Fem år gammel golden retriever tispe med lymfosarkom

Anamnese: Hunden ble henvist for vurdering og behandling etter å ha blitt diagnosert med lymfekreft (lymfosarkom) på en annen klinikk.  Den hadde hatt økt drikkelyst i én måned, og var nå slapp, uvel, hadde dårlig matlyst og virket øm og stiv.

Klinisk undersøkelse: slapp, men responsiv, bleke slimhinner, normal fylning, generelt forstørrede lymfeknuter.

Blodanalyser viste uremi og hyperkalsemi, mild-moderat anemi og mild leukopeni.

Ultralyd av buken viste en forstørret lever med butte kanter, lymfeknuter i krøset var tydelig forstørrede, milt og nyrer var normale.

Røntgen av brysthulen forstørrede lymfeknuter ved hjertebasen samt i mediastinum.

Finnålsbiopsier av preskapulære lymfeknuter: Cytologi viste store lymfoblaster med store cellekjerner og med mange mitoser (se bilder).

Behandlingen var i første omgang rettet mot å reversere hyperkalsemien ved hjelp av væskebehandling og kortikoider. Etter tre dager starter cellegiftbehandlingen for hundens krefttilstand.

Hun ble behandlet med en protokoll som involverte fem forskjellige medikamenter; prednisonol, L-asparaginase, vinkristin, cyklofosfamid og doxorubicin. Cellegiftbehandlingen ble i første omgang gitt ukentlig i 10 uker, deretter annen hver uke. Hun viste ingen bivirkninger av behandling, bortsett fra enkelte dager med noe nedsatt matlyst, som er den vanligste bivirkningen vi ser av cellegiftbehandling her på klinikken.

Hunden hadde et godt og sorgløst liv fem måneder, hun var i klinisk remisjon. Deretter fikk hun et tilbakefall, der hun igjen hadde økte store lymfeknuter og med hyperkalsemi. Vi gikk tilbake til ukentlig behandling, hun var nå i delvis i remisjon (almenntilstand god, men enkelte lymfeknuter delvis forstørrede) i ytterligere én måned, før hun fikk et nytt tilbakefall. En ny behandling ble forsøkt, men da det ikke var noen respons etter 2 uker, ble denne ansett uvirksom. Et siste forsøk med enda en ny cytostatika, ga heller ikke ønsket respons.

Sammen med eierene, vurderte vi at videre behandling ikke ville nytte, og at hunden rask ville komme til å bli enda slappere. Hunden ble avlivet.

 

 

 

 

Cytologibilde viser mitose.