Visste du at Adam var Guds Sønn? I slektsregistret til Jesus kan vi nemlig lese ”… sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn” (Luk 3:37-38). At Adam var Guds Sønn betyr at Adam ikke hadde noen far eller mor. Han var et direkte resultat av Jehovas skaperkraft. Adam var derfor et fullkomment menneske, skapt uten en eneste defekt eller feil.
Som du vet skapte Gud alt perfekt. Adam hadde derfor ikke syndig natur. Han hadde altså aldri ”noe inne i seg” som gjorde at han falt i opprør. Likvel gikk det så fryktelig galt. Hvorfor? Jo, som alle andre mennesker hadde også Adam et ego. Et ”jeg” som hadde en egen fri vilje. Når Satan, i en slanges lignelse lurte Eva, kunne Adam ha stoppet opp og nektet å spise av den forbudte frukten, dersom han ville. Dessverre gjorde han ikke det. Han valgte heller å lytte til sin egen lyst og sin ektefelles råd mer enn Guds. Konsekvensen ble fatal.
Når Jehova skulle gjenopprette syndefallets konsekvens måtte dette skje på juridisk rett måte. Jehova kunne ikke selv komme ned på jorden. Om han hadde gjort dette, ville Satan kunne ha påpekt at Skaperverket egentlig ikke ønsket å gjøre Jehovas vilje og at Jehova ”tvang sin vilje igjennom ved å tukle med spillereglene” for å vinne tilbake menneskeheten. Han kunne heller ikke ”sette en strek” over hva Adam hadde gjort og ”late som om ingenting hadde skjedd”, siden Gud er en rettferdig Gud. Det juridiske faktum var klart. Et fullkomment menneske syndet. Et annet fullkomment menneske måtte gjenopprette fallet.
Jesus Kristus er Guds Sønn. Han var heller ikke et resultat av samlivet fra en far og mor. Etter at Jesu liv ble lagt ned i Marias livmor ved hjelp av Den Hellige Ånd, ble Jesus et direkte resultat av Jehovas skaperkraft. Jesus var derfor et fullkomment menneske, uten en eneste menneskelig defekt eller feil. Jesus Kristus blir derfor med rette kalt ”den siste Adam” (1Kor 15:45). Fil 2:6-9 forklarer oss noe veldig viktig om Jesus: ”han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset. Derfor har og Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navn som er over alle navn”.
Jesus levde altså det menneskelige livet Adam skulle ha levd. Uten syndenatur, men med et ego som gjorde at Han kunne velge mellom å følge seg selv og sin egen lyst eller sin Himmelske Fars vilje. I motsetning til Adam besto Jesus testen. Nå kunne Jehova rettmessig hevde at ”Skaperverket ønsket å gjøre Guds vilje av hjertet”. Jesus var altså ikke bare lojal i døden. Han viste seg lojal i livet også. På grunn av Jesus, "Den siste Adam", ble syndefallets konsekvens altså opphevd.
Alle de som tar i mot Jesu fullbrakte verk, tar i mot ”Den siste Adam”. I Ham er vi funnet ”verdige til et evig liv”. Sett utifra Guds ståsted er vi delaktige med ”Den siste Adams liv”. ”Den første Adam” produserte død og opprør. ”Den siste Adam” skapte liv og lojalitet. ”Den første Adam” skapte synd og sykdom. ”Den siste Adam” rettferdighet og helse. ”Den første Adam” ble ”verdslig, uren og full av brister”. ”Den siste Adam” forble ”Hellig, ren og feilfri”.
Alle de som ikke har tatt i mot ”Den siste Adam” er fortsatt under ”Den første Adams forbannelse”. Vi, som er i Kristus, har blitt nye skapninger og kan fryde oss over at vi er ”Hellige, Rene og Feilfrie i Ham” (Ef.5:27). Takk Gud for Jesus, Den siste Adam!
lørdag 29. september 2007
torsdag 27. september 2007
28. Juli "Vår Sjels Hyrde og Tilsynsmann"
Det var ikke de eksemplariske og lyteløse sauene som behøvde mest tilsyn. Nei, mest tilsyn fikk de som av ulike årsaker til stadighet kom seg bort fra sauekveen. Med sin kjærlige veiledning, lokking og små puff fra hyrdestaven førte hyrden sin hjord bort fra ulvene og inn til hvilens vann hvor de kunne finne friskt beite (Salme 23).
”Jeg er den gode hyrde” sier Jesus. Han er den som skjermer oss fra ulvene og leder oss til beitemarker hvor vi kan finne hvile. I 1.Pet.2:25 utdyper Peter litt av Jesu egenskaper som hyrde og sier at Han er vår ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Tenk så flott. Ikke bare ønsker Jesus å lede deg på rette veier, men Han ønsker også at ditt sjelsliv skal ha det god!
Dette samstemmer med resten av Skriften. 3Joh:2 sier jo som kjent: ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt”. Johannes, som skrev dette, var Jesu beste venn. Etter å ha vandret lenge med Herren, kalte Johannes seg selv for ”disippelen som Jesus elsket” (Joh.20:2). Han hadde erfart at Jesus var hans ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Nå, fylt av den kjærlige godhet Jesus hadde gitt ham, kunne Johannes skrive i sitt brev ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt”.
Jesus vil være DIN gode hyrde, men ikke alle mener seg å erfare Jesu kjærlige hyrdetjeneste i sitt liv. Hvorfor er det ikke slik? Vel, jeg tror det kan finnes ulike årsaker. En viktig årsak er at du som sau høster stor velsignelse av å ”gå nær hyrden”. Om du ikke gjør dette, vil selvfølgelig Jesus fortsette med å kalle på deg, lokke på deg og gi deg noen puff med hyrdestaven, men dersom du ”holder deg nær til Ham” vil du oppleve at Jesus gir deg den hvile, trygghet, styrke og næring du behøver. Å holde seg nær Jesus, innebærer nemlig å holde seg nær til Ham i en bønn og Bibel relasjon. Her, i ditt lønnkammer, kan Jesus få lege alle dine sår og utruste deg for hverdagen. Sett gjerne av tid slik at Den Gode Hyrde kan få røkte deg.
En annen årsak til at man ikke erfarer Jesu hyrdetjeneste kan være fordi hyrdene i den menigheten du går i, ikke tar sitt kall og tjeneste på alvor. I Menigheten satte Jesus nemlig små underhyrder som skulle hjelpe til med hyrdearbeidet. Disse underhyrdene skal være som sin Overhyrde, nemlig oppofrende, kjærlighetsfulle, milde, dyktige til å lære andre, ikke stridslystene eller pengekjære, men utrustere og istandsettere slik at de ikke ”røkter seg selv”, men heller setter sitt liv til for fårenes ve og vel (Joh.10:10-15). En slik ordning har Gud innsatt i menigheten slik at du og jeg skal ha det godt i livet. Ved å gjøre denne hyrdegjerning slik Gud beskriver det i sitt Ord, blir disse underhyrdene forbilder for hjorden og ikke hjordens herskere (1.Pet.5:1-4). Dersom du ikke opplever en underhyrdes omsorg, oppmuntrer jeg deg til å kontakte lederskapet i menigheten du går i og informere dem om dette. Husk at det er hyrdenes ansvar å føre tilsyn – ikke ditt.
Uansett om hyrdetjenesten fungerer eller ei, så har du Jesus. Han brenner etter å hjelpe, trøste, oppmuntre, styrke og istandsette deg. Ikke fordi du er en sau som alltid gjør alt rett, men fordi at Han er ”din sjels hyrde og tilsynsmann”.
”Jeg er den gode hyrde” sier Jesus. Han er den som skjermer oss fra ulvene og leder oss til beitemarker hvor vi kan finne hvile. I 1.Pet.2:25 utdyper Peter litt av Jesu egenskaper som hyrde og sier at Han er vår ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Tenk så flott. Ikke bare ønsker Jesus å lede deg på rette veier, men Han ønsker også at ditt sjelsliv skal ha det god!
Dette samstemmer med resten av Skriften. 3Joh:2 sier jo som kjent: ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt”. Johannes, som skrev dette, var Jesu beste venn. Etter å ha vandret lenge med Herren, kalte Johannes seg selv for ”disippelen som Jesus elsket” (Joh.20:2). Han hadde erfart at Jesus var hans ”sjels hyrde og tilsynsmann”. Nå, fylt av den kjærlige godhet Jesus hadde gitt ham, kunne Johannes skrive i sitt brev ”Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt”.
Jesus vil være DIN gode hyrde, men ikke alle mener seg å erfare Jesu kjærlige hyrdetjeneste i sitt liv. Hvorfor er det ikke slik? Vel, jeg tror det kan finnes ulike årsaker. En viktig årsak er at du som sau høster stor velsignelse av å ”gå nær hyrden”. Om du ikke gjør dette, vil selvfølgelig Jesus fortsette med å kalle på deg, lokke på deg og gi deg noen puff med hyrdestaven, men dersom du ”holder deg nær til Ham” vil du oppleve at Jesus gir deg den hvile, trygghet, styrke og næring du behøver. Å holde seg nær Jesus, innebærer nemlig å holde seg nær til Ham i en bønn og Bibel relasjon. Her, i ditt lønnkammer, kan Jesus få lege alle dine sår og utruste deg for hverdagen. Sett gjerne av tid slik at Den Gode Hyrde kan få røkte deg.
En annen årsak til at man ikke erfarer Jesu hyrdetjeneste kan være fordi hyrdene i den menigheten du går i, ikke tar sitt kall og tjeneste på alvor. I Menigheten satte Jesus nemlig små underhyrder som skulle hjelpe til med hyrdearbeidet. Disse underhyrdene skal være som sin Overhyrde, nemlig oppofrende, kjærlighetsfulle, milde, dyktige til å lære andre, ikke stridslystene eller pengekjære, men utrustere og istandsettere slik at de ikke ”røkter seg selv”, men heller setter sitt liv til for fårenes ve og vel (Joh.10:10-15). En slik ordning har Gud innsatt i menigheten slik at du og jeg skal ha det godt i livet. Ved å gjøre denne hyrdegjerning slik Gud beskriver det i sitt Ord, blir disse underhyrdene forbilder for hjorden og ikke hjordens herskere (1.Pet.5:1-4). Dersom du ikke opplever en underhyrdes omsorg, oppmuntrer jeg deg til å kontakte lederskapet i menigheten du går i og informere dem om dette. Husk at det er hyrdenes ansvar å føre tilsyn – ikke ditt.
Uansett om hyrdetjenesten fungerer eller ei, så har du Jesus. Han brenner etter å hjelpe, trøste, oppmuntre, styrke og istandsette deg. Ikke fordi du er en sau som alltid gjør alt rett, men fordi at Han er ”din sjels hyrde og tilsynsmann”.
mandag 24. september 2007
27. Juli ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”
Disse månedene ser vi litt nøyere på hvem Jesus Kristus er. Når vi ser Ham, i all sin prakt, vil vi få en ”stor Jesus”. Vårt hjerte svulmer av beundring og kjærlighet til Ham. Ja, det er i sannhet utrolig viktig og trosstyrkende å studere Jesus.
I dag skal vi se på en tittel som behøver litt nærmere analyse. Jesus blir nemlig kalt for ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”(Åp.19:16). Tittelen er kjent av mange. Spesielt oss karismatikere som har sunget en rekke lovsangstekster som omhandler denne tittel. Men vet vi hva denne tittel egentlig betyr? I Esr 7:12 hevder Artaxerxes at han er ” kongenes konge”. Med dette viser han at han mener seg å være den ypperste hersker over andre jordiske herskere. Denne tittel kan jo hvem som helst ta seg, bare man har stort nok ego, men det interessante er at Jehova gir denne tittelen til en annen konge, nemlig den verdslige kongen Nebukadnessar. Esek 26:7 sier: ”For så sier Herren Jehova: Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og mye folk”.
Det å være Kongenes Konge er altså en politisk tittel. Men hvorfor i alle dager får Jesus en slik politisk tittel? Vi bør legge merke til at Jesus først får sin tittel ”Kongenes Konge og Herrenes Herre” i Åp 17:12-14. Her beskriver Johannes den siste tid hvor ”Dyret” og ”Kongene på jorden” skal gå til krig mot Jesus og de sanne kristne. Som du sikkert vet er ”Dyret og kongene på jorden” symboler på nåværende politiske makter og konstelasjoner. Det er altså i krigen mot politikere og politiske ideer, som hovmodig avfeier Jesu herredømme som den rettmessige Konge over jorden, Jesus nå går til krig i mot. Åpenbaringen beskriver det slik: ”De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret. Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge – seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste”.
Ved at Jesus seier over de politiske herskerne blir Han derfor rettmessig kalt ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”. Daniel 2:44 får da sin oppfyllelse når det profeteres at: ”I disse konger dager skal Gud opprette et Rike som skal knuse og gjøre ende på alle andre Riker, men selv skal det bli stående til evig tid”.
I dag vil jeg at du skal ta stilling. La oss ikke flirte med kongene på jorden. La oss avsløre Dyret og dets lumske spill. Ikke involver deg i deres system, men involver deg i å nå menneskene i dette systemet. Vær sosialt aktiv. Vær en god nabo. Vær en som bryr seg i nærmiljøet, men vær krystallklar på at du tilhører en annen hersker (Apg.17:7). En som av Gud er utpekt til å styre jorden med jernstav. (Åp.19:15)
I dag kan du løfte blikket og vite at snart kommer Johannes syn til å få sin oppfyllelse når han sier: "Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre".
(Åp 19:11-16)
I dag skal vi se på en tittel som behøver litt nærmere analyse. Jesus blir nemlig kalt for ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”(Åp.19:16). Tittelen er kjent av mange. Spesielt oss karismatikere som har sunget en rekke lovsangstekster som omhandler denne tittel. Men vet vi hva denne tittel egentlig betyr? I Esr 7:12 hevder Artaxerxes at han er ” kongenes konge”. Med dette viser han at han mener seg å være den ypperste hersker over andre jordiske herskere. Denne tittel kan jo hvem som helst ta seg, bare man har stort nok ego, men det interessante er at Jehova gir denne tittelen til en annen konge, nemlig den verdslige kongen Nebukadnessar. Esek 26:7 sier: ”For så sier Herren Jehova: Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og mye folk”.
Det å være Kongenes Konge er altså en politisk tittel. Men hvorfor i alle dager får Jesus en slik politisk tittel? Vi bør legge merke til at Jesus først får sin tittel ”Kongenes Konge og Herrenes Herre” i Åp 17:12-14. Her beskriver Johannes den siste tid hvor ”Dyret” og ”Kongene på jorden” skal gå til krig mot Jesus og de sanne kristne. Som du sikkert vet er ”Dyret og kongene på jorden” symboler på nåværende politiske makter og konstelasjoner. Det er altså i krigen mot politikere og politiske ideer, som hovmodig avfeier Jesu herredømme som den rettmessige Konge over jorden, Jesus nå går til krig i mot. Åpenbaringen beskriver det slik: ”De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i én time sammen med dyret. Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge – seire sammen med dem som er med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste”.
Ved at Jesus seier over de politiske herskerne blir Han derfor rettmessig kalt ”Kongenes Konge og Herrenes Herre”. Daniel 2:44 får da sin oppfyllelse når det profeteres at: ”I disse konger dager skal Gud opprette et Rike som skal knuse og gjøre ende på alle andre Riker, men selv skal det bli stående til evig tid”.
I dag vil jeg at du skal ta stilling. La oss ikke flirte med kongene på jorden. La oss avsløre Dyret og dets lumske spill. Ikke involver deg i deres system, men involver deg i å nå menneskene i dette systemet. Vær sosialt aktiv. Vær en god nabo. Vær en som bryr seg i nærmiljøet, men vær krystallklar på at du tilhører en annen hersker (Apg.17:7). En som av Gud er utpekt til å styre jorden med jernstav. (Åp.19:15)
I dag kan du løfte blikket og vite at snart kommer Johannes syn til å få sin oppfyllelse når han sier: "Og jeg så himmelen åpnet – og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet. Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv. Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent. Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin. På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre".
(Åp 19:11-16)
søndag 23. september 2007
Tankevekker?
Vi har et nytt spørsmål til våre lesere.
Disse dagene har Pinsevennene feiret sitt 100 årsjubileum.
Avisen Vårt Land kunne fortelle at det var 6000 personer under Hillsong konserten, mens det bare var 3200 under Reinhardt Bonnke.
På NRK så vi en repotasje fra et vanlig møte og i salen satt knapt 150-200 mennesker.
Har kristendommen her til lands begynt å bli en konsert-kristendom?
Vårt land konstaterte at folket ikke lenger var så "sultne" på Bibelundervisning og taler, men ønsket heller en økumenisk konsertstemning.
Hva er din oppfatning?
Disse dagene har Pinsevennene feiret sitt 100 årsjubileum.
Avisen Vårt Land kunne fortelle at det var 6000 personer under Hillsong konserten, mens det bare var 3200 under Reinhardt Bonnke.
På NRK så vi en repotasje fra et vanlig møte og i salen satt knapt 150-200 mennesker.
Har kristendommen her til lands begynt å bli en konsert-kristendom?
Vårt land konstaterte at folket ikke lenger var så "sultne" på Bibelundervisning og taler, men ønsket heller en økumenisk konsertstemning.
Hva er din oppfatning?
fredag 21. september 2007
26. Juli "Menighetens Hode"
Vi har tre små barn. Med hver sin personlighet og ulike gaver er de rett og slett fantastiske. Jeg elsker disse 3 små menneskene over alt i verden, men midt i sin bedårende skjønnhet skjer det av og til ting som ikke alltid er like bedårende. Fra å være mors og fars små sussebasser, får de plutselig for seg at de skal være mors og fars ”Commanding Officer”. Det er som om ett eller annet har fått de til å tro at det er de som har blitt familiens overhode.
”Ja er ikke unger søte” – tenker noen. Joda, de er søte, men det er ikke like søtt når de fortsetter med å tro at de er familiens overhode langt opp i tenårene! Da er det noe som ikke stemmer. Faren for å bli stolt, egosentrert og egenrådig er overhengende for slike tenåringer dersom de ikke får hjelp og veiledning.
Den samme parallellen av usunn og umoden oppførsel kan vi dessverre også finne i menigheten. Det er et objektivt faktum er at vi har blitt hellige, rene og rettferdige i Kristus Jesus. Vi er Guds elskede små sussebasser. Men vet du, det betyr ikke at vi bestemmer i Hans Rike. Det er ikke vi som setter premissene for sann og sunn lære. Det er ikke vi som bestemmer hva som skal gjøres og hvordan. Vi er nok Hans bedårende barn, men vi må aldri oppfører oss som om vi var Hans ”Commanding Officers”.
Bibelen lærer oss noe meget viktig om Jesus. Ef 5:23-24 sier blant annet: ”Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser…og Menigheten skal underordne seg uner Kristus”. Jesus Kristus er altså mitt og ditt, ja hele Menighetens ”overhode som vi skal underordne oss under”. Det at Jesus er hode betyr at du og jeg ikke er det. Det betyr at det er Han og Hans Ord og ikke vi og vårt ord som er det avgjørende i det kristne livet. Det betyr at det er Jesus Kristus som er Herre og ikke dine og mine subjektive synspunkt om mangt og meget.
Det er derfor viktig å ”holde fast på Ham som er hodet”. Jo mer vi forstår hvem Jesus er, hva Han har gjort og hva Han ønsker å gjøre, får vi sunne og sanne menigheter. Paulus var veldig opptatt av at menigheten skulle holde fast ved Herren og ikke la seg lure av vilfarelsens listige grep. I Kol 2:18-23 sier han derfor følgende: ”La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet”.
All vilfarelse starter når man ”ikke holder fast på hodet”. All vilfarelsen starter når vi lar våre ord stå over Jesu ord. La oss i dag fortsette vår vandring inn i lyset. La oss holde fast på Hodet, Jesus Kristus. La oss holde fast ved Hans Ord og Hans lære. Når vi gjør dette kommer vi til å oppleve ”Guds vekst”. Denne type vekst er overnaturlig og kommer bare når vi er Jesusfokuserte i vår vandring.
”Ja er ikke unger søte” – tenker noen. Joda, de er søte, men det er ikke like søtt når de fortsetter med å tro at de er familiens overhode langt opp i tenårene! Da er det noe som ikke stemmer. Faren for å bli stolt, egosentrert og egenrådig er overhengende for slike tenåringer dersom de ikke får hjelp og veiledning.
Den samme parallellen av usunn og umoden oppførsel kan vi dessverre også finne i menigheten. Det er et objektivt faktum er at vi har blitt hellige, rene og rettferdige i Kristus Jesus. Vi er Guds elskede små sussebasser. Men vet du, det betyr ikke at vi bestemmer i Hans Rike. Det er ikke vi som setter premissene for sann og sunn lære. Det er ikke vi som bestemmer hva som skal gjøres og hvordan. Vi er nok Hans bedårende barn, men vi må aldri oppfører oss som om vi var Hans ”Commanding Officers”.
Bibelen lærer oss noe meget viktig om Jesus. Ef 5:23-24 sier blant annet: ”Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser…og Menigheten skal underordne seg uner Kristus”. Jesus Kristus er altså mitt og ditt, ja hele Menighetens ”overhode som vi skal underordne oss under”. Det at Jesus er hode betyr at du og jeg ikke er det. Det betyr at det er Han og Hans Ord og ikke vi og vårt ord som er det avgjørende i det kristne livet. Det betyr at det er Jesus Kristus som er Herre og ikke dine og mine subjektive synspunkt om mangt og meget.
Det er derfor viktig å ”holde fast på Ham som er hodet”. Jo mer vi forstår hvem Jesus er, hva Han har gjort og hva Han ønsker å gjøre, får vi sunne og sanne menigheter. Paulus var veldig opptatt av at menigheten skulle holde fast ved Herren og ikke la seg lure av vilfarelsens listige grep. I Kol 2:18-23 sier han derfor følgende: ”La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engledyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast ved ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet”.
All vilfarelse starter når man ”ikke holder fast på hodet”. All vilfarelsen starter når vi lar våre ord stå over Jesu ord. La oss i dag fortsette vår vandring inn i lyset. La oss holde fast på Hodet, Jesus Kristus. La oss holde fast ved Hans Ord og Hans lære. Når vi gjør dette kommer vi til å oppleve ”Guds vekst”. Denne type vekst er overnaturlig og kommer bare når vi er Jesusfokuserte i vår vandring.
torsdag 20. september 2007
25. Juli ”Full av lojalitet”
Noe av det verste jeg vet er venner som sier en ting, men som egentlig mener noe helt annet. De er verken lojale mot seg selv, vennskapet eller det de opplever som sannhet, men ønsker heller ”å snu kappen etter vinden” slik at de på den måten kan oppnå menneskers gunst (Gal.1:10). Mennesker som har en slik karaktersbrist er det vanskelig å stole helt og fullt på.
Det å stole på noen er utrolig viktig. Tenk å være i relasjoner uten å ha noen du egentlig er trygg på og som du kan betro deg til. En slik usikkerhet skaper frustrasjon, mistenksomhet og til dels en følelse av å være alene. I arbeidslivet blir også lojalitet høyt verdsatt. Korrupsjon har nemlig dessverre ødelagt samfunnsstrukturen til en rekke land. I visse land kommer man rett og slett ”ingen vei” uten først å bestikke tjenestemenn dersom man vil ha ting gjort. Det britiske bladet ”The Economist” hevder at over 10 % av de 200 milliarder kroner som hvert år blir brukt på internasjonal våpenhandel, blir brukt til å ”smøre” potensielle kunder.
Det kommer derfor ikke som noe sjokk for oss at Gud elsker lojalitet og hater korrupsjon. 2M 23:8 sier: ”Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett”. Siden vårt Rike nettopp ”holdes oppe ved hjelp av rett og rettferd” (Jesaja 9:7) kan vi nemlig ikke tillate oss å ”ødelegge saken for den som har rett”. Det å velge å ikke holde seg til sannhet, men isteden ”være mennesker til lags” er derfor ikke Jesu etterfølgere verdig og undergraver faktisk vårt Rikes regjerningsgrunnlag. Er det derfor noe du og jeg aldri kan være illojal mot, er det nettopp Sannheten. ”Kjøp sannhet og selg den ikke” sier Ordspråkene 23:23. Dersom vi skal være ”Sannhetens støtte og grunnvoll” (1.Tim.3:15) er vi altså nødt til å være ”Sannheten tro i kjærlighet” (Ef.4:15).
Å være lojal under press er slettes ikke lett. Det er derfor så fantastisk at Jesus levde et lojalt liv for oss. Hele livet ble nemlig Jesu lojalitet i mot Faderen testet. I Luk 4:5-7 kan vi lese om verdens mest omfattende forsøk på bestikkelse. Lukas forteller at ”Djevelen førte Jesus da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt”. Hvilket tilbud! Her kunne Jesus få jorden i eie nettopp slik det var profetert (Gal.3:16), uten å måtte lide og dø. Men valgte Jesus den lettvinte veien? Tenkte Han på seg selv? Lot Han seg bestikke? Nei, Jesus besto testen. Han forble lojal imot sin Far. Han ble lojal mot sitt oppdrag. Han var tro Sannheten.
At Jesus er 100% til å stole på, er et viktig faktum å få med seg. Det er faktisk forutsetningen for å ha en god relasjon med Ham. Jesus kommer aldri til å la seg bestikke. Han kommer aldri til å kompromisse. Han kommer aldri til å si deg en ting, men mene noe annet. Jesus Kristus er full av lojalitet….. og vet du?....Han bor i deg….
Ha en lojal dag….
Det å stole på noen er utrolig viktig. Tenk å være i relasjoner uten å ha noen du egentlig er trygg på og som du kan betro deg til. En slik usikkerhet skaper frustrasjon, mistenksomhet og til dels en følelse av å være alene. I arbeidslivet blir også lojalitet høyt verdsatt. Korrupsjon har nemlig dessverre ødelagt samfunnsstrukturen til en rekke land. I visse land kommer man rett og slett ”ingen vei” uten først å bestikke tjenestemenn dersom man vil ha ting gjort. Det britiske bladet ”The Economist” hevder at over 10 % av de 200 milliarder kroner som hvert år blir brukt på internasjonal våpenhandel, blir brukt til å ”smøre” potensielle kunder.
Det kommer derfor ikke som noe sjokk for oss at Gud elsker lojalitet og hater korrupsjon. 2M 23:8 sier: ”Du skal ikke ta imot gave, for bestikkelse gjør den seende blind og ødelegger saken for dem som har rett”. Siden vårt Rike nettopp ”holdes oppe ved hjelp av rett og rettferd” (Jesaja 9:7) kan vi nemlig ikke tillate oss å ”ødelegge saken for den som har rett”. Det å velge å ikke holde seg til sannhet, men isteden ”være mennesker til lags” er derfor ikke Jesu etterfølgere verdig og undergraver faktisk vårt Rikes regjerningsgrunnlag. Er det derfor noe du og jeg aldri kan være illojal mot, er det nettopp Sannheten. ”Kjøp sannhet og selg den ikke” sier Ordspråkene 23:23. Dersom vi skal være ”Sannhetens støtte og grunnvoll” (1.Tim.3:15) er vi altså nødt til å være ”Sannheten tro i kjærlighet” (Ef.4:15).
Å være lojal under press er slettes ikke lett. Det er derfor så fantastisk at Jesus levde et lojalt liv for oss. Hele livet ble nemlig Jesu lojalitet i mot Faderen testet. I Luk 4:5-7 kan vi lese om verdens mest omfattende forsøk på bestikkelse. Lukas forteller at ”Djevelen førte Jesus da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare ville falle ned og tilbe meg, da skal det alt sammen være ditt”. Hvilket tilbud! Her kunne Jesus få jorden i eie nettopp slik det var profetert (Gal.3:16), uten å måtte lide og dø. Men valgte Jesus den lettvinte veien? Tenkte Han på seg selv? Lot Han seg bestikke? Nei, Jesus besto testen. Han forble lojal imot sin Far. Han ble lojal mot sitt oppdrag. Han var tro Sannheten.
At Jesus er 100% til å stole på, er et viktig faktum å få med seg. Det er faktisk forutsetningen for å ha en god relasjon med Ham. Jesus kommer aldri til å la seg bestikke. Han kommer aldri til å kompromisse. Han kommer aldri til å si deg en ting, men mene noe annet. Jesus Kristus er full av lojalitet….. og vet du?....Han bor i deg….
Ha en lojal dag….
tirsdag 18. september 2007
Mohammed karikatur - Hva i alle dager er vitsen?
Det er ikkke ofte Jesuskirken snakker om andre kristnes meninger. Vi forsøker å holde oss til Jesus og hva Han står for i lære, liv, kraft og ordninger. Men denne gangen ønsker vi å markere et standpunkt.
Muslimene har sin tro. Vi deler ikke denne troen, men vi respekterer den. Når nå Magazinets redaktør Vebjørn Selvbekk oppfordrer andre aviser til å trykke Mohammed karikatur tegninger, lurer vi på hva som er vitsen?
Redaktøren i Kristenblogg.no , Andreas Hesselberg, har nå tatt Selbekk på alvor og lagt ut tegningene på sin blogg. Det vi med sikkerhet vet er at Muslimene blir støtt.
Yttringsfrihet er viktig. Det er noe av det mest grunnleggende i et samfunn, MEN bør vi som kristne "yppe til strid"? Sa ikke Jesus at vi skulle "være kloke som slanger og enfoldige som duer"?
Jesuskirken tar derfor avstand fra "religiøs hets". Vi oppfordrer våre lesere heller å elske Muslimene så mye at dere blir venner med dem, ber de hjem på kaffe, gir de kjærlighet, vennskap og respekt. Å provosere de av en annen oppfatning såpass mye at de "går ut av sitt gode skinn" er rett og slett ubibelsk opptreden
La oss heller "overvinne det onde med å praktisere det gode" og la oss gi Jesus til Muslimene - ikke yppe til strid ved å tegne karikaturtegninger.
Disiplene
Muslimene har sin tro. Vi deler ikke denne troen, men vi respekterer den. Når nå Magazinets redaktør Vebjørn Selvbekk oppfordrer andre aviser til å trykke Mohammed karikatur tegninger, lurer vi på hva som er vitsen?
Redaktøren i Kristenblogg.no , Andreas Hesselberg, har nå tatt Selbekk på alvor og lagt ut tegningene på sin blogg. Det vi med sikkerhet vet er at Muslimene blir støtt.
Yttringsfrihet er viktig. Det er noe av det mest grunnleggende i et samfunn, MEN bør vi som kristne "yppe til strid"? Sa ikke Jesus at vi skulle "være kloke som slanger og enfoldige som duer"?
Jesuskirken tar derfor avstand fra "religiøs hets". Vi oppfordrer våre lesere heller å elske Muslimene så mye at dere blir venner med dem, ber de hjem på kaffe, gir de kjærlighet, vennskap og respekt. Å provosere de av en annen oppfatning såpass mye at de "går ut av sitt gode skinn" er rett og slett ubibelsk opptreden
La oss heller "overvinne det onde med å praktisere det gode" og la oss gi Jesus til Muslimene - ikke yppe til strid ved å tegne karikaturtegninger.
Disiplene
fredag 14. september 2007
24 Juli "Full av Renhet"
Som mann er jeg ikke så veldig interessert i diamanter. Det samme kan nok ikke sies om min kone. For henne representerer diamanter noe eksklusivt, verdifullt og vakkert. For meg representerer det kun utgifter…
Vel, spøk til side. Diamanter er faktisk noe av det mest eksklusive, verdifulle og vakreste vi har på jorden. Selv jeg er enig i det. Men, som kristen har vi ikke bare jordisk skjønnhet for øye, men Bibelen oppfordrer oss til å ”rette blikket mot det som er der oppe” (Kol.3:2). Det var derfor passende når en bekjent av meg lagde denne sangteksten om det vakreste hun visste. Sangteksten var som følger:
”Jesus; Du er min Edelsten. Jesus; Strålende hvit og Ren. Jesus; Takk at Du er min Venn. Jesus; Kom snart igjen. Dine øyne er som Solen. Dypt i Dem, jeg kan se Du elsker meg. Deg jeg elsker fremfor noen, for Du gav Ditt liv for meg”.
Jesus overgår diamanter i skjønnhet. Han overgår diamanter i verdi og renhet. Han er ”strålende hvit og ren”. Han er tvers igjennom perfekt. Åp 1:14-16 beskriver nemlig den oppstandene Jesus slik: ”Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft”.
Matt 6:19-20 sier oss noe interessant: ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
I dag oppfordrer jeg deg til å gjenfinne din skatt. ”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matt.6:21)
Jesus er din og du er Hans. Glem aldri det.
Ha en bedårende dag.
Vel, spøk til side. Diamanter er faktisk noe av det mest eksklusive, verdifulle og vakreste vi har på jorden. Selv jeg er enig i det. Men, som kristen har vi ikke bare jordisk skjønnhet for øye, men Bibelen oppfordrer oss til å ”rette blikket mot det som er der oppe” (Kol.3:2). Det var derfor passende når en bekjent av meg lagde denne sangteksten om det vakreste hun visste. Sangteksten var som følger:
”Jesus; Du er min Edelsten. Jesus; Strålende hvit og Ren. Jesus; Takk at Du er min Venn. Jesus; Kom snart igjen. Dine øyne er som Solen. Dypt i Dem, jeg kan se Du elsker meg. Deg jeg elsker fremfor noen, for Du gav Ditt liv for meg”.
Jesus overgår diamanter i skjønnhet. Han overgår diamanter i verdi og renhet. Han er ”strålende hvit og ren”. Han er tvers igjennom perfekt. Åp 1:14-16 beskriver nemlig den oppstandene Jesus slik: ”Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft”.
Matt 6:19-20 sier oss noe interessant: ”Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.
I dag oppfordrer jeg deg til å gjenfinne din skatt. ”For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være” (Matt.6:21)
Jesus er din og du er Hans. Glem aldri det.
Ha en bedårende dag.
torsdag 13. september 2007
23. Juli "Full av Hellighet"
Er det noe Jesus levde opp til, var det skriftstedet ”Dere skal være Hellig fordi Jeg er Hellig” (3.Mos.19:2). Jesus levde nemlig et kompromissløst hellig liv. Han dyrket Gud på Guds måte og ikke på sin egen (Matt.15:1-9), Han levde et helt liv adskilt for Guds sak (Joh.4:34), Han levde uten å synde en eneste gang (Hebr.4:15) og Han oppfylte alle krav på Hellighet Torah hadde gitt (Matt.5:17). Mer Hellig person enn Jesus, finnes ikke i hele universet.
Akkurat dette faktum er frelsesavgjørende for deg og meg. Hebreerne 12:14 sier nemlig: ”For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Det er altså bare de som fullt ut er Hellig, som oppnår frelse. Vi kan derfor trekke et lettelsens sukk når vi leser i 1. Kor.1:30 at: ”Jesus har blitt vår Helliggjørelse innfor Gud”. Når Gud ser deg og meg, ser Han oss igjennom Jesus Kristus, og ser oss derfor som Hellige, Rene og Fullkomne (Ef.1:4, Kol.3:12, 1.Kor.6:11b). Hebreerne 10:4 sier jo som kjent: ”Med ett offer har Han for alltid gjort oss fullkomne, vi som blir Helliget”.
Du kan lese mer om at Jesus har blitt vår Hellighet i andakten av 21.Februar, men i dagens andakt vil jeg peke på en side av Jesu hellighet som er veldig viktig for oss å forstå. Du skjønner ”Hellighet” er nemlig et veldig misforstått ord. I mangfoldige år trodde jeg at Hellighet var synonymt med ”å se ned på og avstå fra å være sammen med syndere”. At Jesus ikke refset horene, tollerne og de mindre kunnskapsrike (les: sløve troende), bekymret meg derfor en hel del. Dette stemte nemlig ikke overens med mitt syn på Hellighet.
Men Jesus, som er ”Full av Hellighet”, elsket å være sammen med synderne. Han ble til og med kalt for ”syndernes og tollernes venn” (Matt.11:19). Hans Hellighet var nemlig ikke av den art at Han støtte synderne bort fra seg, snarere tvert imot. Luk 15:1 sier jo: ”Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham”. Jesu hellighet oppsøkte syndige mennesker og de syndige menneskene oppsøkte Jesu hellighet. Det er verdt å tenke på.
I dag ønsker jeg at du og jeg skal leve ut vår hellighet slik at vi blir tolleres og synderes venn. I dag oppmuntrer jeg deg til å oppsøke de fortapte, de som banner, drikker, horer og spotter Gud. I dag oppfordrer jeg deg til å få rett innehold av ordet ”Hellighet”. For den sanne hellighet hater synd, men elsker synderen.
Ha en travel dag.
Akkurat dette faktum er frelsesavgjørende for deg og meg. Hebreerne 12:14 sier nemlig: ”For uten helliggjørelse skal ingen se Herren”. Det er altså bare de som fullt ut er Hellig, som oppnår frelse. Vi kan derfor trekke et lettelsens sukk når vi leser i 1. Kor.1:30 at: ”Jesus har blitt vår Helliggjørelse innfor Gud”. Når Gud ser deg og meg, ser Han oss igjennom Jesus Kristus, og ser oss derfor som Hellige, Rene og Fullkomne (Ef.1:4, Kol.3:12, 1.Kor.6:11b). Hebreerne 10:4 sier jo som kjent: ”Med ett offer har Han for alltid gjort oss fullkomne, vi som blir Helliget”.
Du kan lese mer om at Jesus har blitt vår Hellighet i andakten av 21.Februar, men i dagens andakt vil jeg peke på en side av Jesu hellighet som er veldig viktig for oss å forstå. Du skjønner ”Hellighet” er nemlig et veldig misforstått ord. I mangfoldige år trodde jeg at Hellighet var synonymt med ”å se ned på og avstå fra å være sammen med syndere”. At Jesus ikke refset horene, tollerne og de mindre kunnskapsrike (les: sløve troende), bekymret meg derfor en hel del. Dette stemte nemlig ikke overens med mitt syn på Hellighet.
Men Jesus, som er ”Full av Hellighet”, elsket å være sammen med synderne. Han ble til og med kalt for ”syndernes og tollernes venn” (Matt.11:19). Hans Hellighet var nemlig ikke av den art at Han støtte synderne bort fra seg, snarere tvert imot. Luk 15:1 sier jo: ”Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham”. Jesu hellighet oppsøkte syndige mennesker og de syndige menneskene oppsøkte Jesu hellighet. Det er verdt å tenke på.
I dag ønsker jeg at du og jeg skal leve ut vår hellighet slik at vi blir tolleres og synderes venn. I dag oppmuntrer jeg deg til å oppsøke de fortapte, de som banner, drikker, horer og spotter Gud. I dag oppfordrer jeg deg til å få rett innehold av ordet ”Hellighet”. For den sanne hellighet hater synd, men elsker synderen.
Ha en travel dag.
tirsdag 11. september 2007
Samsvarer dette med nøyaktig kunnskap, Epignosis?
I går kom det oss for øret at en kristen barne og ungdomsskole i Hordaland skal legge bort "matte, engelsk og norsk bøkene" for èn dag, for å isteden feire Sukkot, den jødiske Løvhyttefesten.
Vårt spørsmål til deg er: "Sett i lyset av gårsdagens andakt, er det i samsvar med Epignosis å feire skyggebildene istedenfor virkeligheten"?
Et annet spørsmål blir om det er faglig forsvarlig å bruke en hel dag til å feire en jødisk høstfest, men det skal vi ikke diskutere her.
Hva synes du?
Disiplene
Vårt spørsmål til deg er: "Sett i lyset av gårsdagens andakt, er det i samsvar med Epignosis å feire skyggebildene istedenfor virkeligheten"?
Et annet spørsmål blir om det er faglig forsvarlig å bruke en hel dag til å feire en jødisk høstfest, men det skal vi ikke diskutere her.
Hva synes du?
Disiplene
mandag 10. september 2007
22.juli "Full av Kunnskap"
Hadde du våget å la deg operere av en kirurg som ikke hadde kirurgutdannelse, men som hadde lært alt han visste om kirurgi av Tv serien ”Grey´s Anatomy”? Hadde du gått om bord på et SAS fly dersom du visste at piloten slettes ikke var pilot, men bare hadde en brennende lidenskap for flymaskiner? Hadde du våget å gi livet ditt til en menighet hvor lederne ikke helt visste hva Bibelen egentlig lærer, men heller ”fløt” på en velmenende iver, dyktig ordgyteri og stor karisma? Vel, slike spørsmål er det viktig å reflektere over. Det gjelder faktisk ditt og mitt fysiske og åndelige ve og vel.
Når jeg skulle skrive dagens andakt fant jeg ut noe jeg slettes ikke likte. Jeg hadde tenkt å fortelle deg at i ”Jesus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede” (Kol.2:3), noe som både er rett og viktig å få med seg, men når jeg skulle studere ordet ”kunnskap” ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg før aldri hadde tenkt over. På gresk har man en rekke ord for ”kunnskap”. Ett av dem er ”Gnosis” et annet er ”Epignosis”. Etter å ha studert en rekke ulike teologiske oppslagsverk, ble det klart at ”Gnosis” betydde ”kunnskap”, mens ”Epignosis” betydde ”en nøyaktig kunnskap”.
Paulus skiller mellom disse to ordene og i Romerne 10 forteller han at Jødene hadde en ”fantastisk nidkjærhet” for Gud, men ”uten den nøyaktige kunnskap” (Epignosis). Jødene hadde altså kunnskap (Gnosis) og iver, men manglet den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Ham. Det var dette jeg ikke likte. Hvorfor? Fordi om jødene hadde ”Gnosis”, men ikke ”Epignosis”, ja da måtte jo jeg også finne ut om jeg selv bare hadde ”Gnosis” og ikke ”Epignosis”.
Gud vil nemlig ikke bare at du og jeg skal ha en formening om Jesus, Bibelen eller Sannheten. Han vil at vi skal ha ”nøyaktig kunnskap” om den. La oss se på noen bibelvers som stadfester dette: Ef 1:17 sier ” Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om seg”, ”Gud vil at alle skal bli frelst, og få nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten” (1.Tim.2:4).
Hva er så frukten av ”nøyaktig kunnskap”? 2Pet 1:2 sier ”Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Gud og Jesus, vår Herre”. Når vi får en korrekt undervisning om Gud og om Jesus, vil ”nåde og fred bli gitt oss i rikt mål”. Ikke det at Gud ikke ville ha gi oss dette før, men når vi får en nøyaktig kunnskap om f.eks hvem Jesus er og hva Han har gjort, ja da vil denne freden og denne nåden bli forståelig for oss og lett å leve i. La meg illustrere: Før trodde jeg at jeg måtte leve etter bud og regler for at Gud skulle ha behag i meg. Nå, etter å ha fått en mer nøyaktig kunnskap, har jeg forstått at vi som kristne har ett bud istedenfor 10, det såkalte agape-budet (Joh.13:34). Flere eksempler jeg kunne ha gitt deg, er forståelsen om at Jesus har tatt bort all synd, forskjellen på den gamle og den nye pakt, hvordan lese bibelen, Kristus i oss kontra eget strev osv. Etter å ha fått nøyaktig kunnskap om disse tingene, ble kristenlivet mitt mye enklere å leve.
En annen ting ”nøyaktig kunnskap” gjør, er å gi sann fornyelse. Ofte tenker vi karismatikere at ”fornyelse er når noen faller under Guds kraft”, men dette er nok ikke hele sannheten. Kol 3:10 forklarer oss at ”vi blir fornyet ved hjelp av nøyaktig kunnskap (Epignosis) etter vår Skapers bilde”.
I dag vil jeg at du skal være obs på å ikke bli lik de som 2.Tim 3:6 forteller om, nemlig ”de som alltid vil lære, men aldri kommer til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten”. Men heller er blant de som ” vandrer verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Gud” (Kol.1:10)
La oss derfor trekke nærere Jesus, Guds sanne Ord. La oss nyte av DHÅs veiledende og opplysende hjelp når vi gransker Skriftene. La oss urokkelig holde fast ved Kristus fordi ”i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede”.
Når jeg skulle skrive dagens andakt fant jeg ut noe jeg slettes ikke likte. Jeg hadde tenkt å fortelle deg at i ”Jesus er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede” (Kol.2:3), noe som både er rett og viktig å få med seg, men når jeg skulle studere ordet ”kunnskap” ble jeg gjort oppmerksom på noe jeg før aldri hadde tenkt over. På gresk har man en rekke ord for ”kunnskap”. Ett av dem er ”Gnosis” et annet er ”Epignosis”. Etter å ha studert en rekke ulike teologiske oppslagsverk, ble det klart at ”Gnosis” betydde ”kunnskap”, mens ”Epignosis” betydde ”en nøyaktig kunnskap”.
Paulus skiller mellom disse to ordene og i Romerne 10 forteller han at Jødene hadde en ”fantastisk nidkjærhet” for Gud, men ”uten den nøyaktige kunnskap” (Epignosis). Jødene hadde altså kunnskap (Gnosis) og iver, men manglet den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Ham. Det var dette jeg ikke likte. Hvorfor? Fordi om jødene hadde ”Gnosis”, men ikke ”Epignosis”, ja da måtte jo jeg også finne ut om jeg selv bare hadde ”Gnosis” og ikke ”Epignosis”.
Gud vil nemlig ikke bare at du og jeg skal ha en formening om Jesus, Bibelen eller Sannheten. Han vil at vi skal ha ”nøyaktig kunnskap” om den. La oss se på noen bibelvers som stadfester dette: Ef 1:17 sier ” Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om seg”, ”Gud vil at alle skal bli frelst, og få nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten” (1.Tim.2:4).
Hva er så frukten av ”nøyaktig kunnskap”? 2Pet 1:2 sier ”Nåde og fred bli dere til del i rikt mål gjennom nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Gud og Jesus, vår Herre”. Når vi får en korrekt undervisning om Gud og om Jesus, vil ”nåde og fred bli gitt oss i rikt mål”. Ikke det at Gud ikke ville ha gi oss dette før, men når vi får en nøyaktig kunnskap om f.eks hvem Jesus er og hva Han har gjort, ja da vil denne freden og denne nåden bli forståelig for oss og lett å leve i. La meg illustrere: Før trodde jeg at jeg måtte leve etter bud og regler for at Gud skulle ha behag i meg. Nå, etter å ha fått en mer nøyaktig kunnskap, har jeg forstått at vi som kristne har ett bud istedenfor 10, det såkalte agape-budet (Joh.13:34). Flere eksempler jeg kunne ha gitt deg, er forståelsen om at Jesus har tatt bort all synd, forskjellen på den gamle og den nye pakt, hvordan lese bibelen, Kristus i oss kontra eget strev osv. Etter å ha fått nøyaktig kunnskap om disse tingene, ble kristenlivet mitt mye enklere å leve.
En annen ting ”nøyaktig kunnskap” gjør, er å gi sann fornyelse. Ofte tenker vi karismatikere at ”fornyelse er når noen faller under Guds kraft”, men dette er nok ikke hele sannheten. Kol 3:10 forklarer oss at ”vi blir fornyet ved hjelp av nøyaktig kunnskap (Epignosis) etter vår Skapers bilde”.
I dag vil jeg at du skal være obs på å ikke bli lik de som 2.Tim 3:6 forteller om, nemlig ”de som alltid vil lære, men aldri kommer til nøyaktig kunnskap (Epignosis) om Sannheten”. Men heller er blant de som ” vandrer verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom den nøyaktige kunnskapen (Epignosis) om Gud” (Kol.1:10)
La oss derfor trekke nærere Jesus, Guds sanne Ord. La oss nyte av DHÅs veiledende og opplysende hjelp når vi gransker Skriftene. La oss urokkelig holde fast ved Kristus fordi ”i Ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult tilstede”.
fredag 7. september 2007
Kan noen svare meg på dette?
Vi vil ikke kritisere andre troende. Denne artikkelen er derfor ikke ment som kritikk, men formulert som et undrende spørsmål.
I dag snakket jeg med en ærlig og hengiven kristen. Hun fortalte at hun hadde vært på Forum Kino og hørt på en karismatisk kvinnelig pastor. Min venn hadde 3 viktige ting å si
1.Den kvinnelige pastoren hadde kommet fra Canada fordi hun var ”full av vekkelse”. Hva er det å være ”full av vekkelse” lurte jeg på. Jo, svarte hun, Predikanten klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun ravet rundt og ”forløste vekkelse inn i mennesker”. ”Det er dette vi behøver – predikanter som kan forløse vekkelse”, sa hun oppglødd.
2.Det andre som var ”sterkt” var at ”etter at den kvinnelige pastoren hadde holdt en 45 minutters kollekt tale, sprang mennesker frem og gav en masse penger. Hun hadde nesten tårer i øynene når hun fortalte om det. Tenk – folk løp frem og gav. Dette måtte bare være Gud.
3.En siste, og veldig viktig del, var dette at ”alle” gråt og lo i salen. De hadde ligget på gulvet i kinosalen og fått krampelatter. Når vi får mer av dette, vil vekkelsen bli et faktum predikerte min venn med en overbevisende røst.
Selv har jeg ledd, grått, skreket, rullet og ravet i ca 15 år. Jeg har derfor et spørsmål til rullerne. Er det dette som vi nå skal definere som gudesendt vekkelse? Er det slik vi vil ha det? Bærer dette den frukten av Jesus vi vil se i livene våre og i nabolaget vårt. Blir Matt.28:18-19 en soleklar frukt, eller blir ”lær dem å holde alt det jeg har befalt dere” bare en trussel imot de karismatiske ytringene?
I dag lurer jeg fælt…
I dag snakket jeg med en ærlig og hengiven kristen. Hun fortalte at hun hadde vært på Forum Kino og hørt på en karismatisk kvinnelig pastor. Min venn hadde 3 viktige ting å si
1.Den kvinnelige pastoren hadde kommet fra Canada fordi hun var ”full av vekkelse”. Hva er det å være ”full av vekkelse” lurte jeg på. Jo, svarte hun, Predikanten klarte nesten ikke å stå oppreist. Hun ravet rundt og ”forløste vekkelse inn i mennesker”. ”Det er dette vi behøver – predikanter som kan forløse vekkelse”, sa hun oppglødd.
2.Det andre som var ”sterkt” var at ”etter at den kvinnelige pastoren hadde holdt en 45 minutters kollekt tale, sprang mennesker frem og gav en masse penger. Hun hadde nesten tårer i øynene når hun fortalte om det. Tenk – folk løp frem og gav. Dette måtte bare være Gud.
3.En siste, og veldig viktig del, var dette at ”alle” gråt og lo i salen. De hadde ligget på gulvet i kinosalen og fått krampelatter. Når vi får mer av dette, vil vekkelsen bli et faktum predikerte min venn med en overbevisende røst.
Selv har jeg ledd, grått, skreket, rullet og ravet i ca 15 år. Jeg har derfor et spørsmål til rullerne. Er det dette som vi nå skal definere som gudesendt vekkelse? Er det slik vi vil ha det? Bærer dette den frukten av Jesus vi vil se i livene våre og i nabolaget vårt. Blir Matt.28:18-19 en soleklar frukt, eller blir ”lær dem å holde alt det jeg har befalt dere” bare en trussel imot de karismatiske ytringene?
I dag lurer jeg fælt…
torsdag 6. september 2007
21. Juli ”Full av visdom”
Noen har sagt at: ”Visdom er å utføre en oppgave på best mulig måte”. En slik definisjon er etter min mening god. Det hjelper altså ikke å ha kunnskap på et område om man likevel ikke greier å formidle seg rett. Jakob 3:17 definerer guddommelig visdom slik: ”Den visdom som kommer ovenfra, er først og fremst ren, dernest er den fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, den hykler ikke”. Er det noe rart at Ordspråkene 4:7-9 sier: ”Viktigst er visdommen. Kjøp visdom! Ja, kjøp forstand for alt ditt gods! Sett visdommen høyt, så skal den opphøye deg. Den skal bringe deg ære når du favner den. Den setter en fager krans på ditt hode, den skal rekke deg en herlig krone”.
Når Jehova skulle innsette en Konge i Guds Rike, ville Han innsette en konge som skulle regjere med visdom. Jer 23:5 forteller at Gud ”vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet”. Det er derfor passende at Jesus Kristus blir kalt for ”Visdommen” (Ordsp.8). Jesus Kristus er faktisk Visdommen personifisert. 1Kor 1:24 sier at: ”Vi forkynner Kristus, Guds kraft og Guds visdom”. Jesus er nemlig den Konge som alltid ”utfører en oppgave best mulig og som formidler seg på en ren, fredsommelig, rimelig, barmhjertig og upartisk måte”. Jesus er "Full av visdom".
Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å få mer visdom. Troligvis er det bare min kone som har et sterkere ønske om at jeg skal få mer visdom, enn meg. Du har sikkert også ønsket deg mer visdom, men hvordan får vi det? Ordspråkene 9:10 og 2:6 gir oss svaret: ”Å frykte Jehova er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand…For Jehova er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand”. Nøkkelen til å få mer visdom er altså å ha en respektfull holdning til Jehova og til Hans Ord.
Heb 1:1-2 forteller oss noe interessant om Den Nye Pakts realiteter. Her sies det at ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen”. Jehovas visdom er nå altså å finne i Hans Sønn, Jesus! Det er derfor Kolosserne 2:3 underviser oss og sier at ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”. Det smarteste du og jeg kan gjøre for å få mer visdom er derfor som Ord 23:4 sier, nemlig å: ”Avstå fra din egen visdom” og isteden ”Ser til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig" (Kol 2:8-9).
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang til å ”Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner” (Heb.3:1). Gi akt på Ham som har ”blitt vår visdom fra Gud"(1.Kor.1:30). Verdens visdom forgår, men den som holder seg til Herren forblir vis. Til slutt vil jeg gi deg et lite tips fra border Jakob: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jak.1:5).
Ha en grensesprengende dag!
Når Jehova skulle innsette en Konge i Guds Rike, ville Han innsette en konge som skulle regjere med visdom. Jer 23:5 forteller at Gud ”vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet”. Det er derfor passende at Jesus Kristus blir kalt for ”Visdommen” (Ordsp.8). Jesus Kristus er faktisk Visdommen personifisert. 1Kor 1:24 sier at: ”Vi forkynner Kristus, Guds kraft og Guds visdom”. Jesus er nemlig den Konge som alltid ”utfører en oppgave best mulig og som formidler seg på en ren, fredsommelig, rimelig, barmhjertig og upartisk måte”. Jesus er "Full av visdom".
Jeg har alltid hatt et sterkt ønske om å få mer visdom. Troligvis er det bare min kone som har et sterkere ønske om at jeg skal få mer visdom, enn meg. Du har sikkert også ønsket deg mer visdom, men hvordan får vi det? Ordspråkene 9:10 og 2:6 gir oss svaret: ”Å frykte Jehova er begynnelsen til visdom, og å kjenne Den Hellige er forstand…For Jehova er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand”. Nøkkelen til å få mer visdom er altså å ha en respektfull holdning til Jehova og til Hans Ord.
Heb 1:1-2 forteller oss noe interessant om Den Nye Pakts realiteter. Her sies det at ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene, har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen”. Jehovas visdom er nå altså å finne i Hans Sønn, Jesus! Det er derfor Kolosserne 2:3 underviser oss og sier at ”I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede”. Det smarteste du og jeg kan gjøre for å få mer visdom er derfor som Ord 23:4 sier, nemlig å: ”Avstå fra din egen visdom” og isteden ”Ser til at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag, etter menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom, og ikke etter Kristus. For i ham bor hele guddommens fylde legemlig" (Kol 2:8-9).
I dag oppmuntrer jeg deg enda en gang til å ”Gi akt på Jesus, den apostel og yppersteprest som vi bekjenner” (Heb.3:1). Gi akt på Ham som har ”blitt vår visdom fra Gud"(1.Kor.1:30). Verdens visdom forgår, men den som holder seg til Herren forblir vis. Til slutt vil jeg gi deg et lite tips fra border Jakob: ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den” (Jak.1:5).
Ha en grensesprengende dag!
onsdag 5. september 2007
20 Juli "Full av avholdenhet"
I kristenhetens historie kan vi se tilbake på mye bra og mye mindre bra. Under de første 150 årene etter Apostlenes død greide menigheten å bevare ”den sunne lære”. De holdt seg til Guds Ord (GT og brev som kom fra Apostlene, senere kalt NT) og holdt urokkelig fast på ”Apostlenes lære” (Apg.2:42). Paulus visste at et alvorlig frafall skulle inntreffe etter hans død. I Apg 20:29 profeterer han og sier: ”Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden”.
Det var derfor Paulus oppfordret alle sine medtroende å holde fast ved Ordet. I Apg 20:32 fortsetter han etter å ha profetert og sier: ”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Den samme tanken finner vi også igjen i brevene til hans gode venn og medarbeider Timoteus. I 2Tim 4:2-5 sier han: ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting”.
Etter hvert som kristenheten blandet inn gresk filosofi og hedenske religioner inn i menighetens tankegang ble Sannheten ikke lenger ”flekkfri”. Origenes (185-254) lærte blant annet at ”Satan kom til å bli frelst” den såkalte ”Apokastasis-læren", Ireneus (130-202) innførte Hierarkiet i menigheten, Cyprianus (200-258) etablerte botspraksis dersom man hadde syndet og sa at ”kriken og biskopsembetet var avgjørende for frelsen”, Eusebius (263-339) hevdet at Konstantins Rike var Guds Rike på jorden, Basileios den store (330-379) la det teologiske grunntanken for klostervirksomhet, Gregorius av Nyssa (330-395) forfektet askeselivet, Kyrillos av Alexandria (376-444) ville ikke bare ha åndelig makt, men kjempet en bitter og blodig kamp for å oppnå verdslig makt, Hieronimus (347-420) ville at vi alle skulle bli munker, Augustin (354-430) innførte predestinasjonslæren, arvesyndslæren og hevdet at kroppen var mindre verd en sjelen. Slik kunne vi ramse opp vranglærer i fleng.
Hva har alt dette med at Jesus var ”Full av avholdenhet” å gjøre? Jo, store deler av kristendommens fedre har nemlig lært oss at ”å være avholdende er det samme som å leve asketisk”. Å leve asketisk har vært synonymt med å leve fattig, holde seg borte fra verden, søke i det mystiske og faste fra det ”gode liv”. Men var Jesus slik?
Det at Jesus var avholdende innebar noe helt annet enn det ulike kirkefedre har lært oss. Jesus knyttet det å være avholdene opp i mot det å gjøre Faderens vilje. ”ikke min, men din vilje skje” var Jesu bønn i Matt. 26:39. Og Heb 10:5-7 slår fast at Gud ikke ønsker en asketisk livsstil, men en lydighetens livsstil ved å si: ”Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
I dag oppmuntrer jeg deg til å forlate den ”asketiske livsstil” som egentlig bare er en menneskeskapt lære som produserer egenrettferdighet, stolthet og distanse til mennesker. Jeg oppmuntrer deg heller til å være ”full av avholdenhet” som innebærer at du, slik som Jesus, kan be den oppriktige bønnen”ikke min vilje, men Din vilje skje”.
La det nye livet i deg boble over i dag og la Den Hellige Ånd lede deg og vise deg hva du skal gjøre. Husk at lydighet er mer verd en offer (1.Sam.15:22).
Det var derfor Paulus oppfordret alle sine medtroende å holde fast ved Ordet. I Apg 20:32 fortsetter han etter å ha profetert og sier: ”Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget”. Den samme tanken finner vi også igjen i brevene til hans gode venn og medarbeider Timoteus. I 2Tim 4:2-5 sier han: ”Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting”.
Etter hvert som kristenheten blandet inn gresk filosofi og hedenske religioner inn i menighetens tankegang ble Sannheten ikke lenger ”flekkfri”. Origenes (185-254) lærte blant annet at ”Satan kom til å bli frelst” den såkalte ”Apokastasis-læren", Ireneus (130-202) innførte Hierarkiet i menigheten, Cyprianus (200-258) etablerte botspraksis dersom man hadde syndet og sa at ”kriken og biskopsembetet var avgjørende for frelsen”, Eusebius (263-339) hevdet at Konstantins Rike var Guds Rike på jorden, Basileios den store (330-379) la det teologiske grunntanken for klostervirksomhet, Gregorius av Nyssa (330-395) forfektet askeselivet, Kyrillos av Alexandria (376-444) ville ikke bare ha åndelig makt, men kjempet en bitter og blodig kamp for å oppnå verdslig makt, Hieronimus (347-420) ville at vi alle skulle bli munker, Augustin (354-430) innførte predestinasjonslæren, arvesyndslæren og hevdet at kroppen var mindre verd en sjelen. Slik kunne vi ramse opp vranglærer i fleng.
Hva har alt dette med at Jesus var ”Full av avholdenhet” å gjøre? Jo, store deler av kristendommens fedre har nemlig lært oss at ”å være avholdende er det samme som å leve asketisk”. Å leve asketisk har vært synonymt med å leve fattig, holde seg borte fra verden, søke i det mystiske og faste fra det ”gode liv”. Men var Jesus slik?
Det at Jesus var avholdende innebar noe helt annet enn det ulike kirkefedre har lært oss. Jesus knyttet det å være avholdene opp i mot det å gjøre Faderens vilje. ”ikke min, men din vilje skje” var Jesu bønn i Matt. 26:39. Og Heb 10:5-7 slår fast at Gud ikke ønsker en asketisk livsstil, men en lydighetens livsstil ved å si: ”Derfor sier han når han trer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men et legeme dannet du for meg. Brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.
I dag oppmuntrer jeg deg til å forlate den ”asketiske livsstil” som egentlig bare er en menneskeskapt lære som produserer egenrettferdighet, stolthet og distanse til mennesker. Jeg oppmuntrer deg heller til å være ”full av avholdenhet” som innebærer at du, slik som Jesus, kan be den oppriktige bønnen”ikke min vilje, men Din vilje skje”.
La det nye livet i deg boble over i dag og la Den Hellige Ånd lede deg og vise deg hva du skal gjøre. Husk at lydighet er mer verd en offer (1.Sam.15:22).
tirsdag 4. september 2007
19. Juli "Full av saktmodighet"
Ordet saktmodighet oversettes ofte i våre Bibler med ydmykhet. Det beskriver en egenskap som er det motsatte av det å være brautende og feilaktig påtrengende. I mange år foraktet jeg denne egenskapen. Jeg så det nemlig som sann åndelighet å være brautende og påtrengende. Jo mer bastant, brautende og påtrengende jeg var i min måte å evangelisere på, jo åndeligere syntes jeg selv at jeg var. Norge skulle nemlig inntas med militant kristendom – ikke gjennom lavmælthet, vennlighet og saktmod.
Det jeg ikke forsto var at i Guds Rike råder ofte ”motsatte lover”. ”Den som gir – han får” (Lukas 6:38), ”overvinn det onde ved å gjøre godt” (Rom.12:21), ”hvil i nåden så blir du aktiv” (1.Kor.15:10), ” Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matt.5:44). Bibelen var full av slike ”motsatte lover”. Det kom derfor som et mindre sjokk på meg når jeg leste i Ordspråkene 25:15 at: ”Med saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben”.
Jesus var et slikt menneske. Han var full av saktmodighet og mildhet (2.Kor.10:1). Noe av det som menneskene ble fascinert av hos Jesus var nemlig Hans vise fremtoning. Du så Ham ikke stå skrikende på gaten (Matt.12:19), ikke var Han brautende eller eplekjekk i de teologiske diskusjonene (Markus 6:2), ikke tvang Han andre til å tro som Ham (Matt.10:14) og Han omgikks skriftlærde og horer om hverandre uten å virke frastøtene (Luk.15:1). I dag har Han over 1 milliard etterfølgere.
Jeg har mye å lære. Det har en del andre predikanter også. Dessverre har vi kristne blitt mer kjent som ”homofober”, ”mørkemenn”, ”moralister” og ”synderes og tolleres fiender”, enn saktmodige og milde Jesuselskere. Det er på grunn av dette negative vitnesbyrdet Paulus retter en kraftig formaning til oss som hevder vi er disipler og sier ”La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker” (Fil.4:5).
Dessverre sliter vi litt med en ”fareseistisk behandling av mennesker” i menighetene rundt om. Isteden for å praktisere Ord 12:18 som sier: ”Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder” og Galaterne 6:1 som sier: ”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd”, har vi heller gjort oss skyldige i baksnakking, forakt og pekefingerkristendom. Vi har ikke helt forstått at ” En saktmodig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet” (Ord.15:4).
I dag kan vi forsette å lære av Jesus. Vi kan se hen til Ham som er full av saktmodighet. Vi kan bli forvandlet til Hans bilde (2.Kor.3:18) og vandre slik Han vandret (1.Joh.2:6). Og vi kan fryde oss over løftene som sier at: ” De saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred” (Sal 37:11).
Ha en Jesus fokusert dag!
Det jeg ikke forsto var at i Guds Rike råder ofte ”motsatte lover”. ”Den som gir – han får” (Lukas 6:38), ”overvinn det onde ved å gjøre godt” (Rom.12:21), ”hvil i nåden så blir du aktiv” (1.Kor.15:10), ” Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere” (Matt.5:44). Bibelen var full av slike ”motsatte lover”. Det kom derfor som et mindre sjokk på meg når jeg leste i Ordspråkene 25:15 at: ”Med saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben”.
Jesus var et slikt menneske. Han var full av saktmodighet og mildhet (2.Kor.10:1). Noe av det som menneskene ble fascinert av hos Jesus var nemlig Hans vise fremtoning. Du så Ham ikke stå skrikende på gaten (Matt.12:19), ikke var Han brautende eller eplekjekk i de teologiske diskusjonene (Markus 6:2), ikke tvang Han andre til å tro som Ham (Matt.10:14) og Han omgikks skriftlærde og horer om hverandre uten å virke frastøtene (Luk.15:1). I dag har Han over 1 milliard etterfølgere.
Jeg har mye å lære. Det har en del andre predikanter også. Dessverre har vi kristne blitt mer kjent som ”homofober”, ”mørkemenn”, ”moralister” og ”synderes og tolleres fiender”, enn saktmodige og milde Jesuselskere. Det er på grunn av dette negative vitnesbyrdet Paulus retter en kraftig formaning til oss som hevder vi er disipler og sier ”La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker” (Fil.4:5).
Dessverre sliter vi litt med en ”fareseistisk behandling av mennesker” i menighetene rundt om. Isteden for å praktisere Ord 12:18 som sier: ”Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder” og Galaterne 6:1 som sier: ”Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd”, har vi heller gjort oss skyldige i baksnakking, forakt og pekefingerkristendom. Vi har ikke helt forstått at ” En saktmodig tunge er et livets tre, men en falsk tunge sårer hjertet” (Ord.15:4).
I dag kan vi forsette å lære av Jesus. Vi kan se hen til Ham som er full av saktmodighet. Vi kan bli forvandlet til Hans bilde (2.Kor.3:18) og vandre slik Han vandret (1.Joh.2:6). Og vi kan fryde oss over løftene som sier at: ” De saktmodige skal arve landet og glede seg ved mye fred” (Sal 37:11).
Ha en Jesus fokusert dag!
søndag 2. september 2007
18. Juli ”Full av godhet”
Hva legger du i ordet god? Ofte sier vi at ”den var god” når vi hører en artig historie eller ”han er en god mann” når vi skal beskrive en vi setter stor pris på. Vi legger altså ulike ting i ordet ”god” avhengig av hvem eller hva vi beskriver. Når vi skal beskrive personer innebærer ordet ”god” for meg en som er trofast, varm, vennlig, sann og respektfull. En som ærlig og oppriktig bryr seg om andre og ønsker de andres beste.
Når Jesus ble konfrontert med at andre kalte Ham for god svarte Han ”Hvorfor kaller du meg for god? Bare en er god, det er Gud” (Markus 10:18). Vil det si at Jesus ikke var god? Nei, selvsagt ikke. Jesus var full av Guds godhet. Det Jesus ville markere med denne påstanden var nok troligvis heller at Han ville markere en forskjell på Ham selv og Faderen.
For Jesus var nemlig full av godhet. ”Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle de som var underkuet av djevelen” sier Apg.10:38. Hele Hans jordiske tjeneste var preget nettopp av dette ordet ”godhet”. Tenk hvilken godhet Han viste når Han gjorde vann om til vin (Joh.2), eller når Han mettet de 5000 med fem brød og tre fisker (Matt.14). Hvor god var Han ikke når Han helbredet alle syke og demonbesatte i Galilea (Matt.4) eller når Han oppvekte synagogeforstanderen Jairus datter i Markus 5. Slik kunne vi fortsatt å ramse opp historier etter historier fra Evangeliene. Det vi sitter igjen med er at ”Jesus er full av godhet”.
Jesu godhet er altså ikke bare knyttet opp til Hans natur, men Hans gjerninger. Han satt ikke som en Hinduistisk guru og ”bare var god” – nei, Han ”gikk rundt og gjorde godt”. Når vi vet at ”Jesus er i går, i dag den samme – ja til Evig tid” (Hebr13:8), kan vi være sikre på at Jesus også ønsker å gjøre godt mot oss i dag!
I dag oppmuntrer jeg deg til å ta deg en god prat med Jesus. Fortell Ham hva som ligger på ditt hjerte. Fortell Ham at du behøver Hans godhet. Fortell Ham at du er avhengig av Hans overnaturlige, praktiske inngripen i hverdagen din slik at din glede skal være fullkommen (Joh.16:24). For det er jo Han som har sagt: ”Be så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Den som leter, han finner og den som banker på , skal det bli lukket opp for” (Matt.7:7-8).
Ha en god dag.
Når Jesus ble konfrontert med at andre kalte Ham for god svarte Han ”Hvorfor kaller du meg for god? Bare en er god, det er Gud” (Markus 10:18). Vil det si at Jesus ikke var god? Nei, selvsagt ikke. Jesus var full av Guds godhet. Det Jesus ville markere med denne påstanden var nok troligvis heller at Han ville markere en forskjell på Ham selv og Faderen.
For Jesus var nemlig full av godhet. ”Han gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle de som var underkuet av djevelen” sier Apg.10:38. Hele Hans jordiske tjeneste var preget nettopp av dette ordet ”godhet”. Tenk hvilken godhet Han viste når Han gjorde vann om til vin (Joh.2), eller når Han mettet de 5000 med fem brød og tre fisker (Matt.14). Hvor god var Han ikke når Han helbredet alle syke og demonbesatte i Galilea (Matt.4) eller når Han oppvekte synagogeforstanderen Jairus datter i Markus 5. Slik kunne vi fortsatt å ramse opp historier etter historier fra Evangeliene. Det vi sitter igjen med er at ”Jesus er full av godhet”.
Jesu godhet er altså ikke bare knyttet opp til Hans natur, men Hans gjerninger. Han satt ikke som en Hinduistisk guru og ”bare var god” – nei, Han ”gikk rundt og gjorde godt”. Når vi vet at ”Jesus er i går, i dag den samme – ja til Evig tid” (Hebr13:8), kan vi være sikre på at Jesus også ønsker å gjøre godt mot oss i dag!
I dag oppmuntrer jeg deg til å ta deg en god prat med Jesus. Fortell Ham hva som ligger på ditt hjerte. Fortell Ham at du behøver Hans godhet. Fortell Ham at du er avhengig av Hans overnaturlige, praktiske inngripen i hverdagen din slik at din glede skal være fullkommen (Joh.16:24). For det er jo Han som har sagt: ”Be så skal dere få. Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Den som leter, han finner og den som banker på , skal det bli lukket opp for” (Matt.7:7-8).
Ha en god dag.
lørdag 1. september 2007
17. Juli "Full av mildhet"
Å være mild er ikke det samme som å være snill. Dessverre har forståelsen av ordet ”mild” blitt praktisert synonymt med å ha en ”relativ holdning til Sannheten”. Ofte har jeg hørt karakteristikken av ulike personer slik: ”Han var så mild og fin. Han sa verken ja eller nei. Han støtet ingen og jeg fikk lov til å gjøre akkurat hva jeg selv ønsket å gjøre”. Jesus var ikke en slik kjærlighetsløs ”tøffelhelt”. Han sto opp for hva som var sant og rett. Han tilretteviste vranglære og gav folket en sunn og god veiledning. Men hvordan gjorde han det?
Det som skilte Jesus fra de andre Skriftlærde var at Jesus var mild når Han fortalte sannheten. Han var verken frekk eller hadde en ”besserwisser” holdning overfor de Han hjalp. Paulus var lært opp av Jesus og videreførte Jesu lære til Timoteus. I 2Tim 2:25-26 forklarer han Timouteus følgene: ”Med saktmodighet skal du tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje”.
Vi ser at det er rett å tilrettevise. Det er rett å la folk få kjennskap til Sannheten. Det er rett å undervise folk ”ut av djevelens snare”, alt annet er kjærlighetsløst og liberalt, men poenget er hvordan dette gjøres. Jesus praktiserte sin veiledning med saktmodighet og mildhet! Salme 18:36 sier: ”Din mildhet gjør meg stor”. Det var derfor Jesus var ”en stor mann”. Selv når han ble hånet og spottet av sine bødler fortsatte Jesus å være mild. 1Pet 2:22-23 forklarer at: ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.
Tenk deg hvor god det var å komme til Jesus. Selv med synd, teologiske feil eller hverdagslige problem ble folk bemøtt med Jesu mildhet. Jesus var trygg i sin Gud og var derfor raus med de villfarne. Ord 15:1-2 kan beskrive denne siden av Jesu liv slik: ”Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede. De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap”.
Vi omgås daglig med mennesker som har problem av ulike slag. De behøver gjerne en å snakke med, en å betro seg til. Vet du hva som er en nøkkel til å få disse menneskene frie? Nettopp, din milde fremtoning! Denne mildhet har faktisk du allerede i din ånd. Galaterne 5:22 sier at ”åndens frukt er mildhet”. Du slipper altså å ”ta deg sammen” for å være slik Jesus var. I dag kan vi tenke litt på hvordan Jesus i oss vil behandle mennesker. Når de får smake Jesu mildhet i deg, opplever de Jesus og får en mulighet til å bli virkelig fri.
Det som skilte Jesus fra de andre Skriftlærde var at Jesus var mild når Han fortalte sannheten. Han var verken frekk eller hadde en ”besserwisser” holdning overfor de Han hjalp. Paulus var lært opp av Jesus og videreførte Jesu lære til Timoteus. I 2Tim 2:25-26 forklarer han Timouteus følgene: ”Med saktmodighet skal du tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten, og våkne opp av sin rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje”.
Vi ser at det er rett å tilrettevise. Det er rett å la folk få kjennskap til Sannheten. Det er rett å undervise folk ”ut av djevelens snare”, alt annet er kjærlighetsløst og liberalt, men poenget er hvordan dette gjøres. Jesus praktiserte sin veiledning med saktmodighet og mildhet! Salme 18:36 sier: ”Din mildhet gjør meg stor”. Det var derfor Jesus var ”en stor mann”. Selv når han ble hånet og spottet av sine bødler fortsatte Jesus å være mild. 1Pet 2:22-23 forklarer at: ”Han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.
Tenk deg hvor god det var å komme til Jesus. Selv med synd, teologiske feil eller hverdagslige problem ble folk bemøtt med Jesu mildhet. Jesus var trygg i sin Gud og var derfor raus med de villfarne. Ord 15:1-2 kan beskrive denne siden av Jesu liv slik: ”Mildt svar demper harme, men et sårende ord vekker vrede. De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar det strømme ut dårskap”.
Vi omgås daglig med mennesker som har problem av ulike slag. De behøver gjerne en å snakke med, en å betro seg til. Vet du hva som er en nøkkel til å få disse menneskene frie? Nettopp, din milde fremtoning! Denne mildhet har faktisk du allerede i din ånd. Galaterne 5:22 sier at ”åndens frukt er mildhet”. Du slipper altså å ”ta deg sammen” for å være slik Jesus var. I dag kan vi tenke litt på hvordan Jesus i oss vil behandle mennesker. Når de får smake Jesu mildhet i deg, opplever de Jesus og får en mulighet til å bli virkelig fri.
Abonner på:
Innlegg (Atom)