mandag 13. oktober 2008

KOMMUNIKASJON - INNLEGG 2

I dette andre innlegget mitt vil jeg skrive om kommunikasjon. Jeg vil først si litt generelt om kommunikasjon, for så å gå mer inn på hvordan få til god kommunikasjon med barn og i rollen som lærer. Jeg håper jeg med innlegget kan bidra med en oppfriskning av emnet, og kanskje komme med noen gode tips når det gjelder kommunikasjon med barn og ungdom!
Begrepet kommunikasjon kommer av det latinske ordet communicare, som betyr å gjøre noe felles. Kommunikasjon er grunnlaget for all sosial samhandling, det vil si at mennesker utvikler seg som et sosialt vesen gjennom kommunikasjon med andre. Kommunikasjon er viktig for kognitiv og språklig utvikling, og for utvikling av identitet og selvforståelse (Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996).

Enveis- og toveis kommunikasjon
I all kommunikasjon har vi en sender, et budskap og en mottaker, og vi kommuniserer ved hjelp av språk, tegn og signaler. Vi kan dele kommunikasjon inn i enveis- og toveiskommunikasjon, der enveiskommunikasjon er kommunikasjon uten tilbakemelding fra mottaker til sender, f. eks. hvis vi ser på TV eller leser en avis el.l. Toveiskommunikasjon krever tilbakemelding mellom mottaker og sender, f. eks i en samtale, og nettopp tilbakemeldingen er en svært viktig del av kommunikasjonen. Den kan være både positiv og negativ, og vi gir tilbakemelding ut fra hvordan budskapet er kodet, og hvordan vi tolker og reagerer på budskapet. I vår rolle som lærer er toveiskommunikasjon svært viktig for å skape kontakt og tillit.

Verbal- og non verbal kommunikasjon
Allerede fra vi er nyfødt lærer vi gjennom kommunikasjon med våre nærmeste omgivelser, selv uten språk. Vi kommuniserer da non verbalt. Det vil si gjennom kroppskontakt, blikkontakt og gjennom kroppsspråk som ansiktsuttrykk, håndbevegelser og kroppsstilling. I tillegg kommuniserer den nyfødte ved hjelp av lyder som gråt eller fornøyd gurgling. Etter hvert som vi vokser til, kommer språket inn som et verktøy i kommunikasjonen (verbal kommunikasjon). I følge Vygotsky er språket helt sentralt for kommunikasjon, læring og tenkning.
Direkte- og underliggende budskap
Direkte budskap er som regel lett å forstå. Da sier vi noe direkte, eller vi bruker kroppsspråk som tegn, f. eks peker på noe. Men av og til kan budskapet være vanskelig å forstå, da det vi egentlig mener å formidle ligger skjult under overflaten, dvs. som underliggende budskap. Vi sier noe, men mener egentlig noe annet, noe blir sagt mellom linjene. I mange situasjoner kan vi formidle et budskap med det vi ikke sier, og ofte kan kroppsspråket eller blikket vårt avsløre at vi egentlig mener noe helt annet enn det vi sier. For å unngå dobbeltkommunikasjon er det viktig å være tilstede i det vi gjør, og at det er samsvar mellom budskap og under budskap, dvs. ord og kroppsspråk.


Hva er god kommunikasjon?

Effektiv, vellykket kommunikasjon kan for det første være at budskapet som blir oppfattet, er i overensstemmelse med det som blir sendt, at de to partene forstår hverandre på den måten at de vet hva den andre mener.


For det andre kan god kommunikasjon være, utover det å formidle mening til hverandre, det å oppnå en følelse av kontakt, tillit, trygghet og velvære. Hva som er god kommunikasjon, kommer an på situasjonen og om kommunikasjonen er av f. eks. privat art eller i yrkessammenheng. Det kommer også an på hva som er hensikten med kommunikasjonen.


Dersom hensikten er å oppnå kontakt og tillit, er åpen kommunikasjon av stor betydning. Åpen kommunikasjon vil si at vi legger til rette for en samtale der alle som deltar, får mulighet til å formidle sine følelser, sine meninger og sin opplevelse. For å kunne kommunisere godt, må vi også vite når og overfor hvem det ikke er hensiktsmessig å fortelle ting. Det er stor forskjell på om vi kommuniserer med kjæresten eller en helt fremmed på bussen. (Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996).

Forutsetninger for vellykket kommunikasjon

I følge Røkenes, Lossius og Mauseth (1996:53/54), satte den norske psykologen, Rolf Mikkel Blakar, opp fire forutsetninger for at kommunikasjonen skal være vellykket i den forstand at budskapet blir oppfattet riktig:

  • Individuelle forutsetninger. Blant disse inngår personens vilje til å kommunisere (motivasjon) og personens evne til å kommunisere, f. eks evnen til desentrering.

  • Rasjonelle forutsetninger. Partene må ha et minimum av tillit til hverandre og ta hverandre alvorlig. De må også være i stand å forstå at den andre ser verden på en annen måte fra sitt ståsted.
  • Tekniske forutsetninger. I dette inngår at partene har en felles kode. For eksempel er det slik at når en person skal forklare en annen person veien til et bestemt sted, må begge parter vite forskjellen på høyre og venstre, noe som kan være vanskelig når det gjelder små barn.
  • Situasjonelle forutsetninger. Det viktigste her er at begge parter har en felles opplevelse av hva som er situasjonen.

Når det gjelder dagligdags kommunikasjon mellom mennesker er de nevnte forutsetningene viktige, men er ikke nok i seg selv for å skape tillit, trygghet og velvære. Da kan måten ting blir sagt på, være viktigere enn at budskapet når fram effektivt. (Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996). Kommer litt tilbake til det under "Du- og jeg budskap" lenger nede.

Alt dette som til nå er nevnt, er vel egentlig noe vi har hatt om før, og er kjent for de fleste. Det er ment som en liten oppfriskning eller repetisjon av emnet. Jeg vil nå komme litt mer spesifikt inn på kommunikasjon med barn og unge, noe som er spesielt relevant for oss som skal bli lærere, men som også kan være interessant for folk flest.

Kommunikasjon med barn i skolealder


Siden vi nå har fokus på de minste i skolen, vil jeg se litt nærmere på kommunikasjon med barn i barneskolealder. Når vi kommuniserer med barn i denne alderen, er det spesielt viktig å støtte dem i utviklings- og læringsprosessen av kunnskaper og ferdigheter. På den måten kan barnet oppleve gleden ved å oppdage og lære nye ting, og bevare sin naturlige nysgjerrighet.

I kommunikasjon med barn er det viktig å møte dem der de er. Vi må ta oss tid til å lytte til barnet, ta det på alvor og vise respekt for dets opplevelser og følelser. Vi må også sette grenser for hva vi som voksen forteller et barn, og ikke skape utrygghet hos barnet ved å fortelle ting det ikke har forutsetninger for å takle, f. eks om egne følelsesmessige problemer eller konflikter med andre. Det kan bare skape utrygghet hos barnet. Dersom vi som voksen har behov for støtte og hjelp, bør vi søke etter dette hos andre voksne. (Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996)

For å utvikle seg og trives, trenger barn og unge trygge og stabile forhold til voksne. Derfor er det viktig for oss som lærer å legge til rette for god og positiv tilknytning i møtet med elever. Selve bærebjelken i det arbeidet vi som lærer gjør, er å skape gode og trygge forhold. Barnet trenger å bli møtt som et individ og et medmenneske som har krav på forståelse og respekt, og ikke bare som ”en av elevene”. For å oppnå positive endringer, læring og utvikling kan det ofte være viktigere at elevene føler at de blir forstått, enn selve de tiltakene som blir satt i gang fra oss som lærer. (Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996)

Når vi kommuniserer med barn, må vi ta hensyn til utviklingsnivå, barnets alder og individuelle særpreg. Vi må med andre ord ”se” den enkelte slik den er, og ikke ta for gitt at alle er like, selv om de går i samme klasse eller på samme trinn. Et norsk ordtak sier; ”Én sko passer ikke alles føtter”, og det er det viktig å huske på, ikke bare i vår kommunikasjon med barn og unge, men med alle vi kommuniserer med.

Aktiv lytting

Ved å bruke aktiv lytting kan vi oppnå god kommunikasjon med andre. Aktiv lytting kan være både verbale og non verbale lytteferdigheter, og kan for eksempel være:

  • at man er henvendt mot, og oppmerksom på den man snakker med, har øyekontakt, nikker, kroppsspråk, stemmebruk og berøring

  • små verbale ytringer og oppmuntringer som viser at man følger med på det som blir sagt,
  • stille spørsmål for å utdype det som blir sagt, sammenfatte
  • gjenta nøkkelord og reformulere for å sjekke at man har forstått, og hørt riktig,
  • speile følelser,

(Eide, T. & Eide, H., 2005)


Når vi lytter aktivt, lytter vi til både budskapet og det underliggende budskapet. Ved å prøve å forstå den andres opplevelse og budskap, viser vi ekte interesse. Vi kan spørre oss selv; hva er det han prøver å si? Hvordan opplever han dette? Hva betyr dette for ham? (Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996).

I følge Thomas Gordon (1979:59) må vi som lærer ha visse grunnleggende holdninger for at aktiv lytting skal bli vellykket, og ikke virke mekanisk, unaturlig og tørr på elevene. Jeg tar her med hovedpoengene:

  • Læreren må ha en dyp tillit til elevenes evne til- på sikt- å løse sine egne problemer. Hensikten med aktiv lytting er å gjøre det lettere å finne en løsning. Læreren må stole på selve prosessen elevene må gjennom for å finne løsningen, selv om dette kan tid.
  • Læreren må kunne ta imot de følelser en bekymret elev kommer med, uansett hvor forskjellige de er fra de følelser læreren mener at eleven ”burde” ha.
  • Læreren må forstå at følelser ofte er flyktige, de eksisterer bare i ”nuet”. Aktiv lytting hjelper eleven fra en øyeblikkspreget følelse til neste. Gjennom dette slipper følelsene taket og blir mindre eksplosive.
  • Læreren må ville hjelpe elevene med deres problemer og sette av tid til det.
  • Læreren må være med den eleven som har vanskeligheter, dvs læreren må oppleve følelsene som om de var hans egne, men ikke la dem bli hans egne.
  • Læreren må forstå at elever sjelden er i stand til å gå rett løs på det egentlige problemet, dvs læreren må forstå det underliggende budskapet for å forstå hva som egentlig er problemet. Aktiv lytting kan hjelpe eleven til å komme fram med det egentlige problemet.
  • Læreren må respektere at uansett hva eleven avslører om seg og sitt liv, så er det privat og konfidensielt. Husk taushetsplikten!
Aktiv lytting er en metode for å sette lærerens rolle som en hjelpende person ut i livet, ifølge Gordon (1979:60). Lærere som bruker aktiv lytting, oppdager at metoden frigjør tid til mer læring og undervisning, og slett ikke er bortkastet tid. Gordon (1979) sier at aktiv lytting:

1. Hjelper elevene med å håndtere og løse opp sterke følelser slik at de lettere kan konsentrere seg om å lære noe

2. Får elevene til å forstå at de ikke behøver å være redd for egne følelser, at følelser ikke er ”dårlige”.

3. Stimulerer elevene til å løse problemene selv. Gir dem anledning til å snakke ut, tenke høyt og arbeide seg gjennom problemene.

4. Lar eleven beholde ansvaret for å analysere og løse sitt problem. Ved aktiv lytting viser det seg ofte at elever både er kreative og energiske for å håndtere problemene og finne frem til egne løsninger.

5. Gjør elevene mer villig til å lytte til andre omkring dem. Når læreren bruker aktiv lytting, føler elevene at de blir forstått, og det er mye lettere for dem å åpne seg for lærerens meninger og ideer.

6. Bidrar til et nært og mer meningsfullt forhold mellom lærer og elev. Følelsen av å bli forstått, og selv forstå, bidrar til gjensidig omsorg, respekt og kjærlighet. Da vil selvsagt ”disiplinproblemene” avta tilsvarende. Barn lager ikke bråk og problemer for en lærer som de respekterer og bryr seg om.

I alle situasjoner hvor det kreves åpen og ærlig kommunikasjon, vil aktiv lytting gjøre nytte. Den kan for eksempel gjøre klasseromsdiskusjoner mer givende, dempe elevers motstand mot å lære nye ting, hjelpe den underdanige og uselvstendige eleven til større selvfølelse, virke som en ventil i klasserommet dersom det har skjedd noe oppskakende, og til slutt, men ikke minst, den kan lette samarbeidet mellom lærer, foreldre og elever.

Du- budskap og jeg- budskap

Noen viktige sider ved det å kommunisere med barn, er hvordan vi som lærer presenterer et budskap. Det læreren opplever som problematisk i kommunikasjonen, oppstår først og fremst når barnet gjør noe læreren ikke liker, eller ikke kan akseptere (Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996).

Røkenes, Lossius og Mauseth (1996) viser til Thomas Gordon og det han kaller ”du- budskap” og ”jeg- budskap”. ”Du- budskap” er en form for svar som sperrer for kontakt og forståelse, og de egner seg dårlig hvis vi ønsker å skape kontakt, trivsel og trygghet. De egner seg heller ikke hvis vi ønsker endring av atferd hos en elev. Thomas Gordon (1979) deler ”du- budskap” inn i tolv typiske sperresvar, for eksempel (sitert fra Gordon, T. (1979:93):

- Nå slutter du med det der! (Befaling)
- Nå får du roe deg ned, ellers… (Advarsel)
- Du burde vite bedre! (Moralisering)
- Du kan hvis du bare prøver. (Logikk)
- (Du) Gjør som jeg viste deg. (Gi løsning, befale)
- Du legger ikke nok arbeid i dette. (Kritikk)
- Du oppfører deg som en baby. (Utskjelling)
- Du prøver å hevne deg.( Analyse)
- Du pleier jo å være flink i dette. (Positiv bedømmelse)
- Du føler deg nok bedre i morgen. (Berolige)
- Hvorfor gjorde du det? (Spørre ut/forhøre)
- Du er jo den rene Albert Einstein. (Sarkasme)

I følge Røkenes, Lossius og Mauseth (1996) bruker mange lærere et ”du- budskap” når de irettesetter en elev, og dette kan være med på å gjøre kommunikasjonen vanskelig. For å ta et eksempel:

Læreren sier til en elev som bråker og vipper på stolen: ”du forstyrrer meg – slutt med det der!” Dette utsagnet kan av eleven bli tolket som at ”læreren er lei av meg”.
Dersom læreren i stedet sier: ”Når du vipper sånn på stolen får jeg ikke til å konsentrere meg og blir irritert”, vil kanskje eleven tolke budskapet slik: ”læreren er irritert”.

Forskjellen i disse to utsagnene er hvor læreren legger ansvaret. I det første utsagnet legger læreren ansvaret over på eleven (du- budskap), mens i det andre utsagnet legger han ansvaret hos seg selv, nemlig hos den som opplever problemet (jeg- budskap).

Når en voksen bruker ”jeg- budskap”, tar han ansvar for sin egen reaksjon og egne følelser. Han overlater også ansvaret for elevens atferd til eleven selv. Elevens selvfølelse blir ikke skadet fordi ”jeg- budskap” ikke inneholder noen nedvurdering av eleven. Gordon (1979) sier at det er langt mer sannsynlig at et barn vil endre atferd dersom en lærer velger å bruke ”jeg- budskap” i stedet for ”du- budskap”, fordi læreren forteller eleven hvilken virkning elevens atferd har å læreren. Eleven vil som regel reagere positivt når den voksne har mot til å fortelle om egne følelser, og på den måten vil bruk av ”jeg- budskap” være med på å skape nærhet mellom lærer og elev.

I følge Gordon (1979) inneholder altså et ”jeg- budskapet” tre viktige betingelser for effektiv konfrontasjon:

1. Det oppmuntrer viljen til å forandre atferd
2. Det inneholder minimal negativ vurdering av eleven
3. Det skader ikke forholdet mellom lærer og elev.

Gordon sier videre at et ”jeg- budskap” består av tre hoveddeler:

  • Informasjon om hva som skaper problemet for den voksne, for eksempel: ”Når du vipper sånn på stolen..”, Når jeg blir avbrutt når jeg gjennomgår ting…”
  • Beskrivelse av den konkrete virkningen budskapet har på den voksne, for eksempel: ”klarer jeg ikke å konsentrere meg..”, ”mister jeg tråden..”
  • Tilbakemelding om hvilke følelser den voksne får i situasjonen, for eksempel: ”… og blir irritert.”,”… og får lite lyst til å fortsette å fortelle denne historien.”
(Eksemplene er hentet fra Røkenes, Lossius og Mauseth, 1996).

Som en oppsummering kan vi si at et ”jeg- budskap” skaper åpenhet i kommunikasjonen, noe som er med på å skape trygghet og tillit mellom lærer og elev. Læreren har mot til å dele sine følelser eller sin opplevelse med eleven, slik at de utvikler et fellesskap. ”Du- budskap” derimot, inneholder en negativ bedømmelse av eleven, og skaper mistillit. Det sperrer for kontakt og forståelse.

Til slutt vil jeg ta med et lite sitat:
Hvis menneskene bare våget å snakke helt åpent med hverandre, ville det være betydelig færre sorger i verden om hundre år. (
Samuel Butler)

Kilder
Røkenes, O. H., Lossius, K. og Mauseth, T. (1996): Kommunikasjon og sosialt samspill. J. W. Cappelen Forlag, Oslo.

Gordon, T. (1979): Snakk med oss, lærer! Trening i kommunikasjon og konfliktløsning. Dreyers Forlag, Oslo.

Eide, T. & Eide, H. (2005): Kommunikasjon i praksis. Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo.

6 kommentarer:

Mona sa...

Hei kari! :)

Du har skrevet et innlegg om kommunikasjon som helt klart er relevant for vårt fremtidige yrke. Det er lenge siden vi hadde om dette i pedagogikk, så det var kjekt å få repitert litt. I tilegg har jeg lært mye nytt av innlegget ditt.

Jeg synes det var spesielt interessant å lese om "aktivt lytting" og "Du og jeg Budskap". Dette er to sentrale begreper innenfor dette temaet og det er to begreper man kanskje ikke tenker så mye over i hverdagen. Spesielt dette med at når læreren bruker "jeg" budskap tar en ansvar for sin egen reasjon og følelser i steden for å legge ansvaret hos eleven. Jeg har merket når jeg er i praksis at det er veldig lett å bruke "du" budskap i noen samenhenger. Siden det er lite sannsynlig at eleven vil endre adferd når jeg bruker "du" budskap bør jeg tenke mer over hva jeg sier. Her har jeg en jobb å gjøre ser jeg :)

Ellers har du gode avsnitt som gjør det lett å lese teksten din i tillegg til mange fine bilder. Stå på videre Kari :)

Kari sa...

Hei Mona,

og takk for kommentaren! Kjekt at du fikk noe utbytte av å lese det jeg har skrevet. Jeg synes selv det var interessant å lese om "aktiv lytting" og "du og jeg budskap". Har faktisk fått bruk for det allerede! :) Tror det kan være nyttig å ta med seg ut i skolen, ja.

Kari :-)

Anonym sa...

Hei Kari :)

Var bare en liten tur innom en liten tur for å se hvordan det står til :) Begynte å lese dette innlegget, selv om det ikke er det jeg skal kommenter :P Jeg er enig med det Mona sier :) Det er ekstremt viktig at vi går fra "du" budskap til "jeg" budskap. Det er også viktig, som Birgit har vært inne på endel ganger, at vi må si ting positivt ladd.

Ser at Mona har lært noe nytt, har du? Hva har du lært av å skrive dette innlegget?

"Sees" i ditt 4 innlegg :P

Kari sa...

Hei Rebekka!

Takk for kommentaren, det er alltid kjekt å få! Hva jeg har lært, spør du? Tror jeg må si at det er dette med du- budskap og jeg- budskap. Det har jeg ikke tenkt så mye på tidligere. Aktiv lytting har jeg hatt om før, men det var nyttig å få en liten repetisjon.

Kari :-)

heidi sa...

Hei Kari!
Ja det var godt å få en oppfriskning på dette området. Dette var faktisk et tema jeg hadde valgt å skrive om men...
Jeg synes det var et bra innlegg med gode avsnitt og fine bilder.
Jeg synes det er bra du tar med konkrete eksempler og punkter for hvordan vi kan oppnå aktiv lytting og god kommunikasjon. Jeg ser for meg at god kommunikasjon med elevene ligger som en grunnstein i det videre arbeid med klassemiljø og måten en takler de ulike problemene som oppstår i klassen. Viktig å ha fokus på det når en skal ut i klasserommet etter hvert. Bra jobba Kari, stå på videre med bloggingen.
Heidi

Kari sa...

Hei Heidi!

Tusen takk for positiv kommentar!

Kari