Høyesterett har i dag avsagt dom i saken der bladet Se og Hør ble saksøkt for å ha publisert bilder fra bryllupet til Lars Lille-Stenberg og Andrine Sæther. Saken reiste prinsippielle spørsmål knyttet til grensedragningen mellom retten til privatlivets fred og fotoreglene under Åndsverkslovens § 45c på den ene side, og ytringsfriheten på den andre siden. Høyesterett kom under dissens til at den aktuelle reportasjen i bladet ikke innebar noen rettsstridig krenkelse av privatlivets fred eller retten til eget bilde.
Se og Hør hadde i anledning bryllupet til Lillo-Stenberg sendt ut team bestående av journalist og fotograf for å lage en reportasje som bryllupet. Det var ikke innhentet samtykke fra brudeparet til å lage noen slik reportasje, som endte med et oppslag på to sider i Se og Hør i 2005.
Brudeparet anla sak mot Se og Hør v/redaktøren, journalisten og fotografen. Se og Hør tapte saken med omkostninger for både tingrett og lagmannsrett. I Høyesterett ble saken snudd, men slik at partene måtte bære egne omkostninger. I siste instans ble det lagt til grunn at reportasjen etter sitt innhold gikk inn i den private sfære. Det ble særlig vist til at de fortrolige relasjonene innen familien, med informasjon om brudepar, barn og den øvrige familie, etter en helhetsvurdering klart var av personlig karakter.
Spørsmålet for retten ble dermed om inngrepet i det private utgjorde en krenkelse i lovens forstand, altså hvorvidt det forelå et rettsstridig inngrep i privatlivets fred etter straffeloven § 390. Som i tidligere avgjørelser i lignende saker, viser Høyesterett til at rettsstridsspørsmålet bygger på en helhetsvurdering av reportasjonen og de omkringliggende omstendigheter. Det legges videre til grunn at en vigsel i seg selv utgjør både en privat og en offentlig handling, og at en nøytral omtale ikke uten videre vil utgjøre en krenkelse av privatlivets fred. Reportasjen i Se og Hør inneholdt etter Høyesteretts vurdering ingen belastende eller krenkende opplysninger, eller informasjon som kunne fremstå som krenkende isolert sett.
Reportasjen inneholdt ikke bilder fra selve vigselen, og Høyesterett går dermed ikke inn på spørsmålet om slike bilder ville kunne la seg publisere eller ikke, men slår fast i et obiter dictum at slike bilder etter omstendighetene vil kunne utgjøre et større inngrep i den personlige delen av bryllupet. Derimot legger retten vekt på at slike bilder ikke var med i reportasjen, og at feiringen skjedde på et offentlig sted - på en holme ved sjøen. På et slikt område gir friluftsloven fri rett til ferdsel og innsyn, der det må påregnes tilskuere til en slik ekstraordinært opplegg rundt feiringen. Korsang og båtferd frem til holmen ville i seg selv være egnet til å tiltrekke oppmerksomhet også fra tilfeldige tilskuere.
Bildene ble tatt på ca 250 meters avstand med en 300-400mm telelinse. Høyesterett legger her vekt på at det ikke ville vært noe bedre om bildene hadde blitt tatt på kloss hold, da dette ville kunne ha hatt en forstyrrende virkning på selve markeringen og feiringen. Det uttales samtidig i nok et obiter dictum at et tillitsbrudd i form av gjester som deltakere som senere publiserer egne private bilder, eller fotografering inn mot et lukket og privat område vil kunne slå negativt ut i vurderingen.
Konklusjonen ble altså her at det ikke forelå noe rettsstridig inngrep i privatlivets fred. Det var i saken også blitt gjort gjeldende at bildene i seg selv utgjorde en krenkelse av retten til eget bilde etter åndsverksloven § 45 litra c. Tilsvarende som i lignende saker der rettsstridsvurderingen etter hovedspørsmålet har slått ut i favør av saksøkte, var det da ikke nødvendig å foreta en egen vurdering i forhold til bildevernet, ved at utfallet her ville blitt det samme.
Dommen er avsagt med dissens 3-2.