Hvorfor er det sju farger?

Visste du at før Isac Newton (1642-1727) trodde man at farger bestod av lys og mørke? Newton lot hvit lys brytes gjennom et prisme, og fant all regnbuens farger. Han bestemte seg for å dele fargene i sju. Hvorfor? Tallet sju var et hellig, det passet med toneskalaen, og i samtiden kjente man til sju planter. Jeg anbefaler dere virkelig å se og høre videoforedraget om Newton og fargene av Nils Kristian Rossing ved Skolelabratoriet/Vitensenteret. Han er dyktig, inspirerende og morsom. Temaet har spesiell interesse for MK-elevene, og er av allmenn interesse for oss andre. La dere inspirere av fargespill og vakre toner:

Ukas lille søk

Ukas lille søk ber dere om å svare på et omfattende spørsmål. Selv om spørsmålet er stort, trenger ikke svaret deres være så langt. Trekk ut hovedessensen, og forsøk å skriv med egne ord. Husk som vanlig å ta med kildehenvisning og kildevurdering. Her ligger det an til at dere kan kan utover kildenett... :-)

Hva var den vitenskapelige revolusjon, og hvordan endret den europeernes verdensbilde?

Snart fredag

På mandag jobbet dere altså med repetisjonsoppgaver på s. 158. Dere gjør til og med oppgave 14 hjemme, så gjennomgår vi dem på fredag. Resten av økta går vi litt i dybden på den vitenskapelige revolusjon og opplysningstida.

Jeg ser allerede nå at tida kan bli knapp på fredag. For samtidig med undervisninga skal jeg gjennomføre elevsamtaler (og jeg greier ikke være to steder på en gang). Nå står sju elever igjen på lista mi. Jeg tror ikke vi kommer i mål før til uke, så får de gjenværende heller trøste seg med at de siste skal være de første...

Det er både hyggelig og nyttig å gjennomføre elevsamtaler med dere. Dere har mange gode og velreflekterte betraktninger rundt undervisninga. Det er åpenbart at dere har mange forskjellige læringsstiler. Noen vil jobbe individuelt med oppgaver, mens andre får best utbytte av tavleundervisning og den felles klassesamtalen. Noen lærer best visuelt, mens andre vil jobbe i smågrupper. Jeg kan love dere at det blir mye jobbing framover, så skal jeg gjøre mitt beste for å variere undervisninga.

Det moderne prosjektet

Jeg hadde forestilt meg to storstilte opplegg med "klikk her"- valgmulighet for morgendagens undervisning. I stedet gikk jeg meg litt vill i møte med renessanse, opplysningsfilosofer og demokratiforståelse... Jeg forslår derfor at jeg trekker opp noen linjer i morgen, og så diskuterer vi inngangen til kapitlet.

Rart så fort tida går

når man har det moro. 3pby3 overlevde fredagen uten MK.gjengen. Vi diskuterte ukas lille søk -oppgave. Alle som hadde besvart oppgaven hadde (forbilledlig nok) valgt å bruke kildenett.no , i tillegg hadde enkelte valgt å sjekke med mer lokale kilder. Spørsmålet er om vi bør stebe etter etter bredere kildegrunnlag. Det vil si at når man legger inn kommentar, bør man ha tatt utgangspunkt i en annen kilde enn foregående innlegg. Det kan være et pedagogisk poeng: en slik innsnevring stimulerer til "første mann til mølla"-prinsippet. Dessuten kan det være et faglig poeng: vi får undersøkt/vurdert flere aktuelle kilder. Enkelte elever mente at det ikke hadde gått tydelig nok fram at ukas lille søk er en lekse som alle skal gjøre fra uke til uke. Jeg gjentar derfor: alle skal legge inn en kommentar på ukas lille søk.

Resten av timen var viet oppgaveløsing. Lærer Sanne hadde noen innledende kommentarer/oppklaringer til repetisjonsspørsmåla på s. 130. Etterpå arbeidet elevene selvstendig mens jeg hadde individuelle samtaler med hver enkelt. Disse samtalene tar tid, men jeg vil synes det er veldig fint å få snakket med dere på tomannshånd. Så får vi heller bruke litt tid på dette i timene som kommer.

Min familie i historisk lys

Har du snakket med besteforeldrene dine om barndommen deres? Eller har du tenkt over hvordan det var å vokse opp i et samfunn der de materielle kårene var mye dårligere enn i dag? Norsk historisk forening(HIFO) inviterer til prosjektkonkurranse der historier knyttet til egen familie er temaet. Dette er en spennende måte å utforske historisk metode! Vi kan diskutere i klassen om vi skal forholde oss til denne oppgaven, og i tilfelle hvordan.

Heksebrenning på Byneset

Lisbet Nypan (1610 - 1660) var antakelig den siste i landet som ble dødsdømt for trolldom og brent på bålet. Mannen hennes ble også dømt for trolldom, men han ble halshogd.

Vær på vakt

De kommende ukene skal vi alstå jobbe med opplysningstiden og revolusjoner. Intet mindre. I løpet av helga vil jeg legge ut noen forslag til hvordan vi skal jobbe med temaet. Så kan dere, kjære elever, i demokratiets navn være med på å avgjøre undervisningsformen. Det er også rom for å komme med gode forslag her på bloggen.

Da gjaldt det å ha god bør

Folk langs med kysten levde altså som fiskebønder. Hvor mye vet du om livet de levde? Sjekk kunnskapene dine på Fiskarbonden.no

Ukas lille søk

Hvilke viktige bergverk finner vi i Trøndelag? List opp hvor de var hen. Velg ut et bergverk, og skriv kort om verkets historie. Når ble verket grunnlagt? Hvilken betydning hadde det for lokalsamfunnet? Når ble driften avviklet og hvorfor?

Husk å skriv ned nettadressen til kilden din, og en vurdering av kildens troverdighet.

Samisk historie

Det viser seg altså at fagdagen vår sammenfaller med OD-dagen i år. Jeg er i utganspunktet positiv til å erstatte fagdagen med en samisk aften på Ugla. Når jeg nå likevel nøler, så må ikke det ses som et uttrykk for at jeg begynner å få kalde føtter. Jeg har kommet fram til at det er lettere å få alle med seg hvis vi legger undervisningen til skoletida. Dessuten har jeg en annen liten plan (som jeg i skrivende stund ikke vet om lar seg gjennomføre). Jeg kjenner nemlig en dyktig same som for tida studerer historie ved NTNU. Det ville være artig og lærerrikt hvis vi kunne få ham med på fagdagen torsdag 13. november.

Jeg har forøvrig fått tips om en nettbasert læringsressurs i samisk historie. Sjekk gjerne ut siden, spesielt det som har med fornorskningspolitikken å gjøre, så kommer vi tilbake til saken.

Historieforståelse og metode

I læreplanen er det et eget hovedområde som heter Historieforståelse og metode. Her står det blant annet punkter om handler om kildekritikk, analyse av historiske framstillinger og vurdering av historiske forklaringer. Under det andre hovedområdet mennesker i samfunn og tid, er et lagt vekt på å forstå historiske prosesser, kontinuitet og endring. Til sammen vil disse to hovedområdene danne grunnlag for å vurdere hva som er pålitelig og meningsfull kunnskap om framtida.

Når ting skjer

Sist time filosoferte vi litt over valgmulighetene før og nå. I dag må vi foreta valg hvor enn vi står og vender oss. Valgmulighetene er så mange at det til tider kan føles lammende. Kanskje kunne enkelte til tider drømme om en tid der stien var tråkket opp på forhånd, slik at man slapp å tenke på hva man skulle bli, hvem man skulle tro på, og hva man skulle spise til middag.

Selv om valgmulighetene var mer begrensede på slutten av 1700-tallet, så var det også den gang mange faktorer som virket inn på et menneskets livsløp. Den gang, som nå, ble en person berørt av en rekke hendelser. Det kunne være ulykker, krig og død eller mer lykkelige hendelser som et godt avlingsår, en uventet arv eller økonomiske oppgangstider. Poenget er at dette er hendelser som den enkelte ikke er herre over, men samspillet mellom handlinger og hendelser vil være bestemmende for den enkeltes livsløp.

Oppgaven dere skal løse om Katarina Jonsdatter, er hentet fra Tidslinjer 1, jeg siterer:

Når vi skal undersøke en historisk person, gjelder det først å samle sammen opplysninger om ytre trekk ved personen som fødselsdato, dødsdato, utseende, yrker, giftemål, bosteder, sosial og kulturell bakgrunn. Men vi ønsker også å kartlegge personens indre karaktertrekk, livsholdninger og tilknytninger til andre mennesker i den grad dette er mulig.

(Eliassen, Engelien m.fl. Tidslinjer 1. Aschehoug. 2007:311). (Foto: Flickr.com)

... sed og skikk forandres meget,

alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres og de tenker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager (Sigrid Undset).

Når vi studerer historiske kilder som sier noe om mennesker som har levd før oss, kan det slå oss at mennesker ofte likner på hverandre. Livet handler om kjærlighet, sjalusi, sorg og glede. Mennesker gjennom alle tider har baktalt og beundret hverandre. De har vært bekymret for barna sine, kranglet med ektemake og foreldre. De har spist, drukket, elsket og sovet. Vi kan lese om alt dette og kjenne oss igjen.

Samtidig vil rammene rundt den enkeltes liv stadig endre seg. I dag lever vi i et samfunn hvor vi tilsynelatende kan velge å gjøre "hva vi vil". Hvilke valg ville du hatt hvis du levde på på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet? Når du skal forsøke å forstå en historisk person (la oss kalle henne Kari), må du se Kari i forholdet til det samfunnet hun levde i. Innsikt i sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold vil hjelpe deg til å forstå hvorfor kari handlet som hun gjorde. Hvilke handlinger er det sannsynlig at Kari har valgt selv, og hvilke er et resultat av at hun bare gjorde som forventet - uten å tenke så mye over om det kunne være mulig å gjøre noe annet?

I Læreplanen heter det:

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger

Flott gjeng!

Det er så artig å jobbe med en så engasjert og fin gjeng som dere! Dere reflekterer, stiller spørsmål og kommer med konstruktive innspill. Flott! Jeg synes vi hadde en fin diskusjon sist time omkring kildebruk, kildekritikk og informasjonssøk, og håper at dere også opplevde diskusjonen som lærerik.

Jeg er imponert over hvor fine tidslinjer flere av dere har laget. Og jeg er veldig fornøyd med avgjørelsen om å opprette en felles digital tidslinje der alle i klassen bidrar. Det er artig å være med og utvikle noe nytt sammen, et produkt som vi kan kalle for vårt. Jeg håper og tror vi kan få mange nyttige diskusjoner omkring tidslinja vår i tiden framover.

Ukas lille søk

I arbeidet med informasjonssøk og kildekritikk, innføres herved en ukentlig øvelse knyttet til perioden vi jobber med. Svaret poster dere i bloggens kommentarfelt:

Hva var bakgrunnen for framveksten av husmannsvesenet på 1700-tallet?

Skriv kort med egne ord hva du har funnet. Skriv også hvordan du søkte og nettadressene der du har funnet svarene. Ta med en kildekritisk vurdering av kildene.

Tidslinjetrøbbel

Som kjent er det ikke særlig lurt å selge skinnet før bjørnen er skutt. Det er heller ikke særlig lurt å lansere digitale tidslinjer for elevene sine før man har lært seg det selv. Jeg trodde det var så lett at "selv mor" kunne lære seg Dipity i en håndvending, men jeg fant aldri noen bruksanvisning.... Da jeg ikke eier digital intuisjon, valgte jeg heller å prøve ut tidslinjeverktøyet xtimeline.com. Jeg er spent på om noen av dere har valgt å lage en tidslinje om norsk middelalder. Kanskje en elev kunne påta seg å sjekke ut begge verktøyene, og lære det beste verktøyet videre til oss andre?

Kap. 4 Norge i vekst 1500 - 1800 - læreplanmål

Fjerde kapittel i læreboka (s. 106 - 131) knyttes til følgende læreplanmål:

forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling har vært med på å
forme tidlige samfunn forklare hvordan naturressurser og teknologisk utvikling
har vært med på å forme tidlige samfunn

gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca
1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater

gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes
forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av
1800-tallet

gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og
analysere virkningene for sosiale forhold i denne.

I den felles gjennomgangen vil jeg legge vekt på bondesamfunnet og framveksten av husmannsvesenet. Jeg ønsker å knytte temaet til utviklingen i Trøndelag, og baserer meg i stor grad på kilder fra kildenett.no. Som kjent har jeg ikke røtter i regionen her, og derfor vil jeg gjerne ha litt hjelp fra dere. Det er sikkert mange av dere som har bønder og husmenn bakover i slekta. Kanskje har dere muligheter for å grave litt i egen slektshistorie og komme med noen gode historier. Det hadde i så fall vært kjempeflott! Denne lille digitale historiefortellinga kan være en liten smakebit. (Bildet er fra den siste husmannsplassen i Buvika og er hentet fra kildenett.no)

Når det gjelder samisk historie, foreslår jeg at dere i første omgang leser det som står i læreboka. Så avsetter vi torsdag 30.oktober til fagdag i samisk historie. I den forbindelse er det aktuelt å se filmen om Kautekeino-opprøret, både som en inngang til historien og for å tematisere spillefilm som historisk kilde.

Vurdering og eksamen

Spørsmål om vurdering og På hjemmesida til læreverket Portal finner dere en grei oversikt over ulike vurderingssituasjoner og hva som forventes av dere for å oppnå en lav, middels eller høy karakterer.

Mer om kildebruk og kildekritikk

Da jeg leste igjennom besvarelsene deres om antikken, skjønte jeg raskt at oppgaven burde vært formulert annerledes. Ooppgaveteksten bad dere skrive om en person eller et emne fra antikken (for eksempel en filosof eller om demokratiforståelsen i det gamle Hellas). Dere skulle selvfølgelig bruke egne ord og oppgi alle kilder. Vel og bra. Problemet var at oppgaveteksten i stor grad la opp til reproduksjon av fakta, noe som også viste seg igjen i de fleste besvarelsene. I stedet for å bruke timevis på å sjekke besvarelser opp mot kilder, og lot jeg være å sette karakter på arbeidet dere har gjort (dere får som kjent bare godkjent/ikke godkjent). I Læreplanen for historie påbygging står det at elevene skal kunne:

bruke digitale verktøy til å planlegge, gjennomføre og presentere en
problemorientert undersøkelse ut fra egne spørsmål til et historisk materiale.

Skal vi nå dette målet i undervisninga, må vi jobbe mer med kildekritikk, hvordan bruke gode søkestrategier og hvordan formulere gode problemstillinger til et historisk materiale. I alle fag trenger dere å vite hva som er god bruk av kilder i skolearbeidet. Det er også fort gjort å tenke at "alt finnes på nettet". Men de aller fleste bøker, aviser, tidsskrift og rapporterer er aldri publisert på internett. Biblioteket har derfor ikke gått av moten riktig ennå...

Modell for kildekritikk

1. Vær alltid kritisk



2. Ha fokus på det du er på jakt etter



3. Sjekk andre kilder



4. Hvem er senderen?



5. Hvilken autoritet?



6. Hvor aktuell er kilden?



7. Hva slags type nettsted er det?

Det er også viktig at du gransker innholdet i teksten grundig, og finner ut hva slags type tekst det er. Hvorfor er teksten skrevet? Har den til hensikt å overbevise i en bestemt sak? Hva gjør du når du har problemer med å finne hvem som er avsenderen? På nettsida til læreverket Portal finner du mange gode råd for hvordan forholder deg kildekritisk til tekster på nettet. Det er vel verdt å lese igjennom dette!

Alt som står på nettet er sant

Ingen av dere vil nok si dere enige i denne påstanden. Vi vet at informasjon på nettet kan være ufullstendig, partisk, utdatert og fabrikkert. Vi vet at vi må være kildekritiske, men vet vi nok om hvordan vi skal drive kildekritikk på nettet? Vi søker på Google, og finner gjerne en artikkel i Wikipedia . Og selv om vi vet at hvem som helst kan logge seg inn og skrive i Wikipedia, tar vi gjerne det som står der som god fisk. Artikkelen om Torbjørn Jagland får oss sannsynligvis på andre tanker. Det finnes en del forsøk på å undergrave Wikipedia som kunnskapskilde, blant annet elever som morer seg i skoletida. Mange mener også at akademia må ta mer ansvar for å høyne kvaliteten på teksten. Når dette er sagt, vil jeg understreke at det finnes veldig mye god informasjon på Wikipedia. (Bildet "I love Wikipedia" er hentet fra Flickr)

For veik, for veik er kongens bue

Hvem husker ikke dette sitatet etter å ha sett selveste Tamberskjelve stå der i all sin prakt? Han (hun) bar sin drakt (søppelsekken) med verdighet, og lot seg ikke affisere av at pilen var av papp. Vi fikk et innblikk i Hårfagres noe rotete familieliv, lærte om Hellige Olav og kong Sverre Vi fikk eksempler på hvordan norrøne symboler er blitt brukt og misbrukt opp gjennom historien, og hvordan religionen gjennomsyret det gamle middelaldersamfunnet.

Jevnt over er jeg godt fornøyd med innsatsen på fagdagen, både når det gjelder faglighet og framføring. Jeg tar likevel selvkritikk på at jeg kastet dere rett ut i vannet uten å sjekke om alle kunne svømme først. Neste gang vi går i gang med et lite prosjekt, vil jeg svømme opp banen for dere først (for å holde meg innenfor samme metafor). Jeg ser også et behov for at vi jobber mer med kildekritikk. Individuelle kommentarer og karakter vil dere finne i Skolearena under vurderinger. I læreboka deres glimrer europeisk middelalder med sitt fravær. Ønsker dere å repetere min lille gjennomgang av europeisk middelalder, så gjør det. Ellers finnes det utrolig mye spennende litteratur om perioden hvis dere har anledning til å kikke nærmere på det.