Obscuritas

Jeg fortsetter å blogge om de fleste bøkene jeg leser, og denne gangen var der «Kimen» av Tarjei Vesaas som stod for tur. Kimen er utgitt i 1940 og handler om et lite øysamfunn som rystes dypt når en ukjent, psykisk ustabil ung mann dreper en ung jente. Jentas storebror, Rolv, tar opp jakten, og oppildner resten av øya til å være med. En suggerende og rasende jakt ender med at de tar livet av gjerningsmannen. Når mobben innser hva de har gjort – nemlig å ta livet av en psykisk forstyrret og forsvarsløs mann uten lov og dom – blir den dårlige savittigheten tung å bære, spesielt for Rolv som får skylden for det hele. Romanen er en kritikk på verden i 1940. Kan man rettferdiggjøre villskap, vold og drap? Selv om dette er en allegorisk roman som er et bilde på andre verdenskrig, kan den også leses på et personlig nivå, der undergravde og destruktive følelser og tilstander kommer til overflaten.

Også her var det mange morsomme ord å støte på. Vesaas skriver som kjent på nynorsk, en ganske tung nynorsk for oss som til vanlig skriver og leser bokmål(det synes ihvertfall jeg). Det er flere ord som måtte slås opp fra min side, uten disse kan forståelsen svekkes. De viktigste jeg kommer på er ord som hjå(hos) hug(lyst, huske, «eg kom i hug at eg hadde gløymd det», «han hadde ikkje hug til det») vone(å håpe) Med fler, men eg kjem dei dessverre ikkje i HUG akkurat no.

Det beste denne gangen var likevel kanskje ordet «vyrdnad», som betyr så mye som respekt. Eller vanvyrdne, som jeg bare klarer å oversette til engelsk; disrespect.

Yo.