Hanne Friis sitt nyeste prosjekt, Mjuk, er laget spesielt for RAM galleri. På fondveggen i rommet henger et stort maleri; ikke på tradisjonelt lerret, men på rød bevernylon. Maleriet er brutalt malerisk, rått og bredt anlagt. Dette anslaget åpner for en ambivalens knyttet til tittelen Mjuk, som kan være en ledetråd i opplevelsen av utstillingen. Tekstile skulpturer bukter seg i alle retninger gjennom rommet, via takbjelker og hengende i luften. Hanne Friis´ vannmerke er uttrykket i de vridde, pressede o g draperte skulpturene, men for hvert prosjekt er uttrykket fornyet i en grad som åpner for ny tematikk.

I denne utstillingen har hun tatt i bruk fluoriserende gul gore-tex, slik man kjenner materialet fra arbeidsdresser, som skal være synlig på lang avstand og i mørket. I de sammenpressede delene av skulpturene, danner det seg fargespill som gir en tilleggsdimensjon til materialet slik det fremstår i slett form. Denne dimensjonen gjenspeiler kontrastene i prosjektet. De ofte skitne arbeidsdressene flyttes til gallerirommet, og i sine nye, rene og abstrakte former invaderer de et tankerom som skaper sammenheng med prosessene bak skulpturene. De er håndsydde; utallige sting presser stoffet sammen i en tidkrevende, repeterende og konkret prosess som handler om motstand og om illusjon. Skulpturene skjuler materialet enkelte steder, og blotter det i sine åpnere deler. Materialet og formene er forførende, men opplevelsen av det vakre stanger i bevisstheten om at kvalitetene til stoffet er basert på kjemikalier som er helseskadelige. De gullende rene skulpturene og det knallrøde maleriet med sine søleassosiasjoner danner et kontrastfylt men åpent rom, der sporene av mennesker står i sentrum.
–Hvem er de, som arbeider rundt oss? Hva er det vakre, og hvem skaper det?

Gudrun Eidsvik, Ram Galleri