SPONSORER

nks_logomi_logo

Utstyrsliste Hurra!

Her har vi listet opp det meste av det vi har av utstyr ombord på Hurra! Vi har også skrevet en del kommentarer til en del av utstyret. Klikk på minilinkene under for å komme direkte til den aktuelle teksten.

Spesifikasjoner Hurra!
Rigg og seil
Motor, propell, drivstoff, strøm og vann
Styring og autopilot
Anker og fortøyning
Instrumenter, navigasjonslys og kommunikasjon
Sikkerhetsutstyr
Papirer, kart og guidebøker
Komfort og annet utstyr
Kjøpe utstyr i Norge kontra utlandet
Radar?

Spesifikasjoner Hurra!

Beneteau Oceanis 373 Clipper - Byggeår 2003 - Modell 2004
Hurra! har tre kabiner. En foran og to bak. Romslig salong for 7 personer. Kartbord på babord side, mellom salong og pentry, og et romslig bad med toalett på styrbord side. Hurra! har god plass for seks personer på tur, men klarer syv dersom én sover i salongen.

Hurra! har hvitt skrog med blå og gull dekor, samt blått bunnstoff.

Seilnummer: NOR 10955
Totallengde: 11,25m - Skroglengde: 11,00m - Lengde vannlinje: 10,00m (Dette er ca. mål) - Bredde: 3,72m - Dybde: 1,90m - Friseilingshøyde: 15,50m - Vekt tørr: 6.600kg - Nyttelast: 2.230kg
Til toppen

Rigg og seil:

Rigg:
Sparcraft 9/10 rigg med 2 salinger.
Forstag med Facnor SD-180 rullesystem.
Over og undervant med mellomvant fra 1 til 2 saling.
2 akterstag.
Sprederne, eller salingshornene er vinklet bakover og masten står uten akterstagene.
Sparcraft storseilbom med rodkick.
Vi har lazyjacks og lazybag med glidelås.
Spinnakerbom med opp/nedhal.
Jeg ønsker meg et babystag for å stive av pumping i stor sjø. De nyere utgavene av vår modell leveres etter det jeg har sett med dette. Sett fra en langturseilers synspunkt, kunne det også vært fint med et ekstra kutterstag ca. en meter bak forstaget. Også dette med rull, og med fokken montert her.

Storseil:
Elvstrøm/Sobstad semifullspilet 31,3m2. Det finnes to en lines rev i storseilet vårt. 2 rev er i minste laget dersom vi må gå mot vinden og det blåser over 30 knop. Vi har derfor vurdert å få sydd inn et tredje rev før vi reiser hjemover fra Karibien.

Genua:
Elvstrøm/Sobstad 35,8m2. På turen over atlanteren var det genua og storseil vi brukte mest. Stort sett var genuaen spridd. Vi justerte seilstørrelsen og trimmen med rulleforstaget og spinnakerbommen som var fast i genuanokken fulgte etter. En del seilere har to like store genuaer i hvert sitt spor i rulleforstaget når de seiler tilnærmet platt lens. De sprir den til lo og lar den andre fylle seg selv. De bruker ikke storseilet. Dette er visst en veldig bra løsning på unnavind. På kryss går det bra å rulle inn litt av denne genuaen. Man beholder en god form på seilet. Ruller man derimot inn en god del, blir ikke seilet egnet for kryss. Det får en alt for dyp form.

Kryssfokk:
Tasker ca. 17m2. Kryssfokken har vi blitt veldig glad i. Den har vist seg å være svært anvendelig i Karibien. Det blåser stort sett ganske mye i forhold til hva vi er vant til hjemme. Mellom 15 og 25 knop steady vind. Å seile med en godt innrullet ener er ikke så veldig attraktivt på grunn av formen den får. Vi har derfor brukt full kryssfokk og 1 til 2 rev i storseilet i stedet. Dette balanserer fint.

Gennaker:
Vi kjøpte gennakeren brukt rett før vi dro, og har brukt den en god del. Den er på 85m2, og det blir fort for stort under de vindforholdene som råder i Karibien. Det er uansett en god ting å ha enten en spinnaker eller en gennaker ombord. Vi bruker vår med spinnakerbom. Det er nok en god løsning for alle enskrogsbåter. Har man vinden 150° fra babord eller styrbord klapper gennakeren sammen dersom den er festet i baugen.

Skjøtepunkter:
Vi har genuaskinner langsmed hyttetaket. Vi vil rett som det er flytte litt på skjøtevognene. Vi må frem på dekk for å gjøre dette. Når det er litt sjø og det blåser godt er dette ganske tungt og en klar sikkerhetsrisiko. Den ideelle løsningen hadde vært å ha en cockpitkontrollert trinseløsning på skjøteløperene.

Wincher:
2 stk. Lewmar 44 på cockpitkarm til genua/gennaker.
2 stk. Lewmar 30 på hyttetak til fall, storseilskjøte, etc.
Til toppen

Motor, propell, drivstoff, strøm og vann:

Motor:
Volvo Penta MD2030-D BT - 20,9kW/28HK
I skrivende stund har motoren gått 1180 timer. Så langt har den startet og gått som en klokke hver gang. Vi skifter olje og oljefilter ca. hver 250 time. Impeller skifter vi når det ikke kommer kjølevann. Man blir litt sløv med motoren, men jeg prøver å sjekke oljenivå, dieselfilter, sjøvannsfilter og batterivannivå ganske ofte.
Motoren er utstyrt med en 60Ah generator som gir rikelig med strøm for lading og forbruk under motor. Likefullt er det mye strøm som trengs for å tilfredstille alt det vi har ombord av elektrisk utstyr. Det kunne vært fint med en 100Ah generator forutsatt at vi hadde en større batteribank. Eventuelt en generator nr. 2. Vi har hittil brukt motoren til å lade når det trengs strøm ombord, men har kommet til litt andre konklusjoner underveis.

Propell:
Hurra! ble levert med standard fast 2 bladet propell. Vi har byttet til trebladet Volvo Penta foldepropell. Dette er vi veldig fornøyd med. Vi ville endt opp med å bruke et til to døgn mer på våre 3050 nautiske mil over atlanteren dersom vi hadde beholdt vår faste propell. Effektiviteten på foldepropellen er også veldig bra. Litt høyere turtall på maks fart, men bedre akselerasjon og retardasjon. Vibrasjonene fra motoren er også desimert med foldepropell. Vi kunne muligens hatt litt høyere stigning på propellen og dermed fått noe høyere toppfart. Hurra! gjør nå rundt 8 knop med fullt motorpådrag på flatt vann.

Drivstoff:
Kapasitet dieseltank: 115 l. Sett fra en langturseilers synspunkt er dette alt for lite. Det å ha diesel for en ukes motorkjøring på økonomifart er egentlig et minimum. Det ville i vårt tilfelle medført en tank på rundt 400 l. Rekkevidde med 400 liter diesel, vil for oss være 850-900 nautiske mil.

Ekstra dieselkanner:
Vi har nå kjøpt 14 x 20 liters ekstrakanner for turen tilbake over atlanteren. Dette for å ha de nevnte 400 l diesel med oss. Vi plasserer 4 kanner i ankerkjettingrommet i baugen. De resterende står bundet fast til relingen midtskips. 5 på hver side.

Strøm:
Batteribank: Startbatteri 70Ah, Forbruksbatteri 110Ah.
Måten batteriene er koblet fra fabrikk er ikke helt etter min smak. Jeg har allikevel ikke gjort noe med det foreløpig. Skulle jeg gjort noe, ville jeg montert et forbruksbatteri til og en diodeskiller på ladingen slik at forbruksbank og startbatteri var fullstendig adskilt.

Vindgenerator:
AirX marine 2005 modell. Vi monterte en ny vindgenerator på St. Lucia på vei oppover i windward islands. Vi hadde sett at det blåser 15 - 20 knop hele tiden og irriterte oss over å måtte starte motoren to ganger om dagen for å få den strømmen vi trengte.
Det har vist deg at ladebehovet har gått drastisk ned med vindgeneratoren. Hadde vi hatt 2 solcellepaneler ville vi vært helt selvhjulpne med strøm.

Landstrøm:
Hurra ble levert med en 25A landstrømslader. Det er også stikkontakter for 220V i alle rom unntatt badet.
Vi har kjøpt oss en liten Inverter for å lage 220V for lading av kamera og spillene til ungene. Og for å drive printer og ekstra harddisker. Vi har med oss 100 meter landstrømskabel, overganger til enfas blått stikk og et dobbelt stikk. Alt godkjent for utebruk.

Generator:
Vi kjøpte et lite Kipor bensinaggregat før vi dro. Dette har fungert aldeles utmerket til å lage 220 volt for lading, bruk av drill og annet elektrisk verktøy. Vi har imidlertid klart å ødelegge det ved å ikke ta det inn da det regnet. Dumt!

Vann:
Vi har to vanntanker på tilsammen 360l om bord. Dette er ganske raust for en serieprodusert båt på vår størrelse. Allikevel ville vi ikke ha følt at vi hadde for mye med 1000 liter ombord. Med litt fornuftig bruk, og drikkevann på flasker, var 360l mer enn nok for 21 dager over atlanteren. Vi har en saltvannspumpe i pentryet. Dette er svært gunstig på lengre havkryssinger og når vi ligger for anker på steder med rent vann. Vi vasker opp i saltvann og skyller i ferskvann. Vi koker pasta i halvparten sjøvann og halvparten ferskvann, og vi koker grønnsaker i saltvann. Vi har med oss en 10m vannslange med diverse gjengestykker. Det er få marinaer som har vannslanger på brygga når man kommer syd for england. Vann er forøvrig en liksusvare fra man kommer til Spania til man er hjemme igjen i nordeuropa. Det koster typisk rundt en norsk krone for 4 liter vann på de forskjellige marinaene. Noen steder, som for eksempel på Bequia, kan man bestille en vannbåt som kommer dit man ligger for anker. På grunn av at det er litt masete eller dyrt og få tak i vann, blir man etterhvert ganske sparsom.
Til toppen

Styring og autopilot:

Styring:
Rattstyring med wireoverføring fra pidestall til kvadrant. Hurra har et frittstående ror, og det gjør henne artig å styre, og hun snur på en femøring. Allikevel har vi erfart at hun godt kunne hatt litt større ror. Hun broacher litt lettere enn det jeg er komfortabel med. Retningsstabiliteten er også litt for dårlig i ordentlig rotete sjø på unnavind. Her kunne det ha hjulpet med et skegg i forkant av roret. Livevel har vi kommet oss fint gjennom de 7000 nautiske milene vi har seilt hittil. Det blir bare i overkant livlig av og til.
Nødrorkult ble levert med båten. Vi har pr. dato ingen annen form for nødstyring. Jeg tror allikevel at jeg skulle fått til et eller annet med spinnakerbommen, en skapdør eller lignende og en mengde tau.

Autopilot:
Raymarine ST6001+ m/rategyro og lineært drev som styrer rett på rorkvadranten. Kontrollenheten er montert på rattpidestallen og henter data fra kartplotter og Silva NX2 systemet via NMEA for å kunne styre etter veipunkter eller vind. Vi er svært fornøyd med denne autopiloten. Jeg monterte den selv rett før vi dro hjemmefra, og den har vært stabil og god hele veien. Kun i spesielle bølgeforhold med litt mye seil oppe har det hendt at vi har broachet. Det ville sannsynligvis også skjedd om vi hadde håndstyrt. Autopiloten bruker overraskende lite strøm i forhold til det jeg hadde regnet med. Betraktelig mindre enn kjøleskapet. Likevel kunne det vært fint med et vindstyringssystem i tillegg til autopiloten. Personlig hadde jeg ikke lyst på vindstyring siden jeg mente at dette ville ødelegge badeplattformen. I ettertid har jeg sett varianter av vindstyring som har vært montert ”off center” på hekken (Windvane). Dette har visst fungert utmerket. Ville nok ha vurdert vindstyring på nytt dersom jeg hadde visst dette. Riktig vindror kan også utgjøre et meget bra nødstyringssystem.
Til toppen

Anker og fortøyning:

Ankerspill:
Båten ble levert fra fabrikk med et Leroy Somer SV-801 ankerspill. Vi har ikke prøvd å droppe ankeret på mer enn 25-30 meters dybde. Ankerspillet klarer nok noe mer, men jeg har ikke lyst til å finne ut at det var for dypt. Det blir en nokså strevsom prosess å få opp anker og kjetting manuelt.
Hovedankeret er en 16 kg Brucekopi med 70m - 10mm kjetting og 30m tau. Båten ble levert med kun 25m kjetting. Dette er for lite for ankring på blant annet sandbunn. Vi har skjøtet på 45m kjetting ved hjelp av Plastimos patenterte skjøtestykker. Dette virker så langt som en grei og solid løsning. Mange ville kanskje valgt et tyngre anker, men min erfaring så langt er at vår tunge 10mm kjetting er en vel så god løsning. Jeg har sett flere båter dregge med samme anker og 8mm kjetting. Poenget er å få draget langs bunnen og å gi ut nok kjetting. 1:6 forholdet gjelder. Er det 5 meter dypt gir man ut 30 meter kjetting. 50 meter kjetting er etter mitt skjønn et minimum under forhold som de man finner i Karibien. 95% av tiden ligger vi for anker og ønsker å kunne forlate båten for å dra på land i hvert fall en dag av gangen. Da er det viktig at båten ligger trygt. Vi har også laget oss et tau med strekkavlaster og kjettingkrok i enden. Denne setter vi alltid på etter å ha lagt ut ankeret. Dette gir mindre nøkking i bølger og svell. Samtidig får vi belastningen over på et kryssholt i stedet for direkte på ankerwinchen.

Ekstraanker:
Vi har beholdt originalankeret som reserveanker i et stuerom i cockpiten. Også dette er på 16 kilo og har 5m kjetting og 50m tau. Vi har enda ikke brukt dette. Mange langturseilere har opptil 4 ankere med masse kjetting og tau. Vi har valgt en ganske enkel løsning.

Fortøyningstau:
Ca. 120m fortøyningstau i ulike lengder og tykkelser.
Ankertauene er også 80m reserve fortøyningstau.
Vi har sett mange langturseilere med mye mer tauverk enn det vi har. Når alt kommer til alt tror jeg rett og slett at man ikke kan få for mye fortøyningstau.

Fendere:
8 totalt. 6 vanlige fendere og 2 kulefendere.
Til toppen

Instrumenter, navigasjonslys og kommunikasjon:

Kompass:
Plastimo Olympic 135 kompass montert på toppen av rattstammen.

Vindinstrumenter, logg, ekkolodd og vanntemperatur:
Silva NX2 prosessor med to instrumenter montert på rattpidestall. Analog vindvinkel og digitalt multiinstrument. Givere for fart i vannet, dybde/vanntemperatur, vindvinkel og vindhastighet. NX2 systemet får også data fra autopilot og kartplotter via NMEA tilkobling. Dette gjør at man på multiinstrumentet kan lese magnetisk kompasskurs, posisjonsdata og alle andre data som en GPS kan hente ned.

GPS/Kartplotter:
Raymarine 435 kartplotter montert på rattpidestall.
Kartplotteren bruker Navionics kart, og vi har kart for hele reiseruten. Dette systemet fungerer meget bra, men er nok mest nøyaktig i farvann der det er en eller annen form for kartoppsyn, hvilket betyr hjemlige farvann. Dette har ikke nødvendigvis med kartplotteren å gjøre, men heller med det kartgrunnlaget som finnes. I Karibien finner vi stadig vekk områder der det står "Incompletely surveyed" på papirkartene. Det vil naturlig nok også få konsekvenser for de digitale kartene. Nøyaktigheten er allikevel på mellom 50 og 100 meter på det verste. Dette er derfor ikke noe stort problem. Ved å bruke litt sunn fornuft og kryssjekke med papirkartene og havneguiden, får man det til dersom man er i tvil.

PC/Macintosh:
Vi har en Macintosh powerbook plassert på kartbordet. Her repeteres alle data som kan leses oppe i cockpiten via en NMEA multiplexer montert i elskapet ved kartbordet. Macen har også et eget kartprogram som sammen med en reserve GPS utgjør en alternativ navigasjonsmetode dersom plotteren i cockpiten skulle si takk for seg. Kartprogrammene vi bruker er GPSNavX og Mac GPS Pro. Jeg foretrekker PGSNavX. Programmet har nå kommet i en ny utgave - MacENC, som leser både raster og vektorkart. Det er liten praktisk forskjell i det å ha en Mac istedet for en PC ombord. Jeg er personlig fascinert av Apples maskiner, men utvalget av software for PCer er langt bedre. Det er også mye piratkopiering av kart ute og går. Man kan derfor dra hjemmefra med en tom PC og en GPS, og få kopiert både programmer og kart fra andre seilende.

Annet utstyr i betikket:
Garmin GPS12, Håndholdt GPS som backup. Kan kobles til de andre instrumentene via NMEA og multiplexeren i kartbordet.
Nikon 10x25 Kikkert. Jeg skulle gjerne hatt en mer lyssterk kikkert. Eventuelt en nattkikkert.
Plastimo peilekompass.
Passer, paralellforskyver, transportør og skrivesaker.
Windex montert i mastetoppen.

Navigasjonslys:
Standard lanternesett levert fra Beneteau. Separat rød og grønn lanterne i baugen, hvit akterlanterne på hekken og hvit topplanterne ved første saling.
Mastetopplanterne. Lopolight - Dansk LED trikolor topplanterne med to modi. Enten vanlig trikolor med rød/grønn/hvit. Eller rundtlysende hvit ankerlanterne, Vi er veldig fornøyd med denne lanternen på tross av at den er ganske kostbar. Lyser godt, men bruker kun ca. 1/25 av de vanlige lanternenes strømforbruk. Den lyser kraftig men merkes knapt på totalforbruket.

Kommunikasjon:
- VHF Icom IC-M401EURO
VHFen er fastmontert ved kartbordet og har mastetoppantenne. Rekkevidden er fra 25 til 50 Nm avhengig av forholdene. Som sikkerhetsutstyr har vi med en egen reserveantenne til VHF radioen. Dersom kabelen skulle bli skadet eller riggen skulle gΠoverbord.
- VHF Raymarine Ray 101E
Håndholdt VHF for bruk i cockpit, i jolle, på land eller som sikkerhetsutstyr i grabbagen. Den håndholdte VHFen er nesten uunnværlig i Karibien der alle kommuniserer med VHF. Taxier, restauranter, vaskerier, vannforsyningsbåter etc.
- SSB Radio Icom IC-M600 MF/HF marineradio.
Kortbølge og mellombølgeradio for kommunikasjon over større avstander. Vår radio er modifisert for å kunne brukes både på maritime frekvenser og amatørfrekvenser. Denne radioen krever lisenser fra to forskjellige instanser. Jeg har ordinær lisens fra Telenor for de maritime frekvensene, og en midlertidig lisens fra post og teletilsynet for amatørfrekvensene. Jeg bruker SSB radioen til mange forskjellige oppgaver foruten det å prate i den. Ved hjelp av Macen på kartbordet får jeg lastet ned NavTex meldinger, værvarsler, værfaxer og annet som er til stor nytte for navigasjonen. Det finnes også programmer for PC som gjør det mulig å foreta utskrifter av NavTex og værfaxer.
- Iridium 9505A satelittelefon.
Et genialt verktøy for kommunikasjon med tale eller korte mailer/tekstmeldinger til/fra hvor som helst i verden. Man får også kjøpt et datakit til denne telefonen for å kunne koble den til Macen eller PCen. Båndbredden er for liten til å kunne surfe på nettet, men mailer uten vedlegg fungerer utmerket.
Til toppen

Sikkerhetsutstyr:

Sikkerhetsutstyret er i hovedsak diktert av at vi leide ut båten sommeren 2004, og det faktum at vi deltok i ARC regattaen. Utstyret ombord omfatter følgende:
- Redningsflåte - Plastimo 8 manns flåte med ORC+ utstyr.
- Nødraketter, bluss og røykpatroner i henhold til ORC krav.
- EPIRB som sender både på VHF og Satelittfrekvensene.
- Redningsbøye med lys, refleks, fløyte og opplåsbar danbouy med
drivanker, lys og flagg.
- MOB system med lys, refleks, fløyte og 25m line.
- Redningsvester - 8 stk. Plastimo automatiske med integrert
sikkerhetssele, fløyte, lys og refleks.
- Seilvester for kyst og dagbruk for barn som kan svømme.
- Redningsvester med sele, fløyte, lys og refleks for barn som ikke kan
svømme.
- Ekstra Co patroner og utløsningsmekanismer for de automatiske vestene.
- Livliner til redningsvestene. 8 stk. 2m lange med 2 karabinkroker.
- Sikkerhetsliner i hele båtens lengde på begge sider.
- Godkjent radarreflektor.
- 2 førstehjelpsskrin.
- 2 brannslukningsapparater.
- Brannteppe montert ved pentry.
- Nødrorkult.
- 2 kraftige vanntette lommelykter.
- Kraftig 12V søkelys (1000m).
- Kasteline 25m.
- Båtmannsstol.
- Wiresaks og baufil/metallsag.
- Tåkehorn.
- Koniske treplugger montert på alle skroggjennomføringer, samt en del
ekstraplugger.
- Slangelkemmer og tape.
- Grabbag med vann på kanne.
Til toppen

Papirer, kart og guidebøker:

Papirer:
Ombord på Hurra! har vi en egen perm med alle papirer som berører båten og oss som personer. Her har vi kjøpekontrakten, forsikringspapirer, beviser på seilkunnskaper, vaksinasjonspapirer, mannskapslister og pass. Her oppbevarer vi også inn og utsjekkingspapirene vi får. Det anbefales at man registrerer båten sin i det Norske skipsregisteret. Vi har ikke gjort dette. Ikke fordi vi ikke hadde lyst, men fordi tiden ikke strakk til da det nærmet seg avreise. Dette har imidlertid ikke skapt noen store problemer for oss så langt.
Vi har også en egen perm med radiopapirer. Konsesjonspapirer, sertifikater og radiodagbøker.

Kart:
Når det gjelder papirkart er blir det ganske voldsomt med kart dersom man skal ha detaljerte kart for hele det området man ønsker å seile i. Vi har kommet frem til en løsning vi er ganske komfortable med. Vi har oversiktskart over absolutt alt, og detaljkart over en stor del av de områdene vi ønsker å utforske skikkelig.

Guidebøker:
Foruten kartene har vi havneguider og andre former for guidebøker for de aktuelle sjøområdene. I Europa er Reeds almanakk en alldeles utmerket bok å ha ombord. For øyene i Atlanteren og for NordAfrikakysten lager Imray flotte bøker. I Karibien er det guidebøkene til Chris Doyle som gjelder og også Reeds lager en karibisk almanakk. Jimmy Cornells world cruising guide er en uunnværlig hjelp til planleggingen av de større havkrysingene.
Til toppen

Komfort og annet utstyr:

Jolle med utenbordsmotor:
Vi kjøpte oss en Plastimojolle på 240 centimeter. Med spilebunn. Vi hadde også en gammel Johnson 4hk påhengsmotor. Denne ekvipasjen tenkte vi fikk gjøre jobben i Karibien. Så langt har det gått veldig bra, selv om det selvfølgelig er noen ulemper ved det å ha en liten jolle. Kort oppsummert er de positive sidene følgende:
Jolla tar liten plass når vi pakker den sammen og kan plasseres på hyttetaket når vi seiler lange distanser, eller på fordekket når vi seiler litt kortere. Det hender også at vi sleper den dersom det bare er et par timer til neste destinasjon. Den er veldig lett (19kg) og kan løftes av en voksen person når den ikke har motoren på. 2 voksne løfter den fint også med motor. Jolla planer med 3 barn eller en voksen ombord og gjør da rundt 11 knop. Den lille 4 hesteren er veldig lett og håndteres enkelt alene av en voksen.
På den negative siden er det stort sett to ting:
Jolla går ikke i plan med hele familien ombord, og det tar derfor litt tid når alle skal flytte seg på en gang. Jolla er såpass liten at vi ombord blir utsatt for ganske mye sprut når det blåser kraftig eller er mye sjø.
Totalt sett er vi egentlig veldig fornøyd med "Hurramegrundt" som vi har døpt jolla. Skulle vi hatt en større jolle måtte vi hatt et system med davitere eller noe annet som vi kunne heist den opp i. Det ville sannsynligvis blitt vel så mye styr som det å bli våt av og til.

Gasskomfyr:
Vi har en ENO gasskomfyr ombord. Med 2 bluss og stekeovn. Levert i Norge med Statoilkobling og regulator samt 2 x 2,5 kg flasker. Vi har senere supplert med Campinggas regulator og 2 x 2,5kg Campingaz flasker. Man får fylt det meste av flasker overalt, men det var nok lurt å kjøpe to Campinggas flasker med regulator. Disse kan byttes eller fylles mange steder. Også i Karibien.
Campingasregulator får man tak i på f. eks Helgoland eller andre Chandlere (båtforretninger) i Europa. Ikke la deg friste til å kjøpe Svenske flasker. Det er et helt eget system. De Norske Statoilflaskene som er gule og på 2,5 kilo får man byttet i Danmark på BP stasjoner. Det er også mulig å få dem fylt på Kanariøyene eller på fastlandseuropa.

Kjøleboks:
Båten vår ble levert med en forholdsvis romslig kjøleboks fra fabrikk. Kjøleenheten er en elektrisk Master Frigomatic. Denne trekker mye strøm, og er hovedårsaken til at vi lader mye ombord. Særlig går kjølemotoren mye når det er opptil 27°C i vannet og enda mer i luften. Likevel ville vi ikke vært den foruten. Har man ikke kjøleskap ombord å har tenkt å installere, ville jeg ha undersøkt en løsning som bruker sjøvann til kjøling istedet for luft.

Sprayhood og biminitopp:
Vi har en original sprayhood levert fra fabrikk. Den store varianten. Biminitoppen kjøpte vi brukt fra en Janneau 37 rett før vi skulle reise. Vår konklusjon er at man ikke reiser på tur i en båt som vår uten sprayhood eller biminitopp. Vi har hatt stor glede av begge deler. Dersom man ikke har råd eller lyst til å montere en biminitopp bør man uansett lage seg et solseil som kan henges opp når man kommer i havn.

Varmeapparat:
Webasto AT5000D. Ikke akkurat noen nødvedighet i Karibien, men vi brukte det faktisk helt ned til Bayona i Spania. Vi regner også med at det kommer til nytte igjen når vi nærmer oss Europa.

Ferskvannsdusj montert på hekken:
Dette er nesten en nødvendighet. Bading og vasking med såpe i saltvann med etterfølgende ferskvannsskylling på hekken er måten toalettet foretas på i varme strøk. Vi bruker ikke dusjen inne i båten. Det blir altfor fuktig inne i båten.

Teakdørk i cockpit og teak på sittebenker i cockpit:
Vår båt ble levert med dette fra fabrikk. Det er egentlig en opsjon. Sammenlignet med vår forrige båt som ikke hadde dette, blir det faktisk litt lunere, bedre å sitte på og ikke minst sikrere som antisklimateriale.

Stereoanlegg:
Sony bilstereo med CD/radio og høyttalere montert i salongen. En trivselsfaktor uten like. Særlig med barn ombord. Har man muligheten til å koble til PC´en/Mac´en, får man også et bra lydanlegg for DVD filmene når det er kinokveld. Vi har med vilje ikke TV ombord og kinokveldene er derfor ettertraktet hos ungene. Ikke få saltvann på bilstereoen. Det gjorde vi, og den var det bare å bytte. Høyttalerene gikk også med og måtte byttes.

Badestige:
De fleste båter i dag har en eller annen form for badestige. Det er et must i Karibien der man bader hele tiden. Vi har utstyrt vår med en line og borrelås, slik at vi kan slå den ned når vi ligger i vannet. Det vil si at den fungerer som en sikkerhetsstige. Har man ikke dette vil jeg anbefale å installere for eksempel Plastimos enkle sikkerhetsstige som kan utløses fra vannet. Det skal ikke mer til enn at man hopper i vannet for å bade, uten å ha senket badestigen. Det er nesten umulig å entre en båt med en meter fribord uten badestige.

Verktøy:
Skal man seile i et år eller mer er det en ting som er helt sikkert, og det er at et eller annet kommer til å gå i stykker. Sannsynligvis blir det ikke bare et eller annet, men mange ting etterhvert. Ikke nødvendigvis store ting, men små ting som irriterer. Da er det greit å ha et godt utvalg av verktøy ombord. Har man elektrisk verktøy som drill med seg, så tenk også på hvordan du skal få forsynt det med strøm. Seilmakerhanske, nåler, takletråd, seiltape og ekstra seilduk er en nødvendighet og en del av sikkerhetsutstyret i ARC regattaen.

Reservedeler:
Et minimum med reservedeler må man ha med seg. Har man ikke gjort service på motoren selv tidligere er det på tide å begynne før man drar hjemmefra. Sammen med en kyndig servicemann. Det er helt enkelt å finne flinke folk overalt, og det er ofte ganske dyrt. Olje og oljefilterskift er en forholdsvis enkel oppgave og man gjør greit selv. Invister i en enkel oljepumpe til et par hundre kroner. Plastimo har en enkel og grei håndpumpe. Ta med filtere, impeller, sinkanoder, vifteremmer og annet sliteutstyr hjemmefra. Det blir gjerne billigere og man vet at man har det for hånden. Et bra tips for oljeskiftet er å kjøpe inn en eske med latexhansker og vanlige barnebleier til å legge under motoren nå man skrur av oljefilteret. Tauverk til et ekstra fall eller ekstra skjøter kan også være smart.

Annet:
Vi har også med oss fiskeutstyr. Vi er utrolig dårlige på å fiske og har faktisk ikke prøvd å fiske så langt. Jeg ser imidlertid at mange av de vi møter har stor glede av å fange sin egen middag.
Vaskeutstyr, polish og annet vedlikeholdsutsyr er greit å ha med. Ikke minst en eller annen form for metallpolish til å pusse rustfritt stål som ruster. Ja, for rustfritt stål ruster ganske kraftig avhengig av kvaliteten. Vi har med oss en kost med langt skaft til å vaske bunnen av båten for groe. En solid båtshake er greit å ha lett tilgjengelig.

Det er egentlig ikke grenser for hva man kan ta med seg av utstyr. Et sted må man stoppe, og hver enkelt som drar på tur må vurdere hva som er viktig.
Til toppen

Kjøpe utstyr i Norge/utlandet:

Det kan etter min mening være vel så greit å skaffe seg alt det utstyret man ønsker seg hjemme før man reiser. Det er vanskeligere å finne det man er ute etter når man er på tur. Man vil videre og det er ikke så gøy å vente en uke til to på en leveranse når det er nye steder å utforske på veien. Det kan virke som prisene ikke er så gale i Norge heller. Unntaket er Storbrittania, der man kan gjøre noen kupp dersom man har den tiden man trenger. Jeg har kjøpt det meste hjemme. Med unntak av Iridium telefonen, ankerkjetting og vindgeneratoren så langt. Jeg sparte rundt 4-5000 kr. på Iridium telefonen ved å kjøpe den ny i Falmouth i stedet for i Oslo. Når det gjelder ankerkjettingen kjøpte jeg den taxfree i Las Palmas og betalte allikevel litt mer enn jeg ville gjort i Oslo. AirX generatoren sparte jeg rundt 3000 kr på å kjøpe på St. Lucia. Som sagt, har du tid til å ta en stopp i England - gjerne i the Solent (gjør en avtale med en chandler på forhånd) - kan du komme unna med mange penger spart. De fleste andre steder vil du etter min erfaring ende opp med å betale like mye eller mer enn i Norge. En annen fordel med å handle hjemme er at man kjenner infrastrukturen og språket bedre, og klarer å gjøre seg lettere forstått. Hadde et annet eksempel på hyggelig og rimelig service i Falmouth. Jeg hadde ikke fått montert min Lopolight trikolor lanterne enda, og fikk kontakt med en rigger/altmuligmann på stedet via den norske båten Coconut. Han spesiallagde en brakett i PVC over natten og monterte den og lanternen for oss neste dag. Dette betalte jeg kr. 600,- for. Dette hadde man ikke fått til i Norge. Det å leie folk til å gjøre arbeid på båten eller spesiallage deler for siden å montere dem, er absolutt rimeligere jo lenger syd man kommer. På St. Lucia fikk man for eksempel full vask og polering av en 40 foter for rundt kr. 1.500,- Da er det ikke fullt så fristende å sette i gang på egen hånd. Komplett monteringsutstyr til vindgeneratoren inklusive to spesiallagde rustfrie beslag etter egen tegning betalte vi rundt kr. 3.000,- for på St. Lucia. Også dette er nok rimeligere enn i Norge.
På St. Maarten hadde vi båten på land på Bobbys Marina for å stoffe den. Det var et av de rimeligste stedene vi hadde kommet over, og de var hyggelige og dyktige. Jeg tror ikke man finner noe rimeligere med mindre man reiser til Trinidad eller Venezuela. Vi betalte rundt kr. 2.500,- for tre dager på land inklusive vann, strøm og høytrykkspyling. Bunnstoffet - 13 liter SeaHawk Island 44 - kostet oss rundt kr. 4.500,-.
Til toppen

Radar:

Vi har ikke radar ombord i Hurra! Vi snakket med mange om dette før vi dro. Halvparten mente at man ikke kunne dra på langtur uten radar. Den andre halvparten mente at radar var en form for ekstrautstyr som var ”Nice to have”, men helt unødvendig. Iskrivende stund må jeg si at vi ikke har savnet noen radar. Selv da det var squalls nattestid i atlanteren kunne vi se dem komme. Da var ikke engang månen oppe. Tykk tåke har vi hatt lite av på turen, og det er det eneste tilfellet jeg kan komme på der jeg ville følt meg komfortabel med en radar ombord. Et annet tilfelle er dersom man ønsker å seile i farvannene rundt Venezuela der det anbefales å gå flere i følge med slukte lanterner. Da vil radaren kunne være til stor hjelp.
Til toppen