Anders og Susanne (begge kvener) kom fra Torne sogn i Sverige, som nå er delt mellom Sverige og Finland. De rømte fra Karl den XII's krig og kom etter hvert frem til Alta, der de ble gift 31.03 1739. Anders bygde en kirke i Alta og var muligens også i Kjøllefjord på kirkebygging. Deretter finner vi Anders som dreng hos prost Henning Junghans på Tromsøya. Etter dette bygslet han et gårdsbruk i Hillesøy, men ble ikke lenge der, før han gikk ombord i et hollandsk skip, og fulgte med dette til Nederland. Der var det stor byggevirksomhet i byene, og Anders har nok lært mye, og forbedret sine byggekunskaper mens han var der. Etter noen år kom han tilbake, og i 1742 slo han og Susanna seg ned på Markenes der de bosatte seg som nyryddere. De eldste barna var da allerede født.

Anders og Susanna utviklet Markenes til å bli en av de største og mest veldrevne gårdene i Balsfjorden.

Skifte etter Anders ble avholdt 06.04.1774.
I skiftet nevnes totalt 20 tømmerhus, kobber, fe, hester og diverse ploger. En åttring, to kobromsbåter og en seksring foruten en dragnot, elleve laksegarn, fire sildegarn og ei line viser at de også drev med fiske.
Gården hadde ikke eget smiehus, men Anders hadde både smiested, ei stor smieslegge, en smiehammer og to smietenger foruten tre navere, fem økser og ei gammel bile. Et nytt plogjern med ristel og en halv vog med stangjern nevnes også.

Det er trolig at Anders har smidd ulike redskaper og også laget sitt eget jordbruksutstyr.

Anders' håndverksredskaper og kunnskaper ble nok først og fremst har vært brukt til å bygge opp gården Markenes.
Samtidig har Anders vært en ettertraktet byggmester, og han bygde en ny fløy til kirka på Tromsøya.
Det er også grunn til å tro at det var han som bygde det store Bentsjordhuset.

Ved Sommertinget i 1760 ble Anders oppnevnt som lagrettsmann for kommende år (1761).

Under pietismens epoke utøvde mydighetene en strengere holdning til bruk av alkohol, dette i form av "Kongelig forordning" i 1734 og en "Plakat" i 1743 om avskaffelse av "ulovlige kroer og brennevinsbrenning". Ved en senere forordning av 08.03.1757 ble forbudet mot brennevinsbrenningen innskjerpet. Det ble da bestemt å inndra alle brennevinskjeler og panner, bl. a. med den "brendevins Pande" som Anders eide. Den ble bragt til tinget i 1763 der den ble "sønderhugget" i almuens nærvær. Kobberet ble så konfiskert. Utover i 1770-årene ble en rekke personer trukket fram for tinget og anklaget for ulovlig brennevinsbrenning og omsetning. Susanna ble i 1777 dømt og bøtelagt etter forordningen av 1757 og en kjele ble konfiskert.

Anders og hans etterkommere var dyktige tømmerhuggere. Etter Anders' død, fulgte sønnene Johannes, Anders og Mathias opp tradisjonen med tømmerhugging.


Sogneprest Magelssen skrev i 1896 følgende om familien på Markenes:

"Ti stedet laa øde, da senere en kvænfamilie, Anders Andersen og Susanna, nedsatte sig der. Baade mann og hustru var ualminnelig store og sterke. De var (etter hvad der fortælles) blit overfaldte av en russisk røverbande, men efter aa ha slaat mange av røverne ihjel (hustruen endog flere enn manden) kom de sig undav og flyktet til Norge.
Der var dengang paa Markenes betydelig furuskog og Anders drev meget paa med aa bygge huse".

Om Markenes: "Markenæs har sit navn derav, at her i gamle dage holdtes marked, hvor fjellfinner og kvæner avhændet sine produkter. Da der imidlertid paa stedet ikke fandtes tilstrekkelig med mat for rensdyrene, saa blev markedsplassen flyttet derfra og til Skibotn i Lyngen.
Den første mann, som ryddet paa Markenes var en fin ved navn Ole Kristoffersen. Han nedsatte seg der aar 1732 uten nogen tillatelse.

Videre om to av Anders' sønner; Anders og Mathias: "En nulevende gammel mann har fortalt mig, at Anders hadde en bror, Mattis, og at disse brødres vanlige dagsverk bestod i, at den ene bror hugg 4 svære mastetrær i skogen, kvistet dem og «rydde» dem samt drog dem frem tilgaards, hvor den annen bror hugg dem til og la dem op i bygningen.
Paa denne maate byggedes stadig et «omfar» om dagen. Der finnes ennu i bygden rester av huse, som skal være bygget av dem. Og naar man legger merke til materialerne i disse og erindrer, at de ved gjentagne flytninger og ombygninger er blitt mere og mere avøksede, saa vil man ikke tvile paa, at det oprindelig har vært overmaate svært tømmer, som det ganske vist skulle ualmindelige kræfter til aa lempe i raa tilstand. Flere av stokkene i prestegaardens stallbygning hører med til disse rester, likeledes Eilert Johannesens stuebygning paa indre Tennes".

Peder Thomasen (1824-1894).
Hvordan så Anders Andersen ut?

Hans sønn, Mathias (Mattis) - var far til Thomas Mathisen - og bestefar til hans sønn igjen, Peder Thomasen. Mathias døde 1851, så Peder (1824-1897) har nok sikkert både sett og snakket med bestefaren Mathias Andersen.

Både Peder Thomasen og hans kone Anne Marie Olsdtr. var storvokste folk. Begge var født på Markenes 1824, og bosatte seg til sist i Malangen. Fotoet viser Peder Thomasen og er fra ~1880 (?).

"En nulevende gammel troværdig mann har fortalt mig, at han i sin ungdom var vitne til, at denne Mattis Andersen, da han var gammel og gikk med stav, bar en mattesækk mel (9 vaag) paa ryggen fra fjæren og op til husene paa Markenes. I sine velmaktsdager bar han en brænnevinsanker, der veiede 25 vaag, fra fjæren og op til husene paa gaarden Bentsjord".
9 vaag tilsvarer drøyt 160 kg, 25 vaag snaut 450 kg.

Sverige Emil Grym   "Från Tornedalen till Nord-Norge". Anteckningar om utvandringen från norra Sverige till norra Norge under 1700- och 1800-talen. Luleå 1959. 142 s.

Tornedalen   Släktforskning i Tornedalen   Kvenske forfedre?

Kven   Navn på Tornedalinger o.a. som flyttet fra Sverige og Finland til Nord-Norge på 17- og 1800-tallet.
Regnes som egen folkegruppe.

Anders Andersen Markenæs