Hovedsiden
Prestasjonsangst
Psykosyntesen
Bevisstgjøring
Mental trening
Delpersonligheter
Inspirasjon
Presseomtale
Presentasjon


 

Psykosyntesen

Psykosyntesen - en psykologi med sjel. I hvert problem eller hinder finnes det et frø til mulighet for utvikling og vekst.

Mannen bak Psykosyntesen er italieneren Roberto Assagioli (1888-1974). Han gikk i Freuds lære i psykoanalysen, men han forlot Freud da han fant psykoanalysen begrensende. Når Adler taler om makt, Reich om kroppen, Jung om det overbeviste og Frankel om livets mening, belyser Roberto Assagioli, selvutvikling og helhet. Psykosyntesen integrer hele mennesket, det fysiske, emosjonelle, intellektuelle og det åndelige. Han snakker ikke om positive og negative sider men at vi er Alt, både og. Det går ikke å fremheve en side fremfor den andre. For å skape denne balansen benytter psykosyntesen tekniker fra ulike tider og skoler, fra øst og vest, fra psykoanalysen, medisin, filosofi, religion og vitenskap.

Ferrucci (1996) skriver at Assagiolis såkalte "egg-diagram" (Figur 1) forestiller hele vår psyke. De tre horisontale inndelingene av ovalen står for vår fortid, nuet og fremtiden. Alle tre virker i oss, men på forskjellige måter. Det "lavere ubevisste" (1) representerer hovedsakelig vår personlige psykiske fortid i form av fortrengte komplekser og for lengst glemte minner.

Vi må undersøke vårt lavere ubevisste, om vi bevisst vil fremme vår utvikling. Ellers kan det bli en kilde til vanskeligheter, lagre fortrengt energi, styre våre handlinger og berøve oss vår frihet. I det "midterste ubevisste" (2) finnes alle ferdigheter og sinnstilstand, som vi etter behag kan føre inn i vårt bevissthetsfelt (4), hvilket – for deg i dette øyeblikk – er det samme som denne oppgaven og ordene du leser.

Vår evolusjonære fremtid består av de tilstander av å være, å vite og å føle, som vi kaller "overbevisstheten" (3). Med Assagiolis ord er det overbevisste område hvorfra "vi får vår høyere intuisjon og inspirasjon – kunstneriske, filosofiske eller vitenskapelige, etiske ’imperativer’ og oppmuntring til humanitær og heroisk handling. Det er kilden til de høyere følelsene, f.eks. altruistisk kjærlighet, til genial begavelse og til tilstander som kontemplasjon, opplysning og ekstase". Å utforske overbevisstheten tilhører våre store oppgaver.

1. Det "lavere"ubevisste.

2. Det midterste ubevisste.

3. Det overbevisste.

4. Bevissthetsfeltet.

5. Det personlige selvet, eller "jeg".

6. Det Transpersonelle Selvet.

7. Det kollektivt ubevisste.

Forskjellen mellom det "lavere" og det "høyere" ubevisste eller det overbevisste er ikke et spørsmål om moralistiske vurderinger, men ligger på det utviklingsmessige plan. Det lavere ubevisste representerer bare den mest primitive delen av oss selv, nybegynneren i oss, så å si. Den er ikke dårlig, den er bare tidligere. På den annen side utgjør over-bevisstheten alt det vi fortsatt kan oppnå i løpet av vår utvikling. Dette er ikke bare en abstrakt mulighet, men en levende realitet, med en egen eksistens og egne krefter. Alle linjer er prikket for å angi at ikke noe skarpt skille forhindrer samspill mellom alle nivåer.

Hvem er det da som opplever alle disse nivåer? Det er selvet. Under de første stadiene av sin utvikling er mennesket ikke bevisst om selvet. For de fleste av oss eksisterer det nå i en mer eller mindre tilsløret og forvirret form. Vår oppgave er å nå frem til en opplevelse av det i dets rene tilstand, som det personlige selvet, eller "jeg" (5).

Det personlige selvet er et speilbilde av eller en utpost for det transpersonelle Selvet (6) – hvilket er nok til å gi oss en følelse av samling og identitet. Det lever på individualitetens nivå, hvor det kan lære å ordne og styre de forskjellige bestanddelene i personligheten. Bevissthet om det personlige selvet er en forutsetning for psykisk helse.

Vår psyke er ikke isolert. Det bader i det hav som Carl Jung kalte det kollektivt ubevisste (7). Det kollektivt ubevisste er med Jungs ord "forhåndsbetingelsen for hver individuell psyke, akkurat som havet bærer frem den individuelle bølgen". Legg merke til at alle linjer er prikket for å angi at ikke noe skarpt skille forhindrer samspill mellom alle.
 

Kan psykosyntesen være et redskap som kan bevisstgjøre utøveren om hva er det som gjør at han reagerer som han gjør. Hva er det som ligger bak prestasjonsangsten ?

I psykosyntesen er delpersonlighetene en av nøklene til å bli bevisst, hvem er jeg og hva er det jeg behøver. Ofte er det slik at våre følelser, tanker, roller, relasjoner, attityder og minner er oss ikke bevisst og utenfor vår kontroll. Vi agerer bare, uten helt å vite hvorfor vi reagerer som vi gjør. Dette preger oss i vårt daglige liv, på jobb, med venner og familie. Hensikten med å arbeide med delpersonlighetene er at det kan gi oss en større forståelse av hvem vi egentlig er. Vi lærer å kjenne oss selv, og å finne balanse og se mer helheten av Alt hva vi er!

Delpersonligheter er "strukturelle, konstellasjoner eller ansamlinger av holdninger, drifter, vanemønster, logiske elementer som er samordnet i forhold til krefter i de indre og ytre omgivelsene" . Når vi arbeider med delpersonligheter i terapitimen, gir vi personen mulighet til å frigjøre og transformere delpersonlighetsmønsteret, og gjennom denne prosessen oppdage det personlige Jeget.

Hva skal til for å endre et mønster ?

Selv om de fleste av oss ikke er bevisst, så bruker vi viljen hele tiden. Viljen ligger bak hver fysiske bevegelse eller handling. Å etablere viljen i forhold til et mål tar tid.

Vilje og motivasjon - for å bryte en uønsket adferd velger man først et motstridene mål som er positivt og ønskelig. Så skaper man mer motivasjon for å oppnå det enn for det uønskede målet. Legg merke til nødvendigheten av å skape et positivt motstridene mål. Ballspilleren kan ikke treffe ballen ved å forsøke å ikke bomme. Han må ville treffe ballen.

I prosessen med psykosyntesen vil utøveren bli seg selv bevisst. Det vil da bli enklere å se mønster/roller og også kunne gå ut av dem og velge et annet adferdsmønster. Viljen kommer sentralt igjen i alle bøkene jeg har lest om idrett psykologi. Viljen til å vinne. I psykosyntesen handler mye også om viljen. Vi har den sterke vilje, og den smidige /intelligente vilje og en syntese av de to blir den gode vilje. Å ta et skritt ut av sin identifikasjon og desidentifisere er å vekke viljen i forhold til sine delpersonligheter. Valg som overensstemmer med hvem vi innerst inne er og vil være.

Viljen er "jegets mest direkte uttrykksform" . Assagioli snakker om sju grupper av egenskaper som viser viljen i handling: energi, ledelse, tydelig retning, besluttsomhet, iherdighet, mot og organisasjonsevne.

• Viljen: Den måten som menneskelige bevisstheten kontrollerer sine holdninger og mål på.

• Holdning: Et tankesystem som etableres og holdes oppe av viljen og som kontrollerer hva bevisstheten oppfatter.

• Mål: Et sikte punkt eller ønske som etableres og holdes oppe av holdninger og vilje.

• Motivasjon: Spenningen som skapes av et eksisterende mål som ikke er oppnådd.

• Fremgang: Lettelse av spenningen som nås ved at målet oppnåes.

Hvem er jeg? Beck (2001) skriver, "før så var jeg bevisstløs. Når jeg sier bevisstløs, mener jeg at jeg ikke var bevisst". I psykosyntesen er Jeget et sentrum av ren bevissthet.

Du utvikles hele tiden, du blir. Dette er jobben du har kommet for å gjøre. Dette er gleden ved å skape deg selv.
 

Til toppen av siden