tirsdag 29. september 2009

Data og elektronikk med fordyping i realfag

Må vi kutte ut et suksessløp som har i seg stikkordene yrkesfag, realfag, fornøyde elever, ingeniørhøgskoler?


Siden 2000 har Hønefoss vgs tilbudt et utdanningsløp innafor Data og elektronikk (tidl Elektronikk) med fordyping i realfag slik at elevene som går ut har studiekompetanse for å komme inn på ingeniørhøgskoler (i tillegg til alle andre høgskoler/universitet, bortsett fra legestudier).

Årsaken til at vi starta med dette var at vi så mange elever som tok Elektrofag hos oss og ønska å gå videre på ingeniørhøgskoler. Det kunne vi ikke tilby dem. Vi kunne tilby et vanlig Påbyggingskurs, men de mangla fortsatt fordyping i realfag (matematikk og fysikk).

Vi satte sammen et løp som kort fortalt er Vg1 Elektro, Vg2 Data og elektronikk og Vg3 Påbygging der vi stokka om på en del av timene på Vg2 og Vg3, bl a slapp elevene å ha 10 timer norsk siste året - faget blei delt etter normalen for norskfaget. Vi søkte Buskerud fylke og Udir, og fikk ja.
Linja blei en suksess. Søkinga har vært god (med noen få unntak), elevene trives og en stor andel av elevene går videre til NTNU og andre ingeniørhøgskoler. Vi synes sjøl dette er en god kombinasjon av yrkesfag og studieforberedende. Ingeniørhøgskolene melder tilbake om elever som er meget godt forberedt på den yrkesfaglige biten av ingeniørstudiene, noe elever fra studiespesialiserende ofte ikke er.

Så kom Kunnskapsløftet. Med Prosjekt til fordyping. Og vi trudde dette skulle gjøre løpet vårt enda enklere å gjennomføre. Og det gjorde det. En stund. Vi brukte timer fra Prosjekt til fordyping til fellesfag og programfag til valg, vi klarte til og med å kutte 5 timer i løpet (elevene før Kunnskapsløftet måtte vi bruke 5 timer ekstra på for at de skulle få med seg alle fag), slik at elevene går 35+35+30. Vi har ikke kutta ut noen fag fagene fra "normalløpet" - elevene har akkurat de samme fagene som de som går Vg1 Elektro, Vg2 Data og elektronikk og Vg3 Påbygging. Bruken av prosjekt til fordyping er delt mellom programfag til valg, fellesfag og yrkesfag - alt for å gi elevene den beste progresjonen. Vi hadde til og med en forståelse i vårt fylket om at dette var innafor den enkelte skoles handlingsfrihet. Men når Udir "oppdager" dette blir det verre. Vi kan ikke kjøre dette løpet mer.

Nå har det vært tilbake til skrivebordet og forfatte ny søknad til Udir (via fylket) der vi igjen grunngir våre argumenter - som vi synes er enda bedre nå enn da vi starta i 2000 (vi har fått til et endra bedre løp og intensjonene i Kunnskapsløftet samsvarer godt med hvordan vi syr sammen dette). Tidlige signaler gjør oss imidlertid veldig skeptisk; "elevene må følge normalløpet", "en kan ikke flytte fag mellom årstrinn" (hmm, det er jo det en gjør hele tida dersom en sammenlikner studiespesialiserende og yrkesfag ...), osv.

Vi er derfor nå veldig redd for at elevene i Ringeriksregionen mister dette tilbudet og MÅ ta studiespesialiserende for å kunne starte på ingeniørhøgskoler (uten å ta ekstra-år), et suksessløp frykter vi nå skal legges ned for at løpet ikke passer inn i tabellen. Vi håper Udir ser bak tabellene og ser for flott dette utdanningstilbudet er, der vi oppfyller samfunnets ønske om flere søkere til ingeniørhøgskoler, fordyping i realfag og yrkesfagelever som trives på skolen.

For de som er spesielt interessert i saken har jeg lagt ut vår søknad og vedleggene. Her får en bl a mer innblikk i konkret fag- og timefordeling, mer om tankene bak, osv:
Søknad
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Vedlegg 5
Vedlegg 6
Vedlegg 7
Vedlegg 8

Se også skolens hjemmeside

Vi har i dag (14. desember) fått melding om at vår søknad er avslått. Det er mulig å anke, men avslaget har dessverre ligget i fylket siden 5. november - så det kan bli vanskelig. Uansett vil vi forsøke å jobbe videre med anke, et slikt tilbud kan vi ikke la slippe ut av hendene våre uten sverdslag ...

Her kan du lese Direktoratets avslag.

Et tilbud til de elevene som ønsker å ta Data og elektronikk, samtidig som de fordyper seg i realfag (og får studiekompetanse) kommer vi uansett til å ville tilby. Her er den alternative fag- og timefordelingen.

Teknisk Ukeblad omtaler saken i denne artikkelen: http://www.tu.no/jobb/utdanning/article231961.ece

torsdag 24. september 2009

Sandvika vgs - ekskursjon 24.09.09



Rektorene i Buskerud fylkeskommune er på ekskursjon til Sandvika vgs og får orientering om skolen. Som utviklingsleder var jeg så heldig at jeg fikk være med. Her følger stikkord fra presentasjonene vi fikk:

Skolens profil

- En elevaktiv skole (f eks vurdering, planlegging, gjennomføring, elevdemokrati)
- Sosiale og faglige krav
- God organisering av undervisning og et bredt tilbud
- Gjennomført lærersamarbeid
- Utadvendt virksomhet (innebær f eks bruk av sosiale medier)
- Ikt-satsning
- Fleksibilitet

Treningsleir for alle nye elever på Sandvika
- Skolens org og profil
- Skolen i samf
- Medbest
- Elevrådsarbid
- Vurdering
- Læringsarbeidet
- Deltakelse i aktiviteter
- Sosialt liv
Setter av de to første dagene til elevsamtale med hver enkelt elev – 20 min, alle trinn

Organisering av it
Effektiv bruk:
- Standardmodeller
- En-teknologi
- Selvtanking
- Gode serviceavtaler, pakking, merking, asset management
- ”Alltid pc”; låne-pc’er
Samordne av/mk/it på en avdeling

Gevinster ved bruk av egne maskiner
Ta ut gevinst på infrastruktur
- Datarom
- Kart
- Overhead
- Printere
Elevene er godt forberedt til digital eksamen
- Elevene kan samle mapper i alle fag o g bruke dette på eksamen
- Bruk av programmet Scrapbook til å samle internettsider

Fagdager
Alle fag ligger som fagdager
- Ro i skolehverdagen
- Utfordring for lærere – planlegging/variasjon
- Samarbeid
- Tidsbesparende
- Enklere organisering av prøver og ekskursjoner
- Positive elever og lærere
- Timeplaner

Hva kjennetegner den ikt-modne skolen Sandvika, og hvordan har vi kommet dit fra den tekniske siden?
- Ledelsens ikt-strategi er klar, ikt-entusiastiske
- Bevisst rekruttering av nytilsatte med interesse for ikt. Har ikke vært spes formelle, men opptatt av å fortelle hvordan ledelsen ønsker at det skal være. Har blitt en del unge lærere som er yngre og oppegående på data, men har også forsøk å ha en viss balanse i dette. Må også se på fagkombinasjonen (jfr fagdager). Kompetanseheving etter prinsippet del & bruk (få med bfk og jao). ”Vis hvordan du bruker de mulighetene vi har på skolen”
- Ansatte har lyst til å ta i bruk nye løsninger, it-avd skal prøve å hjelpe disse
- Ikt-frihet, det settes ikke begrensninger på pc’en. Utfordringene er: blir brukt feil i undervisningssammenheng, ustabil pc. Må gjøre noe med våre systemer for å gjøre noe med dette
- Å opparbeide digital komp – en lærer best ved å gjøre feil, det er ikke bare negativt at pc’en krasjer – en har lært til neste gang (f eks å ta backup, holde seg unna underholdningsaspektet i timene)
- Omtanking, 15 min, arbeidsfilene er bevart, pc’en er delt opp i to partisjoner – tankebenk på it-avdelingen med seks omtankingsplasser

Egen handlingsplan ikt

Kompetanseutvikling
- pedagogisk bruk av ikt har vært prioritert de siste årene
- ærerne holder egne kurs for lærere her
- Lærere som deltar på kurs deler med andre
- Forutsetninger for å dra på kurs; skaffer vikar, bringer innhold videre, skriver på bloggen om det
- Det blir feil å ha et strengt regime, sosiale medier er viktig, elevene må få utforske
Støttetiltak ved pedagogisk bruk av ikt
- 20 % stilling som web 2.0 innovatør
- Mange av våre lærere reiser rundt på konferanser og seminarer
- Deler ideer og nettsteder på fellesmøtet torsdager
- Deler ideer og nettsteder på ”Blogger på Sandvika”
- mange lærere bruker sosiale nettjenester

Ingunn Kjøl Wiig
Hvordan er det å jobbe på Sandvika vgs? Miljø for utprøving av diverse ting, bl a blogg (Tanker fra en lektors hverdag), bloggeprosjekt, Del&Bruk (opprinnelse hos Jan-Arve Overland). 20 % stilling på å forske på å finne ut av hvordan en kan bruke pc pedagogisk i undervisninga, i tillegg til kursing av kollegaer, osv. Har fått et stort nettverk som er veldig flott å bruke, nettverket blir via sosiale medier utvida betraktelig - møte mange nye grupper mennesker. Må ha et bevisst forhold til dette, kan bli mye. Spørsmål fra salen: hva bruker lærerne deg til? Svar: bloggskriving (også betenkeligheter ved f eks åpen blogging), wikiskriving, hvordan kan sosiale medier brukes? Spørsmål fra salen: opplæring i Nettetikk? Svar: er nok en god ide med oppstartskurs, det har ikke Sandvika ennå, blir mer inne i de enkelte fag.

God undervisningspraksis
v/Anne Cathrine Gotaas (matematikk), Ingunn Kjøl Wiig (norsk) og Liv Kristin Høgvold(engelsk)

Engelsk:
- viser bl a hvordan de bruker it's, f eks ved bruk av Oppslag og Planlegger.
- Fagdag om am. presidentvalg; finner fiks ferdig ressurs på nettet. Ser/hører tale, film og manuskript, oppsummerende tekst fra NYT, lagde samledokument i GoogleDocs, gruppediskusjoner.
annen fagdag: gun control in the USA; apetittvekker, am hist på 3 min (fra Bowling for Columbine - a brief history of the USA)

Finner mye oppdatert stoff på nett, bl a BBC News - bakgrunnsstoff, gruppediskusjoner

Bruker blogger, et sted å samle undervisningsopplegg, ressurser og tips, et sted å reflektrere over undervisningen, hennes blogg: The road not taken

Matematikk
1. produksjon av videoforklaringer; fungerer som leksehjelp, øve til prøve, repetisjon, ved fravær. Veldig fordel med tablet-pc der lærer kan skrive inn i for hånd
2. hva har du lært i timen i dag? ukas test, med fagdag er det behov for respetisjon; elevnee laer sjøl, slutten av fagdagen, begynnelsen av neste fagdag, uttrekk, itsl eller ark
3. ndla (her matematikk 1p), komplett læreverk på nett, alt kan lastes ned for å ha på egen pc. Bruker ikke ndla mye, men som supplement til bok.
Veldig viktig at hele skolen er innstilt på å være "moderne og framtidsretta", fra ledelse, via drift og it-avd, til lærerkollegaer.

Norsk
- sosiale medier, Ning (type Facebook i klassen, der ligge itsl, blogg og wiki). Målet er at elevene skal finne alt via en startside.
- presentasjoner; blogg + slideshar
- Wiki for oversikt
Det er en tidkrevende jobbe å omstille seg (til å jobbe digitalt), men mye jobb i begynnelsen, blir mindre etter hvert. Kan sammenliknes litt med praksissjokket for nye lærere.
- Ord for dagen - skjema: elevene fikk lov å velge når de vil framføre sin utvalgte tekst i Ord for dagen (og eleven legger ut sin presentasjon på Slideshare - som bakes inn i elevens blogg, slik at de andre elevene lett kan finne igjen dette til f eks repetisjon

Det var et inspirerende møte med Sandvika vgs, mye interessant, bl a spennende med Fagdag - da blir fokus mye på samarbeid innafor fag, lett for faglærerne å samarbeide siden de underviser samtidig og har undervisningsfri samtidig. Det tverrfaglige og fokus rundt helhetlig tilrettelegging for den enkelte elev kan kanskje lide litt under dette?

tirsdag 22. september 2009

NDLA-samling, Flesland 21.-22.9.09 Dag 2

Stikkordsblogging fra andre dag av NDLAs landssamling, kan nok være noe springende og usammenhengende ...

Andreas Lund, digital vurdering

1. IKT endrer sjølve kunnskapsbegrepet og vårt forhold til kunnskap
2. Kan møtes med to strategier: mot-tiltak og ny pedagogiske design
3. Det konstruktive innebærer å redefinere forholdet oppgave - aktivitet - vurdering (aktivitetssyklus)

Digitale teknologier:
- akkumulert historisk innsikt
- tegnproduserende
- overtar forrige århundres kunnskapsideal; kalkulerer, systematiserer, husker, følger prosedyrer
- krafitgere, mindre, sømløse, konvergerende
- overskriver tid/rom/kulutr
- protesefunkjsoner
- overter samfunnsmekanismer
- adopteres og vedlikeholdes av ulike brukskulturer
- elevene: instrumentell mestrings, men mangel på kognitiv integrasjon av alt de eksponeres for. Praksiser utenfor skolen har liten gyldighet i skolen slik skolen er i dag

Kopiere og lime inn er veldig enkelt med ikt, når testinga går på reproduksjon blir det feil.

Strategi 1: mottiltak
- ephorus, turnitin, ithenticate, the plagiarism resource site, etc, etc - denne type ting blir bare å løpe etter, en må inn med helt andre tiltak
Strategi 2: undersøke fenomenet - potensialet for læring?
historisk: Platon, Shakespeare, Henrik Langeland & Marcel proust, DiscJockeys, rap-artister, collage, remix, samling, klipp&lim.

Ved å følge elevers aktivteter over tid ser vi nye ting ved klipp og lim:
- en strategi for å håndtere kompleksitet
- en vei inn mot utvikling av mer avanserte fortolkninger og egen kunnskapsbygging
- gjenbruk, improvisering - kreativ inngang til kunnskapsbygging ("scrapbook")
"Hvordan klippe og lime på en fornufting måte"

Eks 1:
InfoNation
- hypotesetesting
- ulike forklaringsmodeller
- ulike representasjonsformer (tekst, tall, grafikk)
- flerspråklighet
- oppgavekonstruksjon som elevoppgaver

Eks 2:
Ibsen på ny
- google Henrik Ibsen og lage en kommentert nettcollage
- google Henrik Ibsen og lage en rangert lister over topp 10 nettsteder
- søke på ord i Ibsens samlede (eks kvinde)

Eks 3:
Viten.no

Eks 4:
ny kunnskap (eks fra Ullern vgs, tverrfaglige prosjekter)
- fenomen i periferien av gitt kunnskap
- ulike forklaringsmodeller
- ulike framstillingsformer
- "delt objekt"
Noen funn: "epistemisk" fellesskap, utvikler ny innsikt i periferien av eksisterende kkunnskap, overlapping, kompelmentaritet, konflikt, konflikt objekt/artefakter, objekter lever i gruppa, men ikke dlet med klassen, lærers tilbaketrukne rolle (læreren bør være tettere på, noe som kan være vanskelig)

Eks 5:
WIKI, f eks bygge en egen by i England (FunkyTown)
- alle kan bidra, endre og slette
- umiddelbart tilgjengelig på www gjennom nettleser
- struktur ikke gitt (LM), bygges innefra
- gjensidighet, tillit, intersubjektivitet
- bedrifter bygger mer og mer på slik prinsipper
- det elevene produserer blir løfta inn i det offentlige
- læreren fikk store problemer, produksjonen var enorm, fikk ikke oversikt, mistet elevene, vanskelig å veilede, veit ikke hva som er sluttproduktet, hva som skal vurderes til slutt. Det er skolen som snakker, skolen blir utfordra av slike muligheter.

Starta deretter TWEAK, Stovner vgs
- samarbeid med lærere for å utvikle vurderingssystemer for wikis, bl a verktøy for å gi inn for å se på den enkelte elevs bidrag i wiki'en - både kvantitativt og kvalitativt, og gi eleven kommentarer på sine bidrag. ITSL er veldig interessert i få inn dette i sin læringsplattform.

Teknologisyn
- artefakten
- representasjon av kollektive innsikter
- inngang til kulturer
- "lim" i kulturer
- endrer kulturer (handlinger, praksiser)

Nye oppgavetyper
- narrativer, scenarier, alternativer, hypoterser, årsaker, korrelasjoner, forbindelser, synteser, meta-oppgaver, etc, det blir kollektiv kunnskapsutvikling og resultatet blir noe mer enn summen av individuelle bidrag.

Elevene deltar i denne type aktiviteter utenfor skolen også og lærer mye der. Skolen bør forsøke å forene noe av dette med skolens aktiviteter. Didaktikkens "tredje rom".

Anbefalte bøker:
Hildegunn Otnes: "Å være digital i alle fag" / Undervisning i Endring (A Lund, m fl)

I sesjonen etterpå var det mer lagt opp til diskusjon, lite egna til referering her (se evt Twitter #NDLA-landssamling / #NDLA), i tillegg presentasjoner (bla a om forskjeller mellom statisk og dynamisk vurdering) som blir lagt ut på NDLA seinere - jeg legger inn lenken så snart den foreligger.

It's learning og NDLA
Nils&Nils fra ITSL demonstrerer hvordan en kan integrere NDLA-ressursene i ITSL. Kun visning, ikke oppe og går ennå.
To måter å legge inn innholdet;
1. Via RichText, altså inn i alt du allerede bruker i ITSL
2. Som Legg til-knapp, mest med tanke på å legge inn hele "undervisningspakker", f eks opplegg for en hel undervisningstime

Stikkord fra Dag 1

Andre som blogger fra samlinga:
Tommy Engen
June Breivik

mandag 21. september 2009

NDLA-samling, Flesland 21.-22.9.09 Dag 1

Litt stikkordsblogging fra NDLAs landssamling. Innlegget blir oppdatert flere ganger i løpet av dagen. Det er selvfølgelig også en del som (#NDLA og #NDLA-landssamling)

NDLA jobber for at det skal bli enklere å bake inn innholdet sitt inn i læringsplattformer. It's learning kommer til å presentere hva de har fått til så langt seinere i konferansen.

Kjell Atle Halvorsen, "Når klasserommet fylles med pc'er", snakker om undersøkelser som har blitt gjort, spesielt i Nord-Trønderland.

Tre klasserom:
- det tradisjonelle klasserommet
- det konstruktivistiske klasserommet
- klasserommet som arbeidsfellesskap

Trenger vi læremidler? Lærebøker, digitale læremidler?

Lærer elevene mer med å bruke data? Det er ikke det som er spørsmålet, det er hvordan vi bruker data. Hvordan lager vi læringsressurser som er gode nok?

Det er kvaliteten på læremidlene som er avgjørende om læring foregår, ikke kvantitet.

Hva slags læringssyn er det som ligger til grunn for produksjonen av de digitale læringsressursene?

Kollektivt støttende kultur er viktig for å få gjennomført endringer i skolen. Skoler som har godt utvikla kollektiv kultur ser ut til å håndtere store endringer mye bedre.

Undersøkelser viser at det ikke blir satt av tid til erfaringsutvikling, dette er paradoksal når en veit at kollegaer er en av de viktigste kildene til læring. Hvordan organiserer vi læringa for elevene vår, lærer de det de har bruk for når de har bruk for det.

Skoleledelsen er viktig når det gjelder det å prioritere, forstå, oppfordre og motivere.

Lærernes ferdigheter går ofte ut på å ta i bruk data til å gjøre de tingene de alltid har gjort litt mer effektivt (fekstbehandling, finne ressurser på nett). Manglende kunnskaper når det gjelder blogg, wiki, etc, lage sammensatte tekster, regneark.

I liten grad forskjeller mellom institusjoner, men betydeling grad mellom utdanningsprogram og i stor grad mellom individer. ITUs undersøkelse annet hvert år gir inntrykk av at vgs stort sett består av studiespesialiserende programområde. På en del yrkesfaglige programområder er bruken mye større. Studisespesialiserende skoler kommer veldig dårlig ut.

Halvparten av lærerne mener at elevenes digitale kompetanse er overvurdert i skolesammenheng.

De digitale skillene vil ikke være mest mellom skolene, men mellom klasserom - i tillegg til mellom programområder.

Programområdene MK, SS, DH og HS er blant de mest høyfrekvente brukerne.

TIP EL og BA er blant de mest lavfrekvente brukerne.

Ca 25 % av elevene har noen negative holdninger, elevene er mer bekymra for sine medelever enn seg sjøl. 40 % av elevene har positive holdninger.

Organiseringa av undervisninga: mye trad tavle/forelesning, mindre tema/prosjekt - forskjeller mellom programområder.

Sprik mellom hva elevene gjør i fritida (f eks chat, wiki, blogg, osv) og hva lærerne kan.

Hva har elevene brukt ifm skolearbeidet? Chat 48.6 %, blogg / wiki 31.1 %, diskusjonsforum 27.2 %, spill, 26 %, nettsamfunnn, 36.6 %, YouTube, Flickr el 46.9 %. Igjen stor forskjell mellom programområder. De flytter fritidsbruken slik at de gjør den til en del av skolearbeidet sitt.

Mens lærerstanden i relativt grad forholder seg distansert til dette, og sier at - nei, dette kan vi ikke noe om.

Konklusjoner:
- "Vi er ikke helt i mål ..." Konturene en kan tegne av en slik undersøkelse er at det har skjedd kolossale endringer, bl a med LMS osv som er tatt godt i bruk. Bare det i seg sjøl er et ganske sterkt gjennombrudd.
- 30 - 40 - 30 skole (30 gjør seg god nytte - lærere/elever, 40 trekker litt på skuldrene, 30 er motstandere)
- ny teknologi i tradisjonelle omgivelser
- lærerstyrt tavleundervisning
- læring som overføring

Tradisjonell undervisning + ny teknologi = støy

Hvordan skal vi bruke teknologien?
Gjøre det vi alltid har gjort, litt mer effektivt?
Gjøre det vi alltid ha gjort, mye mer effektivt?
Gjøre det vi ikke kunne gjøre før?

Marita Aksnes, Randaberg vgs - NDLA i en skolekontekst

Tre utfordringer i klasserommet; teknologiske, sosiokulturelle, pedagogiske

Faglig innhold; hva, hvorfor, hvordan + hvem, hvor, når? Fysisk el digitalt? LMS, lærebok, digitale ressurser? Web2.0-verktøy? Faglig IKT-bruk? Rituell IKT-bruk?

Gode eksempler: filmsnutter på NDLA som innledning til emner, E-forelesninger i norsk (f eks formelle brev), kunnskap om internett, å være en digital innbygger.

Å lage klare, faglige opplegg i It's Learning har Marita god erfaring med, mindre støy og tull, elevene har god oversikt over hva som skal skje. De må også levere på slutten av timen, gir altså elevene dårlig tid slik at de ikke får tid til mye tøys og tull. Holder oppe faglig struktur og læringsstrykket.

Klasseledelser er spesielt viktig for å ta tak i dette, læreren bestemmer når pc-lokket er oppe eller nede. Læreren må ha god struktur på dette, tenkt igjennom hvordan timene skal være, hva skal en bruke når - og være tydelig på dette.

Vurdering for læring: Gir kjappe tilbakemeldinger via ITSL etter timene til elevene.
Korte frister: skal levere på slutten av timen, f eks
Målretta aktivieter:
Retteverktøy Markin / NDLAs språksider: hun viser hvordan en kan jobbe godt med dette i kombinasjon

Digital studieteknikk er viktig.

Her er Maritas slides (og her som PP):

Rune Krumsvik, hvordan lukke gapet mellom rituell og faglig bruk av digitale verktøy i klasserommet?

Rituell ikt-bruk: youtube, facebook, twitter, msn (vane, sosiale behov, underholdning, redskapskompetanse, etc)
Faglig ikt-bruk: viten.no, utdanning.no, diglib.no, ndla.no, naturfag.no (undervinsing, kunnskap, lærings, fortolkningskompetanse, etc.) Den rituelle bruken forstyrrer for den faglige bruken. Læreren bør begynne der en føler seg trygg. Internettbrukere med kort utdanning bruker det mest til underholdning, de med lang utdanning bruker internett også til å lære.

Mayer: Animasjon med tale fungerer vesentlig bedre enn de med tekst. Elevene lærer bedre av animasjon og tale enn bare tale aleine. Eleven lærer bedre teksten er presentert nærmdest mulig animasjon. elevene lærer bedre når animasjon og tale er presentert samtidig enn trinnvis. Elever lærer bedre når unødvendige ord, bilder og lyder er ekskludert i stedet for inkludert. Elever lærer bedre fra animasjon og tale, enn fra animasjon og skjermtekst. Eleven lærer bedre av animasjon og tale enn animasjon, tale og tekst.

Mye tyder på at rike, digitale læremiddel både kan være motiverende og forstyrrende på samme tid. dette er tufta på at trass i at de er engasjerende og motiverende, gjør de mange muulighetene at elevene blir off topic.

Scenario 1:
Lærernes fokus på faglig og rituell ikt-bruk 09-12: Skolen bør ha en fokus på faglig ikt-bruk. Resten av samfunnet tar seg av den rituelle bruken.
Scenario 2:
Læreres fokus på faglig og rituell ikt-bruk 2012 og videre: Faglig og rituell smelter sammen etter hvert.

Måler vi det vi trur vi måler i den digitale skolen? problematikk rundt formativ og summativ vurdering i den digitale skolen. Formativ vurdring i den digitale skolen: FeedBack, FeedUp, FeedForward. Den rituelle ikt-bruken er noe annet enn den faglige ikt-bruken, det bør elevene også få FeedBack på. Godt dokumentert at slike skriftlige tilbakemeldinger har god effekt, men en på også få FeedForward, få veiledning ift f eks kompetansemål, holder de seg innafor, osv

1. Digitalt kompetaent er ler er veldig viktig
2. Falgig ikt-bruk som hovedfokus
3. Utnytte det digitale klasserommet bedre (dvs også læringsplattforma)
4. En ny digital didaktikk er nødvendig
5. Sterkere fokus på "digital vurdering"

June Breivik, hvordan jobber Hordaland fk?

Digital kompetanse, en må ha bevegelige mål
Jobber systemretta, ikke pilot-skoler / guruer
Lokal forankring, internasjonal forankring
ePedagoger (6 stk, èn pr region ), eKoordinator (ped bruk av ikt, èn pr skole, 45 stk) - koordinatorer blir tatt inn til fylkeskommunen en gang pr halvår, NDLA-kontakter, Superbrukere, IT-konsulenter, FAU'ene og faggrupper, skolebibliotekarene, skolelederne en veldig viktig faktor, stor konferanse Dei Gode Døma - fokus: praktisk bruk av ikt i klasserommet - oppfordrer skolene til ikke å sende "menigheten", gode erfaringer med det.

torsdag 10. september 2009

Nytt i ITSL høst 2009

Adm/superbruker-samlinga i Buskerud fylke på Hønefoss 10. september har besøk av Nils Hjelmervik som forteller litt om hva vi kan forvente av nyheter i ITSL i høst.

Her kommer det litt i stikkordsform, noe av dette skjer snart (før jul), noe er mer på tanke- og planleggingsstadiet. Forvent derfor ikke at alt som blir nevnt her skjer over natta!

Først litt om det som skjedde i vår:
- Hedmark fylkeskommune byttta fra Fronter til ITSL
- Kjøpte NetMedia Education (blei med ett størst på lms i UK)
- ny mentorrolle
- individuelle læreplaner

Ny plattform i bruk i dag, oppe og går i beta for noen utvalgte kunder.

Hovedendringer er på det teknologiske fundamentet. ITSL kan ikke bli best på alt (f eks som Google, Flickr, BBC osv), ITSL skal bedrive noen kjernevirksomheter og være gode på disse. Verktøy blir derfor liggende utenfor ITSL, og de som ønsker kan lage verktøy sjøl. Det blir altså mye mer åpenhet ifølge Nils H.

- har lagt inn GoogleMail i ITSL, sømløs integret e-post (kunden må be om dette)
- 7 gB lagring av mail for alle brukere
- ingen reklame
- bruke eget domene (john.stevens@bfk.no)
- E-safety, bl a filtrering av stygge ord

Software development kit, fylker/skoler, osv får mulighet til å legge inn egne verktøy (http://developer.itslearning.com)

Ønsker å ha:
- enkel og brukervennlig løsning for å dele innhold
- privat bibliotek for organisering av eget innhold
- dele med enkeltpersoner, egen institusjon, alle ITSL-brukere
Det jobbes med dette, men vil ta noe tid. Den nye grunnmuren gir muligheter for dette.

Annet
Mer kommer til å skje med Mentor

- import av timeplaner fra GP-Untis og andre
- oppgradering fravær, timetall, orden og adferd
- overføring direkte til SATS / Extens

- muligheter for Administrator til å endre oppsett for hierarkier på egen skole, foreløpig ikke mulig å kunne fjerne blokker, men kunne legge til blokker; f eks filer, bilder, pekere, rikt innhold (dvs noe fra RichText), rss, avstemning

- Mitt panel/dashbord (navn ikke bestemt), der hver enkelt bruker kan legge opp sine blokker, igjen f eks filer, rss, osv - dvs to typer hovedside, èn skolen bestemmer, èn som er individuell. De samme mulighetene vil lærer få i det enkelte faget, designe "klasserommet sitt".

Det vil bli en klipp og lim - funksjon, der du kan klippe ut (kopiere) fra ett fag til et annet. F eks fra et Malfag og ut i dine ulike fag.

Verktøyet Leksjon 2.0 kommer, vil ha mange flere muligheter enn det Leksjonsverktøyet vi kjenner i dag. Det nye leksjonsverktøyet er det første produktet som blir laga utafor ITSL, med åpne datastrømmer (ikke åpen kildekode).

Det blir etter hvert tilbudt bedre funksjonalitet ang karakterer, fravær, osv slik at en kan overføre data direkte mellom ITSL og IST.

Nyheter 10. september, ITSLs blogg


ITSLs hjemmeside, norsk beskrivelse av oppdateringer