31. Mai ”GTs profetier er oppfylte i Jesus – Guds Salvede Konge – Israels Messias”

Den 22. Mai startet vi en serie andakter hvor temaet vårt var basert på Paulus spørsmål ”Hvem er du Herre?”. Vi har sett at Den Kristne Menighet bygger på det faktum at Jesus fra Nasaret er Guds Salvede Konge – Israels Messias. GTs profetier oppfylles altså i Ham og ingen andre enn Ham. Hele GT er et skyggebilde påvirkeligheten som er Kristus (Hebr.10:1, Koloss.2:16-17).

Den Kristne Menighet ser altså Jesus når de leser Loven, Profetene og Skriftene (Luk.24:27, 44-45, Joh.5:38-40, 1.Pet.1:10, Joh.5:46). Likevel er det visse som hevder at dette er feil teologi. De vil at man skal lese ”den fysiske staten Israel” der vi vil lese skyggebildets virkelighet, nemlig Jesus. Vi har derfor laget 25 spørsmål vi alle kan tenke litt over.

1. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”eiendomsfolk” har Gud? (2.Mos.19:6 kontra 1.Pet.2:9)

2. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvem er Israels Konge i dag, siden det ikke skal mangle en konge på Israels trone? (2.Krøn.7:18, Esek.37:25 kontra Joh.18:36/Lukas 1:32)

3. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel vise Guds herlighet og bringe hedninger til Gud?(Jesaja 49:3-6 kontra Apg.13:37, Apg.26:22-23)

4. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange ”koner” har Gud? (Hosea 2:19-20 kontra 2.Kor.11:2, Åpenbaringen 19:7)

5. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange enbårne sønner har Gud? (2.Mos.4:22 kontra Joh.3:16)

6. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når og hvordan skal Israel bære våre synder og sykdommer? (Jesaja 53 kontra 1.Pet.2:24)

7. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, på hvilken måte er Israel ”Herrens lidenede tjener” (Jesjaja 44:1, 42, 53 ,54 kontra Matt.16:21, Lukas 24:46, Apg.3:18)

8. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel arve jorden? (1.Mos. 12:7 kontra Gal.3:16, 3:29 og Rom.4:13)

9. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager kalles GT et ”skyggebilde av den egentlige virkelighet som er Jesus” da? (Hebr.10:1, Heb.8:5, Heb.9:9, Koloss.2:17, Jesaja 8:18)

10. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Davids falne hytte reises opp igjen? (Amos 9:8-12 kontra Apg.15:13-17 )

11. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken ”menighet” er Paulus med i da? Israel eller Guds Menighet? (Filipp.3:2-9, 1.Kor.10:32)

12. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor trenger Gud et fysisk tempel han skal bo i for evig (Esek.37:24-28 kontra Åpenbaringen 21:3)

13. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at hedningene som tror på Jødenes Messias er innpodet i Israel og sanne jøder? (Rom.2:28-29, Gal.3:29, Ef.2)

14. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor skal Gud ha 2 evige byer som kalles Jerusalem? (1.Krøn.23:25 kontra Åp.21:1-4)


15. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor i alle dager var ikke Abraham og hans folk fornøyde med det land Gud gav dem, men isteden ventet på et himmelsk land? (Hebr.11:9-16)

16. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvor mange frelsesplaner har Gud da? (Ef.1:3-12, Ef.3:10-11)

17. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor appliserer Matteus et sitat om staten Israel fra Hosea 11:1 på Jesus da? (Matt.2:15)


18. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilken tid skal Israel dø og oppstå etter 3 dager? (Hosea 6:2 kontra 1.Kor.15.3-4)

19. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvilke tekster preket Apollos og de andre kristne over da når de ut i fra Skriftene overbeviste jødene om at Jesus er Messias? (Apg 18:28, Lukas 24:44)

20. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når skal Staten Israel bli til en velsignelse for alle folkeslag på jorden? (1.Mosebok 22:17-18, 26:4 kontra Gal. 3:16)

21. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sies det i Apg 3:21 at ”ham som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av”? For om Jesus skal bli ”huset i Himmelen” inntil alt som er skrevet om den fysiske staten Israel er blitt gjenopprettet kommer jo Jesus ikke tilbake til jorden før ETTER 1000 års Riket, siden 1000 års Riket i følge ”Israel-læren” er et millennium hvor Israelsprofetiene skal bli oppfylte. Bibelen sier jo motsatt, nemlig at Jesus kommer tilbake til Jorden FØR 1000 års Riket.

22. Om GT profetier om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor tar hebreerbrevets forfatter GT profetier om Israel og bruker de på Jesus da (Jeremia 31:31-33 kontra Hebr.8:6-13)

23. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Johannes 19:36-37 at profetien om at Jødene skulle se opp til Ham de hadde gjennomstunget i Sakarja 12:10 ALLEREDE ER OPPFYLT på korset?

24. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Jesaja 66: 8 at en nasjons skal komme til verden på en dag ved at Sion skal "føde sine sønner"? Som vi alle vet "Fødte Sion sine Sønner" på en dag, nemlig Pinsedagen år 33, hvor over 3000 ble født på nytt av Guds Ånd (Apg.2:41)og dannet "Guds Israel" (Rom.9:6-8)

25. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, hvorfor sier Paulus at alle profetiene har blitt oppfylt eller skal oppfylles I HAM da? 1.Kor.1:20

26. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syndene forsegles” (Danilel 9:24)

27. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”misgjerning dekkes over” (Daniel 9:24)

28. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”en evig rettferdighet” føres frem? (Daniel 9:24)

29. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”syn og profet besegles”?

30. Om GT profetiene om den fysiske staten Israel ikke oppfylles i Jesus og Hans Menighet, når, av hvem og hvordan skal ”et Aller helligste bli salvet”? (Daniel 9:24) Disiplene

30 . Mai ”Har Gud forkastet sitt folk?”

Før Korset var verden delt inn i 2 kategorier. Rikets barn og den Ondes barn (Matt.13:38). Jødene, Guds folk, kontra hedningene – de uomskårne. Egentlig gjelder denne inndelingen enda, men for ikke å blande det kjødelige Israel med Guds Israel, deler Paulus verden inn i 3. La oss se i 1Kor 10:32: ”Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet”. Her sier altså Paulus at jødene ikke tilhører Guds menighet. Men hvem er det da som er Guds menighet og hva blir de kalt?

Riket ble tatt fra jødene slik at staten Israel ikke lenger kan kalle seg Guds utvalgte folk (Matt.21:43). Men hvem skulle nå kalles Guds folk? Hvem skulle kalles de sanne Israelitter? Paulus svarer på dette. Rom 2:28-29 forklarer at ”For ikke den er jøde som er det i det ytre. Heller ikke er det omskjærelse, det som gjøres i det åpenbare, på kjødet. Men den som er jøde i det skjulte, han er jøde. Og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven. En slik har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud”. Den som har blitt omskåret i hjertet (altså født på nytt) har blitt en sann jøde. Dette samstemmer med Profetenes syn på den nye pakt hvor Guds Ånd nå skulle bo i hjertet på den sanne troende (Esekiel 36:26-27) og at de sanne Israelittene både skulle få ånden og en evig godkjennelse i gave fra Gud (Jeremia 31:31-37). Nå er det altså de som tar i mot Jesus som blir kalt Abrahms ætt (Gal.3:29). Det er de som blir kalt eiendomsfolket (Tit.2:14). De blir kalt en utvalgt ætt (1.Pet.2:9), et hellig folk (2:9), Guds husfolk (Ef.2:19), Guds Israel (Gal.6:16), Et kongelig presteskap (1.Pet.2:9. Altså istedenfor jødene i 2.Mos.19:6), og Guds folk (1.Pet.2:10).

Har Gud forkastet sitt folk? Nei, men han har utvidet det. Og de som ikke tror på
Messias er ikke innpodet i Guds tre. De er brekt av (Rom.11:19-21). Staten Israel er altså ikke lenger den institusjon Gud jobber igjennom. Profetiene om Israel er nå oppfylte i typologien, Kristus. Gud jobber nå gjennom Kristi Kropp. Menigheten var for øvrig utvalgt før verdens grunnvoll ble lagt og er ikke en parentes, men Guds visdom og hovedplan (Ef.1:4 og Ef.3:10). ”Men, da har jo Gud forkastet Israel likevel”, kan man kanskje tro. Nei, det man derfor er helt nødt til å forstå, er at det er forskjell på Israel og Israel. Rom 9:6 sier det så klart: ”Men ikke så at Guds ord skulle ha slått feil. For ikke alle som stammer fra Israel, er virkelig Israel”. Det virkelige Israel er de som har Abrahams tro – ikke de som er Abrahams etterkommere. Rom 9:7-8 sier jo: ”Heller ikke alle Abrahams etterkommere er derfor Abrahams barn, for: I Isak skal det nevnes deg en ætt. Det vil si: Ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten”. Gud har altså ikke forkastet de som tror på Messias, være seg jøde eller greker, men alle de som ikke tror på Guds sønns navn har selv valgt
å bli forkastet.

Jødene, som folk, kan igjen bli podet inn, dog ikke automatisk som dispensasjonalistene mener, men om de forlater sin vanntro, vender om og blir Messias troende. Rom 11:23 sier det så klart: ”Men også de andre skal bli innpodet, hvis de ikke holder fast ved sin vantro. For Gud er mektig til å pode dem inn igjen”. Jødene skal altså ikke bli innpodet uansett hva de gjør. Gud har bestemt seg for at verdens frelse ligger i troen på Kristus – ingen ting annet. Noen har ymtet frem på at Jødene blir frelst uansett, men det er altså ikke en tanke basert på skriftene. Skulle ikke Johannes 3:16 og Joh.14:6 også gjelde for jødene?

Disiplene

29. Mai ”Et ultraradikalt skifte”

Det har altså skjedd et ultraradikalt skifte. Når Jødene ikke ville ta i mot sin egen konge, snublet de mot snublesteinen. Rom 9:30-33 forklarer nettopp dette ved å si ”Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro. Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov. Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen, som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme”. Jødene hadde altså en sjanse til å ta i mot Messias i løpet av den 70.årsuken. Disiplene forkynte derfor bare for jøder (Apg.11:19) under
denne tidsperiode. Det var først når Gud gav Peter et syn i år 37 om at de urene dyrene var blitt rene (altså i den tid den 70 årsuken for jødene var avsluttet), de kristne gikk til hedningene og forkynte budskapet om forlikelsen (2.Kor.5:19-21 og Apg 28:25-29).


Det er altså de som anerkjenner Jesus som Messias som nå er ”ekklesia” – De utkalte av verden, Rikets medborgere – ikke staten Israel. Det var jo nettopp dette Jesus selv hadde profetert i Matt 8:11-12 hvor han sa: ”Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner”. Typologien har altså blitt oppfylt. Ætten som løftet gjaldt har kommet! Abrahams pakten var ubetinget. Abrahams ætt var jo Kristus (Gal.3:16). Det å forbli medlem av Riket var derimot forbunnet med en betingelse. 2M 19:5 sa jo ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk”. Ettersom jødene ikke tok i mot Rikets Konge, ble dette ansett som et alvorlig paktsbrudd og tilbudet om å få bli Guds utvalgte folk, ble nå gitt til hedningene. De som tar i mot Jesus, Rikets Konge, de blir nå Rikets barn – Guds utvalgte folk. Joh 1:11-12 sier: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn” og Joh 3:5 som sier ”Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike”.

Forstår du nå hvorfor det er så viktig å forstå at Jesus er Messias? Ser du hvorfor den kristne menighet er bygd på dette faktum? Jesus er derfor nøkkelen for både jøder og hedninger. Kristus er sentrum for Guds plan. Alt står og faller med hvilken stilling vi tar til ham. De som tar i mot Messias blir nå kalt ”Guds eiendomsfolk”. De får ta del i Israels løfter (Ef. 2:12-13). Se hva 1Pet 2:6-10 sier: ”For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt og dyrebar. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Æren tilhører altså dere som tror. Men for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe. Det er disse som snubler ved sin vantro mot Ordet – til det er de også satt. Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn”. Ef 2:19 stadfester dette ved å si ”Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk”. (Se også Titus 2:14, Lukas 12:32).

Disiplene

28. Mai ”Jødene tok ikke i mot sin egen Konge”

Nå nærmet tiden seg hvor Messias skulle tre frem (altså 69 årsuker fra kong Artaxerxes 20 regjeringsår , Daniel 9:24-27). I følge utregningen vil vi, som vi tidligere har sett, med år på 360 dager (jødiske år) komme frem til at Messias skulle tre frem år 30 e.kr. Gud sendte derfor sin sønn til fastsatt tid. Gal 4:4 sier jo:” Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn”. Lukas 3:23 stadfester dette når han sier at ”Jesus var omkrig 30 år når han begynte sin gjerning”.

I henhold til profeten Daniel skulle Messias inngå en pakt med Jødene for en årsuke (7 år). Når Messias begynte sin tjeneste gikk Jesus derfor kun til de fortapte får av Israels hus (Matt.15:24). Han forklarte at ”Nå er Nådens År kommet (altså den siste 7 års perioden)” (Lukas 4:18). Dette forklarer hvorfor disiplene skulle forkynne ene og alene for jødene (Matt.10:5). Alt i henhold til det profetiske ord. ”Jøde først, så greker”. Jødene skulle altså få en perioden på 7 år (den siste uken i Daniel 9) til å ta imot sin egen Konge. Midt i den siste av de 70 årsukene (7 år delt på 2 = 3,5 år) skulle han få matoffer og slaktoffer til å opphøre. På korset den 14 Nisan år 33 (midt i den 70.årsuken) avskaffet jo Jesus loven og ble lovens ende. Ef 2:15 sier jo:” da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter”. Kol 2:14 sier: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset” og Rom 10:4 stadfester dette ved å si at ”For Kristus er lovens ende”. Jesus Kristus var den som forseglet alle syner og profetier til jødene. Han var jo alle løfters og profetiers egentlige mål. Derfor sier Paulus at ”alle Guds løfter har fått sitt ”Ja” og ”amen” i Ham.

De 70 årsukene Gud hadde gitt jødene (Dan.9:24-27) var nå nær ved å komme til sin ende (Markus 1:15). Rikets barn, Guds utvalgte eiendomsfolk, jødene, skulle få sin etterlengtede Messias. Men forsto de hvem han var? Tok de som gruppe betraktet i mot Ham?

Joh 1:11 gir oss svaret. ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham”. Rikets barn tok altså ikke i mot sin egen Konge. Jødene sto altså i fare for å ikke ta imot Guds siste og viktigste paktsinngåelse. Jesus gav da dette meget radikale og avgjørende budskap til jødene i Matt 21:43: ”Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter”. Jesus gjentar advarselen i en sår klagesang hvor han sier: ”Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!” (Matteus 23:37-39).

Paulus og Barnabas så dette lyset om Israel og sa i Apg 13:46: ”(de) talte rett ut og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere. Men siden dere avviser det og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene”. Rom 10:19-21 forklarer situasjonen slik: ”Men jeg sier: Har da Israel ikke forstått? Først sier Moses: Jeg vil gjøre dere nidkjære på et folk som ikke er et folk, på et uforstandig folk skal jeg gjøre dere harme. Og Jesaja drister seg til å si: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg. Men til Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk”.

Men hva skjedde når jødene, som gruppe betraktet, ikke tok i mot sin egen Konge? Det skal vi snakke mer om i morgen.

Disiplene.

27 Mai ” Forklaringene på de 70 syverne i Daniel 9:24.27”

1. ”Fra den tiden det går ut et ord om å gjenreise Jerusalem” (Vers 25) = Dette skjedde i Nehemja 2:1-18 gjennom Artaxerxes i hans 20. regjeringsår. Han regjerte fra 465-424 f.kr. Altså gikk ordet ut om å gjenreise Jerusalem i 445 e.kr.

2. ”Det skal gå 7 uker + 62 uker inntil en Salvet (Hebraisk = Messias) står frem” (vers 25). På
hebraisk står det ikke ”uker” men syvere. Altså 7 syvere + 62 syvere. Teologisk
tolker man disse ”syvere” som år (Se gjerne ulike Bibelleksikon eller Studiebibelen av 1988). Messias skal stå frem altså 69 syvere = 483 år etter år 445.

3. Et bibelsk/profetisk år er ikke her 365 dager, men bare 360 dager. Johannes
Åpenbaring 11:2-3 sier nemlig at 1260 dager er 42 mnd. 1 mnd. er da 30 dager. 12x30
=360. Altså er våre 483 år = 483:365,25 x 360 = 476 år

4. Messias skal da være virksom i sin tjeneste 476 år etter år 445 f.kr, nemlig år
31 e.kr, men siden vi ikke har regnet med år ”0”, blir tidspunktet år 30 e.kr.

5. Dette stemmer med Jesu alder da Lukas 3:23 sier at Jesus var ”omkring 30 år”. Det stemmer også med det faktum at alle mennene som er nevnt i Luk.3:1 regjerte samtidig med Johannes døperen og Jesus. [Tiberius 12/14 ff e.kr, Pontius Pilatus 26-36 e.kr, Herodes Antipas 4-36 e.kr, Kaifas 18-36 e.kr.] Jesus er altså Daniels Messias. Dette profeterte han ca 600 år før Kr

6. At Jesus fra Nasaret ble døpt i Jordan og dermed ”trådte frem” i år 30 var ett av de mange bevisene for at Han var Messias. Men det gjenstår fortsatt 1 syver (1 uke) av de 70 årsukene. Midt i denne uken skulle Messias avskafffe ”matoffer og slaktoffer”, altså et annet ord for Moseloven. Når avskaffet Jesus Moseloven? Jo, den 14 Nisan år 33 når Han ved sitt offer på korset ble Lovens ende. (Ef.2:15, Koloss.2:14, Rom.10:4, Hebr.8:13)

7. En annen ting som skulle være oppfylt i løpet av de 70 årsukene (altså før år 37e.kr) var jo det som vers 24 sier, nemlig å ”innelukke frafall, forsegle synder, dekke over misgjerning, føre frem en evig rettferdighet, besegle syn og profet og salve et aller helligste” Når skjedde det? Nettopp, du har skjønt det! PÅ KORSET! Ved Jesu, Israels Konges sonofferblod kapslet Han inn frafallet (Jesaja 53:4-5), dekket over misgjerningen (Hebr.9:26-28), førte frem en evig rettferdighet (1.Kor.1:30), beseglet syn og profet (2.Kor.1:20) og Salvet et Aller Helligste (1Kor.3:16, Hebr.10:10-14, 2.Kor.1:21)

7. Noen vil legge den 70 årsuken til endens tid, men da glemmer man at den 14 Nisan år 33 er midt i den 70 årsuken, siden 69 årsuker endte i år 30! Jødenes ”tilmålte tid” (Daniel 9:24) skulle altså ende år 37. Jesus fra Nasaret oppfyller altså Daniels profeti!

Men innså Jødene at Jesus var Messias? Tok de i mot sin egen Konge? Det skal vi se på i morgen.

Disiplene

26. Mai ”/0 ”syvere” er tilmålt det Jødiske folket”

I dag og i morgen skal vi ta et lite dypdykk i det profetiske Ordet. Vi så jo i går at Jesus oppfyller alle profetier og krav som GT stiller for å være Messias. I dag skal vi ta for oss profetien i Daniel 9:24-27. Denne profetien forklarer nemlig når Messias skulle ”tre frem” i Israel. Årsaken til at jeg tar dette opp i en andakt er delvis at du skal få se hvor nøyaktig Bibelen er og for at du skal se at Jødene kunne har forstått at Jesus fra Nasaret var Israels Messias om de hadde forstått profetordet.

Martin Luther sier om de 70 årsukene blant annet dette: “Vi kan ikke gå nå i dybden om denne rike teksten som faktisk er en av de fremste i Bibelen. Og det er bare naturlig at alle har reflektert over den. for ikke bare forteller den nøyaktig når Kristus skulle komme, men den forutsier hva han skulle gjøre, nemlig ta bort synd, bringe rettferdighet, og gjøre dette ved selv å dø. Den viser Kristus som Presten som bærer hele verdens synder”...”For det første er det fullstendig enighet om følgende: De sytti ukene er ikke uker av dager, men av år, dvs en uke består av syv år, som til sammen gir 490 år. Det er det første punktet. For det andre er det også enighet om at disse 70 ukene hadde endt når Jerusalem ble ødelagt av Romerne. Det er ingen som er uenig i dette, selv om mange famler i mørke når det kommer til den nøyaktige tiden for når disse 70 ukene begynte og sluttet”.

Hva innebærer så disse årsukene for jødene? Ta gjerne opp Bibelen din og les Dan 9:20-27. For å gjøre en lang teologisk utgreiing kort, forklarer jeg versene i punktform.

• Daniel får et syn av Gabriel mens han ber (vers 20-23)

• 70 årsuker (hebraisk = 70 syvere) er gitt av Gud til jødene og Jerusalem (vers 24)

• I løpet av disse 70 syvere skal følgende skje:
1. innelukke frafallet til jødene (vers 24)
2. forsegle syndene til jødene (vers 24)
3. dekke over missgjerningen til jødene (vers 24)
4. føre frem en evig rettferdighet for jødene (vers 24)
5. besegle samtlige syner og profetier for jødene (vers 24)
6. salve et aller helligste for jødene (vers 24)

• Etter ordet om å gjenreise Jersualem blir uttalt (Dette skjer år 445 i kong Artaxerxes 20. regjeringsår i følge Nehemja 2) skal det gå 69 syvere og så skal Messias tre frem (vers 25)

• Etter de 7 pluss 62 = 69 syverne, skal Messias dø.(vers 26)

• Jerusalem skal igjen bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer (skjedde i år 70 når Romerne ødela byen) (vers 26)

• Messias skal stadfeste en pakt med jødene for en uke (en syver) (vers 27)

• Midt i denne siste uken skal han avskaffe Loven (vers 27)

I morgen skal jeg forklare deg litt mer om disse ”årsukene”. Inntil da kan du jo ta frem kalkulator og begynne å regne på hvor lang tid 70 ”syvere” er i Bibelske år (70 ganger 7), når ett år ikke er 365,25 dager, men 360 (Bibelske år er nemlig på 360 dager se Åp 11:2-3)

25. Mai ”Kongen identifiseres”

Det finnes over 300 profetier som stadfester at Jesus er Guds Rikes salvede Konge (Messias). Vi skal bare nevne 6 av dem her.

a) Fødes i Betlehem, Mika 5:1

b) Fødes av en jomfru, Jesaja 7:14

c) Komme fra Juda stamme 1.Mos.49:10

d) Tre frem i sin tjeneste år 30 e.kr, Daniel 9:20-27

e) Kalles veldig gud og fredsfyrste, Jesaja 9:6-7

f) Komme ridende på et esel, Sakarja 9:9

Jesus fra Nasaret viser seg å være utvalgt til å være Guds Rikes Salvede Konge. Han oppfyller alle de profetier og alle de krav som GT setter som kriterier for å være Messias.

a) Han ble født i Betlehem, Matt.2:1, Lukas 2:4-7

b) Født av en jomfru, Lukas 1:26-31

c) Han kom fra Juda stamme, Matt. 1:1-16, Åp.5:5

d) Trådde frem år 30 e.kr, Lukas 3:23

e) Ble kalt gud, Johanes 1:1

f) Fullbrakte profetien om at Kongen skulle ri på et esel, Matt.21:1-6

g) Hevdet selv at Han var Kongen som skulle komme, Johannes 18:33-37

Jesus fra Nasaret er sannelig Guds Salvede Konge – Israels Messias.

Disiplene.

24. Mai ”Et Rike krever en Konge”

Jehova var den selvskrevne konge i Guds Rike. Sal 10:16 sier: ”Herren er konge for evig og alltid. Hedningene skal bli utryddet av hans land”. Det triste var at Jødene ønsket et menneske til konge. Jehova lot de få det som de ville og Saul ble den første menneskelige konge i Guds jordiske nasjon.

1Sam 8:1-9 forteller bakgrunnen til dette valget. ”Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. Hans førstefødte sønn hette Joel og hans andre sønn Abia. De dømte i Be’er-seba. Men hans sønner vandret ikke på hans veier. De søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøyde retten. Da samlet alle Israels eldste seg og kom til Samuel i Rama. Og de sa til ham: Nå er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier. Så sett nå en konge over oss til å styre oss, slik som alle folkene har! Men det var ondt i Samuels øyne når de sa: Gi oss en konge til å styre oss! Og Samuel bad til Herren. Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt det de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. Slik har de gjort helt fra den dag da jeg førte dem opp fra Egypt og til den dag i dag. De forlot meg og tjente andre guder. Og nå gjør de slik mot deg også. Men lyd nå deres ord! Du må bare vitne alvorlig for dem og varsle dem om hvordan han vil bære seg at, den kongen som
kommer til å råde over dem”.

Etter at Jehova hadde avsatt Saul som konge på grunn av ulydighet, inngikk Han en evig pakt med David og hans ætt om at kongetronen alltid skulle være i Davids slekt. Selv om en menneskelig Konge ikke egentlig var Guds A-plan, valgte Gud altså David som konge i sitt Rike etter at Saul falt på grunn av hovmod og stolthet. Gud var derimot fornøyd med David. Han lovet at Davids Ætt skulle arve tronen for evig. Jer 33:17 sier jo: ”For så sier Jehova: Det skal aldri mangle en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone”. Således kunne Gud, gjennom inkarnasjonen av Sønnen, få Jesus Kristus, den ekte arvingen av Israels Trone både åndelig og menneskelig, til å bli innsatt på troen for evig (Lukas 1:32).

I løpet av tiden jødene var Guds utvalgte folk var de både lydige og ulydige. Ettersom Gud innstiftet ulike måter man kunne oppnå tilgivelse og opprettelse av Guds gunst på, hadde alle paktene sin juridiske rett til eksistens så sant man vendte om og ofret sonoffer i tid. Var de lydige gikk alt bra og var de ulydige så vendte Jødene om i tid, slik at de som gruppe betraktet ikke ble brukket av fra Guds tre. Ettersom tiden nærmet seg for Messias komme (69 årsuker fra år 445 f.kr, jfr Daniel 9:24-27) måtte Jødene ta i mot den siste pakten i deres frelseshistorie. Den ”nye pakt” var forestående. Men tok jødene i mot sin egen Konge?

Det skal vi se på i neste andakt

Disiplene

23. Mai ”Gud har et Rike som er Evig”

I går så vi at Menigheten bygger på det faktum at Jesus er Messias. For å kunne vise hva denne tittelen egentlig innebærer må vi begynne med begynnelsen.

Gud har nemlig et Rike. En nasjon. (Rike er jo et annet ord for ordet nasjon). Sal 103:19 sier blant annet ”Jehova har reist sin trone i himmelen, Hans Kongerike hersker over alt”. Og Salme 145:13: ”Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennom alle slekter”.

Guds nasjon begynte altså i Himmelen. Guds Kongerike hersket ubegrenset. Når Han siden skapte Jorden og menneskene ville han at Riket skulle herske over hele jorden. Hvem gjennom? Jo, først og fremst gjennom Adam og Eva. 1M 1:27-28 : ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden”. Guds plan var at Riket skulle ha Ha Aretz (Landet/Jorden) i eie.

Ettersom Adam og Eva ikke lot Gud få sin Paradisiske jord, men var troløse forvaltere av Rikets anliggender og overgav Ha Aretz (Landet/Jorden) til Satan, ja da kom hele jorden inn under Satans vold (1.Joh.5.19 og Lukas 4:6). Satan ble kalt denne verdens Gud (2.Kor.4:4). Gud måtte nå velge seg ut et folk UT FRA verden (Det greske ordet ”ekklesia” (menighet) betyr for øvrig ”de som er kalt ut fra verden”). Hans valg falt på en hedning fra Ur, Abram (1.Mos.12:1- 3). Abraham ble senere hans navn. Hvorfor? Jo, han skulle bli far til en mengde folk (ikke ett folk – men en mengde!). Pakten mellom Gud og Abraham hadde ingen betingelser, men var en pakt inngått ene og alene ut i fra Guds ufortjente godhet. Som vi tidligere har sett er pakten med Kristus en paktsoppfyllese av nettopp pakten med Abraham (Gal.3:16, 29).

Gud innstiftet flere pakter med sitt eiendomsfolk. Han lovet jorden ubetinget til Abrahams ætt, men for å være Hans folk, ja da måtte man gjøre hva Gud sa. Altså var pakten som omhandlet det å være inkludert i Guds paktsfolk, betinget. 2M 19:5-6 sier det så klart: ”Dersom dere nå virkelig vil høre min røst og holde min pakt, da skal dere være min eiendom framfor alle folk – for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester for meg og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn”.

For øvrig ble nå selve Guds Rike / Guds nasjon på jorden kalt Israel, et navn gitt først til Jakob. Sal 114:2 sier ”da ble Juda hans helligdom, Israel hans Rike”. Guds hellige eiendomsfolk ble derfor kalt Israel. Dette folket besto av de som var lydige Gud og Hans pakt.

I morgen skal vi fortsette undervisningen om Guds Nasjon. Temaet i morgen blir ”Et Rike krever en konge”

Disiplene

22. Mai ”Hvem er du Herre?”

I de neste kommende andaktene skal vi ta opp et tema som er svært viktig å få lys over. Temaet er faktisk så sentralt og essensielt at selve Den Kristne Menighet er bygget på vårt temas konklusjon. Vårt tema de neste dagene er nemlig: ”Jesus fra Nasaret er Messias – Israels konge”.

Apg 22:8 forteller oss at den jødiske Fariseeren Saulus i fra Tarsus stilte Jesus et meget viktig spørsmål. Svaret han fikk avgjorde Saulus fremtidige liv og tjeneste. Hans spørsmål til Jesus var nemlig: ”Hvem er du, Herre?”.

Mange av oss kristne har ikke et bevisst forhold til dette spørsmålet. Mange av oss har nemlig Jesus Kristus kun som et religiøst mantra eller en lykkeamulett som kan frelse og bevare fra det onde. Jesus Kristus kan både frelse og bevare, men Han er slettes ikke en lykkeamulett. Men hvem er Han?

Matt 16:13-18 svarer Jesus på spørsmålet om hvem Han egentlig er. ”Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De svarte: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profetene. Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds sønn. Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbaret dette for deg, men min Far i himmelen. Jeg sier deg at du er Peter, og på denne klippe (altså på åpenbaringen om at Jesus er Messias) vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den”.

Guds sanne menighet bygger altså på det faktum at Jesus er Messias. Når vi som kristne forstår dette og bygger på dette ”kommer ikke dødsrikets porter til å få makt over oss”. Men hva innebærer det at Jesus er Messias? Hvordan skal vi forholde oss? Er ikke dette bare et teologisk faktum vi bare skal si ”Ja og Amen” til? Vel, la oss i de neste andaktene granske litt nærmere hva det vil si at Jesus er Messias – Israels Konge.

Disiplene

21. Mai ”Frukter av å være en Disippel”

Disse dagene snakker vi om konsekvensen av å vandre i lyset. Det å vandre i lyset er som tidligere nevnt synonymt med å vandre et liv i og med Kristus. I Luk.10:30-37 tar Jesus opp temaet ”å være en neste”. En Jesu disippel har nemlig 2 hovedanliggende i sitt liv. Det ene er å elske Herren sin Gud av hele sitt hjerte og sjel, av all sin kraft og forstand. Det andre, som i følge Jesus er like viktig, er å elske sin neste som seg selv (Luk.10:27). Dette er kristenlivets kjerne. Dette er det Jesus vil gjøre i og gjennom oss. Det å bry seg om menneskers åndelige, sosiale, sjeliske, økonomiske ve og vel, er altså gudsdyrkelse av ypperste klasse. Finn et behov og møt det om det er mulig. Vær som Jesus; bli syndernes og tollernes beste venn!

Jesus utrykker samme prinsipp om nestekjærlighet i Luk 6:31 hvor Han sier: ”Og som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem”. Det å være en disippel av Jesus innebærer altså at kristuslivet i oss bærer frem en frukt av å ville være sin neste til gagn. Dette samstemmer jo med Matt 20:25-27 hvor Jesus sier: ”Men Jesus kalte dem til seg og sa: Dere vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn har makt over dem. Slik skal det ikke være blant dere. Men den som vil være stor blant dere, han skal være de andres tjener, og den som vil være den første blant dere, skal være de andres trell” . Og Paulus sitat i Fil 2:4 hvor han sier: ”Ingen må bare se på sitt eget, men enhver må også ha de andres gagn for øye”.

Fruktene av å være en Disippel av Jesus er altså ikke bare å ta i mot Nåden, men også å la Nåden få virke i og igjennom en slik at andre blir velsignet av Kristus i oss.


Disiplene

20. Mai ”Kristen livsstil”

En kristen person er et menneske som har valgt å være en etterfølger av Jesus fra Nasaret. Disse kalles disipler. Bibelen oppmuntrer oss til å følge Ham helhjertet, men samtidig innser den at vi ”alle snubler i så mangt” (Jak.3:2). Når vi snubler, er det godt å vite at kristen livsstil ikke kommer ut i fra religiøse bud, regler og krav. En kristen livsstil er rett og slett en frukt av vår hjerte til hjerte relasjon med Jesus, samt at man lar Jesus få lov til å leve sitt liv ut i gjennom seg (Gal.2:20). Den som kjenner Ham og elsker Ham,
ønsker nemlig å leve etter Hans vilje.

Først og fremst er Guds vilje at vi har fellesskap med Gud (1.Kor.1:9, Joh.15.1-14 og Matt.7:7-8) En disippel er nemlig først og fremst kalt til å ha samfunn med sin mester. Ved hjelp av bibellesing, bibelundervisning og bønn blir vi kjent med Gud og Hans vilje. I denne intime relasjonen kan vi både gråte ut, le, be om ting vi behøver samt å hente ny styrke, visdom og veiledning. Denne relasjonen er så dyrebar. Her er kilden til alt liv, glede og
styrke. Våk over denne relasjonen i ditt liv. Tiden med Gud er det første Satan vil angripe. Klarer han å stoppe livstilførselen fra Gud, vil vi tørke inn som kristne. La oss virkelig prioritere vennskapet med vår Gud!

Når en disippel har hatt god tid med sin mester og lyttet nøye til Ham, kan disippelen gå ut å praktisere hva mesteren lærte ham. I vårt tilfelle skal vi representere alt hva Jesus sa, gjorde og lærte. I Matt 10:40 sier Jesus: ”Den som tar imot dere, tar imot meg”. Med andre ord representerer vi Jesus i vår hverdag. La det nye livet flyte ut av deg slik at du praktiserer Jesu hjertelag i hverdagen. ”Slik som Han er, slik er også vi i denne verden”, sier jo 1.Joh.4:17. Dette innebærer ikke bare at vi i Hans navn kan gjøre tegn og under. Først og fremst skal vi passe på å ha den åndelige frukten i våre liv. Jesus sa: ”for på frukten skal treet kjennes” (Matt.12:33).

Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, godhet, mildhet, saktmodighet, tålmodighet og selvdisiplin (Gal.5:22). Kun et åpent og ærlig forhold til Jesus i Ordet og bønnen, vil skape disse fruktene i oss. Alle ønsker vi å bære den samme frukt som Jesus bar. Her er det viktig å vite at man ikke klarer å produsere denne frukten selv, men lar Jesus få produsere åndens frukt i oss (1.Kor.1:30, 1.Tess.5:23-24, Filipp.2.13). Dette er nåde over nåde.

Disiplene

19. Mai ”Jesus Kristus er i sannhet Herre”

Det å leve et liv i lyset er synonymt med å leve et liv med og i Jesus Kristus. Jesus Kristus er Verdens Lys (Johannes 8:12). Det å ”forbli vandrende” med Verdens Lys innebærer at vi har Lyset som rettesnor og veileder. Vi lar Verdens Lys ”lyse opp vår sti, slik at vi ikke snubler” (Johannes 11:9-10). Vi kan derfor si at det å vandre i Guds lys er synonymt med å ha Jesus Kristus, Verdens Lys, som Herre og Sjef i livet vårt.

La oss, for sikkert hundrede gang, slå fast at ingen greier å praktisere til fyllest det å ha Jesus Kristus som Herre i livet. Alle snubler vi og alle gjør vi feil. Selv kan jeg vitne om at jeg gang på gang feiler på visse områder til tross for at jeg nettopp på disse områdene ønsker å se en forandring. Det er derfor så betryggende å ha en Herre som ikke bare er full av Sannhet, men også full av Nåde (Johannes.1:14).

Det å ha Jesus Kristus som Herre handler altså ikke om å slutte med å falle. Det handler ikke om å bli feilfri eller medlem av en åndelig eliteklubb. Det å ha Jesus Kristus som Herre betyr imidlertid at jeg KOMMER TIL SANNHETS ERKJENNELSE I LIVET MITT. Erkjennelsen innebærer at jeg innser at JEG ikke greier livet mitt selv. JEG kan ikke frelse meg selv, helliggjøre meg selv eller gjøre gode åndelige gjerninger. JEG, som ikke en gang vet mitt eget beste, velger derimot å ha JESUS som den som både vet mitt beste og som i tillegg lever sitt hellige liv i og gjennom meg ,til HERRE og SJEF. Det å ha Jesus som Herre er altså en viljesbeslutning om å abdisere fra sitt eget hjertes trone og innsette en ny Konge – Kong Jesus.

Med denne og de siste andakter som bakgrunn, skal vi i morgen ta opp hva Jesus Kristus, vårt Lys og vår Herre, har å si når det gjelder liv og lære. Til da kan jeg bare oppmuntre deg ved å si: ” Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd” (1.Johannes 1:17).

Disiplene.

18. Mai ”Å komme til sannhets erkjennelse”

Dersom en kreftsyk pasient nekter for at han har kreft og derfor nekter å ta i mot den livsviktige behandlingen, han kommer før eller siden til å lide nederlag for sykdommen. Sykdoms erkjennelse åpner altså veien for å kunne ta i mot utfrielse. Kristne vil leve i lyset. Kristus er vårt lys, men dersom vi ikke ønsker å bli korrigert i henhold til Hans gode og fullkomne vilje, står vi i fare for miste vår frihet. Vi står i fare for å bli syndens trell (Joh.8:34).

Hvorfor tar jeg opp slike alvorlige tema? Er jeg på vei til å føre deg inn i loviskhet og gjerningskristendom? Slettes ikke! Moseloven er avskaffet (Ef.2:15) og Jesus er vår Helliggjørelse (1.Kor.1:30), men kunne jeg ikke bare snakket om hvor høyt Gud elsker oss? Jo, det er jo det jeg gjør! Guds kjærlighet og Guds nåde virker slik i oss at vi vil leve et liv i lyset. Et liv som dufter av Herren! Sier ikke Titus 2:11-12: ”For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er”?

Som kristne har vi vært alt for opptatt av første del av 1.Tim.2:4. Paulus sier her: ”Gud vil at alle mennesker skal bli frelst”. Vi har talt om dette tema og sendt ut tusener på tusener av misjonærer, både til inn og utland. Vi har holdt vekkelsesmøter og møter hvor hovedmålet var å få folk til ”å rekke opp hånden som et tegn på at man vil ha frelse”. Alt dette er fantastisk. Det er godt og nyttig, MEN 1.Tim.2:4 fortsetter med å si ”…og komme til sannhets erkjennelse”.

Det å våge å komme til ”sannhets erkjennelse” er altså viktig for Gud. Det er Hans vilje. Sannhetens erkjennelse skaper nemlig frihet, legedom og gjenopprettelse! En av de vakreste bibeltekstene jeg vet om, står i Apg 17:10-11: ”Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge. Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt”.

De troende i Berøa var sannhets elskende. De ville leve i lyset. De ville komme til Sannhets erkjennelse (1.Tim.2:4b). De tok derfor ikke i mot det Paulus og Silas sa sånn uten videre. DE GRANSKET HVER DAG SKRIFTENE OM DET FORHOLDT SEG SLIK SOM DET BLE SAGT DEM. Det er en slik holdning jeg ønsker å fremelske hos oss. En holdning av at koste hva det koste vil: Jeg vil leve i sannhet med livet mitt! ”For når dere kjenner Sannheten skal Sannheten frigjøre dere” (Joh.8:32).

Disiplene

17. Mai ”En Kristen ønsker å finnet ut Jesu vilje og gjøre den”

Disse dagene har vi snakket om å ville leve i lyset med livene våre. Som frelste har vi jo lyset i oss og det er naturlig for oss å legge vekk mørkets gjerninger og ikle oss lysets. Rom 13:12 sier jo det så fint ”Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen”.

Men hva er så lysets våpen? Hva er egentlig lysets gjerninger? Hvordan skal vi som kristne vandre i henhold til Lyset? Svaret er enkelt. Svaret er, som alltid, Jesus Kristus. Vi er nødt til å finnet ut hva Jesus sa om dette å vandre i lyset. Vi er nødt til å se hvilke konkrete ting Jesus mente når Han sa i Matt 28:19-20: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

Apollos var en slik mann som ønsket å vandre i lyset. Han ønsket å finne ut hva Jesus egentlig sto for. Apg 18:24-26 kan fortelle oss dette om Apllos: ”Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp”.

Men det stopper ikke der. Vers 25 sier nemlig: ”Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, bad de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. Apollos var en bror som altså visste en hel masse om både Gud og Jesus. Han var sterk i Skriftene, brennende og grundig LIKEVEL var han interessert å få Sannheten ”lagt nøyere ut for ham”.

Kjære leser. Tenk hvilket privilegium du og jeg har. Vi kan nærme oss Sannhetens Lys uten å være redde. Vi har ikke noe å tape. Gud er for oss. Gud vil oss det beste. Gud har kun gode gaver han vil gi oss. ”All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge”.

La oss gjøre en bestemmelse i dag. La oss bestemme oss for at vi, selv om vi ikke alltid greier det, av hjertet ønsker å finne ut mer av hva Jesus Kristus representerer og rette våre liv inn under Hans helbredende lys. La oss være som Apollos!

Disiplene

16. Mai ”Vandre i lyset slik som Han er lys”

Nådesbudsskapet virker altså slik i oss at vi både ønsker å vite hva Jesu vilje er og praktisere denne gode vilje. ”Gud er den som virker i oss både å ville OG virke til Hans gode behag” sier jo Filipperbrevet 2:13. Nådesbudskapet drar oss altså alltid til KRISTUS. Til alt hva Kristus sa, gjorde og lærte (Matt.28:20). Vi ønsker å leve i lyset med livene våre, både innfor Gud og mennesker. Vi er lysets disipler. Vi er lysets barn. Lyset er i oss og vi er i Ham. ”Og den som sier at han blir i ham, han er også skyldig til å vandre slik som han vandret” (1.Joh.2:6).

Å vandre i lyset er altså synonymt med å vandre i Kristus. Å vandre i Kristus blir da synonymt med å vandre et liv i lyset. Dette er en viktig sannhet å få med seg. Som Kristne er det altså umulig å ikke ville leve i lyset med livet sitt. Joh 8:12 sier jo: ”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys”. Og Ef 5:8-10 som sier ”Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet. Prøv da hva som er til behag for Herren”.

Som vi så i gårsdagens andakt er vi ikke redde for å leve et liv i lyset. Vi vet jo at Herren har tilgitt synden og har lovet å aldri fordømme oss så lenge vi holder fast ved Jesus (Rom.8:1). Men hvorfor skal vi vandre i lyset? Hvorfor bry seg om å leve et liv i Kristuslikhet når Herren likevel tilgir synd og ikke fordømmer?

Disse spørsmålene har minst tusen svar. For det første ærer det Gud at vi vandrer i lyset. For det andre har vi en natur som ikke greier noe annet (1.Joh.3:9), men en tredje ting er at mørket skader oss. Joh 12:35 sier noe interessant. ”Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet nemlig ikke hvor han går hen og Joh 11:10 hvor Jesus sier: ”Den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham”.

Siden Gud elsker oss så høyt, ønsker Han at vi skal ha det godt til ånd, sjel og kropp. En vandring i lyset produserer nemlig godhetens frukt. Ef. 5:9 sier jo: ” For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet”. Når vi vandrer i lyset kommer vi altså til å ha det godt. Godt med oss selv og andre. Når vi har det godt, har Gud det godt. Det er derfor det er så smart å leve i lyset.

I morgen skal vi se litt mer på hva konsekvensene blir når vi ønsker å vandre i lyset. I dag kan vi meditere på det faktum at vi som tilhører Jesus ønsker å vandre i lyset slik som Han er lys.

Disiplene.

15. Mai ”Nådesbudskapet gjør at vi vil leve i lyset”

Kristenlivet handler IKKE om et ”ta-ikke, smak–ikke, rør-ikke - liv”. Det handler heller ikke om at vi skal ta oss sammen og være flinke kristne i egen kraft. Alt dette har vi ettertrykkelig slått fast i disse andaktene. Når dette er sagt, handler heller ikke Kristenlivet om at ”siden jeg er under Nåden lever jeg slik jeg vil”. Nei, du skjønner; Nådesbudskapet drar oss nemlig alltid til KRISTUS. Kristus i oss og Kristus igjennom oss. Vi er bundet til Kristus (1.Kor.9:21) og alt handler om Ham. I Nådesbudskapet er Kristus Herre (Rom.10:9-11) .

I går så vi at Nåden får oss inn i Kristuslikhet og at Kristuslikhet ikke bare var en følelse, men også en vandring. Jesus Kristus er nemlig ikke en lykkeamulett som fører deg til Himmelen bare du uttaler navnet hans. Nei, Bibelens Jesus har en vilje, en utarbeidet lære og en soleklar forståelse av hva som er rett og feil.(Matt.22:16, Hebr.1:9). Jesus Kristus er Sannheten personifisert. Han er verdens lys. Når vi sier at vi vil være disipler av Ham, ja da er det Lysets disipler vi har sagt ja til å bli.

I Joh 8:12 sier Jesus: ”Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys” og i Joh 12:46: ”Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket”. Oaw! Når vi følger Jesus, vil livene våre leves i lyset! Tenk noe så utfordrende, men likevel herlig. Utfordrende, fordi vi bør kaste alle masker og vise Gud og mennesker hvem vi virkelig er. Herlig, fordi at Sannhetens lys setter oss virkelig fri.

Mange kristne våger ikke leve et liv i lyset. De er som de menneskene Jesus snakker om i Joh 3:19-21 hvor Han sier: ”Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset”.

De gode nyhetene er at ”E.Kr” kan vi ta av oss maskene og vise både våre gode OG dårlige sider frem for Gud. Gud kommer nemlig ikke til å fordømme oss (Rom.8:1) eller holde synden opp i mot oss (Rom.4:6-8). Synden og skylden er nemlig tatt bort ved Jesu dyrebare blod (Hebr.9:26-28). Nå kan vi heller tre frem for Nådens trone og finne nåde til hjelp i rette tid (Hebr.4:16) .Det er her, på Pappas fang, hvor våre mørke gjerninger kan bli avslørt av Det Sanne Lys (Ef.5:11) og vi kan bli hjulpet ut i en enda større frihet. En frihet hvor Jesus i oss får gjøre Lysets gjerninger. En frihet hvor mørket må slippe taket for lyset og hvor vissheten om at Jesu ord til oss fortsatt gjelder til tross for våre mangler og brister, nemlig ordene ”Dere er verdens lys!” (Matt.5:14).

Ha en strålende dag i Guds fulle flombelysning.

14. Mai ”Kristuslikhet – ikke bare en følelse”

Etter å ha sett Guds grenseløse nåde, klarer vi ikke annet enn å være takknemmelige. En enorm følelse av å være frie – hele – harmoniske og aksepterte fyller vårt indre når vi ser Guds overveldende rikedom i godhet mot oss (Ef.2:7). Jesus Kristus blir vår tro, vårt liv, vårt alt. Siden Han elsker oss slik, klarer vi ikke å la være å elske Ham tilbake. Hans enorme godhet i mot oss forvandler hele vår personlighet slik at vi etter hvert blir lik Ham. 1Joh 4:17sier nemlig ”I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som han er, slik er også vi i denne verden”.

I dag vil jeg vise deg en side av Nåden som er svært viktig. Det at vi er Kristuslik er nemlig ikke bare en følelse, men også en vandring. Ikke det at du og jeg vandrer plettfritt her i livet, men vi har et ønske å vandre slik Jesus vandret. Det er også vårt kall. 1Pet 2:21-23 sier nemlig: ”For til dette ble dere kalt, fordi også Kristus led for dere, og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge i hans fotspor, han som ikke gjorde synd, og det ble ikke funnet svik i hans munn, han som ikke skjelte igjen når han ble utskjelt og ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig”.

Nåden gjør altså at vi ønsker å vite hva Jesu vilje er og praktisere den. Vi ønsker å forstå Guds konkrete plan og vandre i henhold til Guds vilje. Kol 1:9-10 sier: ”Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dag vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud”.

Du og jeg greier ikke å leve som Jesus vandret av egen kraft. Det er derfor det er så befriende det Paulus sier i Gal 2:20. ”Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg”. Men, som kristne ønsker vi at Herren skal leve ut sitt liv gjennom oss.

Det er derfor vi kan si ”ja og Amen” til Matt 28:19-20 hvor Jesus sier: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

I dag vil jeg at du skal vite at Kristuslikhet ikke er en følelse – det er en vandring. En vandring hvor Jesus får praktisere alt hva Han sa, alt hva Han gjorde og alt hva Han lærte igjennom deg.

Disiplene.

13. Mai ”Nådens Frukt”

Det å boltre seg i Nådens elv ”gjør oss hele og rene” skrev Bjørn Eidsvåg. Vi kjenner at vi ”fylles av mildhet og fred” når det går opp for oss at ”der hvor synden var stor, blir Nåden enda større”. ”Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg? Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?” – fortsetter Eidsvåg. Ikke rart at min bønn i gårsdagens andakt var at du skulle drukne i denne nådes-elv.

Hva nåden gjør med oss er helt fantastisk. Ikke at vi umiddelbart blir uklanderlige i vår vandring, men Kristus, som er Nåden personifisert (Joh.1:14), vinner faktisk mer og mer skikkelse i oss, når vi får hvile i Hans fullbrakte verk (Gal.4:19). Jeg synes det rett og slett er fantastisk! Hvilken nåde. Hvilken religion!

Nåden har altså en frukt. Frukten er Kristuslikhet. Jo mer jeg synger Bjørn Eidsvågs sang og mediterer over teksten, jo mer kjenner jeg denne frukten boble i meg. Gal 5:22 beskriver denne frukten slik: ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet”.

Vet du, ikke stress med å være en god og flott kristen. Nyt heller av Kristus. Når Han vinner skikkelse i deg kommer vi ikke til å se forskjell på deg og Ham.

Ha en forelsket dag.

Disiplene.

12 . Mai ” Legg inn Nåden intravenøst ”

Om Guds Nåde er den supermedisinen Bibelen sier at den er, ja da behøver vi alle å leve i denne medisinen. Vi bør drikke den, dusje i den, bade i den, ja rett og slett legge den intravenøst inn i hele systemet vårt. I dag vil jeg sitere en sang av Bjørn Eidvåg som i mine ører handler om en som har smakt Nåden, men som tydligvis ser behovet for mer – mye mer…

Det renner ei elv, ei duvande flod, gjennom livet mitt.
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasser i sivet ditt.
Og kvar gang eg våge å bade i deg blir eg heil og rein.
Og eg kjenner eit lindrande gys gå gjennom marg og bein.

Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.
Det finnes ein brønn, ei kjelda til liv inni meg ein plass.
Kjærleik e navnet og blikket blir klart ved det minste glass.
Ja, kvar gang eg vågar å drikke det blir eg heil og rein.
Og eg kjenner et lindrande gys gå gjennom marg og bein.

Eg lurer no på – koffor drikk eg ikkje meir av deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du sjenker meg.
Forunderlig, forunderlig.

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta i mot det som e godt.
Det e’kkje lurt å gå rundt å sjå etter det som ein alt har fått.

Eg lurer no på – koffor bad’eg ikkje meir i deg?
Koffor, koffor, når eg kjenne det goda du gjer med meg?
Det kan nesten virka som om eg prøver å unngå deg.
Eg e fælen og redd for nåden og gleda du skjenker meg.
Forunderlig, forunderlig..
I dag ber jeg til Gud om at du skal drukne

Disiplene

11. Mai ”Der synden er stor blir nåden enda større”

I går fikk du en lekse. Leksen var å øve seg i ydmykhet. Hva mente jeg egentlig med å øve seg i ydmykhet? Vel, Bibelen sier noe kjempealvorlig i Jak 4:6: ”Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde”. Det er altså de som erkjenner at de behøver Nåde som får Nåde. Det er de som erkjenner at de er syke, som kommer til å få medisin. Kun stolte personer nekter å se sine brister. De tar heller ikke i mot nåden. Ydmykheten ligger altså i å innse sin egen tilkortkommenhet og at nådemedisinen har evne til å kurere synd. Sann ydmykhet er altså nådebevisst.

Ved Krist i forsoning FIKK ALLE TILGANG TIL NÅDEN, men om man ikke vil ha Nåden, ja da virker heller ikke nåden i ditt liv. Alle kan få medisin, men tar man ikke medisinen, ja da virker den ikke. Synd er altså ikke så farlig bare du erkjenner at du har falt i den og innser at du behøver medisinering. Jesus har jo både tilgitt deg dine synder (1.Joh.2:12) og når du gjør synd så tilregner han deg den ikke (Rom. 4:6-8), men problemet oppstår altså når du IKKE ØNSKER Å TA I MOT MEDISINEN SOM FRIGJØR DEG FRA Å SYNDE.

1Joh 1:5-10 forklarer denne problemstillingen. ”Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss”.

Men hva gjør man når man har syndet og ØNSKER å bli fri fra syndens trelldom? Jo, da svarer heldigvis Bibelen slik: ”Der synden ble stor, ble nåden enda større!” (Rom.5:20). Jo større synden er – jo mer Nåde kommer du til å få! Dette er gode nyheter. Dette innebærer at uansett hvilken synd du praktiserer, kommer du til å få den medisinen du behøver for å bli fri – om du da vil ha den!

Du ser, nådesbudskapet gir ikke en lisens til å synde. Nådesbudskapet er derimot selve medisinen som frigjør deg fra å praktisere synd. Svaret på temaet: ”Hvordan tilegne seg Guds godhet slik at vi seirer” blir derfor følgene: Det finnes en seier for deg. Denne seieren er vunnet av Jesus. Du tar i mot denne seier i tro. La seieren få virke i deg og slå rot og vit at uansett hvor stort nederlaget har blitt, vil seieren bli desto større.

”Bli da derfor sterk ved nåden i Kristus Jesus!” (2.Tim 2:1).


Disiplene.

10. Mai ” Det å ta i mot nåde er det samme som å erkjenne sin synd og tilkortkommenhet”

I går så vi hvor viktig det var å la Nådetankene få slå rot i vårt tanke og følelsesliv. Guds Nåde er jo den åndelige medisinen som frigjør oss fra synd, selvforakt og åndelig nederlag. Romerbrevet 6:14 forklarer jo som kjent: ”For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden”.

I dag skal vi snakke om hva vi gjør når vi ligger under for synd. Vi ”snubler jo alle i så mangt”, sier Jakob 3:2. Synden er rett og slett en frukt av at vi ønsker å lyde vårt eget egoistiske begjær mer enn Herrens vilje. Som vi har sett i en rekke andakter har Herren heldigvis tilgitt oss all synd (Hebr.9:26-28), men du og jeg kan fortsatt praktisere synd. Det å praktisere synd fører oss inn i trelldom og mørke. Til slutt kan den forherde hjertet vårt og produsere åndelig død (Hebr.3:13). Jak 1:13-16 forklarer oss at: ”Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død. Far ikke vill, mine kjære brødre!”.

Hva gjør vi så når vi for ”N-te gang” har falt for en eller annen synd? Vel, la meg svare ved å stille deg et motspørsmål. Hva gjør du når legen forteller deg at du er syk? Bekjenner sykdomsdiagnosen, mediterer på hvor dårlig du egentlig er og venter på å dø, eller tar medisin? Tar medisin selvfølgelig! Så, om Nåden frigjør deg fra synden (Rom.6:14) – hva gjør du da? Tar i mot nåden selvfølgelig!

Det å ta i mot rett foreskrevet medisin når man er syk er det samme som å erkjenne at man behøver hjelp til å bli frisk. Det å ta i mot nåde når man synder er det samme som å erkjenne sin synd og sin tilkortkommenhet. Når du synder skal du altså ikke grave deg ned i fordømmelse og syndsbevissthet. Du skal ta medisinen din. Du behøver hjelp. Du behøver en medisin som kan frigjøre deg fra det du ligger under for. Det er altså ”tegn på ydmykhet og syndserkjennelse” å takke Gud for at Han ikke tilregner deg den synden du har begått. Det er tegn på selvinnsikt og Jesusavhengighet å la nådetankene vinne over tanker som sier ”jeg arme og syndige menneske som daglig krenker deg Herre i tanker, ord og gjerning og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte”. Når vi synder erkjenner vi altså våre synder ved å meditere på Nåden! Dette er sann ydmykhet. Sann ydmyket er altså å ta den medisin Jesus Kristus døde for at du skulle få.


I morgen skal vi ta opp hvordan seire over grove og alvorlige synder. Som lekse til i morgen oppfordrer jeg deg til å øve deg i ydmykhet.

Ha en nådebevisst dag.

Disiplene.

9. Mai ”Lar du Guds godhet få bli deg til gagn?”

Spydde du i går? Fikk Den Hellige Ånd vist deg områder hvor du ikke lar Guds Nåde få herske i livet? Vel, som tidligere nevnt er det utrolig viktig både for oss og for de vi ønsker å betjene at vi kartlegger de områdene hvor vi ikke lar medisinen få virke i livene våre. Her er nemlig løsningen til problemet.

Guds Nåde er nemlig en åndelig medisinsk kraft som frigjør oss fra synd, selvforakt og åndelige nederlag (Rom.6:14). Jo mer Nåde vi tar i mot og lar virke, jo fortere blir man frisk fra de negative omstendighetene. Men hvordan gjør vi dette i praksis? La oss bruke dagens andakt til å illustrere dette ved hjelp av et hverdagslig problem.

Et problem som dukker opp igjen og igjen er dette med at man ikke strekker til. Man føler at man ikke greier å håndtere livet slik det forventes av en selv og andre. Familien krever sitt, arbeidslivet krever sitt, menigheten sitt og du ditt. Til slutt ender man opp med at ingen får noe. Da kommer anklagene, fordømmelsen og dessverre også ofte den berømmelige selvforakten.

Nøkkelen for en slik person er å ta i mot Nåde og la Nåden få virke. Istedenfor å la tanker som ”jeg greier ingen ting”, ”jeg er sikkert ansvarsløs og ubrukelig”, ”jeg strekker ikke til i noe” eller ”jeg hopper av hele greia - jeg får det jo aldri til likevel” få slå rot i tanke og følelseslivet, må man heller velge å la Nådetankene få slå rot i oss.

Hva er så nådetankene? Jo, nådetankene er tanker som sier ”jeg erkjenner at jeg ikke greide denne oppgaven tilfredsstillende, men siden Gud har tilgitt meg, velger jeg å tilgi meg selv og gå videre i livet”, eller ”…joda, jeg ser at jeg ikke strakk til i denne situasjonen, men det var disse feilene Jesus døde for, så nå lar jeg Hans mildhet, godhet, tilgivelse og oppmuntrende smil få prege denne situasjonen. Jeg lar Hans nåde mot meg rope sterkere enn Satans fordømmelse, andres anklager eller min egen selvforakt – nå vil jeg la Nåden herske i livet mitt!”

Ser du hvor viktig det er å la Nåden få virke? Et menneske som velger å la Nåden få herske istedenfor fordømmelse, selvforakt og urimelige anklager, vil før eller senere oppleve en indre oppdrift av glede, fred, takknemmelighet og harmoni. Et slik menneske vil takle nederlag på en helt annen måte enn før – han vil begynne å herske i livet.

I morgen skal vi se på hva vi gjør når vi ligger under for synd. Inntil den tid får du ha en velsignet dag hvor jeg foreslår at du øver deg på å suge på rette piller.

Disiplene.

8. Mai ” La Nåden få herske”

Nå kommer vi til noe av det viktigste vi har å si under temaet ”Hvordan tilegne seg Guds godhet slik at vi seirer”. Vi har tidligere sett at Gud, i Kristus, har vunnet Seieren for oss og at vi nå slipper å anstrenge oss for vinne denne Seier, men at den enkelt kan TAES I MOT ved hjelp av tro.

I dag vil jeg snakke om det letteste, men likevel det aller, aller vanskeligste i prosessen ved å leve et seirende liv, nemlig ”å la nåden få herske”. 6. Mai fortalte jeg deg om at jeg har hatt noen samtaler i det siste med mennesker som føler at de ikke greide å seire. Hverdagslivet deres var ikke en opptur, snarere det motsatte. Det som kjennetegnet disse personene var at de ikke lot nåden få herske, men at de straks gikk inn i fordømmelse og selvforakt når ting ikke ble slik de hadde forventet de skulle bli. Istedenfor å si ”jaja, jeg tar i mot tilgivelse for den feilen jeg nå gjorde” eller ”jaja, så greide jeg ikke målene mine i dag heller, men Gud er jo like mye for og med meg likevel”, gikk de straks i gang med å tenke ”denne feilen burde jeg sannelig ikke ha gjort, jeg som har kommet så langt i min kristne vandring” eller ”åh…jeg strekker virkelig ikke til, jeg må være en slapp, sløv og likegyldig person”.

Tar man i mot nåde når man tenker slik? Lar man Nåden få herske? Svaret er et klart NEI. Man bekjenner gjerne at Gud har vunnet seier. Man tenker gjerne at man skal ta i mot denne seier i tro, MEN MAN LAR IKKE NÅDEN FÅ HERSKE I LIVET. La meg illustrere hva jeg mener ved å stille deg et spørsmål. Her om dagen tok vi eksemplet med doktoren som gav deg medisin. Vi så at medisinen hjalp deg til å bli frisk, men hva tror du hadde skjedd dersom du tok medisinen, men 2 sekunder senere stakk du begge fingrene i halsen og spydde tablettene opp igjen? Riktig – medisinen ville altså ikke ha virket selv om du tok i mot den. Den hadde ikke fått den tiden den skulle ha for å virke. Du hadde rett og slett ikke latt medisinen få herske i livet!

Slik er det også med Nåden. Vi må la den få virke. Vi må la den få holde rundt oss og oppmuntre oss når vi behøver den. Motmedisinen til Nåden er Fordømmelsen. Når vi velger å spytte ut nådesmedisinen for isteden å ta en pille eller tre med fordømmelse og selvforakt virker ikke Guds medisin.

I morgen skal vi ta noen praktiske eksempler på hvordan vi lar nåden få herske. Inntil den tid oppmuntrer jeg deg til å la Den Hellige Ånd få vise deg områder i livet hvor du åndelig sett stikker 2 fingre i halsen etter å ha mottatt medisinen din. Når vi får kartlagt områdene hvor vi ikke lar medisinen få virke, er det lettere å løse problemet.

Ha en spyfri dag.

Disiplene

7. Mai ”Hvordan herske i livet”

I går så vi på det faktum at Gud ville vi skulle herske og regjere i livet. 2Kor 2:14 sier jo blant annet at: ”Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer duften av kunnskapen om ham på hvert sted”.

Men hvordan hersker vi i livet? Hvordan gå fra å ha SEIER som ”et religiøst mantra” til at det blir en realitet i hverdagslivet vårt? Svaret er enklere enn mange tror. La meg begynne med å stille deg et spørsmål. Når du går til lege og han gir deg medisin, hva gjør du da? Tar i mot medisinen selvfølgelig. Sier han at du skal ta medisinen morgen, middag og kveld, ja da tar du medisinen morgen, middag og kveld. Årsaken til at du ble frisk var altså verken egne gjerninger eller flotte bekjennelser, men at du TOK I MOT rett foreskrevet medisn!

La oss se litt på Rom 5:17 en gang til: ”For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som MOTTAR nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus”

Nøkkelen til å herske og regjere i livet er altså knytt opp i mot verbet ”å motta”. Det er altså IKKE noe du skal gjøre for å Seire, det er en Seier som allerede er vunnet i ditt sted som du får privilegiet å MOTTA.

I dag vil jeg at du skal vite 2 ting. Det ene er at det finnes Seier for deg. Det andre er at denne Seier allerede er vunnet og at Gud vil at du skal åpne hjertet ditt og motta denne Seier i tro. Du hersker altså i livet ved å motta.

Gratulerer med Seieren!

Disiplene.

6. Mai ”Det er mulig å herske i livet”

Du og jeg er skapt av Gud til å råde og regjere i livet. Gud forteller menneskene i 1Mos 1:28 at dette er fult mulig på grunnlag av Hans velsignelse over oss. ”Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden”. Selv synden skulle vi herske over. 1M 4:7 sier: ”Synden ligger på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den”.

”E.Kr” har vi fått tilbake den paradisiske tilstanden med Gud, ja ikke bare fått den tilbake, vi har blitt enda mer velsignet enn det Adam og Eva var. Kristus bor nå i oss, noe han ikke gjorde i Adam og Eva (Gal.2:20). Dessuten har vi fått autoriteten i navnet Jesus til å bruke der vi måtte behøve det (Koloss.3:17, Mark.16:15-20, Filipp.2:10)

Likevel har jeg hatt noen samtaler de siste ukene med personer som ikke opplever at de seirer. De føler at de ikke får det til og at de ikke erfarer den seier som Jesus vant for dem. Mitt hjerte gråter. Vi må hjelpe alle som opplever det slik. Det er derfor vi de nærmeste dagene skal belyse et viktig tema nemlig: ”Hvordan tilegne seg Guds godhet slik at vi seirer”.

I dag vil jeg slå fast den viktigste og mest grunnleggende sannheten, nemlig at Skriften lærer oss at ”det er fullt mulig å herske i livet” Rom 5:17 sier nemlig: ”For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus.” og Rom 8:37 sier: ”Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss”.

Ha en fantastisk dag med vissheten om at det finnes lys i tunnelen og at du skal vinne mer enn Seier der du nå har lidd nederlag.

Disiplene.

5. Mai ”All trøsts Gud”

Har du lagt merke til hva som ofte sies når et barn gråter og er lei seg? Nettopp, ”Det går bra skal du se…” eller ”Så-så… Pappa/Mamma er her…”. Barnet får gjerne trøst av to ting: En lovnad fra mor eller far om at ”alt skal gå bra” og det blotte nærværet av en forelder.

Jehova har blitt vår Gud og Far. Sal 48:15 sier at: ”For denne Gud er vår Gud for evig og alltid. Han skal føre oss ut over døden”. I Bibelen ser vi en rekke lovnader fra denne Guden som kan trøste oss. Han sier at Han skal være med oss, Han har lovet å styrke oss og aldri forlate oss (Jesaja 41:10). Han er med oss i nøden, ja selv i dødsskyggens dal er Han med (Salme 23). Vår Gud hamler opp med våre fiender og gir de som tilhører Ham, evig liv.

Denne fantastisk kjærlighetsfulle og barmhjertige Gud kan med rette kalles ”all trøsts Gud”. 2Kor 1:3-4 sier: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud”.

Livet er ikke alltid en dans på roser. Noen ganger kan omstendighetene overrumple oss til tross for at vi har Universets Hersker som Pappa. Da er det trygt og godt å vite at denne Allmektige Himmelens og Jordens skaper elsker deg og vil være ”all trøsts Gud” – bare for deg.

Ta i mot Hans omsorg!

Disiplene.

4. Mai ”Hvordan holde ut til enden”

Jesus forklarer oss at det skal komme et tidspunkt hvor Gud setter ned foten og sier ”nå er nok nok”. Denne tiden kaller vi gjerne for ”Slaget ved Harmageddon” eller ”Herrens store vredes Dag”. Den tiden like før Harmageddonslaget kalles gjerne for ”Trengselstiden” eller ”Fødseslveene”. Hele denne perioden kan man kalle ”Endens tid”. I Matteus 24:13 sier Jesus: ”Den som holder ut til enden, han skal bli frelst!”. Men hvordan skal man klare å holde ut helt til enden?

Før vi svarer på det er det viktig å påpeke at ”Enden” kan være nærmere enn man tror. Jeg tenker da ikke nødvendig vis på verdens ende, men vår egen. Selv om Gud har lovet oss et langt liv (Salme 91:16) er det ingen av oss som med sikkerhet vet når vi dør. Dessverre vil sykdom, ulykker og brå død eksistere helt frem til Den nye Jorden (Åp.21).

”Holde ut”. Har du tenkt på hva som ligger i det uttrykket? Det virker som om det ligger en viss anstrengelse i det. Gjør det det? Vel, både ja og nei. Anstrengelsen ligger ikke i at du skal gjøre en masse for å holde ut, men det kan være anstrengende å holde ut. Du skjønner Bibelen forteller oss at i den siste tid skal Satan bli vred (Åp.12:12). Han vil med stor intensitet forsøke å få meg og deg bort fra Gud og gjør det slik at vi ikke orker å ”holde ut”.

Hva er så nøkkelen til å greie å holde ut helt frem til enden? Vel en av nøklene gir Paulus oss i
Filipperne 3:12-14, hvor han sier: ”Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus”.

Paulus hadde lært Jesus Kristus å kjenne så godt at han var grepet av Ham. Hans hjerte var så bundet til Messias at Paulus ikke greide å separere seg selv fra Ham. Han hadde sett Jesu kjærlighet. Stirret inn i Hans nåde. Blitt satt fri ved hjelp av Hans Sannhet og erfart Hans enorme kraft. Paulus kom alltid til å holde ut. Hans hjerte var allerede solgt til Ham som hadde kjøpt ham med sitt eget blod.

Filippere 3:8 forklarer oss noe viktig i dette med å holde ut til enden. Paulus sier: ”Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus”. Paulus fikk altså en sann og nøyaktig kunnskap om Jesus Kristus. Det var denne kunnskapen som lærte Paulus Jesus å kjenne. For å holde ut til enden er det altså viktig for oss som lever i ”endens tid” å oppsøke menigheter som kan gi oss denne kunnskap. Tiden er for knapp og tidsfasen for alvorlig til at vi skulle sløse bort tiden vår i å høre prekner om miljøet, politiske ideer, engleåpenbaringer, filosofier eller perifere teologiske utlegninger av ymse slag.

La oss holde fast ved Herren og få rett mat i rett tid slik at vi er av dem som holder ut til enden.

Disiplene.

3. Mai ” Stirr deg Fri”

Frihet er en kjærkommen ting. Millioner av mennesker har dødd i nasjonale og internasjonale konflikter kun med den intensjon å beholde en følelse av frihet. Frihet er så dyrebart at både enkeltindivid og nasjoner er villig til å ofre liv, lemmer og astronomiske summer for å beholde den. Mennesket er nemlig skapt til å være fri. Frie til å utfolde seg til ånd, sjel og kropp.

Når menneskeheten forlot Gud blev de bunnet. Syndens og egoismens lenker bandt menneskene og et behov av å frigjøre seg vokste seg sterkt i menneskets indre. Det er under denne frigjøringsprosessen alt gikk galt. For i sin iver etter å bli ”virkelig fri” forvillet menneskeheten seg enda mer inn i bundethet. Religiøse øvelser, gode gjerninger, filosofiske og politiske ideer, pliktoppfyllende arbeid eller gnostisk askese var rett og slett ikke rett medisin. Men hva er det som setter fri? Hva er så den rette medisin som setter fri?

Johannes 8:36 gir oss svaret: ”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”, sier Jesus. Jesus Kristus er altså den som kan hjelpe oss ut i virkelig sann frihet, en frihet som varer. Men hvordan kan Jesus hjelpe? Kristne har jo i århundrer forsøkt med ulike kristelige øvelser uten at det har hjulpet det grann.

Jakob gir oss svaret: ”Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning”, sier han (Jak.1:25). Med andre ord sier Jakob: ”Stirr deg fri og vil du fortsette å være fri så fortsett å stirr. DA blir du en Ordet gjører og salig (lykkelig) i all din gjerning.

Vi skal altså se inn i Frihetens Fullkomne Lov. Men hva er det? Frihetens Fullkomne Lov er Guds Ord. Guds Ord er synonymt med Jesus Kristus. Joh 1:1,14 sier som kjent ”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”.

Når vi fortsetter å ”stirre på Sønnen som er full av Nåde og Sannhet” blir vi satt fullstendig fri. Blikket vårt går fra bekymring til optimisme, fra tvil til tro, fra fortvilelse til håp, fra egosentriskhet til Kristosentriskhet, fra død til liv.

Det å bli fri kjære leser, handler ikke om å ”få det til i livet” eller skaffe seg en eller annen karriere. Det handler ikke om å ”greie å vise seg frem som en dyktig kristen” eller lykkes i familielivet. Det å bli fri handler om å feste blikket på Ham som gjorde oss fri og fortsette med å stirre på Ham. For når du stirrer på Ham blir du frelst og forvandlet. Når du stirrer på Ham blir du fri. For når Sønnen får frigjort oss blir vi virkelig fri!

Disiplene

2. Mai ” Når du fester blikket på Jesus blir du forandret”

I går så vi hvor befriende det er for psyken vår å ”hvile trøtte øynene på Herren”. Det skaper indre fred og harmoni når Jesus Kristus får være vårt fokus. De gode nyhetene stopper ikke der. Ved å ”fortsette å se” på Herren blir vi også forvandlet til Hans likhet: 2.Korinterbrev 3:18 forteller oss at: ”Vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd”.

Å bli lik Herren er altså ikke synonymt med å skjerpe seg, anstrenge seg eller ta seg sammen for å bli en god kristen. Nei, det å bli lik Herren er knyttet opp med verbet Å SE. Det er dette som er så genialt med Den Nye Pakts realiteter. Vi blir ikke forvandlet ved å gjøre, men ved å feste blikket på rett plass! Det er Herrens Ånd som utfører dette miraklet for oss, i oss og gjennom oss!

”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov”, sier Paulus i Rom 3:27. Troens lov gjør at vi blir forvandlet. Vi tror på Jesus for frelse og vi tror på Jesus for forvandling. Dette er Den Nye Pakts realitet. Dette er troens lov. Dine gjerninger har altså ikke noe med din forvandling å gjøre. Gjerningenes vei var Den Gamle Pakts vei. I dag gjelder det bare en lov, troens lov.

Elskede bror og søster. Ser du hvor enkelt det er å leve det kristne livet? Alt handler bare om å festet blikket på rett plass. Det er på Jesus, bare Jesus.

Disiplene.

1. Mai ”Med blikket festet på Jesus”

Det som fanger vår oppmerksomhet fanger oss. Det er derfor reklame er så viktig for den kommersielle industrien. Det er derfor profesjonelle idrettsutøvere ofte lar være å lese aviser som kritiserer dem rett før de skal delta i viktige idrettsarrangement. Psyken vår er i grunnen ganske skjør. Vi er lettpåvirkelig både på godt og på ondt.

Som kristne har vi et fantastisk hjelpemiddel til å oppnå et harmonisk og fredfullt indre liv. Bibelen sier at vi kan rette vårt blikk på JESUS. Heb 12:1-3 oppfordrer oss og sier ”Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus,… Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå trett i deres sjeler og bli motløse”.

Det å ”gi akt på Jesus” og ”feste blikket på Jesus” er særdeles viktig. Vi opplever alle så ufattelige mange ting i hverdagen. Noen av oss opplever dype og traumatiske kriser, mens andre opplever tilsynelatende små trivielle utfordringer. Fellesnevneren er at de ”forstyrrer vår indre fred”. Det er i disse situasjonene vi som Guds barn kan ”se hen til Jesus” så vi ikke ”blir trette i våre sjeler og blir motløse”. Der er i disse situasjonene vi kan ”feste/lime/sveise fast” vårt blikk på Jesus – Han som kan alt, vet alt og forstår alt.

”Er det da noen trøst i Kristus, er det noen oppmuntring i kjærligheten, er det noe samfunn i Ånden, finnes det noen medfølelse og barmhjertighet” lurer Paulus på i Fil 2:1. Vårt svar er et klart ”JA”. I Kristus finnes det trøst, oppmuntring, samfunn, medfølelse og barmhjertighet. I Jesu ansikt ser vi håp, liv og lys. I Ham er alt hva vi behøver. Det er derfor vårt blikk rettes mot Ham og bare Ham.

Gud er med deg i dag. Se opp til Ham. Se inn i Hans ansikt. Han holder deg. Han svikter deg aldri. ”Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme” (Rom 10:11)

Disiplene.