"Tett ved sida mi går Jesus", bokstavelig talt

slosskamp over pinata, og julegaver fra elever

I går var siste skoledagen før juleferien. Ikke det at jeg på noen måte føler julestemning, temperaturen har krøpet opp igjen til over 20 grader i solen på dagtid, og ikke mye snø eller adventstunder eller adventskalendere eller nøtter i sikte. Jeg har bakt både pepperkaker og kakemenn opp til flere ganger da, blant annet forrige helg da jeg plutselig måtte være helgemamma for et av jentehusene her med 18 jenter mellom 2 og 17 år.

Siste skoledag før ferien betydde også min siste dag som lærervikar i 5. klasse. Elevene har vært temmelig bråkete de siste par dagene, men jeg merker likevel at jeg kommer til å savne dem. I går var det ingen vanlig undervisning, kun juleavslutning. Klokken ni på morgenen hadde vi matorgie på klasserommet med to gedigne pizzaer, 4 store kaker, gele, kakemenn og brus. Jeg tenkte at vi ikke kom til å spise halvparten engang, men jeg har aldri sett på maken. De 25 små mexicanske barna hev innpå alt sammen! Etterpå skulle de leke med piñata, du vet de figurene fylt av snop som henger, og så skal et barn slå på den så snopet detter ut. Det er ulike versjoner av leken, men i mine elevers versjon var det sånn at en person slår mens alle de andre sloss om snopet som detter ut. Problemet var bare at snopet ikke kom ut, i stedet falt hele pinataen ned på gulvet. Og alle barna kastet seg over den i en stor haug som et annet amerikansk fotball-lag og rev den i stykker. Etterpå hadde vi diverse sinte og skadde elever, blant annet blødende fingre etter stifter som var i pinjataen og hoder som hadde krasjet sammen. Det tok en god halvtime før jeg fikk dem rolige nok til at de fleste gikk med på å leke noen mer organiserte leker. Dagen ble avsluttet med felle filmvisning, hvor blant annet en av mine elever sovnet, sliten og forspist.

Dagen før da jeg opplyste dem om hva som skulle skje på juleavslutningen, og hvilke mat de forskjellige skulle ta med, spurte noen av dem om det ikke var noe mer de skulle ta med. ”Nei”, sa jeg ”kun presanger til meg”. Jeg smilte og trodde at ironien kom tydelig frem. Men i går fikk jeg jammen julegaver fra flere av elevene, blant annet sjokolade og noen smykkesett. Det er mulig at de ville ha gitt meg noe uansett, og jeg håper inderlig at de skjønte at jeg tullet dagen før, for jeg følte meg temmelig dum. Når jeg har sunket så dypt at jeg som autoritetsfigur tvinger julegaver til meg fra fattige mexicanske barn, da er det gale. Men samtidig setter jeg stor pris på det også da, dersom det ble gitt fra hjertet. På torsdag fikk jeg et kort fra en av jentene der hun takket meg for å ha vært deres lærer nå, ha undervist dem og vært glad i dem. Det betydde utrolig mye for meg at hun skrev at jeg var glad i dem, for jeg føler ikke akkurat at jeg oste av kjærlighet når jeg til tider stod der oppe og ropte: ”sitt ned! Ti still! Hør etter!” og sendte flere meldinger hjem. Et par av jentene her på barnehjemmet fra klassen min har klaget til andre de bor med på at jeg er en slem og sur lærer, men det får jeg heller tåle, selv om jeg ikke liker å høre det (nei, jeg er fremdeles ikke moden nok som lærer til ikke å ta meg nær av slike ting). Litt vanskelig å ikke være sur mot dem når de langt ut i timen fortsatt ikke har begynt å jobbe og heller valser rundt i klasserommet for å prate med folk eller klippe ut bilder fra blader og lime på pulten sin. Jeg har jo ingen ønske om å være sur mot elever, og så lenge de gjør noenlunde det de skal, vil jeg si at jeg som oftest heller er litt for snill.

Siden de er 5. klassinger, så merkes det godt på guttene at de begynner å bli litt for store og kule til å vise for mye følelser og for mye fysisk kontakt. En av guttene i klassen heter Jesus, jeg vet det er et vanlig navn her, men det er litt rart likevel. Han er en av de største guttene i klassen, og går alltid rundt og ser kul og litt forvirret ut med kaps og hettegenser. Han sliter med å se hva jeg skriver på tavlen, og da jeg lot ham få prøve brillene mine, spurte han om å få låne dem resten av dagen. Han sier ellers ganske lite i klassen, men etter at jeg hadde vært der et par dager, begynte han av og til å plutselig komme opp til kateteret i pauser og bare stå der uten å skulle noe spesielt. Og i blant når vi skulle gå noen steder kom han bort til meg og bare gikk ved siden av meg uten å si noe. Selv om jeg ikke visste helt hvordan jeg skulle forholde meg til det, så betyr det vel at han har lyst på kontakt og trenger voksenkontakt. Får lyst til å ta ham med meg hjem og bare bruke tid med ham. På slutten av dagen i går kom han bort til meg og bare sa ”God Jul”, og da gav jeg ham en klem enten han ville det eller ikke. Resten av dagen hadde jeg sangen ”Tett ved sida mi går Jesus” på hjernen.