historien
Knutsen & Ludvigsen oppsto i 1969. Vi hadde vært kamerater siden ungdomsskolen. Nå var vi studenter ved henholdsvis Lærerhøyskolen og NTH i Trondheim, men aktive som viseduo og forfattere til UKE-revyen. Idéen om å lage sanger for barn kom ut av en serie ”barnetimer” vi laget for studentradioen - som sendte på kanten av det lovlige i sen
e nattetimer. Få dager etter var de første sangene om Knutsen & Ludvigsen skrevet, nemlig Togvise, Ekkovise og Matpakkespisevise, og få dager etter det igjen ble de fremført på et lørdagsmøte i Studentersamfundet.
e nattetimer. Få dager etter var de første sangene om Knutsen & Ludvigsen skrevet, nemlig Togvise, Ekkovise og Matpakkespisevise, og få dager etter det igjen ble de fremført på et lørdagsmøte i Studentersamfundet. Gjennombruddet kom da hørespillet om de to fyrene i tunnelen gikk en uke i Barnetimen for de minste, midt i fellesferien 1970. Før det var blitt høst var vi i platestudio i Oslo for første og, trodde vi, siste gang.
Men begivenhetene tok over, og da vi var ferdig utdannet cand.mag. og siv.ing. i 1972, hadde musikken for lengst blitt vår levevei. Vår første landsomfattende turné sto for døren, og frem til vi avbrøt samarbeidet i 1986 turnerte vi så og si sammenhengende, hele landet, året rundt.
Hørespillet ble til teaterstykke i 1973, en stor suksess på Oslo Nye med Harald Heide-Steen jr. og Rolf Just Nilsen i hovedrollene. Året etter ble det film av det. Da var vi så smått igang med samarbeidet med Arve Tellefsen på Festspillene i Bergen.
Bergen ble på mange måter vår viktigste by, mye takket være Sven Henning som først var direktør på Festspillene og siden teatersjef på Den Nationale Scene. Han tok initiativet til samarbeidet med Arve, og han foreslo at vi skulle lage sceneforestillinger som egnet seg for teaterscenen. Det førte oss et langt skritt videre.
Forestillingene våre utviklet seg fra rene konserter til en blanding av revy og stand up-komedie, og vi tør vel si at vi laget en ny form for underholdning som egnet seg like godt for voksne som for barn.
Forestillingene våre utviklet seg fra rene konserter til en blanding av revy og stand up-komedie, og vi tør vel si at vi laget en ny form for underholdning som egnet seg like godt for voksne som for barn.I 1980 tok Ole A. Sørli oss inn i sitt nye plateselskap, og han produserte de siste to platene våre. At det ble lagt like mye tid, penger og arbeid i barneplater som voksenplater var noe helt nytt, og det ga oss løftet til å lage musikk på en annen måte enn før. Resultatet ble platen Juba Juba (1983) som vi ser på som høydepunktet i samarbeidet. Den solgte mye over 100.000 eksemplarer og gjorde oss til popstjerner en liten stund. Fremdeles kåres den med ujevne mellomrom til en av de beste platene som er laget i Norge.
Vi følte at vi var kommet så langt som vi kunne komme, og i 1986 skilte vi lag som gode venner. Siden da har vi bare arbeidet sammen ved spesielle anledninger.
I 1995 gjorde uheldige omstendigheter at vi møttes i rettssalen, på hver vår side av rommet. Ole A. Sørli prøvde å stoppe Gustavs konsertplate, og mente at den brøt med hans enerett til å gi ut våre innspillinger av Knutsen & Ludvigsens sanger. Øystein var innkalt som vitne. Saken endte med at Gustav fikk gi ut platen sin. Påskyndet av DumDum Boys, skværet vi to opp etter noen måneder, og året etter samarbeidet vi med Ole igjen.
Siden 1999 har vi opplevet at unge artister og grupper som vi er fans av, har bedt om å få kompe oss på konserter. Lenge etter at vi passerte de 50, har vi hatt privilegiet å spille med DDE, DumDum Boys, Ulf Risnes, Julian Berntzen og Sondre Lerche, bare for å nevne noen.
Det har vært et eventyr, og det tar visst aldri slutt.
