Chica, en Kooikerhondje

                                       Om Kooikerhund


                                    
  Kooikeren  er verdens vakreste hunderase i mine øyne. Og den har en flott størrelse, for oss som ikke vil ha for små eller for store hunder.

Men, det er en "stor" hund" i en liten kropp.

Det som kanskje er "litt farlig" er at så utrolig mange faller for denne rasen, uten å undersøke om de virkelig egner seg for å ha en slik hund. For Kooikeren er faktisk IKKE så enkel og lettvint som den ser ut til å være....Og den passer slett ikke for alle, akkurat som at det er mange raser som jeg aldri ville kunnet eie, fordi jeg bare vet at de ikke vil passe meg.

Kooikeren er en veldig følsom og "myk"  hunderase.  Av den grunn er det viktig at man ikke roper og kjefter på den. Da oppnår man faktisk bare helt motsatt av det man vil.  Det er viktig at man behandler den vennlig og mildt, men konsekvent, og helst med masse humor også. Kooikeren er selv full av humor og glede, så under innlæring av nye ting oppnår man raskest og best resultat med masse tålmodighet og humor :-)  Blir man irritert og sint, merker Kooikeren dette svært fort pga sin følsomhet, da bør man avreagere med å le istedenfor å vise irritasjonen. Da oppnår man resultater mye raskere....

  Man bør også være oppmerksom på at den ved redsel, kan vise sinne. Dette betyr ikke at den er blitt aggressiv, men man bør vite om  dette trekket i rasen`s natur,  for å forstå hva som skjer hvis hunden din ble skremt og reagerte "hissig" ,helt uventet og plutselig.   En annen utrolig viktig ting er sosialisering. Da Kooikeren er reservert av natur er sosialiseringsbiten nesten det aller viktigste mens den er valp. Di fleste hundene begynner å få sin reseverthet i 1-2 års alder. Før den tid er faktisk svært mange nesten "oversosiale". Og det er virkelig deilig å kunne gå med sin hund løs i skogen uten at den løper bort til alle folk den ser. Men dette kommer av seg selv rundt 1-2 år. Det er også like viktig at man sosialiserer den godt med andre hunder. Di hundevennene den får som liten, har den gjerne hele livet, men rundt 2-års alder kan man oppleve at den ikke vil bli kjent med flere nye hunder. Da er di hundevennene den fikk tidligere i livet gull verdt.



  Det samme gjelder også i forhold til barn. La den ha mye kontakt med barn som liten. Når det gjelder barn burde sosialiseringsbiten allerede startet i valpekassen rundt 3 ukers alder. Den viktigste sosialiseringsbiten for en valp skjer i de første 12 ukene i dens liv. Det sies at det som går tapt da aldri kan taes igjen. Det har desverre vært endel uheldige episoder når det gjelder Kooiker og barn, og noen mener denne rasen ikke egner seg i familier med barn. Jeg vil ikke uten videre godta dette, da jeg kjenner til mange Kooikere som er veldig glade i barn. Hva som har gått galt i de enkelte tilfeller er ikke godt å si. Kanskje er det manglende sosialisering fra valpekassen, eller noen uheldige ting som har skjedd underveis tidlig i livet. En ting er sikkert, det er at enkelte barn overhodet ikke kan behandle dyr slik de burde bli behandlet. Foreldre har et STORT ansvar her når det gjelder å lære sine barn å omgåes dyr på en varsom og kjærlig måte. Jeg har alltid ment at har man hund, eller dyr generellt handler det HELE tiden om å oppdra barnet i forhold til dyret. Ikke motsatt. Jeg synes det er helt  grusomt å se hva foreldre tillater barn i forhold til dyr. Jeg tror at Kooiker og barn kan gå kjempebra, hvis bare barna er oppdratt rett, fra den dagen di kan krype på gulvet...., og Kooikerne er blitt sosialisert på barn fra 3-ukers alder og videre opp igjennom sin ungdomstid. Jeg ser faktisk på Kooikeren som en kjempeflott familiehund, med rett pregning og rette eiere.

Den største utfordringa man har når det gjelder hund og barn, er når barnas venner kommer på besøk, hvis dette er barn som ikke selv er oppdratt med dyr eller vant med dyr. For da må man til og med begynne å oppdra andres barn i hvordan de skal behandle dyr. Dette er ikke alltid så lett fordi man som oftest må fotfølge de barna så lenge de er i nærheten av en hund. Og en Kooiker er såpass følsom at den merker veldig fort om barn ikke er vant til dyr, fordi de har en annen oppførsel. Dette kan få en Kooiker til å bli usikker på enkelte barn, men da vil den som oftest bare trekke seg tilbake til en plass for seg selv. Og selvfølgelig må den få være for seg selv hvor ingen barn kommer etter den......



  Men di som skal ha Kooiker MÅ sette seg godt inn i denne rasen og dens behov. Men det er også viktig å sette seg inn i dens natur og dens særegenheter. Dette fordi at å forstå sin hunds "dype" natur, faktisk er veldig viktig for å lykkes best mulig. Uansett hvilken rase man velger er dette like viktig.

En Kooiker har vaktsomhet i seg. Den passer sitt hjem og sin hage. Leser man dens historie ser man at det var en viktig oppgave den hadde for sin eier. Så dette ligger dypt nedarvet i dens natur.... Dette innebærer en meget viktig ting for alle som vurderer å kjøpe seg Kooiker..... Man skal nemlig ALDRI binde sin Kooiker ute i bånd, feks fremfor trappen eller inngangsdøra, slik at den må begynne å påta seg vokteroppgaven. Har man anskaffet seg en Kooiker må man ta på seg klærne og gå flere tisseturer for dag, i tillegg til hovedturen selvfølgelig. ( hvis man da selvfølgelig ikke bor helt ute i ødemarka da).



  Noe av det flotteste med en Kooiker er at den aldri stikker av. Den er utrolig trofast, og den slipper aldri eieren ut av synet. En mer trofast venn kan man bare ikke få. Verdens mest lettlærte rase, elsker å lære nye ting/triks. MÅ få bruke nesen/ hodet på ulike oppgaver den kan løse, det elsker den. Og den elsker ros (og godbit) når den har vært flink. Da er den sååå stolt og glad. Halen vifter og vifter nesten dagen lang.

Kooikeren blir utrolig sterkt knyttet til sin familie. Den elsker å være med overalt. Ja, det er nesten såvidt man får gå på toalettet alene :-) Stort sett blir man fotfulgt av en glad liten hund i hælene hvor man enn beveger seg i huset. En av di verste tingene som kan skje for en Kooiker, er at den f.eks blir utestengt i gangen, mens familien oppholder seg i stuen. Den må få lov til å delta sammen med familien, ikke utestenges på noe måte fra felleskapet. Husk at hunder er flokkdyr, og flokkdyr lever sammen, spiser ilag, sover i lag osv. Og Kooikeren har en SVÆRT sterk flokktilhørighet med sin familie.

  En annen viktig ting man må være obs på når det gjelder Kooikeren, er at dette er en ganske lettstresset hunderase. Derfor er min personlige mening at man bør prøve å begrense pinne og ball kasting så mye som mulig. Kooikeren elsker slike stressede aktiviteter, og den kan bli fullstendig pinne/ball-gal. Og slike aktiviteter er slett ikke bra for "lettstressede" raser. Denne type stress er faktisk ganske skadelig for en hund. Les boken jeg anbefaler under bøker ang dette tema.

Det er mange andre måter som er mye bedre trim for en Kooiker enn disse aktivitetene. La den bruke hodet/nesen og lær den å søke opp ulike ting. F.eks gjem ting i skogen, "mist" hansken din å la den lete den opp, osv. det er masse nese-ting den kan gjøre på turene.

Når hunden blir overstressa av for mye ball/pinnekasting, har den svært vanskelig for å falle til ro, og den kan bli både masete og sytete inne.

  En annen ting man bør være obs på, er at di aller fleste Kooikerne er noen "MATVRAK"....Di er verdensmestere i tigging, og bare man åpner kjøleskapdøra står den der på brøkdelen av et sekund. Den ser på deg med sine vidunderlige øyne, forventningsfullt og halen vifter og vifter. Det er faktisk svært vanskelig å motstå dette fortryllende blikket :-). MEN, ikke fall for fristelsen til å stadig gi den noe. Tiggingen må man jobbe med fra dag en, for en Kooiker legger utrolig fort på seg. Jeg har aldri noen gang sett en rase som legger så fort på seg. Og jeg har sett en god del overvektige og feite Kooikere, og det er ikke fint å se på.   Kooikeren er en fantastisk herlig hund, hvis den bare blir forstått riktig, og har kommet til eiere som virkelig vil sette seg inn i rasen og behandle den konsekvent, men med respekt og mildhet. Og selvfølgelig pregninga/ sosialiseringa 0-4 første årene i Kooikerens liv, bestemmer hvordan den vil bli videre. Men også miljøet i hjemmet er i stor grad med på å forme Kooikeren.

Kooikeren er en rase som blir sent psykisk moden. Den er ikke fullt utvikla psykisk før i 3-4 års alderen. Av den grunn er min personlige mening at man bør vente med å avle på tispene til di er fyllt 3 år, og hanhundene bør ikke avles på før ved 4-års alder. Da først ser man hvordan hunden EGENTLIG er i sin personlighet og man kan da vurdere om di burde avles på eller ikke. I de to pubertets-periodene kan faktisk Kooikeren være en stor utfordring... Og spesiellt "spøkelsesalderen" kan være en prøvelse. Da trenger man tålmodighet i massevis. Men alt går over, heldigvis :-)

Kooikeren er faktisk en ganske krevende rase, og er man ute etter en "sofagris" er ikke dette rasen for deg, selv om den selvfølgelig elsker å ligge i sofaen, med hodet på sin eiers fang. Men da etter at man har hatt en dag med en en god del aktiviteter, spesiellt "hjernetrim".

Andre aktiviteter som svært mange Kooikere elsker er Agility eller sporsøk. La den få bruke seg på en eller annen måte i positiv retning, uten at man nødvendigvis skal tenke i konkurranse-retning. Agility på hobbybasis kan være en grei måte å aktivisere hjernen på + div andre småting. Den er også glad i å apportere ting. Godbitsøk i skogen eller la den lete opp hansken eller nøkklene dine når dere er på tur. Prøv å gjem deg for Kooikeren din, mens noen andre holder den :-) Tror du den bruker mange sekunder før den finner deg ? Jeg har prøvd å gjemme meg på de utroligste steder, det har nesten blitt en skuffelse. Jeg trodde hunden skulle bruke litt tid på å finne meg, men det er faktisk helt umulig å gjemme seg for en Kooiker. Dens luktesans er bare helt enorm........

Av og til tenker jeg at dette burde være den perfekte narkotikahund, eller lavinehund. Hva med Kantarellsøk, eller søk etter andre ting. Jeg tror alt er mulig når det gjelder nesebruk :-)

                            

Picture