Verdens viktigste varemesse? 

Vi er på messe i Guangzhou i Kina. Slitsomt, men spennende.

Kunsten å ikke drukne
Jeg er her for annen gang, og drukner nesten blant hundretusenvis av besøkende. Dog, nå som sist , sørger jeg for å bli lagt merke til. Mitt triks er å ha en T-skjorte med et budskap – med kinesiske skrifttegn. Det er det ingen andre som har.
I fjor kjøpte jeg ei med ferdig tekst – det var et sitat fra Mao Tse Tung: "En gnist kan tenne en præriebrann". Litt for politisk og litt for alvorlig. Mange lurte på om jeg. som kom fra et land så langt unna, hadde hørt om Mao.
I år var min T-skjorte selvkomponert, med tekst både foran og bak. Foran fikk jeg skrevet: "Lenge leve vennskap, fred og handel til gjensidig fordel mellom all verdens folk!"
Og på baksida, provoserende: "I Guangzhou tredobles hotellprisene under Trade Fair! Fair trade?" Egentlig hadde jeg tenkt å spørre om dette var kapitalisme eller sosialisme, men personen som skulle omforme min engelske tekst til kinesisk, bare gispet da hun hørte dette spørsmålet. Så, jeg valgte å moderere meg.
T-skjorta ble en uforbeholden suksess. Jeg er ikke blitt arrestert, heller ikke fått noen sure blikk. Kinesere stimler sammen rundt meg, jeg blir fotografert, mange vil håndhilse og nikker samtykkende. Noen vil også gi meg gratis vareprøver. Jeg får høre at jeg er modig som tørr å gå med en sånn baksidetekst, jeg sier at alle opprør må begynne med et første steg. Neste gang er det deres tur. Og så smiler jeg. Smilet er et viktig våpen, her i Kina som i resten av Østen.

Tredobling av priser
Dette med messebyen Guangzhou og alle prisøkninger under messa, det er noe som irriterer meg. Når romprisene på de kjente messehotellene tredobles, og når ølprisene dobles, bare fordi det er stormesse, da blir jeg i krigshumør. Riktignok har jeg klart å ordne meg et to-stjerners hotell til 210 kroner natta, en halvtimes busstur fra sentrum, men da måtte jeg sette i sving en kinesisk venn til grundig research Ellers ville jeg neppe klart å komme under 500 kroner – og det er mye for en som sjelden betaler mer enn en hundrelapp for ei hotellnatt overalt ellers i verden.
En kinesisk handelsmann fra Malaysia var hjertens enig med meg, men hadde et hjertesukk – sånn er bare Kina. Det var bare å godta, eller holde seg unna.
Det er sikkert korrekt, men grenser er til for å flyttes.

Ingen messeterror
Guangzhoumessa, eller "Chinese Export Commodities Fair" som den offisielt heter, ligger i et kjempesvært kvartal sentralt i Guangzhou, bare en kort spasertur fra jernbanestasjonen. Utstillingsområdet er på 180.000 kvadratmeter, fordelt på 14 utstillingshaller i opptil 6 etasjer og 11 konferansehaller. 
Det er større eller mindre messer på området hele året. Denne Commodities-fair er imidlertid den suverent største. Den har enorm betydning for Kina som vareleverandør til resten av verden. Derfor er heller ingenting overlatt til tilfeldighetene. Sikkerheten f.eks. Det er samme kontroll når du entrer området som når du går ombord i et fly. Røntgenundersøkelse og ofte åpning av bagasje, noen ganger også kroppsvisitering. Og ved inngangene står soldater i stram giv akt. Vaktavløsninger foregår med militær presisjon, akkurat som på kongens slott i Oslo. Kina har ikke råd til noe messeterror!

Messe nummer 92
Nå i høst arrangeres Canton-messa for 92. gang. For første gang er den også delt i to.
Første fase, som varte fra 15.10 til 20.10, presenterte hovedsakelig tekstiler, maskiner, og elektriske artikler. Andre fase, fra 25. til 30. oktober, viser bl.a. møbler, keramikk, sportsutstyr, reiseeffekter, gaveartikler og leketøy. Pluss noe som kalles "Articles for daily use". Dette er en viktig leverandør til alle basar-butikkene hjemme.
I tillegg til selve hovedmessa, er det også mange mindre utstillinger i nærheten av messebygningene. På et vis er de konkurrenter til hovedmessa, som for mange er blitt for dyr å delta på.Kanskje over 50.000 kvadratmeter ekstra..

Ingen prising
En ting er spesielt på disse messene: Du finner aldri varene priset, bare kodet. Du må alltid spørre om priser, og før du får spurt, vil de ha visittkortet ditt. Uten visittkort er du fortapt. Kineserne er systematiske. De stifter visittkortet ditt inn i en protokoll, og noterer omhyggelig de varer du har spurt om prisene på. 
Standsene er generelt små - 10-12 kvadratmeter. Om det er lite kunder finner du enten ingen på standen, eller en demonstrativt sovende person, med hodet deilig hvilende på armene.  
Kineserne liker folk som handler masse, og ofte er en hel container minstebestilling. Å handle litt fra forskjellige områder, fra forskjellige firmaer, er komplisert, men ikke umulig. Mye avhenger av tiden en har til rådighet – til oppfølging - og eget nivå for frustrasjoner. Språket er et problem, selv om det på messa stort sett gikk greitt. Mange utstillere har skjønt at de må kunne engelsk, og om de ikke kan det selv, bruker de språkstudenter som ekstra hjelp.

Krav fra toppen av kransekaka
Selv har jeg holdt lav profil m.h.t. kjøp, men det er mye fristende. Både håndverksprodukter og industriprodukter. Mange av firmaene virker å være kooperativer, mange er også hel eller halvoffentlige, noen er også private. Arbeidsforholdene kjenner jeg ikke til, men Kina er neppe verre, snarere bedre, enn andre land i regionen. 
Sånn er imidlertid u-landenes skjebne: De må levere varer som er prisattraktive. Derfor er det vi som kjøpere som til sjuende og sist også bestemmer de vilkår som arbeidskraften skal leve under. 
Om vi bare skal ha alt billigst mulig, har vi liten rett til å stille krav.

(29.10.02 - Jan Christensen . jakri@email.com)

"Lenge leve vennskap, fred og handel til gjensidig fordel mellom all verdens folk!"
Reis til Yangshuo og få lagd T-skjorte med din egen selvkomponerte tekst.

Oversiktsbilde fra en av de mange messehallene.

En typisk liten stands, full av varer og knapt plass til å komme fram.

Kinesiske sommerfugler

Utepeiser

Naturtro tiger