Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Maridalen’

Fin vårdag ved Dausjøelva. Jeg tenkte det hadde vært artig å få bilder av padde eller frosk. Det er stort sett slike dyr jeg greier å få bilde av. Noen dyrefotgraf er jeg ikke.  Idet jeg hadde tenkte dette, hørte jeg en rytmisk lyd; aha paddehann som lokker! Jeg tenkte at det var pussig at jeg tenkte på dyret omtrent samtidig med at jeg hørte lyden.

Jeg stussa litt, lyden var ikke slik jeg er vant til, men jeg sneik meg nærmere. Der rett foran meg satt padda! Jeg krøyp bortil, kom nærmere og nærmere. Tilslutt var jeg bare noen centimeter unna. Fine bilder blei det, synes jeg.

Padde

Sjekk på dette utsnittet av bildet over: fotografen speiles i dyrets øye! De er sinsykt skarpe slike macro-objektiver.

Jon i paddeøye

Etter noen minutter ble padda lei og forsvant ut i elva, men lyden fortsatte!!

På et vindfall rett ved gnissa to greiner mot hverandre i strømmen. Det var lyden. Padda hadde holdt kjeft den.

Verden er full av rare sammentreff.

Read Full Post »

Vær så god:

 

Read Full Post »

Vårblomster

En vårblomst jeg alltid får med meg på fototurer er blåveis. Vestover i Oslo og Bærum vokser den rikholdig på grunn av geologien (den trenger kalk i grunnen). I mine trakter er det små flekker med mer rikholdig berggrunn som styrer hvor den vokser. Her et lite skogholt med varmekjær edelløvskog i sørhellinga på Hansekollen/Gaupekollen i Maridalen.

Blåveis 1

I sammen med blåveisen finner du av og til en annen vårplante: tysbast. En liten busk som blomstrer på bar kvist. Kjempegiftig! Kjempefin.

Read Full Post »

Det er mange måter å oppleve våren på. Jeg på knærne i en sølete grøftekant med kamera og denne karen, vel, han går vel sommeren 
gledesfylt i møte: enda mer rulleski før Birken til neste vinter…

hestehov og skiløper

Read Full Post »

Blomsten i blomsten

Hestehov er en kurvplante. Kurven som nevnes er selve blomsten. Hver ”blomst” er en kurv med – blomster. (et mer ekstremt eksempel på en fake-blomst er julestjerne: de egentlige blomstene er noen uanselige svarte greier i toppen. ”Blomsten” er vanlige blader som er blitt røde)

De småblomstene som ligger langs kanten av hestehoven har hver seg en type kronblad som hver som peker utover. De blomstene som er i midten ser annerledes ut: de mangler gjerne slike utovervendte kronblad.

På dette bilde så jeg for første gang at noen av hestehovens småblomster faktisk ser ut som blomster i blomsten. Legg merke til de fem småblomstene som hver seg har fem små kronblader. Jeg oppdaga ikke dette før jeg satt ved PCen hjemme og jobba med bildene. Jeg kan ikke huske å ha lagt merke til dette før. Selv om jeg har fotografert hestehov hver vår i årevis. Moro å komme nært.

Hestehov1

Read Full Post »

Nært om våren, igjen

På toppen av en morken stubbe vokste det en mose. På toppen av mosen sitter det lange, tynne, røde stilker. På toppen av stilken sitter det en slags ”blomst”. Snart vil mosen sende ut sporer (frø) via den. I en times tid kravla jeg fascinert rundt på bakken og tok bilder av disse mystiske stilkene.

Read Full Post »

Nært om våren

Når snøen smelter vekk er hele nabolaget ganske gråbrunt. Etter en årstid med lite farger suges blikket mitt mot farger: En hver liten fargeflekk trekker blikket til seg. Denne våren har jeg utrusta meg med et makro-objektiv (og en mellomring) på kameraet. Det vil si at jeg kan ta bilder av småting i størrelsesorden 1-5 cm.

Når først blikket begynner å leite i den lille skalaen finner det mye rart. Hva bildet under er for noe, er jeg usikker på, men jeg tror det er en slags sopp (hvitt) med en slags sporespredningsorganer (røde gule) på et vissent løv (brunt).

Langs Akerselva har beveren gnagd ned mange ospetrær. Etter noen år med forråtnelse kan det se slik ut…

Read Full Post »

Forrige dagen gikk jeg til jobben med Finn Corens nye dobbelt-cd på øret (Musikk som bygger på dikt av Olav H. Hauge). Fantastisk musikk det der. Jeg ble raskt og intenst haugianer. Altså ikke Hans N.-haugianer, men Olav H.-haugianer. Fra før av er jeg jo svoren Jens-haugianer (Norsk landskapsfotograf. Blandt Norges største fotokunstnere, spør du meg).

Jeg er altså dobbelthaugianer uten å være ordentlig haugianer. Der er jeg vel snarere omvendt (hvorfor dette ordet; omvendt?).

Poenget med denne tiraden er, trær. Hvorfor appellerer trær slik til meg? Olav H. skreiv stadig om trær. Jeg grøsser på ryggen når han snakker om vennskapetmed den gamle eiki, om kirsebærtreet om våren… Nei, slutt med lyrikken, nå er det Kreta som gjelder.

Denne furua står på ca 1500 meters høyde på vei opp til toppen av Gigilos på Kreta. Det er den toppen du ser midt i mot når du skal gå ned Samaria-kløfta.

Read Full Post »

« Newer Posts