Barnehagedagen 2009 ble brukt til å markere 25-års jubileet til Hellemyr barnehage med en kunstustilling av barna. Barnekulturministeren, Heidi Aasen, åpnet utsillingen som var resultat av arbeider laget de siste månedene. Ideen om å markere jubileet ble til etter en studietur i København, der fokuset var "Barn og kunst". Enhetsleder Marit Aas forteller at de ble mer bevisst på økt kultursatsing i barnehagen etter lanseringen av Kristiansandsbarnehagen på felles planlegginsdag i fjor. Nå har de eget kunstrom og verksted som alle avdelinger kan bruke. Utgangspunktet er at alle barn er kunstnere, så vil tiden vise om noen av barna også er kunstere når de blir voksne. Gratulerer med 25 år!
En praksisfortelling er ikke det samme som en observasjon. En praksisfortelling representerer ikke den «faktiske» situasjonen eller personene som handlet, men er en beskrivelse av en situasjon som man kan reflektere rundt. Fortellingen skal være en illustrasjon på noe som er sant og ekte. Man skal kunne gjøre seg tanker om hva som foregår i en «slik type» situasjon. En praksisfortelling trenger ikke være sann, i streng forstand, men den må være sannsynlig. Det vil si den må være gjenkjennelig i barnehagefeltet. Fortellingen er fiktiv, basert på en observert (eller typisk) hendelse. Fortellingen betraktes slik sett som løsrevet fra den «opprinnelige situasjonen». Den skal formidle poeng og sammenhenger, som den barnehageansatte har konstruert i ettertid og skal «se tilbake» på en hendelse. Ut fra det man har sett, konstruerer man en begynnelse, høydepunkt og slutt, som ikke nødvendigvis var kjent for personene som handlet i den «opprinnelige situasjonen». Hvorfor jobbe med pr
Kommentarer
Legg inn en kommentar