| Dag 1 |
| Kirkenes - Tana Bru 135 km |
|
| Lang dag forut. Opp 4:30, siste minutts pakking og av sted til Gardermoen , sjansebillett og |
| en Geir Moen til gaten. Var heldig og kom av gårde med første avgang kl 8:00. Vi nådde |
| Kirkenes kl 10:30 og etter montering av sykler og første obligatoriske veiskiltsbilde, var |
 |
| turen i gang. Bra temperatur og i det hele tatt deilig å være underveis. |
| Vi startet dagen omgitt av en illusorisk følelse av høyfjellslandskap med flate |
| områder og mye bjørkeskog. Syklet forbi og langs mindre utstikkere fra Varangerfjorden, som |
| feks. Neidenfjord. Her fikk vi våre første møter med den beryktede nordnorske mygg, anabolske |
| av størrelse og mere pågående enn det vi var vant til sørfra. Takket være disse ble lunchen |
| spist stående i gangen, hos den lokale kjøpmann i Neiden. Videre gikk ferden langs selve |
| Varangerfjorden i et nærmest måneaktig landskap, uten trær og med steinmassiver spredt utover |
| i skråningene ned mot havet. En Kvik-lunch pause i et heldigvis trekkfulgt rasteplasstoalett, |
| forbi Skipagurra og frem til Tana Bru. Tilsammen ca. 135 km. Tana Bru bestod av noen |
| bensinstasjoner, et motell/campingplass, en bank og et lite kjøpesenter. Første overnatting ble |
| foretatt i en campinghytte med litt suppe og en stor porsjon makaroni til kvelds. |
| Dag 2 |
| Tana Bru - Valjok 128 km |
|
| Våkner opp et par timer etter at vekkerklokken har ringt. Nok en grå og våt dag! Vi |
| spiser frokost som består av et helt brød med smøreost og servelat, samt dagens første |
| sjokolade. Knut Handler inn mygghatter, som skulle vise seg å gjøre det vanskeligere for myggen |  |
| men ikke helt ta knekken på dens fulltreffere. I tillegg kjøpte Knut-Morten en fiskestang, |
| som skulle gi oss en halv porsjon fiskesuppe i løpet av turen. Vel investerte penger. |
| Vi Sykler hele dagen i en liten dal langs Tana elv. En meget god, men dyr lakseelv. |
| Vi fortsetter langs finskegrensen som ligger på andre siden av elven. Passerer noe sprett |
| bebyggelse, for det meste hytter, og noen meget små tettsteder. Typisk for denne delen av |
| ruten: et stedsnavnskilt, så en km eller to , et par hus, nye km, og så et nytt stedsnavnskilt, |
| pekende den andre veien. Mange av dem med samiske navn som ender på -jok. |
| Vi stopper og handler mat hos en gammeldags kjøpmann. Han har mat, klær, kontorartikler, |  |
| apotekutsalg, verktøy og lottomaskiner i fleng. Treffer senere et par motorsyklister som |
| skal andre veien. Ellers er strekningen ganske øde. Denne dagen er vi ikke flinke nok med |
| å få i oss næring. Dette får vi merke mot slutten av etappen. Hadde satt oss som mål |
| etter den litt sene starten og nå 130 km, men må stoppe på 128. Da velter vi over i |
| veikanten, etter å ha syklet de siste kilometerene på meget lette gir. Vi ble gode og slitne |
| de senere dagene også, men ikke på samme måte som denne dagen. Som avslutning på dagen |
| setter vi opp telt i myggens høyborg. Dette fører til at kveldsmåltidet må utføres på huk |
| med mygghatt. Toalettbesøket blir en desperat affære der vi bruker en hånd til papiret og |
| en til å vifte mygg. |
| Dag 3 |
| Valjok - Gargoluobbal 140 km |
|
| Nok en relativt sen start med mer regn. Bestemmer oss for å spise en lett frokost og prøve å |
 |
| komme oss til Karasjok så hurtig som mulig. Det er i dag tettere og høyere skog rundt oss |
| enn vi har hatt de to første dagene. Barskogen gjør sitt inntog i omgivelsene. Karasjok består |
| av et sentrum, en rundkjøring , og husbebyggelse langs rundkjøringens fire armer. Vi tar |
| en pause med varm sjokolade på kafeen. Dette gjør godt i et kaldt og vått legeme. |
 |
| Her ser vi samedrakter for første gang, men det er kun eldre kvinner som bærer dem. Setter |
| til livs en velfortjent og kraftig lunch. Denne består av tubeost, yougert og karamell pudding. |
| Dette nytes under persiennen til den lokale banken, mens vi får veivisning av en lokalkjent |
| som har tatt helgefesten litt for tidlig. Treffer her for første gang andre tursyklister av ulik |
| nasjonalitet. Vi forlater Karasjok og beveger oss noen hundre meter oppover mot |
| Finnmarksvidde platået. Så lenge en holder seg i bevegelse er det myggfritt, spektakulært og |
 |
| en fryd for øye. Lange, flate og åpne strekninger. Assosiasjonene løper fritt og går til sanger |
| av bel canto (Wide open spaces). Eneste bebyggelse på mange km er et par fiske- og jakthytter. |
| Strekningen er en nytelse for øye og sinn. Vi stopper ved et vann, og finner kanskje turens flotteste |
| teltplass. Denne ligger på en odde med sandstrand og ferdiglaget bålplass. Trøndersodden smaker |
| fortreffelig selv om den er krydret med noen mygg. Etter noen mislykkede kast med stangen er det |
| herlig å krype ned i soveposen. |
| Dag 4 |
| Gargoluobbal - Alta 130 km |
|
| Våkner opp til sol og blå himmel. Etter å ha tatt ned de tørkede klærne fra bjørkestativet, er |
| det tid for morgenbad. Et meget kaldt, hurtig, og turens eneste friluftsbad (se bilde for fotografisk bevis). |
| Sykler videre i det øde viddelandskapet til vi kommer inn på veien som strekker seg mellom Alta |
| og Kautokeino. Denne er større og mer trafikert enn den vi kommer fra. Strekningen virker som |
 |
| en pilegrimsreise for turister fra mellomeuropa, dette fører til flere halsbrekkende møter med |
| diverse turistbusser. Vi fortsetter opp og ned dalsider til vi kommer til Masi. Her ser vi et |
| turisthytteskilt, og begynner å fantasere om varme vafler. Skuffelsen blir stor da stedet er lukket pga |
| ombygging. Vi må ta til takke med nok en lunch i veikanten. Tubeost, servelat og Kvik-Lunch er |
| derimot en nesten fullgod erstatning. Etter en stund kommer vi frem til det punktet der vidda |
| begynner å slynge seg ned mot Alta. Dette er en fantastisk nedkjørsel. Vei og elv snor seg side |
| om side i en dyp, trang og nærmest loddrett kløft ned mot lavere høyder. Vi stopper |
| et par ganger for å prøve lykken med fiskestangen. I takt med fiskevak starter drømmen om laks til |
| kvelds, men laksen var smartere en oss så ingen fisk denne gangen. Overnatter i en campinghytte noen |
| km utenfor Alta. Etter dusj og kveldsmat er det sengetid, og dessverre febertid. |
| Dag 5 |
| Alta - Sørstraumen 132 km |
|
| Knut våkner opp med merkbar feber og lite krefter. Vi vurderer å bli liggende en dag til, men |
| bestemmer oss for å fortsette så langt det lar seg gjøre. Dette betyr at Knut Morten blir |
| trekkesel for denne og de påfølgende dagene. Forlater et Alta som viser seg fra sin beste side, |
| med strålende solskinn og majestetiske fjell. Passerer noen runer som vi sannsynligvis |
| burde ha betalt for å se, men som vi i stedet beundrer på trygg avstand fra hovedveien. |
| Bygningene de ligger i kan nesten sees på bilde. |
 |
| Vi sykler inn og ut langs fjordarmer den første delen av dagen, og møter "gjenger" med |
| middelaldrene svenske og tyske dagsturssyklister. De hilser og er glade for at de skal bo |
| på hotell i natt og ikke i telt. Passerer sametelt som fungerer som turistboder, små tettsteder |
| der lokalbefolkningen kan skimtes bak gardinene. Dette er steder som ikke helt legitimerer sin |
| størrelse på kartet. Sjarmerende, svingete, smale, grønne veier som enkelte steder er hugd ut i |
 |
| fjellveggen. Denne dagen blir lunchen tomatsuppe med pølser og ekstra makaroni. Den spises |
| sittende på noen steiner ved vannkanten. Her inntreffer et av turens absolutte høydepunkt, turens |
| eneste fisk. En gigantisk sei på 200-300 gram. Fisken fileteres, om ikke helt benfri så brukes den |
| i kveldens halve porsjon med fiskesuppe, nydelig. Etter lunch skulle en av turens tøffeste |
| bakker bestiges. Den var ikke voldsomt imponerende i ren meterverdi, kun litt over 700 meter, |
 |
| men jevn og bratt stigning i 7-8 km tar på kreftene. På toppen var det på med varme klær, |
| og så satte vi utfor ned til havoverflaten på den andre siden. På tross av den gryende sykdommen |
| ble jeg (knut) lurt litt og litt lenger dagen igjennom. Dette førte til at vi tilslutt nådde opp |
| til dagsgjennomsnittet på 130 km. Overnattet i telt ved siden av noen nederlendere med et litt |
| for romantisk eller benektende oppfatning av myggens plass i kosmos. Vi hadde en nydelig utsikt |
| over fjorden gjennom myggnettingen. |
| Dag 6 og 7 |
| Sørstraumen -( Tromsø - Finnsnes) - Andenes 228 km
|
|
| Lang dag forut. Målet for dagen var å nå frem til Tromsø før fergeavgang 1:30 om natten. |
| Første del av etappen ble avsluttet på et overraskende stort sted, Storeslett. Her ble |
| det pizzalunch, før vi måtte stresse videre. To små ferger skulle rekkes før vi nådde frem |
| til Tromsø. Etter litt uoverenstemmelse mellom veiskilt og sykkelcomputer, når vi den første |
| fergen med noen minutters margin. Her får vi helgens fotballresultater og en halv times søvn |
| i en unaturlig kroppsstilling. Andre etappe fra Lyngseidet til Svendsby er relativt kort, men |
| naturmessig gedigen. Grønt hav og lavt skydekke, med fjell som er grønne på den ene siden og |
| grå på den andre, og med topper som blir oppslukt av lavt skydekke. Dette forsterker en allerede |
| trolsk stemning. Den andre fergeturen er noe kortere enn den første, og passeres uten søvn. |
| Neste stykke, Breivikeidet til Fagernes, virker veldig øde, og selv om der finnes noen hus ser vi |
| lite lys i vinduene og enda færre mennesker. Nå sykler vi igjennom det indre av øya. På den andre |
| siden er det tid for energipåfylling med Pringles, eple og tubeost, før siste del inn til Tromsø |
| tilbakelegges i kraftig regnvær. Her blir det tid til en kort nattlig sightseeing før vi sykler |
| ombord på hurtigruta. Dusj, tørre klær, og ny pizza servert av den sureste person vi noensinne har |
| truffet. Men sliten og sulten smaker alt godt. Vi får 2-3 timer på øye før det er avstigning i Finnsnes. |
| Her har vi tenkt å legge oss til for å få litt ut av det som er igjen av natten, men finner ikke noen |
| god teltplass. Det blir dermed til at vi sykler litt og litt til, til vi har kommet så langt at vi |
 |
| bestemmer oss for å sykle til Gryllefjord. Sykler igjennom Senja, som byr på forskjellig natur. |
| Tett skog, høye fjell og kyststrekninger pakket inn på få kvadratmeter. Spesielt den siste strekningen |
| er flott. Her klorer veien seg fast til fjellsiden, for til slutt og klatre opp og over en siste topp, |
| før det ruller nedover mot Gryllefjord. Veien var dessverre ikke fullt så flott i våre øyne på grunn |
| av vår utmattede tilstand. Noe som ikke gjorde saken bedre var at siste timen var innhyllet i |
sprutende regnvær. I Gryllefjord var det sokkeskift og opptinig inne hos den lokale kjøpmannen.
| Her fikk vi fatt i velsmakende og ferske bakervarer. Stedet hadde sin andel og litt til av landets |
| lottomillionærer. Diplomene hang på rekke og rad på veggen hos nevnte kjøpmann. Så var det tid |
| for den fjerde fergeturen, en hvalsafari uten hval, men til gjengjeld fullt av turister. Denne gikk |
| fra Gryllefjord til Andenes. Selv om underholdningen fra hvalene manglet, så kompenserte en meget |
| informativ amerikaner for dette med å insistere på å fortelle fremmede hvor mye han tjente. |
| Det var som den nye økonomien hadde ikledd seg menneskets ham og sto og doserte. I Andenes |
| fikk vi lånt en familiehytte billig, den var ferdig utstyrt med kabel-tv og japansk romkamerat. |
| Resten av dagen ble tilbragt med en godtepose til fire hundre kroner slumrende foran tv'en. |
|
| Dag 8 |
| Andenes - Fiskebøl 146 km |
|
| Etter en deilig, rolig dag i Andenes ble det som vanlig en litt sen start på dagen. Denne dagen |
| viste naturen seg fra en god side og vi startet dagen i strålende solskinn. Første stopp var hos en |
| gammel studiekamerat som bodde i åse 40 kilometer sør for Andenes. Denne strekningen var flat, |
| og med god vind i ryggen gikk det hurtig unna. Så og si ved stedsskiltet til åse skjedde det et |
| lite uhell. Ikke helt uten skyld av undertegnede gikk Knut Morten over ende i over 30 km/t og slo |
 |
| kne , tommel, og sykkel. Dette førte til sårrens og bandasjering, blåbærkake og is hos min kjære |
| studiekamerat. Daglig og langvarig bevegelse av ben ( knær) er ikke ideelle gro betingelser, så |
| det ble ved å veske resten av turen. Sykkelen fikk også større medfart enn først antatt. Fra denne |
| dagen var det nesten daglige eikebrudd på det forslåtte bakhjulet, irriterende og kostbart. |
| Men videre skulle vi, og syklet over flere broer før vi spiste lunch i inngangen til REMA 1000 på |
| Sortland. Deretter var det flere broer og mer flatt landskap til Stokmarknes og Melbu. I Melbu ble |
| nok en ferge nådd, denne fraktet oss over til Fiskebøl, som bestod av en kai og et skur. Vi var nådd |
| Lofoten, og det var tid for kveldsmat og sengetid. |
| Dag 9 og 10 |
| Fiskebøl- (Moskenes - Bodø) - Fauske (Rødås) 230km |
|
| Jeg våkner av varmen som er i ferd med å gjøre teltet om til en vulkan rett før utbrudd, dette |
| blandet med vår svovelaktige kroppslukt gjør at jeg handler nærmest instinktivt når jeg river |
 |
| opp teltdøren. Overlevelsesinstinktet mitt redder meg nok en gang. På stive lemmer etter fallet |
| dagen før, legger jeg meg i veikanten og venter på at min ridderaktige kamerat skal åpenbare seg. |
| Jeg venter, men ingenting skjer, mannen har et ekstremt sovehjertet og må vekkes med brutale |
| midler. Jeg lukker opp teltdøren og lar myggen gjøre jobben. Under ett minutt senere kommer han |
| ut med et hyl, han hater småkryp. Etter tre timer med en kombinasjon av pakking og gjemsel med |
 |
| myggen er vi på sykkelsetet. Beinet verker og sykkelen har mistet mye av sin stabilitet. Denne |
| følelsen forsvinner fort i møtet med en natur som er rå, fersk og naturlig akkurat slik den blir |
| fremstilt på utallige prospektkort. Det er overveldende, alle mine fordommer om Lofoten viser seg |
| å være riktige i positiv forstand. Svolvær: Tre ting står på dagsordenen, for det første å fikse |
| sykkelen, så spise, samt å se den verdenskjente Svolværgeita. Denne fjelltoppen hadde Knut |
| opplevd en gang før og med amerikansk overtalelsesteknikk fikk han meg til å heve hodet. Synet var |
| nedslående, en liten stein på toppen av et forholdsvis ordinært fjell.Sykkelen ble fikset med stødig |
| hånd av en hyggelig sykkelreparatør, dette skulle vise seg å være en av turens flotteste illusjoner, |
 |
| en kilde til irritasjon og nedsatt levealder. Etter at maten var handlet fikk jeg følelsen av at |
| lokalbefolkningen hadde blitt korrumpert av årene med ekspanderende turisme. Det å gå i Svolvær |
| ga samme følelse som en shoppingrunde andre steder i verden, ødelagt av paranoid amerikansk |
| utenrikspolitikk og turister på desperat jakt etter det "autentiske" Norge, den virkelige |
| opplevelsen som markerer grensene mellom kultur og ukultur. Menneskene var en overraskelse. De |
| føk forbi i kabriolèr og cabincruisere. Jeg tror det er trygt å hevde at Lofoten er et av |
| Norges nye jappesteder. Her var det en menneskerett å ha mobiltelefon i venstre og leppestift |
| i høyre hånd, ikke ulikt det man opplever i Norges kosmopolitiske knutepunkt. Lofoten var et godt |
| eksempel på krasjet mellom natur og kultur. De unge og moderne lofotværingene hadde i liten grad |
| blitt påvirket av de majestetiske omgivelsene de levde under. |
 |
| Denne delen av turen ble et møte med en flott natur samtidig som man prøvde å unngå kulturell |
| påvirkning. Det ble en lang dag med mye sykling og flott natur. Perler på rekke og rad |
| ble passert uten at vi tok hensyn til deres mytologiske plass i den nordnorske bevissthet. |
| Steder som Reine og Henningsvær var fundert på form, men manglet innhold. Etter syv timer effektiv |
| sykkeltid ankom vi Moskenes ytterst i Lofoten. Dette er knutepunktet for forbindelse med |
| fastlandet. Til vår store overraskelse gikk det en ferge klokken 0300 om natten. Vi, |
| bestemte oss for å ta denne, men møtte fort problemer. Penger var på dette tidspunktet et knapt |
| gode og vi hadde bare nok til en billett. Etter mye om og men ble vi enig med mannskapet om at |
| vi skulle betale for den ene, når vi kom frem til Bodø skulle Knut Morten ta ut penger, mens |
| Knut ble holdt i pant. Vel fremme i Bodø ringte jeg min bestemor. Hun bor på Rødås 75 kilometer |
| sør for Bodø. Nå var det ikke lenge igjen til kongelig forpleining. Farmødre gjør det farmødre |
| skal. Fra første minutt var vi overlatt til et matregime som skulle gjenskape det fettet vi |
| hadde mistet hittil. Vi var nå ca. halvveis og bestemte oss for å være her i et par dager. |
| Det var gode dager med mye mat og myke senger. De mørbankede kroppene våknet sakte til liv |
| og lysten på å fortsette ble sterkere proporsjonalt med kaloriinntaket. |
| Dag 11 |
| Fauske(Rødås) - Mo i Rana 190 km |
|
| Etter å ha satt til livs en frokost stor nok til å brødfø en velvoksen familie, var det på tide |
| og ta farvel med Knut Morten sin farmor. Vi får med oss en kraftig matpakke og lykkeønskninger |
| videre. Neste natt blir nok uten myke senger og hvite laken. Med nye eiker starter vi dagens |
| etappe med friskt mot. Første del går langs Skjerstadfjorden som legges bak oss uten de store |
| hendelser. Passerer Rognan og videre igjennom Saltdalen. Her skjer det verst tenkelige,det som |
| bare ikke må skje på en slik tur. Den ene av våre sykkelcomputere slår seg vrang. Det begynner |
| å regne, men det merkes knapt, tanken på å måtte sykle fram til neste by uten å få det registrert |
| på turtelleren tar all oppmerksomhet. Etter noen minutters fomlende forsøk på å ordne problemet, |
| ender det unngåelig med at en (Knut Morten) gjør skaden større. Det er lørdag ettermiddag |
| så vi får ikke gjort noe med det før mandag. Klatringen oppover Saltfjellet begynner. |
 |
| Når en kommer nordfra er denne som en kinesisk rismark, med trinnvis stigning. |
| Hele strekningen følges veien trofast av Saltdalselva, og en tett vegetasjon. Til sammen |
| utgjør de enda en stor naturopplevelse. Vi sykler forbi vaffelboder, utkikksposter og |
| turistbusser, før vi når toppen. Her spiser vi lunch i en varmestue som står der i |
| tilfellet veistrekningen er innesnødd. Det er kaldt denne dagen, men heldigvis ikke så |
| kaldt at det er fare for snø. Setter til livs en deilig omelett med bacon, som vi har |
| fått med oss, men en mindre svikt i vannpåfyllingsplanen gjør at tørsten melder seg med |
| full styrke. Etter å ha vridd de siste dråpene ut av vannflaskene, sykler vi som |
| beduiner mot oasen. Denne åpenbarer seg i kraft av det offentlige toalettet ved |
 |
| polarsirkelen turistsenter. Senteret er forøvrig fylt med turister som er mer en villig |
| til å betale flere brutto nasjonalprodukter for en lefse og et gummitroll, så lenge |
| det er en del av den "ekte" norske opplevelsen.Etter å ha tatt det obligatoriske bilde |
| ved polarmonumentet ved ca .700 moh og sett på nok et krigsminne, er det på tide å kle |
| på seg til nedkjørselen. Denne foreløper udramatisk og plutselig befinner vi oss nede |
| i Dunderlandsdalen med Rana elva som trofast følgesvenn. Det var begynt å bli sent |
| så vi startet å se etter et sted å slå leir. En hel dag uten eikebrudd, dette var noe |
| å ta med seg videre, trodde vi. I fare for å høre altfor dramatisk ut, så skjedde det |
| så å si i siste bakke for kvelden. Knepp! Ikke til å ta feil av. Men denne gang var det |
| heldigvis kun en eike som knakk. Vi syklet videre et par km litt mindre lys til sinns, |
| før vi stoppet for kvelden like utenfor Mo i Rana. Her trampet vi oss teltplass i en |
| overgrodd gresseng, før det var tid til nok en natt som Julia Roberts i Sleeping with |
| the enemy. Etter en hurtig middag og et par bekymrende tanker om at vi nå hadde lagt oss |
| på privat grunn, sa vi god natt til våre små flyvende venner og trakk glidelåsen igjen. |
| Dag 12 |
| Mo i Rana - Mosjøen 100 km |
|
| Med kun et eikebrudd bestemmer vi oss for å prøve og sykle videre. Etter et par km er det tid |
| for frokost i strålende solskinn ved Statoil i Mo i Rana. Rykende fersk brød og yoghurt, livet |
| er herlig. Etter å ha forlatt Mo sykler vi langs Ranafjorden forbi Finnfjordseid og Bjerka til |
| Korgen. Passerer under en jernbanebro og ser et skilt hvor det står 0- 9 km 9%. Det kan da ikke |
 |
| stemme, vi skal ikke så høyt opp, i følge kartet var det kun 550 moh. Det var nok ikke 9% hele |
| veien opp, men det var i hvert fall en sammenhengende lang stigning.Etter noen hundre meter må |
| jeg dessverre innrømme at Knut Morten som vanlig sa takk for følge og forsvant opp fjellsiden. |
| Skulle gjerne ha skyldt på ulik vektfordeling på syklene, men må bittert innse at det var |
| først og fremst i beina at forskjellene satt. Halvveis opp fjellet kom Knut Morten plutselig gående |
| mot meg, fly forbannet. Litt lenger opp i bakken lå grunnen på Bjarne Riisk maner slengt i grøften. |
 |
| Tre eikebrudd til, og et bakhjul som så ut som en sliten mavedanserinne. Jeg foreslo at han skulle |
| haike til Mosjøen, men det var ikke aktuelt å la meg få den lengste turen. Prøvde å fortelle at |
| hadde det vært mitt bakhjul så hadde jeg haiket, men jeg ble ikke trodd. Bakbremsen ble koblet |
| av for å unngå subbing, og så var det på sykkelen igjen. Det må ha vært som å sitte fast i salen |
| til en travende hest, når sykkelen beveget seg opp og ned pga skjevheten i bakhjulet. Vi nådde |
| toppen, og hadde en fantastisk utsikt over Elsfjorden mens vi fylte på med Kvik Lunch og |
| sjokoladekjeks. Den etterfølgende nedkjørsel var merkelig nok omtrent like lang som den |
 |
| oppstigningen vi hadde syklet på den andre siden. Deretter fortsatte vi igjennom et ganske flatt |
| område forbi småsteder, hytter og campingplasser, før vi stupte det siste bratte stykke ned mot |
| Mosjøen. Bestemte oss for å legge oss til tidlig den dagen, slik at vi kunne få fikset sykkel og |
| sykkelcomputer den neste dagen før vi fortsatte. Syklet igjennom Mosjøen sentrum som var større |
| enn vi hadde trodd, spiste softis med krokan topping og la oss til på en campingplass syd for byen. |
| Uvanlig for oss var at vi stoppet tidlig nok på dagen til at det fremdeles var noe å se på tv. |
| Vi fikk sett fotballekstra i fellesstua sammen med noen irriterende mennesker fra Kristiansand. |
| Vålerenga tapte. Etter å ha slått opp teltet var det tid for en dusj. 10 kroner for noen |
 |
| minutter med varmt vann. Jeg valgte feil og fikk 4 minutter for mine 10 kroner , mens Knut Mortens |
| timer var ødelagt slik at han fikk nærmest ubegrenset med tid i varmen. Hørte fremdeles vannet |
| renne og en lystig sang da jeg lukket døren til fellesbadet. Heldiggris. Til kvelds ble det servert |
| spagetti og skinke, men først etter at vi hadde fått smake på en nydelig krydret fisk av en søt |
| pakistansk kvinne. |
| Dag 13 |
| Mosjøen - Harran 180 km |
|
| Etter nye eiker, ny sykkelcomputer og ny softis med krokan topping tok vi farvel med |
| Mosjøen. Vi hadde tid til å gå rundt i byen mens eikene ble skiftet. Vi kikket på det gamle |
| strøket ved Sjøgata og de nye shoppingsentrene. Handlet inn noodler og gnagsårsplaster til |
| såre akillessener. Jeg(Knut) hadde syklet for lenge med våte føtter, og akillessenene hadde |
| fått svi. Denne dagen ble ganske udramatisk og langtekkelig. Til å begynne med gikk det oppover |
| et stykke, og vi hadde følelsen av å være på vei mot høyfjellet. Veien var ganske kupert og |
| snodde seg sakte oppover. I virkeligheten var vi aldri spesielt høyt oppe, selv om det føltes |
| slik. Vi syklet forbi laksemekkaet Laksfors med dens vannfall og underliggende laksfylte farvann. |
| Litt for dyrt for oss, men ikke for rike turister. Her gikk velholdige japanere, og luften var fylt med |
| flere utenlandske språk. Deretter fulgte vi Svenningdalselva fram til Majavatn. Raust avmerket på |
| kartet som et tettsted. Vi hadde tenkt å fyre opp primusen på trappen utenfor butikken, men da det |
| begynte å regne spanderte vi på oss en dagens middag inne på kafeen. Her var det utstoppet bjørn |
| og hytteaktig inventar, passende omgivelser til å sette til livs en deilig viltgryte. Dessverre var |
| porsjonen ikke stor nok til å dekke kaloribehovet etter en halv dag på sykkelen, så vi måtte spe på |
| med Kvikk Lunch og kjeks. Etter barne-tv og mimring fra den gang da Knut Morten overnattet her som |
| barn, var det opp på Old Faithful igjen. Vi ville prøve å få unnagjort et stykke til før vi la oss |
| for kvelden. Noen km senere tok vi offisielt avskjed med Nord-Norge da vi passerte under den |
| nordlyspregede Nordlandsporten. Vi forventet oss Rosenborgallsang og trønderbart, men måtte finne oss |
| i å vente ytterligere en del km før forventningene ble tilfredstilt. Vi syklet nå langs Namdalen, og |
| hadde neste pause ved Namskogan hytte- og fornøyelsespark. Et moderne stort anlegg som lå ganske for |
| seg selv inne i skogen. Vanskelig å tenke seg den helt store turistinvasjonen på et sted som dette, |
| uten umiddelbar tilknytning til noen større steder. For oss ble det kun tid til toalettbesøk og en |
| pakke sjokoladekjeks. Vi forsatte mot Harran, som vi ankom klokken 23:30. Her stoppet vi for dagen. |
| Vi fant en deilig teltplass i tettstedets lille park. Flat og jevn gressplen, samt trebord med tak |
| over. Vi prøvde å gjemme oss vekk i et hjørne av parken, men lyktes bare delvis. Et par mistenksomme |
| øyne bak noen gardiner hadde fått øye på oss. Fryktet et øyeblikk lensmann og sint lokalbefolkning, |
| men ingen kom. |
| Dag 14 og 15 |
| Harran - Trondheim 230 km |
|
| Vi våknet klokken ti, stedet hadde vist livstegn et par timer. Harran ønsket oss god morgen med |
| åpne butikker som skulle dekke diverse akutte og langsiktige behov. Arbeidsdelingen var enkel, |
| Knut Morten handlet kalorier og væske mens Knut var ansvarlig for å bryte leir. Før jeg kunne |
| starte mitt (Knut Morten) oppdrag fikk jeg et akutt behov for å møte toalettet på en lokal kafé, |
| et oppdrag som skulle bli mer problematisk en slike sysler normalt skal være i et demokrati. Etter |
| mye frem og tilbake slapp jeg til, med en mumlende kafévert i ryggen kunne jeg ta fatt på viktigere |
| ting. Jeg hadde en følelse av at dagens etappe kom til å bli svært lang. Med Trondheim bare 250 |
 |
| kilometer unna virket dette som et naturlig mål. Etter en frokost som stort sett består av brødskiver |
| med diverse tubeost, juice, yoghurt og sjokolade var vi klar for første del av dagen. Det gikk |
| brukbart til første stoppested som var Grong. Her tok vi pause, en tabbe fordi vi kun hadde syklet |
| en times tid og kroppen hadde ikke kommet inn i en naturlig rytme. Pausen varte litt over en time, |
| en indikasjon på at dagen kom til å bli hard. Et par timer etter Grong skimtet vi Snåsavatnet, |
| en naturlig ledesnor inn mot Steinkjer. Utallige ganger hevdet Knut at i enden av vannet ville |
| Steinkjer åpenbare seg. I kraft av å være kartleser samt en rettskaffen person som sjelden farer |
| med løgn, stolt jeg fullt og blindt på ham. Det å følge Snåsavatnet var som å følge regnbuen til |
| dens ende, men istedenfor gull ventet dagens første måltid siden frokost. Vi ankom Steinkjer |
| klokken 20.00. Kalde og våte fant vi frem til Mcdonalds hvor vi satte til livs to av de største |
| menyene. Her ble vi sittende i to timer lite lystende på å dra videre, 120 kilometer om natten |
| var ikke særlig forlokkende. Vi ble enig om at i Trondheim skulle vi være råflotte og legge oss |
| på hotell. Det var gulroten som ga oss krefter til å tråkke videre. 15 kilometer etter Steinkjer |
| oppdaget vi at multiverktøyet vårt var borte, en kjedelig overraskelse da det er dyrt, og viktig |
| for vedlikehold av sykler samt matlaging. Litt irriterte syklet vi videre. Etter hvert som vi ble oppslukt |
| av mørket forsvant kreftene. Klokken 02.00 fant vi en bensinstasjon hvor hensikten var å ta en |
 |
| pause + litt sjokolade. Kalde og slitne tok vi frem soveposene for å hvile en times tid. Det endte |
| med at vi våknet klokken 09.00 av at betjeningen serverte oss nykokt kaffe og ønsket oss god dag. |
| På tross av at natten ble tilbrakt sammen med bensinpumper, oljesøl og en og annen trailer sov vi |
| svært godt. Da vi våknet var vi omringet av bensinstasjonens naturlige omgivelser. Istedenfor å |
| vekke oss hadde betjeningen integrert oss i mylderet av reklameplakater, engangsgriller og |
| colabokser. Vi takket for kost og losji og startet på de siste fire milene inn mot Trondheim. |
| Disse ble syklet i et forferdelig regnvær, og det vi trodde var fire mil skulle vise seg å |
 |
| være det dobbelte. Litt grinete og med diverse fotballsanger som psykisk stimuli ankom vi |
| Trondheim. Nå skulle premien innkasseres. Møkkete og fæle troppet vi opp i vestibylen på |
| SAS Radisson. Etter kroppspleie av det sjeldne slaget, noe som innebar et par omganger i dusjen |
| samt en time i boblebladet var det klart for mat. Da vi var i en av Norges flotteste byer bestemte |
| vi oss for å oppgradere kosten til noe bedre en boks og posemat. Etter to timer på en av byens |
| restauranter hadde Knut Morten forspist seg slik at han ikke klarte mer enn å ligge i senga på |
| hotellet, dette var greit da hotellet var flott og senga noe av det bedre vi hadde opplevd på |
| lenge.(Unntaket er hos farmor på Rødås) |
| Dag 16 |
| Trondheim |
|
| Vi våkner klokken 09.30 og finner ut at frokost-bufeet er med i romprisen, problemet er at |
| serveringen stenger 09.45. Vi styrter ned i restauranten og gafler i oss det som er igjen av maten. |
 |
| Etter frokost er det klart for avreise, rommet må ryddes og utstyret må pakkes. Så er det på tide |
| å finne en sykkelreparatør som kan sitt fag og som klarer å fikse hjulet som både irriterer og |
| hindrer vår utfoldelse. Når sykkelen var fikset var det blitt såpass seint at vi bestemte oss |
| for å bli en dag til. Nå fikk vi tid til å være turister på turisters vis. Dagen ble tilbrakt |
| med en tur til Nidarosdomen, fiskekaker på bryggen, kino, og en koselig samtale med to av livets |
| glade gutter som ga oss tips om de beste gratis teltplassene i sentrum av byen. Vi fulgte deres |
| råd og sov ved Nidelvens bredde. |
| Dag 18 |
| Oppdal - Ringebu 183 km |
|
| Dette ble turens raskeste etappe. Her må jeg skryte litt og fortelle om en snitthastighet på over |
| 30 km/t(riktignok med ekstra drahjelp de siste 10 km av min fetters friske ben). Vi skulle over |
| turens høyeste punkt, Hjerkin, på litt over 1000 moh. Solen strålte, kanskje det flotteste været vi |
 |
| hadde på de vel tre ukene vi var underveis. Etter å ha brutt leir på vår private campingplass, dro vi |
| inn til Oppdal sentrum. Nye eiker skulle skiftes og dagens viktigste måltid skulle fortæres. Som |
| vanlig en solid frokost, med langt over det anbefalte antall kalorier. Men det forbrennes mye i løpet |
| av en dag i salen.Etter å ha forlatt Oppdal begynte det snart å stige slakt. Vi passerte et enslig |
| sametelt, som kun var i stand til å virke autentisk overfor den mest blåøyde turist. Men de fikk nok |
| solgt sine suvenirer, selv om ikke alle var made in Norway. Det begynte etter hvert å bli brattere, og |
 |
| som for gutter flest gikk det konkurranse i det. Vi hadde syklet strekningen før, og var fast bestemt |
| på å sykle hurtigere denne gang. Om det så kostet et kulturminne eller en naturskatt så var det |
| prisen vi måtte betale. Til slutt nådde vi toppen, andpusten, med hamrende puls, og stive ben. Tok |
| en velfortjent pause ved steinmonumentet som markerte veiens høyeste punkt, før vi fortsatte utover |
| Dovre-fjell platået. Vi var nå i hjertet av trolland. Vi hadde syklet forbi mangt et troll så langt |
| på turen. Et hvert tettsted med respekt for seg selv hadde en flere meter høy koloss stående ved |
| siden av det lokalet motellet. Uomtvistelig en fungerende turistmagnet. Her på Dovrefjell lå |
| trollenes hovedkvarter, Dovregubbens hall. Etter å ha syklet forbi denne, stupte veien bratt ned mot |
| Dombås. Stedet var fullt av mennesker,og vi innvilget oss en ispause her. Noen kilometer senere |
 |
| syklet vi inn i den øvre delen av Gudbrandsdalen. Strekningen fra Dovre og nesten fram til Otta, |
| stod ikke tilbake for en del av dalstrøkene vi hadde syklet igjennom lenger nord. Dalen var smal og |
| dyp, og der var ikke mye plass til overs etter at veien, elva og jernbanen hadde tatt hver sin del. |
| Etter Otta kom Sjoa , Kvam og Vinstra før vi nær Hundorp traff min (Knut) fetter. Han hadde |
| syklet oss i møte fra Ringebu, og lå foran i trioen på vei tilbake. Vi slo opp telt i hagen |
| deres, og ble skjemt bort med så mye jordbær som vi klarte og få i oss fra min onkels jordbæråker. |
| Dag 19 |
| Ringebu - Minnesund 175 km |
|
| Nest siste dag. I dag når vi våknet hadde vi planlagt å sykle resten av veien hjem, men en liten |
| pause ved Minnesund ble noe lenger enn først tenkt. Etter å ha pakket sammen telt og uten suksess |
| prøvd å vekke en sovende fetter, syklet vi til nærmeste bensinstasjon og kjøpte brød. Med ferskt |
| brød og tubeost i magen fortsatte vi nedover Gudbrandsdalen. Passerte Fåvang, Tretten og flere |
| campingplasser før vi ankom Lillehammer. Her stoppet vi for og spise middag. Fyrte opp primusen |
| ved en benk i gågaten midt i sentrum, og tilberedte et velsmakende måltid bestående av trøndersodd |
 |
| og spagetti. Selv om det dryppet regnvann nedover oss, var gågaten full av tyske og franske turister, |
| og vår utendørs kokeoppvisning gav blandet respons. Noen synes det var et artig innslag fra et par |
| "gale" nordmenn og slo av en prat (tyskere), mens andre fnøs og kikket bort (franskmenn).Vi |
| fortsatte langs østsiden av Mjøsa i regnvær og vind, forbi Moelv til Brumunddal. Etter en |
| varmende pølse og mesterlig navigering nærmet vi oss Hedemarks hovedstad Hamar. Vi syklet stort |
| sett rett igjennom, med kun et stopp for å spørre etter veien. Neste var Stange, strekningen |
| herfra til Minnesund kan varmt anbefales på sykkel. Vi ble geleidet vekk fra den "nye" hovedveien |
| flere steder og befant oss i stedet på mindre og lite trafikkerte veier. Fra Vikselv til Minnesund har |
| en i tillegg utkikk over Mjøsa. Vi nådde fram til Minnesund godt over midnatt, men først etter å ha |
| sett "sykkelstien" vi ferdet på forsvinne i løse luften. Dette var dessverre tilfellet litt for mange |
| ganger på vår tur. Sykkelstiskiltene står mange steder trygt og viser vei, men i realiteten er de |
| ikke mye verdt. Enten peker de ut på hovedveien, eller så peker de mot en sykkelsti som kun |
| strekker seg noen hundre meter før den forsvinner. Vel fremme i Minnesund bestemte vi oss for å ta |
| en kort pause på Statoilstasjonen. Vi var begge trøtte og kalde, så vi tok fram soveposen. Vi |
| skulle bare hvile noen minutter for å få varmen igjen. Det gikk som det måtte gå, vi våknet først |
| flere timer senere. Det var blitt lyst og vi måtte notere dag 20 i loggen. Men nok en gang hadde vi |
| fått servert morgenavisen gratis. Denne gangen uten komplimenterende kaffe. Overnatting på |
| bensinstasjoner begynte å bli en spesialitet, og kan anbefales. Tørt, trygt og med suiten følger gratis |
| morgenavis og muligens kaffe. |
