Korleis hjelpa til?

mandag 16. mars 2009

Else`s dagbok frå faddertur til Smileby 2009

Dag 1. fredag 16. januar
Reiste vi fra Gardermoen og Stavanger. Via Amsterdam og Panama ankom vi Guatemala City sent på kvelden samme dag lokal tid. Etter vår innebygde klokke var det grytidlig neste dag. Vår hyggelige vert på Villa Toscana hentet oss og fikk oss trygt til overnattingen like ved flyplassen. Det var godt å komme i seng etter den lange flyreisen.

Dag 2. lørdag 17. januar
Etter en god natts søvn smakte det godt med tradisjonell guatemaltekisk frokost; egg, bønner og brød (tortillaen var skiftet ut med brød for oss ”gringos”). Unn-Lisbet, Lorenzo, nabo Oscar og Misael kom for å ta oss med til mayalandsbyen San Andres Semetabaj. Vi reiste med Unn-Lisbets ”microbus”, mens bagasjen ble fraktet sikkert og trygt av Misael på Oscars pikcup. Underveis stanset vi i Chimaltenango. Vi spiste almuerzo (lunsj) og fikk tatt ut penger i minibanken. Rettelse: de fleste av oss fikk tatt ut penger, ikke alle kort virket like godt i den guatemaltekiske minibanken! Etter romfordeling og ettermiddagskaffe på Casa de Lisbet, gikk vi en liten tur i landsbyen. Noen av damene bestilte jakker med mayamønster hos den lokale skredderen, og vi tok en titt på Unn-Lisbet og Lorenzos hus, La Casa Redonda. Vi spiste kveldsmat på Casa de Lisbet; god suppe med hjemmebakt brød til.

Dag 3. Søndag 18. januar
Etter en lang og god frokost reiste vi ned til Lago Atitlan for å bade sammen med ungene. Den store innsjøen ligger vakkert til, omkranset av høye vulkaner. Vannet var litt kjølig etter noen kalde netter og målte antakelig ”bare” ca 20 grader. Ungene boltret seg, og flere av oss voksne stakk mer enn tåa ut i vannet. Vi spiste lunsj, suppe, kylling eller grillet kjøtt på en enkel uterestaurant nede ved stranden. For at oppholdet vårt og reisen hjem skulle gå bra, måtte vi ha vår egen mayaseremoni i begynnelsen av reisen. Denne seremonien skulle vi egentlig ha hatt på den gamle seremoniplassen i ruinområdet Ichimché ved Tecpan, men fordi søsteren til Juan, landsbyens mayapresten, var alvorlig syk, fikk vi vår seremoni hjemme hos ham i stedet. Vi fikk forklart seremonien, hva som skulle skje og hvorfor, og hva de forskjellige fargede lysene representerte . Mayapresten fortalte litt om mayakalenderen og hvilken dag dette var. Vi fikk høre at reisen ville gå bra, men at vi måtte være forsiktige med hva vi spiste for magens skyld. Han mente også at det var en blant oss med spesielle evner. Kveldsmat, en velsmakende kyllingrett, på Casa de Lisbet.

Dag 4. mandag 19. januar
Etter frokost reiste vi til Tecpan, ca 1 ½ times reise, for å besøke ruinene av den gamle Kaqchikel-bosettingen Iximché. Daniel var med som guide, Lorenzo som hjelpemann og Oscar som sjåfør. Kaqchikelene opprettet sitt nye hovedkvarter her omkring 1470. Ved spanjolenes ankomst (ca 1520) bodde det omkring 10.000 mennesker i Iximché. I dag består ruinområdet av fire tempelplasser, noen ballbaner samt flere lave gresskledde pyramiderester. Selv om museet i utgangspunktet var stengt (fordi det var mandag) åpnet de det for oss slik at vi fikk et lite innblikk i hvordan det så ut her før spanjolene kom. I dette ruinområdet finnes også en seremoni- og offerplass hvor det er holdt mayaseremonier gjennom flere hundre år. Seremoniplassen er i bruk den dag i dag, og det kommer jevnlig mayaer hit for å holde sine egne seremonier. Mens vi var der kom en liten gruppe for å ha sin seremoni. De hadde med seg en hane som skulle ofres og gikk derfor bak selve seremoniplassen. Daniel kunne fortelle at dette gjorde de fordi en slik seremoni ikke hører hjemme på selve seremoniplassen. Seremonier med ofringer hører mer hjemme i en ”shamanseremonier”, noe mayaprestene ikke foretar. Mayaprestene har seremonier for at godt skal skje, det er det ikke alltid ”shamanseremonier” gjør. Vi spiste lunsj på et trivelig sted i Tecpan, og brukte litt tid til å se oss om i det fine parkområdet. Kveldstur til barnehjemmet hvor vi fikk en omvisning med Tomasa og Selina, etter at vi ble presentert for ungene og de for oss. Det ble også tid til livlig lek med ungene før vi gikk hjem til ennå en god middag på Casa de Lisbet.

Dag 5. Tirsdag 20. januar
Litt før klokka ni reiste vi ned til Panajachel og Atitlansjøen. Der ventet en båt som tok oss over sjøen, en av verdens vakreste innsjøer, til Santiago Atitlan. Daniel ble med som guide også denne dagen. På turen over kunne vi beundre de vakre omgivelsene og vulkanene som omkranser innsjøen. Det er mange turister i Santiago Atitlan og det kryr av salgsboder med mye vakkert kunsthåndverk. Kvinnen som pryder 25 centavos-mynten bor her. Vi traff ikke henne, men en annen kvinne som viste oss hvordan de setter opp disse karakteristiske hodeplaggene som består av mange meter røde bånd med forskjellig mønster. Santiago Atitlan er et av de stedene som ble hardt rammet under borgerkrigen. Det var flere massakrer her og de fleste familier mistet noen av sine kjære under disse grusomme hendelsene. Vi besøkte den katolske kirken hvor det er en minneplate for massakrene som fant sted her under borgerkrigen. Kirken inneholder også mange gamle trefigurer som forestiler flere av disiplene. Mange av disse er funnet etter at eierne kvittet seg med dem etter evangeliseringen som har funnet sted i området. I tillegg rommer kirken flere gamle altertavler fra forskjellige epoker. Santiago Atitlan er en landsby preget av mayareligion og mayaguden Maximòn. Maximón, som for oss kanskje mest er en trefigur, er en viktig gud i mayaenes liv. Det kommer folk langveisfra for å legge sine problemer fram for ham. Også vi fikk mulighet til å besøke Maximón, som for øvrig daglig fores med både likør og sigaretter. Landsbybildet preges av de vakre mayadraktene; mennene i sine stripete bukser, ofte brodert med fuglemotiver. Også kvinnenes bluser har vakre blomster- og fuglebroderte motiver. Vi spiste en god fiskelunsj på El Pescador. Etter lunsj leide vi en pickup for å ta oss opp til Panabaj, landsbyen som ble totalt begravd under orkanen Stan for snart tre og et halvt år siden. Kveldsmat/middag på Casa de Lisbet På kvelden underholdt ungene oss med marimbakonsert og sang hjemme hos musikklærer Edman. Vi ble alle imponert over kvaliteten og musikkgleden ungene viste oss. En minnerik kveld!

Dag 6. onsdag 21. januar
reiste vi ned til Panajachel nede ved Atitlansjøen for å bli litt kjent med landsbyen. Vi besøkte banken og et kunstgalleri. Det ble også tid til en handlerunde etter lunsj som vi inntok på hyggelige Dehli nederst i Calle Santander.

Dag 7. torsdag 22. januar
En kald morgen; 13 grader inne og 9 ute! Etter nok en herlig frokost kjørte vi ned til Panajachel og tok båt over Atitlansjøen til San Juan la Laguna. Vi gikk rundt i sentrum og så hvordan folk lever der. San Juan la Laguna er en usedvanlig ren og pen landsby. Den har i flere år hatt en effektiv renovasjonsordning, og det kostes og pyntes over alt. Det finnes mange kvinnekollektiv i denne landsbyen og vi besøkte flere av dem, så på veving og forskjellige ferdige produkter. Landsbyen er også kjent for sine mange veggmalerier, gallerier og litt spesielle kunst. Vi spiste lunsj på en nyåpnet restaurant, deretter mer vandring rundt i gatene før vi tok båten tilbake til Panajachel. Kveldsmat/middag på Casa de Lisbet. Etter middag så vi film og bilder fra ungenes korps og ”marimbaorkester”.

Dag 8. fredag 23. januar
Avreise til Santa Catarina og San Antonio Palopo. Disse to landsbyene ligger ved Atitlansjøen og på veien dit er det storslagen utsikt. I denne Santa Catarina er det mange som sitter og vever på gaten, og vi kunne se hvordan de lager de fantastiske mønstrene i draktene sine. Vi besøkte også et lite galleri. I San Antonio Palopo er det bl.a. et ”fabrikkutsalg” som selger stoffer av beste kvalitet, og ferdige produkter av de samme stoffene. Her er det også et fint keramikkutsalg. Vi spiste en herlig lunsj på et fint hotell i Santa Catarina Kveldsmat/middag på Casa de Lisbet

Dag 9, lørdag den 24. januar
reiste vi tilbake til Santa Catarina, denne gang sammen med alle ungene. Dette ble en glad dag sammen med glade barn! Vi badet i svømmebassenget og ungene storkoste seg. Serveringen av en god lunsj med drikke fra høye glass var en uforglemmelig opplevelse for ungene fra barnehjemmet, særlig for jentene som opplevde å bli servert før gutta! Middag på Casa de Lisbet. Senere på kvelden reiste vi til San Jorge hvor en gruppe unge mennesker underholder oss med bl.a. marimba og folkedans. Gruppen, som kaller seg ”besteforeldrenes barnebarn”, viste oss tradisjonsdans og drakter fra forskjellige steder rundt Atitlansjøen.

Dag 10, søndag 25. januar
Umiddelbart etter frokost reiste vi til Chichicastenango. Markedet i Chichicastenango, som finner sted søndager og torsdager, er et av de største og mest fargerike markeder i hele Latin-Amerika. Her selges kunsthåndverk som vevde tepper, huipiler (mayabluser), tremasker, jadesmykker, enkelte antikviteter, lærprodukter osv.. Det finnes i tillegg en egen matvareavdeling. På søndager kan man også få se de lokale religiøse brorskap (cofradias) gå i prosesjoner gjennom gatene før messene begynner. Medlemmene av disse cofradias har drakter som viser hvilken posisjon de har. Denne søndagen var det ingen messe og derfor heller ingen prosesjon med cofraditer. I stedet fikk vi oppleve deler av en barnedåp. Barnedåpene finner sted bare hver tredje søndag, derfor var det mange barn og mange mennesker i kirken ”Iglesia Santo Tomás” denne søndagen. Vi fikk også oppleve brennende lys og bønn ved de forskjellige mayaalterene inne i kirken. Spanjolene bygde denne kirken i 1540 på en gammel mayahelligdom i det sydøstlige hjørnet av det nåværende markedet. Dagens kirkebygg er noe yngre. Siden begynnelsen av 1700-tallet har den katolske kirken tillatt mayaene å sette opp sine altre inne i kirken. Trappen foran kirken er som regel innhyllet i en tett røyk som de troende brenner for å ære sine guder innen de går inn i kirken. Denne trappen er kun for de spesielt innviede, og som turister benyttet vi oss av døren til høyre for kirken. Vi spiste lunsj på Hotell Santo Thomas, og etter lunsj ble det tid til litt shopping og kikking rundt på markedsplassen. Kveldsmat/middag på Casa de Lisbet

Dag 11. Mandag 26. januar
Mayakvinnene bærer alltid sine barn på ryggen i fargerike kleder, og menn/gutter (og noen kvinner) som på en helt spesiell måte bærer store bører på ryggen med et bånd festet rundt pannen. Denne dagen fikk vi en innføring i hvordan dette gjøres, og flere av oss prøvde ut denne teknikken. Flere i gruppen viste at de (nesten) var i stand til å bære vann i krukker på hodet og mennene imponerte ved å bære ved hjelp av pannebåndet. Vi fikk også prøve oss på tortillabaking. Mencha ville nok hatt problemer med å selge de tortillaene vi laget, de ble litt for tykke og litt ”lefsete” i kanten. Vi var alle en erfaring rikere, og forsto nok at livet er strevsomt for en mayakvinne. Middag/kveldsmat på Casa de Lisbet

Dag 12. Tirsdag 27. januar
reiste vi til Stillehavet. Vi reiste til kysten (ca 3 timer inkl stopp i Patulul) for å tilbringe dagen med bading i Stillehavets bølger. Her var det varmt og bølgene var ikke verre denne dagen enn at flere tok en dukkert! ”Dusjen”, etter badingen i det salte havet, er en opplevelse for seg med tønner med vann og en øse for å slå vannet over seg. Primitivt, men en opplevelse av de sjeldne for de fleste av oss. Til lunsj spiste vi nydelig grillet fisk. På vei hjem stoppet vi igjen i Patulul og i utkanten stoppet vi igjen for å kjøpe kokosnøtter.

Dag 13. Onsdag 28. januar
Dette var en fridag uten fast program. Det ble ordnet skyss for de som vil reise ned til Panajachel. For mange var dette en shoppingdag med muligheter til å handle med seg hjem noen av de fargerike stoffer vi har sett under reisen. På ettermiddagen av det avskjed med ungene på Casa Hogar Feliz. De danset for oss, vi lekte sammen og vi fikk alle en liten avskjedsgave av ungene. For mange var dette en vemodig ettermiddag, og ønsket om å komme tilbake var sterkt for de fleste.

Dag 14. torsdag 29. januar
tok vi farvel med og takket Patricia og Juan Carlos som begge hadde stelt godt med oss og servert oss nydelig mat i de dagene vi hadde bodd på Casa de Lisbet. Vi sa også farvel, noen på gjensyn, San Andres Semetabaj og reiste videre til enkelandsbyen Tinamit Ajaf (Landsbyen av Gud). Vi fikk treffe to av kvinnene i landsbyen, Trinidad Colajai og Felipa Telon og deres døtre, og fikk høre litt av den sterke historien om de livene de levde under og etter krigen. Dette er sterke kvinner som har vært og er aktive i en kvinneorganisasjon som har en stor rolle i mayakvinnenes etterkrigshistorie. Møtet med disse kvinnene var en sterk opplevelse for alle. Vi spiser lunsj i Tinamit Ajaf. På veien videre til Antigua stoppet vi i San Martin, Fredrikstads vennskapsbyen, og besøkte brannstasjonen (Bomberos) der. Videre til Antigua og Hotel Vicente hvor vi skulle bo i tre netter. Vi spiste middag på Las Palmas, hvor vi traff noen folkehøgskoleelever fra Fredrikstad!

Dag 15. fredag 30. januar
Besøkte vi og fikk omvisning i det innholdsrike senteret Nueva Esperanza / Common Hope. Dette er et senter som yter hjelp til fattige mayafamilier i Antigua og omegn. Her får de opplæring i helse og ernæring, de får muligheter til å arbeide seg opp enkle små hus. Ungene får undervisning, det finnes barnehager og lege- og tannlegesentre. Vi ruslet deretter rundt i Antigua. Antigua står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sin meget godt bevarte kolonistilbebyggelse. Her er ingen neonlysreklame, og selv Burger-King ser ut som et yndig lite landsbyhus. Vi besøkte Nim Pot, en stor hall fylt av folkedrakter og gjenstander fra hele Guatemala. Her var det mulig å kjøpe med seg det man måtte ønske.

Dag 16. lørdag 31. januar
Vi besøkte kaffe- og musikkmuseet i Jocotenango og fikk et innblikk i Guatemalas musikk og folkeliv. Vi fikk også en orientering om kaffeproduksjonen i området. Kaffen i Antigua er kjent for være svært velsmakende! Lunsjen inntok vi på Pollo Campero. Etter lunsj ruslet noen av oss rundt i Antigua og så på kirker, parker og fine kvartaler, men andre gikk til markedene. Vi spiste avskjedsmiddag på ærverdige Hotell Santo Domingo, et hotell som er bygget i gamle klosterruiner.

Dag 17, søndag 1. februar
Etter frokost tok vi avskjed for denne gang. Else og Unn-Lisbet reiste tilbake til San Andres Semetabaj, mens resten av gruppa satte kursen mot flyplassen Aurora i Guatemala City for å ta fly hjem til Norge via Panama og Amsterdam.


Else K´s dagbok frå faddertur til Smileby i år 2009

Ingen kommentarer: