Hjem

Styret

Lagets historie

Terminliste

Bildegalleri

Hallingdanserne

Markenskappleiken

   
 
LAGETS HISTORIE
 

Kongsberg Spelemannslag ble stiftet 7. februar 1943, etter initiaitv fra fire entusiastiske spelemenn. John Bjørndalen, Ole Bjørndalen, Ole Nerlieiet og Karl Heia. Som med de fleste slike lag, var ideen å stifte et spelemannslag. Det første medlemsmøtet ble holdt 27. februar 1943, her ble det registrert 27 medlemmer, Ved årets utgang hadde medlemstallet øket til 60, og var i 1944 oppe i 70 medlemmer. Det var turbulente tider, landet var okkupert, og det var møte- og danse- forbud. Selv om laget var et spelemannslag, sluttet også mange dansere seg til. Når laget ikke kunne ta inn dans hverken i navnet eller i gavnet, skyldtes det danseforbudet under den tyske okkupasjonen. Men selvsagt ble det både spilt og dansa på lagsmøtene. Etter krigen ''Nasjonal musikk og dans '' hadde imidlertid noen små fordeler. Etter mange skriverier og søknader, helt til topps i det daværende politi- departement, fikk Kongsberg Spelemannslag lov til holde en ''intern kapp-leik'' i 1943. Den første offisielle kappleiken kom først i 1948.

Fra 1945 gikk virksomheten langsomt framover, medlemstallet steg, og i 1952 hadde laget 17 aktive spelemenn. Dette året ble det også satt igang dansekurs. I 1955 var Kongsberg Spelemannslag innmeldt i Landslaget for Spelemenn, og i 1956 arrangertelaget Landskappleiken. Her deltok 44 spelemenn og 52 dansere. Stemnet var vellykket. Den økonomiske søttten til datidens Landskappleik var på kr. 1.815,-. I tillegg kom gavepremier til en verdi av kr. 795,-

Opplæring og forvaltningen av tradisjonen har vært viktig for laget helt fra starten av. Det var ikke direkte nedfelt i lagets lover, men det het at lagets spillemenn skulle komme sammen og øve seg i samspill. Det innebærer at opplæring var del av aktiviteten. Det første kurset i spel ble arrangert i 1957, og det var fulltegnet. På begynnelsen av 1960-tallet skaffet laget tilveie to feler til utlån. Viktige læremestre i laget var Ingolf Sundet, Leif Åsane, Øystein Ellefsen og Jon Berget, samt Bjarne Pålerud og Torleif Bråthen. Og i de seinere år Anne Svånaug Blengsdalen. Opplæringsvirksomheten i form av kurs fortsatte. I 1959 ble det arrangert kurs i telespringar - med 30 deltakere. Fra 1963 ble det satt i gang dansekurs med øving hver uke i numedals- og teledans. Interessen for dans var overveldende, 40 personer møtte på øvingene. Instruktører var Hellik Dokka og Arvid Gullbring. Hellik fortsatte som instruktør på dansekursa, også sammen med Sigmund Teigen og etter hvert Ingeborg Herigstad. Etter mesterdanseren Hellik Dokka ble det opprettet et minnefond i 2011. Impulser fra både Telemark og Numedal møttes i lagets barndom, og siden har begge tradisjonene vært likestilte i lagets arbeid. Sentrale instruktører på dansesida har vært Arvid Sperrud og Bjørg Ellefsen Sperrud, Karin Brennesvik, Olav Lyngestad, Reidar Meinstad, Rannveig Bakka og Tone Almeli som de mest sentrale. I de seinere år har Arnhild Brennesvik, Eivind Bakken, Sigbjørn Rua, Hege S. Johnrud og Robert Dokken vært instruktører. Robert og kona Tora har vært mentor og instruktører for neste generasjon spelemenn og dansere i Jondalen. Småjondølene har etterhvert blitt store og blandt de aller største på vår nationale sene - Landskappleiken. De har erobret utallige 1. premier i beste klasse.

På Kongsberg har blant annet Kjetil Bakken og Tom Løvlie vært instruktører for barn i halling.

Bortsett fra den årlige Markenskappleiken, var perioden fram til 1960 relativt stille. I august 1960 holdt laget en vellykket minnekappleik i anledning av at det var 100 år siden spelemannen Lars Fykeruds fødsel, og i august 1963 ble det arrangert Austlandslappleik på Kongsberg. Også denne store kappleiken greide laget avvikle med meget godt resultat. Medlemsmassen holdt seg stabil, gjennomsnittet i 60-årene ligger på 65 personer og laget arbeidet godt med ukentlige øvelser og dansekurs. I 1969 kom en kraftig nedgang i medlemstallet, årsaken er usikker, muligens var grunnen et generasjonsskifte. I tillegg hadde Markenskappleiken i flere år hatt kummelige forhold, egnede lokaler var vanskelig finne etterhvert som deltaker- og publikumstallet steg.

I 1975 var medlemstallet helt nede i 25 personer, noen få ildsjeler holdt lagsvirksomheten i gang. Fra 1977 ble det imidlertid fart i laget igjen. En ung, sterk og ny-tenkende formann, Reidar Rauland, ble valgt på årsmøtet. Han hadde pågangsmot, vilje og evnen til gjøre Kongsberg Spelemannslag til det forum for folkemusikk og -dans det engang hadde vært, og som det fortsatt er i dag.

Kursaktiviteten økte både i spel og dans, og medlemstallet steg. Ved 35-års jubileet i 1978 hadde laget 24 aktive spelemenn. Gode dansere markerte seg mer og mer, og fra 1980 ble navnet endret til Kongsberg spel- og dansarlag. Fra dette året fikk også Markenskappleiken fast tilholdssted i Lågdalsmuseets nye festsal. Aktiviteten fortsatte å stige. Et høydepunkt ble nådd da laget i 1983 igjen sto som arrangør av Landskappleiken. Det ble en kappleik mange vil huske som en stor suksess. Her ble også spelemannen Bjarne Påleruds kongstanke om en ''Meisterkonsert'' lansert for første gang. ''Meisterkonserten'' har siden vært avslutningen på samtlige landskappleiker. Lagets økonomi ble meget god, og har holdt seg stabil i alle år etter dette. Laget fikk også ny logo dette året.

Men aktiviteten har ikke vært begrenset til hardingfele og dans. På samme måte som Kongsbergmarken var en møteplass for ulike tradisjoner, har også Kongsberg Spel og Dansarlag tatt opp i seg nye impulser. De første årene etter Landskappleiken i 1983 ble relativt rolige, kursvirksomheten ble holdt vedlike. Rekrutteringa på spel-sida var heller dårlig, og enkelte spelemenn ble borte etterhvert. I l989 ble Austlandskappleiken igjen avviklet på Kongsberg, og sent på høsten samme år kom det igang nybegynnerkurs i spel på hardingfele for barn og voksne. I 1990 satte laget i gang organisert, systematisk opplæring av unge hardingfele-elever. Småfeler til utlån ble kjøpt inn og 8. mars begynte Anne Svånaug Blengsdalen som instruktør. Fire år seinere begynte også Erling Halling med opplæringsvirksomhet i laget. Anne ga seg i 2004, men Erling har fortsatt med elever og er ansatt som lærer i Kulturskolen. Erling, velkommen på scena! Han har stadig med seg elever og spiller til danseøvingene. Opplæring i kveding kom seint i gang i laget. Men i 1991 startet Veslemøy Fjerdingstad opp med kurs for barn i regi av laget. Dette ble starten på den nåværende kvedargruppe ''Sølvstuffen''. Opplæring kom etter hvert inn under Kulturskolens vinger, men kontakten med laget har vært sterk hele tiden. Det er den også i dag. Veslemøy insisterer på barnas plass i laget og på scenen. Hun har stått bak utallige sjokoladekappleiker og sceneopptredener med de små. Det var også Veslemøy som sto bak prosjektet Folkemusikk i skolen med workshops i utvalgte grunnskoler her på Kongsberg som førte til nyrekruttering særlig på hardingfele.

I 1993 feiret Kongsberg Spel og Dansarlag sitt 50-års jubileum, med fest og jublieumskonsert, og en kunne se tilbake på mange rike år med utvikling og framgang. Barn og unge sto etterhvert på ventelister for å få opplæring i spel på hardingfele, og flere grupper måtte opprettes. Takket være ordningen med ''rockemidler'' kunne laget gå til innkjøp av flere småfeler og andre instrumenter for utlån til elever. Opplæring i spel på eldre folkemusikkinstrumenter kom også igang, og det gode var at laget hadde instruktører innen egne rekker til alt dette. Svein Vestad behersker flere gamle folkemusikkinstrumenter, gir opplæring, øver ukentlig med langeleikgruppa og har vunnet landskappleiken på munnharpe.

Fra 1994 kom mesteparten av feleundervisningen og opplæring i kveding inn i den nyopprettede musikkskolen (Kongsberg Kulturskole). Mye skjedde dette året, det ble holdt kirkekonserter i tre forskjellige kirker i kommunen, OL på Lillehammer ble besøkt med spel og dans, og Norsk Folke- museum på Bygdy fylte 100 år. Her deltok Kongsberg Spel- og Dansarlag i feiringa med opptreden på en "håndverksdag", og en hel søndag med spel og dans, I 1995 dannet fem medlemmer fra laget en egen folkemusikkgruppe, ''Sjave", bestående av hardingfele, vokal, munnharpe og fløyte. Disse har hatt mange oppdrag, og har høstet stor applaus. Kulturfestivalene i Kongsberg Kommune har alltid hatt innslag med Kongsberg Spel- og Dansarlag, bl.a. et stort 1800-talls bondebryllup i Sandsvær, hvor laget var en av de viktigste pådrivere.

Kongsberg spel- og dansarlag har også stått bak flere store prosjekt. Her vil jeg særlig framheve Prosjekt Innsikt, et meget omfattende DVD-samling og dokumentasjonsprosjekt av samtidas tradisjoner og tradisjonsbærere, ledet av Gunnar Hope. Det ble gjort videoopptak av dans, kveding, spill på ulike instrument og ditto samtaler og intervju med tradisjonsbærere. Sparebank 1-stiftelsen bidro med et femsifret beløp for å støtte prosjektet. Dette vil bli stående som et unikt og enestående arbeid for ettertida. Mer enn 100 dvd-er tilbys for salg i dag.

Institusjonsbesøk, framsyningsprogram, større og mindre konsert- og kultur-program har vært, og er lagets ansikt utad. Også utenlands har lagets medlemmer representert på festivaler, bl.a. i Holland, i USA, Latvia, Praha, på Mallorca og Kanariøyene. I 1997 var 30 av lagets medlemmer tatt ut som Buskerud fylkesrepresentanter på en større folkemusikkfestival i Parnu, Estland. Alle større arrangement, helgekurs og lagets ukentlige øvingskvelder foregrå på Lågdalsmuseet. Tillitsforholdet og samarbeidet med museet er meget godt. Sammen med BUL's leikarring og Lågdalsmuseet har laget de siste 2 rene arrangert tre 1800-talls bondebryllup i tradisjon fra Telemark, og Numedal, 17-mai-arrangement og bunadtog. Alt dette for skape liv og faste tradisjoner på museumsområdet.

Har du en god ide, så skaff deg gode hjelpere. Dette er en erfaring Anne Svånaug Blengsdalen har gjort seg i laget vårt. Hun har hatt mange gode ideer i årenes løp, og med gode hjelpere her i laget har vi skapt forestillinger og konserter som har vært en inspirasjon å arbeide med og som har løftet laget ut i byen og samfunnet. Gluck Auf i 1999 kan nevnes - eller fra M. Calmars notesamling. Takk til alle dere som alltid har stilt opp, og takk for at dere alltid blir med på hennes noe ville ideer og vidløftige prosjekt! Hun viser alltid til det når hun underviser studentene ved USN om konsert- og festivalarrangering!

For året 1998 stod laget nok en gang for arbeidet med arrangere Landskappleiken 98. Forarbeidet tok til allerede i 1996, og for forste gang i folkemusikkens historie står en sterk og modig kvinne fram som ''Landskappleikgeneral''. Eva Tovsrud Knutsen hadde orden i troppene, en ryddig hovedkomite ledet oss igjennom fire døgn fulle av folkemusikk og -dans. Ved siden av selve kappleiken var vårt store løft "Gluck Auf"

Opp igjennom årene har lagets medlemmer forsynt seg godt av premiebordet på kappleiker rundt omkring. Spesielt må nevnes alle 1. premiene i A-klassen på landkappleiken: Hellik Dokka, Reidar Meinstad m/kongepokal, Ingeborg Herigstad, Arvid Sperrud, Eva Lundberg, Anne Svånaug Blengsdalen og Svein Vestad . Med oss på kappleik har vi hatt gode dansespelemenn til å spille for danserne på tevlingene. Vi nevner Øystein Ellefsen, Erling Halling og Kenneth de Gala. Kenneth tar stadig hjem priser som beste dansespelemann".

I lagets lover fra 1943 het det at "hvert medlem plikter å ta på seg det verv han er valgt til og skjøtte dette etter beste evne." Det er mange som har tatt på seg verv i laget gjennom alle årene fra 1943. Når det gjelder ledervervet innehar Ole Refsahl rekorden med 17 år! Det er en prestasjon å lede laget gjennom alle de 17 årene. Og vi nøt godt av hans profesjonelle ledererfaring fra næringslivet. Laget takker ham for sin store innsats.

De frivillige organisasjonene er grunnmuren i kulturlivet, men sliter med rekruttering. Det gjelder også Kongsberg Spel- og Dansarlag. Gjennomsnittsalderen på medlemmene våre øker år for år. De unge vil på festival, der de gjør en formidabel innsats som frivillige, det kalles festivalisering. Men den trauste lagsaktiviteten er ikke like attraktiv. Noen må sørge for lokale, noen låse opp dørene hver torsdag, noen må sørge for kaffe og kake, noen må sørge for levende musikk, osv. osv. Det er nemlig slik at vi danser til levende musikk hver torsdag kveld. Slik åpner laget for at spelemenn får en viktig arena for dansespilling, lagets medlemmer for gleden av å danse til forskjellige felespillere. Det er en i laget som sørger for dette og har gjort det i mange år. Arvid Sperrud, laget takker ham for denne innsatsen.

Tekst:
- Egil Nordem
- Anne Svånaug Blengsdalen
- Lågendaalsposten

 

Kongsberg Spel- og Dansarlags ledere:

1943 - 1947 John Bjørndalen
1947 - 1951 Magnus Myhra
1951 - 1954 Ole Degaard
1954 - 1959 O.Gravningsbråten
1959 - 1962 Thor Ødegaard
1962 - 1964 Hellik Dokka
1964 - 1966 O. Gravningsbråten
1966 - 1967 Karl Heia
1967 - 1970 Gunleik Midtgard
1970 - 1972 Hellik Dokka
1972 - 1977 Astrid Midtgard
1977 - 1983 Reidar Rauland
1983 - 1984 Kristian Medalen
1984 - 1987 Olav Lyngstad
1987 - 1988 Reidar Meinstad
1988 - 1991 Øyvind Midtgard
1991 - 1999 Kjell Thorebråten
1999 - 2016 Ole Refsahl
2016 - 2020 Anette Fanitulla Trengen Apeland
2020 - 2021 Ole Refsahl
2022 - 2024 Anne Svånaug Blengsdalen
2024 - Ann-Mari Lofthus