Nå gjenstår det bare å se hva 2007 vil bringe med seg!!
Jeg har lenge lurt på hvorfor det ikke har blitt noe laks på Flying Fisherman, men etter å ha studert bildene mine har jeg muligens funnet løsningen på dette mysteriet...
Uansett så må det sies at dette var en av de beste kvinesdal turene noensinne, hvem av oss glemmer for eksempel det å lage egg og bacon ved veikanten mens trailere suset forbi og forresten denne gangen ble det jo faktisk fisk!!
Etter suksessen et par dager tidligere var det ikke vanskelig å lure med Flying Fisherman opp i sone 5a. Denne gangen skulle det fiskes fra tidlig på morgenen og vi møtte opp i 6 tida full av optimisme. Men timene gikk fort unna uten resultat. Stort sett hele sonen ble fisket, fra badeplassen og ned til Ålestrømmen. Klokka nærmet seg fire på ettermiddagen da det ble bestemt at vi skulle prøve helt øverst i sonen på klippen på samme side som badeplassen. Flying Fisherman hadde kanskje 20 minutter her før han måtte på jobb oppe på stasjonen på tinnheia. Fisher King bestemte seg for å fiske videre en stund selv om optimismen hadde sunket betraktelig etter 10 timers fiske uten napp. Men lønn for strevet ble det, en laks på ca 1.6 kilo ble landet ca 30 minutter etter at Flying Fisherman hadde dratt. Etter det var ikke lenger motivasjonen for å fiske videre stor, det ble heller en tur opp på tinnheia for å vise frem fisken. Jeg kommer aldri til å glemme ansiktsuttrykket på Flying Fisherman når han kom rusende ut av stasjonen for å se fisken.
Siden fiskekameratene mine var opptatt med diverse andre ufornuftige ting ble det til at jeg alene dro ut på fisketur denne ettermiddagen. Været var som det pleier å være når juli måned går mot slutten, dvs varmt og noen få skyer på himmelen. Turen denne dagen gikk til Otra sone 5a, og det kan nevnes at det var andre gangen jeg fisket her. Jeg tok plass på motsatt side av badeplassen, der det forsatt var en god del badefolk igjen. Etter bunn-napp, tap av sluk og diverse sluk bytte ble en 27 grams gull og sort møresilda festet til enden av snøret. Dette viste seg å være det klokeste jeg har gjort i min fiskekarriere. For noen kast senere røsket det i stanga, det var en helt fantastisk følelse å se fisken, men samtidig var jeg livredd for å miste den. Landingen gikk bra selv om jeg var alene og gjett om jeg var fornøyd. Det ble raskt et par skryte telefoner til to fiskekompiser som jeg håper ble en smule misunnelig selv om fisken bare veide 1,8 kilo. Alikevel min føste laks og det var jeg fornøyd med.
Ett bilde sier mer enn tusen ord!
Her er et bilde fra laksesesongen 2005, som var en god sesong for Fisher King, men laber for oss andre.
Andre enn meg som følte at en av oss burde fått denne?
Skitt fiske!!
Det var faen mæ på tide!!
I vinterhalvåret samler sjøørreten seg i brakkvannsområdene i bukter og fjorder. Mellom Kr.Sand og Mandal er det flere gode sjøørretfjorder, som Trysfjorden og Harkmarkfjorden.
1) Tjuvika - Mellom Holskogen og Langenes. Alle typer sjøfisk, kommer også ut en bekk her som gjør at plassen er bra for sjøørret..gif)
1) Vigebukta- Lett tilgjengelig – prøv også ved kanalen under E-39.
Dette er blider fra en tur jeg og Blankfisken hadde til Møvig 05.08 2005. Kvelden i forveien hadde vært svært fuktig, så ingen ting passet bedre enn en liten fisketur sånn midt på dagen. Mens engangsgrillen fikk klargjøre seg (vi hadde kjøpt mye god grillmat for anledningen) fikk vi prøvd fisket - og det tok ikke lang tid før sjøørreten beit.
Egentlig var det grilling med madammen som stod på planen denne ettermiddagen, men undertegnede så sitt snitt til å få både pose og sekk. Derfor dro jeg og madammen ut til svabergene ved Møvikstranda for å grille deilig lammekoteletter med alskens godt tilbehør. Fiskestanga var selvfølgelig med, men at sjøørreten skulle bite hadde jeg lite tro på. Derfor ble jeg veldig overrasket da denne (se bilde) tok på en typisk torskesluk i neongult og hvitt.
Husker dere denne?? Laksen var ikke kjempestor (ca. 1,3 kg) men alle timene og slitet i Kvina betalte seg til slutt for Fisher King. Fisken tok ca. 20.30 på trekket på Svindlandssida av elva, nesten helt nede med terskelen.
Egentlig var planen at vi skulle på kafèbesøk denne fredagskvelden, men fiskelysten ble rett og slett for stor for oss begge. Derfor besluttet vi å ta en fisketur istedenfor, og det skulle vise seg å bli en minneverdig tur.
Allikevel….Det skal bli moro å prøve fisket i Kvinesdal og da i bestemors berømte tjønn (som jeg for øvrig fikk testet ut på Torsdagen). For journalen må det nevnes at Lakselordene, dvs meg, Fishermans Friend og Fisher King, planlegger en tur til Kvinesdal i uke 24. Da kan ikke storlaksen føle seg trygg!!! Planen er nemlig å leve som engelske lorder i ei hel uke, med god mat og drikke samt fiske på menyen.. Vi gleder oss!!!!
Nye opplevelser er aldri og forakte, og etter bomturen forrige gang, så var det deilig å finne et sted her på sørlandet hvor fisken var bitevillig. Etter kort tid hadde nemlig Fishermans Friend på en fabelaktig fin sjøørret, men dessverre klarte han ikke å overvinne havets dronning denne gangen. Undertegnede presterte også å miste en fin blank fisk grunnet manglende tilslag – men fisketuren var langt i fra en fiasko av den grunn.
”Fisking er terapi”, har så mange lidenskapelige sportsfiskere uttalt. Jeg er ikke sen om å innrømme at dette i aller høyeste grad stemmer. Dagens tur ble derfor gjennomført som en avkopling i en eller så stresset eksamensperiode – og selv om den store fangsten også denne gangen uteble – så er jeg ikke i tvil om at fisketuren renset både kropp og sjel.
Bildene levner ingen tvil om at dette var en opplevelsesrik fisketur, selv om den store fangsten som lever i drømmene våres uteble. Hva kunnskap om havets sølv gjelder, har vi nemlig meget å lære fremdeles. Gapet mellom teori og praksis kan nemlig bli ganske overveldende til tider.
Vi kjørte ut mot Kroodden i syvtida, og været var aldeles nydelig, bortsett fra at det blåste noe så inn i hampen. Vi fikk prøvd ut mange interessante fiskeplasser og fisken viste seg å være svært så bitevillig.
Etter den særdeles vellykkede turen for tre dager tilbake, bestemte vi oss altså for å prøve igjen – denne gangen på Hamresanden (et sted som vekker gode minner fra i fjor sommer hvor jeg håvet en fin sjøørret på hele 2.7 kg!!!)
Etter endt fiske (ca. kl 12.30) hadde jeg fremdeles ikke fått fisk – men Fishermans Friend hadde fått to: En sjøørret på knappe halv-kiloen og en torsk på rundt halvannen. Napp hadde jeg derimot nok av, og en av de riktig store fattet interesse for flueopphenget jeg fisket med.
For journalen må det nevnes at det kun var Fishermans Friend som klarte å overliste havets sølv, en liten stakkars sjøørret på snaue 300 gr (som straks ble sluppet tilbake til sitt naturlige miljø). Videre så gav fisket desto større resultater hva sei og torsk angikk, og den totale fangst da klokken etter hvert var passert ni var 3 sei, 1 sjøørret og hele 5 torsk. Videre så må det nevnes at vi, i tillegg til å fiske på Møvig, også prøvde lykken på Sumatra samt i Terneviga.
