En oppgave om teoretikere: Freud og Durkheim

I forbindelse med denne oppgaven i sosialkunnskap har jeg valgt og se nærmere på to teoretikere, en teoretiker innenfor pyskologi og en teoretiker innenfor sosiologi. Innenfor psykologi har jeg valgt og se nærmere på Sigmund Freud og innenfor sosiologi har jeg valgt og se nærmere på Emile Durkheim, og deres teorier. Først skal jeg presentere Sigumund Freud og hans psykoseksuelle teori, og der etter skal jeg gi en presentasjon av Emile Durkheim og hans selvmordsteori.

Sigmund Freud

Sigmund Freud var en Østerisk lege og psykolog, født i 1856 og døde i 1939. Hans interesse gikk imidlertid mer og mer over til behandlingen av nevrotiske lidelser og utforskningen av deres sjelelige årsaker. Han studerte i Paris på slutten av 1800-tallet, blandt annet sammen med Josef Breuer. Til å begynne med brukte Freud hypnose, men han utarbeidet etter hvert sin egen metode til studiet av det ubevisste sjelelivet og han ble dermed grunnlegeren av psykoanalysen.

Hvis man skal kunne forstå og forklare sosiale problemer ut fra et psykodynamisk perspektiv, kan man si at underbevisstheten og erfaringer i barndommen legger grunnlaget for utviklingen og funksjonen av menneskets psykiske liv. Freud fremhever spesielt den tidlige barndommens betydning for å forstå psykiskeproblemer senere i livet. Han delte personlighetens utvikling inn i fem faser med tilhørende problemer og kriser, fra fødselen av til og med puberteten.

Den psykoseksuelle teorien

Freuds teori er kalt psykoseksuell teori på bakgrunn av hans tro på driftene og seksualitetens betydning for videre personutvikling. Han var spesielt opptatt av konfliktene mellom id (driftene), ego (jeg) og superego (samvittigheten). Freud mente at disse tre elementene var de viktigste i en personlighet, disse utviklet seg mest i løpet av de første leveårene, og han la derfor vekt på et barns opplevelser de første leveårene. Han mente at ut i fra hvordan en person taklet disse krisene, ville personen enten utvikle en normal eller avvikende personlighet. Ut i fra denne teorien kan man si at sosiale problemer skyldes problemer med menneskers personlighet.

I en konflikt mellom id, ego og superego spiller måten en person takler krisen på en viktig rolle. I en slik situasjon kan det å fortrenge en situasjon være en form for forsvarsmekanisme. Egoet får på denne måten hjelp av forsvarmekanismen til å håndtere de forskjellige krisene. Samtidig kan det og fortrenge ting, skape problmer i det følelsesmessige livet ved en senere anledning.

Èmile Durkheim

Èmile Durkheim er den andre teoretikeren jeg skal ta for meg. Han levde fra 1858 til 1817 og var fransk professor i sosiologi og pedagogikk. Han vokste opp i en jødisk familie og levde et fullstendig sekulært liv, dette kan du tydelig se i mye av arbeidet hans, hvor han forsøker å vise at religiøse fenomener kommer av sosiale forhold. Dette kan man også se i Durkheims selvmordsteori som jeg nå skal se litt nærmere på.

Durkheims selvmordsteori

Durkheims selvmordsteori går ut på en forståelse om at samfunnet er sammensatt av flere deler som skaper en helhet. Dermed har Durkheim et annet utgangspunkt enn det marxistiske, altså at konflikter og dårlig harmoni virker forstyrrende på helheten.

I 1897 skrev Èmile Durkheim boken “Selvmordet”. Her viser han sammenhengen mellom selvmord og samfunn. Han tar her utgangspunkt i selvmordsstatistikk og ser der etter på årsaker og variasjoner mellom forskjellige land og forskjellige grupper mennersker i samfunnet. Ut i fra dette skiller han da mellom fire ulike selvmordsformer: egoistisk selvmord (manglende sosial integresjon, selvmorderen for lite integrert i samfunnet), altruistisk selvmord (for sterk sosial integresjon, selvmorderen føler seg forpliktet til å ofre sitt liv for fellesskapet), anomisk selvmord (sviktende moralsk regulering og sviktende sosial kontroll av individet) og fatalistisk selvmord (overstyring og kontroll i dagens samfunn, slike selvmord kan man se i totale institusjoner som fengsel og psykiatriske sykehus).

I denne teorien viser også Durkheim hvordan religion kan påvirke sansynligheten for å begå selvmord. En kan forklare det slik: Hvis man ser for seg at selve religionen er et bål med mennesker rundt som varmet seg, kan man si at om man kom for nært flammene ville man brenne seg, kom man for langt unna bålet ville man fryse i hjel. Dermed må man balansere religionen slik at den ikke blir kontrollerende eller at den motsening ikke betyr noen ting.

Kilder

Bøker:
Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon:
Bind 4, side 231
Bind 5, side 527

Grønlie Anne, Flood Lyder Stein, 2008, Aschehoug, Fokus Sosialkunnskap

Internett:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sigmund_Freud
http://no.wikipedia.org/wiki/Emile_Durkheim

Bilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sigmund_Freud_LIFE.jpg
http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Structural-Iceberg.svg
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/2/24/Emile_Durkheim.jpg
http://erbros.net/blog/wp-content/uploads/2009/06/st-hans-b%C3%A5l.jpg