Aksjonen Ingen liker å bli lurt er i skrivende stund inne i sin tredje uke. Vi har fått mange tilbakemeldinger, spesielt på Facebook, og en del av dem har vi vært nødt til å kommentere så mange ganger at det kanskje er like greit å kommentere det en gang for alle her. Vi har satt det opp i punkter, og det viktigste kommer først:

1. Dette er ikke en kampanje mot religion
Denne aksjonen skiller sterkt mellom folks religiøse tro, som aksjonen ikke kritiserer, og ulike aktørers utnyttelse av denne religiøse troen for å tjene penger. Med andre ord: Folk må gjerne få tro på engler og at det er mulig å snakke med døde, men når folk selges dyre kurs for å lære folk hvordan de kan komme i kontakt med disse englene, eller når de betaler 40 kroner i minuttet for å snakke med sin avdøde ektemann, så reagerer vi.

Ingen liker å bli lurt er en aksjon for kritisk tekning mot alle de som drar økonomisk fordel av folks sårbarhet, og som utnytter denne med udokumenterte påstander. Det er ikke en kampanje mot religion som sådan. Vi ønsker å være en aksjon for alle som reagerer på lurendreieriet. Mange religiøse er enige med oss i dette.

2. Hvorfor bruker vi de virkemidlene vi gjør?
Hensikten med denne aksjonen er å få folk til å stoppe opp og stille kritiske spørsmål til påstander de blir presentert for, og etterspørre dokumentasjon. Vi ville aldri ha fått oppmerksomhet om en slik problematikk hvis vi ikke hadde brukt noen virkemidler som er egnet til å skape oppmerksomhet. Valget har falt på å kritisere de som åpent og uten blygsel tjener penger på det faktum at mange unnlater å stille kritiske spørsmål.

Denne kritikken fremmer vi ganske tydelig og bruker skarpe formuleringer som for eksempel: "Vi tar avstand fra klarsynte, kvakksalvere og krystallhealere, fra alle som utnytter deg økonomisk når du er i en sårbar situasjon eller skor seg på deg når du er ulykkelig.” Vi mener dette er en rimelig formulering som det er dekning for å bruke når vi ser hvordan alternativmarkedet utvikler seg i dag. Det er en moralsk, humanistisk reaksjon på at medmennesker blir ført bak lyset.

Vi bruker også humor for å få fram budskapet. Annonsen Fornuftige tjenester som trykkes i VG og Dagbladet på flere datoer i mars er en parodi på spåannonsene i Dagbladet og andre medier. Annonsen er ment å få folk til å trekke på smilebåndet og kanskje tenke seg om en ekstra gang. Sitater i annonsen som ”Vi bør reagere når folk ser bort fra hva vi faktisk vet” og ”Jeg vil ikke bli lurt, i hvert fall ikke når det gjelder livet” er ment å henlede oppmerksomheten til aksjonens grunnleggende tankegang.

Om virkemidlene og språkbruken vi har lagt oss på er egnet til å skape oppmerksomhet og velvillighet rundt den tankegangen vi ønsker å fremme, er selvsagt et skjønnsmessig spørsmål det er mulig å ha mange meninger om. Vi har konkludert med at virkemidlene er formålstjenelig.

3. Er vi ”respektløse overfor troende mennesker”?
Som nevnt over: Denne aksjonen angriper ikke folks personlige religiøse overbevisninger. Vi er imidlertid tydelige i vår kritikk av de som utnytter disse overbevisningene, samt folks godtroenhet og manglende kritiske spørsmål, for å tjene penger. Vi reagerer også på argumentasjon som åpenbart er framsatt i den hensikt å holde ved like og spre trosforestillinger som gjør det mulig å tjene penger i dette markedet.

Det er klart at vi med dette beveger oss inn i en gråsone hvor det kan bli vanskelig å skille mellom genuin, personlig religiøs tro, og hva som er bevisst spredning av udokumenterte påstander for å legge til rette for økonomisk inntjening. Vi ber likevel om å bli trodd på at vi ikke ønsker å ramme folks personlige, religiøse overbevisninger. Vi prøver å navigere så godt vi kan i dette landskapet, og er svært mottakelige for kritikk hvis noen mener vi tråkker over noen grenser her.

Det later imidlertid til å være en strategi fra enkelte av våre meningsmotstandere å karakterisere all kritikk vi fremmer i denne aksjonen som respektløs mobbing, sjikane osv. Flere prøver også å framstille det som om det er en motsetning mellom denne aksjonen og formuleringer i Human-Etisk Forbunds humanistmanifest om at humanismen ”understreker verdien av respekt for andre menneskers livssynsvalg og toleranse for innholdet i deres livssyn”.

Dette mener vi er en urimelig kritikk. Det er ikke tilfeldig hvordan ordene respekt og toleranse er plassert i humanistmanifestet. Respekt innebærer her en respekt for menneskers rett å ha og dyrke det livssynet de ønsker. Toleranse for innholdet i livssynet, betyr at innholdet i livssynet skal tolereres, eller tåles. Dette kan sammenlignes med at ulike politiske partier tåler/tolererer meningene til de andre partiene, uten å gjøre noen forsøk på å forby dem. Her ligger det naturligvis ingen immunisering mot kritikk.

Vi har likevel funnet det riktig å ikke å kritisere folks personlige, religiøse overbevisninger i denne aksjonen. Det er imidlertid verdt å merke seg at vi godt kunne ha gjort dette også uten i komme i konflikt med humanistmanifestet.

4. Hva tror dere virker, og hva er humbug?
I debatten på Facebook har det oppstått mange diskusjoner om hvorvidt det ene eller andre fenomenet er reelt eller ikke, eller om den ene eller andre medisinske behandlingsformen kan ha effekt eller ikke.

Vi vil understreke at hensikten med denne kampanjen ikke er å svare definitivt på spørsmål av denne typen. Vi har i prinsippet en helt åpen og agnostisk holdning til alle slags påstander om virkninger og eksistensen av ulike fenomener. Vi har altså ikke ”funnet sannheten” som enkelte debattanter hevder.

Det vi imidlertid er tydelig på, er hvilke metoder som er best egnet til å gi oss svar på hva som virker og hva som finnes, og hva som ikke virker og ikke finnes. Det er her vi forsvarer åpen, udogmatisk og etterprøvbar vitenskapelig utforskning, samt allmen logikk, som det beste verktøyet vi mennesker faktisk har for å finne ut av verden. Metoden er kanskje ikke perfekt. Den har sine begrensninger og kan kritiseres for mye, men er tross alt det beste vi har.

5. Er denne aksjonen bare en Facebook-side?
Dette spørsmålet har også dukket opp i diskusjonen. Svaret er nei, men vi bruker selvsagt Facebook for hva det er verdt for å få flest mulig oppmerksom på aksjonens hovedmål. I tillegg arrangerer vi stands landet rundt i regi av Human-Etisk Forbunds mange lokallag, vi sender leserbrev til lokalaviser, vi har invitert James Randi til Norge, vi har spilt inn film med åtte ressurspersoner, og vi rykker inn annonsen ”Fornuftige tjenester” i VG og Dagbladet på flere datoer gjennom mars måned.

Hensikten med alt dette, med mer, er å øke forståelsen blant folk for hvorfor kritisk tenkning er viktig.

6. Vi tar ikke ansvar for hva andre sier
På Facebook-gruppa er det mange som ytrer seg. Dette står den enkelte selv ansvarlig for. Ytringer som fremmes av enkeltpersoner, kan altså ikke tillegges aksjonen. Unntaket er naturligvis aksjonsbrukeren ”Ingen liker å bli lurt” med aksjonslogoen som profilbilde. Vi i aksjonsgruppa i Human-Etisk Forbund deler på å skrive innleggene, men de fleste skrives av Didrik Søderlind og Even Gran.

Vi følger hele tiden med på hva som postes på Facebook-gruppa, der mesteparten av aktiviteten er. Vi fjerner innlegg som vi oppfatter som sjikanøse, irrelevante, usaklige eller når innlegg dobbeltpostes. Vi fjerner ikke saklig kritikk av kampanjen eller hva vi står for. Tvert imot ønsker vi slike innlegg. Enhver kan gå inn på Facebook-sida vår og se hvordan vi praktiserer denne grenseoppgangen.

Publisert 17.3.2011