God samhandling mellom barn i skolen, med og uten utviklingshindring. Hva skal til?

Voksne må fungere som coacher i klasserommet, vise veien videre.

Samarbeidet i klasserommet fungerer godt når oppgavefordelingen i gruppen løses slik at den utviklingshindrede gjør den delen av oppgaven hun eller han har størst utbytte av. Et eksempel: Kari og Mari jobber med en matteoppgave der det skal summeres. Mari er utviklingshindret men mestrer disse summeringsoppgavene. Mari leser derfor opp svarene, mens Kari legger inn på datamaskinen. Læreren sier så at det er endring i oppgaven, nå skal det trekkes fra. Dette mestrer ikke Mari like bra. Kari finner derfor på at de skal bytte plass, Mari legger inn svarene som Kari leser opp. Samhandlingen fungerer fortsatt, begge er delaktige.

I frilek må de voksne være tett på som frimerker, og fungere som guide og tolk mellom barna.  

Raske skifter i frilek er en større utfordring for utviklingshindrede enn leker som har faste, oversiktlige regler man kan lære seg. I disse situasjonene er det derfor behov for en voksen som er tett på, for å tolke det som sies og gjøres og guide i hvordan tilpasse seg leken. De andre barna behøver ofte også tolking av hva den utviklingshindrede sier, og guiding i hvordan de skal møte hverandre for best mulig samhandling.

Klassekameratene til barn med utviklingshindring som DS vil ofte oppleve å få "nei" på lukkede spørsmål som "vil du være med å leke".  Løsningen kan være å spørre en gang til, svaret blir da ofte "ja" når barnet får tenkt seg om. Dette fant en klasse ut i et felles møte med barnet det dreide seg om tilstede. De ble enige om å ikke gi seg, men alltid spørre to ganger.

Dette har forsker Anne-Stine Dolva funnet ut etter studier og identifisering av når samhandling fungerer godt sosialt mellom barna i skolen. Hun holdt foredrag på Landskonferansen for Down Syndrom i mars i år og det er det jeg fant mest interessant fra dette foredraget jeg her har referert til.

Hjertesukket blir da at det gjerne er ufaglært personale som er tilstede i barnas frilek i Aktivitetsskolen og friminutter. Får disse god opplæring vil det være enklere for de utviklingshindrede barna i skolen, og sikkert mange andre også.