Bruk av belegningsprodukter i veier og plasser har sine røtter helt tilbake til antikken da man hadde behov for et stabilt dekke som skulle tåle trykk og slitasje for tyngre vognhjul. Den gang brukte man naturligvis natursteiner som dekke.

I dag er disse for det meste erstattet av belegningsprodukter av betong. Fordelen med betong er at en slik prefabrikasjon av produktene gir et dekke med jevne/smale fuger og dermed et dekke med høye mekaniske egenskaper. De forskjellige typer belegningsprodukter holder faste mål som gjør at disse kan legges i ett eller flere typer mønster.

· Bedre bæreevne/ lastfordeling enn asfalt.

· Vesentlig høyere slitasjemotstand enn asfalt.

· Tåler store vridningslaster.

· Små eller ingen vedlikeholdskostnader.

· Bedre drenasje.

· Motstandsdyktig mot bensin, olje salt og frost.

· Miljøvennlig, ingen oljeprodukter i steinen.

· Kan benyttes på nytt etter opptaking.

· Tiltalende utseende med muligheter for fargevariasjoner.                          For eksempel oppdeling av parkeringsplasser, lager– og kjørearealer.

· Prisgunstig særlig med tanke på levetiden.

 

For et vellykket belegningssteinprosjekt med lang levetid er det i prosjektering og utførelse viktig å legge vekt på følgende hovedpunkter:

· Bærelagsmasser av god kvalitet, god komprimering, små høydeavvik.

· Tetting av bærelaget slik at settelagsmaterialet ikke forsvinner ned i underlaget, samtidig som er drenerende.

· Settelaget utføres med knuste masser av god kvalitet med tykkelse 3 cm som komprimeres/ valses til korrekt høyde, jevnhet og tetthet.

· Velg rett belegningsstein i forhold til bruken, for eksempel type/ form, tykkelse og kvalitet.

· Sikre god utførelse av leggearbeidene. Belegningsstein legges tett, minimalt med linjeavvik i mønsterretningene, god kantlåsing og etterkomprimering av dekke og oppfylte kompakte fuger.

· Velg fugesand av god kvalitet.

Kilder:            ”Belegningsprodukter på veier og plasser, veiledning”                                                                                 utarbeidet av Norsk Betongindustriforening (NBIF)

                          ”Belegningsstein og heller av betong - en veiledning”                                                                                  utarbeidet av Norsk Kommunalteknisk forening

Det er ofte et ønske at det legges vekt på det estetiske ved utforming av fortau, torg og andre gangarealer, for eksempel i parker og hager eller andre tilsvarende steder. På slike områder kan belegningsstein og heller av betong være et meget godt alternativ.

På alle typer gangarealer er det viktig å legge vekt på arealenes tilgjengelighet og fremkommelighet for eldre og personer med funksjonsbegrensninger. På arealer hvor det for eksempel er en kombinasjon av gatestein og heller, vil man som regel se at det er plasseringen av hellene som sikrer god fremkommelighet for rullestolbrukere, personer med barnevogn etc.

Ved bruk av heller eller belegningsstein med en spesiell overflate er det mulig å etablere ledelinjer for synshemmede på gangarealene, samt varsellinjer foran kryssende trafikk, nær perrongkanter og lignende.

 

Både belegningsstein og heller er svært aktuelle dekkematerialer på parkeringsplasser.  Dersom heller skal benyttes, er det viktig å påse at hellenes bruddstryke og underlaget harmonerer med de belastninger dekket blir utsatt for.

Ved å kombinere forskjellig farge og lyshet gir belegningsstein og heller gode muligheter for en varig oppmerking av oppstillingsplasser, kjørepiler, skille mellom arealer for gående og biler i tillegg til andre markeringer.

På parkeringsplasser kan det fra tid til annen bli noe spill av diesel eller bensin, evt. Bremseveske eller andre oljer. Dette tåler både belegningsstein og heller godt. Dekket vil tåle varige punktbelastninger uten deformasjoner i dekket. Dette gjelder også i spesielt varmt vær.

Anvendelse av belegningsstein og heller på veger og gater kan ha flere formål.

På arealer hvor det er tung, stillestående trafikk, for eksempel i signalregulerte kryss, rundkjøringer, ved bomstasjoner, holdeplasser eller kollektivterminaler, vil et dekke av belegningsstein tåle belastningene fra trafikken godt. Det er liten risiko for varige deformasjoner i selve dekket under forutsetning av at dimensjonering og arbeidet er riktig utført.

I forbindelse med boligområder og tettsteder er det ofte behov for å ha et dekke som tydelig skiller sg fra asfalt. Dette kan være av trafikksikkerhetsgrunner for å redusere bilenes kjørehastighet eller en tydelig markering av at bilene kommer inn i et område hvor fotgjengere har prioritet.

Ved å kombinere asfalt, belegningsstein og heller, eller belegningsstein i forskjellige mønstre, dimensjoner, farge eller overflatetekstur har man mulighet for å få en god markering av forskjellen mellom kjørearealer, parkeringsarealer og arealer for fotgjengere og syklister. Forskjeller i belegningen kan også være et godt hjelpemiddel til å markere forskjellen mellom arealer for fotgjengere og arealer for syklister.

Et typisk eksempel hvor variasjoner i belegningen kan ha flere funksjoner, er miljøprioritert gjennomfart. Her er formålet både å få en markert reduksjon i kjørehastigheten et skille mellom myke og harde trafikanter. Tydelige markeringer i belegningen kan redusere behovet for fysiske skiller og dermed også kostnadene til framtidig drift og vedlikehold av arealene.

Et av de områder hvor anvendelse av belegningsstein og heller av betong er sterkt økende, er knyttet til kollektivterminaler. Dette gjelder både fotgjengerområdene og parkerings– og kjørearealer.

Betongbelegningsstein og heller av betong kan gjennom fargevalg og overflatetekstur medvirke til å gi et tydelig skille mellom trafikkarealer og fotgjengerarealer.

Gjennom bruk av heller eller belegningsstein med taktile og visuelle ledelinjer for blinde eller svaksynte, kan man medvirke til å oppfylle regjeringens Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder.

Også på trafikkarealene har belegningsstein og heller av betong flere fordeler. Dekker tåler stillestående eller langsomtkjørende busser godt. Betongproduktene er i tillegg bestandige overfor søl av diesel, som kan forekomme på slike områder.

 På flyplasser er det oppstillingsarealene for fly, og andre steder der flyene blir stående i ro en viss tid, som kanskje er de viktigste bruksområdene for belegningsstein av betong. Begrunnelsen for anvendelse av belegningsstein er først og fremst av teknisk karakter. Store og mellomstore fly innebærer store belastninger på flyplassdekket. I tillegg er dekktrykket ofte vesentlig større enn på biler, noe som øker påkjenningene.

I varmt vær vil det alltid være en risiko for at det oppstår ujevnheter i asfaltdekket på de steder hvor flyene står i ro, pga plastiske deformasjoner i asfalten. Slike deformasjoner kan normalt ikke aksepteres. Ofte vil valget stå mellom dekker av belegningsstein eller store plater av betong.

På militære flyplasser er totalvekten av jagerfly relativt små. På den andre side er dekktrykket som regel svært høyt, slik at flyhjulene virker nærmest som ”stiletthæler” på dekket. Også på slike områder er belegningsstein et velegnet dekke.

På de arealer hvor flyene står i ro, vil fylling av drivstoff finne sted. Dette innebærer en risiko for søl av drivstoff på dekket. Et dekke av belegningsstein vil tåle søl av flydrivstoff.

Et tredje forhold som er viktig på en flyplass, er at dekket er fast og uten løse partikler på overflaten. Løse partikler innebærer en stor risiko for at de blir sugd inn i motorene med motorhavari som resultat. Også på dette området er et dekke av belegningsstein et godt valg.

Industriområder og godsterminaler vil ofte ha en virksomhet som innebærer store påkjenninger på dekket. I tillegg til størrelsen av belastningene, bil belastningstiden være av betydning. På mange havneområder vil det foregå lagring og håndtering av containere. Selve lagringen med stabling av container på hverandre, ofte opp til flere i høyden, innebærer store påkjenninger på dekket og underlaget. I tillegg kommer påkjenningene fra det utstyret som håndterer containerne, enten det er store trucker eller RTG– kraner.