Seniordans Troms

POESI

Vårhår

Ut av sanden stiger de
trollhodene

den årlige hårvasken
står for tur

sinte og salte
velter dønninger inn
fra storhavet
juler gråskallene
gang på gang

på gang

trekker seg så bort
lar sola ta over

hopen faller i søvn
mens trollhår
flagretørker
i solvind

så er skuet over
stranden
er igjen bare sand

sand

...

Liv av aske
I ei branntomt etter ein skogbrann kom eg over nakne, forvridde tre som ein gong hadde vore fulle av sevje og liv. Bileta eg tok, kopla eg saman med nokre dikt eg hadde skrive – dei seier litt om dei herlege livskreftene:

Stedet

ensomheten
er et sted
der livet
lukker oss inn
til sitt hjerte

November

Lyspunktene
er menneskene

Gudsspire

Fordi Du er
kan jeg gå uten føtter
fly uten vinger
danse uten rytme

fordi Du er
vil jeg være

Sorgfall

Når livet vil videre
gir det beskjed
gammel nok sorg blekner
løslater sjelen

med et skjelvende håp
åpner den nye dører
til et Soria Moria
i vinterdrakt

Vennen

Livet er vennen
som blir
når alle andre går