God etiopisk jul!

Nå er vi på vei ut av den etiopiske julefeiringen, som i innhold dypest sett er den samme som vår. I form er det noen forskjeller, feks minimalt med gaver: kanskje nytt sett klær til barna, det er annen juleribbe: nyslaktet hane eller okse (på deling), det er ikke juletrær, men litt småpynt her og der. Det er besøk av venner og besøk til venner, familie og slekt. De nærmeste inviteres til festmidagen og stikk-innom-gjestene serveres festbrød og bygg-drikk. De med evangelsik kirketilhørighet har formiddagssamling i kirka og hele kvelden der, gjerne med et drama av ett par timers varighet. Det ble en fin feiring for oss også, men litt preget av at alle 5 har hatt sine dager magesjau og halv fart. Leah og Mina kaster opp enda, kanskje lurer en liten Giardia mellom tarmtottene? Plagsomt nok ble det nattoperasjoner de "helligste" nettene, man skulle ikke dolke hverandre med kniv i ryggen på julaften, spør du oss... En annen holdt på å gå under med tarmslyng, men han er på rett kjøl igjen nå.

I romjulens hete ble disse linjene fra norsk julaften borte i elektroniske irrganger: Det ble julaften her også, men en spaltning som var sterk. Jeg blir stadig fristet til å si at det er to verdener, men det er det ikke. Vi er i samme verden og vi har ansvar for hverandre. -Hjemme: fest med julegrøt og ytterst delikat marsipangris. Mina starter med en juledukkert etter gudstjenesten. Langs med dette kommer det en telefon fra sykehuset. Forskjellige ting står på, men en kvinne ser ut til å ha alvorlig svangerskapsforgiftning. Måtte en tur oppom sykehuset, og alle tilgjengelige tiltak ble satt inn. Vi har glade, friske barn, flott festmat, gavedryss, Jesusfeiring med julesanger og gang rundt julesypressen. Ny telefon. "Kom fort, doktor!" Jordmor har panikk. Kvinnen er blitt verre. Vi har også satt igang behandling av hjernemalaria og hjernehinnebetennelse, men hun puster forterer og fortere og kaster seg i ørska. Senere på kvelden faller roen, de nyåpnede gavene beundres og brukes og lyttes til. En 20 år gammel kvinne dør. En ung far og ett tre dager gammelt spedbarn er blitt alene. Det er julenatt. Slik er vel denne verden, godt at Gud ville komme inn i vår jammerdal. Ta del og forandre. Med litt bedre helsestell hadde denne kvinnen kommet til oss før hun var nesten død. Vi er medskyldige, vil jeg mene. Dette er vår ene verden.