Fra www.lavutslipp.no - Debatt

Vrakpant på oljetanker og oljekjeler

Av Rolf Birketvedt - 20. februar 2006, 10:38


Dokumentet beskriver markedet for oljefyring i boligsegmentet og mindre bygg. Det foreslås her innføring av vrakpant som også bør omfatte oljetanken og oljebrenneren som er tilknyttet varmesentralen. En betydelig del av de nedgravde oljetankene i Norge er i svært dårlig tilstand og de fleste tankeierne er ikke klar over dette. En innføring av vrakpantordning på oljetanker vil bevisstgjøre boligeierne om tilstanden på sin tank og vil sette i gang prosessen med overgang til fornybare energikilder.

Bakgrunn

Datainnsamling utført 1989/1990 av Det Norske Veritas på oppdrag fra SFT, tilsier at det finnes om lag 300.000 nedgravde oljetanker i Norge. Det er antydet at om lag 100.000 av tankene er i faresonen for å lekke ut olje og kan forårsake miljøskader. I rapporten antydes at 15 % av disse oljetanker er i størrelse over 6000liter og er i bruk i industri. Således kan man anta at det finnes ca. 255.000 oljetanker tilknyttet parafinkamin eller sentralfyr for olje, de aller fleste for boliger. Boliger med sentralfyring bruker som regel betydelig mer energi enn boliger med parafinkamin, dels pga boligstørrelsen og dels fordi sentralfyren normalt varmer opp tappevann. Dersom vrakpant innføres på nedgravde oljetanker i tillegg til sentralfyr vil dette ha en ekstra miljøeffekt fordi en unngår miljøskader som følge av oljeutslipp. Dersom en nedgravd oljetank tas ut av bruk vil oljefyring unngås. En vrakpantordning bør i tillegg innføres for boliger med nedgravd parafintank tilknyttet parafinkamin men størrelsen på vrakpant bør differensieres mot kapitalkostnaden for et sentralfyringsanlegg.

Beskrivelse av oljekjelanlegg innen boligsegmentet,

Boliger med sentralfyring basert på olje er energikrevende boliger normalt bygget før 1980. Disse boliger har som regel vannbåren radiatoranlegg som varmebærer og det kreves høy utgående vanntemperatur. Varmepumper vil for radiatoranlegg ha redusert effektfaktor i forhold til vannbåren gulvvarme og følgelig vil strømforbruk bli relativt høyt dersom varmepumper benyttes. Vrakpantordningen bør sikre at det ikke konverteres til elektrisitet da dette vil gi en ytterligere økning av strømforbruk og belastning av nettkapasitet, spesielt på de kaldeste dager i året.

Felles for boliger som har sentralfyr basert på oljedrift eller parafin/oljekamin er et tilknyttet årslager av olje/parafin, normalt som en nedgravd oljetank. Oljetankene varierer i størrelse men er normalt på 800/1200 liter for parafinkaminer og 3200/6000 liter for oljefyring med sentralfyr. Oljetanken sammen med en oljebrenner er det spesifikke utstyret som kreves for fyring med olje eller parafin mens "oljekjelen" kan være uavhengig av hvilken energikilde som benyttes. I denne sammenheng er det verdt å nevne at om lag 100.000 av oljetankene betegnes av myndighetene som "tikkende miljøbomber" pga risiko for utslipp av olje. Kravet om tilstandskontroll i "forskrift om tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker" av 1997 blir sjelden fulgt av boligeierne og er lite kjent.

En andel boliger har "oljekjeler" i støpejern som opprinnelig er konstruert for koks/ved, eventuelt i kombinasjon med olje. Disse kjeler er ofte av solid kvalitet men gir ikke så høy virkningsgrad som en ny kjele. Denne typen kjeler og visse andre "oljekjeler" kan enkelt bygges om til pelletdrift eller forbrenning med for eksempel havre og dette faller vesentlig rimeligere ut for boligeieren enn full utskiftning. Barrieren for overgang blir lavere.

En andel boligigeiere har oljefyringsanlegg ute av oljedrift og baserer seg på elektrisk oppvarming med etterinstallert elektrisk kolbe.

En andel boliger har fjernet sentralfyr og varmer opp radiatoranlegg med elektrisk kolbe. Fyrrommet blir i enkelte tilfeller benyttet til andre formål.

En andel boligeiere har utført tilstandskontroll på oljetanken og har måttet installere ny oljetank til et sted mellom 40.000-100.000 kroner. Oppvarmingen foregår med gammel sentralfyr. I andre tilfeller har de ny sentralfyr som ofte kun kan driftes på olje eller kun kan bygges om til gassdrift.

I en andel boliger med parafinkamin har enkelte gått over til pelletkamin eller luft til luft varmepumpe uten at oljetanken er tatt forsvarlig ut av drift.

Markedet for utskiftning av oljetanker er økende og utskiftning av 100.000 oljetanker over en del år tilsvarer et marked på anslagsvis 5-6 milliarder kroner. En vrakpantordning vil få konsekvenser for aktørene i oljetankmarkedet i tillegg til oljeleverandører/utstyrsleverandører.

En vrakpantordning som inkluderer nedgravde oljetanker vil redusere fare for utslipp og spare samfunnet for betydelige opprydningskostnader. En oljetank som tas ut av bruk må forskriftsmessig tømmes, renses og fjernes/fylles med skum/grus. En typisk kostnad for dette er kr. 10-20.000.

De aller fleste nedgravde oljetanker i stål som er over 20 år går ikke gjennom en tilstandskontroll. En incentivordning er viktig for å få disse boligeiere over til fornybare energikilder den dagen oljetanken blir underkjent. Investering i ny oljetank til 50-100.000 vil i stedet utsette konvertering til biomasse. En må være oppmerksom på at en del av de akkrediterte tankkontrollørene også selger nye oljetanker. Kommunene bør således ha en rolle i forhold i administrasjonen av vrakpanten.

Forutsetninger for en vrakpantordning

Vrakpantordningen for overgang fra oljefyring til bioenergi må sikre at det spesifikke utstyret for oljedrift faktisk blir vraket slik at nedgravde oljetanker blir liggende med oljerester med fare for utslipp. En må sikre at gamle oljetanker på et senere tidspunkt ikke tas i bruk med petroleumsprodukter.

En vrakpant må som et minimum omfatte oljetank og oljebrenner under forutsetning av at disse komponenter erstattes av brenner for bioenergi og utstyr for mating av biomasse. En vrakpant kan i tillegg omfatte eldre sentralfyr med hensikt å oppnå høyere virkningsgrad med ny sentralfyr eller erstatte en sentralfyr som ikke er egnet for bioenergi.

Vrakpantordningen bør ikke omfatte boliger som hovedsakelig har basert sin oppvarming på elektrisitet i "oljekjel" med elektrisk kolbe. Det bør derfor stilles krav til at boligeieren kan dokumentere et normalforbruk av olje i ett av de siste tre års drift.

Ved overgang fra olje til biomasse vil det som for oljedrift være behov for en reserve energikilde. En må forvente at elektrisk kolbe på 6-12kW blir installert i nye kjeler i dag. Eldre oljekjeler har ofte kun en mindre elektrisk kolbe for tappevann sommerstid eller etterinstallert kolbe for reservedrift. Det er ikke nødvendig med topplast på en sentralfyr basert på biomasse.

Et pelletanlegg på 100kW effekt vil normalt gi betydelig kortere tilbakebetalingstid enn et boliganlegg med effekt på 15KW. En bør derfor ta hensyn til kapitalkostnad og tilbakebetalingstid i vrakpantordningen. Dette betyr at man i boligsegmentet bør gi en høyere prosentvis støttesats som vrakpant i forhold til investeringskostnadene. En bør derfor ikke gi vrakpant som følger installert effekt i kW. En vrakpantordning bør bidra til å få mange boligeiere over til biomasse slik at distribusjonen blir effektiv, også utenfor urbane strøk.

Dersom en vrakpantordning innføres uten at en sikrer forsvarlig tømming og rensing av nedgravde oljetanker blir, vil man på sikt få et betydelig miljøproblem.

En oljetank kan bli dokumentert som vraket gjennom eksisterende ordning for tilstandskontroll av oljetanker (Norsas/SFT).

En incentivordning som utelukkende baseres på vrakpant for sentralfyr med oljedrift kan bli konkurransevridene og virke hemmende for konvertering til fornybare energikilder. Dette fordi det finnes en andel boligeiere som allerede har en nyere sentralfyr men har gammel oljetank og barrieren for overgang er større. En stor del av pelletbrennere og tilhørende komponenter som tilbys på markedet er utformet med tanke på å beholde eksisterende sentralfyr.

Betingelser og satser for vrakpant

Omtrentlige konverteringskostnader fra oljefyringsanlegg til sentralfyring med pellets, alternativt pelletkamin (boliger) samt satser for vrakpant:

 

Tiltak

Kostnad

Vrakpant

a)

Dokumentasjon fra kommunens tekniske etat etter at akkreditert kontrollør (Norsas-godkjent) har renset/tømt/evt. fjernet oljetanken og sikret denne for videre bruk av petroleumsprodukter.

10-25.000

5.000 for oljetanker <=

1500 liter

10.000 <= 3200 liter.

15.000 <= 6.000 liter

20.000 > 6000 liter

b)

Vraking av oljebrenner/innkjøp av pelletbrenner eller pelletkamin.

25.000

3.000

c)

Matesystem for bioenergi (pellets). Enkel startsilo – årslagersilo

10 – 60.000

5.000

d)

Innkjøp og installasjon av ny sentralfyr

40-80.000

5.000

 

Typisk totalkostnad / vrakpant

130.000

8.000-33.000

Vrakpant for a) utbetales når a), b) og eventuelt c) er gjennomført. Vrakpant for d) utbetales når a) til d) er gjennomført. Vrakpant for oljetanker bør også inkludere innendørs oljetanker i stål.

Andre betingelser

Ordningen kan kun gis ved konvertering til anlegg som benytter biomasse som hovedoppvarmingskilde, alternativt i kombinasjon med andre fornybare energikilder. Olje skal ikke benyttes på anlegg som mottar vrakpant.

Tidsbegrenset konverteringsstøtte (2007-2012).

Dokumentasjon på at oljefyring har vært en hovedoppvarmingskilde i ett av de siste tre års drift.


Denne artikkelen kan bli funnet på http://www.lavutslipp.no/article_607.shtml