Mår i ur!

Dina, Helge og jeg - tre fornøyde mårjegere....

Selv om snøen har lavet ned i store mengder ligger vi ikke på latsiden av den grunn når det gjelder jakt. Å ut med harehund har nærmest vært nytteløs, så både Lita og Ekko har vært i ro, med unntak av et slipp med Lita. det endte i grunn med at hun hadde nok med å komme fram. Ser ikke ut til at det har vært mange dyr i bevegelse i skogen heller. I helgen fant vi ikke et spor etter rovdyra på grunn av snøfall. Ei heller forrige uke med unntk av fredag. Da rundgikk Helge to rever, men disse gikk hele dagen - ble likevel en fin los med en støver vi har til dette formålet.

Mandag krysset det endelig en mår på veien igjen, trolig den samme som sist, og den eneste her i mitt terreng. Også rev er det lite av...men men. Har nok betydd endel at vi i flere år har skutt jevnt og trutt av disse dyrene, med snitt på 12 per sesong, og 19 på det meste for 3 år siden - alle på sporsnø - fellefangst blir litt for lettvint og det har vi sluttet med.

Måren i går lever fortsatt, da det drysset for mye fra trærne.

I dag derimot ble det annerledes. Helge hadde ingenting her på heia, men Nicolay tok seg en tur før arbeid i morges på vestsida av elva her i Laudal.....og fant mårspor. En skikkelig ranglefant som likte å gå langt om natta. Men Nico fant ura den lå i til slutt.

I 1530 tiden, etter jobb trasket vi inn på skiene mot ura, en stor steinblokk. Vi postet ut, jeg på toppen, de to andre nede i bunnen....og slapp terrieren. Etter litt tid markerte Dina godlukt, selv om hun ikke fyller året før til sommeren. Nico fant en pinne med og stakk som en gal for å gjøre måren nervøs, slik at den vil flykte ut. Ingenting skjedde....den lå nok godt her inne. Skulle det gå i vasken igjen? Vi fortsatte i god tro ei stund til. Plutselig hører jeg noe graver i snøen 1,5 meter bak meg, hva i all verden.....jeg stod jo 10 meter fra de andre i alle fall. Og der dukker plutselig hodet til måren opp.....jøss! Hverken Nico eller Helge kunne se hva som foregikk. Jeg stod med hagla i hoftestilling, og trakk av. det var som å slokke et lys - måren skjønte aldri hva som skjedde. Jeg tenkte å si ups jeg slapp visst et skudd til de andre.....men da jeg så uttrykkene deres over at det smalt og jeg holdt børsa nede kunne jeg ikke annet enn å le - det er de største spørsmålstegnene jeg noen gang har sett, med kulerunde øyne. Helge trodde jo jeg var gal der jeg stod med børsa nede, og lurte på om det hadde klikket for herr Birkeland ( skjøt jo selvsagt bort fra dem - sikkerheten i denne jakta er viktig). Jeg lo så jeg fikk ikke sagt noen ting, og de skjønte ikke mye, men skal si det ble reaksjon da jeg løftet opp måren. Men æra skal Nico ha, det er jobben å finne dem som er arbeidet i denne jakta. Skytteren kan jo bare peke med hagla....

Fornøyd dro vi tilbake til bilen......

Helge og Nicolay gjør seg klar, Helge posterer og Nicolay skal jobbe med hunden i ura.

Nicolay Mønsås og Helge Mjåland er godt fornøyd med dagens fangst.

Her kom den gravende ut av snøen, minst 10 meter borte fra der Nicolay stakk med pinnen, og hunden jobbet. Børsepipa i forgrunnen er plassert slik avstanden var - ikke mye spredning

Dette var tysk terrieren Dina sin første mår. Ikke rart hun er kry når hun fyller 1 år først til sommeren.

En liten kar, men jammen kan de gå langt på ei natt

Harejaktlaget i Gausdal

Søndag var det også duket for jakt med pokergjengen i Gausdal. Som i går var det Trond og jeg som stilte med hund - de samme som i går. Jeg var også i dag forberedt på å måtte vandre litt for å hjelpe på foten, men det kan jo være spennende. Og jeg er ikke redd for å gå litt.
Hundeførerne var vel de som var mest på hugget for å komme ut, mens resten av gjengen var av en eller annen grunn noe segen. Trond heiv seg ut alene klokka 0800, mens jeg ventet på resten. 1000 luntet vi ut. Etter 50 meter krysset et nytt harespor, og gjengen fyrte opp bål. Passet dem bra å roe ned nå. Jeg gikk innover på sporene med Lita. I dag var hun mer ivrig, og fulgte på videre opp lia. Den vinklet og rundet på myrer og i li, før den satte kursen videre opp mot en topp. Så krysset den isen på et vann, men kom tilbake igjen. Så forsvant Lita og jeg satte meg til. Etter en time, og fortsatt ikke los, kom hun tilbake. Jeg fulgte på, men nå begynte det å bli vanskelig. Sola stod høyt og tinte snøen som det skulle vært påske, mens i skyggen frøs det på til skare. Vi snirklet oss opp mot en veldig høy topp i sakte tempo, for det var vanskelig for både hunden og meg. Virket som foten satt dårligere nå. Vel, sånn er det med uerfaren hund. På toppen kunne jeg se gjengen ved bålet noen hundre meter borte. heldigvis var haren kommet mer tilbake i deres retning. de lo og vitset på radioen om å slippe ut noen harer slik at det ble los. Muligens de syntes hundeførerne trengte hvile. For Trond slet også i dag. Haresporene vinklet fram og tilbake ned lia fra den høye toppen, med mange vendereiser. Så nå følte jeg den snart måtte sitte her et sted. Den hadde kursen mot ei steinur, og på toppen stod jeg å speidet, mens Lita søkte rundt. Ingen utspor å se. Jeg hoppet ned, og kikket møysommelig. Plutselig ser jeg den sitter under en stor stein, og kaller opp de andre. de er ikke overrasket, og kommenterer at dette er vel en simpel sak for en mårjeger...."hva skal du med hund, du finner jo haren enkelt selv....." Jeg husker heldigvis kameraet, tar noen bilder og nyter synet av det fine dyret. Så roper jeg på Lita og går mot haren......men vil den ut? Neida, den sitter like godt. Jeg bøyer meg ned og tar tak i Lita for å få henne ned i hullet der den sitter. Den flytter litt på seg med hodet vendt innover, og jeg tenker på om det er den slagen som bare kunne krype lenger inn og aldri vil ut. Glemmer meg bort og mister litt grepet på Lita, og så pirker jeg borti haren for å gjøre det jeg kan for å få gang på den. da blir det liv..... den farer inn i ura, og kommer som et prosjektil ut på andre siden. Dette var jo morsomt da....ikke hver gang man bokstavelig talt må sparke dem ut som vi sier. Og det er jammen ikke enkelt for hunder uten erfaring med slike harer. Dessverre fikk ikke Lita sett den, men tar sporet momentant, og hiver seg etter. Det ser imidlertid ut som det er svært lite lukt et stykke, noe som ikke er unormalt når man støkker dem slik. Men vi mente jo at vitringen ikke var av den beste både Trond og meg. Så blir losen stødigere, og det går mot toppen av heia, og ut av hørehold. Jeg drar etter, men møter Lita lenger oppe.....enten har hun vært nysgjerrig på en død elg der når det ble vanskelig, ellers ble hun hengende etter og fikk store problemer. Vel oppe på toppen viser det seg at haren har hatt en salig fart hele veien. den har sprunget innover toppen uten å stoppe eller gjort noe som helst for å se seg tilbake. Bare dratt rett ut. Her blåste det, og vekslet mellom våt snø i sola, og skare som vinden hadde fryset til. Jeg dro etter, men også jeg synes dette var drøyt av en hare. Lita jobbet godt og gjorde sitt beste, men nå ble vind og skare så problematisk at også jeg måtte holde hodet kaldt. Jeg har ingen problemer med å ta ut lange turer, men etterhvert måtte jeg innse at dette var langt over middels....en skikkelig traver. I tillegg var det jo helt motsatt vei av området han holdt seg i natta før. Til slutt gikk den ut på isen på en liten pytt. Etter dette fant jeg ikke igjen sporet på grunn av at her var skaren så hard at den måtte ha gått oppå. Dagen begynte også å ebbe ut, så vi bestemte oss for å avslutte.....
Takk for en fin tur folkens!

Her fikk jeg øye på pus under steinene der den satt og trykket. Da var det verdt strevet....

Her i ura satt den og trykket noe fryktelig. Ikke lett for en unghund å få en slik på beina.

Jeg måtte helt bort til kanten, bøye meg ned og pirke i den for å få den på beina. Men da skal jeg si det ble fart.....ikke rart med både hund og folk som står og banker på......

Til fjells for å riste av seg både hund og folk

Innover dette terrenget dro haren uten stopp

Harejakt i Gausdal

Atle Lunden og Bernt Vigemyr holder dagen ut på jakt.


I helgen skulle pokergjengen kombinere en sosial tur med jakt og kortspill til Bernt Vigemyr sin gård på Gausdal i Kvinesdal. Og jeg skulle få bli med. Med et inntrykk av bra harebestand var vi optimister. Jeg skulle nok helst ønske å ta med Ekko på en slik dag, men nå skulle Lita få prøve seg, og Ekko fortsetter å knaske piller. I tillegg stilte Trond Myran med dunkeren sin, også det en unghund, så vi håpet at det skulle bli de unges dag. Vi slapp rundt 0830, men i nytt terreng virket Lita noe reservert i søk. Så vi gikk smått for å se etter spor. Den våte snøen rakk til leggen de fleste steder, men på toppene var det lite igjen. Vi tok en kopp kaffe, og jeg lusket rundt litt, og traff på et ferskt spor fra i natt. Men skal si det var lite lukt der. Hun merket bare enkelte plasser at dette var godlukt. Så jeg fulgte etter, og hele tiden fulgte hun bare litt før det ikke var interessant lenger. Dunkeren var også i fot, men det samme skjedde her, lite lukt. Denne haren ville visstnok gå et stykke, og det dro langt opp ei hei. Ikke er jeg kjent her, og tåkete var det....men men. Etter en drøy tur begynte den med noen velkjente vendereiser, og der var det mer lukt. Så fortsatte den. Klokken ble 1100, så forsvant Lita, og like etter oppdaget jeg noen helt ferske harespor som kom fra hennes retning. Jo, nå måtte den være ute. Lita kom, og her var det mer lukt i alle fall. Hun fulgte på, og kom med noen kvekk innimellom før hun auset på. Og da gikk det godt. Det tok ut i motsatt retning av de andre som ikke kunne høre noe der de stod. Ut av hørehold for meg også i noen minutter. Så kom den tilbake og hadde retningen mot de andre som begynte å høre litt. Etter en halvtime ble det tap, og jeg trakk etter. der så jeg den hadde hatt flere vendereiser i sporene mine på vei opp. Og hundespor overalt. Jeg vandret rundt litt, men Lita fant avhoppet før meg. det var tydelig at lukta ikke satt godt når hun kom bakpå. Hun boret nesa dypt ned i hvert hopp, og jeg kunne holde følge i bedagelig tempo. Sakte, men sikkert gikk det fremover, og retning mot de andre. I ei bratt li hadde den ventet litt, og hun begynte å knistre litt, over en bekk, og ei stor ur i retning noen graner. I granene hadde den tydeligvis ventet noe lenger. Losen startet opp, og dro ei stund i retning de nadre, men vinklet bort. Nå gikk hun stødig i en halvtime til i noen fine runder før den dro ut av hørehold ei stund, men så var et nytt tap faktum. Atle Lunden som var med dro etter, men kunne konstatere at det var spor etter både hund og hare på kryss og tvers. I tillegg hadde losen dratt langt innover. Dette var en pus som likte å trave rundt. Lita kom inn etter en halvtime, men forsvant tilbake når jeg trakk etter hundre meter. Etter en ny time så det vanskelig ut, og vi koblet for dagen. Trond var også inne på tanken at lukta ikke satt lenge i. Han valgte også bare å koble i den delen av terrenget han var. Så var det tilbake til gården for å få oss en god jegermiddag...............

Lita måtte streve for å komme innpå pus idag.

Haresporene stod tydelig i den våte snøen, men kom Lita bakpå ble det vanskeligere enn man skulle tro idag.

Bernt Vigemyr serverer en nydelig kjøttsuppe.....

Harejaktlaget samlet til jegermiddag i kveld.

I dag var det på jobb igjen om morgenen. I det jeg kjørte nedover veien så jeg det hadde krysset et mårspor, og hadde selvsagt dette i tankene til ettermiddagen. Vel hjemme etter jobb var det på med treningstøyet og ut på løpetur. Helge var også klar da, og med et spor hver vei fant vi ut at vi måtte få best kontroll ved å dele oss. Etter å ha vært gjennom det som er av graner mellom Bjønstø og Finsådal skjønte jeg at måren måtte ligge i området hvor Helge holdt seg på sporene. Og ganske riktig; etter en stund fant vi ura den lå i. Dette var på det bratteste ned mot dalen. Men nå hastet det, spesielt siden dagen ebbet ut, men også siden jeg måtte på jobb igjen. Vi slapp på tysk terrieren som har sin første sesong. Ura var nok ikke perfekt for en uerfaren hund, litt stor og grov. Men etter en stund fikk jeg et skimt av måren under noen steiner, men ikke lenge nok til å reagere engang. Og nå tok den nok ned på det groveste. Etter nye forsøk måtte vi avslutte. Men vinteren er nok ikke over ennå.....

Noe annet som var spennende var at Kjell Bang stilte Tina på prøve hos meg her hjemme. Og jeg fikk gleden av å høre noe av losen. Å, som det gikk. Etter å ha knotet med en vanskelig en rundt huset mitt foreslo jeg de skulle prøve en annen. Da gikk det voldsomt. To timer og full tid i en smell. Dette var kjempemorro. Dommer Helge Mølland så ut til å være godt fornøyd med dagen han også. Jeg synes i alle fall, når det er avkom etter egen hund så...... Ikke verst når Tina bare for to dager siden dro i land en første her oppe. GRATULERER Kjell!!!

Eliteprøve med Reidar og Nero

To fornøyde karer: Reidar og NJCH Nero

Etter at Nero fikk sin andre første åp i vinter, meldte Reidar han på eliteprøve i Rogaland. Og jeg skulle selvsagt være med som støttekontakt. etter at han var med meg og Ekko var det en selvfølge at nå var det min tur. Ekko og Nero er kullbrødre, og Reidar var eier av faren: NJCH Pan. Så vi var vel like ivrige for at dette skulle gå bra. Fra før er det 3 jch i dette kullet. Vi dro avsted fredag ettermiddag, med oss var Per Gabrielsen og Tor Drange som skulle dømme denne helgen. En stor takk til dem, for uten dem kunne ikke Reidar stilt Nero pga dommermangel. Dette skulle bli en flott guttetur. Som vanlig ble man godt mottatt på vestlandet, og mange håpefulle var på plass. Lørdag skulle vi til Røydland med dommer Vatland, et terreng vi kjente fra før med Ekko under dm 2005. Og håpet steg for her hadde vi gode minner.

Vi slapp 0830, men det var lite harespor, mye snø, og 9 minusgrader. etter noen søk trakk vi litt videre, og Nero ble borte. I ti tiden smalt losen, men uten beskrik. Det gikk ut og inn av hørehold, og til tider noe sparsomt. Haren ville ikke la hunden komme innpå seg. Nero er ikke den som gir opp, og nøster opp tap. Haren turer noe bak en Åsrygg som ikke vi hører, og dommer Vatland drar opp på en høyde for å lytte, mens vi gjør opp en varme. Losen kommer og går, men noen ganger hører vi det er trøbbel. Nero følger strengene nærmest taus, men jobber seg stadig innpå og det blir varmere igjen. Så blir det problemer, og tapstiden ebber ut. På veien mot bilen finner vi avhoppet, men er for sene. Det er langt på dag, og vi avslutter. Lostiden er 88 minutter, og vi har muligheter for 1. elite med full lostid i morgen.....

Det er 2 av 11 hunder som har full tid denne dagen, men 10 av hundene har sjanse på 1. elite og jaktchampionatet. selvsagt er det en spent gjeng som legger seg lørdag kveld.

Søndag har vi trukket terrenget i Malmei, ikke langt fra Vikeså. Også her har vi gode erfaringer; Ekko ble NJCH her med 2*120 minutter, og Reidar har fått første med Pan her. Så optimismen råder når vi slipper 0830 i masse harespor. Lørdagen hadde Susie til Sandsmark gått full tid her. I motstning til i går er det en helt vanvittig vind. Og noe så forferdelig kaldt. Bare minus 5, men vinden gjør dette noe ubehagelig, og OL floka blir flittig brukt. Etter en snau halvtime starter Nero opp losen ikke langt unna, og vi synes det går noe bedre enn gårsdagen, med litt mer trøkk og varme. Vinden gjør imidlertid sitt til at det er vanskelig å høre, og når Nero blir litt etter haren blir det lite lyd. men denne karen gir seg ikke...står på og jobber. nesten hele tiden gjør haren runder i et granfelt. Den krysser traktorveien, for så å runde nedenfor oss i granene der. Tap blir det, men i dag får vi et beskrik, noe som varmer i den kalde vinden. Plutselig kommer haren og krysser igjen veien vi står på. Like etter kommer en ny hare som stikker ned igjen. Nero følger på hare nr to, og blir værende i lia nedenfor. Tiden går og både eier og støttekontakt er spent på hvordan vi ligger an med lostid. Det er småtap og litt problemer innimellom, men store tap er det slett ikke. Nero er nøysom og sanker minutter, en hund med skikkelig tæl, stå på vilje og gode egenskaper. Klokken er 1330, og Nero ser ut til å ha fått et vanskelig tap, men nå kommer den gode nyheten fra dommer Wigen om at Nero har full tid............åh så godt det føltes. Vi kobler en halvtime senere og kjører tilbake. Må si det var godt å komme i bilen også nå. Dette var en kald opplevelse gitt.

Etter dommermøtet kommer resultatene, og Nero har sanket nok poeng til en 1. elite, og dermed er han NJCH.....GRATULERER Reidar og Nero. Da er det 4 NJCH i dette kullet, pluss to med 1.åp.

Det viser seg å ha vært litt av en suksessrik eliteprøve dette. 11 støvere stilte til start, og kun to klarte ikke å ta med seg elitepremiering. Av disse 11 var 9 finsk støvere. Hele 6 finner fikk 1. elite og jaktchampionatet. En hygen fikk 3. elite, en dunker og en finne fikk 2. elite. Vinner av prøven ble Susie til Ole Sandsmark med glitrende prestasjoner begge dager. Gratulerer. Og gratulerer til de andre også med flott resultat denne helgen. Det var tydelig at samtlige som var med er gode hunder. Kjøreturen hjem ble som en lek etter en slik helg.................

Andre ting har skjedd hjemme. Vi har fått hull på byllen, og første måren er skutt i laget vårt. I tillegg stilte Kjell Bang med Tina, datter til Ekko på prøve hjemme hos meg på søndag. Dette resulterte i en 1. åp etter overbevisende jaging. På to starter har hun nå 1*2 og 1*1 åp. Andrepremien var i fjor som unghund. Gratulerer Kjell! dette er etter kullet med Kirri til Øyvind Andresen.

På 3 år har det nå blitt 10 førstepremier her i Bjønstø, og kun 4 har startet uten å oppnå premiering. Det betyr litt for meg at det er et brukende terreng. I tillegg er det oppnådd etpar 2. og 3. premier.

Reidar venter spent på uttak lørdag morgen.

I terrenget på Røydland var det rundt 30 cm snø, og lite spor etter haren

Dommer Wigen foreslo å søke ly bak bilen søndag morgen. Men vinden var så kraftig at uansett hva man gjorde kom man ikke unna de fryktelige vindkastene

Dette var stedet vi holdt oss hele dagen på Malmei søndag. Kaldt og fryktelig vind...........

Reidar og NJCH Nero

Resultater

Tre spente prøvedeltakere følger med på resultatlista. F.v. Ivar Kjørmo, som for anledningen var dommer denne helgen, men oppdretter av to hunder som startet. det var Prins til Jone Torsen (2.ep) og Susie til Ole Sandsmark (midten). Susie jaget svært godt og ble prøvevinner og njch. Susie er forøvrig halvsøster til min Lita. Finnelias Bjuti (eier Ivar Kjørmo) som er mor til Susie ser ut til å avle godt. Til høyre er Reidar Grimestad som fikk njch på Nero.

Til høyre ser vi prøveleder Kjell Petter Thue med assistanse fra NKK representant Svein O Yndestad. De har full kontroll på poengfordelingen.

Samling foran resultatlista etter at dommermøtet er ferdig.

Vestlandets harehundklubb arrangerte nok en gang en glimrende eliteprøve. Etter prøvedagen på lørdag fikk deltakerne til og med ventepølser før jegermiddagen. Det tror jeg ikke noen av oss hadde opplevd før. det kom godt med for sultne harehundfolk, siden middagen først var om noen timer.

Forrige ukes jakt

Så kom det endelig litt vinter. Og de fleste onsdagene har jeg fri, så da må man jo finne på noe. denne onsdagen skulle jeg på jobb om ettermiddagen, så jeg dro ut om morgenen for å finne revespor. Helge var også ute som vanlig, og vi fant et revespor sammen nord for gården vår. Det viste seg å bli vanskelig med de få mm som hadde kommet, og etter noen km sydover kom vi til bilveien på Finsådal. Der var det ikke snø, og vi kunne ikke finne spor ut av veien noen steder. Litt synd, for nå var vi nærme reven. Nede mot Finsdal fant vi imidlertid et mårspor, som vi begynte å rundgå. Denne fant vi til slutt i et fælt fjell, og vi ble enige om at skulle vi ha sjense her måtte vi ha klatreutstyr. Vi valgte rett og slett å kaste inn hånkleet denne gangen.
Fredag var det kommet mer snø, og etter en kort dag på jobb, ble det nye kilometer etter rev og mår. Det var ingen revespor å finne, og kun et gammelt mårspor langt uti terrenget. Vi rakk omsider å rundgå den, men sporene var nedsnødd og nærmest umulig å følge. jeg måtte hjem for å pakke til eliteprøve i Rogaland. Så vi måtte gi oss her også............

En bedøvet Ekko

Etter dyrlegebesøket var det rett inn i stua, for så å bli liggende som et slakt.


Tenkte jeg skulle oppdatere litt om hvordan situasjonen til ekko var. Denne helgen var det han som måtte være hjemme, mens Lita kom seg ut begge dager.
Etter den siste tidens motgang på heia, og neseproblemer fikk jeg time idag hos dyrlegen for å ta en sjekk. ikke det at jeg ikke tåler motgang, men slik har jeg ikke opplevd med denne hunden før. Flere jeg snakket med sa jeg burde sette sprøyte for nesemidd, noe jeg var egentlig enig i. Men bestemte meg for å ta en skikkelig sjekk av hunden. Dette viste seg å være fornuftig. En grundig sjekk utvortes så ting bra ut, da utenom nesen som rant veldig. Blodprøve ble tatt, dette for å lete etter unormale verdier. Her var også det meste normalt; indre organer, blodverdi etc var helt topp. Men det var indikasjoner på sterk infeksjon et eller annet sted i kroppen. (jeg skriver bare det jeg husker sånn ca.). Da mente de at vi burde bedøve hunden for å ta en sjekk i halsregionen etter infeksjon, siden det tross alt i dette området man mistenkte. Ikke lenge etter vaklet Ekko som en 20 år gammel hund, og ble helt bedøvet. I svelget var ting slett ikke som det skal være. En stor mengde slim, og ikke minst svært røde og betente mandler. Dyrlegen kunne ikke skjønne at hunden kunne være i så god form, og spise normalt med denne halsen. Det er ikke normalt med en slik upåvirket almenntilstand samtidig som man så ned i halsen hvordan det stod til. Men Ekko er jo en hardhaus, og griner ikke for småting. Det er mye som tyder på at infeksjonen er kommet som smitte fra annen hund, uten at han kan konkludere noe eksakt årsak. Og mest sannsynlig har han hatt den en god stund, men at det først de senere ukene virkelig har utviklet seg. det var i alle fall godt å finne ut av hva det var, siden han ellers virket pigg og frisk. Så nå har han begynt på kur, og skal knaske piller ei stund framover. Så får vi håpe det går bedre, og at han blir god igjen....

På turen hjem var Ekko borte vekk...........

Så begynner vi å våkne litt til liv igjen......... det var godt å ha far til å hjelpe meg opp på sofaen.

Lita i farta

Var litt i tvil i morges om hvor jeg skulle ta turen. Men uansett var det Lita som skulle komme seg ut en tur. Her hjemme i Bjønstø var det duket for jaktprøve igjen. Denne gangen var det Kjell Grimestad med finnetispa si som startet. Som dommer var det Sven Erik Bringsdal som stilte opp. Bror til Kjell, Steinar, var også med. Jeg ble stående og prate en god stund med dem borti veien før jeg kom meg avsted. Da rakk jeg både å se haren og høre los - ikke verst start på dagen. Allerede før halv ti startet losen. Men jeg måtte ut en tur selv, og tok turen til terrenget vårt på Øyslebø - med full visshet om at dette er det beste rådyrterrenget jeg disponerer. Så det kan jo diskuteres om det er lurt med en unghund som er i startfasen. Men jeg visste om en hare og håpet på det beste. Lita ble sluppet ved en skogsbilvei, og jeg trakk inn mot kollen jeg vet det sitter en. Joda, der var det masse haremøkk. Nå kunne jeg sette meg litt og la henne jobbe. Etter fem minutter kommer det jammen gående et rådyr til meg på ti meter. For en start! Etter at det skjønte menneskes nærvær fikk det god fart. Nå var jeg spent på hva som skjedde, men jeg hørte ikke noe til Lita. Så kommer Lita fra motsatt retning, går litt fram og tilbake, og må ha merket rådyrsporene. Hun bryr seg imidlertid ingenting, og jeg er svært fornøyd. Likevel må jeg spør meg selv om jeg bør trekke bort, men uansett må hundene bli kjent med hva de skal og ikke skal, så dette kan jo bli en fin test. I løpet av livet dumper man borti rådyr når man er på heia, så jeg satte meg like godt til. Her var jo tross alt mye haremøkk. Etter et drøyt kvarter startet losen, og jeg ble svært mistenksom, da hun bruker ofte mye mer tid på foten enn det sånn utpå dagen. Med bange anelser løp jeg opp til nærmeste topp for utkikk. Nå dro hun skikkelig godt på, der det gikk over i motsatt heiedrag. Etter fem minutter kommer rådyret i lia på motsatt side ca 150 meter fra meg. Jaja, nå får vi se. Lita kom ca 1 minutt bak, og jeg ropte kraftig på henne. Hun stoppet momentant, og kom rett inn til meg. Og jeg var strålende fornøyd. Dette var jo positivt tross alt. Jeg koblet og byttet terreng, dvs ikke veldig langt unna, så om hun ville hadde det ikke vært lange turen for henne å dra tilbake til rådyret. Jeg slapp i et plantefelt hvor det ble sett harespor på snøen som var, og fyrte opp et bål. Lita ble borte, men ikke langt. Hele tiden hadde jeg henne på peileren i rimelig nær omkrets. Etter nær to timer uten at hun hadde vært innom, måtte jeg se hva hun jobbet med. Få hundre meter fra bålet møtte jeg henne, og kunne ikke se hun hadde fot da i alle fall. Men noe må hun ha drevet med. Etterhvert begynte det å gå mot kveld, så jeg koblet. Gjennom dagen ble det litt bruk av mobilen, siden Reidar Grimestad med Nero stiller på eliteprøve denne helgen. Spennende å se hvordan det går med broren til Ekko. Dessverre var det ikke Nero sin dag, og fikk problemer i dag. Men det kommer nye sjanser. Kjell Grimestad gikk det bedre for, og dro inn en fin førstepremie. Da har tre brødrer Grimestad (Reidar, Kjell og Steinar) fått første her hos meg. Nå er også Kjell klar for eliteprøve. Dette var morro. Gratulerer Kjell!