Tegnspråkuke på Ål 6. april 2011

Da er vi hjemme igjen etter ei spennede uke på Ål folkehøyskole og senter for døve. Dette er en del av kurspakka Se mitt språk som vi følger, og hvor vi nå har kommet til modul 8 av 40. Ål omtales som selve sentrum for tegnspråk i Norge, selvom plassen ligger ganske langt unna hva man kan kalle et sentrum. Skolen er lokalisert et godt stykke unna urbane strøk, men godt tilgjengelig via Bergensbanen. Vi kjørte bil, så etter mange svinger og mye humpete vei fant vi tilslutt frem til skolen et godt stykke oppe i lia ovenfor Ål sentrum (Sundre).

Vi ankom skolen søndag kveld, hvor vi fikk kveldsmat og leilighet. Da kvelden allerede var sen, gikk vi fort i leiligheta og fikk oss alle i seng. Det fine med å dra til Ål er at vi kan ha med hele familien. Det er plass til de minste barna i barnehage og de større i skole. Skolebarn og foreldre har rett til fri med lønn og uten fravær for å være med på dette kurset.

Mandag morgen startet kvart over sju. Da var det opp å komme seg i matsalen der frokost var satt frem. Etter frokost samlet alle familiene seg i ett rom hvor lærere til skoleelevene og barnehage personell presenterte seg. Skolebarna fulgte lærerene til klasserommet. De var totalt seks skolebarn og to (døve) lærere, så de ble godt fulgt opp denne uken. Så fulgte vi foreldre barnehagebarna til barnehagen. Våre to barnehagebarn gled fort inn i rytmen her og syntes barnehagen var stas. Da de vanligvis er litt skeptiske til nye steder kom dette som en positiv overraskelse. De er flinke i denne barnehagen til å ha rullerende barn, og det var mange ny spennende ting her.

Fikk tid til å stikke innom Farmor på turen, der var det stas å få hjelpe til å grave grøft!

Vi kom oss derfor fort opp i kursrommet der vi voksne skulle ha en kombinasjon av temaforelseninger rundt det å være døv, og tegnspåk opplæring. Vi startet rett på, med døv lærer og mye tegnspråkprat. Tema-forelesningene omhandelt hvordan det er å være døv, hvordan døve ser på seg selv osv. Mange spennende innlegg.

Det var veldig spesielt å komme til Ål. For her var det vi som ikke kunne tegnspråk som hadde kommunikasjonsutfordringer. Alle snakket tegnspråk og lærerne vi hadde i tegnspråkdelen var selv døve. Dette presset oss til å bruke tegnspråket, prøve å gjøre oss forstått. Det var også en annen kursgruppe der samtidig, det var døve foreldre med hørende barn, så det var tegnspråk rundt oss overalt 🙂

Uken ble veldig lærerik og fin for hele familien. Dagene gikk med til kurs fra 8.40 til 15.00, så var det middag og sosialt samvær frem til leggetid. At vi var på et sted som dette gjorde at vi var mye sammen med de andre som var der. Mulighetene til å finne på andre ting var ikke de helt store – og det var positivt. Ungene fant seg nye venner, lærte tegn og koste seg. Vi voksne fikk tid til både erfaringsutveksling og småprat om både stort og smått.

Vi føler at det er viktig for oss å fortsatt følge tegnspråk kurset, selvom gutten vår hører og har stor fremgang på talespråket. Det å ha en fot i hver leir gjør oss godt rustet til å møte alle mulige utfordringer som kan komme.