Vi tok oss en sykkeltur rundt i området. Godt å bruke beina på en litt annen måte. Det er fjellområder innenfor og det blir bratt så fort man har forlatt havna og strandområdet. Men til gjengjeld blir utsikten enorm. Vi har utsikt over Gibraltarklippen og fjellene i Marokko, og naturligvis Spanskekysten og Middelhavet videre østover. 

Det er flere "langtidsliggere" i havna. Mest engelskmenn, men vi ble i kveld bedt over til det hyggelige svensk/belgiske paret Kristian og Bea i deres totalrenoverte og ombygde Bennetau 52. De skal ligge her i vinter for til sommeren å seile til Norge og videre til Skottland for senere å seile til Stilllehavet.  Kristian har jobbet mange år i Norge og er "kavende Bergenser". De er begge flyvere, han pensjonert, mens hun fortsatt er i jobb og pendler hit.

Estepona

Selv om nordavinden har dratt med seg litt kjøligere luft, skal vi vel ikke klage på 9 grader om morgenen når vi etterpå ser på sb.no at det har snødd i Sandefjord. Vi har sol og fint vær og det er fortsatt kortbukseføre.

Vi er nå helt klart på turistkysten av Spania og det er mye engelskmenn her. Noen bor i båtene sine og andre har feriehus eller leiligheter virker det som. I butikken fant vi faktisk poser hvor det sto "Havregryn".

Vi har endelig fått lagt ut flere bilder. Linkene til høyre på siden fører til albumene.

Middelhavet

Nå har vi kommet oss inn i Middelhavet.
Nytt hav og nye muligheter. Vi hadde greie værforhold gjennom stredet. Akkurat det er ingen selvfølge for her skal det visstnok blåse kuling 300 dager i året. 
Nærmere bestemt så ligger vi i Estepona på Costa del Sol-kysten. Vi tok en overnatting i den spanske byen Algeciras i Gibraltarbukta. Der lå vi stille og fredelig i forhold til båttrafikk og flystøy. Bildet viser morgen ut fra Gibraltar. Det er mye å forholde seg til her, sterk strømsjø rundt "Great Europe point", hurtigbåter, skip kommer og går og ikke minst alle skip som ligger for anker.

Litt fakta: Det er ca. 3.860 km fra Gibraltar og helt inn, og gjennomsnittsdybden er omtrent 1.500m med det største dyp på 5.121m. Fordampningen er større enn tilstrømmingen fra elver og det går derfor kontinuerlig en strøm av vann inn gjennom Gibraltarstredet. 
Middelhavet har også sine egne værsystemer som vi nå må lære å forholde oss til. Veldig skiftende og uberegnelig sier seilere som har seilt her før. Vi får se.

Utseilt distanse fra Sandefjord til Gibraltar ble 2.620 nm. Det vil si omtrent en Kostertur hver dag siden vi dro hjemmefra. Hvis vi tar bort de dagene vi har ligget stille, så har vi hver ”seildag”, i gjennomsnitt seilt omtrent distansen Sandefjord - Arendal.
Sandefjord ligger på 59º N og utenfor Tarifa, i det vi gikk inn i Gibraltrarstredet, var vi såvidt nede på 35º N-tallet, så vi har flyttet oss en del sydover. Til sammenligning snudde vi på 69º N da vi for to år siden var i Lofoten. Tur/retur Lofoten ble for øvrig 2.666 nm totalt.

Vi har hatt en kjempefin tur så langt og besøkt mange flotte og interessante steder. Tidligere arbeidskollega Reidar har seilt denne ruta (og lenger enn det) opp og ned flere ganger med egen båt og vi har jevnlig fått tips om steder å besøke. 

Vi kommer til å ligge stille et par måneder rundt jul og da har vi booket plass i Port Olympico i Barcelona. Tror det blir bra. Sikkert litt av hvert å finne på der også.

Gibraltar

Vi ligger fortsatt i Barbate og venter på riktig vindretning for å seile gjennom Gibraltarstredet.   En svensk båt som kom hit fra Gibraltar fortalte at alle havnene der var fulle. Mens vi venter, tok vi like gjerne bussen dit. Dette er ikke fullt så enkelt som det høres ut til. Gibraltar er jo engelsk. Først to busser for å komme til Algericas (på den ene siden av Gibraltarbukta), så buss over til Linea på den andre siden, så gå gjennom passkontrollen, for så til slutt å spasere tvers over flystripa før man er i Gibraltar. Her kjører engelskmennene til og med på høyre side av veien. Spesielt sted med den store klippen med Europas eneste ville apekoloni. 

Barbate

Barbate ligger like innenfor Cabo Trafalgar hvor Lord Nelson knuste den franske og spanske flåten i sin tid. Byen er et fint utgangspunkt for videre seilas gjennom Gibraltarstredet, bare 20-30 nm unna. 

Militærøvelsen i området hadde en litt mer fredelig karakter. Varselet på Navtexen var "Electronic war exercise". Dette fikk vi merke. Alarmen gikk på alle instrumentene og vindmåleren viste plutselig vindstyrker fra 15 og helt opp til 50 m/s samtidig som vindretningspila virret rundt. Dette holdt på en halvtimes tid og så var det heldigvis over. Godt det var dagslys og grei sikt.

Om ankrene på bildet er fra slaget ved Trafalgar eller det er "gjenglemte" ankere i havna vet vi dessverre ingen ting om.

Cadiz

Stadig nye havner og byer.

Etter et kort stopp og overnatting i Puerto Sherry, som ligger nord i Cadiz-bukta, dro vi til Cadiz. Dette er sannsynligvis Europas eldste by, grunnlagt omkring 1100 f.Kr. Den gamle delen av byen ligger på en halvøy med sin 4,5km lange sjøfront, flott anlagt med promenadegate, parker og strender.

Sevilla

Vi tok en dag ekstra i Chipiona og tok bussen drøye to timer innover til hjertet av Andalucia, til byen Sevilla.
Det hadde vært fullt mulig å ta båten de 100 km opp elva Rio Guadalquivir siden skip opp til 12.000 tonn faktisk kommer helt opp til byen, men vi valgte buss i stedet. 

Byen, med sine 700 000 innbyggere, som var sete for verdensutstillingen i 1992, har mange kjente byggverk og er utrolig vakker. Den gotiske katedralen fra 14-1500 tallet, skal i følge ”Lonley Planet” være en av de største i verden. Klokketårnet, Giralda, ble faktisk bygget allerede på 1100-tallet til den opprinnelige moskeen som senere ble revet. Inne i kirken står også kisten til Christóbal Colón, det spanske navnet på Christofer Columbus, byens stolthet. Det er mye fint å se, tyrfekterarenaen, jødekvarteret (bilde) og mye, mye mer. 

Vi holdt på å henge oss på den norske gruppen med Brita Blomkvist (kjent radiostemme) som guide, men valgte å utforske byen på egen hånd. 
En dag går så alt for fort, kunne brukt mye mer tid. Byen kan absolutt anbefales for andre reiselystne! 

Tilbake i Spania igjen

I går seilte vi over grensa til Spania igjen og stilte klokka en time fram. Det er vel tilbake igjen til helga igjen når sommertida er slutt. Ikke sikkert vi behøver å gjøre det her for det er fortsatt full sommer...... Badetemperaturen er fortsatt over 20 grader.
Vi dro i går til Magazon og derfra videre sydøstover til Chipiona i dag. Her ligger vi ved utløpet til elva som fører opp til Sevilla.

Siste havn i Portugal

Nå ligger vi i elva Rio Guadiana, i en liten by som heter Vila Real de Santo Antóneo, helt i utløpet. Dette er grenseelva mellom Portugal og Spania og vi kan sitte i båten og se over til Spania. Liten rolig havn i motsetning til Vilamoura.

Her ble vi møtt av det danske paret Dorthe og Jesper og vi var på et hyggelig besøk i båten deres. De skal også til Middelhavet. Kanskje vi treffer dem igjen senere også.

 

Vilamoura

I dag har vi virkelig smakt på sommeren. Til og med godt å være i skyggen.
Havna i Vilamoura har drøye 1000 båtplasser og ligger bare et steinkast fra havet, men allikevel midt i byen. Rett innenfor moloen ligger resepsjonsbygget med tilhørende brygge. Her møtte to mann opp på brygga og tok seg av all fortøyning, bare å stå på dekk å se på. Fin mottagelse! Så må man til havnesjefen og samme innsjekkingsrituale med skips- og forsikringspapirer, mannskapsliste og pass. Deretter får man anvist plass og kan gå inn i havna. 
Det ble en ekstra dag for plutselig fant Lillian masse skittentøy i båten. Kan lure på hvor alt det kom fra. 
Vilamoura ligger fint til på Algarvekysten som er Portugals ”sydenparadis”. Veldig strøkent overalt og byen bærer preg av å være lagt opp for turister. Fortsatt mye folk, særlig engelskmenn

Mot Algarvekysten

Nå ligger vi i Vilamoura på Algarvekysten. Det vil si at vi er ferdig med nord/syd-kysten av Portugal og seiler nå østover og nærmer oss grensa til Spania igjen. 
Vi har ”tatt igjen” sommeren og her er det god norsk sommertemperatur, selv om det var ”vinterdagen” i går. Fortsatt kortbukseføre selv om sola har gått ned.
Etter at vi dro fra Cascais var vi en kort tur innom Sines (uttales Synsj) hvor Vasco da Gama ble født. Alle husker naturligvis at det var han som fant sjøveien fra Portugal til India i 1498. Her traff vi igjen den hyggelige familien fra Valdres i båten Yr av Ålesund.
Etter Sines ble det et langt strekk rundt Portugals syd-vestre hjørnet, Cabo de São Vicente, før vi igjen tok en kort overnatting i Lagos. 
Vi har stadig besøk av delfiner, men på denne etappen ”tok det helt av”. De kommer i stimer. Noen ganger bare 5-6 stykker. Andre ganger flere. Den største stimen i går tipper vi var mellom 50 og 100 stykker og de holdt det gående rundt båten en god stund. De er skikkelig lekne og det ser ut til at de har det ordentlig gøy når de leker rundt båten. Og ”praten” deres hører vi godt. Veldig trivelig med besøk.

Cascais

Cascais er en flott by. Ren og pen, passe stor og veldig sentral beliggenhet i dette området. Fin gjestehavn og en stor bukt for å ligge på anker, gjør at de fleste turseilere er innom her på vei sydover. Flere drar direkte herfra til Madeira og videre til Kanariøyene og andre følger kysten for å dra videre enten til Middelhavet som oss, eller nedover Marokkokysten. Av de vi kjenner her er det båter i begge kategorier.

I dag går turen videre til Sines, et mellomstopp før Algarvekysten.

Sintra

Etter et kraftig regnskyll på formiddagen, fant vi bussterminalen og bussen til Sintra. Det er ikke mer enn vel en halvtimes busstur opp til ”fjell-landsbyen” som ligger hele 270 meter over havet. Flott by med et lite slott som kongene helt tilbake til 1500-tallet har benyttet som bolig og feriested. Men fy så mange turister. Det var til tider kø i gatene og rekker med turistbusser. Og vi som trodde turistsesongen var over. Borgen oppe på fjelltoppen så vi også fra havet da vi passerte Cabo de Roca.

Lisboa

Som mellom Leixões og Porto, er også togforbindelsen mellom Cascais og Lisboa veldig bra. Tog hvert kvarter begge veier. Lisboa er en flott by med som vitner om Portugals tidligere storhetstid, men vi sitter igjen med en følelse av at byen hadde fortjent en vask og ansiktsløfting. Hadde et bedre inntrykk etter et besøk for noen år siden. 

Det ene Cabo'et etter det andre

Siden sist har vi rundet ikke mindre enn 3 Caboer (odder). Først Cabo Carvoeiro (bildet) ved Peniche, deretter Cabo de Roca og sist Cabo Raso. Cabo de Roca er faktisk "fastlandseuropas" vestligste  punkt og Cabo Raso er på en måte avslutningen av denne. 

Vi ligger nå i Cascais, like ved Lisboa. Bedre havn enn Lisboa og bare en kort togtur unna. Mindre og koseligere by også.  Møter igjen mange av de samme som vi har møtt tidligere, samt en hygelig ung svenske som seiler alene under norsk flagg. Blir nok her et par dager før vi går videre ned mot Algarvekysten.

Fiskeauksjon

Sardinfiske er stort i Portugal. Sent i går kveld (fra kl.21 og utover mot midnatt) strømmet det på med både store og små fiskebåter i havna og det ble livlig stemning i den store auksjonshallen. Det viste seg at de leverte fangsten og den ble auksjonert bort der og da. Fisken ble fortløpende lastet over på varebiler og lastebiler og kjørt bort. Det var en del som ikke var salgbart (for små sardiner, småmakrell etc.). Dette kunne alle forsyne seg av. Til og med måkene fikk sitt. Det var full fart og masse folk, store og små. Alle var engasjert, gamle koner i sine nasjonalstakker sjauet bakker og traller og trucker suste rundt på kryss og tvers. I dag morges var alle båtene borte og kaia klar for neste fangst.

Turister i Nazare

Vi har bestemt oss for å bli liggende et par dager i Nazare og vente på ny nordavind. 

"Byråkratiet" har fått skikkelig rotfeste her ser det ut til. Som i mange andre havner er det vaskemaskiner tilgjengelig for oss båtfanter. Enten er det myntautomat eller så må man ha "poletter". Det siste var tilfelle her. Men det skal ikke være enkelt. Da må først skjema fylles ut med diverse opplysninger som båtnavn, skippers navn etc. (selv om det ikke var skipperen som skulle vaske....).  Deretter må skjemaet taes med til et annet kontor for å "løse ut" polett og betale. Det samme gjelder havneavgiften. Den skal også betales til annet kontor enn havnekontoret. Blir sysselsetting av slikt.

Nazare er en helt grei by med en flott strand foran hele byen. I tillegg har den en "øvre" bydel som man kan komme opp til med en taubane ala Fløybanen i Bergen. Her oppe var det som å komme til en helt annen verden. Rolig og avslappet med en fantastisk utsikt over byen, stranden, havet og landet innenfor.

Nazare

Rett utenfor innløpet til Nazare prøvde vi fiskelykken og jammen fikk vi fire pir. Veldig godt!

Det er ei lita havn, med kun 14 gjesteplasser og her ligger vi ikke mindre enn 4 norske båter. Ingen andre land er så godt representert. Havnekapteinen og frue er egentlig tidligere engelske langturseilere som har "strandet" her. Info om havna og byen var til og med skrevet på norsk.

Innsjekkingen blir mer og mer byråkratisk. Fra og med Spania har vi måttet vise pass på havnekontoret. I Portugal er det et hakk mer omfattende. Pass, skipspapirer og forsikringsbevis må fremlegges og uniformerte havnebetjenter fyller ut detaljert skjema i 5 eksemplarer. Her i Nazare kom imigrasjonsmyndighetene på besøk straks vi hadde fortøyd og skulle sjekke passene. Deretter måtte vi melde oss på det lokale politikontoret som skulle sjekke skipspapirene og fylle ut sitt detaljerte skjema og til slutt havnekontoret som også skulle ha alle opplysninger og fylle ut sine skjemaer. Alle havnene er inngjerdet og avlåste og i Leixões gikk det til og med bevæpnet vakt hele natta i havna. De var sikkert livredde for at vi ikke skulle stikke av gårde....

Figueira da Foz

I dag har vi seilt 64 nautiske mil sørover fra Porto og kysten har bestått av nesten en hel sammenhengende laaaang sandstrand. Ikke mye folk å se, men det kan komme av at badetemperaturen bare er 13,5 grad. Blir vanligvis ikke trengsel på strendene da.

Porto

Vi fant Metroen (toget) og tok den inn til Porto.
En veldig spesiell og flott by der den ligger på hver side av elva Rio Duoro. På den ene siden ligger det meste av byen og på den andre siden ligger alle Portvinshusene.
Vi fikk oss en flott vandring på kryss og tvers og omvisning hos ”Graham’s”.
Ved brygga lå det faktisk to norske seilbåter og da måtte vi naturligvis bortom og si hei og slå av en prat. De var også på vei sydover, men hadde planer om å ta til høyre ved Gibraltar, og ikke som oss, til venstre.
I ettermiddag fikk vi faktisk besøk av et hyggelig ungt norsk par i båten Serendipity som ligger her i Leixões. De er også på vei sydover og videre vestover og har planer om en full jordomseiling i løpet av de neste årene, heldiggriser….

Leixões

Det ble et vindfylt møte med Portugal da vi etter å ha krysset grensen nærmet oss Leixões.
Dette er ”havnebyen” for Portugals nest største by, Porto som ligger 5 km lenger inn i elva Rio Douro.
Det er en liten, trang havn og det blåste 14-15 m/s inne i havna. I innløpet ble møtt av ikke mindre enn 3 havnebetjenter som vinket oss inn og hjalp til med fortøyning. Vi ble fortalt av havnesjefen etterpå at havna vanligvis blir stengt når det blåser såpass og at vi hadde flaks at de 3 betjentene var ute på brygga og så oss akkurat før de skulle gå for dagen. Puh, godt å komme trygt i havn.

Baiona

Baiona blir antagelig den siste byen vi besøker på den Spanske Atlanterhavskysten. Og den var absolutt verdt besøket. En flott by med en gammel festning som i dag er et nydelig parkområde med små viker og strender rundt. Sol og fint vær, men fy for en kald nordavind!

Sanxenxo

Byen med det litt vanskelige navnet Sanxenxo var hovedbasen for Volvo Ocean Race i 2005. Marinaen var antaglig bygd ny i forbindelse med dette og er veldig eksklusiv og fin. Flotte strender og avslappende og fint på denne årstiden. Antagelig atskillig mer hektisk i sommersesongen.