2. STATUS

Organisasjon
Lørenskog bibliotek omfatter Hovedbiblioteket i Lørenskog kultursenter og Fjellhamar barnebibliotek i Fjellhamar skole. Biblioteket er en del av kulturtjenesten, og kultur- og idrettsutvalget er styringsorgan. Kultursjefen er biblioteksjefens nærmeste overordnede.

Biblioteket disponerer 11,15 årsverk. Det er biblioteksjef, 6 bibliotekarer (7.30 årsverk – iberegnet 0.55 bibliotekar barnefilial), 6 merkantile (3.50 årsverk) og to bokoppsettere (0,35 årsverk).
Det er høy gjennomsnittsalder blant de ansatte (51.5 år), og ingen utskifting av personale.
Hovedbibliotekets åpningstid: 48 timer i uka. Fjellhamar barnebibliotek åpningstid: 31 timer i uka, stengt i sommerferien.

Bibliotekets samfunnsoppdrag
Folkebibliotekene er nært knyttet opp til den demokratiske tradisjonen vår. Lik tilgang til informasjon og kunnskap er en forutsetning for at borgerne skal kunne delta i den offentlige debatten og kunne fremme sine interesser overfor de som styrer.
Det er dessuten et mål å legge til rette for og stimulere til kulturelt mangfold. Folkebibliotekenes rolle i integrasjonsarbeidet er viktig.

Biblioteket spiller en kulturpolitisk rolle gjennom utlån og formidling av bøker, musikk, film, språkkurs, aviser og tidsskrifter.
Biblioteket har en informasjons- og utdanningspolitisk rolle som fylles ved at personalet skaffer til veie informasjon innbyggerne trenger – på papir eller i digital form.
Bibliotekets funksjoner er tverrsektorielle. Et godt bibliotektilbud bygger opp under andre offentlige satsingsområder. Et godt bibliotek er kulturpolitikk, utdanningspolitikk, integreringspolitikk og sosialpolitikk i ett grep.

Kompetanse
Lørenskog bibliotek arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på tjenestene. Biblioteket skal være en moderne, brukerorientert kunnskapsbedrift. Personalets kompetanse skal til enhver tid være godt oppdatert.

Arena
Biblioteket er en viktig møteplass i lokalsamfunnet. Det stilles lokaler til disposisjon der folk kan delta på arrangementer, se på utstillinger, studere, lære bruk av Internett – eller simpelthen treffe andre.
Biblioteket ønsker å synliggjøre sin virksomhet gjennom mange forskjellige arrangementer for barn og voksne, og er blitt en arena for kultur og kunnskapsopplevelser. Biblioteket deltar aktivt både i Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. I den kulturelle skolesekken har barnebibliotekarene spesialisert seg på å formidle originale bokillustrasjoner i tillegg til selve bildeboka.
Voksenavdelingen skapte i 2008, med økonomisk støtte fra Fritt Ord, konseptet Et reflekterende rom. Med utgangspunkt i sakprosa arrangerer biblioteket dialogmøter mellom sentrale og skrivende samfunnsaktører om aktuelle temaer. Biblioteket håper å videreføre konseptet.

Markedsføring
Lørenskog bibliotek har god forankring i kommunen, og innbyggerne stemte i februar/mars 2009 biblioteket inn som det 15.beste folkebiblioteket i landet.
En undersøkelse Statistisk Sentralbyrå gjennomførte etter bestilling fra ABM-Utvikling (SSB-rapport 2006/14) viser at 48% av den norske befolkningen brukte folkebiblioteket. Det gjør folkebiblioteket til den mest brukte kulturinstitusjonen i landet. Det er også den som har størst brukerbredde – fra de yngste til de eldste. Likevel er det alt for mange som ikke kjenner til bibliotekets virksomhet og tjenester. Unge menn og voksne med innvandrerbakgrunn bruker for eksempel biblioteket relativt lite. Det er en utfordring.

Barn
Barne- og ungdomsavdelingen arbeider aktivt med formidling og hadde i 2008 høyest utlån til barn i Akershus (12,6 per år).
Barnebibliotekarene formidler ulike medier, bildebokkunst og har lesestunder. Dette er primæroppgavene for avdelingen. På denne måten styrkes barn og unges lese- og språkferdigheter, i tillegg til at biblioteket gir dem kulturelle opplevelser.
Sølvkofferten er et vellykket formidlingsprogram. Biblioteket formidler bøker, og utlånet av kvalitetsbildebøker for barn har økt. Brukerne av kofferten er glade for at det er blitt enklere å gjøre seg kjent med nye bøker.

Voksne
Voksenavdelingen har en viktig rolle som kulturformidler og i arbeidet for livslang læring i Lørenskog. Her finnes bøker, aviser, tidsskrifter, film, musikk, lydbøker, språkkurs, oppslagsverk, internettilgang, lesesal og grupperom.
Studenter på ulike nivå utgjør en stor del av de besøkende. Biblioteket møter deres behov ved å kjøpe til egen samling, men også gjennom å låne inn betydelige mengder faglitteratur fra andre bibliotek. Bibliotekenes lånesamarbeid er etter hvert blitt svært effektivt.
Bibliotekloven slår fast at et folkebibliotek skal drive sin virksomhet for ”alle som bor i landet”. Det inkluderer blant annet beboere på alders- og sykehjem, språklige minoriteter og eldre som trenger opplæring i bruk av Internett. Lørenskog bibliotek har i mange år hatt en oppsøkende tjeneste, Boken-kommer, for folk som vanskelig kommer seg til biblioteket med egen hjelp. Tjenesten er ressurskrevende og har de siste årene vært under press.

Minoritetsspråklige
Ettersom kommunen har høy andel innvandrere fra ikke-vestlige land, har biblioteket fokus på tilbudet for de språklige minoritetene og har bygget opp et litteraturtilbud. Tilbudet består dels av depoter innlånt på et titalls språk fra Det flerspråklige bibliotek, dels av bøker kjøpt inn til egen bokstamme (ca tusen titler fordelt på tjue ulike språk). Med andre ord et meget begrenset tilbud. Det er en utfordring for biblioteket.

Kommunalt samarbeid
Et organisert samarbeid mellom folke- og skolebibliotek er pålagt gjennom Bibliotekloven og Veiledende retningslinjer for samarbeidet mellom folke- og skolebibliotekene i kommunen, godkjent av Kulturdepartementet 22. juni 1995.
Biblioteket tar i mot besøk av skoleklasser og barnehagegrupper flere ganger i uka. Barnebibliotekarene formidler litteratur og driver lesestimulering. Gjennom Den kulturelle skolesekken er alle første- og fjerdeklassinger på biblioteket årlig. Barnehagene tilbys lesestunder etter en meny som skifter to ganger i året. Lesevenn er et lesestimuleringsprosjekt initiert av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Elever fra Åsen skole leser for barn i Solheim og Løkenåsen barnehager. Det leses på norsk og andre morsmål. Biblioteket veileder det pedagogiske personalet og skaffer bøkene til prosjektet.
Biblioteket holder kurs om nye bøker for ansatte i skole- og oppveksttjenesten tre ganger i året.

Nærheten til ny videregående skole vil føre til større pågang fra eldre elever og gi folkebiblioteket nye utfordringer.
Lørenskog bibliotek har et nært samarbeid med flere lokale organisasjoner og leverandører. Biblioteket samarbeider også godt med andre kommunale avdelinger, ikke minst de som arbeider med flyktninger og innvandrere.

Regionalt og nasjonalt samarbeid
Det regionale samarbeidet er viktig for Lørenskog bibliotek. Som få andre samfunnsinstitusjoner tenker og handler et bibliotek i nettverk - regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Fylkesbiblioteket og de andre Romeriksbibliotekene er viktige samarbeids- og utviklingsfaktorer for biblioteket. En har allerede felles biblioteksystem, felles lånekort og et effektivt interlånsamarbeid.
Den moderne bibliotekbrukeren forventer å få bibliotektjenester der hun bor. Derfor har vi fått en statlig visjon om et såkalt sømløst bibliotektilbud. Den innebærer at brukere av bibliotekenes tjenester skal ha samme tilgang til materiale, tjenester og innhold uansett hvor vedkommende bor i landet. Låneren kan allerede i dag sette seg foran PC’en i Sørum når som helst på døgnet, bestille en bok Skedsmo eier, og hente den der hun jobber - i Lørenskog. Biblioteket er blitt ”døgnåpent”.
I løpet av kort tid vil den nye nettportalen for bibliotekene på Nedre Romerike, BibliotekRom.no lanseres. Den vil utløse nye samarbeidsmuligheter og -forpliktelser og gi brukerne enda bedre tjenester.

Økonomi
Lørenskog bibliotek har et totalbudsjett i 2009 på kr 6.347.000. Mediebudsjettet er nå på 561 000.
Bibliotekets økonomi er i de siste år blitt relativt styrket, men de siste års lønnsutvikling har likevel gitt biblioteket en reell nedgang i driftsbudsjettet.
For 2009 utgjør lønnsutgiftene ca 85% av bibliotekets budsjett. Mediebudsjettet utgjør ca 9%. De samlede driftskostnadene ca. 15 %.

Det er grunnleggende for bibliotekets mulighet til å realisere utviklingstiltak at bibliotekets rammebudsjett blir styrket.
Ser man på den budsjettmessige utviklingen for biblioteket de siste 4 år, utgjør drifts- og mediebudsjettet en stadig mindre andel av det samlede budsjettet.

	2004	2005	2006	2007	2008	2009
Bok/media %	17	15	14	13	10	9
Bok/media kr	900 000	835 000	800 000	800 000	630 000	561.000
Samlet drift%	25	22	20	19	15	15

I budsjettarbeidet blir mediebudsjettet salderingsposten, da det er en god del bundne utgifter i det generelle driftsbudsjettet. Mediebudsjettet er helt sentralt i bibliotekets virksomhet.

Utlån og besøk
Bibliotekets utlånstall har vist tilbakegang de siste årene. Nedgangen gjelder særlig film og musikk. Nedgang i utlånstall gjelder ikke bare Lørenskog bibliotek. Denne utviklingen for kommunale folkebibliotek registreres over hele landet.
Mulige forklaringer i Lørenskog:
Et svakere mediebudsjett.
Film og musikk er blitt billigere å kjøpe og lastes i stadig større grad ned.
Pocketbøker er også blitt rimeligere, og mange kjøper heller boka enn å stå på venteliste på biblioteket.
Mange lånere fra Skedsmo og Rælingen bruker nå heller det nye biblioteket på Strømmen enn hovedbiblioteket på Triaden. De har gode lokaler og langt større ressurser enn tidligere.

Av bibliotekets statistikker kan man se at besøkstallene har holdt seg noenlunde stabile.

	2006	2007	2008
Utlån Hovedbiblioteket	157.365	150.673	140.114
Utlån Fjellhamar	30.650	33.288	35.466
Utlån totalt	188.015	183.961	175.580
Besøk Hovedbiblioteket	186.000	198.705	196.567
Besøk Fjellhamar	25.867	28.763	32.429
Besøk totalt	211.867	227.468	228.996

Informasjonsteknologi/digitalt
Et moderne folkebibliotek tilbyr sine tjenester gjennom utstrakt bruk av IT. Husholdningssystemet BIBLIOFIL gir de ansatte et godt grunnlag for å betjene publikum. Databaser for informasjons- og litteratursøk brukes flittig. Biblioteket har nå 18 publikums-PC’er og trådløst Internett. Men PC’er foreldes raskt, og biblioteket har problemer med å opprettholde nivået og kapasiteten på maskinparken.