Sent slipp, og for sen med kameraet..........

Fridagen idag skulle gå til trening med Ekko. Kompiser lurer på hvorfor jeg ikke skyter harer, slik det ser ut. Men jeg gjør det innimellom. Målet nå er å få bikkja i form først, så blir det nok dot etterhvert. Selv om jeg ikke er avhengig av å drepe dyr lenger. Så tidligere ble det atskillig flere fall...men men. Som regel bruker jeg å ta etpar her oppe, og noen andre steder som jeg er med. Men så har jeg jo fått meg video, og vil prøve å filme litt også da......noe som gikk litt i stå idag. Høsten er godt i gang, og Ekko er ennå ikke i den formen jeg vil ha han. Etter en treg start med få turer, og relativt dårlig med de gode losene, så blir det ikke noe DM på oss i år. Etter å ha sett litt i loggen fra tidligere sesonger er det skremmende dårlig, både med antall turer på skauen, og jagingen. Så jeg sjekket han hos veterinær for noen dager siden, og mine antakelser om noe muffens ble stadfestet. Enten er ikke infeksjonen i hals og nese fra i vinter borte (eller har kommet tilbake), ellers kunne det være nesemidd. Så vi satte sprøyte for å eliminer det i alle fall. Men så ille som i vinter har det likevel ikke vært, for noen greie loser har det jo blitt likevel...
Og i dag skulle det bli litt artig.... Etter å ha gjort noen ærender slapp jeg ikke før 1130. Fot med en gang på jordet. Regnværet gikk over til delvis opphold, med 10 plussgrader. Foten var nok vanskelig å nøste opp, men etter en drøy time smalt losen. Den satt i Dugan idag også. Kan det være den lille? Jeg går inn mot losen der den turer, men da skulle den selvsagt opp på veien og bort til tunet en tur. Og så tilbake. Jeg skimter såvidt Ekko når han kommer på veien, fra der jeg står nede på jordet. Velger å gå opp igjen, men da holder den seg bare inni granholtet. Jeg velger å lø litt ved, og har kameraet ved siden av. Etter en stund står jeg med huet nedi veden, og ræva til værs - og da kommer det susende forbi en hvit skikkelse. Er det ikke typisk, den danser bortover veien nordover. Jeg filmer Ekko når han kommer gjennom tunet noen minutter senere. Og nå står jeg klar til å filme på returen. Normalt vil han enten komme veien, ellers kommer han opp traktorveien rett før huset. Losen går et kvarters tid i området ved Solhei, og jeg undrer meg om den vil holde seg der litt. Jeg diller litt med kameraet, og lurer på om det er best jeg sparer strøm. Mens jeg holder på, hører jeg lyden av kjappe labber som er skremt og på flukt. Den ganske hvite dotten skyter fart nedover traktorveien den kom fra, og jeg får såvidt filmet ryggen dens på andre siden av steingjerdet ved jordet. Må nesten le. Nå går losen bra, drøye halvannen time uten noterbart tap. Den tar tilbake til Dugan, og går noen store fine runder der. En ny god time går (sånn cirka - var ikke så nøye med minuttene idag), med et lite noterbart tap. Losen nærmer seg jordet og der jeg sist så den. Antakelig har den funnet på noen triks her som gjør Ekko forvirret. Han kommer inn på tidligere vendinger han ikke kom på når jeg skremte haren, og blir tydeligvis enda mer forvirret. Dette har jeg ikke opplevd tidligere år. Ikke det at det gjorde så mye, for han skjønte jo med en gang at han måtte tilbake, men problemet i år har vært at kommer han bakpå blir det trøbbel. Og det blir helt stille. Jeg lar han jobbe på tapet til klokka 17, da går jeg mot området han befinner seg i og kaller på han. Han kommer inn med en gang. Vi utveksler noen godord, og sier oss godt fornøyd med gjennomført økt. Alt i alt var det en flott los med lange losrepriser og god fart, så det var ikke gæli dette....

Så går losen jevnt nedenfor huset igjen..........

Etter at haren har vært oppom meg, og tatt en vendereis, kommer Ekko. Han jager ikke opp vendereisen her, men kjører på direkte nedover.

Jeg står på huet nedi veden, og ser haren fare forbi på veien....typisk. Så jeg filmer Ekko når han kommer noen minutter etterpå.

Det er første sesongen min med kameraet, og jeg fomlet selvsagt så mye at haren merket meg og satte fart nedover traktorveien. Hvis du ser nøye etter kan du se en hvit dott i begynnelsen av snutten........

Søndag

Hvem hadde bestilt dette været??? For et vær jeg våkner opp til. Regnet øset ned, dvs det kom like mye vannrett, for vinden suste noe fryktelig. Vel, nå har det jo vært utrolig mye bra vær, så det skulle bare mangle om det ikke ble litt høstvær også da. Og idag virket det som alt kom på en gang. Jeg undret meg litt på hva jeg skulle gjøre, men lot Ekko få bestemme selv om han ville ut eller bare kose foran ovnen. Jeg åpnet døra, og det var ikke mye tvil hva han hadde fore seg denne dagen. Litt duskregn - pyttsann. Så da måtte jeg bite tennene sammen og hive meg ut. I samme slengen kunne jeg gjøre litt nytte for meg med å sette ut brøytestikkene - ja, jeg håper på noe sporsnø til vinteren i år også.
Ekko lå ute, men å høre los idag, da måtte han komme med haren på veien. Ellers kunne jeg nok være litt bedre til å sjekke om lampen på peileren lyste. Men det er nå ikke så gøy å sitte å se på et lys som blinker heller da. Jeg tok det heller som en treningstur for han. Jeg synes jeg hørte han ei stund ved Dugan, men det er nok den lille rakkeren som han har slitt med før, for etter etpar timer kom han inn, noe som passet bra med tanke på kontakt med eventuell los og brøytestikking. Jeg var nå ved Instevollen, og ny fot - tror jeg. Han lå i alle fall ute og jobbet i Moltemyråsen resten av dagen. Men mest sannsynlig fikk han ikke vippet denne. Utpå ettermiddagen oppsøkte han meg, og jeg sa det var best å komme oss hjem til mor til middag. Og vi tuslet søkkvåte hjemover....

Lørdag

Så var det helg igjen. Nabolaget Apesland skulle ut etter den siste elgen. Og min gode nabo godseier Holm spurte om jeg kunne stille for han. Selvsagt kunne jeg det, hva er det man har naboer for. I tillegg spøker det for at jeg ikke får lagt noe elg i bakken i år. Vi er ikke mange som stiller, men bestemmer å ta tre jag. Har vi ikke fått den til da, ja da gir vi blanke i denne elgen. Tidligere er det sett mye dyr her, men ikke ungdyr som vi skal ha. Vi jager først fra Bjønstø mot Apesland, normalt et bra jag, og jeg får gromposten. Temperaturen er fin, det er vindstille og litt yr i lufta - helt topp. Midtveis i jaget knaker det i heia 200 meter foran meg. Håper den kommer ut på myra...Så skimter jeg den i full fart ned heia, uten å kunne se hva slag og størrelse. Kom nå ut på myra........ helt stille. Så skimter jeg den igjen 150 meter foran meg i parralell trav med postrekka ned mot innerste posten. Men den kan jo svinge tenker jeg. Ingenting skjer. Etter jaget sier Rune Helle at den kom til ham, ei stor ku. Altså ikke riktig slag idag heller. Neste jag er Kimestadjaget. En driver ser en kvige, men typisk nok svinger den og dreier tilbake. Siste jaget er i Klevelandskogen. Her håper vi på hjorten også, men som Oddleiv Kleveland sa etter jaget; "det kom jammen ikke en hjort engang, så nå går vi hjem".
Noe vi også gjorde.Elgjakta er over for i år.

I dag hadde jeg avtalt med Are om å ut en liten tur med Ekko. Våkner opp til minus 2 grader, rim og tåke. Når tåka letter ser jeg to rådyr på jordet, som knasker epler. Både disse og bukken har vist seg noen ganger, men å løpe ut og legge de i bakken slik er ikke helt min greie - så jeg filmer en liten snutt heller...det er jo fine dyr da. Idet Are kommer kl 0900, slipper vi Ekko, og rådyrene tusler inn i granene. Ekko starter foten midt i rådyrtråkket, helt taus som vanlig. Vi velger å dra bort til bålplassen min på Instevollen, selv om vi vet at vi kan miste noe av losen om det drar sydover. Og det gjorde det idag. Etter halvannen time hører vi han starter opp, og det går syd og vest, altså ned i lia mot Mjåland. Vi er midt i baconsteking, så Ekko får bare drive med sitt. Etter en riktig god stund tusler vi etter, og hører litt los av og til, men synes ikke det er det helt store. Formen hans er ikke inne ennå nei. Innimellom går han bra, men blir liggende bakpå fort. Det blir nok et vanskelig tap, for klokka 1500 kobler jeg i en ny fot noe nærmere gården her.

Eplerådyrene

En lett bør hjemover

I dag var det slakting og bæring av kjøttet. Og vi hadde troppet opp mannssterke i forhold til i fjor, da det kun var Ådne og meg. I dag var vi hele 6 stykker til å bære. Så alt gikk i en vending. Og alt mye raskere. Nå går jo liksom dagen med likevel. Litt vei å kjøre, og et bra stykke å gå inn på heia til slaktet. Så det ble ikke noe jakt på meg i dag. Kviga ble veiet til 107,5 kilo, så det ble ikke så mange kiloene på hver av oss denne gang. For min del ser det ut til at elgjakta nå er slutt. Eneste laget som ikke har fylt kvota, er Øyslebø. Men antakelig skal de bare runde av jakta, og de var aldri ute denne helgen. Så det ser ikke ut til at jeg skulle få skutt elg i år....men men....det gjør meg ikke noenting. Har vel egentlig vokst fra at det er det å drepe dyr som er det viktigste med jakta..............

Elgfall i Vestheia

Flåingen er i gang..........

Elgfall i Vestheia

Vi rigger til taljen for å få opp elgen.

Elgfall i Vestheia

Vi bestemmer oss for å ikke bære hjem kjøttet idag. Men heller henge den opp for å kjølne.

Elgjakt på Seland

Reinert har felt kviga, og den vanlige oppsummeringen må til. Alle er godt fornøyde.

Elgfall i Vestheia

Jaktlaget samlet: Sverre Gunnar, Reinert, Ådne, Einar og Per.


Tredje dagen hos Ådne skulle bli bra. Som regel her hjemme er det ikke mye styr med et elgfall. Men alt er på en måte helt annerledes i heia her borte. Terrenget minner slett ikke om elgterrenget vi har i Marnardal - mye fjell, ur og lyng, med bjørkelier, villmark uten traktorveier på kryss og tvers. Ikke er det vanlig drivjakt. Ikke bruker vi hund heller. Og med elgbestanden her i sør, skulle det tilsi at det ikke er mye elg her. Og hva er sjansen for å få ønsket dyr på post. I år var det ungdyr Ådne ville ta, selv om det var fritt dyr på kvoten. I fjor datt storoksen, så okser var fredet.
Jeg skvatt opp av loppekassa klokka 0600, og Per og meg dro fra Øyslebø 0700. Klokka 0800 møttes vi på Seland alle sammen. Idag var det Vestheia som skulle jages. Og det er et bra terreng, både for hjort og elg. Einar skal jage fra nord, og Ådne fra syd. Vi trasker i vei. Huff så varmt. Det er 6 plussgrader - helt tørt og svetten renner uten å anstrenge seg. Litt over 10 er jeg på post. Ulvangtrøya må av, og rimelig tørre klær nærmest kroppen på for å få det litt bekvemt. Vi sitter i vestlig retning og midt på heia for å dekke fra begge driverne. Jaget starter. Etter en stund melder Ådne fra:" 4 hjort er på vei vest, nordvest". Flott, det kan la seg høre. Straks etter melder han på nytt:" ukjent elg er på vei". Slett ikke verst. Jeg ser en flokk med småfugler flyr opp i horisonten - kan det være elgen som skremte dem? Jeg rigger meg klar. Ingenting skjer. Så, 2 skudd smeller med korte mellomrom. En 300 win magnum. Det er Reiner på naboposten. En elg har falt i Vestheia igjen. En liten kvige. Vi fortsetter jaget i tilfelle hjortene fortsatt er med. Ådne er nå kommet så langt at han svinger ikke tilbake som han bruker å gjøre, og vi sier oss fornøyd med dette for nå. Vi samles alle sammen ved elgfallet, og konstaterer at dette er helt etter planen hva Ådne ønsket seg. En liten kvige på drøyt 100 kilo. Vi tar en kaffepause og nyter jegerlivet foran byttet - jo det er mer spesielt når det felles elg her enn hjemme - ingen tvil om det. Smilet hos jegerne sitter som det skal. Vi flår elgen, henger den opp i talje på en stokk vi har festet på tvers av to trær, og vommer ut etter at skinnet er av. Et så rent slakt får man sjeldent. Viltposen trekkes over, og kjøttbæringen tar til på søndag eller mandag. Etter strabasiøse treklatringer må vi ha en liten matbit. Oi, det smaker godt med niste på heia etter en vellykket dag.
Per og jeg bestemmer oss for å ta en liten ettermiddagsøkt etter hjorten før vi rusler hjemover, mens de andre drar tilbake til bilene. Det blir ikke resultat ut av økten vår, men vi konstaterer at hjortebestanden her er formidabel. Spor og brunstgroper sier sitt. Vi tar på hjemvei godt fornøyde.


Legger til noen filmsnutter etter elgfallet. Jeg får dessverre ikke filmet noe når jeg sitter på post. Men men..... Litt stemning blir det jo.....

Jeg bytter med Per - måtte jo være med på et bilde selv.

Som tidligere nevnt, er jakta her litt annerledes enn det man er vant med hjemme hvor firehjulinger og traktorer kjøres helt til elgfallet. Vi har en traktorveistubb i et 7000 mål område. Da slakter vi på heia og bærer det enten hjem, eller til traktorveien, alt etter som hvor på heia fallet blir. I dag ble det slik at vi henger opp elgen på skauen i viltposen og kommer igjen i morgen for å partere og bærer 60 minutter til traktorveien. Så tar Ådne med traktoren inn. Vi får elgen opp i taljen mens vi flår den, for så å vomme ut. Med Reinert med idag og, går dette som en lek. Vomma tas ut mens den henger oppe. Dette kan han virkelig, og slaktet ute i heia her er like rent som på et slakteri.

Einar poserer med elgen til Reinert. Dette er egentlig Einar sin vante post i jaget på Vestheia, og mang en elg har falt for hans stødige hånd. Men i en alder av 88 år har han gått over til å bevege seg mer i heia og driver nå i de lange jagene her.

los på Furemoen

Vi nyter skogens musikk, etter at losen har roet seg etter beskriket. Nå går det jevnt nede i lia. Vi fikk ikke sett haren, men Gerd møtte den på veien ved Tvåraasen.

Harejakt hos Arne

Ventetiden brukes til å lage barhytte...........






Så var det klart for årets første harejakt hos Arne.Jeg sa tydelig fra på forhånd om at Ekko slett ikke er i den formen han burde være, men med Arne går det greit. Vi tar det som en tur, med bål, ser litt på granplantene - så får resten bli bonus. Jeg ankommer 0830, og vi kjører opp mot Tvåraasen og slipper litt etter. Inne på heia har Arne sett haremøkk i sommer, så vi fyrer opp et bål med en gang. Vi hører en hund som støyter rett over byttet. Der er det rådyrjegere ute. Men jeg sier at vi bare blir, det skal ikke være interessant for Ekko å slå seg til med denslags. Han søker noen runder og drar ned mot ei tjønn. Så kommer beskriket. Nydelig. Det durer i vei, noen runder før det går nedover lia retning bilveien. Noen nye runder der nede, før den igjen går oppover, og turer nærmere oss. Så går det i retning Tvåraasen løa og bilveien der. Losen har stabilisert seg, og han ligger nok 2 - 3 minutter bak haren. Etter 45 - 60 minutter har nok pus funnet på noe sprell, og det klabber litt. Gerd, søster til Arne kommer oppover i bilen og møter haren. Ekko ligger nå 10 minutter bak, og det blir enda mer trøbbel. Han sporer på baksporene, men etterhvert finner han nok strengen videre. Småstøyting og kaldlos tilbake mot tjønna han startet opp - og ligger nok langt etter nå. Så blir det taust i skogen igjen. Dette tapet finner han ikke ut av, og idet det har gått noen timer og vi har stekt pølser og bacon kommer han inn for å markere: nei, dette går ikke dere!!!!! Hele familien til Arne er samlet rundt bålet, men vi drar videre. Finner en plass i heia bak løa som er krydret med haremøkk, men Ekko markerer i grunn bare på lorten. Vi bestemmer oss for at vi drar vider mot et sted vi hadde fot i fjor. Her er den tydelig fortsatt. Ekko suger seg ned i godlukten. Vi gir han mellom 1 og 2 timer, så kobler vi for dagen. Sikkert nok for han i den formen han er. Dagen var fin; sol, skyfritt, ingen vind og 5 minus om morgenen med litt rim. En flott dag, selv om noen kanskje hadde likt et harefall...... Men vi kommer igjen skal dere se......... takk for turen.

Onsdag

Legger ut noen stemningsbilder fra onsdagens jakt hos Ådne. Litt synd at jeg ikke hadde denne siden de årene det var mye elg. da hadde det blitt mange elgbilder, for nå er det ikke mye elg i området her. Vi så en kvige, men den dro ut av jaget og ble ikke sett av postene. Terrenget er vel heller ikke typisk elgterreng, så når det er lite elg her i sør, så er det ikke mange igjen her. I tillegg gikk en del av ettermiddagen til å kravle i fjellet for å hjelpe en sau som hadde satt seg fast. Og hvordan det gikk......... jo, om det ikke blir elg, så blir det fårikål. Det skal nevnes at det var en av Ådne sine egne sauer. Jaktlaget besto denne gang av Reinert, Sverre Gunnar, Einar, onkel Per, Ådne og meg. Einar og Ådne som drivere uten gevær. Einar som nærmer seg sine 90 år er fortsatt spretten og jaktsugen. Han sier alltid at han vil gå i forveien, men kommenterer at vårt tempo skulle han nå fint hengt med på. En utrolig kar å være på heia med.

Sauen satt i bratthenget, og for å få den opp måtte vi nesten hatt kran tror jeg. Hele fjellet var bare bratte skårer med store høydeforskjell. En bragd at den hadde kommet seg ned.

Onkel Per konstaterer at det er bratt her ja. Ikke egnet for å frakte sau i.

Terrenget tilsier ikke mye elg her, men det var faktisk her den for over for å komme seg ut av synet for postene..............

Hos naboene.........

Jeg ble spurt av min kjære nabo, godseier Holm, om jeg kunne gå på elgjakt i hans sted i dag. Selvsagt kunne jeg det. De var ute i går også, og observerte mye elg. 9 stykker, og av dem 3 - 4 pene okser, deriblant en 12 takker. I forhold til mange lag i området er dette bra. De skjøt et ungdyr, og skal ha et ungdyr til, med andre ord; oksene får leve. Vi startet opp med et jag på toppen av heia over dalen, mot Kleveland. Morgenen var fin, litt tungt vær, men nattens regn hadde gitt seg, og fin temperatur å sitte på post. Ikke vondt for de som liker seg i naturen. Jaget gikk bra, men ingen elg viste seg. Deretter drev vi fra kommunegrensen, mot Apesland. Etter en stund syntes jeg det knakk noen kvister inni skauen. Sansene mine jobbet, men helt stille. Så kommer det på radioen at driverne har sett et ungdyr i heia like over postrekken. 10 meter kom de innpå før den tok ut. Svært nærme en av postene dreiet den til siden, og fortsatte utenfor synet for posten. På grunn av lite folk, skulle vi bare ta et jag til etter pausen. det var i Kleveland skog. Der ble det sett 6 hjort forrige helg, som også var det eneste jaget de hadde da. Dette jaget hadde de hatt i går også, med flere elg i drevet. I dag derimot var det ingen elg som viste seg for skytterne. Enkelte måtte dra for dagen, og vi besluttet oss for å slutte av.

Noe av terrenget vi jaktet i....

Gutta på vei hjem i ettermiddag.....

Så var det tid for årets første elgjakt hos Ådne i terrenget som ligger på grensen mellom Farsund og Lyngdal kommune.

Etter fjorårets suksess og vilttetthet var optimismen i gjengen stor. Vi så da på en dag: 6 hjort og 5 elg + noen rådyr. Med 1 elg og hjort på kvoten i år, tenkte vi at muligheten absolutt var tilstede. Litt betenkte var vi om 12 takkeren som datt i fjor kunne splitte elgstammen noe. Den vanlige gjengen dro avsted; Ådne, Per, Bernt Einar, Sverre Gunnar og Einar som nærmer seg sine 90 år - den karen løper fortsatt rundt som en hare i skauen - imponerende. Jakta er hverken vanlig drivjakt eller med hund. Vi smyger og posterer. Ådne og Einar saumfarer terrenget store deler av tiden, mens vi andre sitter på post. Og med saumfarer, så er det virkelig sant. I dag hadde vi kun to jag - det første på ca 1 time, mens det andre ca 4 timer. Da gjelder det å være tålmodige. Men for å få med bjørkeliene og det store terrenget skikkelig må tiden gå. Begge jagene bar preg av lite merker etter dyr. Men det har nylig vært tilhold av både elg og hjort, så de er der et sted. Over en times gange inn til terrenget, og en time ut igjen, bestemte vi oss for å slutte av rundt 1600. Skulle vi ha tatt et nytt jag, og i tillegg fått en, ja da hadde jeg nok ikke vært hjemme ennå. For her må elgene falle på riktig sted dersom man skal unngå å partere og bære mye. Og båret har vi gjort før - det kan ta litt tid. Men samtidig er det noe av sjarmen her borte, fritt for firehjuling, bare ømme muskler. I beste fall kort vei til den ene traktorveien som går inn et stykke i terrenget. Men ingen ømme muskler idag. Vi så ingen elg og ingen hjort. Så vi får bare lade opp til neste gang...........

Harelos

Losen nærmer seg, men haren ble var oss og hadde ei vendereis med avhopp fra traktorveien.

Gutta på tur.....

I går, onsdag, avtalte jeg med Are om å ha en liten tur på heia. Rolf ble også med på morroa. Og det er jo bål, og egg og bacon. Og selvsagt en los. Jeg slapp Ekko litt før de kom opp rundt kl 9. En liten time senere var losen i gang syd for huset. Dette var nok den lille ungen som sist. Ekko ble store deler av losen hengende langt etter. Så mesteparten av tiden ble det lite trøkk. Etter et langt tap fikk vi han bort til Instevollen hvor vi holdt til på bålplassen min. Han ble borte, men ikke lenge etter var det uttak, uten beskrik. Sola begynte å tine rimet som lå etter en natt med 1 minusgrad. Nesten helt vindstille - altså en flott høstdag. Det er godt å være ferdig med elgjakta, så man kan styre i vei som man vil. Det ble en reprise fra forrige slipp nå. Haren turte nord for Instevollen flere runder, men regnet med jeg kunne få filmet den om den gjorde som sist - altså komme ut på veien. Så etter 45 minutter strak los nærmet den seg. Jeg skjønte nå at den hadde gjort et avhopp, for Ekko var like inni skogen, og kom også ut på veien. Hvem som skremte den er vi fortsatt ikke enige i. Han løp inn, og fant avhoppet ganske kjapt og dro nedover langs veien før den krysset lenger nede. Etter dette ble han liggende noe bakpå, med noen kortere tap. Med andre ord litt varierende etter min mening. Men Are synes det var veldig bra. Alt i alt ble det nok iallefall etpar timer på denne, uten å si for mye sikkert - ingen av oss fulgte nøye med på klokka. En flott dag på skauen var det i alle fall......

Elgjakt i bjønstø

En kjapp elgjakt i Bjønstø

Enis og Ola Torgeir etter vellykket jakt.


Så var lørdagens jakt her. Vi er et lite jaktlag, med 1 elg på kvoten (mulighet for å skyte 2). Terrenget er slik at vi har tre jag, og derfor ikke behøver å stresse for å rekke dette i løpet av dagen, så vi møtes ikke før i 9 tiden. Skytterne kommer opp til meg, mens jagerne/driverne går ut til Fuglestveit byttet på Mjåland, og så opp heia for å stille ut. Jeg rusler ut litt og nyter det klare oktoberværet før gjengen kommer. Det er en svak bris fra nord, skyfritt og rim i grasset enkelte steder. Nede i dalen kan jeg se at tåka ligger grauttjukk. Nærmere 0930 kommer banden, og som i fjor er vi 4 skyttere og etpar flere drivere sies det. Vi blir enige om postene, og rusler etterhvert ut. Jeg finner meg til rette i sola, og nyter stillheten og den klare oktoberlufta. Så begynner jaget. Siden en grunneier i terrenget har trukket seg ut av jaktlaget må driverne stoppe ved grensen, samle seg og så passere på rekke, for så å stille ut i lovlig terreng igjen. Dette er faktisk ingen problem, siden det ikke er veldig mange metrene denne stripen er. Mens det er stille fra jagerne hører jeg elgklauver komme imot meg. Jeg gjør meg klar for å ønske den velkommen til post. Og der, en kvige - altså ungdyr som er på kvoten. Jeg skimter den på traktorveien mellom granene der den traver mot meg. Så bråstopper den. Hva........ i.... jeg satt da dammande stille!!! Så kjente jeg det - den nordlige trekken som kom i ryggen og rett mot elgen. Jeg ser hodet, men ikke stort mer. Holdet er fint, men velger å få den på greit skudd i bringen i alle fall. Så tverrvender den og drar nedover mot Enis og Ola Torgeir i retning Baustedalen. Jeg melder fra på radioen, slik at de er forberedt. Lite skjer. Så plutselig smeller det, eller skal vi si poffer det. Ola Torgeir har fått seg lyddemper, og det høres ut som noen skyter trost med salong der nede. Et skudd til. Vi snakker litt på radioen, og elgfallet er et faktum. Da bryter Tor Harald inn og spør hva som skjer, for han hadde ikke hørt noe skudd. Info blir gitt, og han forbyr lyddemper til neste år siden han synes det ble for lite action. Det viste seg at elgen hadde kommet forbi Enis også, men han hadde også bare sett hodet blant alle granene. Vi avslutter jaget og gjør klart til slakt. En ti minutter lang elgjakt er til ende. Vi blir enige i at vi ikke forsøker å skyte et dyr til, som vi har mulighet til, siden vi kunne tatt med oss et dyr fra i fjor som vi ikke skjøt. Da skjøt vi også bare en. Vi sier oss fornøyd med dette, og resten av dagen hygger vi oss med bålkos på Revebu.

Ida, Tor Harald, Enis og Ola under utvomming.

Toastmaster Tor Harald varter opp med bacon og kaffe i pausen. Jaktlaget vårt er gode på den sosiale biten utpå dagen, med pauser på etpar timer. Her kommer det mange gode historier.........

På elgjakt er det viktig å holde seg orientert hvordan det går med andre lag også. Her ligger Helge og steker pølse mens han forhører seg med naboenes jakt. Datteren Ida nøyer seg med pølsesteking.

Tor Harald er en mester i pauseunderholdning.......

På låven nede på Bue er det slakting. Ola, Ida og Enis er stødige med kniven. Så fyrte vi opp et bål på utsiden, og stekte elghjertet. Slaktevekten ble 130 kilo.

Tradisjonskvelden

Øyvind følger med på elgjaktfilmen, og liker det han ser..........

Elgjaktfilm må til på en slik kveld.......................

Første fredagen i elgjakta er selveste julaften for kompisen min, Øyvind Ugland og meg. Da er det kun han og meg som treffes til hyggelig lag. I flere år nå har dette vært en slager for oss. Øyvind kommer opp til meg, vi lager litt enkel mat, som i år i form av pizza type grandiosa eller noe sånt ekslkusivt greier. Og øl da. Men det viktigste er kameratskapet. Vi fyrer opp i den gamle åpne peisen her, og prater om løst og fast, men mest jakt. Den eneste som får lov å høre på denne galskapen er Ekko, siden han ikke sladrer. Eller Liv Margrethe som kommer hjem utpå kvelden. For da har jeg visstnok ikke noe jeg skulle sagt..........................

Etter en liten drink og litt mat i peisestua er det duket for film. Om elgjakt. Vi har samlet sammen noen filmer som vi kun ser denne kvelden. Litt som grevinnen og hovmesteren på lillejulaften. Like morsomt er det hver gang. Mellom filmene kan vi godt ta oss en tur i peisestua, for å prate litt igjen, mens grankubbene knitrer i peisen. Jammen er det koselig. Øyvind overnatter selvsagt her, og flere ganger har vi spist frokost sammen med utsyn til jordet hvor det står elg på jordet. Ofte knasker de på eplene jeg legger ut, eller er på slikkesteinen. Så får vi se i morgen tidlig da... Øyvind skal til åkset på jakt, og har ordnet transport med en god kompis, mens jeg drar ut med gjengen her i Bjønstø. Skitt jakt får vi vel si.

Elgjakt på Nome

Utsikt over Nomegarden..................

Rolf Finstad og Are Asbjørnsen holder humøret oppe til tross for lite elg i terrenget idag.......

Så var dagen kommet. Elgjakt!

I år startet Øyslebø og Nome jaktlag på Nome. Som vanlig byttes på hvilken side av Mandalselva vi begynner. I år var det på østsiden, altså Nome. Som vanlig var det selve Nomeheia i første jag, med bratt stigning med mye svette både for skyttere og drivere. Vel på post ser jeg at tåken letter, og det blir en fantastisk dag på heia uansett utfall. For som alle vet, er ikke elgbestanden som den engang var.

Jaget er i gang, men lite skjer. En driver har sett liggemerker, men ellers er det lite som markerer at her er elg.

Vi gjør klar for Mjåvannsheia, et jag som jeg skjøt min første elg i. Jeg trekker post nr 7 og vi stiller ut.

Etter ei stund høres drivernes rop. Ingenting skjer, og sjokoringene mine smaker som vanlig godt på post. Ja, sjokoringer er ikke noe elgen er redd for har det vist seg mang en gang tidligere. Så er Tore Glesne på radioen. " Det er elg i jaget, elg i jaget - på vei mot post 7". Jaja, så fint.....oi det er jo meg, så morsomt. Jeg finner rifla, og tygger videre på de gode sjokoringene. Så kommer elgen, ei fin ku som selvsagt er fredet i laget vårt. Lang mule, og for mye kjøtt på ribbeina, gjør at jeg bare nyter synet der den blir stående på 40 meter i myra foran meg. Etter nærmere 1 minutt snur ho og drar tilbake hvor ho kom fra. Jeg melder til tore at jeg lot den gå siden den var litt for veslevoksen. Etter noen få sekunder svarer han at den nå viste seg for han, og var enig i at dette var en voksen ku.

Så var det tid for pause, med mye god mat på bålet.

tredje jaget var Eikeliheia. Ingenting av arten elg ble observert, så det spørs om kvoten på 6 dyr fylles i år. Men nå er det jo Øyslebøheia i morgen for dette laget da. Selv skal jeg jo ut hjemme i Bjønstø da.

Jeg måtte avslutte etter dette jaget siden jeg hadde ting å ordne før kvelden, noe som var litt synd, for nå var det duket for det beste jaget - Borveheia. Men på sms senere på dagen fikk jeg beskjed at førstegangsjeger Vetle Larsen hadde skutt sin første elg på Dyrespranget - en 1,5 år gammel okse på 110 kilo. Gratulerer til Vetle.

Markus, Lars og Kira lytter til losen og håper haren kommer ut på veien slik at Kira kan få sett den....

Det har blitt lite skriving i det siste, noe som en ferietur til Hellas er noe av årsaken til....Men nå blir det forhåpentligvis tid til noe jakt fremover. siden sist har Ekko vært ute fire ganger. Mens jeg var i Hellas tok Lars han ut to ganger, med noe skiftende resultat av de turene.... men men.

Da jeg kom hjem slapp jeg han en dag. Selv hadde jeg mye å styre med her hjemme, men synes ikke det er noe problem å la han styre seg selv. Det er det samme om jeg holder på med noe, eller om jeg sitter på sekken, for foten startet som vanlig på plenen utenfor døra. I tillegg er han 100 prosent til å stole på. Men hadde det vært en unghund må man jo se annerledes på det. To rådyr stod på jordet idet jeg slapp, og selv om rådyrjakta hadde startet ble det ikke noe jakt på dem. Heller ikke Ekko gadd å bry seg med den lukta. Etter en time startet losen i granene syd for huset - Dugan som det heter. Den turet fint innenfor hørehold i strake timen, før den antakelig begynte å kaste på seg. For da kom han langt bakpå en periode, og det ble tap. Men som vanlig stod han på og de neste timene er ikke akkurat klasse over hva jaging angår, men arbeidet han legger ned er formidabelt. Utpå ettermiddagen en gang er det tydelig at den har beveget seg mye mer øst, og en kaldlos går over i et skikkelig kjør, og etter flere runder, ca 1,5 time, kommer han i et fryktelig tempo på bilveien gjennom tunet. Han har da vært ute i ca 10 timer denne dagen uten å vise seg for meg. Så jeg velger å koble. Jaktlysten står det ikke på i alle fall. Men så er han jo kjent her oppe også da..

På mandag var Lars og Markus oppe en tur. Vi slapp Ekko i håp om at Kira kunne få se haren. Etter en stund smalt losen i granene syd for huset igjen, og gikk bra i et drøyt kvarter. så ble det trøbbel og ikke noe mer skikk på det. Nei, dm formen er nok i alle fall ikke inne. Lars kom bort til meg og fortalte at det var en knøtt av en hare - ca to uker gammel og på størrelse med et garnnøste. Og de er jo ikke alltid like enkle. Vi valgte å trekke nord for huset til Instevollen. Og etter en stund smalt losen igjen. Og da gikk det jevnt bra med godt trøkk og det skiftende målet ble godt brukt i heie ved Mjålandsvannet. Flere runder, mens vi sto på veien i håp om at den kom ut her. Men den likte seg inne i skauen, så jeg la kameraet i lomma. Da skvatt haren inn på veien. Jeg fikk selvsagt ikke tatt bilde og Kira fikk ikke sett den. Siden det nå var varmt og Lars snart måtte dra, valgte vi å koble. Så nå er det elgjakta som står for tur til helgen. Så får Ekko hvile litt.

Mens jeg var på ferie slapp Lars ut 13 harer i terrenget mitt på Øyslebø. Her skal han få lov til å trene Kira så mye han vil, og da ville han sette ut noen unger. Blir spennende å se om det blir noen å jage på..... de så iallefall fine og raske ut.