Ernæring og vekst
Alle har hørt om vitaminer og mineraler, karbohydrater og fiber, fett og proteiner. Få vet hvor viktige disse næringsstoffene er for hunden. Denne siden handler om ernæring og vekst. Og om din hunds fordøyelsessystem. Du vil selvsagt få noen foringstips for å oppnå en sunn helse og velvære. Men la oss begynne med begynnelsen.
Det er ingen tvil: din hund er en kjøtteter
Hunden din etterkommer av en stor familie av kjøttetere: Ville rovdyr som overlevde ved å spise andre dyr. Hundens fordøyelsessystem er identisk med stamfarens. Dette betyr at hunden din av natur er en kjøtteter, men den spiser ikke bare kjøtt. Det betyr at hunden din trenger proteiner og fett fra kjøtt og kjøttprodukter, fremfor billige grønnsaksbaserte forprodukter. Matrester fra middagen vil alltid være ufullstendig og ubalansert, men det går selvfølgelig an å gi som et ekstra. Så hva er det hunden din virkelig trenger?
Fett gir energi
Kroppens primære behov er energi. Energi - for å bevare kroppen, for å puste, leke og vokse. Fett er den beste kilden til slik energi, og er et lite mirakel i seg selv. Det inneholder ca. to og en halv gang mer omsettelig energi enn proteiner og karbohydrater. Derfor er fett uunnværlig i enhver hundediett.
Fett sørger for og fremmer opptaket av fettoppløslige vitaminer (A,D,E og K), beskytter mot kulde, sørger for beskyttelse av sårbare organer, gir en sunn pels og en smaksforsterker.
Proteiner bygger opp kroppen
Proteiner er byggesteiner for muskler, skjellet, blod og annet vev, og også for immunforsvaret som beskytter motsykdommer. Proteiner er også vitale for hormoner og enzymer som holder cellefabrikkene i gang. Proteiner kan brytes ned til aminosyrer. Noen av disse produseres av kroppen selv. Andre, som kalles essensielle aminosyrer, må finnes i det daglige kostholdet. For at hunden din skal holde seg frisk, må kostholdet inneholde tilstrekkelig av de 10 essensielle aminosyrene, for å sikre de nødvendige byggesteinene for vekst og vedlikehold av vev. Proteiner finnes i kjøtt, fisk, soyabønner og hvete, samt i kylling og egg. Sistenevnte er de absolutt beste proteinkildene for hundeför. Disse proteinkildene er meget lettfordøyde og resulterer i mindre og fastere avføringer.
Karbohydrater og fiber
For korttidsenergi, slik som hunden din trenger for å løpe og hoppe, er karbohydrater primærkilden. Karbohydrater sørger også for fiber. Råfibre er pr. definisjon ikke fordøyelige, de er i denne sammenhengen rent funksjonelle. Kort sagt: fiber regulerer tarmfunksjonen og påvirker opptaket av næringsstoffer, inkludert vann, fra tarmen.
Vitaminer og mineraler
Vitaminer og mineraler bidrar til en sunn utvikling av benstamme, tenner og pels, og de beskytter huden for sykdommer og infeksjoner. De er en myte at noen rase trenger mer vitaminer og mineraler enn andre. Det som betyr noe, er det reelle daglige inntaket. Et komplett og balansert for bør inneholde alle de nødvendige vitaminer, mineraler og sporstoffer, i riktig forhold til energiinnholdet i foret. For mye av enkelte vitaminer kan faktisk føre til alvorlige problemer, som skjelettlidelser. Mange av disse helseproblemene skyldes ofte at valpen har fått en ”overdose” av vitaminer og mineraler, enn mangel på dem. Sist, men ikke minst: vann
Sett ut fra volum, er vann den viktigste næringskilden. 15 % tap av kroppsvæske, medfører døden. Husk at hunden din alltid må ha tilgang til rikelig med friskt, rent vann.
Foring av valpen din
Valpen kan vokse like mye på sitt første år, som mennesker gjør på sine første fjorten. Valper stiller høye krav til ernæring, og det er viktig at disse kravene tilgodeses, de krever en nøyaktig balanse av ingredienser av høy kvalitet for å imøtekomme disse kravene.
De første 18 månedene burde man bruke en slags ”puppy” eller ”junior” for, der størrelse og utseende på bitene er tilpasset for å gjøre det så lett som mulig for valpen å spise. Fordi slike sorter for er lett fordøyelig, kan valpen nyttiggjøre seg mer av den næringen som finnes i foret, enn med den maten som er spesiallaget for voksne. Dette gir en god helse, samtidig med at avføringen blir mindre, fastere og lettere å plukke opp.
Hunder trenger ikke variasjon
I motsetning til hva mange mennesker tror, blir ikke hunden lei av maten sin. Når hundeforet er komplett og balansert, er variasjon allerede inkludert. Behovet for variasjon er et menneskelig karaktertrekk.
Hvor mye og når?
Til valper av små og middels store raser anbefaler jeg å gi hele dagsrasjonen om morgenen, og la valpen spise utover dagen. Til valper av store til meget store raser anbefalers det å dele opp dagsrasjonen og fore til faste tider. De første 6 månedene gir du 1/3 om morgenen, 1/3 midt på dagen og 1/3 om kvelden.
Etter 6 måneder gir du ½ av dagsrasjonen om morgenen, og resten om kvelden. Når den er voksen kan den få den daglige formengden i en eller to porsjoner. Det er viktig at valpen har en jevn tilvekst uansett rase og størrelse, ettersom en valp som vokser for fort kan utvikle skjelettskader.
Veiing av hunden:
For å veie hunden din, må du først veie deg selv. Se hva vekten viser. Ta nå hunden i hendene og gå på vekten igjen. Trekk fra din egen vekt så får du hundens.
TEST FOR OVERVEKT:
TYNN – Når ribbena og hoftekammen er meget tremtredende, og buker er høyt trukket opp.
IDEELL – Når ribbena er lette å kjenne og ikke har et lag av overflødig fett. Sett ovenfra er buk og ”livlinje” godt synlig bak ribbena. Fin sving i buken fra siden.
OVERVEKTIG – Når ribbena er ”gjemt” under et fettlag, synlige valker over ryggen og ved haleroten. Livlinjen er vanskelig å oppdage, og buker er dårlig trukket opp. Noen hunder kan også ha utviklet hengemage.
PS:
Gi ikke boksemat til valpen den før den har blitt voksen. Valper i vekst har et voldsomt enegibehov, men svært liten magekapasitet. Derfor er det best å gi dem tørrfor av best kvalitet.
De fleste hunder kan gå fra ”puppy” maten og over til ”junior” når de er ca. 10 uker gamle. Junior for er det ideelle foret for overgangen mellom unghund og voksen – spesielt for store raser. Mindre hunder kan gå rett fra ”puppy” til ”voksenfor” etter 6 måneder, avhengig av hundens preferanse.
Ikke gi hunden mat rundt bordet imens dere spise, hvis du skal gi den rester gi etter at dere er ferdige å spise på hundens faste plass.
Det er ingen tvil: din hund er en kjøtteter
Hunden din etterkommer av en stor familie av kjøttetere: Ville rovdyr som overlevde ved å spise andre dyr. Hundens fordøyelsessystem er identisk med stamfarens. Dette betyr at hunden din av natur er en kjøtteter, men den spiser ikke bare kjøtt. Det betyr at hunden din trenger proteiner og fett fra kjøtt og kjøttprodukter, fremfor billige grønnsaksbaserte forprodukter. Matrester fra middagen vil alltid være ufullstendig og ubalansert, men det går selvfølgelig an å gi som et ekstra. Så hva er det hunden din virkelig trenger?
Fett gir energi
Kroppens primære behov er energi. Energi - for å bevare kroppen, for å puste, leke og vokse. Fett er den beste kilden til slik energi, og er et lite mirakel i seg selv. Det inneholder ca. to og en halv gang mer omsettelig energi enn proteiner og karbohydrater. Derfor er fett uunnværlig i enhver hundediett.
Fett sørger for og fremmer opptaket av fettoppløslige vitaminer (A,D,E og K), beskytter mot kulde, sørger for beskyttelse av sårbare organer, gir en sunn pels og en smaksforsterker.
Proteiner bygger opp kroppen
Proteiner er byggesteiner for muskler, skjellet, blod og annet vev, og også for immunforsvaret som beskytter motsykdommer. Proteiner er også vitale for hormoner og enzymer som holder cellefabrikkene i gang. Proteiner kan brytes ned til aminosyrer. Noen av disse produseres av kroppen selv. Andre, som kalles essensielle aminosyrer, må finnes i det daglige kostholdet. For at hunden din skal holde seg frisk, må kostholdet inneholde tilstrekkelig av de 10 essensielle aminosyrene, for å sikre de nødvendige byggesteinene for vekst og vedlikehold av vev. Proteiner finnes i kjøtt, fisk, soyabønner og hvete, samt i kylling og egg. Sistenevnte er de absolutt beste proteinkildene for hundeför. Disse proteinkildene er meget lettfordøyde og resulterer i mindre og fastere avføringer.
Karbohydrater og fiber
For korttidsenergi, slik som hunden din trenger for å løpe og hoppe, er karbohydrater primærkilden. Karbohydrater sørger også for fiber. Råfibre er pr. definisjon ikke fordøyelige, de er i denne sammenhengen rent funksjonelle. Kort sagt: fiber regulerer tarmfunksjonen og påvirker opptaket av næringsstoffer, inkludert vann, fra tarmen.
Vitaminer og mineraler
Vitaminer og mineraler bidrar til en sunn utvikling av benstamme, tenner og pels, og de beskytter huden for sykdommer og infeksjoner. De er en myte at noen rase trenger mer vitaminer og mineraler enn andre. Det som betyr noe, er det reelle daglige inntaket. Et komplett og balansert for bør inneholde alle de nødvendige vitaminer, mineraler og sporstoffer, i riktig forhold til energiinnholdet i foret. For mye av enkelte vitaminer kan faktisk føre til alvorlige problemer, som skjelettlidelser. Mange av disse helseproblemene skyldes ofte at valpen har fått en ”overdose” av vitaminer og mineraler, enn mangel på dem. Sist, men ikke minst: vann
Sett ut fra volum, er vann den viktigste næringskilden. 15 % tap av kroppsvæske, medfører døden. Husk at hunden din alltid må ha tilgang til rikelig med friskt, rent vann.
Foring av valpen din
Valpen kan vokse like mye på sitt første år, som mennesker gjør på sine første fjorten. Valper stiller høye krav til ernæring, og det er viktig at disse kravene tilgodeses, de krever en nøyaktig balanse av ingredienser av høy kvalitet for å imøtekomme disse kravene.
De første 18 månedene burde man bruke en slags ”puppy” eller ”junior” for, der størrelse og utseende på bitene er tilpasset for å gjøre det så lett som mulig for valpen å spise. Fordi slike sorter for er lett fordøyelig, kan valpen nyttiggjøre seg mer av den næringen som finnes i foret, enn med den maten som er spesiallaget for voksne. Dette gir en god helse, samtidig med at avføringen blir mindre, fastere og lettere å plukke opp.
Hunder trenger ikke variasjon
I motsetning til hva mange mennesker tror, blir ikke hunden lei av maten sin. Når hundeforet er komplett og balansert, er variasjon allerede inkludert. Behovet for variasjon er et menneskelig karaktertrekk.
Hvor mye og når?
Til valper av små og middels store raser anbefaler jeg å gi hele dagsrasjonen om morgenen, og la valpen spise utover dagen. Til valper av store til meget store raser anbefalers det å dele opp dagsrasjonen og fore til faste tider. De første 6 månedene gir du 1/3 om morgenen, 1/3 midt på dagen og 1/3 om kvelden.
Etter 6 måneder gir du ½ av dagsrasjonen om morgenen, og resten om kvelden. Når den er voksen kan den få den daglige formengden i en eller to porsjoner. Det er viktig at valpen har en jevn tilvekst uansett rase og størrelse, ettersom en valp som vokser for fort kan utvikle skjelettskader.
Veiing av hunden:
For å veie hunden din, må du først veie deg selv. Se hva vekten viser. Ta nå hunden i hendene og gå på vekten igjen. Trekk fra din egen vekt så får du hundens.
TEST FOR OVERVEKT:
TYNN – Når ribbena og hoftekammen er meget tremtredende, og buker er høyt trukket opp.
IDEELL – Når ribbena er lette å kjenne og ikke har et lag av overflødig fett. Sett ovenfra er buk og ”livlinje” godt synlig bak ribbena. Fin sving i buken fra siden.
OVERVEKTIG – Når ribbena er ”gjemt” under et fettlag, synlige valker over ryggen og ved haleroten. Livlinjen er vanskelig å oppdage, og buker er dårlig trukket opp. Noen hunder kan også ha utviklet hengemage.
PS:
Gi ikke boksemat til valpen den før den har blitt voksen. Valper i vekst har et voldsomt enegibehov, men svært liten magekapasitet. Derfor er det best å gi dem tørrfor av best kvalitet.
De fleste hunder kan gå fra ”puppy” maten og over til ”junior” når de er ca. 10 uker gamle. Junior for er det ideelle foret for overgangen mellom unghund og voksen – spesielt for store raser. Mindre hunder kan gå rett fra ”puppy” til ”voksenfor” etter 6 måneder, avhengig av hundens preferanse.
Ikke gi hunden mat rundt bordet imens dere spise, hvis du skal gi den rester gi etter at dere er ferdige å spise på hundens faste plass.