlegende filosofi: ”Den tredjes problem.” Hva skjer når en tredje person forstyrrer en dyadisk relasjon? (ref Levinas universell etikk, filologen). Det asymmetriske forholdet opphører ved at den tredje utenfra observerer forholdet jeget og den andre.Hvem av disse har jeg mest ansvar for? Foreldrene eller barna?Litteraturliste:”Jeg og du” av Martin Buber 1923”Å være venn med hverandres tanker” artikkel av Aslaug Kristiansen.Nettsider: www.filologen.no ”Møtet med den andre” artikkel av Truls Tønnesen oghttp://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=230764
Lagt inn av LINO på 23:57 1 kommentarer
20. september 2007
Logg - til oppgave om likestilling og likeverd1.møte 19.09Tilstede: Anne og Rita kl. 11.00 - 14.00Charlotte kl. 11.00 - 12.00Linn - Syk. Tilstede i ånden og pr.tlf.Gruppa diskuterer i kjent stil og jobber med oppgavene.Linn sender notater på mail.2.møte 20.09Tilstede: Anne, Rita, Charlotte og Linn kl. 11.15 - 13.45Gruppa fører inn oppgaven på blogg, ommøblerer oppsett og diskuterer i kjent stil.Ikke noe å si på engasjementet. Problemer med å holde oss til 500 ord.Sier oss fornøyde med resultatet, tross noe pompøst.
Lagt inn av LINO på 12:24 0 kommentarer
LIKESTILLING & LIKEVERD
På vår gruppe er vi fire jenter med mange forskjellige og sterke meninger! Når det gjelder våre kjønnsideal står vi allikevel og heldigvis samlet rundt et felles syn.Vi mener at hvert enkelt individ uavhengig av kjønn, kultur og religion skal gis de samme mulighetene til å utvikle seg i den retning hun/han ønsker. De skal ikke bli møtt med fordommer som springer ut av tradisjonelle kjønnsrollemønster. Det handler mye om et menneskesyn basert på LIKEVERD, med fokus på hvert menneskes egenart uavhengig av kjønn. Tradisjonelt sett er vi oppdratt til å forholde oss til to forskjellige kjønn F .eks at gutter skal være tøffe og sterke, mens jenter skal være søte og snille. Vi er alle i gruppa enige om at disse sosiologiske kjønnene må få lov til å nærme seg hverandre, det må være aksept for feminine gutter og maskuline jenter. I en barnehagesammenheng kan dette gjøres ved å oppmuntre f. eks jenter til å klatre i trær og gutter til å lage mat. I temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen s. 8, fant vi en tekst som uttrykker våre verdier. ” Det finnes ingen sannhet om hvordan gutter og jenter skal være eller er. Det er mange sannheter og skiftende sannheter.” (Sit.) Som voksne i barnehagen er vi rollemodeller for barna og da er det veldig viktig at også atypiske kjønnsrollemønstre kommer til uttrykk i personalgruppen. Det er framfor alt viktig å være bevisst sin egen rolle og evt. utfordre sine egne tradisjonelle syn. Det er også nødvendig å diskutere disse spørsmålene blant personalet i barnehagen. Vi ønsker også å få fram at å øke faglærte menn i barnehagen ville automatisk gjort denne jobben lettere. Men det er allikevel ikke avgjørende for at dette skal være mulig å praktisere. Profesjonen førskolelærere er sett på som et lavlønnet kvinneyrke. Vi mener at hvis denne utdannelse hadde fått høyere status blant ”mannen i gata”, ville vi økt faglærte førskolelærere i barnehagen, både mannlige og kvinnelige som har lært å forholde seg til loven og kan dermed stå sterkt i kampen for likestilling. Som følge av den yrkesaktive kvinnen vil nødvendigvis mannen bidra mer i hjemmet. Denne situasjonen kan løse opp gamle tradisjonelle kjønnsrollemønstre og likestille foreldrene hjemme. For barna er dette viktig for å kunne oppnå likeverdig kontakt med både mor og far. Disse rollemodellene gjør barna til sine egne kjønnsideal i videre utvikling.I Rammeplanen er foreldresamarbeid et sentralt tema. Det er viktig at foreldrene blir utfordret til å tenke over sitt syn, og praktisering av likestilling og likeverd.Dette samsvarer med rammeplanens og barnehagelovens intensjoner. (Rammeplanen: Barnehagens verdigrunnlag s.10 og Samarbeid med barnets hjem s.14) Vi må allikevel være oppmerksom på at det kan bli endel konflikter der foreldrenes ønske om oppdragelse ikke stemmer overens med disse verdiene. Da kommer spørsmålene: Hvem skal man ta hensyn til? Foreldrene eller lovens pålegg? ” Barnehagen må påse at barna ikke kommer i lojalitetskonflikter mellom hjemmet og barnehagen” (Rammeplanen: Samarbeid med barnets hjem s. 14)Med våre tanker rundt temaet likestilling, mener vi at vi som førskolelærere kan fremme rammeplanens intensjoner om likestilling og likeverd. Men i temaheftet på s. 8 kommer det også frem at å gi like muligheter gjennom politiske mål utfordrer oss når vi samtidig skal respektere kjønn, religion og kultur.
Lagt inn av Charlotte på 04:35 1 kommentarer
13. september 2007
LOGG Barns medvirkning
12.09.07 kl.1200-1400 Tilstede: Linn, Rita & Charlotte Anne var syk denne dagen.Leder: Charlotte Vi brukte mye av tiden til å diskutere oss imellom. Vi er alle sterke personligheter og har mange forskjellige syn på barns medvirkning i barnehagen. Vi synes det var vanskelig å besvare oppgaven pga disse forskjellige synene, og måtte dermed samarbeide på å utforme besvarelsen, slik at alle ble fornøyde.13.09.07 1215-1245Tilstede Anne & Charlotte Denne tiden brukte vi på å legge inn besvarelsen i Blogg.
Lagt inn av Anne på 03:30 0 kommentarer
BARNS MEDVIRKNING
1. Hva betyr det at barn har rett til å medvirke i barnehagen og hvorfor er det så viktig å sikre denne retten?Barn, uansett alder og bakgrunn skal bli sett og hørt, slik at de kan få en innflytelse på avgjørelser som angår egen barnehagehverdag. I vid forstand vil barns rett til medvirkning bety at man inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng. (Temahefte om barns medvirkning s.8) Dette prinsippet er også forankret i FN’s barnekonvensjon.Denne retten er viktig for å sikre at barnet ser sin egen verdi, kjenner seg betydningsfulle og som en del av et fellesskap. Slik forbereder vi barna til å bli en aktiv deltaker i et demokratisk samfunn.2. Hvilke metoder og praktiske tiltak kan dere som førskolelærere iverksette for å sikre barns medbestemmelse.Vi synes at Carlina Rinaldis planleggingsspiral er et godt utgangspunkt for å sikre barns medbestemmelse. (Modellbeskrivelsen er funnet i temahefte om barns medvirkning s. 64) Her har vi satt opp et eksempel på hvordan man kan benytte seg av denne modellen i praksis:Ved observasjon, fanger førskolelærerne opp barnas interesser og hva som opptar dem i leken. Denne dokumentasjonen tolkes og kan videreføres til nye prosjekter. Ved gjennomføring av disse, kan førskolelærerne igjen observere nye interesseområder barna er opptatt av, og igjen bruke denne dokumentasjonen videre i nye læringsaktiviteter. Slik får førskolelærerne kunnskap om hva som skjer formelt og uformelt i barns lek. På denne måten blir barns interesser tatt vare på.
Lagt inn av Anne på 03:27 1 kommentarer
Eldre innlegg
Abonner på: Innlegg (Atom)
Trine Lise og Lene Maries tidligere blogg
http://http://flu2.blogspot.com/
Bloggarkiv
▼ 2007 (11)
▼ november (2)
UTVIKLINGSPSYKOLOGISKE TEORIER
FØRSKOLELÆRERROLLEN
► oktober (1)
Rapport til digitalfortelling- gruppe 4
► september (8)
Logg - til oppgave om likestilling og likeverd ...
LIKESTILLING & LIKEVERD
LOGG Barns medvirkning
BARNS MEDVIRKNING
LÆRINGSMILJØ
DIDAKTIKK
LOGG didaktiske begreper
DIDAKTIKK
Rapport til digitalfortelling- gruppe 4
Av:Linn-Renate Olavsen og Charlotte Vartdal.
Tre pedagogiske spørsmål:1.Hvilke faktorer påvirker samspillet mellom voksne og barn?2.Hvorfor er det viktig at førskolelæreren er bevisst seg selv i disse?3.”Alle barn har rett til å bli møtt som den de er” og ”Barnehagen skal gi barn troen på seg selv og andre” (ref. Rammeplanen s.23). Hvordan kan du som førskolelærer gjennomføre dette i praksis, kombinert med de normene og sosiale kravene samfunnet stiller?Vi har i vår digitale fortelling vist hvordan vi ikke ønsker at en situasjon i barnehagen skal håndteres. Her handler det om mange ting som kan gjøres annerledes, men vi har valgt å legge vekt på dialog, og dermed empati og tillit til barna i barnehagen.Selvvalgt pensumFor å få en større forståelse av ”samspill mellom barn og voksen” kan vi knytte dette opp mot tidlige teorier. Aktuelle filosofer som tar for seg forskjellige teorier om dialog, relasjon og møtet mellom mennesker, er Sokrates og Buber.Dialog er en samtale som utspiller seg mellom to personer. Denne metoden ble utviklet av Sokrates (ca. 470 – 399 f.kr ). ”Socrates` method” eller maievtikk og heuristisk metode bygger på den spørrende undervisningsmetode som gjennom spørsmål har til hensikt å forløse den innsikt og viten som Sokrates mente var tilstede i elevenes sjelsliv ( ref Pedagogisk ordbok s.44, 52) . Undervisningen foregår i samtale mellom elev og lærer. Metoden forutsetter at eleven har evne til å resonnere , og har nok viten, kunnskap og interesse. Lærerens oppgave er å stimulere eleven til å bruke sine egne evner til å trekke egne sluttninger. Dialogpedagogikken legger hovedvekt på at læring skjer best i en ”gi og ta prosess” av kunnskaper, følelser og opplevelser. ”Undervisning og oppdragelse skal være en fortløpende dialog mellom to jevnbyrdige parter – lærer og elev – med ulike erfaringer” (sit Pedagogisk ordbok s.44).Filosofen Martin Buber (1878 – 1965), også kalt dialogfilosofen, tok for seg ”møtet med den andre”. Hans teorier synes fortsatt relevant idag, både i voksen – voksen, barn – voksen og førskolelærer/lærer – barn/elev – relasjonen. Han mente at det er relasjonen mellom to personer som er grunnleggende for vår kunnskap. Samtalen individene imellom er det grunnleggende element, med språket som formidler av relasjonen.I boka ”Jeg og Du”, tar han for seg spesielt to viktige relasjoner:1. Jeg – Du –relasjonen som innebærer to subjekter. Denne relasjonen er grunnleggende i møtet med et annet menneske, da det er først i møtet med et annet menneske at mennesket blir til et ”jeg”, og jeg`et konstitueres.2. Jeg – det – relasjonen innebærer et subjekt, jeg, og et objekt, det. Denne relasjonen skaper vårt bilde av verden, og bestemmer våre menneskelige handlinger.Jeg`et tvinges til forandring igjennom motstand fra ”du”. Dermed kan jegets forestillinger om verden endres. Men den umiddelbare relasjonen mellom jeg – du må hele tiden opprettholdes for ikke å bli gjort om til et jeg – det forhold. Den andre blir da et objekt med instrumentell verdi som fører til fremmedgjøring.Ergo – Jeg`et eksisterer ikke uten noen andre å forholde seg til.Empati betyr evnen til innlevelse og forståelse av andre mennesker. For at barn skal utvikle evnen til empati, må de bli møtt med innlevelse og entusiasme. Det er her førskolelærere må være bevisst sin rolle i all kommunikasjon med barn. Empati for andre mennesker er en egenskap som kan tillæres i høy grad. Barn helt ned i ett-års alderen kan ha en viss form av empati og deler ofte automatisk sine tanker og refleksjoner med de voksne uten å tenke over det. Dette gjør at førskolelærere har stor makt over barnet og må derfor huske å aldri misbruke tilliten barnet har gitt dem. Ved å alltid prøve å se barns oppfatning av ting vil man lettere forstå hvordan det enkelte barnet tenker og dermed skape et forhold bygd på empati og gode samtaler.” Gjør som jeg sier, ikke det jeg gjør!” var i utgangspunktet ironisk ment for å bagatellisere sin egen dumhet. Dette er en ting førskolelærere må være bevisst på, da barna lærer gjennom observasjon av dine handlinger, og ikke det du sier.Et godt eksempel på hvordan empatievnen kan svekkes:”Hvis nære omsorgspersoner stadig unnlater å bekrefte barnets følelser, vil det ofte forsøke å stenge følelsene ute, særlig hvis det dreier seg om sterke følelser som er vanskelige å mestre i ensomhet, for eksempel sorg. Det vi ikke tillater oss selv å oppleve, vil vi heller ikke tillate oss å "se" hos andre fordi også dette slår sprekker i vårt forsvar mot den angsten som en gang ledsaget følelsen og gjorde oss lammet og hjelpeløse.” (Sit: tidskriftet.no)Noen ord om ting vi ikke tar oppSamarbeidet mellom de voksne i barnehagen og foreldrene kan bli bedre. Ved et godt samarbeid mellom disse partene kan man enklere finne ut hva som er til barnets beste. De voksne i barnehagen kan gjennom god dialog med foreldrene lære mer om hvilke behov de forskjellige barna har, og også hvordan de som rollemodeller for barna, kan med god dialog få fram det beste i hvert enkelt barn.Dette viser trekanten: Førskolelærer – barn – foreldre parallelt med grunnlegende filosofi: ”Den tredjes problem.” Hva skjer når en tredje person forstyrrer en dyadisk relasjon? (ref Levinas universell etikk, filologen). Det asymmetriske forholdet opphører ved at den tredje utenfra observerer forholdet jeget og den andre.Hvem av disse har jeg mest ansvar for? Foreldrene eller barna?Litteraturliste:”Jeg og du” av Martin Buber 1923”Å være venn med hverandres tanker” artikkel av Aslaug Kristiansen.Nettsider: www.filologen.no ”Møtet med den andre” artikkel av Truls Tønnesen oghttp://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=230764
Lagt inn av LINO på 23:57 1 kommentarer
20. september 2007
Logg - til oppgave om likestilling og likeverd1.møte 19.09Tilstede: Anne og Rita kl. 11.00 - 14.00Charlotte kl. 11.00 - 12.00Linn - Syk. Tilstede i ånden og pr.tlf.Gruppa diskuterer i kjent stil og jobber med oppgavene.Linn sender notater på mail.2.møte 20.09Tilstede: Anne, Rita, Charlotte og Linn kl. 11.15 - 13.45Gruppa fører inn oppgaven på blogg, ommøblerer oppsett og diskuterer i kjent stil.Ikke noe å si på engasjementet. Problemer med å holde oss til 500 ord.Sier oss fornøyde med resultatet, tross noe pompøst.
Lagt inn av LINO på 12:24 0 kommentarer
LIKESTILLING & LIKEVERD
På vår gruppe er vi fire jenter med mange forskjellige og sterke meninger! Når det gjelder våre kjønnsideal står vi allikevel og heldigvis samlet rundt et felles syn.Vi mener at hvert enkelt individ uavhengig av kjønn, kultur og religion skal gis de samme mulighetene til å utvikle seg i den retning hun/han ønsker. De skal ikke bli møtt med fordommer som springer ut av tradisjonelle kjønnsrollemønster. Det handler mye om et menneskesyn basert på LIKEVERD, med fokus på hvert menneskes egenart uavhengig av kjønn. Tradisjonelt sett er vi oppdratt til å forholde oss til to forskjellige kjønn F .eks at gutter skal være tøffe og sterke, mens jenter skal være søte og snille. Vi er alle i gruppa enige om at disse sosiologiske kjønnene må få lov til å nærme seg hverandre, det må være aksept for feminine gutter og maskuline jenter. I en barnehagesammenheng kan dette gjøres ved å oppmuntre f. eks jenter til å klatre i trær og gutter til å lage mat. I temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen s. 8, fant vi en tekst som uttrykker våre verdier. ” Det finnes ingen sannhet om hvordan gutter og jenter skal være eller er. Det er mange sannheter og skiftende sannheter.” (Sit.) Som voksne i barnehagen er vi rollemodeller for barna og da er det veldig viktig at også atypiske kjønnsrollemønstre kommer til uttrykk i personalgruppen. Det er framfor alt viktig å være bevisst sin egen rolle og evt. utfordre sine egne tradisjonelle syn. Det er også nødvendig å diskutere disse spørsmålene blant personalet i barnehagen. Vi ønsker også å få fram at å øke faglærte menn i barnehagen ville automatisk gjort denne jobben lettere. Men det er allikevel ikke avgjørende for at dette skal være mulig å praktisere. Profesjonen førskolelærere er sett på som et lavlønnet kvinneyrke. Vi mener at hvis denne utdannelse hadde fått høyere status blant ”mannen i gata”, ville vi økt faglærte førskolelærere i barnehagen, både mannlige og kvinnelige som har lært å forholde seg til loven og kan dermed stå sterkt i kampen for likestilling. Som følge av den yrkesaktive kvinnen vil nødvendigvis mannen bidra mer i hjemmet. Denne situasjonen kan løse opp gamle tradisjonelle kjønnsrollemønstre og likestille foreldrene hjemme. For barna er dette viktig for å kunne oppnå likeverdig kontakt med både mor og far. Disse rollemodellene gjør barna til sine egne kjønnsideal i videre utvikling.I Rammeplanen er foreldresamarbeid et sentralt tema. Det er viktig at foreldrene blir utfordret til å tenke over sitt syn, og praktisering av likestilling og likeverd.Dette samsvarer med rammeplanens og barnehagelovens intensjoner. (Rammeplanen: Barnehagens verdigrunnlag s.10 og Samarbeid med barnets hjem s.14) Vi må allikevel være oppmerksom på at det kan bli endel konflikter der foreldrenes ønske om oppdragelse ikke stemmer overens med disse verdiene. Da kommer spørsmålene: Hvem skal man ta hensyn til? Foreldrene eller lovens pålegg? ” Barnehagen må påse at barna ikke kommer i lojalitetskonflikter mellom hjemmet og barnehagen” (Rammeplanen: Samarbeid med barnets hjem s. 14)Med våre tanker rundt temaet likestilling, mener vi at vi som førskolelærere kan fremme rammeplanens intensjoner om likestilling og likeverd. Men i temaheftet på s. 8 kommer det også frem at å gi like muligheter gjennom politiske mål utfordrer oss når vi samtidig skal respektere kjønn, religion og kultur.
Lagt inn av Charlotte på 04:35 1 kommentarer
13. september 2007
LOGG Barns medvirkning
12.09.07 kl.1200-1400 Tilstede: Linn, Rita & Charlotte Anne var syk denne dagen.Leder: Charlotte Vi brukte mye av tiden til å diskutere oss imellom. Vi er alle sterke personligheter og har mange forskjellige syn på barns medvirkning i barnehagen. Vi synes det var vanskelig å besvare oppgaven pga disse forskjellige synene, og måtte dermed samarbeide på å utforme besvarelsen, slik at alle ble fornøyde.13.09.07 1215-1245Tilstede Anne & Charlotte Denne tiden brukte vi på å legge inn besvarelsen i Blogg.
Lagt inn av Anne på 03:30 0 kommentarer
BARNS MEDVIRKNING
1. Hva betyr det at barn har rett til å medvirke i barnehagen og hvorfor er det så viktig å sikre denne retten?Barn, uansett alder og bakgrunn skal bli sett og hørt, slik at de kan få en innflytelse på avgjørelser som angår egen barnehagehverdag. I vid forstand vil barns rett til medvirkning bety at man inkluderer barns rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en virkning i sosial sammenheng. (Temahefte om barns medvirkning s.8) Dette prinsippet er også forankret i FN’s barnekonvensjon.Denne retten er viktig for å sikre at barnet ser sin egen verdi, kjenner seg betydningsfulle og som en del av et fellesskap. Slik forbereder vi barna til å bli en aktiv deltaker i et demokratisk samfunn.2. Hvilke metoder og praktiske tiltak kan dere som førskolelærere iverksette for å sikre barns medbestemmelse.Vi synes at Carlina Rinaldis planleggingsspiral er et godt utgangspunkt for å sikre barns medbestemmelse. (Modellbeskrivelsen er funnet i temahefte om barns medvirkning s. 64) Her har vi satt opp et eksempel på hvordan man kan benytte seg av denne modellen i praksis:Ved observasjon, fanger førskolelærerne opp barnas interesser og hva som opptar dem i leken. Denne dokumentasjonen tolkes og kan videreføres til nye prosjekter. Ved gjennomføring av disse, kan førskolelærerne igjen observere nye interesseområder barna er opptatt av, og igjen bruke denne dokumentasjonen videre i nye læringsaktiviteter. Slik får førskolelærerne kunnskap om hva som skjer formelt og uformelt i barns lek. På denne måten blir barns interesser tatt vare på.
Lagt inn av Anne på 03:27 1 kommentarer
Eldre innlegg
Abonner på: Innlegg (Atom)
Trine Lise og Lene Maries tidligere blogg
http://http://flu2.blogspot.com/
Bloggarkiv
▼ 2007 (11)
▼ november (2)
UTVIKLINGSPSYKOLOGISKE TEORIER
FØRSKOLELÆRERROLLEN
► oktober (1)
Rapport til digitalfortelling- gruppe 4
► september (8)
Logg - til oppgave om likestilling og likeverd ...
LIKESTILLING & LIKEVERD
LOGG Barns medvirkning
BARNS MEDVIRKNING
LÆRINGSMILJØ
DIDAKTIKK
LOGG didaktiske begreper
DIDAKTIKK
Abonner på:
Innlegg (Atom)