Archive for mai, 2011
DOMMEDAG
Harold Camping, leder av en konservativ kristen gruppe i USA forutsa at dommedag ville skje 21.mai i år. Slik omtalte en av våre landsdekkende medier denne mannen. Altså ”leder av en konservativ kristen gruppe”! Det er nok rettere å si at denne konservative gruppen heller var svermerisk og forførerisk. Hadde mannen vært sunn og ærlig, hadde han innrømt og bekjent at han hadde tatt feil og sagt at han aldri mer skulle forutsi noen dommedagsdato. I stedet fant han på ei forklaring og kom med en ny dato da det skulle skje, nemlig 21.oktober. Denne mannen er (hvis han fremdeles lever – noen påstår at han døde like etter 21.mai) ikke av sannheten. Jesus sa til Pilatus:
Hver den som er av sannheten, hører min røst. (Joh 18:37) Hva har så Jesus sagt om dommens dag? Jo, dette:
Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal slett ikke forgå. Men denne dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men bare Faderen. Mark 13:31-32
Han var hellig overbevist, sa Aftenposten om Camping. Ja, det er et vanlig munnhell å si sånn. Men skal en ta uttrykket alvorlig for det det er, må en si: Ja, han var sikkert overbevist, men langt fra hellig overbevist. Han var vanhellig overbevist. Det blir mer korrekt.
Camping er ikke den første som har forsøkt seg på dette, men alle har selvfølgelig tatt feil. Jesus formaner sine disipler til edruelighet. Og de av apostlene som har skrevet brevene i NT, har igjen og igjen formant de kristne menighetene til det samme.
Forførelsen kommer ifra Satan. Og mottakeligheten for forførelse er sterk i den falne menneskenaturen. Den er en del av arvesynden vi har arvet ifra Adam og Eva, de første som lot seg forføre.
Matt 18:6-7 Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
DAGENS ORD
Tirsdag 31. mai
Luk 1,41-43 Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den hellige ånd 42 og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. 43 Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?” (Tekstavsnitt: Luk 1,39-45)
Temaet for denne ukens tekster er Talsmannen, Den hellige Ånd. Det er Jesus som kaller Ham Talsmannen i kommende søndags prekentekst.
I dag er det Elisabeth, mor til døperen Johannes, og Maria, Jesu mor, som får en berøring av Den hellige Ånd, Guds Ånd, Gud selv!
Det vi kan se av teksten i dag er at Den tredje person i Gud, som vi kaller Ham, åpenbarer skjulte ting!
Elisabeth forstår eller ser ting hun aldri kunne skjønt på egen hånd: For det første skjønner hun at da barnet sparket i magen hennes, så var det av fryd. Videre forstår hun at det barnet Maria er unnfanget med, er hennes Herre, altså Guds Sønn, for hun sier: hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? Og for det tredje ”vet” hun at Maria har fått et budskap fra Gud som hun har trodd, for hun sier i v.45: Salig er hun som trodde! Og til slutt uttaler hun en profeti om framtiden: det som Herren har sagt henne, skal gå i oppfyllelse.»
Den hellige Ånd åpenbarer skjulte ting, ting som har med vår frelse å gjøre:
1) Synden, så vi forstår den er vår og trenger å frelses fra den.
2) Jesus, så vi ser vi er frelst i Ham. Dette som Paulus kaller en hemmelighet i for eksempel Ef.3,3-6.
3) Skriftene (Bibelen): Åpner dem for oss, og vår forstand så vi kan forstå dem.
4) Guds vilje og plan med en kristens liv, ”gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.” Ef 2,10.
Det skjulte liv med Gud som en kristen lever, åpenbarer seg i det synlige. Ikke alltid vil han se det selv, men det vil være der til hjelp for dem Gud vil frelse. Det er Den hellige Ånds gjerning.
DAGENS ORD
Mandag 30.mai
Ef 3:14-15
Derfor bøyer jeg da mine knær for Far, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. (fra gårdagens pr.tekst: Ef 3,14-21)
Matt 6:7-10
Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres himmelske Far vet hva dere trenger til før dere ber ham. Slik skal dere da be: Vår far, du som er i himlene! Må ditt navn helliges, ditt rike komme, din vilje skje, som i himmelen, så og på jorden. (fra dagens tekst: Matt 6,6-13)
I dag har jeg slått sammen noe av gårdagens prekentekst og dagens tekst og vil konsentrere det jeg vil si om følgende: Hvordan skal vi, eller får vi lov til, å tiltale Gud når vi ber.
Når dere ber, sier Jesus (v.6) skal dere be: Vår Far (v.9) (egentlig Pappa)
Og Paulus sier: Jeg bøyer mine knær for Far (Pappa)
Det er en vidunderlig rett som en kristen har at han kan si Far og vite at Gud virkelig vil være far for ham. Derfor føyer Paulus til: han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden.
Mange, også kristne, sier bare Gud når de ber. Det er ikke galt. Det understreker hvor høy og stor Han er, som han selv sier i Jes 57,15: For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, Men videre sier han i v.15:
og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende. Her ser du ham som far, med det gode, ansvarsfulle farshjertet. Han som er vår skaper, er også far for sine barn. 
Og for deg som ikke kan kalle deg et barn av Ham, men ønsker å bli hans barn, også for deg vil Han være far. Derfor kan du trygt be. Hør bare hva han sier:
For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Jer 29:11. Han venter bare på at du skal ta imot Jesus som han har gitt deg til frelse så han kan få bevise dette for deg.
Langt i fra alle i verden har et godt farsbilde. En voldelig, fordrukken far, en far som misbruker barnet sitt seksuelt, en far som svikter mor og barn og ikke vil forsørge dem lenger, men bare drar sin vei – kan fullstendig ødelegge farsbildet hos barnet sitt. Mange har derfor problemer med farsbildet.
Men Gud er ikke en slik far. Han er det beste du kan tenke deg med en far. Han har ofret seg selv i døden for å gi deg liv, framtid og håp.
Vil du ta imot det og tro det i dag?
Da kan du som Paulus, bøye dine knær for Ham, bekjenne dine synder og takke Ham for syndenes forlatelse, be for alle mennesker, ikke minst for dine fiender. Dine bekymringer, dine sorger – legg det av hos Ham. Be han gi deg sin fred og gå så til dagens gjøremål med frimodig håp og tillit til Ham.
DAGENS ORD
28. mai
Apg 12,5 Peter ble da sittende i fengselet, og imens ba menigheten inderlig til Gud for ham. (Tekstavsnitt: Apg 12,1-18)
God morgen! I dag er jeg oppe tidlig, til meg å være. Men jeg har sovet godt etter en kroppslig tung økt i hagen i går med stubbebryting. Dagens ord forteller om en annens søvn, Peters. Han lå og sov i fengsel en natt i de usyrede brøds høytid, altså like før påske. Det måtte altså i alle fall være ca et år etter at Jesus døde og stod opp.
Om han sov godt, sies ikke, men han sov, på tross av at han var bundet med lenker til to soldater som også sov, den ene på høyre og den andre på venstre side av Peter. Med ett stod der en engel i rommet. Han støtte Peter i siden, vekte ham og førte ham trygt ut av fengselet på underfullt vis.
Peter gikk da til Marias hus, står det. Der hadde menigheten vært i inderlig bønn for ham. Mens han stod og banket på portdøren, sprang en tjenestejente inn til vennene som var der i bønn og fortalte at Peter var kommet og stod ut forbi.
Da ser vi noe som vi nok kjenner oss igjen i. De kunne ikke tro det. Også vi ber i tro til Gud, men når det kommer til stykke blir vi overrasket og kan ikke tro det når Herren oppfyller våre bønner. Særlig når bønnesvaret er for stort til at vi er forberedt på det.
Slik Peter og menigheten opplevde konkret Jesu oppfyllelse av sitt løfte: Se jeg er med dere alle dager, slik har Herrens stridende menighet opplevd det samme opp gjennom tidene helt til i dag. Herren er særlig nær når hans barn går igjennom trengsel for hans navns skyld. I vår medie-tid får vi mange vitnesbyrd om utfrielser, smertelindring, legedom av sår etter tortur og ikke minst Herrens åpenbarelse av seg selv som gir fred og glede i prøvelsene. Det styrker også oss i troen.
Om vi er langt borte fra de kristne som lider og ikke kjenner dem personlig, slik menigheten i Jerusalem gjorde, kalles vi likevel til daglig å be for våre brødre og søstre som lider. Og vi ser Hva troens bønn til Gud utretter!
Bibelselskapets Bibelleseplan sitt tekstutvalg er slik at mandagen hører sammen med søndagen som var, mens tekstene resten av uken peker fram mot kommende søndag. Tekstene i morgen, 5.søndag etter påske, er knyttet til bønn, Derfor har denne ukens tekster, fra tirsdag til i dag, hatt med bønn å gjøre. DAGENS ORD er utdrag av disse tekstene.
Bønnen er en kristens åndedrett. Uten den kan vi ikke leve som kristne. Derfor tales det så mye om bønn i Bibelen. Med tanke på DAGENS ORD i dag, vil jeg avslutte med en bønn for dem som lider for Jesus. Ta gjerne del i den eller be med dine egne ord:
Jesus, vår Frelser! Ingen har smakt hva lidelse er, som du. Derfor vender vi oss til deg for våre lidende brødre og søstre.
For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. (Heb 4:15). Derfor trer vi med frimodighet fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid (v.16), for dem som lider for ditt navns skyld i dag. Herre, vær du med dem, som bare du kan, så de kan være frimodig i troen, og gjennom lidelsen kan vitne om deg. Og vær du med deres nære familie og venner, som er i forbønn for dem, med all hjelp til ånd, sjel og legeme! Gjør det også slik at vi kan lide for deg med glede, om det måtte kreves av oss. Amen.
DAGENS ORD
27.mai
Matt 7:7-8
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. (Tekstavsnitt: Matt 7,7-11)
Bergprekenen er Jesus sin tale til disiplene og gjelder deres liv i det hele. De trenger hans råd og løfter for å leve og overleve i en fiendtlig verden, og de elleve og Paulus trengte dem for misjonærgjerningen de snart skulle ta fatt på. Jesu løfter om at de skulle få det bad om, fikk de også innfridd i rikelig mål. Det kan vi lese mye om i Ap.gjerninger.
Det er også trosstyrkende å lese bøker som forteller om hvordan de enkelte folk er blitt nådd med evangeliet og de underfulle bønnesvar misjonærene og evangelistene fikk oppleve i dette arbeidet, som ofte bød på store utfordringer og prøvelser. Jeg har nettopp lest boken om hvordan daniene, damalene og andre stammer på Ny Guinea ble nådd med evangeliet. Sannelig var det mange bønnesvar å lese om i dette arbeidet, særlig der troen på Jesus var stor og problemene påtrengende. De fikk oppleve det Jesus sa om seg selv: Matt 28:18
Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
Først får vi i dagens ord en oppfordring i v.7 Be, let, bank på! Men også med en forsikring om at det skal nytte å be, lete og banke på: Så skal dere få, så skal dere finne, så skal det lukkes opp for dere. Og i neste verset er det som om Jesus bare konstaterer et faktum: Den som gjør dette han får, han finner – ikke han skal få, men får! Det er underlig. Men det er ord fra Jesu munn som vi trenger å legge oss på hjerte, vi som ber og trygler Gud i dag.
Så har vi mange ting å be om: Frelse først og fremst, for oss selv og for andre. Men la oss ikke glemme å takke og lovprise Ham som har gitt løftet og ikke kan lyve!
DAGENS ORD
26.mai
Dan 9:18-19
Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og staden som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke – for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn. (Tekstavsnitt: Dan 9,17-19)
I Darius’ første regjeringsår Gransket Daniel profetbøkene og la merke til Jeremias profeti om at Gud ville la 70 år gå mens Jerusalem lå i ruiner før fangenskapet i Babel ville ta slutt og folket få vende tilbake til Israel.
Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske. Dan 9:3
Hva hadde vi gjort i samme situasjon? Antakelig bare blitt glad, forventningsfull og takket. Men Daniel kledde seg i sekk og aske og bad en lang botsbønn om at Gud nå måtte tilgi sitt folk og vende lagnaden for dem. Og hva sier han?
Jo først ber han Gud huske på det han har sagt gjennom Jeremia: Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og staden som er nevnt ved ditt navn!
Dernest sier han: Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn,
Daniel som en Guds mann vet at han har ingenting å kreve. Alt godt han forventer av Gud vil være av bare nåde. Derfor føyer han til: men din store barmhjertighet.
Daniel satte sin lit til Guds barmhjertighet. Det skal også vi gjøre: Gud hører oss for Jesu skyld når han benåder oss, ikke for vår skyld. Det skal vi være uendelig glad for. Det er det Jesus har gjort som er vår redning! Derfor ber vi i Jesu navn!
Ja, Far, vi ber deg for Jesu skyld. Også vi må si: Vi har syndet. Grufulle ting har vi gjort mot deg og mot ditt folk Israel, og grufulle ting gjør vi i Norge i dag. La ikke din vrede tennes opp mot oss så du gjør med oss som du gjorde mot Israel, men vend oss om til deg og frels oss fra våre synder. Herre hør, Herre vær oss nådig!
Vil du være med og be en lignende bønn for vårt land og folk i tiden framover?
DAGENS ORD
25. mai
Matt 21,12-13
Jesus gikk så inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: `Mitt hus skal kalles et bønnens hus.` Men dere gjør det til en røverhule.» (Tekstavsnitt: Matt 21,12-17) Se også: Jes 56, 7 og Jer 7, 11.
Ei jente var med litt i Santalmisjonens arbeid i Troms for mange år siden nå. Jeg reiste da som arbeider for misjonen. Det var basar el. julemesse. Jenta ble oppbrakt over at bedehuset ble brukt til handel og trakk seg ut av Santalmisjonen. Flere enn henne har nok hatt problemer med dette. Men kan misjonens bruk av vigslede hus til slik handel sammenlignes med det som skjedde i templet i Jerusalem?
Vi skal ikke for fort unnskylde våre aktiviteter i Guds rikes arbeid. Men der er en forskjell.
For det første var Jesus Guds Sønn og kom til sitt eget tempel, for det var der han etter profetene hadde sagt at han ville la sitt navn bo. Derfor hadde han nidkjærhet for dette hus. Det skulle være et bønnens hus. Her har vi noe å lære også vi i dag. Våre bedehus skulle være nettopp det, men her mangler det mye mange steder.
For det andre var den handel som foregikk på tempelplassen til egen inntekts ervervelse. På bedehusene (og kirkene) har misjonskvinnene opp gjennom tiden stått for åresalg på gevinster som de sjøl har hatt mye strev med, til inntekt for misjonen. De har sjøl ofret for at misjonen skulle få midler. Det var ikke egeninteresse som drev dem, men et kall til misjonens sak, for at mennesker skulle få høre evangeliet og bli frelst.
For det tredje fikk Moses følgende beskjed av Herren før utferden fra Egypt:
Si nå til folket at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull. Og Herren lot folket få godvilje hos egypterne. 2M 11:2-3
Og Herren gav folket godvilje hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne. 2M 12:36
Mye av inntekten av basarer og julemesser har nettopp kommet fra verdens barn som har kommet på disse tilstelningene, men som også fikk høre Guds Ord!
Men her er likevel mye sagt til oss i dag:
Guds menighet er Guds tempel i dag etter apostlenes ord. Her skulle ikke egennytte være drivkraften i Guds rikes arbeid. Ikke lyst etter rikdom og anseelse. Men også her syndes det mye og Jesus må få rense også det bort. Ellers har en ingenting med han å gjøre.
DAGENS ORD
24.mai
1Kong 8:27-28
Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygd. Men du vil likevel vende deg til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre det rop og den bønn som din tjener bærer fram for ditt åsyn i dag. (Tekstavsnitt: 1.Kong 8,12-30)
Stor visdom og forstand hadde Salomo fått. Han forstod at Gud ikke bor i hus, slik hedningene rundt Israel trodde om sine guder at de gjorde. Derfor sa Salomo til folket, like før han begynte å be, at i templet hadde han gjort i stand et rom for arken (v.21), for han visste at over arkens lokk, nådestolen, ville Gud møte sitt folk og gi dem nåde for det ofrede blodets skyld, som var stenket på lokket. Meget betydningsfullt er det derfor at Salomo stod vendt mot arken da han bad for folket sitt og sa (v.46f):
Når de synder mot deg – for det finnes ikke noe menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem i fiendens hånd, så de tar dem til fange og fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær,
men de så tar seg dette til hjerte i det landet hvor de holdes fanget, slik at de omvender seg og bønnfaller deg om nåde der i fiendelandet … da (v.50) vil du tilgi ditt folk det de har syndet mot deg, og alle de misgjerninger de har gjort mot deg.
Slik bad Salomo i tro på at Gud ville tilgi sitt folk for blodets skyld, som var stenket på nådestolen til renselse for folkets synd. Det var et forbilde på Jesu blod, som er det eneste blod som kan rense fra synd og skyld.
Stefanus: Men Den Høyeste bor ikke i hus som er gjort med hender (Apg 7:48).
Jesus: Om noen elsker meg, da holder han mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi (min Far, Jeg og Talsmannen, Den H. Ånd) skal komme til ham og ta bolig hos ham (Joh 14:23).
Her hører vi hvor Gud bor – i rensede menneskehjerter!
For så sier Den Høye, Den Opphøyede, han som troner for evig, han som bærer navnet Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyd i ånden, for å gjenopplive de nedbøydes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende. Jes 57:15
DAGENS ORD
23. mai
Joh 15:9-10
Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!
Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. (Tekstavsnitt: Joh 15,9-17)
Jesus begynner kapitlet med en lignelse om vintreet og grenene. I denne sammenheng er det dagens ord står. Spørsmålet er: Hvordan bære frukt for Gud? Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt, sier Jesus (v.5) Svaret er altså å bli i Jesus. Eller som han sier det her: Bli i min kjærlighet.
Spørsmålet er så: Hvordan blir vi i hans kjærlighet? Jo, ved å holde hans bud, sier han. Hva vil det si? Det kommer klart fram her: Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Og lenger nede i teksten: Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere (v.12).
Hans bud er altså at hans disipler skal elske hverandre. Ikke på hvilken som helst måte, men: Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Joh 13:34
Så får vi som lever i troen på Jesus, tenke over hvordan det var han elsket oss og søke å gjøre som han mot hverandre. Mønsteret har vi i 1.Kor.13!
TO FRIHETSDAGER Å FEIRE!
Redigert 21.mai
Med nøyaktig ei ukes mellomrom feiret Israel og Norge sine frihetsdager, Israel først, 10.mai og Norge 17.mai.
Hvem som har grunn til å feire dagen med størst forhåpning for framtiden, vil nok besvares forskjellig, alt etter hvem du spør. Jeg har tenkt mine tanker om det.
Norge la grunnlaget for friheten i 1814, da de fremste menn kom sammen på Eidsvoll og bestemte Grunnloven for et fritt og selvstendig Norge. Grunnloven ble etter hva jeg kan forstå mye av grunnen til at vi fikk vår frihet, fordi troen på Gud og kristendommen som den bærende bjelke i byggingen av landet var så grunnleggende viktig for eidsvollsmennene, og ble nedfelt i de første paragrafene i Grunnloven. Jeg tror nemlig at det er sant som det står i fedrelandssalmen: ”Vil Gud ikkje vera bygningsmann, Me fåfengt på huset byggja. Vil Gud ikkje verja by og land, Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
Denne sannheten var eidsvollsmennene så overbevist om og likeens Blix, Bjørnson og Hovden, som var de viktigste bidragsyterne av våre fedrelandssalmer, disse som ble sunget og spilt rundt omkring i landet vårt også i år på 17.mai.
Det er flere som har grunngitt hvorfor demokratiet og friheten har sin årsak i kristendommen og alene består ved den. Aud Kvalbein, for eksempel, fikk dette
så klart sagt og grunngitt i sin meget gode tale på Oslo Symposium i år. Den kan høres på YouTube.
Eidsvollsbygningen
Følgende Bibelord taler om den indre frihet fra synd og Guds vredesdom. Det er den åndelige personlige frihet et Guds barn eier i troen på Jesus.
Joh 8:31-32
Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.
Joh 8:36
Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Gal 5:1
Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.
Denne indre frihet får også virkning ut til menneskene rundt og til samfunnet. Den som er løyst og satt i frihet av Jesus, er blitt et nytt menneske som bygger det gode liv rundt seg med virkning for andre. Når et land opplever at mange omvender seg til Gud, får det gode vekstvilkår for frihet og demokrati, særlig når landets lederskap blir influert av vekkelsen.
Det er høyst sannsynlig at når vi er blitt velsignet med frihet, fred og velstand, så har vi mer Gud å takke for det enn Det norske Arbeiderparti, fordi vi gjennom mange år har åpnet oss for hans frelse og brakt den videre til andre folk og land. Særlig 1800-tallsvekkelsene fikk umåtelig stor betydning ved fremveksten av misjonsselskapene og frikirkene, som ved tusenvis av misjonærer og evangelister, reist opp av Gud, brakte evangeliet både til vårt land og til den øvrige verden. Men Den norske Kirke har også uten tvil hatt stor betydning for kristendommens kår i vårt land. Guds bud og kristendomskunnskap ble lagt ned i folkesjela ved Kirkens tilstedeværelse, ved forkynnelsen som møtte menneskene på livets merkedager, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.
Derfor er vår frihet nøye bundet sammen med den frie inngangen som Guds Ord og evangeliet har fått gjennom tidene.
Når jeg så tenker over vår situasjon i dag og tenker på Israel, så opplever jeg at den er i ferd med å snu – til nedgang for oss og til oppgang for Israel.
Jeg ser at vi som ennå feirer frihet og fred, er i ferd med å gi den fra oss (der er ingen fred for den ugudelige, sier Bibelen), mens Israel som trues med krig både innenfra og utenfra er på vei til frihet og fred, fordi Gud etter sine profetiske løfter er i ferd med å gjenføde sitt folk.
Araber og jøde ber sammen
I Israel åpner jødene seg mer og mer for evangeliet, og drives mer og mer i sin nød til Herren som sitt håp. I Norge vokser ugudeligheten fram mer og mer, som i verden for øvrig, noe som ikke er vanskelig å oppdage. Derfor tenker jeg at nådetiden snart er slutt for oss mens den er begynt for Israel. Det sier også Bibelen skal være et endetidstegn:
Luk 21:24b
Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.
«Gud utan deg den vesle urt Veikar og visnar, bleiknar bort. Signa då Gud vårt folk og land, Ver du oss lyset og livet!»
Kjetils blogg 