Kjøpte akkurat Andre Bjerkes samlede verker på Fretex, og jeg liker dette diktet så godt:
En sørlandsfjord. Vi er på tokt i sundet
den femte gull-høysommerdag på rad.
Nu stevener jollen Gouda mot en grunne
som egner seg for nok et morgenbad,
og hun som her ombord er selve "bossen"
min datter Vilde går i land med trossen.
Hun står på sranden. Hvor skal hun fortøye?
Her finnes ingen sten og ingen pæl
og ingen ring av jern...Da får hun øye
på noe som en femårs pikesjel
har tillit til: Det gror et strå her ute.
Om det slår hun en diger kjerringknute.
Du kan den kunst å binde båten, Vilde!
Et strå på bredden her, et spinkelt siv
som feste for vårt fartøy: det er bildet
på troens makt i dette menskeliv.
Så skjørt skal vi fortøye våre joller
i trygg forvisning om at strået holder!
April 18, 2008
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
Personlig liker jeg også et og annet Bjerke-dikt, som dette:
ReplyDeleteDu spisset munnen til som for å kysse,
og jeg ble fort og svimlende berørt
av dette smilet midt i gatekrysset.
En trikk rundt hjørnet har jeg ikke hørt
for smilet klinger i meg som en klokke
Og når du smiler blir jeg overkjørt.
Tenk, dø på Drammensveien midt i tråkket
av folk som iler til og fra kontor!
Jeg glir mot fortauskanten, ør av sjokket;
Og av at kjærligheten er så stor
at selv et smil kan forårsake svære
trafikkulykker i et trikkespor.
Min altfor elskede, vi må visst lære
at denne jord har også trikk og biler.
Så smil til meg igjen, men la oss være
på fortauet den neste gang du smiler!
Hærlig! Det har jeg ikke fått lest enda. Takk!
ReplyDeletehva handler om ??????
ReplyDelete