tag:blogger.com,1999:blog-58922173269804148192024-03-14T20:37:50.715+01:00Terje HegertunBloggen er et artikkelarkiv som inneholder nærmere 80 fagartikler, kronikker, essayer, foredrag og kortere refleksjoner innen teologi, pentekostal spiritualitet, økumenikk og samlivsetikk. De er skrevet av teolog Terje Hegertun og er publisert skriftlig eller anvendt på annen måte. Ved eventuell gjengivelse, husk kildehenvisning og copyright.Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comBlogger77125tag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-69482611037209492822009-02-19T21:19:00.002+01:002024-03-09T22:27:54.790+01:00Nattverdens åndelige innhold<span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong></strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><b>Hva er det åndelige innholdet i nattverden - Herrens måltid?</b></span><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Når dere kommer sammen som menighet – hva hender da? spør Paulus ved innledningen til sin nattverdsundervisning i 1 Kor 11. Forresten: egentlig er det ikke en undervisning om nattverden han gir, men om gudstjenesten som sådan – for overskriften på hele dette kapitlet er: Når menigheten samles… - og temaet strekker seg over hele fire kapitler. Hjertet i denne gudstjenesten er ikke prekenen og det er ikke musikken. Hjertet er nattverden – og dernest nådegavene – og alt rammes inn av kjærligheten - slik den utlegges på en unik måte i det 13. kapitlet.<br />Den viktigste betegnelsen på nattverden er egentlig det greske ordet for takksigelse: eucharistia. Allerede på 200-tallet e. Kr. skrev kirkefaderen Ireneus at «vår undervisning er i samklang med eukaristien – og eukaristien befester vår undervisning». Nattverden rommer altså frelseshistorien. Troens hemmelige dører åpnes når vi feirer Herrens måltid. Nattverden er festen foran Guds ansikt, og når vi deltar, blir våre liv til en takksigelse i verden – en aukaristi for verdens skyld. Omtrent så viktig er nattverden!<br /></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Smak av en guddommelig virkelighet</strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">I Apgj 2, 46-47 heter det – svært vakkert: «i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket.» De gjorde det hjemme – der de bodde. Jeg tror derfor at nattverden var det mest grunnleggende og mest særpregede kjennetegnet på kirken, slik den faktisk så ut som husfellesskap i flere århundre. Gudstjenesten flyttet hjem til folket, de enkle hjemmene ble omdannet til Guds katedraler - og Guds rike frigjorde seg fra alle forutsetninger som var knyttet til jødiske tempelseremonier og prestlige rettigheter og loviske særkrav. Troen og livet ble folkets gave.</span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det som skjer i nattverden, ordene, symbolene, elementene, bønnene, handlingene alt reflekterer en guddommelig virkelighet. Guddommelig ikke i oversanselig forstand, men slik Kristus formulerte seg da han trådte inn i verden i følge Hebr. 10,5: «en kropp laget du for meg». Slik kan det guddommelige også i dag uttrykkes i det skapte – i brødet og vinen. Det er som en ny inkarnasjon – når Gud blir menneske – og vi ser hans herlighet…<br /><br />Symbol betyr å sammenføye - og elementene forener faktisk det synlige og usynlige. Nå beskrives frelsen som noe som «intet øye så og intet øre hørte». Men det er likevel det som skjer i nattverden: vi hører og vi ser. Nådemidler som dåp og nattverd er «synlige ord» - et språk som taler og som i grunnen ikke trenger noen tolk. Sammen med de tekstene vi alltid knytter til handlingene og som vi innvier måltidet med, er nattverden framstilt evangelium - gjort tilgjengelig for ører, øyne, nese og munn. Bibelen sier: alt i meg skal love hans navn: alle sanser skal ta imot!<br /><br />Pinsebevegelsen er barn av moderniteten, noe som har gjort oss sårbar for en ren rasjonalistisk forståelse av virkeligheten. Det har rammet forståelsen av nattverden som hellig handling. Nattverden er et ytre synlig tegn som peker på en indre usynlig nåde. Både dåp og nattverd er spesielle handlinger som har sitt utspring i Jesu befalinger og er omsluttet og innrammet av ord og løfter fra Jesus. Disse ordene og løftene er sterkere enn at de skulle bare være begrenset til å være bekjennelseshandlinger eller refleksjonsorienterte minnestunder.<br />I den første menigheten framstår nattverden som en av de fire søylene som de troende skulle holde seg til. I Apgj 2:42 står det at «de holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene». Alle disse elementene fanges opp i nattverden. Vi forkynner hva hans død og oppstandelse betyr for oss. Samlingen rundt Herrens bord er uttrykk for det dype fellesskapet vi har til hverandre, og vi utfører handlinger som en bønn og lovprisning til Gud!<br /><br /><strong>Mer enn pedagogikk</strong><br />Det vi ikke alltid tenker på er at når Jesus sier at «der to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt», Matt 18, 20, så kan det gjerne underforstått knyttes til nattverden siden den var det samlende midtpunktet og tydelige høydepunktet når de troende var samlet i Jesu navn. Jeg tenker derfor at det går ikke an å tale om nattverden uten å tale om nærvær. Nådemidlene er tegnhandlinger som er mer enn bilder og symboler og et stykke pedagogikk. De formidler også den virkelighet de beskriver. Dette er min kropp – dette er mitt blod, sier Jesus. Og Paulus skriver: «Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir ikke det del i Kristi kropp?» 1 Kor 10, 16.<br />Begrepet «del i» er ensbetydende med den delaktighet som uttrykkes gjennom «koinonia»: altså det dype fellesskapet som vi ved troens liv har fått med Gud og hverandre. «Del i» betyr «delaktig i» og lodder dypere enn «til minne om», selv om også minneaspektet er bibelsk.<br /><br /><strong>Forkynnelse i eksklusiv forstand</strong><br />For meg blir derfor dette forkynnelse i eksklusiv forstand. Ordet som innstifter og innrammer handlingen – både nattverden og dåpen konstituerer handlingene fra å være et alminnelig måltid til å bli en hellig handling. De ytre fysiske tegnene - brød og vin - omsluttes av nådeordet og forenes med det. Dette innebærer – ja, kall det gjerne et sakramentalt nærvær dersom vi med sakrament betegner det mysterium som dette nærværet er uttrykk for - der Jesus selv er virkelig nærværende. Jesus er altså ikke bare symbolsk nærværende i våre tanker, men på en særlig måte nærværende i og gjennom det levende Ordet som konstituerer handlingen. Ulf Ekman sier i boken «Grunden för vår tro»: På grunn av overdrivelser og magiske forestillinger har mange kristne overreagert og havnet i en rasjonalistisk oppfatning der man mer eller mindre benektet betydningen av nådemidlene eller Kristi nærvær i dem. Denne rasjonalistiske oppfatning som fornekter Jesu nærvær i nådemidlene har medført en utarming av det kristne livet og en manglende verdsetting av hvordan Guds nåde på et mangfoldig vis formidles til oss. Dette har medført at nattverdsgudstjenester har blitt tørre og kjedelige og sjelden feires ettersom man helt har mistet det overnaturlige momentet og dermed har hele festen, lovprisningen og takksigelsen gått tapt», sitat slutt.<br /><br />Tanken er denne: fordi Jesus ble menneske og vi først da «så hans herlighet» - og fordi hele den fysiske skapelsen er en del av Guds virkelighet og materielle substanser som brød og vin dermed er en del av denne Guds virkelighet – vil fysiske elementer også kunne uttrykke noe som i sitt utgangspunkt er åndelig. Dersom vi skiller for sterkt mellom det fysiske og det åndelige kan vi havne i en gnostisk dualisme: den som skilte ånd og materie så skarpt fra hverandre at det ikke ble plass tanken om at inkarnasjonens mysterium: at Gud som er ånd i Jesus også ble menneske.<br /> Nådemidlene er altså «synlige» ord som formidler Guds nåde til oss. For dersom Ordet i ren vare kan formidle nåde slik vi tenker det gjør når vi taler, så må det Ordet som både forkynnes verbalt og demonstreres rent fysisk gjennom en hellig handling, kunne gjøre det vel så sterkt!<br /><br /><strong>Del i Kristus</strong><br />Men denne nåde må så tas imot i tro (Ef 2:8,9). Nåden finnes der gjennom Jesu nærvær enten vi tror det eller ikke, men den blir oss ikke til noen nytte om vi ikke tar den imot i tro. Når vi spiser brødet tror vi at vi tar imot Jesus. Det blir som på en åndelig måte å spise Jesu legeme der brødet og vinen representerer alt hva Jesus er og har gjort for oss. Troen ser ikke bare et fysisk brød, men ser Jesus som kommer til oss i og gjennom brød og vin. Hjertet «spiser» av Jesus på samme måte som munnen spiser av det fysiske brødet. Jesus forenes med den troende på samme måte som det fysiske brødet forenes med kroppen.<br />Du vet: det er ikke nok å sitte rundt et bord og drøfte ernæringspolitikk når kroppen ber om mat. På samme måte som vi må spise vanlig mat jevnlig, så oppmuntres vi til å ta del av Jesus i nattverden ofte. Vi behøver dette «daglige brødet» for å vokse åndelig. Vi tar imot Guds løfter i tro og anvender oss av de gaver Herren har stilt til vår disposisjon. Jesus sa til oss: «Ta imot og spis! Dette er min kropp». «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt» Matt 26:26,27. Ordet og handlingen henviser på denne måten gjensidig til hverandre.<br />Det er jo noe vakkert ved dette: at den kristne kirke i verden ikke kjennetegnes av sine meninger, men av sine sansbare og hørbare nådige midler som bygger bro mellom det fysiske og det åndelige. Og det er jo noe vakkert med at det er nådemidlene – ikke predikantene eller sangerne og musikerne – som er det bankende hjerte i gudstjenesten og som blir virkekraftige talehandlinger som knytter tilliten vår til Gud og hans verk på korset - ikke til gode prestasjoner fra ei plattform eller en talerstol. Dermed blir de hellige handlingene ei hånd å holde i, reisekost på veien mot Gud og gaver gitt i våre tomme hender.<br /><br /><strong>Pentekostal sakramentologi?</strong><br />En refleksjon til slutt som pinseteologer reiser: er det mulig å utvikle en form for «pentekostal sakramentologi»? Med andre ord: Har vår spiritualitet særlige ressurser i seg som går i den retning? Omtrent på linje med hvordan for eks. lovsangen i karismatiske gudstjenester som en form for liturgisk ledd har fått sakramental karakter i den forstand at vi forventer Guds særlige nærvær når vi lovsynger og tilber. Er vår teologiske tradisjon egentlig så langt unna de kirker som vi gjerne har kritisert for å være sakramentalistiske? På hvilken måte kan pentekostale kristne i årene framover føre en dialog om nådemidler og sakramenter som er mer konstruktiv enn den vi til nå har greid å føre?<br />Det katolske kirkekonsilet i Trent midt på 1500-tallet definerte et sakrament som å være «et symbol på noe hellige, et synlig uttrykk for den usynlige nåde». Sammen med andre reformerte, har vi imidlertid hatt tradisjon for å tenke at nådemidlene er ytre tegn på en indre nåde som allerede er mottatt. Altså en nåde som sakramentene derfor ikke bevirker som sådan, men alltid peker tilbake på. Men hvor stor er egentlig forskjellen mellom kirkekonsilet i Trent som snakker om sakramentenes betydning som et synlig uttrykk for den usynlige nåde og pinsevennenes forståelse av for eks. tungetalen som et ytre tegn på en indre åndsfylde? I begge tilfeller er tanken at Gud gjør noe som mennesket selv ikke er i stand til å utføre. Og hvor stor er egentlig forskjellen mellom en pinsevenn som søker åndelige opplevelser og manifestasjoner under håndspåleggelse og til en katolikk som går til nattverdsbordet og som tror på Jesu reelle nærvær i elementene når begge erfarer at Kristus lever i dem ved Ånden og velsigner dem i deres hverdag?<br />Pinsevenner uttrykker egentlig med sin spiritualitet to sentrale trekk ved klassisk sakramentsteologi: for det første at menneskets møte med Gud finner sted som tegn-handlinger, og at disse tegnene er uttrykk for at Gud velsigner oss med sin nåde i bred forstand; det være seg så vel tilgivelse som ulike former for erfaringer og manifestasjoner.<br />Elementer i en pentekostal sakramentologi vil derfor være: At vi for det første tenker på nådemidler som begivenheter der levende gudsmøter kan finne sted gjennom symbolske handlinger. Og for det andre at vi tenker på sakrament i tråd med hva det latinske begrepet «sacramentum» konkret henviste til: at hver romersk soldat måtte avgi en lojalitets-ed overfor sin kommandør. Soldaten ble deretter identifisert ved å bli brennemerket. Dette var et synlig tegn på hans nye identitet, noe som innbar både ansvar og rettigheter.<br /><br /><strong>An act of commitment</strong><br />Den «menneskelige dimensjonen» ved så vel dåp som nattverd er at det er en «handling som forplikter» - en «act of commitment». Et slags åndelig avholdsløfte: det er bare du, Herre, som skal eie meg helt.<br />Det er til deg jeg har gitt mitt liv – for tid og evighet. Å dele et fellesskapsmåltid med noen hadde som kjent stor betydning i den antikke verden. I den hedenske kulturen var det vanlig å tenke at offermåltider innebar et nærvær av - og en kontakt med - de guder man tilba. Derfor forbød Paulus korinterne å delta i hedenske offerritualer (1 Kor 10,18-21). «Dere kan ikke delta både ved Guds bord og de onde ånders bord», sa Paulus. Offerkulter og nattverden har det til felles, i følge Paulus, at det gir oss «delaktighet» med den Gud eller den ånd vi vender oss til i tilbedelse og bønn.<br />Altså: ikke bare tilbedelsen – men også måltidshandlingen - er til sammen et uttrykk for en åndelig, usynlig realitet.<br />Det er også på denne bakgrunnen at Paulus kommer med en meget alvorlig påstand: fordi dere ikke vet hva nattverden egentlig handler om, og fordi dere spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, så er det mange syke og skrøpelige blant dere og det er noen som dør.<br />Vi snakker altså om noen virkeligheter og noen åndelige dyp som går langt utover det vi normalt tenker om nattverden som et minnemåltid.<br /><br /><strong>Ritualisert erindring</strong><br />Nattverden er en form for «ritualisert erindring» i den forstand at «det gjør nærværende virkningen av noe som ble utført tidligere». Det bygger altså en bro mellom fortid og nåtid, slik at det jeg opplever i dag ikke står tilbake for det som de opplevde da… I nattverden finner det sted en nyfortelling av frelseshistorien, en gjenopplevelse (eller anamnese som ortodoks teologi gjerne uttrykker det) i kraft av det faktum at Jesus Kristus i dag er den samme som i går.<br />Nattverden komprimerer historien og gjør i går til i dag!<br />Forstår dere? Du og jeg er i dag en del av frelseshistorien slik den historisk fant sted for 2000 år siden og slik den nå utfoldes for oss gjennom nattverden. Vi er ikke 2000 år for sent ute. Gud er alle steds nærværende – samtidig som han er historiens fullkomne Herre. Nattverden er mer enn til minne om noe som var. Det er en forkynnelse av noe som er i dag! Virkningen av den frelseshandlingen som ble fullbrakt den gang, erfarer vi nå! Derfor er nattverden i unik forstand forkynnelse! Frelsen er ingen fortidshendelse: i dag er frelsens dag – i dag er Gud å finne.<br />Det er det nattverden forkynner!<br />Det som borger for dette, er Kristi oppstandelse. Hver nattverd et levende møte med den oppståtte Kristus! Ikke fordi elementene gjennomgår en transsubstansiasjon, men fordi Kristus lever og fordi han ved sin Ånd og ved sitt Ord aldri er langt bort fra en eneste en av oss. «Det er i ham vi lever, beveger oss og er til!» Derfor er nattverden mer enn bare til minne om… Minnestunder har vi etter begravelser – ikke etter oppstandelser… Altså: det Kristus gjorde i historien, gjør Ånden på nytt levende for oss hver gang vi feirer nattverd! Kristi offer er fullkomment og kan aldri gjøres om igjen. Men det gjentas i åndelig forstand i våre liv under nattverden!<br /><br /><strong>Åndens nådige nærvær</strong><br />Som pinsekristne skulle denne realitet ikke framstå som noe problem for oss, snarere tvert imot. Nattverden er for meg ensbetydende med Herrens nådige nærvær. Dette virkeliggjøres gjennom Åndens nærvær.<br />Derfor skal vi alltid be om Åndens mektige nærvær over elementene og over handlingen.<br />Å nedbe Ånden over elementene kalles i ortodoks og katolsk teologi for epiklesen. Man tenkte seg at brødet og vinen på denne måten ble forvandlet til Jesu faktiske kropp og blod. Vi bør på vår side be en tydelig bønn om at Ånden skal opplyse våre tanker og åpne våre hjerter for den virkelighet som nattverden uttrykker og leder oss inn i.<br /> John Wesley, pinsebevegelsens «bestefar», snakket tydelig om dette. Av alle de måter nåden blir formidlet på, som for eks. gjennom bønn, skriftlesning og forkynnelse, er nattverden selve «hovedkanalen» for Guds nåde. Han tenkte at Gud var nærværende i nattverden i kraft av sin guddommelige natur – ikke i kraft av en forvandling av elementene.<br />Og at dette nærværet fant sted i kraft av Ånden. Man tenkte seg derfor at man fikk en åndelig energi når vi tok imot nattverdsgavene i tro.<br /><br />Jeg tror at vi som pinsekristne kan tenke følgende: den såkalte realpresensen – at Kristus virkelig er nærværende i og med brød og vin – er i stedet et uttrykk for en annen realpresens: at det er Ånden som er nærværende og realpresent til stede under nattverdsmåltidet. Ellers blir vi sittende fast i en krevende filosofisk-teologisk debatt som har røtter helt tilbake i middelalderen. Kan noe fysisk forvandles? Hvis Gud er i elementene, er han da ikke lenger i himmelen?<br />Kan vi med våre ord og bønner så å si mane ham fram gjennom fysiske elementer? osv. Dette blir en for krevende øvelse både for tanken og troen. Men hør: Om vi ikke tror på noen substansiell forvandling av elementene, så bør vi tro på elementenes funksjon og mening og hvordan disse på en konkret måte peker mot Kristi verk i kors og oppstandelse. Jeg tror på realpresensen som et genuint uttrykk for Guds virkelige og reelle nærvær i nattverden. Jeg forstår det imidlertid som Åndens reelle nærvær under nattverden – og i meg og deg som fellesskap. Åndens liv i oss er den virkelige realpresensen! Det er du og jeg som er brødet som skal sendes til verden for at verden skal få liv. Slik som vi selv har fått næring til troen gjennom brødet og vinen som gis oss i nattverden.<br /><br /><strong>Enhetstegnet</strong><br />Det er ellers en rekke andre sider ved nattverdsteologien som er viktig å snakke om. Jeg tenker ikke minst på at nattverden – på samme måte som dåpen – er et dypt enhetssymbol og en forpliktelse til å gi seg til hverandre. Vi kan ikke splitte den enhet som skapes ved nattverdsbordet. Vi er forskjellige, men vi har alle del i det ene brød. Nattverden er kanskje det fremste enhetstegnet som finnes i den kristne kirke. Derfor er det med sorg jeg konstaterer at ikke alle kirker kan knele ved samme nattverdsbord. Det er ikke mindre enn en skandale.<br /> </span><br /><em style="font-family: arial; font-size: 13.6px;">Undervisning for lederskapet i Filadelfia, Oslo 21. oktober 2008</em><br /><div><br /></div></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-37362962030354883372024-02-12T17:11:00.011+01:002024-03-09T13:37:23.975+01:00Livets egen tolkningsreise<p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><br /></span></p><p><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 12pt;"><b>Hvordan
kan vi forholde oss til de spørsmål som oppstår når gamle fortolkninger møter
nye tider?</b></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><br /></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Mange
av dem som vokste opp i miljøer der det har vært et ideal å lese tekstene så
bokstavelig som mulig, har med årene foretatt en betydelig tolkningsreise. De
såkalte adiafora-spørsmålene – de som troen ikke står og faller ved, men som i
tidligere tider likevel definerte den kristne livsstilen – har ikke samme
tyngde lenger. Gamle skillelinjer er ikke like markerte. Følelsen av å leve i
et parallellsamfunn er borte og man forholder seg mer uanstrengt til verden
utenfor menigheten. Man puster lettere og beveger seg mer sømløst over de
grensene som tidligere ble trukket mellom «oss og de andre». For andre ble
denne reisen mer smertefull og skapte såre følelser. Kravene ble for store,
rommet for trangt, og de forlot trosfellesskapet. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Noen
av de spørsmål som likevel meldte seg, kunne være disse: Ble det slik fordi
samtidskulturen gjorde oss til konturløse speilbilder av vår egen tid, eller
skyldes det at vi med tiden lot en dypere livsvisdom og personlige erfaringer
spille en tyngre rolle? Med andre ord: vi lot livet selv få en tolkningsstemme.
Hvis denne utviklingen altså ikke er en forfallshistorie, hvordan kan vi tenke
klokt om hva det er som hender når tekst møter tolk, når ordene møter livet og
når troen møter et åpnere landskap? Kan vi midt i det hele ha tillit til at det
er Ånden som leder oss til dypere forståelser? <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det
som hender mellom tekst og tolk kan gi oss innsikter som gjør at Bibelen både beholder
og styrker sin autoritet som norm for liv og lære. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><b><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Å
speile en fortelling<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">La
oss begynne forfra og slå fast at det ikke var Bibelen som skapte fortellingen.
Det var fortellingen som skapte Bibelen.<b> </b>Det startet med at Gud Herren i
tidenes morgen begynte å skape. Det ga oss fortellingen om jorden og blomstene.
Om mennesket, om synden, om frelsen i Jesus Kristus og visjonen om en
nyskapelse. Dette ville vært skjult for oss om det ikke var for at noen begynte
å skrive. <b><o:p></o:p></b></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">I
Orientens fargerike språkdrakt kom ordene til oss. De ble ropt ut på Israels
fjell og forkynt i Judas byer, i Arabias ørken og ved Sinais høyder. I Salomos
prektige saler, blant diskusjonsglade vismenn i Korint og i et dystert fengsel
i Roma. Hyrder, konger og statsmenn, filosofer og diktere, skriftlærde og
profeter, en lege, en toller og noen fiskere. Et så broket selskap hadde ikke
tidligere formet en bok sammen. Om lag 40 forfattere, over et tidsrom på 1000
år. Men da de hadde gjort sine skrifter ferdige, var de likevel ikke deres. De
skulle med tiden bli den bok som ga lys og retning til alle kirker gjennom
århundrene. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Takket
være Bibelen har Gud spent nådens bue over oss alle. Tilværelsen fikk mening og
innhold. Bibelen ga oss de gode livslovene og den etiske veiledningen som
beskytter livet. Med sine ord om livets ukrenkelighet og om vår unike verdi –
uavhengig av kjønn og sosial status – kunne vi grave fram de ressursene som skapte
kirken og som stimulerte til en stadig dypere toleranse, likhet, respekt og
humanitet. Gradvis forsto vi at alle fortjente å leve et oppreist liv, og at
Guds ånd ledet sitt folk til stadig dypere innsikter (Joh 16,13).<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><b><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Noen
bestemte perspektiver<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Slik
fikk Bibelen en eksklusiv autoritet, større enn noen andre kilder. Men de
bibelske forfatterne var verken naturforskere, historikere, økonomer eller
politikere. Så var det heller ingen lovbok vi fikk, men skrifter som inneholdt
bestemte perspektiver: De lærte oss noe om hvilke holdninger og verdier det er
som kjennetegner Guds rike i verden. De pekte på den modellmakt Jesus-fortellingen
har. Og de inneholdt det som fikk oss til å opptre som etisk ansvarlige
subjekter i eget liv og i møte med andre.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det
glødende hjertet i Bibelen er evangeliet, de gode nyhetene som bare kan tas
imot i tro og takk: budskapet om Guds grenseløse nåde, holdt levende gjennom
kirkenes tro og praksishandlinger. Dette gjør Bibelen til mer enn «skrift». Den
blir levende tale, performativ og nyskapende. Den ber også om å bli tolket og
forstått av nye generasjoner, til lys for unge kristne som i dag lever i en tid
der rammer og grenser ikke er like tydelig som før. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Og det gir forkynnere og bibeltolkere
et ærefullt oppdrag: å bygge broer mellom den gang og nå, slik at kildene
kommer til orde, selv om de ble til i en annen tid. Slik opprettholdes Bibelens
relevans, og slik får vi lettere et grep om hva som er tekstenes budskap til
oss i dag. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><b><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det store paradigmeskiftet</span></b><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Bibelen
har en unik fortelling om hvordan et nytt forståelsesparadigme brøt fram i
urkirken, på helt bestemte premisser (Apg 10). Helligånden var regissøren, og aktørene
var en romersk offiser (Kornelius) og en jødisk etterfølger av Jesus (Simon
Peter). Mens de var i bønn på hver sine steder, romeren i sitt palass i Cæsarea
ved havet og Peter hjemme hos garveren i Jaffa, viste Ånden seg for dem i syner
og begynte å røske opp i gamle tankemønstre. Snart satt Peter, stikk i strid
med alle jødiske tradisjoner, hjemme hos Kornelius. Allerede da var mange
konvensjoner overskredet. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Men
Peter hadde hørt Åndens stemme. Han delte sin troshistorie, og plutselig, uten
noe forvarsel, ble Kornelius og hans hus vitne til at pinsedagen i Jerusalem ble
sendt i reprise: Ånden falt over hedningene. Noe radikalt og grensesprengende
fant sted. En ny og lovprisende menneskehet var skapt. Det store
paradigmeskiftet var et faktum. Troens barn var Åndens folk, og de skulle være
å finne på tvers av alle sosiale, etniske, kulturelle og kjønnsmessige
forskjeller. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Teologien
var ikke til å ta feil av: Ånden gjorde kirkens ledere til et profetisk folk
som både lyttet til skriftene og i tillegg maktet å integrere i
skrifttolkningen de nye erfaringene de hadde gjort av Ånden. Dette ble
fortellingen om en kirke som lar seg bevege og forandre av Gud. Vi kan tenke at
dypest sett er alle nyvinninger som bryter gjennom våre hindringer og som lar
flere erfare nåden, ikke noe mindre enn et verk av Gud, Den hellige ånd. For Peter var det ingen vei tilbake. Han ble
en radikal og nytenkende fortolker da alt sto på spill for kristendommens
framtid. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette
var det store gjennombruddet. Men også i våre små livsfortellinger har vi fra
tid til annen sett spor av Gud som har klarnet blikket og gitt troen nye
impulser. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><b><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%; mso-bidi-font-style: italic;">Når helhetsbildene trer fram<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Fordi Bibelen er en samling av
skrifter som spenner over et tidsrom på mange århundrer, er det viktig å
skjelne mellom hvilke tekstelementer som er historisk betinget, og hvilke som
sprenger det kontekstuelle. Selv om det for eksempel er tekster som avdekker
polygami, er det i seg selv ikke et argument for en slik ekteskapspraksis. Selv
om den bibelske familiestrukturen er hierarkisk, påvirkes vår lesning av at mer
likestilte idealer også kan finne god tolkningsstøtte.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">God teksttolkning ser etter hvilke
helhetsbilder som trer fram, og vi forsøker å forstå hva de betyr for oss i
dag. Detaljene i tekstene er ikke uviktige, men vi ser etter hvilke større perspektiver
som binder detaljene sammen. Uten slike helhetlige forståelser kommer vi ikke
lenger enn det vi finner på detalj- og setningsnivå, og det er ikke alltid
tilstrekkelig.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Slik avdekkes det at Bibelen rommer mange
innsikter som overskrider den historiske konteksten. De sprenger seg vei
gjennom århundrene og når helt fram til oss med en hilsen om at vi kan leve vårt
liv midt i vår egen tid og kjenne oss båret av Guds nåde. <a name="_Hlk127363790">For eksempel er det tydelig hva Guds tanker er om oss: de
handler om at vi skal ha fred, framtid og håp (Jer 29,11). </a><a name="_Hlk127358234"><o:p></o:p></a></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><b><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Rom
for nye innsikter<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dermed
kjennetegnes god teksttolkning av at selv om det kan koste å tro, gir tekstene
oss støtte til å leve et integrert og meningsfullt liv som forplikter oss til å
være disipler av Jesus. Dette utløser en positiv respons tilbake til teksten,
ettersom tolkningen bekrefter vår grunnleggende erfaring av livsmestring. Det
avler i sin tur gode frukter (Gal 5,22).
<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">I
møte med Jesus-fortellingen gjenkjenner vi vår egen verdighet. Vi ser at vi
alltid er mer enn våre gjerninger, større enn de begrensningene vi til daglig
lever under, og viktigere enn det forbrukersamfunnet forkynner oss. Det er ikke
overraskende at begreper som ansvar, nestekjærlighet, omsorg, troskap, respekt
og kampen mot urett og krenkelser er kjennetegn som har hatt en særlig bred
virkningshistorie. Disse verdiene er forankret i den lange kristne
overleveringstradisjonen, og de spiller med når gamle tekster taler til nye
generasjoner.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Bibeltolkningen
forsøker også å integrere det nye innsikter innenfor ulike fagfelt kan tilføre
teologien. Det samme gjelder når kirkene skal sameksistere med liberale og
humane samfunnsverdier. For eksempel har kvinnenes posisjon i familie, menighet
og samfunn tydelig sammenheng med hvordan synet på kvinnerollen har endret seg
i samfunnet. Det berører teksttolkningen, selv om det isolert sett kan stå i et
spenningsforhold til den samtidshistorien som preger enkelte bibeltekster (f.eks.
1 Tim 2,12–14).<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Nye
innsikter har alltid hatt en betydelig fortolkningskraft og påvirket forståelsen
av enkelttekster. Slik er teksttolkningen preget av både spenning til – og et samspill
med – samtiden. Det innebærer ikke at Bibelens autoritet svekkes. Den er selv ikke
ukjent med at ulike former for skjønnsutøvelse kommer til anvendelse. Nyanseringer
og skjønn ble ved flere tilfeller anvendt av Jesus i møte med de skriftlærdes
bokstavtrelldom. </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><b><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">En visdom vi ikke kan
unnvære<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">I tillegg spiller livserfaringene en
rolle. De vitnesbyrd vi deler med hverandre om hvordan Gud på ulike måter
handler i livet vårt, baserer seg jo nettopp på erfaringer, opplevelser, kall
og nye innsikter. Noe av Guds virkelighet erkjenner vi gjennom mentale følelser
og sansbare erfaringer. Selv om disse ikke skal anvendes ukritisk, avdekker de ofte
en visdom vi ikke kan unnvære. Det har mer og mer vist seg umulig å la kirkenes
undervisning være upåvirket av denne type innsikter. Vi kan ikke hevde en
tolkning uten at vi samtidig tar ansvar for de resultater og frukter den gir.<b> <o:p></o:p></b></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; letter-spacing: 0.25pt; line-height: 115%;">Forskere ved Vid
Vitenskapelige Høgskole og Institutt for sjelesorg ved Modum Bad har funnet ut
at det gjerne er i overgangsfaser i livet at det skjer bevegelser i troen.</span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt; letter-spacing: 0.25pt; line-height: 115%;"> </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette
handler om noe så fundamentalt som at god teologi må kunne leves og bekreftes
av livet selv. På samme måte som praksis informerer teologien, må god teologi
også kunne praktiseres. Den tyske teologen Jürgen Moltmann sier i boken <i>The
Spirit of Life </i>at den treenige Gud er involvert i alt som er livsbejaende
og som stimulerer menneskets skapende ressurser.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><a name="_Hlk127358291"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Hva skal vi tenke når troen tar litt nye
veier i livet vårt? Når vi utfordres av nye innsikter, og når Ånden åpner for
oss flere horisonter? Når vi som tolkere har møtt tekstene på måter som har
gitt oss perspektiver vi tidligere ikke hadde og troen er blitt tilført nye
dimensjoner? Et mulig svar er at dette er velkjente mønstre i våre
trosfortellinger og i utviklingen av våre gudsbilder. Livets egen
tolkningsreise handler om at forståelse og mening er noe vi mottar og
bearbeider ved hjelp av alle de fortolkningsressurser vi rår over, for deretter
å gi det vårt eget stempel.<o:p></o:p></span></a></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Kanskje vi midt i dette ser
sporene av Gud. Slik Peter gjorde.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 16px;"><i>Publisert i Vårt Land, 11. mars 2023</i></span></p>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-39549768487147211352009-02-07T14:38:00.000+01:002024-03-07T21:01:29.708+01:00Karismatikk og akademia<span style="font-family: arial;"><span style="font-size: 85%;"><span style="font-size: 130%;"><strong></strong></span></span></span><br /><span style="font-family: arial;"><span style="font-size: 85%;"><span style="font-size: 130%;"><strong>Ikke rom i herberget? Refleksjoner omkring karismatisk og pentekostal teologi </strong></span></span></span><span style="font-family: arial;"><span style="font-size: 85%;"><span style="font-size: 130%;"><strong>i møte med akademia</strong></span><em><br /></em><br />I hvilken grad vil karismatisk og pentekostal teologi kunne bli tilkjennegitt en naturlig plass i det akademiske rom? Er det rom i herberget? Med samlebegrepet «pinsekarismatikk» forstås en spiritualitetsform der ulike erfaringer av Åndens gaver og frukter er legitime elementer i den fagteologiske refleksjonen, ved siden av andre klassiske dogmer. Historisk refererer det seg både til den moderne pinsebevegelse og til teologiske anliggender innenfor ulike karismatiske strømninger i de klassiske kirkene fra 1960 og framover. Pinsekarismatisk orientert kristendomsforståelse framstår i ulike konfesjonelle tapninger, men jeg har her spesielt den pentekostale variant i blikkfeltet.<br /><br /><strong>På barnestadiet?</strong><br />Om jeg holder meg til herberge-analogien, så er det nok noen som mener at denne teologien ikke bare i historisk forstand, men også innholdsmessig, befinner seg på barnestadiet - og «ligger i en krybbe». Det som i alle fall er klart er at barnet, om det ikke akkurat ble forsøkt tatt livet av, så ble det i møtt med betydelig skepsis og en ikke liten porsjon arroganse da det etter hvert banket på de akademiske dører. Her kunne det vært fortalt mange historier…<br /><br /></span></span><div><span style="font-family: arial;"><span style="font-size: 85%;">Men også innenfor de pentekostale miljøene var skepsisen så stor imot formelle teologiske studier, at man for eksempel kunne høre følgende ironiske morsomhet: «Aldri har noen dukket så dypt og vært under så lenge og kommet opp igjen så tørre som ferdigutdannede teologistudenter…»<br />Pinsebevegelsens ledere har tradisjonelt hatt et avventende forhold til formelle studier og «presteskoler». Det hadde naturligvis sine kulturelle og sosiale grunner. Men de mente at dette kunne svekke den pentekostale identiteten og svekke tilliten til Skriftens autoritet.<br /><br /><strong>Fødselsdagsgave?</strong><br />For vel 12 år siden skrev daværende førsteamanuensis ved MF, Tormod Engelsviken, en kronikk i Korsets Seier om «Pinsebevegelsen og teologien». Han mente at en god fødselsdagsgave ved pinsevennenes 90-årsjubileum burde være at den spandere på seg selv «et senter for utdanning og forskning som kunne utdanne en ny generasjon av misjonærer, pastorer og ledere».</span></span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn1" name="_ftnref1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[1]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Han beroliget nok noen engstelige hjerter ved å si at det var mulig å «kombinere vitenskapelig utdannelse med bibeltro og karismatisk kristendom» (l.c.). </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">At Menighetsfakultetet skulle komme til å bli en viktig medspiller, var nok utenfor Engelsvikens horisont den gang. Men artikkelen fikk støtte på lederplass i samme nummer av Korsets Seier.<br />Det som nok verken Engelsviken eller lederskribenten var klar over, var at pinsepioneren Thomas Ball Barratt - under den store professorstriden for vel 100 år siden - uttrykte et ønske om at det kommende fakultetet måtte komme til å samarbeide med alle andre kirker også; pinsevennene medregnet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2" name="_ftnref2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[2]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /><br /><strong>Beskjeden forskerinteresse</strong><br />Pinsekarismatisk teologi og kirkeliv har vært gjenstand for bare beskjeden forskningsinteresse. Bloch-Hoells avhandling fra 1956 er et standardverk, men mye av tallmaterialet i boken er foreldet og det er en rekke formuleringer som i dag framtrer stigmatiserende. Han som regnes som den fremste kjenneren av pinsekristendom i verden de siste 30 årene på grunn av sitt store forskningsarbeid, Walter Hollenweger,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3" name="_ftnref3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[3]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> kritiserte i sin avskjedsforelesning det fagteologiske forskningsmiljøet i Europa for deres manglende interesse for karismatisk og pentekostal kristendomsform, og begrunnelsen var enkel nok: Den formidable veksten rundt om i verden de siste 100 årene er enestående i hele kirkens historie. Derfor kan ikke de teologiske fagmiljøene ignorere denne virkelighet som om den knapt eksisterte.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4" name="_ftnref4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[4]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /><br /><strong>Gradvis sterkere innflytelse</strong><br />Baptisten Lee Wanak skriver i Journal of Asian Mission at «Pentecostalism, as the leading mainstream faith, will increasingly take on the mantel of Evangelical leadership in influencing our world for Christ, and with its emphasis on essential spirituality may well serve as the main key unifying factor in Christendom in the 21 century».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5" name="_ftnref5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[5]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br />Enkel matematikk på grunnlag av hvilke kirker som går tilbake og hvilke som i dag får økt oppslutning, tilsier at karismatisk kristendomsform, i kraft av sitt omfang,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6" name="_ftnref6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[6]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> vil øve gradvis sterkere innflytelse på globalt plan; også innenfor akademia. Kirkelige og teologiske institusjoner lever ikke på hver sine adskilte verdener. De påvirkes av hverandre. Det vil ikke minst det akademiske miljø komme til å merke i årene som kommer.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7" name="_ftnref7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[7]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Og det tangerer dessuten med faglige innsikter om hvordan lærings- og påvirkningsprosessen er en sirkulær bevegelse mellom praksis-teori-praksis. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Nå kan det imidlertid se ut som om den pinsekarismatiske veksten finner sted til tross for manglende fagteologiske og akademiske tradisjoner. Eller gjør den egentlig det? Bare tilsynelatende. Mange er ikke klar over at det er de karismatisk pregede kirkesamfunn rundt om i verden som best er i stand til å kombinere et vitalt gudstjenesteliv og et offensivt misjonsengasjement med faglige studier og med formell pastorutdanning - som er de sunneste og mest dynamiske kirkemiljøene.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8" name="_ftnref8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[8]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /><br /><strong>Noen spørsmål…</strong><br />Bildet er likevel mer spenningsfylt og kontroversielt enn som så. Mange spørsmål presser seg på: i hvilken grad kan karismatikk egentlig sies å kunne bli gjenstand for faglig forskning? Kan erfaringer av Ånden i det hele tatt bli «educated»? Hvordan skjelner vi mellom det akademiske rommet og det gudstjenstlige og hvordan unngår vi å «blande kortene»? Er det noe med den akademiske selvforståelse og det vitenskapelige rasjonalitetsregimet som gjør akademia tilbakeholden med å si så mye om troens erfaringsside? Er det sant at karismatikk forutsetter et nærmest foreldet virkelighetsbilde som gjerne befinner seg på den gale siden av opplysningstiden, sett med vestlige øyne?<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Og hvis det er slik at teologisk utdanning ikke fremmer, men snarere hemmer – for ikke å si temmer – karismatisk spiritualitet, hva er i tilfelle årsaken til det? Tåler ikke karismatisk teologi å bli gjenstand for faglig tilnærming eller er det noe med den såkalte «fagligheten» som utelukker dette perspektivet fra akademiske refleksjon? Eller motsatt: Representerer pinsekristendom kanskje noen alternative tilnærminger som utfordrer vestlige modernitetskategorier og som vil være et konstruktivt bidrag når de framtidige teologiske metodespørsmålene drøftes? Kan det for eksempel hende at karismatisk teologi har ressurser å tilby som tolker postmoderniteten bedre enn andre teologiske tradisjoner?<br /><br /><strong>Barn av moderniteten</strong><br />For det første: Den pentekostale varianten av pinsekarismatisk tro og teologi er selv barn av moderniteten til tross for at den i noen grad også må forstås som en reaksjon mot liberalisme og modernisme. Religionsfilosofen Harvey Cox mener at karismatikerne med sin tungetale symboliserte «et rop fra menneskets eget dyp» som var en reaksjon mot opplysningstidens rasjonalistiske jerngrep - som i betydelig grad også preget fagteologien.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9" name="_ftnref9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[9]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Samtidig hadde pinsekristne et instrumentalistisk forhold til moderniteten ved at de gjerne gjorde seg bruk av de virkemidler det moderne samfunn og vitenskapen stilte til rådighet. Derfor mener den pentekostale teologen og regionsfilosofen, Amos Yong, at det er selvmotstigende at pinsekristne skulle stille seg i et konfrontasjonsforhold til vitenskapelig virksomhet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10" name="_ftnref10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[10]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Det vil isolere den, den vil miste sine beste studenter og den vil ikke få innflytelse på arenaer der de tunge idehistoriske debatter utkjempes.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Den postmoderne kultursituasjon gir dessuten fagteologien i sin alminnelighet - og kanskje erfaringsteologien i særdeleshet - nye og spennende hermeneutiske tilnærmingsmuligheter.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11" name="_ftnref11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[11]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Et tydelig krav som må stilles til den teologiske refleksjonen er at den ikke stiller seg på utsiden av menneskers åndelige erfaringer, men er i stand til å vise en grunnleggende respekt for det posisjonsmangfold og de alternative tolkningserfaringer som den kristne kirke i hele sin bredde i dag uttrykker, inkludert pinsekristendommen. Det gjelder ikke minst hvordan troen angår så vel helheten som de mer relasjonelle dimensjonene i den menneskelige tilværelsen og i trosutøvelsen. Både når det gjelder innhold og uttrykksformer utfordres akademia til å forholde seg til den nye globale kirkelige virkelighet, både konstruktivt, dialogisk og ikke minst kritisk.<br /><br /><strong>Demografiske endringer</strong><br />For det andre: Den radikale demografiske endringen av styrkeforholdet i den verdensvide kirken har skapt en spenning mellom den tredje verdens teologi, som i betydelig grad er pinsekarismatisk preget og som regner med overnaturlige inngrep, som taler i tunger, profeterer og driver ut onde ånder, og klassisk vestlig akademisk teologisk tenkning, selv om også den er i utvikling og påvirkes fra en rekke ulike hold. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Pinsepastorer i sør tenker omtrent som så: når kristendommen demonstrer sin makt, vinner den tilhengere. Så hvorfor skulle noen tilbe en Gud som er svakere enn de demoner som plager dem? Mens de klassiske kirkesamfunn i vest sliter med oppslutning og interesse, er det vanskelig å overbevise en menighet i Sør-Korea eller i Ghana at kristendommen er døende, når deres største bekymring er å få bygget lokaler som er store nok til å romme menigheter på opptil flere hundre tusen medlemmer. Og like vanskelig er det å fortelle dem at for ikke å dø ut, må de tilpasse seg vestlig, sekulær rasjonalisme og skeptisisme.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn12" name="_ftnref12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[12]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Hva svarer akademia på dette? Vil miljøet være ydmyk nok til å kunne behandle denne spenningen med noe annet enn eurosentrisk selvbevissthet, et smalt sannhetsbegrep og et trangbodd virkelighetsbilde? Eller vil det akademiske miljø i stedet i stand til å tilby det beste ved at det stiller til rådighet sine refleksive ressurser, vil det være lyttende, lærende og dialogisk slik at det fremmer en konstruktiv kultivering og trosmessig fordypning av en kristendomsform som ikke mangler frisk seilføring, men som nok her og der kan trenge en dypere kjøl? Jeg håper det, og jeg tror at det er mulig.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">En viktig forutsetning for å lykkes, vil være at dette felles teologiske samtalemiljøet anerkjenner nyere innsikter om at andre og nye stemmer fortjener å kommer til orde – uten at bare den ene part skal eie definisjonsmakten. Og at det utvikles en finstemt følsomhet som med oppriktighet både lytter og lærer.<br /><br /><strong>Utvekslingseffekt</strong><br />For det tredje: Pinsekarismatisk teologi har nytte av akademia på linje med det behovet som klassisk teologi har for å arbeide mer med forståelsen av Åndens liv og gjerning i den kristne teologien; og som vi allerede ser tydelige spor av. Dermed kan vi få en fruktbar utvekslingseffekt. Som kjent er ikke Confessio Augustana eller andre bekjennelsesskrifter nettopp fullspekket av undervisning om Åndens gaver og frukter! Nå har det sine historiske årsaker. Ikke desto mindre erkjenner mange innenfor lutherske miljøer, både prester og teologistudenter, at de med fordel kunne ha hatt en mer rikholdig pneumatologisk meny å ernære seg av i forberedelsene til sin viktige tjeneste i både kirke og samfunn.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Tilsvarende er det åpne hull i den pinsekarismatiske teologien som fagteologiske miljøer vil kunne fylle. Det er viktig for den åndelige modenhet i frikirkelige miljøer. Alle miljøer vil, ved å lukke seg inne, kunne utvikle seg i lite tjenlige retninger. Ikke minst gjelder det de pinsekarismatiske miljøer der bekjennelsen kan være sterk, og fallhøyden tilsvarende større. Grunnen til det ligger i dagen: forestillingen om det eksklusive oppdraget som pinsevennene mente at de hadde fått fra vår Herre i møte med en kristen forfallshistorie som man forestilte seg hadde vart omtrent fra urkirken og fram til vekkelsen i Azusa Street Los Angeles i 1906,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn13" name="_ftnref13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[13]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> fristelsene til å overtrå de grenser som hindrer et fellesskap i å bli manipulerende og uniformerende, erfaringsjaget, triumfalismen, «karismanien» og personfokuseringen. Vekkelser kan som kjent raskt forvandles til lovløst land.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Jeg kunne gjøre listen enda lengre, men poenget er at akademisk virksomhet fremmer den kritiske refleksjonen, øker selvinnsikten og gjør oss normalt mer ydmyke. Vi stiller spørsmålene vi før ikke stilte, vi gir oss i kast med problemfelter vi før skygget unna og vi foredler og fremmer det beste ved våre tradisjoner samtidig som vi forsøker å integrere ny innsikt og lære av andres erfaringer.<br />Dette må kunne skje uten at pinsekristendommen «mister» sitt hjerte og sin sjel: vitaliteten og lidenskapen for Guds rike, det tydelige fokus på de lokale fellesskap, tillit til autoriteten i de bibelske tekstene og hjertebarnet framfor noe annet: oppfyllelsen av misjonsoppdraget.<br /><br /></span><span style="font-family: arial;"><span style="font-size: 85%;"><strong>«Empty heads»?<br /></strong>For det fjerde og siste: Dette gir pinsekristendommen muligheten til å utvikle sin teologi og sin egen faglige integritet samtidig som den er i et kommunikativt fellesskap med andre fagmiljøer. Fremdeles vil nok pinsekristne være mer familiær med Paulus enn med Pannenberg, og de vil være mer fascinert av disippelgjøring enn studentverving. Og de vil – med rette – hevde at Ånden ikke falt på «empty heads on the Day of Pentecost»,</span></span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn14" name="_ftnref14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[14]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> men på disipler som hadde bak seg en tre år lang læring-mester-relasjon.<br />Hva skal være det beste svaret - kirkerom eller lesesal? </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Jeg tror at den klokeste vil tenke: Ja, takk, begge deler! For er ikke nettopp «det å lære å holde…» en integrert del av misjonsbefalingen?</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn15" name="_ftnref15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[15]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Har ikke Ånden sin egen «pedagogiske» funksjon som veileder til hele sannheten?</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn16" name="_ftnref16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[16]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Og bærer ikke dette i retning av å ta undervisning og fostring på alvor? Jeg vil mene det. Det er på linje med hva Tormod Engelsviken konkluderte i sin doktoravhandling: at karismatiske erfaringer er legitime både for det kristne individ og for kirken.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn17" name="_ftnref17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[17]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Det er Ånden som er opphavet til bokstaven, ikke motsatt. Den kristne tradisjonen har sin opprinnelse i det som skjedde pinsedag. Troens uttrykk er ikke bare reflekterende, men også praktiserende.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial;"><span style="font-size: 85%;">Jesus sier at sannheten ikke bare er noe vi har, men noe vi gjør. Dermed konkluderer jeg med at det ikke er spørsmål om hvorvidt det er rom i herberget. Snarere dreier det seg vel om å bli husvarme i hverandres rom - eller noe i den retning…</span><br /><br /><i style="font-size: 85%;">English summary:<br /><br />No place in the inn? This article reflects about the possibility condition of Charismatic and Pentecostal theology in the academic world. Traditionally the Pentecostal leader decades ago argued against formal theological education and what they considered as «priest schools». They feared for the lost of Pentecostal identity and they talked against the influence of bible criticism. To day the theological scholars and the academic world can not ignore the current situation: the huge growth of Pentecostalism around the world. It calls for reflections and a humble admission. The multifarious face of Pentecostalism also need the noble process that follows when knowledge and spiritual experience merge into each other, and hopefully can contribute in shaping the Pentecostal and Charismatic leaders for the tasks for to morrow. That is extremely important if Pentecostals - by virtue of their growth and with their emphasis on essential spirituality – really are going to serve as the main key unifying factor in Christendom in the 21 century.</i><br /><br /><span style="font-size: x-small;"><br />1 </span></span><span style="font-size: x-small;"><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref1" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Korsets Seier 5/7 1996: 5.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">2 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Byposten 24/3 1906: 23.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">3 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref3" name="_ftn3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Faglige studier av pinsebevegelsens demografi kom i gang på alvor først på slutten av 1960-tallet gjennom hans store 10-binds Handbuch der Pfingstbewegung. For nærmere oversikt, se: Burgess 2002: 729.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">4 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref4" name="_ftn4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Hollenweger 1992: 42. I: «Pentecostalism and Academic Theology: from Confrontation to Cooperation», EPTA Journal 10/2 1992: s. 42-49.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">5 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref5" name="_ftn5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Lee Wanak, Lee 2000: «Theological Education and the Role of Teachers in the 21st Century: A Look at the Asia Pacific Region», Journal of Asian Mission 2:1 2000: 3-24.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">6 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref6" name="_ftn6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Det store oppslagsverket, International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements, gir en omfattende oversikt over de karismatiskdominerte vekkelser til ulike tider og i ulike kirker. På verdensplan representerer pinsekristne grupper – med sine 400-500 millioner medlemmer og sympatisører – den største kirkefamilien utenfor den katolske kirke. Den omfatter 38 store pentekostale kategorier, 11.000 forskjellige pinsesamfunn og 3.000 uavhengige karismatiske trossamfunn, spredt på over 7.000 språk over hele verden, Pneuma no 1/94 s. 11. Det er en vekst på ca. 20 millioner pr. år. De 10 største lokale kirkene i verden i dag er alle pinsekirker. I World Christian Encyclopedia, Oxford, 2000 opererer David Barrett med langt høyere sifre og antar at det vil være over 800 millioner pinsevenner og karismatikere i 2025. Se også Barrett, D. B og T. M. Johnson. «Annual Statistical Table on Global Mission: 2001» i: International Bulletin of Missionary Research 25:1, 2001.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">7 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref7" name="_ftn7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Robert Schreiter er blant dem som snakker om faren for «the separation of the theologian from the experience of living communities» i: Robert J Schreiter, 1995: Constructing Local Theologies. Maryknoll: Orbis, 1995: 18.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">8 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref8" name="_ftn8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""></a><span style="font-family: arial;">For ytterligere perspektiver på forholdet mellom pinsekarismatikk og synet på utdanning. Se: Allan Anderson, 2004: «Pentecostal-Charismatic Spirituality and Theological Education in Europe from a Global Perspective» i: PentecoStudies 3:1.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">9 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref9" name="_ftn9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Harvey Cox, 1996. Fire from heaven: The rise of Pentecostal spirituality and the reshaping of religion in the twenty-first century. London: Cassell.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">10 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref10" name="_ftn10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Amos Yong, 2005. The Spirit Poured Out on All Flesh: Pentecostalism and the Possibility of Global Theology. Grand Rapids: Baker Academic.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">11 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref11" name="_ftn11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Jan-Olav Henriksen, 1999. På grensen til Den andre: om teologi og postmodernitet. Oslo, Ad notam, Gyldendal, s. 15.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">12 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref12" name="_ftn12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Kilde: Ole Asbjørn Bergstøl i upublisert artikkel «Pentekostal kristendom på fremmarsj!?»<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">13 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref13" name="_ftn13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Vekkelsesutbruddet som i 1906 startet i en falleferdig og nedlagt metodistkirke i Azusa Street 312 ved foten av Beverly Hills i Los Angeles i 1906, regnes av de fleste forskere som starten på den moderne pinsevekkelse. Se Cecil M Robeck, 2002. «Azusa Street Revival». I: The new International dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements. Red. Stanley M. Burgess and Eduard M. Van der Maas. Grand Rapids: Zondervan.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">14 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref14" name="_ftn14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Se Allan Anderson: The Forgotten Dimension: Education for Pentecostal-Charismatic Spirituality in Global Perspective. Kilde: http://artsweb.bham.ac.uk/aanderson/Publications/forgotten_dimension.htm<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">15 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref15" name="_ftn15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Matt 28, 18-20.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">16 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref16" name="_ftn16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Joh 16, 13.<br /><br /></span></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">17 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref17" name="_ftn17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Tormod Engelsviken, 1981: The gift of the spirit: an analysis and evaluation of the charismatic movement from a lutheran theological perspective. Dubuque, Iowa, USA.</span></span><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><em>Bearbeidet utgave av kortforelesning i anledning overrekkelse av festskrift til professor Tormod Engelsviken, 25. september 2008</em></span></div></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-54144388666863997962009-02-07T14:51:00.001+01:002024-03-07T20:57:19.378+01:00Pinsebevegelse og økumenikk - et bidrag<span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong><span style="font-size: 130%;"><br /></span></strong></span><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">«Er det ikke tid for et nytt pinseunder?» spurte den latinamerikanske pinsepastoren, Norberto Saracco, fra talerstolen på den 9. generalforsamlingen til Kirkenes Verdensråd i Porto Alegre i Brasil (Vårt Land 22/2 1906). </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Noen dager før hadde pinsebevegelsen i Norge fattet vedtak om å bli medlem av et nytt fellesøkumenisk samarbeidsorgan, etter at den flere ganger tidligere hadde sagt nei til medlemskap i Norges kristne råd (NKR). Hendelsen her hjemme framsto dermed som noe av et økumenisk mirakel. NKR er siden blitt karakterisert som et av verdens bredeste økumeniske råd. Også den svenske pinsebevegelse gikk i desember 2006 inn for å sluttføre forhandlingene om medlemskap i Sveriges Kristna Råd og Svenska Evangeliska Alliansen. Hva tyder dette på?<br /><br />Norske pinsevenner har ved flere anledninger valgt å stille seg utenfor det de har oppfattet som en organisert – og «menneskelig» – form for enhetsbestrebelse. Den ikke har ønsket å sitte ved samme bord som den romersk-katolske kirke. Den har også vært redd for at rådet skulle komme til å fremme synspunkter og gi sanksjoner av teologisk, politisk eller etisk karakter som pinsebevegelsen ikke ville kunne slutte seg til. Et tredje argument har vært at pinsebevegelsens kongregasjonalistiske og uformelle karakter vanskeliggjør et samarbeid med klassiske kirker innenfor en rådsform som bedre synes å være tilpasset disse kirkenes beslutningsstruktur. Den noe mindre forpliktende allianseøkumenikken, representert ved for bl.a.. Lausannebevegelsen, har for pinsevennene framstått som mindre truende enn kirkeøkumenikken.<br /><br /><strong>«Pinse for alle»</strong><br />På forskjellige måter blir kristne fra ulike kirker vevd inn i hverandres fellesskapsliv. I takt med at kristne fra ulike kirkelige sammenhenger etablerer nye møteplasser, har begrepet kristen enhet blitt et mer aktuelt tema også for pinsebevegelsen. Samarbeidet mellom kirkene øker og tradisjonelle kirkesamfunnsstrukturerer påvirkes gradvis av det. Det konfesjonelle verdenskartet ser annerledes ut nå enn da pinsebevegelsen ble etablert for ca. 100 år tilbake, og tegn tyder på at pinsebevegelsens identitetsmessige egenart dermed også er i endring. Spørsmålet er ikke bare hva kristen enhet innebærer av muligheter og forpliktelser. Det handler like mye om pinsebevegelsens ledere og medlemmer gjør seg sine refleksjoner om hvilken rolle de skal ha i et framtidig kirkefellesskap og hvordan de skal forstå seg selv i møte med Kristi egen bønn om at hans barn må være ett, Joh 17.<br />Da pinsebevegelsen i Norge feiret sitt omfattende 100-årsjubileum, Pinse for alle, høsten 2007, var den kristne enhetstanken et av de bærende motivene bak arrangementet. Det ble opprettet en tverrkristen referansegruppe som samarbeidet om gjennomføringen av arrangementet, og både en luthersk og en katolsk biskop var blant talerne.<br /><br /><strong>Ingen lange tradisjoner</strong><br />Den internasjonale pinsebevegelse har likevel ingen lange tradisjoner for økumenisk samarbeid. Et unntak har vært en del pentekostale forskere som de siste 20 årene har deltatt i faglige samtaler om pinsebevegelsens forhold til ulike økumeniske bevegelser; bl.a. Walter J. Hollenweger, Cecil M. Robeck Jr., Harold Hunter, Veli-Matti Kärkkäinen, Daniel Albrecht og David Bundy. Pinsebevegelsens historie, derimot, har vært preget av samarbeidsmessig selektivitet og har i perioder vært sterkt influert av antiøkumeniske holdninger. Like fullt hevder Hollenweger, den tyngste autoriteten innenfor europeisk pinsehistorie, at «pinsevekkelsen startet som en økumenisk fornyelsebevegelse innenfor de tradisjonelle kirkene» (Hollenweger 1997: 334). </span><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Og den fremste kjenneren av forholdet mellom pinsebevegelsen og den økumeniske bevegelsen på internasjonalt plan i dag, Cecil M. Robeck Jr., mener at «pinsevennene er både økumeniske og multikulturelle, selv om mange av dem ikke er klar over det» (Robeck 1995: 68). Dermed opptrer de utvelgelende i forhold til sine økumeniske partnere. Mange kjenner heller ikke til at det har vært ført flere dialogprosesser med andre kirker de siste 30 årene, deriblant med den katolske kirke og med Verdensalliansen for reformerte kirker. Men spørsmålet om deltakelse i økumeniske råd og utvalg har likevel vært omstridt.</span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Et unntak var den store konferansen, World Mission and Evangelism, i regi av Kirkenes Verdensråd i Athen i mai 2005. Her var en rekke pinseledere invitert til å delta i offisielle dialogsamtaler, bl.a. med den ortodokse kirken. I et sluttnotat fra den pentekostale deltakergruppen kommer deres teologiske posisjon til syne:<br />«We affirm our commitment to the spirit of church unity. With the conviction that the outpouring of the Holy Spirit in recent days is to renew the church and empower it for witness to the world, we, Pentecostal participants, commit ourselves to the reconciling work among God’s people and to the meaningful participation in gatherings that promote this unity, as opportunity arises» (Ma 2006: 3-4).<br /><br />Men om pinsebevegelsen har vært tilbakeholden med å slutte seg til tverrkonfesjonelle, nasjonale og internasjonale kirkelige råd og utvalg av mer formell karakter, har de fleste pinsemenigheter vært relativt aktive deltakere i ulike lokaløkumeniske fora. Ikke få steder kan det se ut som om pinsemenigheter er blant de sterkeste drivkreftene bak mange tverrkristne initiativ som har vært tatt de siste 20 årene på en rekke ulike områder; ikke minst innenfor evangelisering og misjon.<br /><br /><strong>Med økumenikk som grunnholdning</strong><br />Enkelte pentekostale forskere, som Walter Hollenweger og Steven Land, mener at pinsebevegelsens identitetsmessige hjerte er å finne i de ti første årene av dens historie, og at økumenikk dermed ikke kan ansees å være et perifert anliggende for pinsekristne, dersom de ønsker å gjenvinne noe av denne vekkelsens første og grunnleggende identitet. Den svenske pinseforskeren, Ulrik Josefson, betrakter kristen enhet som del av den identitetsbærende grunnholdningen hos de første svenske pinsevenner (Josefsson 2005: 25). Den moderne pinsebevegelse som brøt fram i USA for 100 år siden anså seg for å være en interkonfesjonell fornyelsesbevegelse der et av kjennetegnene nettopp var kristen enhet. Den norske pinselederen, Thomas B. Barratt, skrev i Byposten allerede 1907 at «pinsekraften smelter alle hjerter sammen i broderlig samdrægtghed, og viser, os at vi er et i Kristus» (9/3: 30).<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Åndsutgytelsen skulle bringe kirken tilbake til nytestamentlige tilstander og være en økumenisk kraft som oppfylte Jesu bønn om enhet. En av pinsebevegelsens pionerer i USA, Charles F. Parham, anså seg for å være «an apostle of unity». Selv om dette til en viss grad var farget av triumfalisme, ble det likevel understreket at den kristne er døpt i én ånd til å være én kropp; en restituert kirke av pinsen. Warren Fay Carothers, en av Parhams medarbeidere, var overbevist om at en «restaurering av pinsen» var det ultimate uttrykk for en «restaurering av kristen enhet». Det samme grunnsynet hadde William J. Saymour, pastoren i den etter hvert berømte Azusa Street Mission i Los Angeles i perioden mellom 1906 og 1909. Vekkelsen var i starten utpreget antirasistisk og brobyggende før den ble rammet av indre strid og derfor kommer til å stå som et motsigelsens tegn i pinsebevegelsens egen økumeniske historie.<br /><br /><strong>I forsvarsposisjon</strong><br />Selv om Barratts ideal de første årene etter pinsebevegelsens frambrudd i Skandinavia var en økumenisk allianselinje, gikk det ikke slik. Og ansvaret for det må deles av mange (Bloch Hoell 1956: 199 ff). Den offentlige mediahetsen og den sterke kritikken som bevegelsen etter hvert ble møtt med fra kirkelig hold, gjorde at følelsen av «utenforskap» ble mer utslagsgivende for pinsebevegelsens identitet enn alliansetanken. I stedet utviklet pinsevennene en identitetsmessig «vi»- og «dem»-holdning som riktignok stimulerte bevegelsens indre samhold, men som førte til at «friheten fra trossamfunnsbåndene» erstattet tanken om de kristnes felles enhet.</span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Tanken om Åndens enhet ble avgrenset til gruppen av sant troende som delte pinsebevegelsens karismatiske erfaringer. Det resulterte i antiøkumeniske holdninger som endret selvforståelsen i retning av at pinsevennene anså sin egen trostradisjon å være et endetidstegn med et særskilt restaurasjonsoppdrag overfor en åndelig forfallen kirken. Pinsebevegelsen kom dermed til å representere en kirkehistorisk diskontinuitet, på tvers av tidligere enhetspretensjoner. Dette fikk naturlig nok ingen tilslutning fra andre kirker, og den unge vekkelsesbevegelsen havnet snart i en forsvarsposisjon som formet dens syn på andre kirker.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette kom til uttrykk i møte med den økumeniske bevegelse noen tiår senere. Pinsebevegelsen ble i stedet kjent for sine sterke reservasjoner overfor den form for enhetsbestrebelser som hadde som uttalt mål å utvikle den kristne enhetstanken. Hvorfor skulle man sitte ved det samme bord som kirker man hadde havnet i et ideologisk opposisjonsforhold til og som man i sin tid hadde kjent seg tvunget til å bryte med? Mye tyder på at det også rådet en frykt for at pinsebevegelsens teologiske særpreg skulle bli utvannet, og hva ville det kunne gjøre med selvforståelsen? Ville ikke en ung bevegelse - med begrenset dogmatisk ballast og uten trening i å operere i en fagteologisk dialog - kunne føle seg underlegen overfor de klassiske kirkene som med sine teologiske fagmiljøer og lange læretradisjoner dominerte den økumeniske arena?<br /><br /><strong>Et endetidstegn?</strong><br />De norske pinselederes syn på økumenikk ser ut til å ha vært sammenfallende med utviklingen på amerikansk jord. Da 2. generasjons pinseledere i USA forsøkte å finne en vei ut av isolasjonen, var det kirkepolitiske klimaet på 1950-60-tallet av en slik karakter at valget for dem stod mellom å orientere seg mot mer fundamentalistisk pregede evangelikale kirker og kirker preget av mer liberale idealer. Ikke overraskende valgte de amerikanske pinseledere det første alternativet. Cecil M. Robeck Jr. hevder at pinsebevegelsens selvforståelse endret seg rundt 1940, etter påtrykk fra den fundamentalistisk orienterte bevegelsen National Association of Evangelicals (NAE). </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Denne tok mål av seg å være en «rival ecumenical machine» og skapte derfor en ulykkelig dikotomi som pinsebevegelsen ble fanget av (Burgess 2002: 922-925). Pinsekirkene inngikk en rekke doktrinemessige allianser med konservative, evangelikale grupperinger som på flere måter sto i et opposisjonsforhold til pentekostal pneumatologi. Bak dette lå frykten for den organiserte økumeniske bevegelse. Verdens største pinsesamfunn, Assemblies of God (AoG) i USA, hadde i sine statutter konkrete advarsler mot den økumeniske bevegelse. Disse er blitt moderert med årene. I dag heter det i deres bylaws at ledere og menigheter ikke må involvere seg i økumeniske organisasjoner «that denies the evangelical beliefs» og som ikke gir dem mulighet til å fremme evangelikal og pentekostal tro og erfaring.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Felles for den evangelikale allianse i USA var at den gjennomgående har tegnet et meget negativt bilde av den øvrige økumeniske bevegelse, spesielt representert ved Kirkens Verdensråd (KV). Man fryktet at de kirkelige enhetsbestrebelsene skulle komme til å ende med en global «superkirke», underlagt paven i Rom. Også norske pinseledere anså dette som realistisk, og betraktet det som en religiøs forførelse, analogt med omtalen av skjøgen av Babylon (Åp 17-18). Dette ble plassert inn i det dispensasjonalistiske endetidsskjemaet som på norsk jord i særlig grad ble forfektet av bibellærere og skribenter som Sverre Kornmo og Thoralf Gilbrant. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Sistnevnte hevdet at «når den moderne økumenikk igjen søker å samle hele kristenheten under organisatorisk overhøyhet, gjentar den bare kristenhetens store villfarelse. Frafallets første frukt var pavekirken. Frafallets modne frukt blir den antikristelige verdenskirke som i Åpenbaringsboken kalles den store skjøge» (Gilbrant 1973: 151). De ekspansjonistiske enhetsvisjonene som preget KV på 1960 og -70-tallet, hadde øyensynlig gitt næring til den motstanden mot kirkeøkumenikk som preget frikirkelig og lavkirkelig miljøer i Norge.<br /><br /><strong>Nyorientering</strong><br />Men noen hadde mot til å tenke og handle annerledes. De mest kjente var den engelske pinselederen, Donald Gee (d. 1966), og den sørafrikanske «Mr Pentecost», David du Plessis, (d. 1987). I likhet med Steven Land mente de at den grunnleggende fortellingen som skapte pinsebevegelsen, handler om at Gud utøser sin Ånd i de siste dager for at evangeliet om Guds rike skal forkynnes med kraft til alle mennesker. Pinsekirkene burde av den grunn delta på alle arenaer der det ble ført respektfulle økumeniske samtaler. Som redaktør for «Pentecost», offisielt organ for Pentecostal World Conference, hadde Gee betydelig innflytelse i den europeisk pinsebevegelsen, og du Plessis ble mentor for en hel generasjon av pentekostale og karismatiske ledere på 1960- og -70-tallet. Han ledet også de første møtene i dialogprosessen mellom den internasjonale pinsebevegelse og den katolske kirke som startet i 1972.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det er liten tvil om at både Gee og du Plessis var viktige brobyggere for den karismatiske fornyelsen som nådde kirkene på -60-tallet. Det faktum at den karismatiske vekkelsen viste seg å få et sterkere nedslag i kirker innenfor KV enn utenfor, førte til at pinsevennene ble tvunget til å spørre om hvilke teologiske verdier som burde være førende når de skulle bygge sine framtidige økumeniske relasjoner. Påstanden om at de klassiske kirkesamfunnene var «åndelig døde» viste seg å harmonere dårlig med det faktum at den karismatiske fornyelsen fikk et sterkere nedslag innenfor disse kirkene enn innenfor de evangelikale kirker som pinsevennene på verdensbasis har hatt et tett forhold til, i for eksempel spørsmål som skriftsyn og eskatologi.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Klassiske kirkepolitiske posisjoner viste seg dessuten å være i betydelig endring. En rekke pinsekristne begynte å kjenne seg tiltrukket av oldkirketradisjoner og liturgisk fornyelse, og de erkjenner mer åpent et slektskap til for eks. katolsk preget spiritualitet og nye kommunitetsformer. Pinsekristne ble nødt til å erkjenne at Den hellige ånd arbeider innenfor kirkene, ikke utenfor. Derfor fantes det en bevegelse av pinse utenfor pinsebevegelsen. Om Ånden skulle falle på alle mennesker, så måtte det derfor med nødvendighet også gjelde dem som befant seg innenfor de store kirkesamfunnene, mente du Plessis.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Likevel førte ikke dette til at den offisielle holdningen til kirkelig økumenikk endret seg i særlig grad, selv om nye møtepunkter mellom pinsekristne og representanter for klassiske kirker etter hvert ble mange, og dype personlige relasjoner ble etablert. 12 nasjonale pinsekirker er likevel i dag medlemmer av KV. Det gjelder i første rekke en del latinamerikanske og afrikanske pinsekirker. Disse kirkene kjennetegnes av at de er av ren nasjonal opprinnelse og har vært uten innflytelse av amerikanske eller europeiske misjonærer. Selv uttrykte de at de ved å bli medlemmer i KV «for første gang kjente seg ett med den verdensvide kirke» (Burgess 2002: 1215). I 1998 ble det innenfor rammen av KV opprettet en felles arbeidsgruppe – senere kalt Joint Conultative Group – som drøfter temaer av felles interesse for KV og pinsekirkene. Og de siste 8-10 årene har Global Christian Forum maktet å samle både pinsevenner, katolikker, ortodokse og en rekke andre kirkelige ledere til viktige konsultasjoner flere steder rundt om i verden. Den siste konferansen ble holdt i Limuru i Kenya i november 2006. Her hadde pinsekirkene den største delegasjonen.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">En rekke ulike økumeniske fora rekrutterer i dag mange kirker fra den 3. verden. Det er bakgrunnen for at analytikere i flere år har hevdet at dersom pinsekirkenes sterke vekst opprettholdes i årene framover, vil det bare være et spørsmål om tid før et forum som for eks. KV vil være preget av disse kirkene i langt sterkere grad enn hva tilfellet har vært til nå (The Ecumenical Review 40 1988: 87-110). Hollenweger sier at den dagen pinsebevegelsen med tyngde går inn i KV, vil hele det økumeniske landskapet bli forandret. Og da vil det ikke være den nordamerikanske og europeiske grenen av den internasjonale pinsebevegelse som vil være toneangivende, men uavhengige pinsekirker fra den tredje verden. Dette vet den økumeniske bevegelse - og nøler. Ikke desto mindre vil den teologiske dialogen mellom pinsekirkene og den økumeniske bevegelse være blant de mest sentrale temaer for kirkene i det 21. århundre, både av hensyn til teologien, misjonen og økumenikken (Anderson/Hollenweger 1999: 35).<br /><br /><strong>En alternativ økumenisk struktur?</strong><br />Den finskfødte pentekostale professoren ved Fuller Theological Seminary i Pasadena, Veli-Matti Kärkkäinen, påpeker at de dialogsamtalene som har vært ført mellom den katolske kirke og pinsebevegelsen – verdens eldste kirke og verdens yngste kirkelige bevegelse – har funnet sted i en tidsperiode der nettopp pneumatologien har blitt gjenstand for sterkere interesse blant teologer og forskere, og i en tid der den karismatiske fornyelsen har tilført de historiske kirkene betydelige impulser (Kärkkäinen 1998: 19). Dialogen har avdekket det han betegner som «en mulig alternativ økumenisk struktur» i bestrebelsene etter en mer synlig kristen enhet. Han regner med at økumenikkens framtid vil komme til å bli sterkt påvirket av kristne bevegelser som i dag ikke er en del av KV-fellesskapet. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">At det foregår dialogprosesser mellom kirker som tradisjonelt har befunnet seg på hver sin side av den konfesjonelle aksen, kan dessuten innebære at forståelsen av økumenikk i framtiden endres. I stedet for å søke læremessig konsensus mellom kirker av noenlunde lik formell struktur, kan enhetsforståelser like gjerne komme til å bli motivert ut fra en erkjennelse av at dialogpartnerne vil ha viktige impulser å tilføre hverandres trostradisjoner; midt i et tilsynelatende brokete konfesjonsmessig mangfold. En slik økumenisk nytolkning vil sammenfalle bedre med de utfordringer som den økumeniske bevegelse i dag står overfor i arbeidet med å inkludere unge kristne, og den vil bedre sammenfalle med pinsevennenes mer funksjonalistiske enhetsidealer, der bl.a. «ecumenism for mission has precedence over ecumenism for koinonia» (Bundy 1999: 10).<br />Også Peter Hocken, katolsk økumen og forfatter, mener at det er påfallende at mens mange kirker innenfor den klassiske økumeniske familie mister medlemmer, vokser den «ikke-økumeniske» fraksjonen av verdens kristenhet.<br /><br /><strong>«En positiv utfordring»</strong><br />Men også representanter for andre kirkesamfunn har ment at pinsebevegelsen hørte hjemme i økumeniske organisasjoner. Dette har kommet tydelig til uttrykk her til lands ved en rekke anledninger etter at Norges kristne råd ble etablert. Allerede så tidlig som i 1968, mens antall pinsevenner ennå var langt lavere på verdensplan enn hva tilfellet er i dag, uttalte professor i økumenikk, Nils Bloch-Hoell, at pinsebevegelsen representerer en positiv økumenisk utfordring for den universelle kirke, av minst fem grunner: 1: Med sin sterke understrekning av Bibelens autoritet, understreker pinsebevegelsen Skriftens eksklusive stilling som åpenbaringsbærer. 2: Med sin radikale aksentuering av den subjektive dimensjon ved troen, er den en advarsel mot objektivismens fare. 3: Med sin betoning av det dynamiske og spenningsfylte element i kristendommen, er den et momento om at kirken ikke kan være denne kerygma-dimensjonen foruten dersom den skal unngå å tape sin sjel i bytte for dødt dogmatisk arvegods. 4: Med sin vektlegging av den Hellige Ånd, minner pinsebevegelsen resten av kristenheten om at Ånden er noe annet enn et vanskelig tema for en pinsedagspreken, og at den har noe med karismer å gjøre. Og 5: Med deres vekt på evangelisering og misjonen, bidrar pinsevennene til å minne kristenheten om kirkens misjonsdimensjon; ikke bare forstått som kirkens nærvær i verden, men som Kristi legeme i bevegelse (Bloch-Hoell 1968: 128).<br /><br /><strong>Mangfold og enhetslengsel</strong><br />Hollenweger mener at det historiske forløp for uavhengige kirker kan beskrives som en ekklesiologiske sirkelbevegelse i fire faser. Pinsebevegelsen er etter hans mening inne i sin fjerde fase etter at den har vært gjennom de foregående periodene med henholdsvis grensesprengende fornyelse, institusjonalisering og konsolidering. Den fjerde fase kjennetegnes av et ønske om å søke tilbake til røttene og føre dialogsamtaler med andre kirker. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Derfor er denne fasen ekstra gunstig for nyorientering. Men dersom han har rett i at den største svakheten i den klassiske pinsebevegelsen har vært «deres manglende evne til å realisere sitt økumeniske potensial» (The Ecumenical Review 52, 2000: 391-402), så reiser det samtidig noen kritiske spørsmål og perspektiver: Hva er grunnen til at ikke pinsebevegelsen har vært mer opptatt av å etablere flere møteplasser med andre kirker med henblikk på å formidle egne pneumatologiske perspektiver, og hvorfor har den ikke vist større økumenisk nysgjerrighet og kreativitet? </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Hva er årsaken til at den bevegelse som i sin gryende start mente at synlig kristen enhet ville være deres ultimate bidrag til verdens kristenhet forlot denne visjonen og i stedet ble kjent for at den bidro til en ytterligere oppsplitting av den kristne kirke i verden? Har ikke nettopp de som anser seg som bærere av Åndens liv, gaver og frukter, et særskilt kall til å formidle sine verdier på så mange økumeniske arenaer som mulig? Og har ikke pinsebevegelsen ett og annet vesentlig å lære av andre trostradisjoner gjennom de relasjoner som etableres som en frukt av det økumeniske samarbeidet?<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Noen vil hevde at pinsevekkelsen, med bakgrunn i sin sterke vekst verden over, ikke trenger den økumeniske bevegelse. De mest funksjonalistisk orienterte kan muligens slå seg til ro med et slikt argument, men det er ikke tilstrekkelig. I stedet ligger veien åpen for å tilføre den økumeniske tenkningen nye perspektiver. Kan pentekostal teologi være i stand til å se det kirkelige mangfoldet som et pneumatologisk uttrykk for «the diversities of the Spirit»? Mens gaver og tjenester er forskjellige, er Ånden er samme; som forener Kristi kropp til én (1 Kor 12, 4-6; 12-31). Økumenikk trenger ikke å framtvinge uniformitet og ensretting, men kan i stedet gi et tydelig, felleskristent vitnesbyrd om at Kristus er nærværende midt i bredden av den verdensvide kirke når den opptrer «with one accord» (Apg 2,1).<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Er det ikke også tegn i tiden som tyder på at vi ser konturene av en ny type økumenikk? En enhetslengsel som bare i begrenset grad lar seg inspirere av organiserte strukturer og som heller ikke i første rekke søker dogmatisk konsensus. Som i stedet lar den seg stimulere av noen hellige erfaringer i en felles tilbedelse innfor Guds ansikt. Der fokuset ikke er læredialog, men fellesskap og der bevegelsen går fra topplan til grasrot, fra lærd til lek? Vil framtiden økumeniske idealer bli orientert rundt en felles vandring mot de kilder som troende mennesker sammen søker for at drømmene for deres kirke kan bli oppfylt? Hvor er det mot som er i stand til å overskride de grenser man har arvet?<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Den enheten Jesus ba om er aldri langt borte. Den finnes i Den hellige ånd og i mangfoldet av uttrykksformer, liturgi og kirkeforståelser. Slik inkarneres den og får kropp og sener. Kristen enhet kan dypest sett bare mottas og gjenkjennes. I Kristus er alle skillemurer nedrevet.<br /><br /><strong>Litteratur:</strong><br /><br />Albrecht, D. (1997). «Pentecostal Spirituality: Ecumenical Potential and Challenge».<br />[</span><a href="http://www.pctii.org/cyberj/cyberj2/albrecht.html"><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">http://www.pctii.org/cyberj/cyberj2/albrecht.html</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">] vol. 2 -97.<br /><br />Anderson, A. H. og W. J. Hollenweger (red) (1999). Pentecostals after a century: global<br />perspectives on a movement in transition. Sheffield: Sheffield Academic Press.<br /><br />Bloch-Hoell, N. (1956). Pinsebevegelsen: En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse,<br />utvikling og særpreg med særleg henblikk på bevegelsens utforming i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.<br /><br />Bloch-Hoell, N. (1968). «Kirke og ekumenikk: Pinsebevegelsen og ekumenikken».<br />I: Tidsskrift for teologi og kirke, s.121-130. Oslo: Universitetsforlaget.<br /><br />Burgess, S. M. og E. M. van der Maas (2002) (red). The new International dictionary of<br />Pentecostal and Charismatic Movements. Grand Rapids: Zondervan.<br /><br />Gilbrant, Th. (1973). Tidens tegn, del 2 – religiøse tegn, Oslo: Filadelfiaforlaget AS.<br /><br />Josefsson, U. (2005). Liv och over nog. Den tidiga pingströrelsens spiritualitet. Skellefteå:<br />Artos & Norma bokförlag.<br /><br />Kärkkäinen, V. M. (1998) Spiritus ubi vult spirat: Pneumatology in Roman Catholic-<br />Pentecostal Dialogue (1972-1989). Luther-Agricola-Society, Helsinki.<br /><br />Ma, Wonsuk (2006). «</span><a href="http://www.apts.edu/ajps/06-1/06-1-Editorial.pdf"><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">The Holy Spirit: In Azusa Street, Athens and Edinburgh</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">», s. 1-4. I: AJPS 9/2 -06.[</span><a href="http://www.apts.edu/ajps/06-1/06-1_index.htm"><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">http://www.apts.edu/ajps/06-1/06-1_index.htm</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">]<br /><br />Robeck, C. M. (1995). «A Pentecostal Looks at the World Council of Churches» s. 60-69.<br />I: Ecumenical Review, 47 (1) 1995.<br /></span><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><em style="font-family: Arial;">Artikkel til festskrift for Tormod Engelsviken, september 2008</em></span></div></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-27013039118644784352009-02-07T18:29:00.000+01:002024-03-07T20:53:10.553+01:00Gudstjenestefornyelse i frikirke-Norge<p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Hva skjer med gudstjenester og møter i frikirke-Norge? Hvilke endringer er det man ser og hvor hentes de nye impulsene fra? Hvilke idealer er det som dominerer og hvilke teologiske refleksjoner ligger til grunn for endringene? Dette er blant de spørsmål vi berører i denne «rapporten fra praksisfeltet». Rammen for artikkelen er pinsebevegelsen i Norge og landets største pinsemenighet, Filadelfia i Oslo.<br /><br />Det er neppe noen overdrivelse å si at endringer i gudstjenestens innhold og form har skapt betydelige spenninger i lokale frikirkelige menigheter, og her er pinsemenighetene ikke noe unntak. Uenigheten om gudstjenesteprofil er større enn i forhold til noe annet praktisk-teologisk temafelt. Det brytes på dypt vann, og det kan dessuten se ut til at spenningene rundt gudstjenestene ventilerer andre spenningsfelter som kan prege et lokalt menighetsfellesskap. Det gjelder for eks. styrkeforholdet mellom unge-eldre, musikksmak og den teologisk profil i sin alminnelighet. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Arbeidet med å fornye gudstjenesten blir på den annen side en viktig signalgivende arena som menighetens ledelse benytter seg av for å si noe om hvilken retning den vil lede menigheten. Dermed er man også villig til å betale en viss pris ved at noen kan begynne å kjenne seg fremmed i sitt eget hus.<br /><br />Gudstjenestefornyelsen i frikirkelige menigheter har flere felles kjennetegn:<br />Nye tanker om hva en gudstjeneste er<br />Den generelle profesjonaliseringen<br />Utviklingen av nye gudstjenesteformer<br />Impulsene fra søstermenigheter andre steder i verden<br />Lovsang og nye liturgiske elementer<br /><br /><strong>1. Nye tanker om gudstjenesten</strong><br />Filadelfiamenigheten i Oslo har en sentral posisjon i det samlede gudstjenestetilbudet i hovedstaden. Forstander er Egil Svartdahl, og sammen med seg har han en stab på om lag 25 ansatte personer (derav seks pastorer) som ved hjelp av ca. 700 frivillige medarbeidere driver et utstrakt arbeid blant menighetens 2400 medlemmer (inkludert barn og tilhørige). I 2001 utformet menighetsledelsen et verdidokument som inneholdt menighetens «kall og karakter». </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette styringsverktøyet har en del mål og verdier som menigheten skal ledes etter og vurderes i forhold til. Det første dreier seg om tilbedelse og har en særskilt adresse til gudstjenesten. Her heter det at «tilbedelse er en livsstil som gjør at Gud æres og får det første av medlemmenes tid, midler og gaver. Hver gudstjeneste skal gjøres til en fest i Guds nærvær ved hjelp av hengiven tilbedelse og et mangfold av kunstneriske uttrykk». Med dette som basis blir menighetens spesielle kall «å forherlige Guds navn gjennom tilbedelse».<br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dermed er noe viktig sagt om hvordan mange aktive gudstjenesteentreprenører tenker omkring en gudstjeneste i pentekostal setting. I de teologiske samtaler som har vært ført innenfor rammen av menighetens ledelse, er det blitt understreket at utgangspunktet for enhver gudstjeneste ikke er vårt møte med Gud, men Guds møte med oss. Det bærende elementet er koinonia-fellesskapet som stikker så dypt at det oppløser spesifikke individinteresser. Gudstjenesten skal forsterke og fornye den kristne fellesskapserfaringen og altså bidra til å bekrefte det fellesskap som allerede er. Hvis en slik bevissthet mangler, vil gudstjenesten bare bli prøvd på sin evne til å gjennomføre en forestilling mer enn at den skal avspeile troens fellesskap, og gjenspeile Guds skapende og frelsende nærvær.<br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Filadelfia forsøker dessuten å utvikle noen særskilte pentekostale gudstjenesteverdier:<br />- at deltakerne er sensitive for Åndens ledelse<br />- at det er en stor grad av deltakelse fra forsamlingens side<br />- at deltakerne formidler Guds nåde og er kanaler for Guds kraft<br />- at det er plass for vitnesbyrd og at det finner sted inkluderende innbydelser<br /><br />Erfaringene de siste årene viser at det er på dette punktet at det har sviktet mest. Behovet for å utvikle en samlende forståelse for hva gudstjenesten er som hellig handling, har ikke vært gjenstand for tilstrekkelig oppmerksomhet. Og dermed har det heller ikke vært artikluert tydelig nok til menighetens medlemmer. Når så endringene har funnet sted, har det skapt spenninger fordi begrunnelsen for endringene ikke har satt seg i ryggmargen på forsamlingen som helhet.<br /><br /><strong>2. Profesjonaliseringen</strong><br />De siste 12-15 årene har frikirkelige gudstjenester, spesielt i store bymenigheter, blitt profesjonalisert i så stor grad at det er reist spørsmål om dette er rett ressursforvaltning. Det trengs for eks. opptil 50 personer for å kunne gjennomføre de ukentlige ungdomsmøtene en vanlig fredag kveld. Da snakker vi om sangere og musikere, møteverter, møteledere, taler, lyd – og lysteknikere, dansere og forbedere. Noe av den samme utviklingen gjelder også gudstjenesten søndag formiddag og Møtepunkt søndag kveld. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det sistnevnte møtekonseptet har til og med hatt sin egen «møteprodusent» som har koordinert innslagene og sørget for smidige overganger mellom de enkelte leddene i selve avviklingen av møtet. Ikke få frikirkelige menigheter har investert hundretusener av kroner i teknisk utstyr, lysanlegg etc. Ingen menigheter i Den norske kirke er i nærheten av investeringsnivået på det tekniske utstyret sammenlignet med for eks. det som Filadelfia disponerer.<br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Profesjonaliseringen gjør at store hovedstadsmenigheter som Filadelfia og Storsalen blir attraktive arenaer der unge sanger og musikere kan utvikle sine talenter. Det er heller ikke uvanlig å leie inn profesjonelle musikere i en del sammenhenger. Ingen gråter over at det i dag arbeides mer bevisst med gjennomføringen av gudstjenestene enn hva tilfellet var for et par tiår tilbake. Få vil tilbake til tider preget av tilfeldighet og . Men også profesjonaliseringen kan ha sin pris og den har – i lys av hva en gudstjeneste i dypeste forstand er - definitivt også sine grenser: </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Hva skjer med forsamlingens deltakelse når aktørene på «scenen» blir så dyktige at man kan forveksle gudstjenesten med en hvilken som helst konsertforestilling? I hvilken grad bygges troen og motet hos dem som ved å komme til gudstjeneste samtidig blir minnet om alle de andre som er så mye dyktigere enn meg? Og hva skjer med «aktørene»? Skapes det en ubarmhjertig elitekultur som hensetter det som skulle være den deltakende forsamling til en passiv og etter hvert kritisk publikumstilværelse? Hvor tar enkeltheten, spontaniteten og folkeligheten veien?<br /><strong><br />3. Utviklingen av nye gudstjenesteformer</strong><br />Et annet trekk som frie kirker har hatt anledning til å gjøre, har vært å utvikle nye og alternative gudstjenesteformer. Det har gitt dem «søkersensitive» møteformer der idealet er den lave terskelen, det relevante budskapet, den brukervennlige profilen og den godlynte og lett avslappede stemningen. Filadelfiamenigheten har brukt både ungdomsmøtene på fredagene (spesielt de såkalte VIP-møtene) og søndagskveldene (Kveldsåpent) til å innføre møtekonsepter som har vært tilrettelagt spesielt for møtefremmede. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette er gjort både ut fra en erkjennelse av at det var nødvendig å gjøre noe med stil og kommunikasjonsform, men også for å virkeliggjøre menighetens kall til å nå nye grupper med evangeliet.<br />Resultatene er overveiende gode, og spesielt fornyelsen av søndagskveldene har flerdoblet antall møtebesøkende og i praksis gitt Filadelfia en «ny» forsamling av relativt unge mennesker som regner dette møtet som sitt faste ukentlige møte. Her får du et program lagt i hendene når du kommer, og undervisningen er både livsnær og tilpasset forsamlingens liv og virkelighet. Det er gjerne et kreativt innslag (dikt, et eller annet kunstnerisk framføring, drama etc), og den karismatiske profilen er lav. Du vil neppe høre verken tungetale eller profetiske budskap. Atmosfæren er åpen og inkluderende, og det utvises varsomhet under innbydelsen, som enten kan være til et eget forbønnsrom, nattverdsgang eller lystenning.<br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Å la ulike gudstjenesteformer leve side om side i en og samme menighet ser ut til å være den veien som store menigheter i dag tvinges til å gå; for at ikke spenningene skal bli for store generasjonene – og meningene – imellom. Man innser at man kan ikke «ofre» noen av aldersgruppene. De er alle like viktige som lemmene er for kroppen. I Filadelfia går det derfor i retning av at det blir innført flere gudstjenesten i løpet av søndagen, og at søndag formiddagsgudstjenesten skal opprettholde et relativt tradisjonelt preg.<br /><br /><strong>4. Impulsene utenfra</strong><br />Til forskjell fra Den norske kirke og deres nasjonale kommisjoner som bruker årevis på å utvikle nye liturgier, har frikirkene er kortere vei å gå, og impulsene hentes kan hende mer utenfor enn innenfor landets grenser. Det er liten tvil om at store menighetssentra som Willow Creek utenfor Chicago og Saddelback Church i Los Angeles har hatt stor innflytelse på hvordan frikirkelige (og også mange statskirkelige) ledere skal gå fram for å bygge moderne kristne fellesskap. For pinsevennenes del er det likevel Hillsong som for tiden er den sterkeste inspirasjonskilden for en del unge ledere. Dette er en menighetsbevegelse som har sitt hovedsete i Sydney i Australia, men som har menighetsavleggere i store europeiske byer som Paris og London. At Hillsong har en slik tiltrekningskraft, skyldes deres sterke ytre vekst, karismatiske profil, deres nyskapende lovsanger, at de ser ut til å makte å bygge varme og bevisste fellesskap og at de tar i bruk alt av moderne medier i sin profilering.<br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det faktum at norske (fri)kirker i så sterk grad henter sine impulser internasjonalt er ikke overraskende. De fleste er jo selv avleggere av internasjonale kirkesamfunn og vekkelsesbevegelser og har derfor en annen og videre horisont enn hva tilfellet er for Den norske kirke. Denne tendensen er likevel sterkere enn noen gang tidligere, og i tråd med at «verden blir mindre» bygges det gjerne pastornettverk og andre allianser like mye globalt som lokalt. Det problematiske kan være at viljen til å kontekstualisere impulsene ikke alltid er så sterk som ønskelig. Det kan også føre til at selve omløpshastigheten på gudstjenestefornyelsen blir for stor. Nye former fester seg knapt før de erstattes av andre. Det skal stor visdom til for å implementere endringer i trosfellesskap; som nettopp har religiøse tradisjoner som et av sine bærende kjennetegn; hva enten de er frikirkelige eller statskirkelige.<br /><br /><strong>5. Lovsang og nye liturgiske elementer</strong><br />Den største enkeltendringen når det gjelder frikirkelige gudstjenester, er at lovsangsformen er blitt så dominerende. Den preger totalt Hillsong-menighetenes musikalske uttrykk og den er også helt dominerende i for eks. ungdomsmøtene i Filadelfia. Selv om dette som musikalsk og åndelig uttrykk for lengst har kommet for å bli, har det ikke gått smertefritt for seg. Og fremdeles er det en av de viktigste kimene til spenninger mellom generasjonene i frikirkelige menigheter. For mens lovsangen – og et stadig bredere uttrykk for den samme tradisjonen – også er blitt et tverrkristent kjennetegn på ungdomsgudstjenester over hele landet, er det mange som ønsker seg større variasjon. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Under Kveldsåpent i Filadelfia synges det heller en sang av Bjørn Eidsvåg enn en lovsang, og både Petter Dass og Martin Luther kan høres i gudstjenesten søndag formiddag. Dette representerer en viktig tendens: at både det musikalske mangfoldet og nye liturgiske elementer finner sin plass i frikirkelige gudstjenester og får et stadig mer felleskristent preg. Trolig som et resultat av at kristne trostradisjoner i dag påvirker hverandre gjensidig.</span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Sist søndag var jeg til stede i gudstjenesten i Værnes kirke der presten oppfordret til fri bønn midt under høymessen. Og jeg kan være til stede i Filadelfia og bli invitert fram til lystenning og selv gjennomføre en nattverdshandling preget av liturgisk stil som ethvert medlem av Den norske kirken ville kjent seg hjemme i.<br />Slik blåser det en stille, men dyp, ekumenisk vind over det norske kristenfolk. Lite synlig i avis-debattene, men desto viktigere: tydelig til stede når Kongen samler sitt folk til gudstjeneste.</span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><em>Publisert i Halvårsskrift for praktisk teologi 21/3 2006</em><br /><br /><br /></span></p>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-30584545322340965932009-02-08T18:38:00.002+01:002024-03-07T20:47:51.064+01:00Når får vi Ånden?<span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Du har nå mottatt Den Hellige Ånd, heter det i Den norske kirkes dåpsrituale. Mange reagerer på det, og mener åndsdåpen henger sammen med tro og modenhet.Av Terje HegertunDen som er døpt, er også åndsdøpt er den klassiske lutherske posisjonen. Dette synet har frikirkelige bevegelser utfordret. De har reservert seg mot å knytte Åndens gave ensidig til sakramentene, og lagt tilsvarende større vekt på at den enkelte får Ånden ved å høre og tro på evangeliet. Noe som naturlig nok forutsetter en viss aldermessig modenhet. </span><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Et tilleggsperspektiv er dessuten pinsevennenes forståelse av at åndsdåpen er en spesiell erfaring, atskilt fra – og i tillegg til – frelsestilegnelsen.Denne debatten kan ofte framstå som fastlåst. Derfor er det interessant å se på diskusjonen om dette i den katolske kirken, som går ut over de båsene standpunktene ellers ofte havner i. Kanskje skyldes det at denne kirken tradisjonelt har hatt et nærmere forhold til kirkefedrene og til den oldkirkelige spiritualitet.</span><br /><span style="font-family: Arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Erfaring</strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">De katolske teologene Kilian McDonnell og George T. Montague har skrevet boken «Christian Initiation and Baptism in The Holy Spirit – evidence from det First Eight Centuries». McDonnell har dessuten vært en av lederne for dialogsamtalene mellom pinsevenner og katolikker i spørsmål som har dreid seg om pneumatologi (læren om Ånden) og kristen åndelighet. I boken påviser de hvordan oldkirken alltid har fastholdt at Ånden blir gitt i tilknytning til dåpshandlingen og inngangen til det kristne fellesskapet. Men de påviser like tydelig at dette ikke ble tolket på noen magisk eller statisk måte.Montague som har gjennomgått det nytestamentlige bibelmaterialet, viser at de sentrale elementene i dannelsen av den kristne tro inkluderte vanndåp i Jesu navn og Åndens gave. At de hadde mottatt Ånden, var alltid en personlig troserfaring. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Den første generasjon kristne anså seg selv å leve under en umiddelbar ledelse av Ånden. De forventet at Ånden skulle manifestere seg og gi en eller annen form for karismatisk ytring. Det kunne være tungetale eller profeti, kraftgjerninger og mirakler. Eller det kunne være mindre spektakulære gaver som styringsoppgaver og hjelpetjenester, som vi ser i 1. Korinterbrev 12,28.Dette hadde sin skriftmessige basis i at Jesu ble salvet av Ånden da han ble døpt, noe som også utrustet ham til å proklamere evangeliet, helbrede og frigjøre mennesker fra onde makter.Montague understreker videre at både de fire evangeliene, Apostlenes gjerninger og de paulinske brevene regner det som selvsagt at åndelige gaver skulle være ordinære uttrykk i det kristne livet. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">– Uansett hvor mange ganger Det nye testamente advarer mot falske profet(i)er eller forsøker å regulere gavene innenfor rammen av sunne menighetsstrukturer, er det ingen konkrete eksempler på at selve fenomenet profeti eller tungetale ble fordømt eller stigmatisert av NTs forfattere. Karismatiske gaver var en del av det normale kristne livet som Paulus både forsvarer og oppmuntrer til, skriver Montague.</span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Jesu dåp</strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">McDonnell mener at nettopp fortellingen om Jesu dåp, der Ånden kom over ham etter at han hadde steget opp av vannet og sto og ba (Lukas 3,21 flg), var den skriftmessige motiveringen for at urkirken knyttet Ånden så tett opp til vanndåpen, samtidig som den forventet at Ånden skulle komme over de nydøpte på en synlig og konkret måte. Dette påvirket utformingen av den måten man i oldkirken tok opp nye troende i kirken.Mc Donell forteller hvordan Tertullian, en av oldkirkens mest fargerike kirkeledere fra Nord-Afrika, beskriver dåpshandlingen. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dåpskandidatene gjennomgikk en omfattende opplæringstid, og påskenatten fant den store dåpshandlingen sted som ledd i en omfattende initiasjonshandling som omfattet både vannbad med full neddykkelse, salvelse, håndspåleggelse og nattverd. Tertullian begrunnet håndspåleggelsen med at de med dette «hilste Den Hellige Ånd velkommen».I østkirken skilte man derimot i noe større grad mellom dåpen og åndsmeddelsen. Neddykkingsdåpen ble sett på som en forening med Kristus, mens Åndens gave ble formidlet gjennom håndspåleggelse og salving og tatt imot i troen på Jesus.</span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Cyril av Jerusalem</strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Kilian McDonnell trekker fram Cyril, bosatt i Jerusalem på 300-tallet. Cyril knytter dette åndsmeddelelsen tydelig til starten av det kristne livet og til dannelsen av den kristnes identitet; og ikke til et senere stadium.«Alle mottar den ene ånd, men den uttrykker seg forskjellig alt etter den enkeltes personlige disposisjoner. Gavene er ikke begrenset til geistligheten eller til beregnet for spesifikke, kirkelige tjenester. Hele lekfolket skal kunne erfare Åndens kraft gjennom de gaver den gir», sier Cyril som bruker dåpsklærne som bilde: «Hensikten med Åndens komme pinsedag var å kle apostlene med kraft og døpe dem. Slik den døpte ble senket ned og omgitt av vannet i sin dåp, slik skulle Ånden fylle og døpe den troende pinsedag i Den Hellige Ånd.»</span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Mens pinsekarismatisk teologi gjerne omtaler dette som en «second blessing», knytter Cyril det til initiasjonsprosessen. «Alle som døpes i vann, bør bære med seg en forventning om også å kunne få del i Åndens nådegaver», sa Cyril. Noe som får McDonnell til å minne om Albert Zchweizers kjente formulering: «Lenge før Ånden var et tema i den dogmatiske doktrinedannelsen, var det en erfaring i det kristne fellesskapet».Kilian McDonnell mener at det er naturlig å forvente vekst og fornyelse av de gavene som ble gitt i tilknytning til det å bli en kristen. En slik fornyelse kan komme trinnvis eller være av mer dramatisk karakter. Veksten i ånd og kraft kan komme til uttrykk i det som pinsevennene kaller åndsdåp, selv om de ikke har en sakramental forståelse av at Ånden er gitt i dåpen. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Pinseerfaringer er nemlig i dag en realitet i den moderne kirke. I for stor grad er denne erfaringen blitt neglisjert i tradisjonelle, sakramentale kirker. Fordi gavene har en kirkebyggende og evangeliserende funksjon, er det nødvendig å sikre tilfredsstillende bredde. Gavene er ikke ment som brystmedaljer eller til bruk som egenreklame for åndelig prektighet. Gavene er ikke leketøy, men verktøy (not toys but tools). De er ikke valgfritt tilbehør, men en del av den utrustning som kirken trenger for å vokse. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Brudd og sammenheng</strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">De to katolske forskerne er i sin bok opptatt av hvorfor de karismatiske gavene med årene ble skilt fra initiasjonen. En viktig grunn er etter forfatternes mening at barnedåpen ble allment akseptert som dominerende dåpsform. Det gjorde at den oldkirkelige praksis med bønn om at Åndens gaver skulle manifestere seg over den nydøpte etter hvert forsvant. En annen årsak var montanismens overdrevne bruk av karismatiske gaver i den tidlige oldkirke, noe som skremte kirken fra å oppmuntre sine medlemmer til å søke de åndelige gaver som profeti og tungetale.</span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Men dette er lenge siden, og forfatterne av boken «Christian Initiation» konkluderer med at selv om den kristne initiasjonen danner et mønster for hvordan man mottar de åndelige gaver, er ikke Ånden fanget innenfor sakramentene. «Ånden er fri og tildeler sine gaver ettersom Ånden vil», skriver McDonnell og innrømmer at det er en rekke påfallende sammentreff mellom de standpunkter som den karismatiske vekkelsen har målbåret de siste 30 årene og det forfatterne har funnet i studier av kirkefedrene. McDonnell skriver: «Om Ånden utløses gjennom en aktualisering av sakramentenes nåde eller gjennom håndspåleggelse og bønn, slik tilfellet er i karismatisk og pentekostal tradisjon, er det viktigste at Ånden tas imot og erfares som en kraftkilde i det kristne livet og som kilde til evangelisering og samfunnsomforming.»</span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Normal erfaring</strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Blant de pentekostale teologer som drøfter McDonnells posisjon, er Gordon D, Fee. I sin bok, «Gospel and Spirit – issues in New Testament Hermeneutics», skriver han at det er viktig å være klar over at det nytestamentlige materiale henvender seg til voksne mennesker som enten var omvendte jøder eller hedninger av første generasjon kristne.– For de neste generasjonene som vokste opp innenfor rammen av et kristent hjem, ble ikke omvendelsen like livsforvandlende og de erfaringsmessige sidene ved det kristne livet ble tonet ned. Dette forsterket seg ytterligere da Åndens gaver ble direkte knyttet til vanndåpen. Og siden dåpshandlingene endret karakter fra å gjelde nyomvendte voksne til å omfatte barn fra kristne hjem, ble den erfaringsbaserte dimensjonen ved livet i Ånden ytterligere trukket i bakgrunnen.</span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">– Men, understreker Fee, – Den Hellige Ånd var det grunnleggende element i livstolkningen til de første generasjoner av kristne. De ville knapt forstått et begrep som «åndsfylt kristen»; det ville omtent være som å si «en norsk nordmann»! De anså ikke at Ånden kom i form av en to-trinnsmodell, slik klassisk pinsebevegelse gjerne har tenkt. For dem var det å være en kristen ensbetydende med å ha Ånden.Fee mener at det er på denne bakgrunn vi må forstå den omstridte formuleringen i Apostlenes gjerninger 19,2 der Paulus spør en gruppe «disipler» fra Efesus: «Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?» Dette skriftstedet står sentralt i pentekostal teologi for å begrunne at den særskilte åndsdåpserfaringen kan finne sted på et senere tidspunkt i den kristnes liv. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Fee antar imidlertid at disse disiplene fra Efesus ikke ble oppfattet å være kristne nettopp fordi en essensiell ingrediens manglet; erfaringen av Ånden og dens gaver. Derfor ble de døpt, og under apostelens håndspåleggelse «kom Ånden over dem og de talte i tunger og profeterte».</span><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><em>Publisert i Vårt Land 7. mars 2005</em></span></div></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-23165447430120776122009-02-13T07:27:00.006+01:002024-03-07T20:44:00.193+01:00Thomas Ball Barratt - mannen, livet og tjenesten<span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Jeg tror det er vanskelig å forstå historien om Thomas Ball Barratt som noe annet enn at det var en kjærlighetsfortelling. Mellom ham og Gud, og mellom ham og de mange andre. Han var uten tvil forut for sin tid. For meg var han mer en ildprofet enn en læreapostel. Han var mer evangelist enn kirkepolitiker. Og han var definitivt en større idealist enn realist. Han var en sart kunstner mer enn en taktisk strateg. Og spesielt spennende var den første fasen av hans relativt lange tjenestetid, fram til henimot 1916. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det som skjedde etter da, ble mer forutsigbart og følger mer tradisjonelle spor. Jeg vil vel gå nokså langt i å hevde at Barratt etter 1916 ga motsatte teologiske signaler enn han gjorde etter 1907. Han ble en murbygger mer enn en brobygger. Han isolerte seg mer enn han utvidet sitt hjerte i økumenisk retning. Den moralske krig han tidligere som metodist hadde ført mot varité-teatrene i Christiania, førte han som pinseleder for bestemte dogmatiske posisjoner i skarpe ordskifter mot andre kristne ledere på 1920 og -30-tallet.<br /><br />Men hvem var han? Denne merkelige mannen hadde ikke norske, men engelske røtter. Barratt ble født i den lille byen Albaston i Cornwall på sørvestspissen av England 22. juli 1862. Det var i dette området de største vekkelsene hadde vært i 17- og 1800-tallets England. Her hadde folket tidligere sett John Wesleys hvite hår flagre i vinden der han utrettelig red fram på sin hest, fra sted til sted for å forkynne til frelse og omvendelse. Barratt vokste da også opp i en metodistisk familie. Hans far Alexander var direktør i stort gruveselskap, og hadde i unge år vær gullgraver på USAs vestkyst. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Mor Mary Ball beholdt pikenavnet da hun giftet seg i 1861, og den unge Thomas ble derfor hetende Thomas Ball Barratt. På Varaldsøy i Hardangerfjorden går en kvinne en tur i fjellet. Hun finner en stein som hun mente måtte være gull. Det var ikke gull, derimot 43 prosent svovelinnhold, og dette skulle vise seg å forandre Barratts liv. Farens gruveselskap bestemte seg for å bygge en svovelgisgruve på øya, og snart var familien Barratt på vei til Norge.<br />Mamma Mary hadde sagt til Gud at dersom han ville gi henne en sønn, måtte han bli en evangelisk forkynner. Og da foreldrene gråtende tok farvel med sin lokale metodistmenighet i Cornwall for å reise til Norge, la pastoren sine hender på Thomas sitt hode og sa til mamma: «Din sønn blir kanskje metodistpredikant i Norge, skal du se!»<br /><br />Som den ivrige metodist han var bygde Alexander Barratt også et bedehus oppe i fjellandskapet. En allsidig og tverrkristen virksomhet ble skapt, og her ble Thomas sin kjærlighet til musikk født. Han sier: «Vi tilbrakte mange lykkelige timer sammen der oppe i fjellet med god sang og musikk, og arbeiderne gledet seg over å få lytte».<br />Men det kunne være både fyll og slagsmål blant gruvearbeiderne og avholdssaken og kampen for å redde de hjem som drikkekulturen ødela, skulle komme til å bli den unge Barratts første, store fanesak. I hjemmet vanket ofte lutherske emissærer. De prekte lov og nåde, men mor ba dem om å være tydelig i å kalle folk til omvendelse, - det måtte være mer nåde enn lov - og resultatene av det kunne man snart se blant arbeiderne.<br /><br />Barratt var fra middelklassen og ble derfor sendt til en engelsk kostskole, 11 år gammel. Han ble med andre ord det man den tiden kalte «en dannet ung mann»! Det brøt å ut en vekkelse på junioravdelingen ved skolen der han gikk, og en dag skrev Barratt hjem til sine foreldre: «Pastoren tok meg opp til det øverste klasseværelset og der søkte jeg den Herre som døde for å bortta mine synder…» Tilbake i Norge fortsatte han sine studier på egen hånd. Han engasjerte seg i gruvedriften, i avholdssaken og han tok timer i maling hos den kjente maleren Olaf Dahl og i musikk hos Edvard Grieg.</span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> I 17-årsalderen begynte han å ha møter. Først på mammas kvinneforeningsmøter der han opp prekener av den kjente D. L Moody. Han tok metodistkirkens pastoralkurs i desember 1880 holdt han sin første preken og temaet hans var: «Bered deg, Israel, til å møte din GUD». Loddet var kastet. Tre år senere skrev han sitt første debattinnlegg i avisene - provosert av sogneprest Skavlands – ja, nettopp Skavlands – bok om metodismens farer!<br /><br />Etter noen virkeår i Hardanger ble han så tilkalt til pastor Ole Olsen i Bergen som en slags assisterende pastor, for deretter i 1885 å bli beordret som metodistprest i 2. metodistkirke på Kampen i Oslo, 23 år gammel. Men da holdt det på å gå galt for den unge Barratt. Han skriver: «Jeg hadde uten tvil overvurdert mine krefter. Det stadige slitet ble for meget for meg. Jeg ble svært syk. Etter en tids forløp ga legene meg tillatelse til å preke igjen. Men jeg ble syk igjen og legene sa at jeg måtte holde meg borte fra all virksomhet i 3-4 år, men jeg var i full virksomhet allerede før ett år var gått». Lakonisk legger han til: «Jeg hadde vært ved dødens port, men fikk ikke slippe igjennom.»<br /><br /></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Han måtte avslutte sin pastortjeneste og reiste for en tid tilbake til Vestlandet. Han skrev ikke i dagboken på over ett år. Det som bidro til å få ham på bena igjen, var kanskje at den unge mannen ble forelsket, og høsten 1886 ble han forlovet med Laura Jacobsen fra den lammerske menigheten i Bergen. De giftet seg året etter. Han skrev i dagboken: «Gud signe henne og gjøre oss begge lykkelige». Senere skriver han: «Denne bønnen er blitt fullt ut besvart».<br /><br />Lengselen etter Gud var sterk og aktiviteten stor i de dager. Og like omfattende var interessen etter å føre statistikker. Han var ikke metodist for ingenting! I november 1988 skrev han i dagboken at han hadde holdt 783 møter, talt 750 ganger og holdt 100 foredrag. Og så formulerer han en vakker bønn: «Styrk meg, herlighetens konge, gi meg ny kraft og døp min kjære hustru og meg med den Hellige Ånd».<br />Han var med på dannelsen av metodistmenigheten på Voss, fikk bygget et lokale som rommet 600 mennesker, før turen i 1889 gikk tilbake til hovedstaden. Denne gang til 3. metodistkirke som var en nystartet, litt bortgjemt og fattig menighet. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Barratt dro på innsamlingstur til sitt eget hjemland, og på turen holdt han det vi i dag ville kalt for sosial-antropologiske foredrag. Temaet var «Norge: midnattssolens land» og han brukte sitt nyinnkjøpte Magica Laterna - et unikt lysbildeapparat til en pris av 1.700 kroner. Apparatet var en attraksjon og ble så populært at selv Fritjof Nansen spurte om så låne det av Barratt når han skulle holde foredrag for regjerningen i Gamle Logen! Han var virkelig på nett med sin tid, den unge Barratt! Som pastor søkte han ofte Gud og det som metodistene gjerne kalte den fulle renselsen og helliggjørelsen. Han kunne for eks skrive: «Å Gud – må du komme over meg som over apostlene! Gi meg dette hvis ditt navn kan bli herliggjort ved det. Jeg er helt ofret på ditt alter, gjør med meg som du vil og fyll meg med din guddommelige kjærlighet.»<br /><br />To år senere – i 1892 – bare 30 år gammel – ble han presiderende eldste for metodistkirken i østlandsområdet og dermed i praksis metodistkirkens øverste leder i Norge; et verv han hadde i seks år. Han ble den første lederen for diakonissearbeidet og den første formannen for stiftelsen Betanien. Han kastet seg inn i det vi kunne kalle for et sosialt-evangelisk arbeid, og han var i en periode også bystyremedlem for Avholdspartiet. På denne tiden tok han faktisk også til orde for å danne en allianse mellom avholdsfolket og det kristne lekfolket – og han ville kalle partiet for Christiania Fremskrittparti, men skepsisen til dissenterne var enda så stor at det aldri ble noe av. Og for at ingen skal misforstå: dette ville vært et parti som ideologisk hadde befunnet seg på en helt annen klode enn dagens Fremskrittsparti.<br /><br />Barratt var på denne tiden den mest profilerte lederen innen Metodistkirken i Norge, var høyt respektert og en drivkraft i den gryende felleskristne alliansebevegelsen som brøt fram rundt det forrige århundreskiftet. Som leder holdt han likevel en høy vekkelsesprofil, han var sosialt engasjert, satset sterkt på å vinne barn og unge for Kristus, og han tok en rekke nye initiativ som stimulerte til vekkelse og liv. Vi når ham ikke til knærne i hans iver etter å se mennesker komme til tro. Han var en sann økumen og han talte i en rekke ulike menigheter. «Vi skal jo en dag være sammen i den samme himmel», var ett av uttrykkene fra denne tiden. Alt handlet om å vinne mennesker for Gud. Da fikk heller de dogmatiske stridigheter hvile litt. Det har gått fire år siden forrige statistikk, og nå – i januar 1892 - har han nye tall i sin dagbok: 1418 prekener, 294 foredrag og 550 mindre taler og møter, til sammen 2562 møter, taler og foredrag.<br /><br />I 1898 ble han så menighetspastor for tredje gang; nå 1. metodistkirke i Kristiania, den største av de tre metodistkirkene i byen. Og like før århundreskiftet fikk han trykt opp en preken som handlet om Den Hellige Ånd: «en utgytelse av Ånden er kirkens og verdens største behov», skrev han. Samtidig skrev han et hefte om kristen enhet, og kjempet iherdig mot det han kalte for partiskhetens ånd. «Skal vi vinne byen for Kristus, får vi stå sammen!» var en av hans paroler.<br /><br />Barratt var bekymret for det åndelige og moralske forfallet han så rundt seg, og den 12. mai 1892 startet han en kampanje imot varite-teatrene og det han anså å være en underholdningsindustri som brakte med seg mye sosial elendighet. Han var oppriktig indignert over at noen kunne tjene penger på andres åndelige og moralske forfall.<br />Ett av hans store spørsmål var: Hvordan skal vi kunne etablere en base for å nå lengre ut med evangeliet til byens befolkning? En idé begynte å vokse fram hos Barratt, og i Metodistkirkens årskonferanse i Fredrikstad høsten 1902 la han fram tanken om Kristiania Bymission, et arbeid folk kunne knytte seg til uavhengig av kirketilhørighet. Dermed kunne det framstå som en slags tverrkristen misjonsvirksomhet på vekkelseskristen grunn.<br /><br />Ideen var omstridt, men Barratt skriver: «Jeg sto opp og sa at jeg følte det som et kall fra Gud. Mine argumenter og den alvorlige måten jeg talte på (endog med tårer), overbeviste alle om at noe måtte gjøres». Konferansen vedtok forslaget. Barratt ble ansatt som bymisjonær, men uten å motta lønn fra misjonskassen. Av dette fulgte at han stod uten både lønn og møbler samtidig som han skulle etablere et nytt arbeid. Så Laura var mindre begeistret: I et telegram til sin mann skriver hun: «Dette har skjedd mot min vilje. Jeg går ikke med på det». Men Thomas svarte tilbake: «Umulig annerledes. Gud lever.» På denne tiden ventet de sitt 7. barn. Til sammen fikk de 8 barn, hvorav 4 av dem (bl.a. Franzes, Tom og Sussie) døde fra dem i ulik alder, rammet av tuberkulose og spanskesyke. De var en hardt prøvet familie.<br /><br />Bymisjonen kombinerte forkynnelse med sosialt og diakonalt arbeid. De hadde en litteraturavdeling for å spre god litteratur og drive folkeopplysning, Det var mye god musikk og kulturaktiviteter, turnpartier for unge som ble drevet under ledelse av en underoffiser i hæren, og like oppunder jul ble det arrangert en stor konsert i Cirkus, med brigademusikken til inntekst for de arbeidsløse. Og hele tiden Barratt prekte tydelig om Kristus.<br />Tanken var at rammene skulle være så åpne som mulig, mens budskapet skulle være tydelig. Har vi noe å lære her? Barratt selv kunne holde åndelige og samfunnsorienterte foredrag om hverandre for samtidig å spille musikk av Friederich Shopheng…<br /><br />Men Barratt var urolig. En gryende uro hadde begynt å gnage hos ham. En lengsel han ikke helt visste hva var, men som gjorde ham urolig. Det var noe med den metodistiske lære som han enda ikke hadde opplevd, tanken om det finnes en «dåp i Den Hellige Ånd». Dette begrepet hadde vokst fram gjennom metodistkirkens historie. John Wesley snakket om den, og hellighetsbevegelsen var opptatt av det samme. Så saken var klar: det finnes en dåp i ånd og ild og kraft - selv om veiene skulle skilles med hensyn til tungetalen behov og teologiske betydning.<br /><br />Den store forandringen skulle komme senhøstes 1906. Ett år tidligere hadde han satt kursen mot USA. I kofferten og i hjertet lå skissen til Håkonsborgen, et slags datidens vekkelses-, litteratur- og kultursenter som han hadde begynt å drømme om å etablere i hovedstaden. Her skulle det være høyt under taket, lav terskel inn, men med tydelig kristen profil utad. Her skulle Barratt realisere det han ikke syntes var mulig å kombinere innenfor et vanlig menighetsliv. Den nyslåtte kong Håkon hadde gitt ham tillatelse til å kalle senteret for – ja, nettopp Håkonsborgen; i et nytt og selvstendig Norge.<br /><br />Innsamlingsreisen – som han håpet skulle gi penger til prosjektet, ble mislykket. Amerikanske metodister sviktet sitt løfte til Barratt, og var i stedet opptatt med å samle inn midler til et stort jubileumsprosjekt i India. Dette driver Barratt inn i det vi kanskje kan kalle en eksistensiell, åndelig krise. Han skriver: «Alle de prøvelser jeg hadde gjennomgått dette siste året i Amerika brakte meg ned – dypere ned foran Herren. Jeg søkte og ba og gråt i hans nærhet og jeg tørstet etter en full dåp i den Hellige Ånd – selve opplevelsen – og ikke bare en intens lengsel etter den!»<br /><br />Samtidig vet han hva det er som rører seg i den vekkelseskristne verden. Han er godt oppdatert. Han skriver brev til Evan Roberts som opplever en mektig vekkelse i Wales i 1904, og nå hadde det kommet meldinger om en merkelig åndsutgytelse i Los Angeles. Av alle ting i et lite nedlagt lagerlokale i Azusa Street nr. 312 som tidligere hadde huset en metodist/hellighetsforsamling. Det ble for langt for Barratt å reise, så han brevveksler med William Saymour, den merkelige, gudbenådede og ydmyke afroamerikanske forkynneren som Gud på en særlig måte brukte i denne vekkelsen. Og han får svar tilbake om at han bare må be og søke Gud, så skal både kraften og nådegavene komme.<br />Dette treffer Barratt rett i hjertet – der han sitter på Simpsons pensjonat i New York. For han er ikke ute etter noen overfladisk kraft. Han lengtet ikke etter salighetens boblebad. Som den metodist han var, søkte han i stedet å bli renset og helliget av Gud. Det var det sentrale. Og det var det bare Guds ånd som kunne gjøre.<br /><br />«Å gå forbi et måltid var slett ikke noe som skadet meg i bønnekampen», forteller han. «Fredag holdt jeg på til kl 1 om natten og den neste dagen til kl 11 om kvelden». Og her var det mye kamp og anfektelser: «En stund satte Satan inn på meg, men jeg ropte til Gud og sa at selv om jeg ble sendt til helvete, så ville jeg klynge meg til Jesu forsoning. Men da ble det så klart at helvete ikke passet for meg. Jeg var min Frelsers evige eiendom.» «Det første jeg trengte var å bli renset i Jesu blod», skriver han, «så jeg kunne tro at jeg var renset fra alle mine synder.» «Etter lange kamper på kne, tok jeg Bibelen bort til vinduet og mine øyne falt på noe. Øyeblikkelig grep jeg den fulle renselse i min dyrebare Frelsers blod.»<br /><br />Og så skriver han: «Alt ble ofret og lagt på alteret: berømmelse (hvis det var noen, var det ganske ufortjent) ære, energi, tid, mulige evner, venner, alle mine kjære, (jeg tok dem med smerte en for en og la dem igjen, men denne gangen helt på Herrens alter, hva jeg var, hva jeg kunne bli, mine planer (og de har det vært mange, det er visst!) mine lengsler, min framtid. Gud kunne sende meg hvor han ville til den minste menighet i landet, eller til den største, til China, Afrika, Island hvor som helst.»<br /><br />Når hjertet var renset, kunne han motta kraften. Og Barratt ville at det skulle være «ekte vare»: «Jeg hadde bedt Herren gi meg åndsdåpen så jeg til alle tider var sikker på at det ikke var menneskelige følelser eller menneskeverk, men overmenneskelige krefter som rørte seg i meg og gjennomtrengte hele legemet og sjelen og sinnet. Nå fikk jeg erfaring for det. Guds Ånd la seg over meg og gikk gjennom hele mitt vesen.» Og Barratt skriver om sin åndsfylde: «Halleluja! Det skjedde i går, søndag 7. oktober mellom kl. 5 og 6 på ettermiddagen. Priset være Herren! Det brenner i min sjel. Jeg syns jeg må være den lykkeligste mannen i verden. Alt er blitt nytt for meg. Jeg er fylt med glede og fred og kjærlighet til Gud og mennesker.»<br /><br />Men vennene i Azusa Street hadde sagt noe mer; og det var dette som både ble det nye – og det som senere skulle skape de største spenninger mellom ham og metodistkirken: at denne åndsdåpen kunne ha tunger som tegn, som på pinsedag. Det er interessant å merke hva Barratt likevel skriver: «Jeg måtte slutte med å be om tungene. Ånden sa til meg at det gjaldt å få fylden helt, så ville tungene komme av seg selv. Så nå ropte det inne i meg at jeg måtte få en full pinsedåp slik som de første kristne i den første menighet mottok den.»<br /><br />Og 15. november 1906 opplever han det han kaller for sin fulle pinsedåp. Han forteller: «Jeg var lik Daniel, aldeles hjelpeløs under den guddommelige berøring og måtte støtte meg til et bord på plattformen hvor jeg satt, og gled så ned på gulvet. Mine taleorganer begynte å bevege seg, men ingen lyd hørtes… Mens jeg ba, så de andre en ildkrone over hodet mitt og en kløvet tunge som av ild foran kronen, sammenlign Apg 2,3-4. Det var mange som så dette overnaturlige, sterke, røde lys. Jeg så det selvfølgelig ikke, men i samme øyeblikk ble hele mitt vesen fylt med lys og en ubeskrivelig kraft, og jeg begynte å tale et fremmed språk av all makt.» Han begynte også å synge – og han skriver: «Da nådde inspirasjonen sitt høydepunkt. Jeg brøt ut i en underbar barytonsolo. Jeg hadde aldri hørt melodien før og kjente ikke ordene, men det var et overmåte skjønt språk».<br /><br />Og så sier han om det som skjedde etterpå: «Så kom bønnens Ånd over meg. Og da ble Norge og mine kjære og mine venner lagt overordentlig tungt på meg, så jeg kan rope høyt under trykket. Så ble hele Skandinavia, hele Europa, New York og Amerika lagt på mitt hjerte på samme måte». Etter Barratts død i 1940 setter hans kone Laura seg ned og skriver, og hun sier det på sin måte: «Han måtte gå opp på Moria berg. Der ofret han sitt stolte prosjekt – Håkonsborgen – og sine mange store planer. Men han fikk i stedet en hellig brann i hjertet sitt.»<br /><br />Det som skjedde de nærmeste årene etter 1906, kan vel best karakteriseres som et stormvær, på både godt og vondt. Barratt var en mann som ble både forfulgt og etterfulgt. I starten kanskje mer forfulgt enn etterfulgt.<br />Men mediaforfølgelsen endret seg etter hvert: For etter at vekkelsen hadde vart noen år, og Barratt for lengst var blitt en av Norges mest kjente – men også mest karrikerte kristne ledere, hadde Dagbladet på 1920-tallet et portrett av ham. Journalisten skriver at han hadde forventet å finne «en gusten fanatiker med trosglødende øyne, med håret bustet av pinseværsvind og pannen skygget av religiøs uro.» I stedet satt han overfor «en kjernesunn, eldre herre med et sjeldent vakkert og intelligent ansikt, et par kloke øyne og en ro og verdighet som om han var et ganske alminnelig medlem av det høyeste og mest distingverte selskap.» Ikke dårlig av en journalist fra Dagbladet…<br /><br />Og en ung, radikal sosialist skrev i august 1928 et brev til Barratt: «Deres person har vi beundret mange ganger. Det finnes vel ikke en mann i Norges land som er så omtalt som Dem. De har stått imot all kritikk, i ondt og godt rykte, så selv den mest hardnakkede fritenker nå respekterer Dem. Selv om vi ikke deler din tro, respekterer vi Dem helt ut som en veldig personlighet, i tro og forkynnelse, i liv og vandel. Det var godt om Norge hadde flere slike som Dem».<br /><br />Hvor annerledes var det ikke i 1908: Det kristelige Sørlandet skrev ikke akkurat vakkert om Barratt: Kristiansands Tidende sammenligner han med en utmerket auksjonarius som tilrøver seg sjelene. Og de skriver: «Den kristendom Barratt forkynner, er en svermerisk hengivelse til mysterier og derfor i særlig grad farlig for svake hjerner og kvinner i overgangsalderen. Barratt selv kan en ikke beskylde for svermeri. Han er en klok mann, nærmest kald, men forstår med hell å virke på hysteriske personer. Det er underlig at ikke statsmyndighetene griper inn mot denne sjeleforderver Barratt som burde tas ved vingebenet.»<br /><br />Nei, Barratt var ikke så lett å ta ved vingebene! Han var skrudd sammen både for storm og mer stille farvann. Skulle jeg tillate meg å beskrive Barratt – selv om jeg aldri møtte ham selv – så får jeg et tydelig inntrykk av at dette var en mann som vandret med sin Gud, som kjempet både med og for sin Gud – og som ønsket å ta Gud og Ordet på alvor. Han trodde så godt om andre mennesker, trolig for godt enkelte ganger, og måtte tåle mange skuffelser. Han hadde et edelt og glad sinn. Han var åpen og imøtekommende, men ble nok mer konvensjonell og tradisjonell etter som årene gikk. Han hadde en meget stor arbeidsglede, og han skrev kontinuerlig: Han kunne føre referat fra møter som enda ikke var avsluttet helt. Han skrev praktisk talt alt som sto i Byposten og Korsets Seier i en årrekke. Pennen lå i hans hender 24 timer i døgnet… Han oversatte artikler, han skrev bøker og sanger, og han var pinlig nøyaktig; som da han skrev i forbindelse med en reise i Sverige: «Jeg ankom Oslo ca. kl. 07.48… »<br /><br />Martin Ski har i sin bok noen grunnleggende og viktige analyser om Barratt som jeg deler fullt ut. Boken hadde fortjent en bedre mottakelse i pinsebevegelsen enn den fikk da den kom ut i 1979. Ski påviser at den viktigste gjerningen – og det mest sentrale ved Barratts budskap – var at han «førte tanken om den personlige erfaringen av Ånden inn i vår felles evangeliske tro. Barratt var etter sin åndsdåp opptatt med å skape det åndsfylte individ, uansett kirkesamfunn. Uten å vite det ble han en apostel for det åndsfylte, selvstendige og frigjorte mennesket i vår tid. Resultatet ble et kristent individ som hørte hjemme allesteds – og ingensteds. Den åndelige fornyelse som kom med åndsdåpen hadde med et slag plassert dette åndsfylte individet i samme stilling som de første kristne på pinsedag. Det var som en ny begynnelse. De troende hadde plutselig alt felles igjen. En ny pinsedag grydde for individet.»<br /><br />Det som falt noen pinsevenner ekstra tungt for brystet var dette – som jo er en helt korrekt analyse av Ski: « Barratts visjon var ikke et nytt kirkesamfunn av begrenset karakter, men en fornyelse av individet innen alle kirkesamfunn. En dåp i Ånd og Ild for hvert enkelt menneske, uansett kirke, konfesjon, rase, farge og nasjonalitet. Slik ble Barratts gjerning en apostels tegn. Og det overgår langt hans betydning som grunnlegger av norsk og europeisk pinsebevegelse.» Og jeg legger til: dette var også visjonen fra Azusa Street! Dette er pinsedagen store mirakel!<br /><br />Grethe Telle Christensen, som var Barratts sekretær de siste årene av hans liv, fortalte i en samtale med meg for noen måneder siden at Barratt ofte kunne be offentlig om at den velsignelse og kraft som åndsutgytelsen representerte, måtte komme over alle kirker. «Dette er ikke noe vi skal ha for oss selv», kunne han si.<br />Og Telle Christensen la til: «Da jeg mange år senere hørte at Ånden hadde falt innenfor den katolske kirke, tenkte jeg med meg selv: Nå har du sannelig fått bønnesvar, Barratt!»<br /><br />For ham var ikke pinsevekkelse et kirkesamfunn eller en organisasjon, men som han sa: «en åndelig livsstrøm som om mulig skal trenge inn i alle forsamlinger med bud om velsignelse fra Gud». Og sannelig har ikke Barratt også er kommentar om Menighetsfakultet. Da det i 1905 og 1906 var snakk om å opprette et nytt fakultet, skrev han i Byposten: «måtte dette fakultetet se dagens lys og måtte dette fakultetet samarbeide med alle kristne samfunn…» Den ene delen av bønnen ble oppfylt allerede i 1907, og den andre noen år senere…<br /><br />Barratt ønsket at forkynnerne skulle stå under en tilsynsordning, og han hadde et spesielt budskap til nettopp forkynnerne i pinsebevegelsen: Tidlig hadde han registrert tendensene til at mange predikanter ville erobre talerstolene som en vei til egen berømmelse. «Klyv ned av talerstolen», sa Barratt. «Den som bare har søkt kraften uten å ha et renset hjerte, vil falle for eget grep», sa han. Den predikant som ikke vet hva «helliggjørelsens nådeverk» er, er farlige predikanter. Er dette den glemte dimensjon ved Barratts liv og budskap? Her ble han ofte misforstått – og anklaget for bedrive syndfrihetslære. Det er en urettferdig anklage mot Barratt. Derimot hadde han tatt med seg en dimensjon fra sin metodistiske arv som satt i hans gener helt til hans død: la deg ikke bare omvende – la deg også rense og hellige helt igjennom! Alle våre erfaringer siden har vel vist at vi burde ha hørt bedre etter da Barratt talte til sine forkynnerkolleger.<br /></span><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det var noe av et høydepunkt for ham som pinsepioner i Norge da han sto på talerstolen i det nyreiste Filadelfia i 1938, bare to år før sin død, og NRK overførte innvielsestalen han holdt. Talen var ikke om pinse eller tungetale – han hadde et favoritt-tema som overgikk dette. Han talte om Jesus – verdens midtpunkt og sa bl.a.: «Jesus er midtpunktet i all vår forkynnelse. Han er begynnelsen og fullendelsen. Enhver velsignelse vi nyter godt av, stråler ut fra Jesus, vår dyrebare Frelser og Konge. Nå, da Herren har kronet våre bestrebelser med hell, og reis dette vakre templet til sin egen ære og pris, vil vi be og tro at de tusener som kommer gjennom Filadelfias porter, vil finne ham som de søker, og få kjenne kraften av hans herlige navn. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Med disse ord innvies vårt nye Filadelfia til et sentrum for Jesu Kristi rikes utbredelse, en kraftstasjon for åndelig virke, et hjemlig samlingssted for Guds folk, et boldverk mot alle falske læresystemer, en bots- og frelsesbenk for fattige syndere og en fanfare i pinsevær og pinsesus – over alle som vil sette Jesus først, og som tror at urkristendommens kraft er like mye for oss som for de første kristne. Herre Jesus, løft ditt åsyns lys over oss, og la det lykkes!» «Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde! Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Hebr 13,7-8) </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Mine studier av Barratt etterlater meg et klart inntrykk av at han gav sine mest spennende bidrag de første årene etter pinseopplevelsen. Han var imponerende åpen i retning av andre kirkesamfunn. Han var nok også betydelig foran sin tid, som da han ivret for at kirker heller burde slå seg sammen enn å bli splittet i enda flere kirkesamfunn, og han lanserte begrepet «samarbeidende lenker» som skulle få kristne på tvers av alle kirker til å gå sammen om å vinne mennesker for Gud. Bymisjonen var da også et rent ekumenisk tiltak.Han gikk også meget langt i å anerkjenne at kvinner i kraft av sin utrustning kan ha alle slags tjenestegaver i en lokal menighet. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Og gang på gang framholdt han at pinsevenner ikke hadde noe hovedagentur på pinsens velsignelser og gaver. Vi får forvalte våre innsikter med ydmykhet. Så selv om han senere mente seg å finne skriftbelegg for å danne nye menigheter og pinsebevegelsen i praksis ble en karismatisk og fri baptistbevegelse her i landet, var det med et visst vemod han registrerte at hans primære anliggende – at pinsens opplevelse er for alle – ikke ble hørt og annektert av så mange kirke og teologer. Han skulle bare ha visst hva som kom senere! </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Så får den enkelte av oss reflektere over hva som hadde skjedd om denne åpenheten mot alt Guds folk hadde fått litt bedre tid til å gro både innenfor og utenfor pinsevennenes rekker på 1915 -20-tallet. Ville vi sett noe enda større her i Norge? Og vi gjør vel i å tenke over at enheten og kjærligheten er pinsens mest primære kjennetegn. I så måte er det behov for å drive ut mang en kald splittelsesånd som til tider har herjet rundt med vår kjære pinsebevegelse både hjemme og ute. Men det får bli tema en annen gang. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Den siste store konferansen Barratt deltok i, hadde vært pinsevennenes Europakonferanse i Stockholm i 1939. Barratt selv antyder i sin tale på avslutningsmøtet at dette nok er siste gang han er med i en større konferanse. Men som sa: «Selv om jeg er 77 år har jeg jo hele evigheten foran meg, så jeg er en helt ung mann! Jeg føler meg ung til sinns og fysisk sterk». Så trekker Barratt fram et morsomt bilde for å beskrive veksten i pinsevekkelsen. Han forteller om George Stevenson som laget det første lokomotivet i England. Under prøveturen ville han ha en eldre slektning med seg. Men hun sa bare: «Dette går aldri, George! Dette går aldri! »De fikk henne på vognen, men hun fortsatte med å si. «Dette går aldri, George!» Men da toget kom i gang og fikk større og større fart, ropte hun: «George, dette kommer aldri til å stanse!» Slik er det med denne vekkelse, sa Barratt. Og så understreker han: det er en underfull enhetens ånd som har satt sitt preg på konferansen! Gud viser oss veien, broderkjærlighetens vei, og den skal binde oss sammen og smelte oss sammen i inderlighet". </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Barratt ble 77 år gammel. Han døde 29. januar 1940. Han som selv hadde tent pinsens brann i Europa, ble spart for krigens redsler. Barratt levde og døde i sin hverdagsfrelse. Laura Barratt satt ved sin manns dødsleie vinteren 1940. Hans siste hilsen til norske pinsevenner var denne: «Alle mine kjære pinsevenner! Stevn frem, hold dere nær til Gud og tro på alle de sannheter som Bibelen har lært oss. Om noen faller og blir hentet hjem til herligheten, så vil nye gå frem i ildlinjen. Det er bare mitt hylster som er svakt nu, men ånden fryder seg i Herren. Barratt 9. avd. på Ullevål sykehus 27. januar 1940.» To dager etterpå, da minuttene gled over midnatt, natt til mandag 29. januar, satt Laura med Barratts hender i sine. Like før han døde, sa Laura: Og så er Jesus her! Og med seiersvisshet svarte han tilbake: Ja, han er her. Og så gikk pinsehøvdingen inn til sin evige hvile.</span><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">9. februar 1940 ble han begravet under nærvær av 5000 sørgende. </span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Hans siste tale holdt han 14. desember 1939 over teksten fra 1. Sam 2,9: Ikke ved egen kraft er mannen sterk. Da sa Barratt bl.a.:Den som mottar denne kraften, Den hellige ånds kraft - blir gjennomtrengt av ild fra himmelen. Men vi må ikke bare ta imot, men også fortsatt vandre i dette. Vi må leve nær kraftkilden hvert øyeblikk. Min kraft blir så snart oppbrukt, men jeg kan alltid få fornyelse hos ham som har nok å gi, og han vil alltid komme oss til hjelp. Lever du i denne stilling, da stoler du ikke på deg selv, men bare på Ham, fra hvem kraften kommer!</span><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /><br />La oss gjøre Barratts vakre bønn til vår: «<em>Kjære Herre Jesus, la din yppersteprestelige bønn gå i oppfyllelse på oss alle, så vi kan stå som en mektig enhetsfront overfor synden og verden, og derved ære ditt navn og åpenbare din herlighet.»</em></span></p><p><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><em>Foredrag holdt under Pinsevennenes Predikantkonferanse og Sommerstevne i 2007</em></span></p>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-85454637193945812132009-02-16T08:59:00.004+01:002024-03-07T20:39:53.241+01:00Pentekostal teologi i det 21. århundre<span style="font-family: arial; font-size: 130%;"><strong></strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><b>Systematisk-teologisk essay, høsten 2008</b></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Jeg vil her reflektere omkring følgende problemstilling: På hvilken måte representerer begrepet kontekstualitet en spesiell utfordring for pentekostal teologi? Min PhD-avhandling har til hensikt å tolke et spesielt aspekt ved idéinnholdet i en kontekstuelt preget - og kulturelt avgrenset - teologi.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2" name="_ftnref2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[2]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> I denne forbindelse vil det derfor være naturlig å anlegge noen teoretiske perspektiver som omhandler både pentekostal kontekstualitet, historiesyn og metode. Begrepet ’kontekstuell teologi’ berører min avhandling på flere måter:</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3" name="_ftnref3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[3]</span></a><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> For det første inviterer den til å reflektere over den pentekostale families brede tilstedeværelse i et uttall varianter praktisk talt over hele verden; noe som av mange forskere forklares med nettopp den kontekstuelle, ekklesiologiske fleksibilitet som denne trostradisjonen har vist seg være representant for.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4" name="_ftnref4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[4]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Det gjør at det på sin side er nødvendig for denne teologien å arbeide både refleksivt og konstruktivt med spørsmål om hva det innebærer å være en ansvarlig del av den større virkeligheten som Guds rike representerer gjennom alle kirker som bekjenner seg til troen på Gud som skaper og frelser. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">For det andre gir en refleksjon omkring forholdet mellom historisitet, tradisjon og normativitet (Davaney: 148) en mulighet til å se nærmere på pinsevennenes spesielle teologiske ideal: å vinne fram til urkristendommen; noe som innebærer at en bestemt historisk periode framstilles som normativt bestemmende for et trosfellesskap av i dag. Sett ut fra en historisk-pragmatisk synsvinkel er dette en problematisk posisjon, selv om motivet er velkjent og har vært hyppig anvendt innenfor kirkelige fornyelsesbevegelser av ulik karakter og til ulike tider. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">For det tredje er det naturlig å se nærmere på noen metodiske aspekter ved avhandlingen som befinner seg innenfor den systematisk-teologiske disiplin, men som har historisk materiale som sin hovedkilde. Det setter bestemte krav til metodisk bevissthet om hvordan den systematisk-teologiske refleksjon tilrettelegges, men hvordan vitenskapsteorietiske perspektiver av kontekstovergripende karakter gjør det naturlig å ta i bruk tverrfaglige ressurser.<br /><br /><strong>Ånden og kulturen</strong><br />Det er i dag bred enighet om at den kristne tro alltid er kulturelt formidlet og i så måte er teologien en del av det til enhver tid rådende kulturelle samtidsbildet, slik dette bildet framstår i all sin mangfoldighet i ulike deler av verden. Som distinkt begrep ble ’kontekstualisering’ introdusert i den teologiske utdannelsen på 1970-tallet. Den vekt som må tilskrives Åndens gjerning i den teologiske kontekstualiseringsprosessen, har ikke vært spesifikt definert av teoretikere, men Robert J. Schreiter hevdet i 1985 at et trosfellesskap ikke ville være i stand til å utvikle en lokalt forankret teologi uten å være «filled with the Spirit and working under the power of the gospel» (Schreiter 1985: 24). For Bevans er ikke Ånden noe sentralt tema i hans verk fra 1992, Models of Contextual Theology, mens den anglikanske, karismatiske forskeren, Andrew M. Lord, hevder at Ånden nettopp fremmer kontekstuell sensitivitet (Lord 2001: 203). </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Tilsvarende skrev den pentekostale missiologen Melvin Hodges allerede i 1953 i sin bok The Indigenous Church at overalt der evangeliet plantes, vil det resultere i nasjonale kirker med en lokal og kontekstuell forankret kulturell profil (Hodges 1953: 14). Springfield: Gospel Publishing House 1953: 14). Mens evangeliet er det samme, tilligger det Åndens dynamiske gjerning å «konteksttolke» budskapet slik at kirkene er i stand til å vokse på en måte som folket gjenkjenner innenfor rammen av sin lokale kultur, språk og symbolverden.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette er særlig relevant innenfor den pentekostale tradisjonen der kirkestrukturen er fleksibel og dermed kan være konteksttilpasset og der medlemmene legger vekt på å kommunisere evangeliet gjennom personlige vitnesbyrd som med nødvendighet må kles i et språk og bildelegges på en måte som den lokale kulturen kjenner seg fortrolig med, og gjennom diakonale tjenester som tvinges til å ta utgangspunkt i den kontekstuelle virkelighet som den lokale kirken faktisk befinner seg innenfor. Når troen deles med andre, kontekst-ualiseres den. Det gjelder også lekpredikantenes «irregular theology» (Lord 2001: 204) som deler sin tro på en måte som gjerne er tett på folks hverdagsvirkelighet.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det pentekostale fokus på at Ånden utdeler sine gaver til troens folk uavhengig av kirkelige embeter, er en påminnelse om at kontekstualiseringsanliggender ikke er begrenset til å være et tema bare for de kirkelige profesjoner. Den kristne erfaringen som igjen leder til ulike kirkelige praksiser er en viktig dimensjon når kirken skal rotfestet og synliggjøres i ulike miljøer og framstå med gjenkjennelige ansikter.<br />Likevel er det nødvendig for den pentekostale bevegelse å stille selvkritiske spørsmål til den ofte manglende bevissthet og følsomhet den utvises i møte med lokale kulturer av miljøer som ikke er sensitive nok med hensyn til metodevalg, virksomhetsprofil osv. (ibid: 213).<br /><br /><strong>Ulike pentekostale stemmer</strong><br />Pentekostalisme og kontekstualitet er nemlig sammenflettet i en ikke alltid like bevisst dialektikk som kan oppstå mellom de kontekstuelle og kulturelt fleksible aspektene ved denne teologien, slik den framstår i sitt mangfold i verden i dag, og de identitetsbærende, teologiske grunnlagsposisjonene av mer essensiell karakter som har preget den pentekostal-teologiske tradisjonen. Selv om en slik dialektikk ikke er særlig bevisst artikulert innenfor dette miljøet i sin alminnelighet, er pentekostale forskere i dag opptatt av hva det innebærer at pentekostal teologi må være grunnleggende kontekstuell i sin orientering. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">En av dem er John Christopher Thomas som mener at «the diverse voices from all parts of the world that make up the Pentecostal family must be encouraged and expected to speak their own theological language in order to strengthen and critique the global Pentecostal community» (Thomas: 11). Allan Anderson skriver at kontekstualitet «assumes that every theology is influenced by its particular context, and must be if it is to be relevant. It relates the Christian message to all contexts and cultures, especially including those undergoing rapid social changes» (Anderson: 1). Han hevder at dreiningen mot en «third world theology» er mer tydelig i pentekostalismen enn i noen andre deler av den kristne kirke.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5" name="_ftnref5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[5]</span></a><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Denne radikale demografiske endringen har ført til en epistemologisk spenning mellom den tredje verdens teologi og vestlig akademisk tenkning. Lee Wanak mener at «the theological education in the 20th Century has been dominated by the West - its theological categories shaped by Greek culture; its educational patterns shaped by the university model; its attitudes influenced by modernity, industrialism, colonialism, and individualism» (Wanak: 1). Derfor må den teologiske tenkningen «become training in diversity to build tolerance and understanding, without which evangelization will be fruitless (Wanak: 6). </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette problematiserer at en eurosentrisk orientert pentekostal teologi skal ansees for normativ i de kontekster og de deler av verden der pentekostal tro framstår i sin mest vitale form. Det er en allmenn oppfatning at pentekostalismens teologiske utdanningsstruktur - spesielt på amerikansk mark - helt siden midten av 1940-tallet har vært sterkt influert av evangelikal fundamentalisme; som i sin tur har stilt seg svært kritisk til karismatiske ytringer og åndelige gaver. Disse erkjennelsene leder i dag i retning av at pentekostal tro må utvikle en sterkere kontekstuelt forankret teologisk profil som er i stand til å være både dialogisk og samtidsfortolkende og som vedkjenner seg at den kan framstå med ulike ansikter, bestemt av den kulturvirkelighet som den på ethvert sted befinner seg innenfor. Slik kan den unngå «the separation of the theologian from the experience of living communites» (Schreiter: 18).<br /><br /><strong>Refleksiv følsomhet</strong><br />Innsikter fra kontekstuell teologi vil på den annen side medføre at pentekostal teologi - slik den framtrer i Vest-Europa - vil måtte forsøke å forholde seg på en dialogisk konstruktiv måte til de epistemologiske innsikter som preger den teologiske tenkningen på vårt eget kontinent. Den største faglige utfordringen for pentekostal teologi vil dermed være om hvorvidt den er i stand til å utvikle en distinkt akademisk profil i vest, på linje med hvordan denne teologien har utviklet sine egne profilerte særtrekk i andre deler av verden. Vil den være i stand til å gjøre det uten at den med nødvendighet blir stående i et konfrontasjonsforhold til nyere innsikter i teologi og filosofi, og uten at den mister sitt hjerte: den pentekostale vitalitet og lidenskap?</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6" name="_ftnref6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[6]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">En viktig forutsetning vil være at de teologiske samtalemiljøene gjensidig anerkjenner det grunnleggende egalitære motiv som ligger i den form for postmodernitet som i kvalifisert forstand fremmer en refleksjonskultur,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7" name="_ftnref7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[7]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> og som stimulerer til kontekstuell følsomhet. Det er i seg selv et økumenisk anliggende som uttrykker den sensitivitet som må gjelde både all tverrkonfesjonell dialog og de møter som finner sted med det samfunnet og den kulturen som det er ansvarlige, kommunikative aktører i. Dette vil bli nærmere drøftet i min avhandling der det er naturlig å se på nettopp forholdet mellom Robert Schreiters «local theologies» og Amos Yongs bruk av begrepet «Global Theology».<br /><strong><br />Ekklesiologisk fleksibilitet</strong><br />Kontekstuell og ekklesiologisk fleksibilitet: I kontekstuell teolog er man opptatt av å skjelne i forholdet mellom det universelle og det lokale nivå, hvordan globale enheter gjerne er partikulært sammensatt, og hvordan man tilrettelegger forholdet mellom tradisjonen og den lokale kulturen. Jo sterkere den lokale forankringen er, jo større er potensialet for translokale kulturmøter (Bergmann: 28). I mitt prosjekt vil dette i første rekke være knyttet til særtrekk ved den pentekostale ekklesiologien og hvordan dette representerer et økumenisk potensial. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Ekklesiologien kan betegnes som kontekstuell i kraft av at den har meget mangfoldige, bredt geografiske og sosiologiske varierte nedslagsfelt; noe som gjør at den enkelte steder er en betydelig sosiokulturell kraft i flere land i den tredje verden. Noen har kritisert den pentekostale veksten for å være uttrykk for en markedstilpasset globalisering.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8" name="_ftnref8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[8]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Etter min oppfatning er det enda større grunn til å anta at bakgrunnen for veksten er den vekt som pinsekristne - med sin kongregasjonalistiske og lokale ekklesiologiske profil - har lagt på stedegengjøring og kontekstualisering.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9" name="_ftnref9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[9]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> At en trostradisjon med en såvidt tydelig kontekstuell identitet synes å være utenfor Bergmanns horisont, er overraskende, ettersom denne kristendomstypen er helt toneangivende i enkelte deler av verden - ikke minst i Sør-Amerika og i Asia. Her har pentekostal teologi - som kontekstuell teologi - kommet til uttrykk på nye og kreative måter som til dels har fanget opp i seg og gjort seg bruk av ulike kultur-kontekstuelle uttrykk og riter.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det kongregasjonalistiske prinsippet tilsier at hver lokalmenighet er sitt eget trossamfunn og ikke underlagt noen formell konfesjonsjustis. Det er heller ikke underlagt noe globalt hierarkisk kirkestyre som regulerer forholdet mellom de pinsekirker som har valgt å organisere seg som kirkesamfunn av mer klassisk merke. Denne varierte ekklesiologiske praksis representerer med andre ord en betydelig økumenisk ressurs: pinsekirker kan engasjere seg i de økumeniske fora som de finner naturlig å identifisere seg med, uten å frykte noen formelle reaksjoner fra dem som måtte ha en annen mening.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10" name="_ftnref10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[10]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /><br /><strong>Partikulær preget teologi</strong><br />Også teologisk kan pinsekirkene vitalisere den økumeniske samhandlingen og stimulere til et større økumenisk mangfold. Det vil kunne demme opp for de uniformeringstendensene som har preget klassisk kirkeøkumenikk og som har vært en hindring for et mer refleksivt orientert difference-ideal som kjennetegner både moderne kontekstuell teologi og en pluralistisk og pragmatisk-historisk orientert epistemologi. Dette vil være innsikter som kommer til å bli utledet videre i min avhandling. Teologien kan dessuten sies å være en partikulær preget teologi ved at pentekostalisme som sådan etter min oppfatning ikke representerer noen ny teologisk skole som sådan, </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11" name="_ftnref11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[11]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> selv om den likevel har en identitetsfremmende kjerne og noen dogmatiske hovedposisjoner.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn12" name="_ftnref12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[12]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">I sin praktisk-teologiske tilnærming og på felter som pneumatologi og ekklesiologi har den stått i et visst spenningsforhold til klassisk teologi, men den også gitt bidrag som både har utfordret og stimulert den dogmatiske refleksjonen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn13" name="_ftnref13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[13]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Pinseteologer er opptatt av å hvordan vektingen mellom skapelsesteologi og soteriologi skal tilrettelegges, og de er i økende grad også opptatt av forholdet mellom kulturen og evangeliet i den pentekostale tradisjonen. Selv om mye har vært orientert i retning av en klassisk og konservativ omvendelsesteologi, har studier de siste 15 årene vist at pinsevennenes tro og praksisutøvelse har hatt evne til overraskende kontekstuell tilpasning av både budskap, form og uttrykk. Det regulerende og normerende punkt har vært knyttet til Skriftens sterke autoritet, noe David Chung mener har ført til at man har unngått et kontekstuelt harmoniseringsideal som ellers kunne ha endt i synkretisme.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn14" name="_ftnref14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[14]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det kan synes som om pinsetradisjonen - nettopp fordi den ikke har lange historiske tradisjoner - ser ut til å vegre seg mot å gå inn i faglige debatter som kan erfares som en svekkelse av nettopp Bibelens normative rolle i den teologiske diskurs. Om hvorvidt også de teologiske grunnlagsspørsmålene - herunder forståelsen av Bibelen som norm og kilde - i årene som kommer vil bli behandlet forskjellig innenfor pinsekristendommens ulike kontekstuelle sammenhenger, gjenstår å se.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn15" name="_ftnref15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[15]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /><br /><strong>Et fellesskapsanliggende</strong><br />En av de fremste pinseforskerne de siste 40 årene, Walter Hollenweger, har vært opptatt av å kartlegge det han betegner som bevegelsens mangefasetterte røtter, noe som har gitt den internasjonale pinsebevegelse mange ulike ansikter.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn16" name="_ftnref16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[16]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Felles for disse «ansiktene» er imidlertid at de bidrar til å konstruere og tolke virkeligheten: det ekklesiologiske prosjekt blir et konkret fellesskapsanliggende der individet ikke ensidig forstås som et fornuftsfikserende individ, men inngår i en tolkningsrelasjon som skaffer seg innsikt sammen med noen, noe som er rettet mot den ekklesiologiske fellesskapskonteksten som søker å oppnå felles forståelse, og at mennesket - slik også Habermas tenker seg det - besitter den nødvendige kommunikative kompetanse for å oppnå gjensidig forståelse. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette berører dermed hermeneutikken: ikke uten grunn ansees det såkalte apostelmøtet Acta 15 å være paradigmatisk for hvordan det ikke først og fremst er akademia, men et kerygmatisk preget og gjensidig forpliktende trosfellesskap, som er den kontekstuelle rammen for det teologiske tolkningsarbeidet: «The transformation of the world is not possible without a people transformed by worship» (May Ling 2007: xix).<br />Dette kan finne sin parallell i Bergmanns beskrivelse av det dynamiske potensiale ved tradisjonen, i hans forståelse av kunnskap som «en sosial konstruksjon av virkeligheten», og i hans behandling av den forskningsmessige metodepluralitet der konteksten spiller en stadig viktigere rolle i tolkningsprosessen fordi problemfokuseringen blir stadig mer offentlig (Bergmann: 78).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn17" name="_ftnref17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[17]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette vil uvilkårlig føre til at et seriøst arbeid med utviklingen av pentekostal teologi vil ha behov for å tilrettelegge en økumenisk posisjon som henter inn ressurser både fra den historiske tradisjonen (slik jeg gjør i min avhandling), men også ut fra det grenseoverskridende potensial som ligger i at Ånden er utøst over alle mennesker etter pinsedagshendelsen (Amos Yong). I tråd med dette vil pentekostal teologi etter min oppfatning i grunnleggende forstand være en åpen og økumenisk orientert teologi.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn18" name="_ftnref18" style="mso-footnote-id: ftn18;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[18]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Tilsvarende tilbyr den økumeniske bevegelse et viktig kommunikativt rom for refleksjoner om hvordan teologien slår røtter i ulike kontekster. Som sagt utfordrer dette den tradisjonelle orienteringen mot sameness som fram til nå har preget tradisjonell kirkeøkumenikk. Pentekostal tro vil, på sin side, med sitt ekklesiologiske mangfold og sin store utbredelse i et uttall nasjonale og kulturelle kontekster, være et aktuelt forskningsfelt.<br /><br /><strong>«Gjenopplivelse av urkristendommen»</strong><br />Med uttrykket «Nu bringer han [Gud] pintsedaaben tilbage til kirken» (Byposten 17/11 1906: 97), artikulerte den moderne pinsebevegelse allerede fra starten av et eksklusivt anliggende for sin plass og oppgave i det kirkelige landskapet. Guds mål med denne vekkelsen var entydig: den skulle gjenopprette en «nytestamentlig» kristendomsform. Dette som ble forstått å være et profetisk restaurasjonsoppdrag som kalte kirkene tilbake til tapte urkristne idealer, spesielt med hensyn til forståelsen av Åndens liv, gjerning og gaver. Dette sto i en førkritisk, ahistorisk og biblisistisk tolkningstradisjon som gjorde Bibelen til et transhistorisk dokument som ga en horisontsammensmeltning mellom den bibelske verden og pinsebevegelsens egen samtidige verden. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Men selv om målet var å oppnå et samspill mellom tekst, tolkning og erfaring, ble tanken om «en bibelsk menighetsordning» anvendt som kirkepolitisk ammunisjon mot de kirkestrukturer og kristendomsformer som etter pinsebevegelsens mening ikke var like bibelske. Framhevingen av urkristendommen ga næring til et syn på historien som i praksis førte til at det store tidshistoriske rommet mellom urkirken og moderne tid ble karakterisert som en forfallshistorie, noe som i sin tur tjente til å begrunne pinsevekkelsens anliggender. Det stimulerte det til en form for triumfalisme som stod i tradisjon med en kirkehistorisk utviklingsideologi der ens egen teologi blir plassert på toppen av en stadig oppadgående bevegelse av større teologisk åpenbaringsinnsikt.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Selv om urkirkens tidsperiode står i en særstilling i kraft av det eksegetiske og litterære potensial som den bibelske kanon stiller til rådighet, vil det å opphøye en spesifikk tidshistorie og dets tradisjoner på, framstå problematisk. Davaneys posisjon er at både historien og tradisjonen er preget av en uensartethet som ikke kan knyttes for tett opp til faktorer av universell karakter (Davaney: 112). Som historiske vesener er vi plassert i partikulære kontekster og påvirket av stadig nye historiske erkjennelser preget av kompleksitet, tvetydighet og selvmotsigelser. Hele den menneskelige eksistens er historisk i sin natur og våre posisjoner bærer historiens stempel og vil derfor alltid være en tolket historie. </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dermed blir det problematisk å idyllisere en spesifikk tidsperiode uten å risikere at hele den teologiske refleksjonen blir låst. Miljøet blir tilbakeskuende og ute av stan til å etablere det språk som gjør posisjonen relevant og tilgjengelig. Når man så å si legger Bibelen over historien, fryser man fast sine egne historisk gitte posisjoner. De innsiktsmessige ressurser som representantene for denne gitt tidsperiode leverer, blir dessuten guddommeliggjort og får en særskilt autoritativ status.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn19" name="_ftnref19" style="mso-footnote-id: ftn19;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[19]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Dersom man imidlertid ser inkarnatorisk teologi som en form for kristen livstydning som ønsker å framstå som noe mer enn ahistoriske modellforklaringer og som hver samtid må arbeide med for å åpne for nye erfaringer, vil man kunne gi konstruktive tydninger til dagsaktuelle teologiske og etiske problemstillinger. Det vil man derimot ikke kunne gjøre med et syn på historie og tradisjon som er fortidig og normativt tilbakeskuende.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Dette aktualiserer i sin alminnelighet teologiens praktiske bruksfelt og hvordan det komplekse forholdet mellom tradisjon, normativitet og troens røtter skal tilrettelegges i møte med nye og moderne kontekster som krever teologiens oppmerksomhet. De trostradisjoner som ensidig forespeiler en autoritet «located in the past» (Davaney: 39), vil i praksis inngjerde en kolonialisert fortid, bare eksklusivt tilgjengelig under gitte forutsetninger. De vil dermed få problemer med å erkjenne at også kristendommen er en del av en dynamisk og uensartet historie og at teologiske posisjoner alltid må underlegge seg en samtidig refleksjon; uten å miste kontakten med historisk gitte trosbegreper av mer normativ art. Dersom bare én tradisjon har fortrinnsrett, vil det bli vanskelig å sammebinde flere tradisjoner, og man kan stå i fare for å forespeile endimensjonale løsninger som ikke tåler et møte med virkeligheten, slik denne framtrer i all sin pluralitet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn20" name="_ftnref20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[20]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Samtidig får hermeneutikken bare en harmoniserende meglerrolle mellom før og nå, og historiens konstruktive funksjon avsvekkes.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Den pentekostale teologien utfordres derfor på en særlig måte til å erkjenne en bredere historisk bevissthet dersom den skal ha håp om å delta i den åpne og tverrdisiplinære samtalen mellom teologi, kultur og samfunn som det moderne vestlige åndsklima i dag inviterer til og som er økumenisk i vid forstand. Dette kan den gjøre uten å legge til side det som framstår som de mest relevante teologiske ressurser og verdier som denne teologiske tradisjonen representerer, også av økumenisk karakter, noe som vil bli videre utledet i min avhandling.<br /><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det samme gjelder en annen utfordring som reises av Davaney: siden kristendom alltid må være knyttet til praksis, vil vurderingens av dens gyldighet ha preg av en viss pragmatikk. I tråd med inkarnatorisk teologi opptrer Gud i historien. Også normer er produkter av historisk gitte betingelser. Den virkelighet som teologien tegner, må derfor være i stand til å konstruere et tilstrekkelig holdbart fundament som også er språklig kommuniserbart. I forlengelsen av dette kan man argumentere for at den teologiske (og etiske) autoritet som kommer som resultat av i den løpende, kritiske og konstruktive teologiske prosess, må forholde seg til både tradisjonen og til ny erkjennelse på en måte som ikke åpner for teologisk vilkårlighet.<br /><br /><strong>Tverrdisiplinær metodetenkning</strong><br />Bergmann er i sin gjennomgang av kontekstuell teologi opptatt av dennes forhold til spørsmålet om forskningsmessige metoder. Han hevder at konteksten spiller en stadig viktigere rolle i tolkningsprosessen. Det krever bl.a. at problemfokuseringene erfares som relevante i forhold til både teologiens og samfunnets virkelighetsverden. Det inviterer til ulike former for tverrdisiplinært samarbeid som krever en metodisk tilrettelegging på tvers av de klassiske teologiske disiplinene.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn21" name="_ftnref21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[21]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Økumenisk teologi må for eks. stå i en vekselvirkning med ulike former for praksis.</span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Det er en økende erkjennelse av at også den systematiske teologien på ulike måter bør stå i korrespondanse med praktiske disipliner, og at det er viktige normative innsikter å hente i de svar som man gir/ga innenfor rammen av andre disiplinkontekster, mens andre svar er blitt inadekvate. Det tjener til å nedbygge de absolutte skillene som gjerne har rådet mellom de teologiske disiplinene, samtidig som den systematiske teologien kritisk skal tolke vår samtidskontekst. Dette har sammenheng med at teologi normalt utvikler seg innenfor en bredere pragmatisk kulturkontekst, noe som også er tilfelle i mitt avhandlingsmateriale.</span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Temaet er like fullt sensitivt siden teologiske posisjoner ikke bare er uttrykk for meninger rent allment. Religiøse fenomener rommer teologiske posisjoner overbevisninger som ansees for sanne fordi de er knyttet til opplevelser av det hellige og blir tolket innenfor en guddommelig virkelighet (Grenholm 2006: 12-13).<br />Å arbeide historisk-systematisk innebærer altså å arbeide i kontinuitet med den konteksttradisjon som forskningen retter søkelyset mot; ikke løsrevet fra den.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn22" name="_ftnref22" style="mso-footnote-id: ftn22;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[22]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Det kan ansees å være en filosofisk orientert tilnærming til historisk materiale som åpner muligheten for å utvikle nye spørsmål i forhold til de svar som allerede har blitt gitt i materialet. Dermed kan det dialektiske forholdet som er mellom de svar som har vært gitt tidligere og de nye spørsmål som blir stilt av systematisk karakter, avdekkes.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn23" name="_ftnref23" style="mso-footnote-id: ftn23;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[23]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> Dette svarer til måten filosofi og filosofihistorie er samordnet på hos Rescher, og det svarer til hvordan Gadamer skjelner mellom historisk og filosofisk hermeneutikk. Mens historisk filosofi spør etter meningen der og da, vil den filosofiske hermeneutikken – med bakgrunn i den innsikt historisk materiale stiller til rådighet – være opptatt av hvilke svar man gir nye spørsmål som reises, med utgangspunkt i den virkningshistorien som er etablert som følge av tradisjonsformidlingen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn24" name="_ftnref24" style="mso-footnote-id: ftn24;" title=""><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">[24]</span></a><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"> </span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Nye mottakere av overleverte tradisjoner stiller nye spørsmål innenfor rammen av nye hermeneutiske situasjoner. En filosofisk hermeneutiker kan derfor tillate seg å stille kritiske spørsmål til teksten innenfor rammen av sin egen samtidige kontekst og som ikke behøver å ha vær kjent av tekstens opprinnelige forfatter. Etter min mening gjelder dette ikke bare i møte med klassiske tekster, men også i vurderinger av litterært materiale mer generelt. En systematisk tilrettelegging av historisk materiale etablerer en kritisk samtale med teksten, noe som avføder en fortolket beskrivelse slik at dens betydning trer fram innenfor mottakerens horisont, ikke avsenderens. Dermed blir de ansatser av systematisk karakter som utvikles både aktuelle og nåtidsrelevante; noe som for øvrig er et sentralt anliggende ved mitt avhandlingsarbeid.<br /></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Noter</strong></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><br /></span></div><div><span style="font-size: x-small;"><span style="font-family: arial;">1 </span><span style="font-family: arial;">Med begrepet pentekostal teologi forstås den faglige tilretteleggingen av de hovedposisjoner som preger den internasjonale pinsebevegelse. Den er også en mer overgripende betegnelse for de erfaringer og praksiser som er å finne i pinsekarismatiske miljøer. Pinseteologer mener at pentekostal teologi i hovedsak spinner rundt det som gjerne blir omtalt som det firefoldige evangelium, med et tydelig kristologisk tyngdepunkt: Jesus som frelser, helbreder, åndsdøper og den kommende konge. Det er også mulig å karakterisere pentekostal teologi ut fra verdier og kjennetegn som: Åndens gaver og frukter, narrativ formidling, spontanitet, tilbedelse og bønn, urkristen epistemologi og en undertrekning av Bibelens autoritet som norm for lære, liv og ekklesiologi. Det store oppslagsverket International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements gir en omfattende oversikt over de karismatiskdominerte vekkelser til ulike tider og i ulike kirker. På verdensplan representerer pinsekristne grupper med sine 300-400 millioner medlemmer og sympatisører den største kirkefamilien utenfor den katolske kirke. Den omfatter 38 store pentekostale kategorier, 11.000 kontekstuelt svært forskjellige pinsesamfunn og 3.000 uavhengige karismatiske trossamfunn, spredt på over 7.000 språk over hele verden. Det er en vekst på ca. 20 millioner pr. år. De 10 største lokale kirkene i verden i dag er alle pinsekirker.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">2 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Avhandlingen vil svare på følgende programstilling: Hvordan gir de ulike økumeniske posisjoner i norsk pinsebevegelses historie ressurser og verdier for en samtidig pentekostal økumenikk? Jeg er opptatt av hvordan posisjonene skal forstås, tolkes og vurderes og i hvilken grad det er en indre, saklig sammenheng mellom dem. Problemstillingen sier dermed samtidig noe om målsettingen for prosjektet: å gi en framstilling og vurdering av synet på kristen enhet i norsk pinsebevegelse, drøfte pinsebevegelsens ulike økumeniske posisjoners aktualitet, relevans og gyldighet, og ta stilling til hvilke ansatser som bør danne grunnstrukturen i utviklingen av en samtidig pentekostal økumenikk.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">3 </span><span style="font-family: arial;">Dette essayet belyser på hvilken måte den bredere akademiske diskusjonen omkring kontekstuell teologi er relevant for mitt forskningsprosjekt, men også hvordan det er informert av innsikter fra pensumlitteraturen i REL602 Kontekstuell teologi ved Universitetet i Agder, i tilknytning til et PhD-seminar i kontekstuell etikk og teologi i mai 2008 på Lesbos i Hellas i regi av MF og UiA.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">4 </span><span style="font-family: arial;">Ikke uten grunn er pentekostal teologi blitt betegnet som «a religion made to travel» på grunn av sin tilpasningsevne i møte med ulike kulturer (Lord 2001: 201. Se også Harvey Fox: Fire from Heaven: The Rise of Pentecostal Spirituality and the Reshaping of Religion on in the Twenty-First Century, London, Cassell, 1996).<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">5 </span><span style="font-family: arial;">Om lag tre fjerdedeler av pinsekirkene befinner seg i dag i den tredje verden, og det meste av den omfattende kirkeveksten i Asia, Afrika og Latin-Amerika har funnet sted innenfor rammen av pentekostale kirker eller nasjonale, uavhengige kirker med pentekostal-karismatisk profil (Anderson: 4). Det er for øvrig en velkjent missiologisk maksime at kristenhetens tyngdekraft har flyttet seg til sør (den prosentuelle forskjellen i antall kristne mellom nord og sør antas i 2025 å være henholdsvis 29/71, i følge Barrett/Johnsen: 25). Et uttrykk for dette er at majoriteten av protestantiske misjonærer i dag kommer fra den ikke-vestlige verden.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">6 </span><span style="font-family: arial;">En av dem som i dag leverer nyskapende teologiske bidrag ved å etablere en konstruktiv dialog mellom teologi og senmoderne filosofi og vitenskap, er den amerikanske teologen F. LeRon Shults. Se for eks bøkene: Shults, F. LeRon F., 2005: Reforming The Doctrine Of God, Wm. B. Eerdmans Publishing Company og: Shults, LeRon F., 2006: Transforming Spirituality: Integrating Theology and Psychology, Baker Academic. Hans tanker vil være nyttige også for pentekostale teologer.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">7 </span><span style="font-family: arial;">En forutsetning vil være å anse religion som del av et kulturuttrykk som lever ved siden av andre religiøse og kulturelle selvfortolkninger. Dette «spillet» skal være åpent. Alle stemmer skal få lov til å høres. Alle har prinsipiell en forstyrrende - og konstruktiv - rolle der difference verdsettes i større grad enn sameness.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">8 </span><span style="font-family: arial;">Sturla Stålsett gjør denne koblingen i kronikken Øyeblikkets religion: Pinsekirkene blomstrer i fattige land (Aftenposten, 13. juni 2004) og beskriver hvordan marginaliserte grupper i Brasil trekker til menigheter innenfor en neopentekostal kontekst: «Kanskje fikk de noe de trengte, selv om krykkene ikke kan kastes. De fikk en sterk opplevelse. En opplevelse av hva? I hvert fall av å være et individ - sammen med tusenvis av andre individer - i møte med Gud og guddommelige krefter, gode og onde. De fikk skrike sin lengsel høyt ut uten å skjemmes. De fikk trampet demonene under fot, og fornyet håpet om at i morgen, neste uke, neste måned skal det skje. De fikk ryddet opp i en kaotisk verden ved å dele den i to: Den Gode og den Onde. Og midt i all åndeligheten: De fikk være kropp - med lengsel, behov, smerte og følelser».<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">9 </span><span style="font-family: arial;">Bevans, Stephen B.: Models of Contextual Theology, Orbis Books, 2003<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">10 </span><span style="font-family: arial;">Et eksempel på dette er at enkelte pinseretninger (bl.a. i Chile, Argentina og Angola) i en årrekke har vært medlemmer av Kirkenes Verdensråd; til tross for den dype skepsis som eller har vært - og til dels fortsatt er - mot denne type kirkeøkumenikk i den internasjonale pinsebevegelse; ikke minst i de store amerikanske pinsekirkene og i europeiske pinsesamfunn, herunder også de skandinaviske.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">11 </span><span style="font-family: arial;">Den klassiske pinsekristendommen fra begynnelsen av forrige århundre befinner seg tydelig innenfor rammen av klassisk protestantisme og den vedkjenner seg de oldkirkelige bekjennelser, Lausanne-erklæringen etc.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">12 </span><span style="font-family: arial;">Anvendelsen av glossolalia var den erfaringsmessige kontekst som særpreget pinsevekkelsens utbrudd. Den representerte samtidig et konstituerende element som sprengte enhver lokal kontekstramme og ga tilhengerne en translingvistisk opplevelse av enhet, ubundet av språklige barrierer som ellers skilte det menneskelige fellesskapet. Et uttrykk for dette er følgende uttalelse: «It is noticeable how free all nationalities feel. If a Mexican or German cannot speak English, he gets up and speaks in his own tongue and feels quite at home for the Spirit interprets through the face and people say amen. No instrument that God can use is rejected on account of color or dress or lack of education. This is why God has so built up the work» (The apostolic Faith 1/3 november1906: 1. Se også Burgess 2002: 670-676).<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">1</span><span style="font-family: arial;">3 </span><span style="font-family: arial;">Summen av de kontekster der pentekostal tro framtrer, beskrives av religionsforskeren Harvey Cox på denne måten: «The Pentecostal worship constitutes a kind of compendium of patterns and practices from virtually every Christian tradition I had even known… It’s actually a kind of ecumenical movement» (Cox 1996: 16). Pentekostal teologi beveger seg med andre ord i spenningsforholdet mellom det pentekostalt konstitutive og distinkte på den ene siden og det en kan beskrive som en form for kontekstuell funksjonalisme.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">14 </span><span style="font-family: arial;">Chung, David: Syncretism, Religious Context of Christian Beginnings in Korea, Albany 2001.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">15 </span><span style="font-family: arial;">At synet på Bibelen som åpenbaringsvitnesbyrd også vil måtte være bestemt av det hermeneutiske, historiske og dogmatiske arbeidet man gjør, på linje med hvordan teologi må være bestemt av våre kontekstuelle forståelsesbetingelser for at den skal være erfaringstydende og -åpnende (Henriksen 2007:86), er en posisjon som lett kan bli truende dersom bibelsynsdebatten ikke tas opp i sin fulle bredde innenfor rammen av pentekostal teologi.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">16 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref16" name="_ftn16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Faglige studier av pinsebevegelsens demografi kom i gang på alvor først på slutten av 1960-tallet gjennom Hollenwegers store 10-binds Handbuch der Pfingstbewegung. For nærmere oversikt, se: Burgess 2002: 729.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">17 </span><span style="font-family: arial;">Når det gjelder de overgripende modellene for kontekstuell teologi, kan det se ut som om pentekostal teologi orienterer seg i en krysning mellom oversettelsesmodellen og praksismodellen (Bergmann: 99-101), noe som tilsvarerer deres ønske om kombinere normativ teologi med et tydelig fokus på teologiens funksjonelle mål.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">18 </span><span style="font-family: arial;">Amos Yong sier at «there is something about the charismatic movement of the Sprit that resist institutionalization insofar as hierarchies, structures and denominationalism sometimes inhabit the freedom of the Spirit’s activity» (Yong: 168).<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">19 </span><span style="font-family: arial;">Dette gjelder naturligvis de fleste teologiske tradisjonene; også de klassiske kirkene som med sin historie og sine tradisjoner har sine kirkefedre, sine autoritative skrifter og sine bekjennelsesdokumenter som alle har oppstått i en spesifikk tid og fått normativ status.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">20 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref20" name="_ftn20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""></a><span style="font-family: arial;">Dermed blir den teologiske autoritet liggende i den løpende, kritiske og konstruktive teologiske prosess. Dette må imidlertid tilrettelegges slik at det ikke åpner for teologisk vilkårlighet. Den kritisk-historiske refleksjonen må på sin side forholde seg til den kristne åpenbaringshistorie og hele den kristne tradisjonen som spiller en rolle også i en teologi som er grunnleggende historisk i sin tilnærming.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">21 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref21" name="_ftn21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""></a><span style="font-family: arial;">I mitt forskningsprosjekt er dette relevant fordi jeg har til hensikt å analyse systematisk et historisk materiale.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">22 </span><span style="font-family: arial;">Mitt materiale synes å bekrefte den gadamarske tese om at det er en sammenheng mellom på den ene side tradisjonsbevissthet og evnen til å erverve seg dypere forståelse av mer prinsipiell karakter. Ny erkjennelse står i relasjon til de kontekster den vokser ut av og forståelse har sine røtter i en vekslende historisk og fortolkende tradisjon.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">23 </span><span style="font-family: arial;">Disse spørsmålene stiller jeg imidlertid ikke i egenskap av historiker, men systematiker. Et historisk materiale kan likevel gi stoff til den systematiske refleksjonen.<br /></span><br /><span style="font-family: arial;">24 </span><span style="font-family: arial;">Mitt hovedmateriale - som følger en historisk utviklingslinje - kan dessuten leses som tekstposisjonenes egen virkningshistorie som bidro til å etablere sin egen tolkningstradisjon. Den systematiske utfordringen vil derimot være å gi en beskrivelse av denne tradisjonen slik den framtrer for oss gjennom våre begrepsrammer og tolkningsmønstre. </span></span><br /><span style="font-family: Arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"><strong>Litteratur:</strong> </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Anderson, Allan. «Pentecostal-Charismatic Spirituality and Theological Education in Europe from a Global Perspective» i: PentecoStudies 3:1, 2004. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Barrett, D. B og T. M. Johnson. «Annual Statistical Table on Global Mission: 2001» i: International Bulletin of Missionary Research 25:1, 2001. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Bergmann, S., 1997. Gud i funktion: En orientering i den kontextuella teologin. Stockholm: Verbum forlag. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Bevans, S. B. Models of Contextual Theology, Orbis Books, 2003. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Burgess, S. M. og E. M. van der Maas, red, 2000. The new International dictionary ofPentecostal and Charismatic Movements. Grand Rapids: Zondervan. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Byposten, organ for Kristiania Bymisjon (1904-1910). </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Cox, H., 1996. Fire from heaven: The rise of Pentecostal spirituality and the reshaping of religion in the twenty-first century. London: Cassell. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Davaney, S., 2000. </span><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Pragmatic historicism: a theology for the twenty-first century. State University of New York Press.</span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Grenholm, C. H., (2006). Att förstå religion: metodar för teologisk forskning. Lund: Studentlitteratur. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Henriksen, J-O., (2007). Teologi i dag. Samvittighet og selvkritikk. Bergen, Fagbokforlaget. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Hodges, M., (1953). The Indigenous Church. Springfield: Gospel Publishing House </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Land, S., 1993. Pentecostal Spirituality: A passion for the Kingdom. London, Sheffield Academic Press. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Lord, Andrew M., (2001). «The Holy Spirit and Contextualization» side 201-213 i: Asian Journal of Pentecostal Studies 4/2. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Neville, R. C., 2006. On the Scope and truth of theology: Theology as Symbolic Engagement. New York: T & T Clark. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Schreiter, R.J., 1985. Constructing Local Theologies. Maryknoll: Orbis. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Stålsett, S. Øyeblikkets religion: Pinsekirkene blomstrer i fattige land. Kronikk i Aftenposten, 13. juni 2004. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Thomas, John Christopher. «Pentecostal Theology in the Twenty-First Century» side 3-11 i: Pneuma 20:1 1998. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">The Apostolic Faith, tidsskrift fra Azusa Street Mission, sept.1906 – mai 1908. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Wanak, L.C. «Theological Education and the Role of Teachers in the 21st Century: A look at the Asia Pacific Region» s. 3-24 i: Journal of Asian Mission 2:1, 2000. </span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;"></span><br /><span style="font-family: arial; font-size: 85%;">Yong, A., 2005. The Spirit Poured Out on All Flesh: Pentecostalism and the Possibility of Global Theology. Grand Rapids: Baker Academic.</span></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-23987223626423426182009-09-28T08:52:00.007+02:002024-03-07T20:31:14.752+01:00Sarons Dal-striden i et diskursteoretisk perspektiv<span><strong><span><br /></span></strong>Denne artikkelen ser nærmere på hva som sto på spill i en konkret kontekst preget av ideologisk debatt i norsk pinsebevegelse; den såkalte «Sarons Dal-striden».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn1" name="_ftnref1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span>[1]</span></a><span> Saken er relevant fordi den avdekket ulike tilnærminger til spørsmålet om forståelsen av kristen enhet. Den fikk også konsekvenser for det gryende økumeniske tøværet som var i ferd med å komme til syne som følge av innflytelsen fra den karismatiske vekkelsen. </span><div><span><br /></span></div><div><span>Jeg har valgt å anvende diskursteoretiske ressurser som et analytisk rammeverk og metodisk innsteg.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2" name="_ftnref2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span>[2]</span></a><span> Jeg trekker i særlig grad på diskurspsykologiske innsikter for hvordan betydning konstitueres i tekster og taler. Her står aktørperspektivet sentralt, slik det blir bestemt av hvordan de organiserer sine teologiske og retoriske fortolkningsrepertoarer. Motsetningene blir dermed vel så interessante som fellestrekkene.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3" name="_ftnref3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""><span>[3]</span></a><div><span><br /><b>Diskursteoretiske innsikter</b><br />Diskursteorien er opptatt av hva som strukturerer produksjonen av betydning i bestemte sosiale kontekster. Den bygger bl.a. på tanken om at språket har en sosialstrukturerende funksjon som leses forskjellig i ulike miljøer og historiske epoker.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4" name="_ftnref4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""><span>[4]</span></a><span> Diskursanalytiske innsikter blir dermed tett forbundet med kampen om definisjonsmakten. Tolkning blir en diskursiv konstruksjon som artikulativt kommer til uttrykk i forskjellige språklige tegnmønstre som en diskurs innholdsfyller og organiserer seg omkring.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5" name="_ftnref5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""><span>[5]</span></a><span> Dette aktiviserer igjen bestemte sosiale eller religiøse praksiser som framtrer som meningsskapende for subjektet. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Nettopp diskurspsykologien anser at sosiale fenomener jevnlig er gjenstand for ideologiske og språklig artikulerte «kamper» om hvordan miljøer og identiteter skal forstås. En diskurs vil dermed kunne avdekke det maktspillet som foregår mellom ulike aktører i kampen om begrepsdefinisjonene.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6" name="_ftnref6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""><span>[6]</span></a><span> Med bakgrunn i dette hevder Fairclough at en diskurs er uttrykk for språklige mekanismer som disiplinerer aktørene inn i bestemte handlingsmønstre.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7" name="_ftnref7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""><span>[7]</span></a><span> Han støtter seg til lingvisten M. Halliday og hans tanker om språkets særlige identitets- og relasjonsskapende funksjon. Dette berører så vel de sosiale som de religiøse rammene som tekster av ulik karakter utfolder seg innenfor.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8" name="_ftnref8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""><span>[8]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Diskursanalyse er mer spesifikt studiet av språkbruken, slik denne manifesterer seg innenfor et kommuniserende fellesskap. Den analyserer de prosesser som bestemmer hvilke posisjoner som skal gjelde som riktige og naturlige. Maktrelasjoner og kampideologi kan være sentrale trekk i en diskurs. Den er altså en metodisk tilnærming som kan tolke den spesielle form for både offentlig og indrekonfesjonell «samtale» som kommer til uttrykk i et materiale i en bestemt tidsperiode. Selv om samtalen i dette tilfellet mer hadde karakter av ideologisk strid enn reflektert meningsutveksling. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Påstanden om at språkbruken «formes og reguleres av sosiale, politiske strukturer og interesser»,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9" name="_ftnref9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""><span>[9]</span></a><span> kan etter min mening utvides til å gjelde kulturelle og religiøse gruppeinteresser. Det kan også gjelde den motsatte veien: de sosiale strukturene formes av språket gjennom bestemte kommunikative prosesser. Derfor vil den diskurs som kontrolleres av dem som har størst ideologisk autoritet, og som i tillegg har størst institusjonell innflytelse, normalt få sterkest gjennomslag. I alle fall på kort sikt.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10" name="_ftnref10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""><span>[10]</span></a><span> Målet med å gi en diskurs en hegemonisk status, er å opprettholde eksisterende maktforhold samtidig som den hindrer kritiske innvendinger å komme til orde på de samme arenaer som en selv opererer.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11" name="_ftnref11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""><span>[11]</span></a><span> Diskurs-psykologien er derfor opptatt av hvilke retoriske grep som settes i funksjon av hvem, hvilke verdier som er på spill og hvordan de påvirker praksisfeltet i en slik retning.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn12" name="_ftnref12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""><span>[12]</span></a><span><br /><br /><strong>Analytiske hovedbegreper</strong><br />Primærfokuset i denne artikkelen er å beskrive hvordan to diskurser med ulike språklige ressurskomponenter innenfor det samme diskursive feltet – pinsebevegelsen – løper ved siden av hverandre, for etter hvert å havne i et spenningsforhold til hverandre. De konkrete diskursene representerer i denne sammenheng den diskursorden som ble etablert innenfor rammen av dette trosfellesskapet. Diskursfeltet befant seg imidlertid innenfor et utvidet diskursivt felt: andre kristne kirker som de ulike aktørene enten refererte til, spilte på eller stilte seg i opposisjon til. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>I tillegg er det et internasjonalt perspektiv som gir et tredje nivå på det diskursive feltet: søsterbevegelser i andre land som norsk pinsebevegelse i større eller mindre grad orienterte seg i forhold til, og internasjonale økumeniske institusjoner og bevegelser av ulik karakter. Disse utvidede diskursive feltene er relevante siden den konkrete diskursen berørte økumeniske posisjoner og hvordan forståelsen av kristen enhet ble artikulert. Hele dette utvidede diskursive feltet representerte dermed samtidig det argumentative artikulasjonsrommet der kampen om forståelsen av de mest sentrale teologiske tegnbegreper sto.<br /><br /></span></div><div><span>Diskurstemaene og subjektsposisjonene var i hovedsak orientert rundt de utfordringer som pinsebevegelsen (PB) fikk i forsøket på å integrere Troens Bevis Verdens Evangelisering (TB) som «fellestiltak», og hvordan denne institusjonen på sin side argumenterte for sine posisjoner. Gradvis utviklet den seg til å bli en egen diskursiv representasjon.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn13" name="_ftnref13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""><span>[13]</span></a><span> I utvidet<br />forstand dreide diskursen seg om hvordan en bredere kontakt mellom kirkesamfunnene – slik den karismatiske vekkelsen hadde stimulert til og som TB identifiserte seg med på en tydeligere måte enn andre miljøer i PB – skulle tilrettelegges.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn14" name="_ftnref14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""><span>[14]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Siden en diskurs kan defineres som en «sosial tekst», vil en diskursteoretisk innsikt være at språklige utsagn ikke uten videre kan individualiseres som autonome utsagn. Like fullt trenger et diskursivt miljø sine bestemte diskursaktører. Disse besto på den ene siden av de talsmenn og medspillere som representerte Sarons Dal, og på den andre siden de som representerte den mer institusjonelle delen av norsk pinsebevegelse. Etter hvert begynte de å problematisere TB’s profil og innflytelse. Problematiseringen førte til at det dannet seg en antagonistisk motsetning mellom to distinkte representasjoner som vi her karakteriserer som henholdsvis TB-diskursen og PB-diskursen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn15" name="_ftnref15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""><span>[15]</span></a><span> Den varte i flere år og ble en betydelig belastning for det pastorale kollegafellesskapet i pinsebevegelsen i Norge.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn16" name="_ftnref16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""><span>[16]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Diskursaktørene var i behov av institusjonelle diskursbærere Som mitt «naturlig forekommende materiale»</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn17" name="_ftnref17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""><span>[17]</span></a><span> anvender jeg kilder som avisen Korsets Seier (KS) – pinse-bevegelsens hovedorgan i Norge,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn18" name="_ftnref18" style="mso-footnote-id: ftn18;" title=""><span>[18]</span></a><span> protokoller fra pinsevennenes predikantkonferanse</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn19" name="_ftnref19" style="mso-footnote-id: ftn19;" title=""><span>[19]</span></a><span> og bladet Troens Bevis (TB).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn20" name="_ftnref20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""><span>[20]</span></a><span> Sistnevnte hadde imidlertid en særegen redaksjonell profil,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn21" name="_ftnref21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""><span>[21]</span></a><span> men er like fullt av stor betydning for diskursen som sådan fordi det bidro til å avdekke de diskursive ressursene som det ble spilt på av TB.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn22" name="_ftnref22" style="mso-footnote-id: ftn22;" title=""><span>[22]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Som en spesiell utfordrende instans var forholdet til kristen enhet og økumenikk. Den karismatiske bevegelse hadde skapt en ambivalent situasjon i pinsebevegelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn23" name="_ftnref23" style="mso-footnote-id: ftn23;" title=""><span>[23]</span></a><span> Diskursen ble derfor som en kontrastfortelling: i en tid da pinsebevegelsens viktigste teologiske aktiva – erfaringene av Åndens gaver – fikk innpass i de klassiske kirkene i et omfang som langt overgikk pinsevennenes dristigste forhåpninger, lot pinsebevegelsen seg vikle inn i en intern strid som gjorde at den gikk tapt en historisk mulighet til å involvere seg og ha en aktivt veiledende rolle i den.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn24" name="_ftnref24" style="mso-footnote-id: ftn24;" title=""><span>[24]</span></a><span><br /><strong></strong></span><br /><span><strong>TB’s inkluderende diskursmarkører<br /></strong>Som et dominerende privilegert tegn i den diskursive profilen som det gjentatte ganger ble gjort rede for fra Edvardsens side i TB, var forestillingen om at arbeidet ble drevet fram etter retningslinjer han hadde grunnlag i åpenbaringer og visjoner fra Gud. Grunnlaget for virksomheten lå på det han kalte «det himmelske syn».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn25" name="_ftnref25" style="mso-footnote-id: ftn25;" title=""><span>[25]</span></a><span> Dette gjaldt også i enhets-spørsmålet: allerede i den andre utgaven av TB vinteren 1961 går det fram hva som vil komme til å være profilen for misjonsstiftelsen i Kvinesdal: «La det være klart at det er intet organ for noen bevegelse, men et nyhetsblad for ’Guds bevegelse’ for alt Guds folk».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn26" name="_ftnref26" style="mso-footnote-id: ftn26;" title=""><span>[26]</span></a><span> I en annen programmatisk framstilling av TB het det at misjonsstiftelsen «ikke tror på splittelse blant Guds folk, men på enhet mellom de kristne som vil tro evangeliet».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn27" name="_ftnref27" style="mso-footnote-id: ftn27;" title=""><span>[27]</span></a><span> Den ville følge nøye med «den store Åndsutgytelsen blant prester og kirkelige samfunn utover verden og i Skandinavia» og TB skulle inneholde «nytt fra verdenspinsevekkelsens kolossale framgang i vår tid» (l.c.). </span></div><div><span>Dette var tydelig i mottoet for det andre sommerstevnet som ble holdt i Sarons Dal i 1965: «For ALT Guds folk i ALLE Guds menigheter!»</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn28" name="_ftnref28" style="mso-footnote-id: ftn28;" title=""><span>[28]</span></a><span> Det samme skjedde vinteren 1965 da TB offentliggjorde planene om en bibel- og misjonsskole. Da formulerte Edvardsen seg i tråd med en allerede etablert diskursiv profil: «Gud har talt, og jeg er fast bestemt på å ledes av ham».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn29" name="_ftnref29" style="mso-footnote-id: ftn29;" title=""><span>[29]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Nå var det å begrunne nye initiativ med et åndelig kall et velkjent ledd i pinsebevegelsens allmenne formidlingsform. TB var i så måte på hjemmebane og begrunnelsene kunne i prinsippet ha vært anvendt også av PB-diskursens fanebærere. Det ble ikke gjort. Som privilegerte tegn var de allerede annektert, og kildene viser at den andre diskursen ikke ønsket å begrunne sine standpunkter på en slik måte. I stedet etterspurte denne hva som var «bibelsk praksis», om TB-virksomheten var i tråd med pinsebevegelsens «retningslinjer» og i pakt med «vårt menighetssyn» (se 7.1.3). Disse begrepene viste seg den gang å være i stand til å konkurrere med de priviligerte tegn som TB-diskursen rådet over, og de var sentrale i det hyrdebrevet som ble offentliggjort i 1977, forfattet av representanter for PB-diskursen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn30" name="_ftnref30" style="mso-footnote-id: ftn30;" title=""><span>[30]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Men også et økumenisk motiv ble ført inn i debatten i 1974. På spørsmål om hvorfor den store stevnehallen ble reist i Sarons Dal, når pinsevennene allerede hadde et stevnested ved Hamar, svarte Bjørn Bergmann, forstanderen i pinsemenigheten i Kvinesdal, at det hadde skjedd «med tanke på de mange fra andre samfunn som er lengtende etter Åndens dåp, og som lettere søker dit enn til pinsevekkelsens stevner».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn31" name="_ftnref31" style="mso-footnote-id: ftn31;" title=""><span>[31]</span></a><span> Her avdekkes det som i TB-diskursen ble et av de fremste ideologiske kjennetegnene: å være sensitiv for «det som Gud gjør i tiden».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn32" name="_ftnref32" style="mso-footnote-id: ftn32;" title=""><span>[32]</span></a><span> Det innebar en nærmest programmatisk positiv innstilling til den karismatiske vekkelse. TB posisjonerte seg etter dette som en av de fremste døråpnerne for de internasjonale fornyelsesvinder som hadde begynt å blåse på tvers av tradisjonelle kirkelige konfesjonsgrenser. Både bladet og sommerstevnene ble bevisst eksponert i den retningen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn33" name="_ftnref33" style="mso-footnote-id: ftn33;" title=""><span>[33]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Her kom samtidig et av diskursens store smertepunkter til å ligge: mange av pinsebevegelsens yngre ledere og andre som ikke var spesielt involvert i TB, kjente seg tidlig hjemme i den identitetsprofilen som TB representerte med hensyn til å vise en romslig holdning til fornyelses- og vekkelsesimpulser som nådde Norge og som ble kanalisert gjennom TB.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn34" name="_ftnref34" style="mso-footnote-id: ftn34;" title=""><span>[34]</span></a><span> Dermed havnet de i et dilemma: de ønsket å være lojale overfor sitt trosfellesskap og vegret seg av den grunn for å heise flagg. Men de kunne heller ikke framtre som motstandere av åndelig fornyelse, selv om den kom på måter pinsebevegelsen ikke på forhånd hadde tenkt seg muligheten av. Det ble derfor krevende å skulle stille seg i et motsetningsforhold til Kvinesdal. Dermed kom de til å bli stående mellom to diskursive posisjoner på samme tid, noe som ble vanskelig å artikulere på annen måte enn at de erklærte seg mest nøytrale og håpet at forholdene skulle normalisere seg.<br /><br /></span></div><div><span>De «tekster» som TB slik produserte, var ikke bare i slekt med hverandre og ble ikke bare aktivt kommunisert gjennom «samvirkende produksjonsprosesser, spredning og respons» og gitt en objektsprofil.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn35" name="_ftnref35" style="mso-footnote-id: ftn35;" title=""><span>[35]</span></a><span> De ble etablert som bibelske fakta ut fra bestemte teologiske perspektiv i den hensikt å bli sosialt befestet innenfor et responderende miljø.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn36" name="_ftnref36" style="mso-footnote-id: ftn36;" title=""><span>[36]</span></a><span> Dette realiserte TB ved at de lot seg gjenkjenne gjennom et fortolkningsrepertoar som besto av inkluderende og dynamiske priviligerte tegn: virksomheten i Kvinesdal hadde blitt opprettet som Guds profetiske tiltale. Den skulle bidra til å oppfylle Jesu bønn om enhet. Stiftelsens grunnlegger og ledende profil hørte hjemme innenfor pinsebevegelsen,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn37" name="_ftnref37" style="mso-footnote-id: ftn37;" title=""><span>[37]</span></a><span> og arbeidet var å anse som en utvidelse av pinsebevegelsens verdensvide innflytelse. </span></div><div><span>For leserne av TB ble dette noe som vanskelig kunne gjøres til gjenstand for innvendinger og motsigelser. De som likevel gjorde det, sto i fare for ikke bare å motarbeide en visjonsfundert virksomhet. De sto samtidig i veien for realiseringen av Guds vilje. Dermed var et tungt normativt perspektiv allerede på et tidlig tidspunkt lagt til grunn for diskursposisjonen på TB’s side.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn38" name="_ftnref38" style="mso-footnote-id: ftn38;" title=""><span>[38]</span></a><span><br /><br /><strong>PB’s biblisistisk pregede diskursmarkører<br /></strong>Å velge et diskursanalytisk innsteg gir mulighet til å ta utgangspunkt i «tekster» forstått som språklig menings- og verdiproduksjon, og så spore dens ringvirkninger. Mye tyder på at det vi gjerne betegner som «debatter», i virkeligheten er diskurser som følger bestemte handlings-regler. Ofte kan de leses som en form for maktretorikk der en eller flere autoriteter bruker sine posisjoner til å plassere og stigmatisere meningsmotstandere. En representasjon kan sees på som et sett virkelighetstolkende påstander som uttrykkes gjennom tekster og taler og som gjerne blir materielt uttrykt gjennom symbolbaserte maktrelasjoner og institusjoner.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn39" name="_ftnref39" style="mso-footnote-id: ftn39;" title=""><span>[39]</span></a><span> Når bærere av den samme representasjon institusjonaliserer seg, utgjør de en posisjon i diskursen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn40" name="_ftnref40" style="mso-footnote-id: ftn40;" title=""><span>[40]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Mitt materiale viser at den religiøse dimensjonen som ble uttrykt ved hjelp av språklige, retoriske ressurser og som var preget av tunge teologiske «budskap», påvirket det sosiale miljøet i retning av en hegemonisk virkelighetsfortolkning. Dette ble tydelig da PB diskursen begynte sitt gradvise oppgjør med TB ved hjelp av sine priviligerte tegn og alternative diskursmarkører. De utmerket seg ved at de i forhold til TB’s profil var mer retoriske i sin form, samtidig som de ble presentert som «bibelske» og «nytestamentlige». Dette ga etter hvert det argumentative arsenal som senere kom til særlig anvendelse da diskursen i 1977 toppet seg i en konkret antagonistisk stridssituasjon.<br /><br /></span></div><div><span>De første tegnene til at PB-diskursens aktører posisjonerte seg i retning av en bestemt representasjonsdannelse, kom tidlig til syne allerede i 1965, samme år som Troens Bevis formelt ble etablert. Mangeårig profilert forstander og predikant, Sverre Kornmo, spurte på Pinsevennenes Predikantkonferanse: «Står vi som bevegelse i fare for nye enmannsbevegelser som splitter vårt menighetssyn?»</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn41" name="_ftnref41" style="mso-footnote-id: ftn41;" title=""><span>[41]</span></a><span> Diskursens problemkompleks ble allerede fra dette tidspunkt strukturert rundt hva det var som henholdsvis forente eller splittet pinsebevegelsen. Det skjedde ved at identitetsmekanismer på klassisk vis ble tatt i bruk. Kollektiv identitet konstitueres som kjent ved måten et fellesskap definerer sin virkelighet på – og hva det utelukker. Det lille ordet «vi» førte inn en kile mellom posisjoner som så langt hadde befunnet seg på samme arena, men som nå framtrådte som en tydelig diskursorden. </span></div><div><span>Dermed ble ikke det som potensielt hadde vært realisert som et konstruktivt dialogisk relasjonsforhold utnyttet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn42" name="_ftnref42" style="mso-footnote-id: ftn42;" title=""><span>[42]</span></a><span> I stedet markerte dette «vi» forskjellen og avstanden til «de andre». Det framgår av Kornmos lingvistiske dramaturgi som var tydelig konfrontasjonsorientert.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn43" name="_ftnref43" style="mso-footnote-id: ftn43;" title=""><span>[43]</span></a><span> En av landets fremste pinseledere tok i bruk det som ble starten på et stadig hyppigere anvendt retorisk språkspill.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn44" name="_ftnref44" style="mso-footnote-id: ftn44;" title=""><span>[44]</span></a><span> Det ble jevnlig benyttet av flere personer i de diskursive dragkampene som nådde sitt høydepunkt noen år senere.<br /><br /></span></div><div><span>På linje med TB-aktørene tok PB-diskursen i bruk priviligerte tegn som dels skulle bli gjenkjennende normative begreper i kraft av sin teologiske innholdstyngde. De ble til overgripende subjektsposisjoner innenfor den bestemte sosiale rammen som Kornmos «vi» representerte.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn45" name="_ftnref45" style="mso-footnote-id: ftn45;" title=""><span>[45]</span></a><span> Emneformuleringen hans kan sees på som et forsøk på å gi diskursen en institusjonell hegemonisk status innenfor rammen av predikantkonferansen, ikke så ulikt den autoritetsstatus som TB etablerte rundt sine priviligerte tegn som ble institusjonalisert gjennom utbyggingsprogrammet i Sarons Dal. I kraft av sin sterke posisjon opptrådte Kornmo i rollen som offisiell representant for pinsebevegelsen i Norge, uten formelt å være valgt til det. Det forhindret ikke at budskapet hans fikk autoritet i kraft av det sosiale kollega-fellesskapet han var tilknyttet med dets tradisjoner og materialitet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn46" name="_ftnref46" style="mso-footnote-id: ftn46;" title=""><span>[46]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Denne tilegnelsen av autoritativ status og de priviligerte tegn som han benyttet seg av, gjorde at striden allerede tidlig fikk status som en ideologisk kamp om pinsebevegelsens åndelige selvforståelse. Dette kom til uttrykk ved et annet privilegert tegn som ble ført inn i diskursen samtidig: hva som kunne sies å være «etter våre retningslinjer» (l. c.). Slike retningslinjer hadde pinsebevegelsen formelt ikke annet enn som tradisjonspraksiser. Likevel ble det trukket på dette begrepet på en måte som om det skulle være allmenn enighet om hva slike retningslinjer var.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn47" name="_ftnref47" style="mso-footnote-id: ftn47;" title=""><span>[47]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>I</span><span> den samme konferansen ble TB karakterisert som «gjøkungen» som fortrengte andre fellestiltak og som hadde en negativ virkning på bevegelsens indre enhet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn48" name="_ftnref48" style="mso-footnote-id: ftn48;" title=""><span>[48]</span></a><span> Her ga Edvardsen sine motstandere en angrepsflate som bevisst ble utnyttet i form av et dubleringsargument.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn49" name="_ftnref49" style="mso-footnote-id: ftn49;" title=""><span>[49]</span></a><span> Det var et praktisk og strategisk argument som PB-diskursen hadde rimelig god grunn for å anføre og som lett ble forstått av andre. Det signaliserte at TB ikke var tilstrekkelig lojal overfor allerede etablerte institusjoner innenfor sitt eget diskursive felt. </span></div><div><span>Samtidig ble det klart at pinsebevegelsen sto overfor noe mer enn bare sterke ord: man kunne vanskelig overse at TB institusjonaliserte seg gjennom en konkret bygningsmessig etablering. Det var nå blitt en reell kamp om pinsevennenes ressurser og en faktisk konkurranse om misjonsmidler og forlagsprodukter, som belastet en allerede anstrengt økonomi. Diskursen var dermed blitt et sensitivt, indrekirkelig anliggende.</span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Etableringen av misjonsskolen i Sarons Dal ble et særlig dilemma for pinsebevegelsen: man hadde allerede gjort et forsøk på å avgrense ansvaret for virksomheten i TB av hensyn til andre tiltak i pinsebevegelsen, men innså likevel betydningen av det sterke misjonsfokus som preget Sarons Dal.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn50" name="_ftnref50" style="mso-footnote-id: ftn50;" title=""><span>[50]</span></a><span> En rekke praksiseffekter som konstituerte seg i diskursfeltet, både opprettelsen av bibel- og misjonsskolen og veksten i andre aktiviteter, ble altså bestemt av det sterkt argumentative drivet som ble oppnådd ved hjelp av TB som diskursbærer.<br /><br /></span></div><div><span>Meningsbrytningene dukket imidlertid opp igjen i pinsebevegelsens organer, og en skjerpet diskursiv tone gjorde at det antagonistisk pregede motsetningsforholdet kom tydeligere til syne i årene som fulgte. I forsøket på å erobre et enda større handlingsrom for den normative refleksjonen, ble nye priviligerte tegn i form av teologiske argumenter lansert av PB-aktørene. Under predikantkonferansen i 1972 holdt lederen for norsk pinsemisjon, misjonssekretær Hans Svartdahl, et innlegg som han kalte «Pinsebevegelsens indre enhet og framtid».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn51" name="_ftnref51" style="mso-footnote-id: ftn51;" title=""><span>[51]</span></a><span> Han hadde, i likhet med Kornmo, en sentral lederposisjon i pinsebevegelsen. Han mente at apostlene i urkirken maktet å forholde seg integrert til både kristen enhet og til demokratisk frihet. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Begge dimensjonene ble «praktisert under ansvar». Derfra gikk han så direkte over til å si at TB «ikke hadde hele bevegelsen i ryggen», men «vokste til en egen størrelse ved siden av Pinsebevegelsen» (l.c.).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn52" name="_ftnref52" style="mso-footnote-id: ftn52;" title=""><span>[52]</span></a><span> PB-diskursen innførte med dette et nytt teologisk orientert argument som i kraft av pinsevennenes bibelsynsposisjon nærmest fikk status som det privilegert tegnet par excellence. Svartdahl mente at det var pinsebevegelsen – ikke TB – som fulgte i apostlenes spor og som dermed pr. definisjon representerte «den bibelske linjen». Denne måten å innholdsstyre en diskurs på ved hjelp av bibelteologiske begrunnelser og tunge, ideologiladete argumenter, framsto som et klart forsøk på å tilkjempe seg en hegemonisk status. Institusjonelt ble dette først formidlet gjennom predikant-konferansen og etterpå videreført av KS. Dermed kunne representasjonsposisjonen la seg materialisere seg gjennom flere institusjonelle diskursbærere.<br /></span><br /><span><strong>Kirkepolitisk diskursposisjonering</strong><br />En diskursiv representasjon kan etablere en ny praksis ved at språklige elementer blir konstruert på nye måter som endrer tegnforståelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn53" name="_ftnref53" style="mso-footnote-id: ftn53;" title=""><span>[53]</span></a><span> I vårt tilfelle illustreres dette gjennom den offensive holdning som TB inntok i møte med den karismatiske vekkelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn54" name="_ftnref54" style="mso-footnote-id: ftn54;" title=""><span>[54]</span></a><span> Edvardsen – om ønsket å føre «de åpne broers politikk» – sa at Gud «personlig» hadde vist ham gjennom en åpenbaring at «noe av den største vekkelse som verden har sett vil bryte ut blant verdens 500 millioner katolikker».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn55" name="_ftnref55" style="mso-footnote-id: ftn55;" title=""><span>[55]</span></a><span> Edvardsens velvillige tolkning ble møtt med en motsatt kirkepolitisk diskursposisjonering av KS. </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn56" name="_ftnref56" style="mso-footnote-id: ftn56;" title=""><span>[56]</span></a><span> </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Redaktør Thoralf Gilbrant utløste et nytt og skjerpet språkspill, og i en serie med signerte lederartikler kritiserte han møtene med Osorio. Samtidig rettet han sterke anklager mot den katolske kirke og advarte pinsebevegelsen mot ethvert samarbeid med katolikkene.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn57" name="_ftnref57" style="mso-footnote-id: ftn57;" title=""><span>[57]</span></a><span> Han videreutviklet og skjerpet sitt retoriske kommunikasjonsregime og lot det skinne igjennom at Osorio om mulig var mer enn bare en gjestelærer som ville informere om den karismatiske vekkelse: Kan hende innevarslet det en ny linje i pinsebevegelsens forhold til den katolske kirken?</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn58" name="_ftnref58" style="mso-footnote-id: ftn58;" title=""><span>[58]</span></a><span> Derfra knyttet han linjen til den økumeniske bevegelse som han mente bidro til læremessig likegyldighet. Heller ikke den karismatiske bevegelse gikk fri i rekken av betenkelige utviklingstrekk som han mente TB hadde åpnet for gjennom sin anerkjennende omtale av den karismatiske vekkelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn59" name="_ftnref59" style="mso-footnote-id: ftn59;" title=""><span>[59]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Nå var ikke kritikken av den katolske kirke så overraskende. Gilbrant artikulerte ikke annet enn en posisjon som var både velkjent og velbrukt innenfor det lavkirkelige Norge og som samstemte med hva en rekke andre kirkeledere mente. Også TB var kritisk til kirkeøkumenikken.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn60" name="_ftnref60" style="mso-footnote-id: ftn60;" title=""><span>[60]</span></a><span> Diskursposisjonene kunne derfor ha samlet seg i et felles anliggende. Men hensikten med lederartiklene i KS var en annen. Ved å angripe den katolske kirke i denne sammenheng, var det Edvardsen og hans samarbeidspartnere som ble rammet. Det er en rimelig slutning å trekke siden lederartiklene bevisst unnlot å reflektere velmenende om hva motivene kunne ha vært for at møtene med Osorio ble holdt. Artiklene ble derfor saklig sett lite kledelige som uttrykk for vilje til å forstå.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn61" name="_ftnref61" style="mso-footnote-id: ftn61;" title=""><span>[61]</span></a><span> Lederartiklene tegnet i stedet trusselbildet om at pinsefellesskapet trengte beskyttelse for en truende fare. I et slikt perspektiv ble et konfliktfylt språkspill forstått som det mest effektive forsvaret av pinselæren.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn62" name="_ftnref62" style="mso-footnote-id: ftn62;" title=""><span>[62]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Dette kom enda sterkere til uttrykk da Gilbrant hevdet at saken ikke handlet om noe mindre enn en «katolsk infiltrasjon»,</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn63" name="_ftnref63" style="mso-footnote-id: ftn63;" title=""><span>[63]</span></a><span> og at dette hadde sammenheng med «den ekumenikk som drives i Kirkenes Verdensråds regi» (l.c.). Påstanden om infiltrasjon ble ikke dokumentert, og det var heller ingen andre som etterspurte påstanden. Som diskursaktører hadde KS- redaktørene en så sterk kontroll over KS som diskursbærer at de for en periode var i stand til å omdanne debatten til en tilnærmet objektiv diskurs der meningsinnholdet ble tatt for gitt av store deler av det diskursive feltet. Lederartiklene hadde en hegemonisk status og møtte derfor lav offentlig opposisjon blant forkynnerkollegene. Det var i det hele tatt få motdebattanter som stilte spørsmål ved lederartiklene, og det var heller ingen aktiv og levende meningsutveksling i debattspaltene.<br /><br /></span></div><div><span>TB svarte med på nytt å spille ut det som for lengst var blitt etablert som privilegert tegn. I artikkelen «Meg har Gud vist» understrekte Edvardsen at saken handlet om noe annet enn kirkepolitikk og understrekte at også han var imot «organisert samarbeid mellom kirkesamfunnene» fordi det bare førte til kirkelig enhet på topplanet. Derimot var han tilhenger av det han betegnet som en «åndelig ekumenikk på grasrotplanet med individer som har opplevd Jesus som frelser».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn64" name="_ftnref64" style="mso-footnote-id: ftn64;" title=""><span>[64]</span></a><span> Møtet med den karismatiske vekkelsen hadde gitt ham en «kjærlighetens revolusjon» som innbar at han ikke lenger kunne ha en negativ innstilling til troende i andre kirkesamfunn. Han ville formidle et fredens evangelium og et positivt budskap.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn65" name="_ftnref65" style="mso-footnote-id: ftn65;" title=""><span>[65]</span></a><span> </span><span>Debatten om den karismatiske vekkelsen forsterket dermed TB’s inkluderende og positive profil, i kontrast til PB-diskursens mer absoluttistiske konsepsjoner.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn66" name="_ftnref66" style="mso-footnote-id: ftn66;" title=""><span>[66]</span></a></div><div><span><br /></span></div><div><span>Nå kunne imidlertid dette ha vært en øvelse i en språklig dialogrelasjon av nyskapende karakter. Den karismatiske vekkelsen var i utgangspunktet ansett for å være et fenomen av betydelig karakter for hele diskursfeltet. Den hadde kommet overraskende på alle; ikke minst på den trostradisjonen som hadde Åndens gaver og frukter som en naturlig del av sin religiøse livstydning. I stedet ble det et forhandlingsspill mellom to diskurser om hvilke posisjoner som skulle framstå som autoritative i møte med denne kirkelige fornyelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn67" name="_ftnref67" style="mso-footnote-id: ftn67;" title=""><span>[67]</span></a><span> Den karismatiske vekkelse ble av TB-diskursen anvendt som et metaforisk uttrykk for deres offensive og inkluderende representasjon, skapt gjennom deres institusjonelle virkemidler: TB, bøker, konferanser og sommerstevner.<br /></span><br /><span><strong>Praksiseffekter og identitetsdannelse</strong><br />I tråd med allmenne diskursteoretiske innsikter forplantet debatten seg som ringer i vannet. Praksiseffektene var tydelige. De språklige posisjonene som i hovedsak var blitt formidlet gjennom tekster, lot seg nå avspeile i en rekke ordskifter, ettersom temaet kom på dagsorden i regionale konferanser rundt om i landet: Lederartiklene hadde engasjert mange, og resolusjonene fra pinsebevegelsens distrikts- og fylkeskonferanser framsto i den samme tapning som KS hadde lagt føringene for.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn68" name="_ftnref68" style="mso-footnote-id: ftn68;" title=""><span>[68]</span></a><span> Et samspillet kom til syne mellom diskursaktører og sosialfeltet som skjerpet posisjonene og utvidet konflikten. Ettersom støtteerklæringene kom inn, økte det KS sitt frirom til å forsterke sin konfronterende profil.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn69" name="_ftnref69" style="mso-footnote-id: ftn69;" title=""><span>[69]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Snart ble det publisert en ny serie av lederartikler i KS. Denne var om mulig av enda tydeligere dogmatisk karakter. Avisen mente at det nå måtte lyde en parole i den norske pinsebevegelse: «tilbake til menigheten!»</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn70" name="_ftnref70" style="mso-footnote-id: ftn70;" title=""><span>[70]</span></a><span> Ved siden av spørsmålet om hva som var «bibelsk», kunne knapt redaktøren ha valgt et mer sentralt monumentalt utsagn enn dette. Tanken om menighetenes selvstendighet er et av de mest sentrale og sensitive lærepunktene i norsk pinsebevegelse, uten rom for noen flertydig forståelseshorisont. Derfor var Gilbrant på sikker grunn da han skrev at «Guds arbeidsredskap og Guds metode er ikke menneskelige organisasjoner, ikke misjonsselskaper, ikke kirkesamfunn, men lokale menigheter…» (l.c.).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn71" name="_ftnref71" style="mso-footnote-id: ftn71;" title=""><span>[71]</span></a><span> </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Han unnlot å reflektere i hvilken grad det kunne være mulig å kombinere forståelsen av selvstendige menigheter med ulike modeller for strukturering av for eks. misjonsarbeidet. Han slo bare fast at å bygge opp institusjoner som ikke var fullt underlagt menighetenes kontroll og ledelse, var «et brudd på den bibelske menighetstanke». Han ba pinsevennene «gå tilbake til de bibelske linjer». Og med adresse til den pågående diskursdebatten med TB, kritiserte han dem som «sprer sine blader og publikasjoner blant vårt folk» og de som «infiltrerer seg i det arbeid og de menigheter som våre misjonærer og evangelister har bygget opp gjennom år av møysommelig arbeid» (l. c.).<br /><br /></span></div><div><span>Med like tydelig adresse til misjonsinstitusjoner lik den i Sarons Dal, skrev Gilbrant at «særlig uheldig er det dersom predikanter bygger opp halvprivate institusjoner omkring seg selv og begynner å skumme inn penger fra menighetene».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn72" name="_ftnref72" style="mso-footnote-id: ftn72;" title=""><span>[72]</span></a><span> Her tilskrives motparten et økonomisk betenkelig motiv som ikke ble krevd verifisert. Å bygge opp «omkring seg selv» og «å skumme inn penger», er alle tydelige hentydninger om at noen tok seg til rette og høstet personlig, økonomisk gevinst av det. Diskursen hadde nå rammet den andres personlige, moralske integritet. Fortsatt uten at det var noen som krevde at relevansgehalten i anklagene måtte bli dokumentert.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn73" name="_ftnref73" style="mso-footnote-id: ftn73;" title=""><span>[73]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>I diskursiv analytisk teori forstås språkkonstruksjonen som et relasjonelt tegnsystem der tegnene står i relasjon til hverandre på en måte som ikke bare markerer ulike meninger, men som forsyner utsagnene med normativ verdi. Å skape identitetsmessige kontrastbilder er egnet til å skape ytterligere identifikasjonsmessig distanse. Et eksempel på dette er hvordan KS-diskursen anvendte pinsepionerene T. B. Barratt og Lewi Pethrus for å legitimere egne anliggender: de kunne ha blitt «grunnrike på sitt evangeliske arbeid, og de kunne ha bygget opp store institusjoner omkring seg selv. Men de valgte heller å bygge Guds menighet!» (l.c.). Underforstått: i motsetning til hva TB gjorde gjennom sine innsamlingsmetoder.<br /><br /></span></div><div><span>Den argumentative posisjoneringen som her oppstod mellom ulike nivåer i det diskursive feltet, viser den nære sammenhengen det er mellom ideologisk argumentasjon og identitet. I den forstand kan representasjonene defineres som identitetsdiskurser.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn74" name="_ftnref74" style="mso-footnote-id: ftn74;" title=""><span>[74]</span></a><span> En diskurs bærer med seg minnet om trosfellesskapets egen tilblivelseshistorie. Som kjent blir nye tekster muliggjort av de tekster som går forut for dem, noe som gjør at behovet av et kollektivt, sosialt minne – vårt konstituerende «vi» - blir påtrengende.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn75" name="_ftnref75" style="mso-footnote-id: ftn75;" title=""><span>[75]</span></a><span> Gjennom ulike former for kirkepolitiske programmer etableres det legitimeringspraksiser som har til hensikt å styrke gruppens identitet, og dermed begynner en feedback-bevegelse mellom institusjon, virkelighets-tolkninger og tilkjente verdier for å skape det handlende kollektive selv.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn76" name="_ftnref76" style="mso-footnote-id: ftn76;" title=""><span>[76]</span></a><span> Diskursanalyse er spesielt egnet til å studere situasjoner der det eksisterer et religiøst hegemoni og der maktkonstellasjoner opprettholdes ved hjelp av ulike former for priviligerte tegn som bare i beskjeden grad blir utfordret, i det minste på kort sikt.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn77" name="_ftnref77" style="mso-footnote-id: ftn77;" title=""><span>[77]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Det faktum at de priviligerte tegnene fra PB’s side var utsagn som satte i spill en serie sosiale praksiser gjennom støtteerklæringer og forsøk på å avgrense de andres innflytelse, er knyttet til det diskursteoretisk poenget at virkeligheten bæres oppe ved gjentakelser, bekreftelser og institusjonaliserte verdier.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn78" name="_ftnref78" style="mso-footnote-id: ftn78;" title=""><span>[78]</span></a><span> Det diskursive feltet ble gjennom dette minnet om sin egen kollektive identitetshistorie. Det ble forsøkt skapt en homogenisert fortelling om hvem som var «den egentlige» pinsevenn i møte med noen nye og alternative fortellinger. Dette inkluderte hva som var «rett pinselære» i så vel teori som i praksis. </span></div><div><span>Å inneha en religiøs maktstilling innebærer med andre ord å være i stand til å kunne «fryse» en posisjon. De priviligerte tegnene lente seg på denne måten mot hverandre og fikk en gjensidig støttende og metaforisk funksjon gjennom den konfliktperioden som preget 1970-tallet. Det var derfor neppe tilfeldig at den dogmatiske seilføringen var ekstra høy i en tid da enkelte diskursbærere følte at noe sto på spill. Dermed ble de interdiskursive ressurser lammet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn79" name="_ftnref79" style="mso-footnote-id: ftn79;" title=""><span>[79]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>I et diskursfelt vil det normalt alltid være andre stemmer som ønsker å komme til orde for å reise en intern, alternativ diskurs. Så også her. Den sosiale samhandlingen var nemlig ikke så entydig som mangelen på reell debatt i diskurskanalene ellers kunne tilsi. Lokale pastorer og ledere som ikke nødvendigvis var aktive tilhengere av TB, problematiserte KS-redaktørenes konfrontasjonslinje og opponerte mot det som de oppfattet som boikott og styring av meningsdannelsen. Fylkeskonferansen i Volda var i så måte et unntak i den ellers kompakte serien av regionale støtteerklæringer til PB-diskursens profil. Den viste at TB-diskursen hadde sine støttespillere langt inn i pinsebevegelsens forstanderkollegium. </span></div><div><span>Konferansen knyttet sin støtte til et sentralt privilegert tegn i TB-diskursen da den uttalte at den var «oppriktig glad for at Gud på en spesiell måte møter lengtende mennesker i mange kirkesamfunn i våre dager», og den ba KS-redaksjonen sørge for at framtidige artikler ikke fikk en slik personlig og polemisk form som tilfellet hadde vært så langt. Man fryktet de skadevirkninger som en slik debattform kunne få «både innad og utad».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn80" name="_ftnref80" style="mso-footnote-id: ftn80;" title=""><span>[80]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Det samme perspektivet kom til syne gjennom et sirkulærbrev til pinsemenighetene der det ble protestert mot den linje som pinsebevegelsens hovedorgan hadde lagt seg på i sin kritikk av Aril Edvardsen. Brevet gjentok at Osorio bare hadde blitt innbudt av et par pinsemenigheter «som privatperson kun for å informere om den karismatiske fornyelse blant katolikker, og ikke for å forkynne katolsk lære» (l.c).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn81" name="_ftnref81" style="mso-footnote-id: ftn81;" title=""><span>[81]</span></a><span> Brevskriverne fulgte en metode som i diskursanalytisk sammenheng er kjent som det å gå fra det spesielle (Osorio) til det generelle (holdningen til andre kristne). Dette representerte en ideologisk mulighetsbetingelse: deres positive vurdering av TB hadde direkte sammenheng med en tilsvarende positiv tilnærming til den karismatiske vekkelse. Noe som igjen betinget vilje til å lytte til andres fortellinger; Osorios inkludert.<br /><br /></span></div><div><span>Det var nå blitt et gjennomgående trekk i debatten at pinsebevegelsens enhet var truet. Fra begge sider ble det stilt spørsmål om hvordan debatten ikke skulle ende med at pinse-bevegelsen ble splittet. Splittelsesbegrepet framtrådte i nå som et negativt ladet nodalpunkt i diskursen, men den ble fremført enten som en trussel eller som en bekymring.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn82" name="_ftnref82" style="mso-footnote-id: ftn82;" title=""><span>[82]</span></a><span><br /></span><br /><span><strong>Det diskursretoriske topp-punktet</strong><br />I et forsøk på å finne en vei ut av den diskursive konflikten som hadde oppstått, ble det sommeren 1974 framforhandlet en løsning om at TB ikke lenger skulle være å anse som et fellesforetak i pinsebevegelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn83" name="_ftnref83" style="mso-footnote-id: ftn83;" title=""><span>[83]</span></a><span> Man ville med dette unngå at lokalmenigheter ble splittet. Denne meldingen utløste en ny lang og seiersikker lederartikkel, signert begge KS-redaktørene.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn84" name="_ftnref84" style="mso-footnote-id: ftn84;" title=""><span>[84]</span></a><span> Avisen konstaterte at pinsebevegelsen i Norge «stod samlet». Lederartikkelen uttrykte sin glede over at «pinsebevegelsen marsjerer samlet videre» (l.c.). Pinsebevegelsens enhet var blitt bevart, «men alle føler vi det som et nederlag at Aril Edvardsen og Troens Bevis i dag etablerer seg utenfor pinsebevegelsen», skrev avisen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn85" name="_ftnref85" style="mso-footnote-id: ftn85;" title=""><span>[85]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Dette retoriske grepet var imidlertid ikke tilstrekkelig. Skismaet var ikke over og diskursens røtter satt dypere enn hva pressemeldingen ga inntrykk av. Bare noen måneder etterpå kom det diskursretoriske topp-punktet da forstander Morgan Kornmo i Filadelfia, Oslo i sin åpningstale under predikantkonferansen i 1977 sa at «vi nå må komme til veis ende» i striden med TB.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn86" name="_ftnref86" style="mso-footnote-id: ftn86;" title=""><span>[86]</span></a><span> Han ba konferansen om å samle seg om pinsebevegelsens linje i menighetssyn og misjonsarbeid.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn87" name="_ftnref87" style="mso-footnote-id: ftn87;" title=""><span>[87]</span></a><span> PB-diskursen leste opp et anklageskrift som av TB ble karakterisert å være et «skilsmissebrev». </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Erklæringen var satt opp i 12 punkter og den anklaget TB for å være splittende i sin karakter.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn88" name="_ftnref88" style="mso-footnote-id: ftn88;" title=""><span>[88]</span></a><span><br />Etter konferansen i 1975 valgte KS på nytt å knytte konflikten med TB sammen med den karismatiske vekkelsen: «Når vi her leser at pinsemenighetene i framtiden skal flyte sammen med en pinseretning innenfor den katolske kirke, så må vi be Gud bevare våre menigheter fra en slik skjebne» (l.c.).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn89" name="_ftnref89" style="mso-footnote-id: ftn89;" title=""><span>[89]</span></a><span> Gilbrant hadde sine støttespillere som ikke bare avviste ethvert samarbeid med det utvidede diskursive feltet – i dette tilfelle den katolske kirke – men som i det hele tatt avskrev den som en kristen kirke overhode.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn90" name="_ftnref90" style="mso-footnote-id: ftn90;" title=""><span>[90]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>To år senere toppet den konfrontasjonspregede delen av diskursen seg ved at PB-aktørene stilte konferansen overfor et ultimatum.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn91" name="_ftnref91" style="mso-footnote-id: ftn91;" title=""><span>[91]</span></a><span> Allerede i åpningstalen forlangte Morgan Kornmo rett ut at TB skulle «settes utenfor pinsebevegelsen». Han stilte også konferansen overfor et personlig ultimatum knyttet til sin posisjon i bevegelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn92" name="_ftnref92" style="mso-footnote-id: ftn92;" title=""><span>[92]</span></a><span> Det ble en meget følelsesladet debatt. Mens de fremste kritikerne av samarbeidet med Edvardsen anbefalte å bryte med TB av hensyn til «bevegelsen», ville forstander Gunnar Tveit fra Filadelfia, Eydehavn se saken i lys av det faktum at hver menighet var selvstendig. Også når det gjaldt forholdet til Troens Bevis.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn93" name="_ftnref93" style="mso-footnote-id: ftn93;" title=""><span>[93]</span></a><span> Han utfordret kritikerne til å være konsekvente i forhold til et av deres egne og mest framskutte kjernepunkter: respekten for lokalmenighetens selvbestemmende myndighet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn94" name="_ftnref94" style="mso-footnote-id: ftn94;" title=""><span>[94]</span></a><span> </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Edvardsen mente at pinsebevegelsen måtte velge mellom isolasjonslinjen og den «åpne» linjen, og han advarte mot at det «vokste fram et lederskap som står over lokalmenigheten». I likhet med Tveit og Edvardsen var det også andre som mente at pinsemenighetenes frie status innebar at predikantkonferansen ikke hadde noen myndighet til å fatte en beslutning som i praksis opphevet lokalmenighetenes selvbestemmelse.<br /><br /></span></div><div><span>På dette tidspunktet i konferansen ble den såkalte «hvitboken» gjort tilgjengelig for konferansedeltakerne. Dette var et overraskende, men planlagt trekk av PB-diskursen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn95" name="_ftnref95" style="mso-footnote-id: ftn95;" title=""><span>[95]</span></a><span> Boken utløste en debatt der det florerte av ideologiske tegnmønstre: Edvardsen fant boken ærekrenkende og sa at han ikke hadde tillit til «den ånd» som boken representerte: «hvis de krefter som representerer boken får makt, vil det være en stor ulykke for pinsebevegelsen i Norge».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn96" name="_ftnref96" style="mso-footnote-id: ftn96;" title=""><span>[96]</span></a><span> Han kjente seg ikke truffet av konklusjonene i anklageskriftet, fordi TB ikke var noen bevegelse, men en stiftelse for misjon og evangelisering og at Gud hadde kalt ham til den gjerning han hadde. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Tilsvarende mente forstander Tom Erlandsen i Zion, Stavanger at hvitboken ikke var «pinsebevegelsens svar», men et «partsinnlegg», og han hevdet at det var plass for TB innenfor rammen av den norske pinsebevegelse. Evangelist Emanuel Minos på sin side begrunnet sitt nei til Troens Bevis med at «flere av oss er blitt ringeaktet fordi vi vil holde fast på Guds ord. Hva har vi å holde oss til om vi ikke skal holde oss til Guds ord?»</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn97" name="_ftnref97" style="mso-footnote-id: ftn97;" title=""><span>[97]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Avstemningen viste at Tveits forslag fikk flertall.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn98" name="_ftnref98" style="mso-footnote-id: ftn98;" title=""><span>[98]</span></a><span> Et av de fremste privilegerte tegn,<br />menighetenes selvstendighetslinje, hadde vunnet fram og blitt tolket på en annen måte enn det som PB-diskursen hadde forutsatt og i strid med hvitbokens intense retorikk.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn99" name="_ftnref99" style="mso-footnote-id: ftn99;" title=""><span>[99]</span></a><span><br /></span><br /><span><strong>Handlingsstrategier etterpå</strong><br />Hvilke handlingsstrategier valgte så de to diskursrepresentasjonene etter at PB-diskursen hadde lidd et formelt nederlag under predikantkonferansen, og etter at representantene for lokalmenighetenes selvstendighet hadde skaffet seg en flertallsposisjon i pinsebevegelsens mest representative landskonferanse? Aril Edvardsen var rask ute med en artikkel i TB som han kalte «Til alle mine kjære pinsevenner omkring i landet».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn100" name="_ftnref100" style="mso-footnote-id: ftn100;" title=""><span>[100]</span></a><span> Han erkjente at selv om han i enkelte deler hadde «snublet i ord og tale» og av og til formulert seg dårlig, var konklusjonene i de 53 anklagepunktene «hårreisende» og de ville «falle på sin egen urimelighet» (l.c.).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn101" name="_ftnref101" style="mso-footnote-id: ftn101;" title=""><span>[101]</span></a><span> </span></div><div><span>Han poengterte at TB som misjonsstiftelse ikke hadde startet egne menigheter, men arbeidet gjennom andre lokale menigheter og holdt møter på initiativ fra selvstendige menigheter, både innenfor og utenfor pinsebevegelsen. Som evangelist tilhørte han hele Kristi kropp og han forkynte de sentrale evangeliske sannhetene i møtene. Hans personlige teologiske syn, lære og menighetstilknytning var pinsevennenes. </span></div><div><span>Derfor ba han eldste og forstandere i pinsebevegelsen om å respektere flertallsbeslutningen om at hver menighet skulle stå fritt i sitt forhold til TB, og han oppfordret til å «la broderkjærligheten vare ved». Han uttrykte sin kjærlighet til «Oslo-brødrene» – saklig uenighet til tross – og han ba støttespillerne av TB om ikke å melde seg ut av pinsemenighetene. Selv om deres menighet var del av en blokadelinje mot TB. Han ønsket heller ingen støtte fra «forsvarere som er bitre, stridslystne og ukjærlige mot Oslo-brødrene eller andre som deler deres syn» (l.c.).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn102" name="_ftnref102" style="mso-footnote-id: ftn102;" title=""><span>[102]</span></a><span> Edvardsen opptrådte altså her konsekvent i tråd med den inkluderende profilen som var blitt etablert som TB’s fortolkningsrepertoar og han lot seg ikke friste til å tre ut av det diskursive rammeverk han hadde etablert over flere år. I den forstand må TB-representasjonen karakteriseres som konsistent etter konferansen i 1977.<br /><br /></span></div><div><span>Mindretallet kritiserte derimot flertallsvedtaket i tiden etter predikantkonferansen. I en trippelsignert lederartikkel i KS, underskrevet av både Thoralf Gilbrant, Oddvar Nilsen og David Østby, ble det slått fast at predikantkonferansen hadde fattet «et uklart og selvmotsigende vedtak».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn103" name="_ftnref103" style="mso-footnote-id: ftn103;" title=""><span>[103]</span></a><span> Avisen aksepterte ikke den delen av vedtaket som henstilte til pinsebevegelsens organer om å «vise en rimelig åpenhet» og gi spalteplass for informasjon om TB. Avisen stemplet misjonsstiftelsen som en «splittelsesvirksomhet som ville ødelegge pinsebevegelsen» og den ble møtt med følgende monumentale kritikk: «Ubibelsk lære og et virksomhetsmønster i strid med nytestamentlig praksis» (l.c.). KS slo fast at «splittelsen er et faktum» (l.c.) og at tiden nå var kommet «da vi alle må treffe våre valg, om vi vil holde fast ved pinsebevegelsens gamle, bibelske retningslinjer, eller om vi vil følge de nye signaler fra Kvinesdal» (l. c.).<br /><br /></span></div><div><span>Dette framstår som en lite konsekvent reaksjon, all den tid konferansevedtaket i realiteten bygde på den løsningen som allerede tre år tidligere var blitt framforhandlet og som den gang – av de samme redaktørene – hadde blitt karakterisert som en seier for bevegelsens samhold og enhet (se pkt. 7.1.8, note 81). Nå ble et tilnærmet identisk vedtak stemplet som splittelsesfremmende.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn104" name="_ftnref104" style="mso-footnote-id: ftn104;" title=""><span>[104]</span></a><span><br />Dermed avdekkes en diskursivteoretisk diskrepans: bruken av selv de sterkeste retoriske virkemidler gir ikke med nødvendighet de virkninger i det sosiale feltet som diskursaktørene forutsetter. Mangelen på en homogen respons fra diskursfeltet førte derfor til at PB-aktørene forsøkte å omforme et sentralt ledd i representasjonen: forståelsen av lokalmenighetenes selvstendighetslinje. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Nå ble den problematisert på linje med hvordan den tidligere hadde nytt en entydig positiv argumentativ kraft. Det kom også til uttrykk da forstanderen i landets største pinsemenighet, Morgan Kornmo, lojalt fulgte opp lederartikkelen med å skrive et «åpent brev til menighetene».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn105" name="_ftnref105" style="mso-footnote-id: ftn105;" title=""><span>[105]</span></a><span> Han la hele sin autoritet bak anmodningen om at pinsevennene i framtiden måtte «stå for de retningslinjer i sitt arbeid som pinsebevegelsen alltid har vært hellig overbevist om og ikke slå inn på den kurs som Troens Bevis eller andre retninger vil legge opp til» (l. c.). Han oppfordret pinsevennene til å arbeide for lokalmenighetene og fellesskapet og ba om samling, ro og enhet.<br /><br />Her fortas en oppsiktsvekkende omtolkning: å «arbeide for lokalmenighetene» innebar nå ikke lenger noen understrekning av menighetenes anerkjente rett til fritt å forholde seg til hvem de ville i sine misjonsinnsatser, og deretter bli respektert for det. Nå ble lokalmenighets-prinsippet forstått som vilje til å slutte rekkene i en felles front mot TB. Den mest logiske slutningen av konferansevedtaket skulle ellers for diskursaktørenes del ha vært å innta en prinsipiell nøytral holdning, i respekt for lokalmenighetenes selvstendige vurderingsevne. Dette var imidlertid utenfor diskursaktørenes interesse.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn106" name="_ftnref106" style="mso-footnote-id: ftn106;" title=""><span>[106]</span></a><span> I stedet krevde de «lojalitet mot pinsebevegelsen» (l.c.), i tråd med det som hadde vært hovedinnholdet i PB-representasjonen. </span></div><div><span>Hvordan det kunne være mulig å være lojal mot pinsebevegelsen uten å være lojal mot den samme bevegelsens demokratisk fattede vedtak, hadde formentlig bare én forklaring: at vedtaket etter noens mening ikke tjente pinsebevegelsens interesser og at det derfor ikke var noen vei utenom enn å innføre ulike former for boikottiltak.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn107" name="_ftnref107" style="mso-footnote-id: ftn107;" title=""><span>[107]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Diskursaktørene på PB’s side forsøkte etter 1977 å skape et entydig monumental representasjon av hvem som var den «egentlige» pinsevenn og hva som gjaldt for å være den «rette» pinselære. Det er en strategi som ofte anvendes for å la en bestemt historisk framstilling seire på bekostning av andre historier.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn108" name="_ftnref108" style="mso-footnote-id: ftn108;" title=""><span>[108]</span></a><span> En meningskamp blir dessuten skjerpet innenfor en diskursorden som med normativ kraft hevder å forfekte «sannheten».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn109" name="_ftnref109" style="mso-footnote-id: ftn109;" title=""><span>[109]</span></a><span> Dette kom til uttrykk også i denne diskursen: Siden både lederskapet i fellestiltakene og forstanderen i Filadelfia, Oslo sto sammen i sin kamp mot flertallsvedtaket fra predikantkonferansen 1977, hadde flertallsvedtaket på kort sikt liten sjanse til å vinne fram. Positivt vurdert ble pinsebevegelsen spart fra å bli delt på midten. Men forestillingen om pinsebevegelsen som et homogent fellesskap led nederlag for lang tid framover.<br /><br /></span></div><div><span>Striden kom til å sette sine dype spor etter seg; ikke minst hos yngre predikanter. De kjente seg presset til å være lojal mot pinsebevegelsens lederskap for å hindre en åpen splittelse. Samtidig bar de på en indre lojalitet mot den visjonære profilen som TB representerte. Her var det noe nytt, friskt og grensesprengende som fascinerte, til tross for de spenninger som misjonsstiftelsens dubleringsvirksomhet skapte i bevegelsen og som derfor måtte ha funnet sin løsning. De kjente seg tiltrukket av den nye åpenheten til de karismatiske fornyelsesbevegelser som TB sto som symbol for. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Men måten konferansevedtaket fra 1977 ble behandlet på av PB-diskursens aktører, ble ansett for å være et nederlag for et det åpnere pinsefellesskapet som man hadde begynt å se konturene av på impulser fra den karisamtiske vekkelsen. Predikantkonferansene kom også i miskreditt hos mange yngre ledere. Det ble etter dette vanskelig å identifisere seg med pinsebevegelsens sentrale ledelse slik den hadde forsøkt å hegemonisere en spesifikk tolkning av diskursen med TB, og slik konfliktlinjene hadde blitt opprettholdt etter 1977 ved ulike former for meningskontroll av forkynner-fellesskapet. Det ble vanskelig å se hvordan dette kunne være en respektfull og konsistent tolkning av predikantkonferansevedtaket.<br /></span><br /><a name="_Toc192867029"><span><strong>Diskursens </strong></span></a><span><strong>økumeniske konsekvenser</strong><br />Utover våren var det likevel få som orket å problematisere hvordan flertallsvedtaket ble administrert. Hele pinsebevegelsen var trett av den spenningsfylte diskursen. En annen tone ble imidlertid satt av den høyt respekterte læreren, skribenten og sjelesørgeren Ragnar Rudmoen. Han kom inn som en ny diskursiv stemme som hadde en brobyggende virkning. Han uttrykte sin bekymring for de metoder som var tatt i bruk i debatten. Han etterlyste saklighet og respekt, problematiserte utgivelsen av «hvitboken», men trodde likevel på en løsning som ville bevare pinsebevegelsen samlet.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn110" name="_ftnref110" style="mso-footnote-id: ftn110;" title=""><span>[110]</span></a><span> Han foreslo at det ble laget en utredning som behandlet noen av de mest sentrale divergenspunktene, «utført av personer som kan anses skikket for en slik oppgave» (l. c.). Dette kan tolkes som en betydelig kritikk av PB-diskursens mest profilerte aktører. En slik utredning ble imidlertid ikke utarbeidet etter 1977.<br /><br /></span></div><div><span>I stedet brukte det sentrale lederskapet i pinsebevegelsen tiden etter 1977 til å skjerpe kampen for rett lære.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn111" name="_ftnref111" style="mso-footnote-id: ftn111;" title=""><span>[111]</span></a><span> Dette rammet ikke bare TB, men skjerpet hele den økumeniske tonen. Fremdeles var den katolske kirke blant de fremste angrepsmål. Bl.a. ble det vedtatt en resolusjon i predikantkonferansen i 1978 som advarte katolske karismatikere mot å bli værende i sin egen kirke. Pinseledere tok samtidig «bestemt avstand fra den tanke at pinsebevegelsen skulle forene seg med en katolsk karismatisk bevegelse».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn112" name="_ftnref112" style="mso-footnote-id: ftn112;" title=""><span>[112]</span></a><span> De mente det var fare for at det den karismatiske vekkelse ville bringe pinsebevegelsen inn i et samarbeidsforhold med den katolske kirke. Pinselederne var skuffet over at karismatikerne i de klassiske kirkene ikke hadde gjort noe felles uttog fra kirkene sine, men snarere hadde forsterket sin kjærlighet til det kirkefellesskap de allerede var en del av.<br /><br /></span></div><div><span>Den karismatiske vekkelsen – som en ideologisk sett mer flytende betegner – ble problematisert og gitt en tolkning som korresponderte med det mer avgrensede økumeniske rommet som PB-diskursens aktører etablerte. Dette fikk konkrete konsekvenser for forholdet til det utvidede diskursive feltet: det kristne fellesskapet i Norge. I den samme resolusjonen befestet pinsebevegelsens ledere den for lengst etablerte og fastlåste holdningen at deltakelse i Norsk Kirkeråd forutsatte «at den katolske kirke ikke blir med» (l.c.).</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn113" name="_ftnref113" style="mso-footnote-id: ftn113;" title=""><span>[113]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>I en signert lederartikkel i KS etter predikantkonferansen i 1978 mente avisen at resolusjonen mot den katolske kirke var «av særlig betydning».</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn114" name="_ftnref114" style="mso-footnote-id: ftn114;" title=""><span>[114]</span></a><span> Så hentes retorikken fra 1974 fram igjen: man kan ikke tåle «katolsk infiltrasjon i pinsebevegelsen». Redaktørene satte dette i direkte sammenheng med de belastninger pinsebevegelsen hadde gjennomlevd i forhold til TB. Lederartikkelen slo fast at «ingen skal være i tvil om hvor pinsebevegelsen står», og den avsluttet med å foreta en tilnærmet fullstendig identifikasjon mellom PB-representasjonen, den karismatiske vekkelse og kristen enhet. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Følgelig ville de pinsepredikanter som i framtiden hadde en for tydelig kontakt med katolske karismatikere bli boikottet av det sentrale lederskapet ved at de ville bli ansett for å ha plassert seg selv utenfor pinsebevegelsen.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn115" name="_ftnref115" style="mso-footnote-id: ftn115;" title=""><span>[115]</span></a><span> Dette nådde et nytt retorisk topp-punkt da Gilbrant skrev en ny artikkelserie på lederplass i KS som han kalte «pinsebevegelsens skjebnetime»;</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn116" name="_ftnref116" style="mso-footnote-id: ftn116;" title=""><span>[116]</span></a><span> et treffende begrep for en subjektsposisjon som dominerte den kirkepolitiske tolkningen som lå til grunn for PB-representasjonen i en krevende fase i norske pinsebevegelse.<br /></span><br /><span><strong>Oppsummering </strong><br />Diskursanalytiske innsikter gir en fortolkningsramme som avdekker de meningsmønstre som her ble etablert ved hjelp av både språklige virkemidler, teologisk argumentasjon og religiøse (makt)posisjoner. Det er tydelig at leverandørene av meningsdannelsene bevisst gjorde seg bruk av disse virkemidlene i den hensikt å posisjonere seg i den teologiske og strategiske meningsbrytningen som kjennetegnet meningskonflikten. Dermed ble diskursen en «way of talking» (eller snarere: arguing!) som fra begge sider konstituerte en bestemt representasjon innenfor en sammenheng som var språklig verbaliserbar og ideologisk sensitiv. Posisjonene ble i sin tur gitt som autoritativ veiledning innenfor den enkelte diskursramme i stedet for å bli gjort til gjenstand for en reell, åpen og konstruktiv debatt.<br /><br /></span></div><div><span>Bevisste språkspill kom etter hvert til uttrykk på begge sider og fylte det diskursive rommet. Mens posisjonsressursene fra TB ble gjenkjent av mange pinsevenner som nyskapende strømdrag i en ellers noe traurig norsk frikirkehverdag og som var ladet med et språk som sprengte vei for den type framgangsprogressive idealer som pinsevenner alltid har latt seg fascinere av, spilte de språklige ressursene innenfor PB-diskursen på andre momenter som i pinsevennenes teologiske trosunivers var sentrale: den nytestamentlige menighetslinjen, bestrebelsen på å ha en «bibelsk» virksomhetspraksis, kampen mot vrang lære, distanseringen til den katolske kirke etc. </span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Debatten syntes dessuten å avdekke en manglende vilje, spesielt hos PB-aktørene, til i det hele tatt å ville forstå den andre. Dette ble ytterligere dramatisert da pinsebevegelsen ble beskrevet å være i den største fare. Et til dels retorisk språk avdekket et bevisst kommunikasjonsregime som skjerpet frontene og drev saken ut av proporsjoner. Dessuten; at representantene for mindretallet hadde forsøkt å tolke til sin fordel et flertallsvedtak som var fattet av et rådgivende organ i pinsebevegelsen, ble ekstra krevende.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn117" name="_ftnref117" style="mso-footnote-id: ftn117;" title=""><span>[117]</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>S</span>iden lokalmenighetenes selvbestemmelse hadde vært det ledende poenget hos flertallet under predikantkonferansen i 1977, hadde både diskursen og stemmeavgivningen avdekket at det fantes to lederskapsnivåer i pinsebevegelsen: det lokale, representert ved lederne for lokalmenighetene og det «sentrale», lederne for fellestiltakene. Et slikt dobbelt lederskap krevde en fintfølende samhandlingskompetanse. Men da det sentrale lederskapet kom i mindretallsposisjon – til tross for at det gjennom en institusjonell og langvarig opinionspåvirkning – brukte det sine posisjoner til å hindre at flertallsvedtaket fikk gjennomslagskraft. Det avdekket dermed en manglende forståelse for læren om menighetenes selvstendighet; til tross for at det nettopp var «menighetssynet» dette lederskapet så ofte hadde anvendt som argumentativ ammunisjon i sine oppgjør med TB. </div><div><br /></div><div>I stedet ble «pinsebevegelsen» anvendt som det samlende identitetsbegrepet, noe som ga den motsatte effekten. Forståelsen av pinsebevegelsen som institusjonelt og nasjonalt begrep – og som noe annet og mer enn summen av lokale menigheter – kom i miskreditt hos de ledere i denne trostradisjonen som hadde vært mer passive iakttakere av diskursen.</div><div><span><br /></span></div><div><span>Det diskursive posisjonshegemoniet ble etter noen år gradvis utfordret, og et bredere fortolkningsrepertoar som brøt med de kontroversorienterte diskursposisjonen fra 1970-tallet, vant terreng. Flere språkressurser ble tatt i bruk, nye perspektiver fikk plass i samtalen og evnen til å ville lytte og lære ble dyrket fram. Tidligere anliggender trådte i bakgrunnen etter hvert som nye erkjennelser og nye praksiser festet seg. Det inntrådte en ideologisk nylesning av representasjonen, noe som utløste refleksjonsprosesser som igjen åpnet for en annen økumenisk profilering, så vel som at frontene innad i pinsebevegelsen fra rundt 1990 ble bygget ned og i praksis utjevnet. Men det er en annen historie…<br /><br /></span></div><div><span>Diskursteoretisk peker dette i retning av at det ikke nødvendigvis er hvilke institusjonelle ressurser en diskurs rår over eller retorikken i kommunikasjonsregimet som avgjør hvordan den sosiale resepsjonen blir, i alle fall ikke på lengre sikt. Men heller substansen i argumentene og det forandringspotensial som den ekte dialogen gir for hånden.</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn118" name="_ftnref118" style="mso-footnote-id: ftn118;" title=""><span>[118]</span></a><span><br /><br /><strong>PS:</strong> I mai 1990 – 13 år etter at diskursen nådde sitt toppunkt – ble det offentliggjort en uttalelse om at forholdet mellom Aril Edvardsen og pinsebevegelsen var gjenopprettet</span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftn119" name="_ftnref119" style="mso-footnote-id: ftn119;" title=""><span>[119]</span></a><span> (KS 4/5 1990: 14). Det var Edvardsen som tok initiativ til dette overfor daværende forstander i Filadelfia, Oslo, David Østby. Mens uttalelsen fra pinseledernes side ikke rommet noen direkte beklagelse eller bønn om tilgivelse for de sår og belastninger som striden hadde forårssaket på 1970-tallet, ba Aril Edvardsen i en egen meddelelse om tilgivelse for de skader striden hadde påført pinsebevegelsen, og han uttrykte håp om et framtidig godt samarbeid.<br />Litteratur<br /><br /><strong>Primærmateriale:<br /></strong><em>Korsets Seier (KS),</em> organ for pinsebevegelsen i Norge, aktuelle årganger<br /><em>Troens Bevis (TB),</em> organ for misjonsstiftelsen Troens Bevis Verdens Evangelisering, aktuelle årganger<br /><em>Protokoller</em> for Pinsevennenes Predikantkonferanse, med tillatelse.<br /><br /><strong>Annen litteratur:</strong><br />Alvesson, Mats and Kaj Sköldberg. 2008. <em>Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod.</em> Lund: Studentlitteratur.<br /><br /></span></div><div><span>Billig, Michael. 1987. <em>Arguing and thinking: a rhetorical approach to social psychology. European monographs in social psychology. </em>Cambridge: Cambridge University Press.<br /><br /></span></div><div><span>Burr, Vivien. 1995. <em>An introduction to social constructionism</em>. London: Routledge.<br /><br /></span></div><div><span>Fairclough, Norman.1992. <em>Discourse and Social Change.</em> Malden: Cambridge Polity Press.<br /><br /></span></div><div>Fairclough, Norman.1995. <em>Critical Discourse Analysis. The Critical Study of Language.</em> Essex: Longman Group.</div><div><span><br /></span></div><div><span>Fairclough, Norman. 2003. <em>Analysing discourse: textual analysis for social research</em>. London: Routledge.</span></div><div><span><br /></span></div><div><span>Foucault, Michel 1972. <em>The archaeology of knowledge.</em> London: Tavistock Publications.<br /><br /></span></div><div><span>Fretheim, Kjetil. 2008. <em>«Empiri og diskursanalyse: relevant for teologisk etikk?».</em> I: Tidsskrift for teologi og kirken, no. 3-4 2008.<br /><br /></span></div><div><span>Giddens, Anthony. 1991. <em>Modernity and self-identity: self and society in the late modern age. </em>Stanford, California.: Stanford University Press.<br /><br /></span></div><div><span>Hagen, Øyvind. 2007. <em>Mellom håndverk og refleksivitet. </em></span><a href="http://www.google.no/search?hl=no&q=refleksivitet&meta"><span>http://www.google.no/search?hl=no&q=refleksivitet&meta</span></a><span>=<br /><br /></span></div><div><span>Hall, Stuart. 1996. <em>«Who needs 'identity'?»</em> I: Questions of cultural identity. Red.: Stuart Hall and Paul Du Gay. London: Sage.<br /><br /></span></div><div><span>Halliday, M. A. K. 1979. <em>Language as social semiotic. The social interpretation of language and meaning.</em> London: Edward Arnold publishers Ltd.<br /><br /></span></div><div><span>Halliday, M.A.K.1985. <em>An Introduction to Functional Grammar</em>. London, Victoria, Baltimore: Edward Arnold Publishers.<br /><br /></span></div><div><span>Hammer, Svein. 2008. <em>«Refleksiv dekonstruksjon – skisse til en radikalisert metodologi»</em>.<br />I. ISS-avisa: </span><a href="http://www.sv.ntnu.no/iss/issavisa/98-1/Hammer.htm.%2029/10"><span>http://www.sv.ntnu.no/iss/issavisa/98-1/Hammer.htm.%2029/10</span></a><span> 2008.<br /><br /></span></div><div><span>Hardy, Cynthia and Phillips, Nelson. 2002. <em>Discourse Analysis. Investigating Processes of Social Construction.</em> London: Thousand Oaks New Delhi: Sage publications.<br /><br /></span></div><div><span>Henriksen, Jan-Olav. 1997. <em>Grobunn for moral: om å være moralsk subjekt i en postmoderne kultur.</em> Kristiansand: Høyskoleforlaget.<br /><br /></span></div><div><span>Henriksen, Jan-Olav. 1999. <em>På grensen til Den andre: om teologi og postmodernitet.</em> Oslo: Ad notam Gyldendal.<br /><br /></span></div><div><span>Holme, Idar M. og Bernt K. Solvang. 1996. <em>Metodevalg og metodebruk.</em> Oslo: TANO. <br /><br /></span></div><div><span>Kongshaug, Ellen. 2006. <em>Diskurser i norsk atompolitikk: Forurensningen på Kolahalvøya i et diskursanalytisk perspektiv.</em> FNI Rapport 1/2006. </span><a href="http://www.fni.no/doc&pdf/FNI-R0106.pdf"><span>http://www.fni.no/doc&pdf/FNI-R0106.pdf</span></a><span><br /><br /></span></div><div><span>Krane, Martin Sollund. 2007. <em>Kampen om demokratibegrepet i globaliseringsdebatten - en diskursanalyse. </em>Tromsø: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.<br /><br /></span></div><div><span>Laclau, Ernesto and Chantal Mouffe. 1985. <em>Hegemony & socialist strategy: towards a radical democratic politics.</em> London: Verso.<br /><br /></span></div><div><span>Lindseth, Gard. 2002. Rapport nr. 4/02. <em>Mot bærekraftig utvikling? En diskursanalyse av Lier og Åls arbeid med Lokal Agenda 21 ProSus</em>. Oslo: Universitet i Oslo.<br /><br /></span></div><div><span>Martin, J. R., Ruqaiya Hasan, M. A. K. Halliday, Kjell Lars Berge, Eva Maagerø, and Patrick J. Coppock. 1998. <em>Å skape mening med språk: en samling artikler. </em>LNUs skriftserie. Oslo: Landslaget for norskunder-visning: Cappelen akademisk forl.<br /><br /></span></div><div><span>Mathisen, Werner Christie. 1997. <em>Diskursanalyse for statsvitere: Hva, hvorfor og hvordan. Forskningsnotat.</em> Oslo: Universitetet i Oslo.<br /><br /></span></div><div><span>Neumann, Iver B. 2001. <em>Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse.</em> Bergen: Fagbokforlaget.<br /><br /></span></div><div><span>Potter, Jonathan and Margaret Wetherell. 1987. <em>Discourse and social psychology: beyond attitudes and behaviour.</em> London: Sage.<br /><br /></span></div><div><span>Potter, Jonathan og Margaret Wetherell. 1992. <em>Mapping the language of racism: discourse and the legitimation of exploitation.</em> New York: Harvester Wheatsheaf.<br /><br /></span></div><div><span>Potter, Jonathan. 1996. <em>Representing reality: discourse, rhetoric and social construction</em>. London: Sage.<br /><br /></span></div><div><span>Schweiker, William. 1996. <em>Understanding Moral Meaning: On Philosophical Hermeneutics and Theological Ethics</em> s. 76-92. I: Christian ethics: problems and prospects. Red.: Lisa Sowle Cahill and James F. Childress. Cleveland, Ohio: Pilgrim Press.<br /><br /></span></div><div><span>Winter Jørgensen, Marianne og Louise Phillips. 1999. <em>Diskursanalyse som teori og metode.</em> Roskilde: Roskilde Universitetsforlag.<br /><br /></span></div><div><span>Åkerstrøm Andersen, Niels. 1999. <em>Diskursive analysestrategier.</em> Foucault, Koselleck, Laclau, Luhmann. København: Nyt fra Samfundsvidenskaberne. </span><br /><br /><p><span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><strong>Noter:</strong></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>1 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref1" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""></a><span>Den tidsperioden som behandles er årene fra 1965 til 1978. Virkningen av diskursen påvirket imidlertid også årene som fulgte. De mest sentrale subjektsaktørene var sentralt plasserte ledere i pinsebevegelsen som kom i et ideologisk motsetningsforhold til misjonsstiftelsen Troens Bevis, lokalisert i Sarons Dal i Kvinesdal. Gjennomgangen viser for øvrig at subjektsaktører kan øve en større innflytelse på representasjonsdannelsene og spillet mellom diskursene enn det som diskursteoretiske analyser normalt har tilkjent dem, Foucault 1972: 55; Kvale 1992: 36 i: Winther Jørgensen 1999: 24; 53-54; 115. For en generell innføring i diskursanalytiske innsikter, se Foucault 1972, Laclau og Mouffe 1985, Fairclough 1995, Winther Jørgensen og Phillips 1999, Neumann 2001 og Krane 2007: 47ff.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>2 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""></a><span>Artikkelen er, i tråd med posisjonen til Vivien Burr (1995), mest opptatt av hvilke språklige tilganger som det ble trukket på. Ved å identifisere meningsinnholdet i de sentrale representasjonene, avdekkes hvordan forståelse er språklig konstruert. Dette er gjort vel vitende om at diskursteorien som sådan ikke deler den ontologiske virkelighetsforståelsen som ellers var dominerende innenfor dette teologiske miljøet. Slik den aktuelle debatten rent språklig ble strukturert, kan den like fullt forstås som en fortettet diskurs som avdekker hvordan visse utsagn og posisjoneringer forøkte å hegemonisere meningsdannelsen i bestemt retning ved å stigmatisere «de andre» og effektivt hindre intertekstuell og interdiskursiv dialog. Man er for øvrig i en diskursanalyse ikke opptatt av å formidle den historiske fortellingen som sådan, men lokalisere noen større sammenhenger som gir en overgripende tolkning av de prosessene som er i sving.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>3 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref3" name="_ftn3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""></a><span>Det er Potter & Wetherell (1987 og 1992) som i sin diskurspsykologi er opptatt av å identifisere de diskursive praksiser der kategoriene konstrueres ved hjelp av bl.a. retorisk organisering av tekst og tale, se også Winther Jørgensen og Phillips 1999: 125.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>4 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref4" name="_ftn4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""></a><span>Neumann 2001: 50ff. Metateoretisk bygger diskursteoretiske innsikter på et sosialkonstruksjonistisk og poststrukturalistisk grunnlag som kjennetegnes av at man epistemologisk og ontologisk tenker seg at forståelsen av den sosiale virkeligheten er språklig konstruert og strukturert i diskursive mønstre der meningsinnholdet skifter fra diskurs til diskurs og fra tid til tid. Det uttrykker de sosiale (og religiøse) rammene som definerer meningsbærende posisjoner som tidvis har en hegemonisk status og tidvis kan være utsatt for en alternativ tolkningskamp. Dette faller sammen med et visst dekonstruktivistisk perspektiv som viser fenomenenes grunnleggende konstruerthet.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>5 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref5" name="_ftn5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""></a><span>Den diskursive strukturen, slik jeg anvender den her, består av det diskursive feltet: det ytre rommet som diskursene konstituerer seg i forhold til, Laclau og Mouffe 2001: 111ff, mens diskursordenen betegner et begrenset antall diskurser som opererer i det samme diskursfeltet og som setter rammen for diskurs-analysen. Fairclough 2003: 17; Winter Jørgensen og Phillips 1999: 38. Privilegerte tegn (eller nodalpunker) er de sentrale begreper og ideologiske knutepunkter som diskursen tilrettelegges rundt og som etablerer bestemte representasjoner. Flere og konkurrerende representasjoner innenfor samme diskursorden forsøker gjerne å innholdsbestemme de privilegerte tegnene forskjellig, noe som medfører at det kan oppstå antagonismer: ulike identiteter blir stående i et åpent motsetningsforhold til hverandre. Dette kan løses ved at en av diskursene forsøker å foreta en hegemonisk intervensjon som gir en av diskursene en dominerende status, Jørgensen og Philips 1999: 61. På veien dit kan det oppstå åpen strid, slik tilfellet er her. En hegemonisk diskurs kjennetegnes av at praksisfeltet stiller få spørsmål til de posisjoner som målbæres. Diskursen er m.a.o. blitt gjort objektiv. Likevel må den opprettholdes av en stadig representasjons-bekreftende produksjon av utsagn og praksiser, Neumann 2001, 178. Situasjonen er imidlertid ikke låst: en destabilisering av hegemoniet kan finne sted når språkfikseringen endres og nye praksiser etableres, noe som også skjedde i årene som fulgte. Ofte er det i praksisfeltet at man først avdekker at nye representasjoner har vunnet terreng. Praksis og diskursive posisjoner er med andre ord gjensidig konstituerende.</span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>6 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref6" name="_ftn6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""></a><span>Vitenskapsfilosofisk er diskursanlyse blitt anklaget for å være for teoritung og er derfor av enkelte blitt kritisert for sitt ensidige fokus på språkets sosiale kontekster og bakenforliggende strukturer. Diskurs-teoretikere har på sin side kritisert tradisjonell språkforståelse i bl.a. kvalitativ forskningen for den positivistiske tanken om at språklige utsagn i seg selv skulle være i stand til umiddelbart å avspeile en ytre eller indre virkelighet, Alvesson/ Skjöldberg 2007: 461; 467.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>7 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref7" name="_ftn7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""></a><span>Fairclough 1992, 1995.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>8 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref8" name="_ftn8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""></a><span>Martin, J. R. m. fl. 1998: 68ff.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>9 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref9" name="_ftn9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""></a><span>Mathisen 1997: 1.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>10 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref10" name="_ftn10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""></a><span>Dette er imidlertid ikke en regel uten unntak: det avhenger av hvilken status de språklige ressurser som tas i bruk oppnår i det sosiale miljøet som er adressat for den diskursive påvirkningen.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>11 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref11" name="_ftn11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""></a><span>Kongshaug 2006: 3. De samme språkressursene vil altså kunne være potensielt flertydige, noe som gjør at en diskursanalytisk tilnærming ikke bør tillegges noen hegemonisk autoritet som virkelighetstyder. Dette er en viktig reservasjon fordi en diskurs posisjonerer seg fra det som den utelukker, og dermed kan den låse seg fast i en bestemt interesseretning og begrense det alternative og utvidede tolkningsrom som det språklige tegnmønsteret ellers kunne stilt til disposisjon. Dette er samtidig en erkjennelse av så vel språkets kontekstavhengige som -konstruerende karakter. På en grunnleggende måte er alle forskningsmessige data tolkningsresultater, Alvesson/Skjöldberg 2007: 13; 57.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>12 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref12" name="_ftn12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""></a><span>J. Potter beskriver dette som the action orientation of description for å få fram det faktum at språk ikke bare informerer, men ofte anvendes med henblikk på å «perform actions», Potter 1996: 108f. Dette er i tråd med M. Billigs tanke om at det finner sted en kategoriseringsdannelse som følge av retoriske posisjoneringer, noe som gjerne splitter et fellesskap opp i ulike ideologiske «rom», Billig 1987: 118ff.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>13 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref13" name="_ftn13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""></a><span>Troens Bevis Verdens Evangelisering ble etablert i 1965 av den norske evangelisten Aril Edvardsen (1938-2008) fra Kvinesdal. Misjonsstiftelsen vokste seg på kort tid stor og etablerte virksomhetsgrener som både var ressurskrevende og som det etter hvert ble heftet ideologisk strid ved innad i pinsebevegelsen.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>14 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref14" name="_ftn14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""></a><span>Alvesson/Skjöldberg 2007: 460.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>15 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref15" name="_ftn15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""></a><span>Representasjoner samsvarer i vår sammenheng med spesifikke teologiske posisjoner som det ofte henvises til og siteres fra i en argumentativ mannjevning. Når disse får en hegemonisk og kanonisk posisjon, betegnes de i diskursteorien gjerne som monumenter, Niels Åkerstrøm Andersen: 1994 i følge Neumann 2001: 52.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>16 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref16" name="_ftn16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""></a><span>Kritikken fra PB-diskursens side utviklet dette seg etter hvert til å få karakter av det jeg velger å kalle et konfrontativt og retorisk kommunikasjonsregime, se Kjeldsen 2004, uten nevneverdig vilje til velvillig nyansering. For eksempler, se notene 62, 69, 87 og 115.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>17 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref17" name="_ftn17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""></a><span>Diskurspsykologisk betegnelse, anvendt i: Winther Jørgensen & Phillips 1999: 127.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>18 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref18" name="_ftn18" style="mso-footnote-id: ftn18;" title=""></a><span>Som hovedorgan for pinsebevegelsen i Norge ble KS redigert etter det som man mente var i pinsebevegelsens interesser. Dette var imidlertid et komplisert prosjekt, siden diskursordenen befant seg til dels midt inne i det samme diskursive feltet. KS var derfor ikke en objektiv nyhetsformidler med hensyn til hvordan diskursens forløp. Så vel tendenskriteriet som uavhengighetskriteriet ble i denne tidsperioden påvirket av indrekirkelige spenninger.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>19 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref19" name="_ftn19" style="mso-footnote-id: ftn19;" title=""></a><span>Predikantkonferansen er pinsebevegelsens fremste nasjonale fora. Mellom 500 og 700 ledere møtes til fellesskap og drøftelser. Konferansen har rådgivende mandat overfor menighetene.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>20 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref20" name="_ftn20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""></a><span>Henvisningene skrives i kursiv for å markere skjelningen mellom bladet TB og institusjonen TB.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>21 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref21" name="_ftn21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""></a><span>Sett i et diskursteoretisk perspektiv avdekket bladet Troens Bevis (TB) den kommunikative strategien til TB som misjonsstiftelse: det var et inspirasjonsblad for internasjonalt vekkelsesliv og måtte derfor ikke framstå som et debattorgan. Dermed fikk TB et smalere fokusfelt og ble også redigert strengere. I løpet av diskursperioden var det praktisk talt ingen artikler som gjenspeilte de teologiske og misjonsstrategiske meningsbrytningene. Dette er i tråd med de observasjoner som er gjort av diskursive gruppedannelser: fristelsen til å ville utelukke den man identitetsmessig kommer i et motsetningsforhold til, Winther Jørgensen & Phillips 1999: 57.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>22 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref22" name="_ftn22" style="mso-footnote-id: ftn22;" title=""></a><span>Allerede i den første utgaven av TB i 1961 begrunnet Aril Edvardsen etableringen av TB med at det var ingen blad i Norge «som fullt ut forteller fra verdensvekkelsen», TB 1/1961: 3. «For dette er […] gjenopplivelsen av apostlenes dager. Det er Joels bok som oppfylles» (l.c.). Dette uttrykker noe av TB-diskursens offensive, ideologiprofil. I retur høstet TB sine responsive frukter i form av offergaver og dugnadsarbeidere.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>23 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref23" name="_ftn23" style="mso-footnote-id: ftn23;" title=""></a><span>For pinsevennene var det nærliggende å forstå den karismatiske vekkelsen som svaret på de bønnene de hadde bedt og som de selv hadde trodd på og forkynt. Ambivalensen oppsto da karismatikerne valgte å bli i sine kirkesamfunn, i motsetning til hva pinsevennene i sin tid hadde gjort da de brøt med etablert kirketilhørighet og dannet egne menigheter, KS 6/12 1969: 1; KS 10/2 1971: 4-5; PK-protokoll 2/2 1971.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>24 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref24" name="_ftn24" style="mso-footnote-id: ftn24;" title=""></a><span>I en diskursiv kamp foregår det kontinuerlige betydningsglidninger av meningsinnholdet med henblikk på å fiksere potensielt åpne språklige elementer til diskursive momenter, Laclau og Mouffe 2001 113. I denne diskursen ble begrepene «økumenikk» og «kristen enhet» åpne elementer som spesielt TB-representasjonen nytolket i en mer positiv retning enn det som hadde vært vanlig i pinsebevegelsen.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>25 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref25" name="_ftn25" style="mso-footnote-id: ftn25;" title=""></a><span>TB 12/1966: 6-8. Virksomhetsprofilen ble innholdsbestemt av at «Gud hadde talt til ham»: i 1960 om innfødt evangelistmisjon, i 1964 om Sarons Dal som et stevne- og inspirasjonssted og i 1978 om satellitt-evangelisering. Tittelformuleringen på en av Edvardsens bøker uttrykker det samme: Meg har Gud vist, Kvinesdal: Logos 1974. Virksomheten i TB ble m.a.o. orientert rundt grunnleggerens visjoner og dermed gitt høyeste autoritativ status overfor støttepartnerne. Det lot seg knapt overprøve av andre og det unndro seg kritisk etterprøving. At de diskursive argumentene på motsatt side etter hvert ble så konfrontativt ladet, kan henge sammen med nettopp det faktum at TB begrunnet sine posisjoner som «gitt» ovenfra.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>26 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref26" name="_ftn26" style="mso-footnote-id: ftn26;" title=""></a><span>TB 2/1961: 3. En senere formulering var at bladet skulle skape en forening mellom alle kristne samfunn i Skandinavia: «ikke i en menighet, men en forening i Ånden mellom de som tror på Jesus», TB 12/1962: 2.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>27 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref27" name="_ftn27" style="mso-footnote-id: ftn27;" title=""></a><span>TB 12/1964: 1.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>28 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref28" name="_ftn28" style="mso-footnote-id: ftn28;" title=""></a><span>TB 5/1965: 16.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>29 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref29" name="_ftn29" style="mso-footnote-id: ftn29;" title=""></a><span>TB 1/1965: 10.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>30 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref30" name="_ftn30" style="mso-footnote-id: ftn30;" title=""></a><span>Hyrdebrevet, se Gilbrant 1977: 165-192, erklærte at «det vil ikke bli sten tilbake på sten av pinsebevegelsen, dersom vi skal gå med på å gjennomføre Edvardsens idéer og ’visjoner’. Da må pinsebevegelsen skifte ut store deler av sin lære, og legge om hele sitt virksomhetsmønster», ibid: 187. Det ble ikke redegjort for hvilke hermeneutiske kriterier som ble lagt til grunn for det uoppgivelige kravet om at virksomheten måtte være «bibelsk». Det framsto bare som et av de fremste priviligerte tegnene i bestrebelsene på å monopolisere sannhetsforståelsen, ibid: 165; 166 (to ganger.); 167; 168 (tre ganger); 169; 171; 175; 177; 179; 181; 182; 183; 184; 185; 188; 189; 190 (to ganger); 191 (tre ganger). Hyrdebrevet ble tiltrådt av om lag 100 forkynnere; noe som ga diskursaktørene en viss sosial legitimering.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>3</span><span>1 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref31" name="_ftn31" style="mso-footnote-id: ftn31;" title=""></a><span>PK-protokoll 1970-1978, 8/2 1974.</span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>32 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref32" name="_ftn32" style="mso-footnote-id: ftn32;" title=""></a><span>Dette var en hyppig anvendt formulering i TB. Sammen med andre beslektede begreper fikk den en nærmest paradigmatisk status i TB-diskursen: «En ny dag over Norge», TB 7/9 1975: 2; 20-21; 1/1976: 1; 9/1976: 2; 3/1977: 2; 4/1977: 26; 8/1977: 2; 9/1977: 2; 1/1978: 14; 3/1978: 2; 1/1979: 2; 10/1980: 16; 6/1986: 20; «en ny dag i Norden», 8/1986: 33; «en ny dag over Finland», 12/1982: 17, og «en ny dag over Europa», 5/1985: 22.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>33 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref33" name="_ftn33" style="mso-footnote-id: ftn33;" title=""></a><span>Aril Edvardsen hevdet for øvrig at det var den karismatiske vekkelsen som videreførte Barratts allianselinje. Han mente at pinsevennene ikke hadde lyktes i dette etter at de dannet egne menigheter og fikserte sin egen teologi, Woie 1981: 11. Å oppstille sine posisjoner i tradisjon med pinsebevegelsens grunnlegger, var for øvrig en strategi som hadde tilnærmelsesvis samme effekt som å henvise til visjoner fra Gud.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>34 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref34" name="_ftn34" style="mso-footnote-id: ftn34;" title=""></a><span>TB var i perioden fra 1961 til 1965 trolig det fremste organet til å formidle artikler fra den karismatiske vekkelsen; først relativt ukritisk. Senere skrev bladet til dels kritiske artikler om både den karismatiske vekkelsen, unitaristisk teologi og ikke minst om framgangsteologi, TB 8/1970: 12-15; 1/1974: 15-19; 2/1974: 26-28; 3/1970: 14-17; 6/1974: 14-18; 9/1983: 12-19; 4/1984: 18-19; 9/1989: 18-20. Med hensyn til vekkelsesartikler mer allment, var TB’s rolle ikke så ulikt den Byposten hadde hatt rundt forrige århundreskifte, som ukritiske formidlere av vekkelsesmeldinger fra forskjellige deler av verden.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>35 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref35" name="_ftn35" style="mso-footnote-id: ftn35;" title=""></a><span>Parker, 1992, sitert i Phillips og Hardy, 2002: 3 i følge Kongshaug 2006: 8<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>36 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref36" name="_ftn36" style="mso-footnote-id: ftn36;" title=""></a><span>TB’s forsøk på å gi initiativene en umiddelbar bibelsk legitimering, kan illustreres ved måten de koblet bibelhenvisninger og prosjekter sammen på. Til skriftstedet i Luk 3, 5 om å rydde Herrens vei ble det trykket et bilde av en gravemaskin med følgende tekst under: «Grunnen brytes for første trinn av Troens Bevis’ Bibel & Misjons Institutt», TB 4/1965: 1. På tilsvarende måte ble oppføringen av andre byggeprosjekter i Sarons Dal sammenlignet med den jødiske tempelbyggingen i GT, TB 3/1968: 18.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>37 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref37" name="_ftn37" style="mso-footnote-id: ftn37;" title=""></a><span>TB slo fast at misjonsstiftelsen var «pinsebevegelsens forlengede arm», TB 2/ 1965: 13 og at Edvardsen «tilhører pinsemenigheten», TB 12/1964: 1. Dette var viktig ved tanke på den religiøs-sosiale forankringen som TB fant naturlig for sin virksomhet på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>38 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref38" name="_ftn38" style="mso-footnote-id: ftn38;" title=""></a><span>«Interpretativ repertoar» er gjerne begrepet som anvendes i diskurspsykologien for å betegne at et begrenset antall termer eller klynger av begreper framstår som språkmetaforiske ressurser i en sosial (og religiøs) interaksjon. Dette konstruerer og kommuniserer verdensbilder som en del av en ideologisk praksis, Potter & Wetherell 1992: 90ff. Og siden betydning er innleiret i språket, kan ideologi framkomme som diskurser som kategoriserer verden på måter som opprettholder bestemte sosiale mønstre. Diskursens effekt er at den fremmer én gruppes interesse på bekostning av en annen gruppe, Winter Jørgensen & Phillips 1999: 125.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>39 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref39" name="_ftn39" style="mso-footnote-id: ftn39;" title=""></a><span>Representasjoner kan også defineres som en temporær meningsfiksering innenfor et bestemt fellesskap. De innholdsfyller språktegnene med en bestemt mening og rommer nodalpunkter og priviligerte tegn.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>40 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref40" name="_ftn40" style="mso-footnote-id: ftn40;" title=""></a><span>Neumann 2001: 178.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>41 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref41" name="_ftn41" style="mso-footnote-id: ftn41;" title=""></a><span>PK-protokoll 4/2 1965.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>4</span><span>2 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref42" name="_ftn42" style="mso-footnote-id: ftn42;" title=""></a><span>Blant diskursanalytikerne framstår dialogiske relasjoner som et normativt ideal, Neumann 2001: 178.</span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>43 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref43" name="_ftn43" style="mso-footnote-id: ftn43;" title=""></a><span>Det kan se ut som om de konfrontativt ladede formuleringene hadde sammenheng med den sosiale og religiøse settingen som var den konkrete rammen for det som ble artikulert: predikantkonferansen. Referatene fra disse årene viser at det utviklet seg en spesiell markeringskultur som fortrengte sakligheten og hindret dialogen. Denne, forstått som «alvorlig og endringsvillig samtale», var utenfor synsfeltet, se Henriksen 1999: 213ff.</span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>44 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref44" name="_ftn44" style="mso-footnote-id: ftn44;" title=""></a><span>Jeg anser at gjensidighetskarakteren ved begrepene «språkspill» og «diskurs» er betydelig. Både språkspill og diskurser er opptatt av hvordan språket anvendes i ulike praksissammenhenger. Den sene Wittgenstein så på språket som den primære inngangen til virkeligheten. Dermed knyttet han en tett og gjensidig konstituerende forbindelse mellom språk og virkelighet. Betydning oppstår og formes gjennom ordenes anvendelsespotensial i de forskjellige språkspill som spilles innenfor ulike livsverdener (Wittgenstein 97: § 43). Det innebærer at kunnskap om det sosiale rom er en forutsetning for å forstå språket slik det anvendes nettopp som språk. Språkforståelse betinger dessuten kulturforståelse på linje med den sosialt konstruerende rolle som diskurser kan ha ved deres evne til å avføde praktisk respons. Utfordringen med språkspillteorien er å lære seg å leve i samspillet mellom flere verdener og flere språkspill, og å gjenkjenne forskjellene mellom dem. Heller ikke dette er særlig ulikt diskursteoretiske innsikter.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>45 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref45" name="_ftn45" style="mso-footnote-id: ftn45;" title=""></a><span>Utsagnene tjente også som forankringspunkter, uttrykt gjennom «bevegelsen» (pinsebevegelsen) som stod i fare for å bli belastet med «nye enmannsbevegelser» (TB og Aril Edvardsen) som «splitter vårt menighetssyn» (et teologisk kjernetema i denne diskursen).<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>46 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref46" name="_ftn46" style="mso-footnote-id: ftn46;" title=""></a><span>Et underbelyst perspektiv i denne sammenheng er imidlertid i hvilken grad det miljøet som diskursaktøren Kornmo henvendte seg til (predikantkonferansen), lot sine personlige subjektsposisjoner bli passivisert på grunn av at en profilert leder aktivt forsøkte å skape en entydig kollektiv representasjon av institusjonell, hegemonisk karakter. Dikotomien mellom homogenitet og individualitet – mellom aktive og passive aktører i en diskurs – ville i tilfelle måtte bli supplert av kvalitativ empiri rettet inn mot et relativt bredt utvalg av de deltakere som ble tause mottakere av de monumentalt pregede budskapsutsagnene.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>47 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref47" name="_ftn47" style="mso-footnote-id: ftn47;" title=""></a><span>Nå vil tradisjoner som ikke har nedfelt seg i formelle bekjennelsesformler normalt ha en lavere autoritetsstatus som gjør at de prinsipielt skulle kunne bli konfigurert på nye måter og bli innskrevet i allerede etablerte handlingsmønstre. Det skjedde imidlertid ikke.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>48 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref48" name="_ftn48" style="mso-footnote-id: ftn48;" title=""></a><span>PK-protokoll 1956-1969, 4/2 1965. Den raske veksten i TB kan eksemplifiseres ved at misjonsstiftelsen allerede i 1973 – åtte år etter etableringen – hadde en omsetning på 7,4 millioner kroner, mens gaveinntektene til IBRA Radio, et av pinsevennenes mangeårige fellestiltak, var på 400.000 kroner.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>49 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref49" name="_ftn49" style="mso-footnote-id: ftn49;" title=""></a><span>Anklagen var at TB hadde skapt «mange spenninger» både i Filadelfiaforlaget, i KS-redaksjonen, i misjonsarbeidet «og ellers mange andre steder. Det bygges opp stadig nye ting i konkurranse med det igangværende arbeid», ble det sagt (l.c.). Konkurransen om frivillige gaver, kombinert med en offensiv mediaprofil, ble stående i en viss motsetning til TB’s uttalte ønske om å fremme enhet og samhold. Den sterke fokuseringen på stiftelsens grunnlegger harmonerte heller ikke med pinsebevegelsens uttalte egalitære struktur, selv om pinsebevegelsen på ingen måte var ukjent med å ha profilerte ledere. Det fant i det hele tatt sted en forskyving av maktbalansen i pinsefellesskapet; noe som for øvrig er et kjent diskursanalytisk anliggende.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>50 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref50" name="_ftn50" style="mso-footnote-id: ftn50;" title=""></a><span>De som senere kom til å stå i sterkest opposisjon til Edvardsen lot seg i en periode involvere i Sarons Dal. Under det store sommerstevnet i 1967 deltok både Hans Svartdahl, Morgan Kornmo og Sverre Kornmo som talere, TB 9/1967: 6. Da det første byggetrinnet av skolen ble innvidd senhøstes samme år, holdt forstander Morgan Kornmo festtalen, TB 1/1968: 1. Redaktør Toralf Gilbrant var blant de 21 predikantene som i forbindelse med innvielseshøytiden deltok i «drøftelsen om skolens opplegg», ibid: 11. Misjonssekretær Hans Svartdahl skrev på denne tiden i TB at «misjons- og bibelskolen i Kvinesdal vil sikkert bli til velsignelse…», TB 5/1968: 10.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>51 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref51" name="_ftn51" style="mso-footnote-id: ftn51;" title=""></a><span>PK-protokoll 1970-78: 1/2 1972.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>52 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref52" name="_ftn52" style="mso-footnote-id: ftn52;" title=""></a><span>Svartdahl ble i konferansen imøtegått av pinsehistorikeren Martin Ski som undret seg på hvorfor pinsebevegelsen kunne «bruke så mye tid på splittelse» (l.c.). Martin Ski var eldre enn Svartdahl og sentralt plassert i Oslo. Tilnærmingen viser at diskursene fulgte ideologiske og taktiske skillelinjer.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>53 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref53" name="_ftn53" style="mso-footnote-id: ftn53;" title=""></a><span>Winther Jørgensen & Phillips 1999: 39.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>54 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref54" name="_ftn54" style="mso-footnote-id: ftn54;" title=""></a><span>Vinteren 1964 TB hadde den første omtalen av den karismatiske vekkelsen: TB 3/1964: 1-2; 7; 10-11. I en oppsummerende kommentar til rapportene om vekkelsen i de klassiske kirkene skriver Edvardsen at «pinseopplevelsen er for alt Guds folk i Skandinavia» (ibid: 11). TB hadde deretter en rekke andre artikler om samme tema: 9/1964: 10; 13; 12/1964: 14-17; 2/1965: 10; 8/1965: 4-6; 5/1967: 18-20; 7/1967: 18-20. I 1970 publiserte bladet en serie med artikler kalt «Den nye pinsevekkelse», 5/1970: 2-3; 22-27; 6/1970: 18-22; 7/1970: 24-28. I de fleste utgaver av TB på begynnelsen av 1970-tallet var den karismatiske vekkelsen hovedtema ved siden av den tradisjonelle markedsføringen av stiftelsens egne misjonsprosjekter hjemme og ute. Det er ikke vanskelig å se hvordan nettopp den karismatiske vekkelsen og tanken om alle de kristnes åndelige enhet ble en sak som falt sammen med TB’s åpne og økumeniske profil. Dette gjenspeilte seg også i de store sommerstevnene der talerlisten var utpreget tverrkonfesjonell, se for eks. TB 1975: 9/1975: 33.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>55 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref55" name="_ftn55" style="mso-footnote-id: ftn55;" title=""></a><span>TB 1/1974: 17.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>56 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref56" name="_ftn56" style="mso-footnote-id: ftn56;" title=""></a><span>Edvardsen hadde høsten 1973 møtt det han kalte for representanter for «den katolske pinsevekkelsen», deriblant presten Kaare Osorio fra Danmark (d. 1988), TB 1/1974: 4. Han og en gruppe andre danske katolikker var blitt åndsdøpt og tilknyttet den katolske grenen av den karismatiske vekkelsen. I et intervju med Aril Edvardsen sa Osorio at Andre Vatikankonsil hadde stimulert katolikkene til å innta en mer positiv innstilling til andre kirker, noe som hadde ført til en bredere økumenisk tilnærming. Sammen med Edvardsen hadde han høsten 1973 deltatt i møter i flere pinsemenigheter. I Zion, Stavanger hadde også den katolske soknepresten i byen, pater Wysiecki, deltatt, TB 1/1974: 11-13.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>57 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref57" name="_ftn57" style="mso-footnote-id: ftn57;" title=""></a><span>Han skrev at romerkirken var den største forfølgermakt som verdenshistorien kjente til; den hadde millioner av martyrers blod på sin samvittighet. Så selv om katolikker ble åndsdøpt som resultat av den karismatiske vekkelse, så var kirken den samme. Derfor mente han at det var nødvendig å formane disse venner (de katolske karismatikerne [red. anm.]) til å «gå ut fra en kirke som er så langt borte fra det vi forstår med sann kristendom», KS 27/2 1974: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>58 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref58" name="_ftn58" style="mso-footnote-id: ftn58;" title=""></a><span>Med kategorisk kraft slo Gilbrant fast at pinsebevegelsen med dette ble krevd til regnskap for sitt forhold til den katolske kirke, KS 6/3 1974: 3. Bakgrunnen var imidlertid ikke annet enn at en katolsk prest hadde stått på prekestolen i en norsk pinsemenighet og fortalt om sin åndsdåp og at han var blitt helbredet fra astma, TB 1/1974: 9. KS uttrykte med dette at avisen befant seg innenfor et tolkningsregime som ikke hadde latt seg påvirke av representasjonen i den konkurrerende diskursen.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>59 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref59" name="_ftn59" style="mso-footnote-id: ftn59;" title=""></a><span>Han hevdet at den karismatiske vekkelsen «i ganske høy grad var preget av læremessig indifferanse» (l.c.).<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>60 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref60" name="_ftn60" style="mso-footnote-id: ftn60;" title=""></a><span>I en artikkelserie skrevet av pastor Lionel Coeckelberghs fra Brussel hadde TB reist spørsmål om hvorvidt det store frafallet tilbake til Rom «stod foran våre dører?», 10/1965: 4-6; 1/1966: 4-6; 2/1966: 4-7; 3/1966: 5-8; 4/1966: 4-7; 5/1966: 5-7; 6/1966; 5-7. Edvardsen skrev også en advarende artikkel om «den kirkeøkumeniske forførelse», TB 3/1967: 18. Under sommerstevnet i 1972 talte Edvardsen om «det siste store tegnet før det messianske fredsrike», om «Romerrikets gjenopprettelse» og «den falske verdenskirke fra Rom», TB 8/1972: 18-24. Dette var altså synspunkter som Edvardsen delte med pinsepredikanter som nettopp Sverre Kornmo og Thoralf Gilbrant.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>61 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref61" name="_ftn61" style="mso-footnote-id: ftn61;" title=""></a><span>Det var derimot et hovedanliggende for forstander Tom Erlandsen i Zion, Stavanger. Han fastslo at bakgrunn for Osorios foredragsrekke i et par, tre pinsemenigheter var at den karismatiske bevegelsen «berører i aller høyeste grad pinsebevegelsen», KS 27/3 1974: 4. Han viste til at pinsepionerenes ledemotiv i sin tid nettopp hadde vært at pinsebevegelsen var «et åndstilbud til hele kristenheten»; ikke «et nytt lære- eller kirketilbud» (l.c.). Han identifiserte seg dermed i praksis med den allianseposisjonen som Barratt hadde vært talsmann for de første årene etter vekkelsesutbruddet i 1906.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>6</span><span>2 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref62" name="_ftn62" style="mso-footnote-id: ftn62;" title=""></a><span>Under henvisning til andre uttalelser fra Edvardsens side, fant Gilbrant grunnlag for å si at det ikke var noe mindre enn «pinsebevegelsens framtid» det gjaldt: «Aldri har våre menigheter vært i større fare». Han karakteriserte Edvardsens positive omtale av den katolske karismatikken for en «en uhyggelig utglidning» og for «en fare som truer pinsebevegelsen», KS 3/4 1974: 11-12.</span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>63 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref63" name="_ftn63" style="mso-footnote-id: ftn63;" title=""></a><span>KS 27/3 1974: 5.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>64 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref64" name="_ftn64" style="mso-footnote-id: ftn64;" title=""></a><span>KS 3/4 1974: 10.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>65 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref65" name="_ftn65" style="mso-footnote-id: ftn65;" title=""></a><span>Sommeren 1970 hadde Gud talt til ham om at han «ikke skulle være kirkepolitiker», men at hans «våpen» skulle være evangelisering, TB 6/1970: 2.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>66 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref66" name="_ftn66" style="mso-footnote-id: ftn66;" title=""></a><span>Gilbrant mente at Edvardsens «nye innstilling» til den katolske kirke var et skarpt angrep på pinsebevegelsen. Den ville kunne komme til å splitte pinsebevegelsen og bryte det fellesskap pinsevennene hadde med dem som sto dem nærmest i andre evangeliske samfunn, KS 3/4 1974: 11.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>67 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref67" name="_ftn67" style="mso-footnote-id: ftn67;" title=""></a><span>Edvardsen hadde tatt initiativ til en rekke «Dypere Liv»-konferanse i Sarons Dal, TB 7/1970: 4-15: 18-23. Senere deltok han i en rekke andre konferanser av samme slag, se TB 10/1970: 2-3; 1/1971: 9-14; 3/1971: 4 -9; 6/1971: 26-29; 7/1971: 4-8; 7/1974: 14-15. KS refererte også fra en del slike konferanser, KS 25/2 1970:1; 6/12 1969: 1; 24/3 1971: 1, men aktørene innenfor PB-diskursen var ikke i samme grad som Edvardsen aktivt involvert. De framsto heller som teologiske analytikere på distanse, KS 19/11 1969: 3; 30/5 1970:3; 23/1 1971: 8; 18/11 1970:3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>6</span></span><span style="font-size: small;">8 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref68" name="_ftn68" style="font-size: small; mso-footnote-id: ftn68;" title=""></a><span style="font-size: small;">Det er nokså tydelig at den sentrale diskursen var blitt en mal for lokale ledere. Sørlandskonferansen i Mandal takket for lederartiklene og slo fast at katolske prester og pinsepredikanter «ikke hører hjemme på samme talerstol», KS 7/4 1974: 1. Rogalandskonferansen i Egersund gledet seg over alle som møtte Gud og ble fylt av den Hellige Ånd innen alle menigheter og kirkesamfunn, men tok samtidig avstand fra «den katolske kirkes lære så vel som andres som vi finner ikke stemmer med Guds Ord» (l.c.). Pinseringen i Oslo uttalte at den «ikke kunne godta to dåpssyn i en og samme menighet, slik det skriftlig er hevdet av Aril Edvardsen», KS 17/4 1974: 2. Lignende uttalelser kom fra Telemark, se KS påsken 1974: 3 og fra Glåmdalsdistriktet, se KS 15/5 1974: 11.</span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>69 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref69" name="_ftn69" style="mso-footnote-id: ftn69;" title=""></a><span>Det retoriske språkspillet nådde et foreløpig bunnmål da en lederartikkel i KS spurte om Edvardsen var i ferd med å «utdanne filmskuespillere» og undret seg på om hvorvidt man kom til å «bruke våre gudstjenestehus til kinolokaler», KS påsken 1974: 3. Bakgrunnen var at elever ved Bibel- og Misjonsskolen i Sarons Dal var i gang med å filmatisere fortellingen om den fortapte sønn og derfor hadde gjort noen kortere opptak i København. KS så det i sammenheng med to «kjennetegn ved tiden»: et religiøst preget fornøyelsesliv med bl.a. filmer om djevlebesettelse og Satan-dyrkelse, og et stadig mer verdsliggjort menighetsliv og et verdslig livsmønster.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>70 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref70" name="_ftn70" style="mso-footnote-id: ftn70;" title=""></a><span>KS 17/4 1974: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>71 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref71" name="_ftn71" style="mso-footnote-id: ftn71;" title=""></a><span>Dette var i tråd med den rådende oppfatningen blant pinsevennene i Skandinavia at deres menighetsmodell var den «rette» og den «mest bibelske», KS 5/4 1930: 1; 20/2 1932: 3; 11/6 1932: 4 og 25/2 1976: 13. Det komplekse forholdet mellom organisering, effektiv drift og vekst/tilbakegang er imidlertid langt mer sammensatt enn det som Gilbrant her gir inntrykk av.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>72 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref72" name="_ftn72" style="mso-footnote-id: ftn72;" title=""></a><span>KS 24/4 1974: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>73 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref73" name="_ftn73" style="mso-footnote-id: ftn73;" title=""></a><span>Diskursens dialogiske erkjennelse om at den som roper høyest samtidig er den som burde lytte mest, var blant de innsikter som først gikk tapt i en så ideologisk innholdsbestemt debatt som denne. Hvor var viljen til å bli informert av Den Andre, ikke gjennom den tvang som den sterkeste definisjonsmakten representerer, men gjennom den frihet som den åpne samtalen avføder? Dialogens risiko er som kjent at noe av vårt eget settes på spill. Uten dialog kan et fellesskap forvitre eller ghettoriseres i mangel av livgivende og fornyende impulser, Henriksen 1999: 215. Å beholde definisjonsmakten over de teologiske forankringspunktene synes i stedet å ha vært ledermotivet. Den bestemte teologiske representasjonen som her ble tegnet opp, fikk sine sosiale konsekvenser med henblikk på hvem som deltok i sommerstevnene i Sarons Dal, hvem som kjøpte litteraturen fra TB, hvem som ga penger til misjonsprosjektene osv, og hvem som ikke gjorde det. Dette ble bestemt av hvordan «tekstene» ble fortolket, og man fikk det som diskursteoretisk betegner som en sammensmeltning av tekst og materialet, Neumann 2001: 36. Dette var også uttrykk for hvordan et maktforhold sikres gjennom ulike former for sanksjoner og blokader. Slik legitimerte diskursen hvordan den påvirket sosiale samhandlingsmønstre.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>74 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref74" name="_ftn74" style="mso-footnote-id: ftn74;" title=""></a><span>I diskurspsykologien oppfattes identitet(er) som punkter av midlertidige tilknytninger til de subjektsposisjoner som de diskursive praksiser konstruerer (Hall 1996: 5f). I et postmoderne perspektiv blir identiteten ytterligere fragmentert fordi den konstrueres gjennom motsetningsfylte diskurser (Hall 1996: 6).<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>75 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref75" name="_ftn75" style="mso-footnote-id: ftn75;" title=""></a><span>Identitet får i denne forbindelse preg av å være noe konstitutivt ved den rolle identitet spiller i identifiseringen av samhandlingsmønstrene. Den vil dessuten ha en relasjonell dimensjon ved at identiteten konstitueres i gruppens «samtale» med andre grupper, og den vil være situasjonell ved at den aktiveres og bekreftes gjennom bestemte (krisepregede) hendelser. Dette åpner imidlertid for at en gruppebasert identitet i prinsippet vil kunne være gjenstand for nyorientering, Niels Åkerstrøm Andersen: 1994 i følge Neumann 2001: 52.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>76 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref76" name="_ftn76" style="mso-footnote-id: ftn76;" title=""></a><span>Neumann 2001: 95, 123. Ofte er det et spesifikt sett av metaforer som bidrar til å konstruere den identitets-fremmende fortellingen som diskursteksten gjerne inneholder, ibid: 46.<br />77 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref77" name="_ftn77" style="mso-footnote-id: ftn77;" title=""></a><span>I diskursanalysen er ikke oppgaven å fastsette hvilke utsagn som er «sanne» eller «falske», men å kartlegge mønstrene og de sosiale konsekvensene, Winter Jørgensen og Phillips 1999: 31.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>78 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref78" name="_ftn78" style="mso-footnote-id: ftn78;" title=""></a><span>Intertekstuelt dreier det seg om at nye tekster aldri er helt «nye», men responderer på tidligere formulerte tekster, innsikter og identitetsskapende fortellinger. Likevel er det mulig å nytolker dem; noe som åpner mulighetene for at det kan dannes nye meningskonsepsjoner, Winter Jørgensen og Phillips 1999: 84f.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>79 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref79" name="_ftn79" style="mso-footnote-id: ftn79;" title=""></a><span>Interdiskursive ressurser innebærer at diskurserordenen fører en bevisst dialog omkring de hovedanliggender som er dominerende i møte med det diskursive felt. Dette er imidlertid oftere unntaket enn regelen, og denne muligheten var heller ikke innenfor rekkevidde her. Slike ressurser er vanskelig å få øye på der de antagonistiske motsetningene er store og den teologiske begrunnelsen dominerende.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>80 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref80" name="_ftn80" style="mso-footnote-id: ftn80;" title=""></a><span>KS 15/5 1974: 11. Gilbrant fastholdt i sitt tilsvar faren for at pinsevennene kunne bli fanget inn av katolisismen. Dette kan ha vært årsaken til at KS-argumentasjonen hadde preg av å være performative talehandlinger som skulle konstituere en bestemt diskursiv posisjon uten særlig rom for innsigelser i den hensikt å fungere sosialt konstruerende og hindre ideologisk flertydighet. Slik ville diskursen forsøke å operasjonalisere et spesifikt sannhetsregime på samme tid som det utelukker andre identitetsformer, se Milliken 1999: 229. En sterk ideologistyrt og autoriserende diskurs kjennetegnes med andre ord av hva den ikke gir rom for.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>81 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref81" name="_ftn81" style="mso-footnote-id: ftn81;" title=""></a><span>De som stod bak brevet var eldste i Filadelfiamenigheten i Oslo, Rolf Engebretsen, misjonær Willy Rudolph og forstanderen i pinsemenigheten Eben Eser, Volda, Rolf Erik Janøy, KS 15/5 1974: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>82 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref82" name="_ftn82" style="mso-footnote-id: ftn82;" title=""></a><span>Den ene strategien var konfrontasjonsorientert og den andre mer dialogisk åpen. Mens KS-redaktørene opprettholdt sin påstand om at de representerte «klassisk pinselære» og ønsket å holde stand mot «splittelsesbevegelser» (l.c.), mente andre at det nå var skrevet og sagt nok og advarte mot «de ubotelige skader det ville medføre mange lokale menigheter, familier og misjonen» dersom det kom til en åpen splittelse, KS 22/5 1974: 12.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>83 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref83" name="_ftn83" style="mso-footnote-id: ftn83;" title=""></a><span>TB skulle eies og drives av Salem, Kvinesdal og ikke lenger betraktes som et fellestiltak. Det innebar at predikanter og medlemmer av pinsemenigheter skulle stå fritt i den kontakt de vil ha med arbeidet i Troens Bevis», KS 19/6 1974: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>84 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref84" name="_ftn84" style="mso-footnote-id: ftn84;" title=""></a><span>De lederartikler som avisen anså for å være særlig viktige ble på denne tiden signert av begge redaktørene. Dette bidro i sin tur til å forsterke KS som autoritativ, institusjonell diskursbærer.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>85 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref85" name="_ftn85" style="mso-footnote-id: ftn85;" title=""></a><span>KS gjentok dubleringsargumentet og hevdet at TB representerte «et lovløst system» som ville « rive pinsebevegelsen i stykker» i løpet av kort tid.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>86 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref86" name="_ftn86" style="mso-footnote-id: ftn86;" title=""></a><span>PK-protokoll 1970-1978, 4/2 1975.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>87 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref87" name="_ftn87" style="mso-footnote-id: ftn87;" title=""></a><span>Kornmos innlegg ble fulgt opp av bl.a. Thoralf Gilbrant. Han sa at han hadde vært blant dem som hadde arbeidet for en integrering, men innså nå at det ikke nyttet. Han mente derfor at det fra denne konferansen «måtte komme klare signaler». Hvilke språkspillretoriske elementer som her ble tatt i bruk overfor predikantkonferansen, kan illustreres ved følgende uttalelse av Gilbrant: «Jeg føler at jeg må si disse ting, for vi vet ikke hvor lang tid vi har. Jeg selv kan være blant dem som leses opp som en av de hjemgagne til neste år» (l.c.).<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>88 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref88" name="_ftn88" style="mso-footnote-id: ftn88;" title=""></a><span>PK-protokoll 1970-1978, 4/2 1975; KS 15/2 1975: 7. Debatten endte med at et flertall i predikantkonferansen stemte for at erklæringen skulle sendes landets eldsteråd som så skulle bestemme om de ville informere den enkelte lokale menighet om innholdet i den. De som ønsket et oppgjør med Edvardsen, forsøkte å dogmatisere diskursen: Sverre Kornmo hevdet at «menighetssynet er pinsebevegelsens livsnerve», og forstander Kristian Heggelund sa at TB fikk «gå inn for sine visjoner og vi som ser lokalmenigheten som Guds metode vil fortsette med dette», PK-protokoll 1970-1978, 5/2 1975. Ingolf Kolshus hevdet imidlertid at TB hadde sin forankring i orden i og med dens tilknytning til pinsemenigheten i Kvinesdal. Like fullt ble PB-diskursens retoriske kommunikasjonsregime opprettholdt: i en stort oppslått lederartikkel i KS, underskrevet begge redaktørene, ble det slått fast at konferansen hadde gitt «klare signaler når det gjelder den bibelske lære. Noen samhøring med katolikkene blir det ikke tale om for oss som bevegelse. Vi påkaller Gud i Jesu navn, og vil ikke ha felles bønnemøter med dem som i tillegg til dette påkaller jomfru Maria og helgener», KS 15/2 1975: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>89 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref89" name="_ftn89" style="mso-footnote-id: ftn89;" title=""></a><span>Denne kommentaren henspeilte på en tale som Edvardsen hadde holdt året før, om «kjærlighetens barn». Talen ble fulgt opp med et temanummer av TB i januar 1975 der Edvardsen profeterte om hva Gud hadde vist ham: at «de tre strømmer skal bli til én mektig flod», TB 1/1975: 28. Som skriftbelegg anvendte han Salme 46, 5-8 der det i vers 5 heter at «en elv med flere grener skaper glede i Guds by».<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>90 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref90" name="_ftn90" style="mso-footnote-id: ftn90;" title=""></a><span>En av dem var pinsevennen Frank Henning Holm som senere samme år skrev at det var «lettere å kjenne Satan i en hedensk religion enn f. eks. i en vranglære som katolisismen, KS 8/10 1975: 5. Det fant i det hele tatt sted en radikalisering av kirkepolitiske standpunkter parallelt med at diskursfraksjonene ble skjerpet i løpet av den siste halvdelen av 1970-tallet.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>91 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref91" name="_ftn91" style="mso-footnote-id: ftn91;" title=""></a><span>Sarons Dal-striden ble på denne tiden omtalt i flere andre medier, mens KS i løpet av hele 1976 ikke hadde en eneste artikkel som gjenspeilte de dype meningsbrytningene som fant sted på andre arenaer som følge av den dype diskursantagonismen. Avisen hadde dermed trukket en radikal konsekvens av at den enkelte enhet i pinsebevegelsen skulle stå fritt i sitt forhold til TB: friheten til ikke å ville gi TB noen form for omtale.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>92 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref92" name="_ftn92" style="mso-footnote-id: ftn92;" title=""></a><span>Kornmo gjorde det klart at hvis den kurs som Troens Bevis la opp til skulle være retningsgivende for pinsebevegelsen, «kan jeg ikke lenger være med», PK-protokoll 1970-1978, 1/2 1977. Han alluderte til en kjent GT-passasje og mente at pinsebevegelsen ikke lenger kunne «halte til begge sider. Det går ikke lenger med en nøytral holdning» (l.c.).<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>93 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref93" name="_ftn93" style="mso-footnote-id: ftn93;" title=""></a><span>KS 29/1 1977: 11.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>94 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref94" name="_ftn94" style="mso-footnote-id: ftn94;" title=""></a><span>PK-protokoll 1970-1978, 1/2 1977.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>95 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref95" name="_ftn95" style="mso-footnote-id: ftn95;" title=""></a><span>Boken «Pinsebevegelsens svar til Aril Edvardsen – kompendium ved Thoralf Gilbrant» var kommet i stand høsten 1976 og ble utgitt på eget forlag. «En gruppe av pinsebevegelsens predikanter» hadde kommet sammen og avgjort at den burde utgis «som en redegjørelse til pinsemenighetene og til offentligheten». I forordet skriver Morgan Kornmo, Hans Svartdahl og Emanuel Minos at som følge av «den pressekampanje som har pågått mot pinsebevegelsen», var det nødvendig å gi «en saklig informasjon om de faktiske forhold», Gilbrant 1977: 3. Boken var tredelt: den var en historisk gjennomgang av det som ble karakterisert som «pinsebevegelsens krise», og den inneholdt to systematisk anlagte deler; «Uforenlige systemer» og «Læremotsetninger». Her florerte det av negativt ladede, normative tegn: Menighetsfiendtlig virksomhet, avvikende menighetssyn, forakt for lederskap, angrep på misjonærene, ubibelske innsamlingsmetoder, mistenkeliggjøring av andres arbeid, velstandsreligiøsitet, støtte til opprørsledere, oppdeling av menighetene, religiøse kollektiv, kamp mot ledere og predikanter, et diktatorisk system, karismatisk læreløshet, lærelikegyldighet, ubibelsk lære m.v. Boken ble avsluttet med et «hyrdebrev» til landets menigheter som inneholdt 53 anklagepunkter mot TB. Brevet avsluttet med å slå fast at tiden var inne da hver predikant og hver menighet «må treffe sitt endelige valg om de vil følge pinsebevegelsens gamle linjer i troskap mot Guds ord, eller om de vil tilslutte seg en Kvinesdalbevegelse og følge Edvardsens program», Gilbrant 1977: 192.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>96 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref96" name="_ftn96" style="mso-footnote-id: ftn96;" title=""></a><span>PK-protokoll 1970-1978, 2/2 1977.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>97 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref97" name="_ftn97" style="mso-footnote-id: ftn97;" title=""></a><span>Minos sin bruk av teologisk retorikk var nokså vanlig i debatten på denne tiden. Å gjøre saken til et spørsmål om bibeltroskap, bidro naturlig nok til å komplisere dialogen og hegemonisere PB-diskursen, samtidig som det stigmatiserte Den Andre.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>98 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref98" name="_ftn98" style="mso-footnote-id: ftn98;" title=""></a><span>Flertallsvedtaket stilte pinsemenighetene fritt i hvordan de skulle forholde seg til TB og ba bevegelsens publikasjoner om å vise «en mer åpen linje» til TB. Ordstyrernes og valgkomiteens forslag om «å betrakte Troens Bevis utenfor pinsebevegelsen», KS 9/2 1977: 7, ble nedstemt. Mindretallet innkalte neste dag til to fraksjonsmøter der man henstilte til Filadelfiamenigheten i Oslo om å invitere til en ny predikantkonferanse om noen uker «for dem som vil stå for Pinsebevegelsens gamle linje uten samarbeid med Troens Bevis», PK-protokoll 1970-1978, 3/2 1977. Denne anmodningen ble ikke tatt til følge, verken av Filadelfiamenigheten i Oslo eller av noen andre pinsemenigheter.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>99 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref99" name="_ftn99" style="mso-footnote-id: ftn99;" title=""></a><span>En av grunnene kan være at boken framsto som et så unyansert og stigmatiserende kampskrift – preget av et massivt retorisk språkspill – at den ble vanskelig å forholde seg til innenfor begge fraksjonene.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>100 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref100" name="_ftn100" style="mso-footnote-id: ftn100;" title=""></a><span>TB 2/1977: 14-17.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>101 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref101" name="_ftn101" style="mso-footnote-id: ftn101;" title=""></a><span>Han mente at anklagen om at han var «imot misjonærer» stemte dårlig med det faktum at han som den eneste pinsepredikant i Norge hadde bygd opp en misjonsskole der man utdanner misjonærer til misjonsfeltene. Han mente at hvitboken var preget av sitat-plukk og løsrevne setninger fra hans bøker, trukket ut av sin sammenheng, og fra avisartikler der en del journalister hadde sitert ham feil.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>102 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref102" name="_ftn102" style="mso-footnote-id: ftn102;" title=""></a><span>I juni-nummeret av TB samme år utdypet Edvardsen hvorfor han ikke vil gi noe offentlig tilsvar på de 53 anklagepunktene som var rettet mot ham i Hvitboken, TB 6/1977: 2. Han ønsket ikke å gi sine egne støttespillere et dokument i sine hender som de «i nidkjærhet ville forsvare ham med» og som bare kunne forsterke motsetningene. En motbok til Hvitboken vil også kunne belaste «mine brødre som stod bak Hvitboken»; noe som kunne resultere i nye påstander fra dem og rote opp mer støv og strid, ibid: 24. I stedet ba han pinsevennene om å lære seg at «de røster som lyder i våre pinsemenigheter som vil kjærlighet, fred, brorskap og samarbeide, er Åndens røst fra himlen, uansett fra hvilken kant de kommer» (l.c.).<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>103 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref103" name="_ftn103" style="mso-footnote-id: ftn103;" title=""></a><span>KS 12/2 1977: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>104 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref104" name="_ftn104" style="mso-footnote-id: ftn104;" title=""></a><span>Mangelen på konsekvens var i noen grad bestemt av at 1974-vedtaket om å stille lokalmenighetene fritt når det gjaldt forholdet til TB ikke viste seg å være noen god løsning, sett fra PB-aktørenes side. De diskursive ressursene som i 1974 var blitt satt inn av KS for å tolke vedtaket i en mest mulig avgrensende retning vis a vis samarbeid med TB, hadde ikke vært tilstrekkelig. Både menigheter, forkynnere og enkeltpersoner hadde etter 1974 valgt å tolke vedtaket i en retning som gikk i TB’s favør. Dermed kunne ikke 1974-argumenta-sjonen opprettholdes tre år senere.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>105 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref105" name="_ftn105" style="mso-footnote-id: ftn105;" title=""></a><span>KS 26/3 1977: 5.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>106 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref106" name="_ftn106" style="mso-footnote-id: ftn106;" title=""></a><span>Misjonssekretær Hans Svartdahl mente at alle måtte velge: «Den såkalte nøytrale kurs er umulig i denne sammenheng», KS 2/4 1977: 17.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>107 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref107" name="_ftn107" style="mso-footnote-id: ftn107;" title=""></a><span>Dette ble ikke offisielt erkjent, men likevel gjennomført på ulike måter ved at TB-lojale forkynnere ikke ble invitert som talere i møter og konferanser og heller ikke profilert i pinsebevegelsens institusjonelle organer. Flertallsvedtaket fra 1977 ble på den måten satt til side.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>108 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref108" name="_ftn108" style="mso-footnote-id: ftn108;" title=""></a><span>Det samme gjelder institusjoner: de framstår som ressurser som anvendes strategisk, slik KS ble det. Snakker man med en institusjon i ryggen, snakker man med større tyngde, og jo flere institusjoner, jo bredere blir handlingsrepertoaret og arenavalget man kan spille på, Neumann 2001: 128.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>109 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref109" name="_ftn109" style="mso-footnote-id: ftn109;" title=""></a><span>Som nevnt er maktrelasjoner og kampideologi er sentrale trekk ved diskursanalysen. Ved å synliggjøre maktrelasjonene og de bakenforliggende ideologiene, kan diskursen virke frigjørende og stimulere i retning av nyskaping og forandring. Dermed blir det viktig å legge vekt på de strukturelle aspektene ved diskursen og hvordan sosiale praksiser ikke med nødvendighet bør tas for gitt. Slik kan diskursanalysen bli et redskap til å forstå, Fretheim 2008. Kampen om betydningsdannelsen vil derfor kunne romme nye og andre forståelser som aktualiseres i nye artikulasjoner som reproduserer, utfordrer eller forandrer den tidligere diskursens indre struktur. Nye forståelsesperspektiver trer fram og vinner gehør.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>110 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref110" name="_ftn110" style="mso-footnote-id: ftn110;" title=""></a><span>Han mente at oppgjør av denne art stilte store krav til hederlighet og saklighet, og at pinsebevegelsen sto innfor en vanskelig prøve der det var behov for mye kjærlighet og visdom, en åpen, saklig drøftelse, godvilje og respekt. Han var skeptisk til «en forsert løsning gjennom drastiske midler», men trodde i stedet på «en naturlig og gradvis avklaring og regulering», KS 21/5 1977: 4.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>111 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref111" name="_ftn111" style="mso-footnote-id: ftn111;" title=""></a><span>Under Sommerstevnet i Sarons Dal i 1974 hadde Edvardsen holdt en tale som ble mye omtalt senere. Han kalte den for «Kjærlighetens barn: Skriftens vei til enhet mellom alle gjenfødte kristne», TB 10/1974: 8-23. I talen tok han et oppgjør med tanken om læren som grunnlaget for enheten mellom kristne (ibid: 10). Det har vært en kirkehistorisk feilprioritering som skapte problemer for dem som i dag kjente på en spenning mellom læremessige bekjennelser og erfaringsmessige opplevelser, mente Edvardsen. Han trodde at Gud hadde «begynt å bevege seg på tvers av kirkesamfunnene» og at han ville «føre de sanne Guds barn sammen i Åndens enhet, ibid: 11. Med bakgrunn i tanken om at ikke alle Guds barn hadde den samme lære, var det fem dimensjoner i det kristne enhetsgrunnlaget som måtte prioriteres i rett rekkefølge: ett i fødsel, ett i forsoningen, ett i Ånden, ett i kjærligheten og altså på femte plass: ett i læren.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>112 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref112" name="_ftn112" style="mso-footnote-id: ftn112;" title=""></a><span>KS 15/2 1978: 1. I predikantkonferansen dette året florerte det av diskursive tegnelementer og teologisk retorikk som gjenspeilte den diskurs som hadde rådet de siste 13 årene, PK-protokoll 1970-78, 9/2 1978. Sverre Kornmo – som i 1965 hadde utløst diskursen med sitt innlegg TB-kritiske innlegg – undret seg over at Filadelfia-menigheten i Stockholm hadde latt katolske karismatikere slippe til på talerstolen «når de har sett det vi har slitt med de siste årene». Uttalelsen alluderte tydelig til diskursen med TB. Han var glad for at tusener av katolikker var blitt åndsdøpt, «men vi kan ikke bøye kne med den katolske kirkes representanter, hvis han står på den katolske kirkes lære – altså kirkesystemet […] Jeg påstår at den Hellige Ånd leder ikke inn i katolisismen. Den Hellige Ånd fører ikke til Maria, men til Kristus» (l.c.). Forstander Tom Erlandsen etterlyste «en større positivitet og glede over det Gud gjør blant enkeltmennesker i den katolske kirke» (l.c.), og pastor Josef Østby i Filadelfia, Stockholm, opplyste at pinsevennene i Sverige hadde valgt å invitere både katolske og lutherske karismatikere til pinsevennenes lederkonferanse siden de hadde uttrykt behov for å få veiledning av pinsebevegelsen. Han minnet de norske pinselederne om at Lewi Pethrus en gang hadde sagt at «når Gud handler, så må vi ha øynene åpne», PK-protokoll 1970-78, 9/2 1978. Slik korresponderte svenske pinsevenner med den posisjonen som TB hadde stått for allerede i flere år.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>113 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref113" name="_ftn113" style="mso-footnote-id: ftn113;" title=""></a><span>KS 15/2 1978: 1. Norske pinseledere var dessuten blitt skremt av uttalelser som den argentinske forkynneren, Juan Carlos Ortiz, hadde kommet med om at han ønsket å stå som talsmann for «en slags ekumenisk-karismatisk kirke, hvor vi føler oss hjemme hos både lutheranere og katolikker og frikirkefolk av alle slag», KS 25/5 1977: 2.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>114 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref114" name="_ftn114" style="mso-footnote-id: ftn114;" title=""></a><span>KS 18/2 1978: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>115 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref115" name="_ftn115" style="mso-footnote-id: ftn115;" title=""></a><span>Han mente at en annen holdning fra predikanter og menigheter ville være ensbetydende med «å stille seg utenfor fellesskapet i pinsebevegelsen og arbeide for et samgående med de katolske karismatikere, slik det tidligere har vært foreslått fra visse hold» (l.c.). Dette åpnet for det som i praksis ble en uskjønn ideologisk «sikkerhetsklaring» av forkynnerne i pinsebevegelsen.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>116 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref116" name="_ftn116" style="mso-footnote-id: ftn116;" title=""></a><span>KS 1/7 1978: 3.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>117 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref117" name="_ftn117" style="mso-footnote-id: ftn117;" title=""></a><span>Tre år tidligere hadde KS-redaktørene advart mot det de kalte en «snikorganisering» av pinsebevegelsen som kunne finne sted uten at bevegelsen var klar over hva som skjedde: «La oss alle gå inn for å føre lederskapet i pinsebevegelsen tilbake dit hvor det hører hjemme - tilbake til menighetene», KS 17/4 1974: 3. Nettopp dette hadde vært det ledende poenget hos flertallet under predikantkonferansen i 1977. Diskursen avdekket at det fantes to lederskapsnivåer i pinsebevegelsen: et lokalt: representert ved lederne for lokalmenighetene, og et sentralt: lederne for fellestiltakene. Et slikt dobbelt lederskap krevde en fintfølende samhandlings-kompetanse. Da det «sentrale» lederskapet i 1977 kom i mindretall i predikantkonferansen, brukte det sine posisjoner til å hindre at flertallsvedtaket fikk gjennomslagskraft. Det avdekket dermed en manglende respekt for læren om menighetenes selvstendighet; til tross for at det nettopp var «menighetssynet» dette lederskapet så ofte hadde anvendt som argumentativ ammunisjon i sine oppgjør med TB.<br /></span></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><span>118 </span><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref118" name="_ftn118" style="mso-footnote-id: ftn118;" title=""></a><span>Dette bredere spekteret av tolkningsvarianter og de kontekster som fremmet dem, er det i og for seg mulig å identifisere også diskursteoretisk. Slik kan diskursenes forandringspotensial i et lengre tidsperspektiv avspeiles.</span><br /></span></p><p><span style="font-size: x-small;"><a href="http://www.blogger.com/post-create.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref119" name="_ftn119" style="mso-footnote-id: ftn119;" title=""><span>[119]</span></a><span> KS 4/5 1990: 14.</span></span></p><p><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; mso-ansi-language: NO-BOK;">Publisert i Norsk
tidsskrift for </span></i><i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman",serif; font-size: 11pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">misjonsvitenskap</span></i><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Times New Roman", serif; font-size: 11pt; line-height: 115%;"> 2009, vol 63 (3)</span></p></div></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-45285523329704414342010-02-10T11:55:00.007+01:002024-03-07T20:10:05.074+01:00Gjendåp som økumenisk utfordring <div><b>Prøveforelesning for graden PhD, desember 2009</b></div><div><br /></div><div>Vend deg til hvilken som helst av de største pinsemenighetene i Norden i dag, og spør etter hvilket tema som vekker mest interesse, og pastorene vil alle trolig svare: hvordan skal vi tilrettelegge forholdet mellom dåp og menighetstilknytning overfor alle dem – og det er ikke rent få – som definerer pinsemenigheten som sitt åndelige hjem, men som er døpt som barn og ikke uten videre er rede til å la seg døpe på nytt. </div><div><br /></div><div>Dette er personer som gjerne uttrykker at de har levd i sin dåpspakt med eller mindre hele livet. De har en levende tro og de har innløst det som i følge luthersk teologi er en forutsetning for at dåp av barn skal ha mening – at troen – riktignok etterskuddsvis, men dog – har gjort tilgjengelig det dåpen forkynner. Spør du dem så om deres forhold til dåpen, avdekker de gjerne en teologisk bevissthet som går ut over det mange baptister og pinsevenner tenker om dåpens innhold og vesen.<br /><br /></div><div>
Menighetslederne, på sin side, finner det ikke naturlig å drive noen aktiv agitasjon for en ny dåpshandling, i respekt for dåpens karakter av å være en engangshandling. De spør derfor om det kan etableres nye kriterier for medlemskap uten at dåpsforkynnelsen havner i et konturløst nøytralitetsrom.<br />
<br /><b>
Det andre situasjonsbildet</b></div><div>120 teologer fra et hundretalls ulike kirkesamfunn kom i 1982 sammen i Lima i Peru for å avslutte arbeidet med et konvergensdokument om dåp, nattverd og embete. Lima-dokumentet – eller BEM-erklæringen om du vil – ble det mest kjente dialogdokumentet fra Faith and Order. Det er på mange måter god lesning, preget av gjensidig respekt og en betydelig sensitivitet for både de objektive og subjektive sidene av nytestamentlige dåpstekster.<br /><br /></div><div>
En av paragrafene er imidlertid krevende lesning for de kirker som lever side om side med spedbarnsdøpende majoritetskirker, nemlig pkt IV/13: «Baptism is an unrepeatable act. Any practice which might be interpreted as ’re-baptism’ must be avoided». Dåpen er en engangshandling som gjør at praksiser som kan tolkes som gjendåp bør unngås.<br />
Er dette uttrykk for et maktspråk uten varhet for den kompleksitet som dette spørsmålet reiser, Er det en arv fra fordømmelsesutsagnene i Confessio Augustana eller forsøker det tvert imot å verne om dåpen som hellig handling?<br /><br /></div><div>
I sin offisielle kommentar mente Dnk at denne uttalelsen var «a source of great joy». Andre kirker mente den var for korthugget og bastant og ikke tok tilstrekkelig høyde for at gjendåpsproblematikken ikke ensidig kan skyves over på de såkalte «gjendøperne». Bl.a. skrev The Baptist Union of Great Britain and Ireland at den ikke kunne godkjenne at man opererte med noe som virket å være en a priori universal sperre (Faith and Order Paper No. 149).<br /><br /></div><div>
Faith and Order, på sin side, mente paragrafen var en naturlig frukt av økumenisk tilnærming: I en tilleggskommentar til dette punktet i Lima-dokumentet heter det at jo nærmere kirkene kommer hverandre, jo større blir ønsket om å avstå fra praksiser som stiller andre kirkers teologiske og sakramentale integritet i forlegenhet.<br />
<br />
<b>Å forstå den andres anliggender</b><br />
Det finnes nå empirisk belegg for at kirkene har vokst nærmere hverandre. Det finner sted gjennom en interessant bevegelse – ikke minst på grunnplanet – som i noen grad gjør eldre kirkesamfunnsavgrensninger til gårdagens språk. Kirkene blir gjester i hverandres hus – og i stor grad er de blitt gjester som ikke vil gå… En av hovedgrunnene er klar nok: den ene henter viktige impulser hos den andre. Et anliggende i min avhandling er at postmoderniteten stimulerer likeverdighetsfølelsen. Man lytter på nye måter og man blir i stand til bedre å forstå den andres anliggender.<br /><br /></div><div>
Troens og Åndens barn får en bestemt følelse av at de tilhører hverandre og de kan hente stoff hos den andre som hjelper dem til å definere seg selv. Dessuten er det et misjonalt – og kanskje også profetisk – tilleggsperspektiv inne i bildet som får en av pinsebevegelsens virkelige nestorer, Emanuel Minos, til å skrive i sin nye bok at «tiden er inne for ulike kristne til å finne sammen, både fra høy- og lavkirkelighet. Vi skal ikke overse ulikhetene mellom oss, spesielt i synet på dåpen. Men utfordringene er likevel så store fordi landet er i ferd med å bli avkristnet». Og han konkluderer med at «united we stand, divided we fall» (Minos 2009).<br /><br /></div><div>
I lys av disse prosessene er det viktig å spørre hvordan bevegelser på tvers av kirkegrensene kan berike uten å gi identitetstap. Dette gjelder ikke minst i møte med dåpsspørsmålene: Må dåpen for all framtid skille? Hva skal til for at den i stedet forener? Kan kirkenes forskjellige teologiske stemmer til sammen gi byggesteiner til «a bridge over troubled water»? Hvis det bare er «én dåp», slik Paulus uttrykker det i Efeserbrevet 4, - slik det bare er én Herre og én tro, hvor viktig er da ’faktorenes orden’ dersom elementene tro, dåp og opplæring tas på alvor i begge dåpstradisjonene på en måte som faktisk disippelgjør baptisanden? spør Ingrid Eskilt og Ingunn Folkestad Breistein i en artikkel om Økumenikk og misjon i et allianseperspektiv (2008). Kan det skapes et teologisk modus vivendi – en ny form for «a way of living» mellom kirkesamfunnene som gjør folk til noe annet enn bare gjester i eget hjem? Hvordan kan dåpens innholdsfylde fordypes samtidig som nye, brobyggende praksiser etableres? Her kan økumener, teologer og kirkenes egne pastorer og tillitsvalgte yte hverandre konstruktiv bistand. Men først tror jeg det kan være viktig først å gå veien om noen historiske erkjennelser.<br />
<br />
<b>Dåpsdebatt: Dialog versus konfrontasjon</b></div><div>Som kjent ordner vi våre erfaringer i tidssammenhenger. Vi tilrettelegger vår identitet ved å fortelle deler av vår livshistorie. Selv husker jeg hvordan jeg i min egen ungdom så en dåpsbrosjyre der det bibelske grunnlaget for baptistisk og luthersk dåpslære ble presentert på henholdsvis venstre og høye side. Den venstre side var full av skrifthenvisninger, mens den høye side var: fullstendig blank, uten noe tekst. Den norske pinsehøvdingen, T. B. Barratt, som nok var skrudd sammen mer for strid enn for dialog, hadde en sterk polemisk skrivestil rettet imot kirkens barnedåpspraksis. Det ga en tydelig bevissthet for hva en var imot, men bare begrenset næring til en reflektert dåpsteologi på egen kjøl. Posisjonen avspeilet samtidig vekkelseskulturens begrensede interesse for at folkekirken befinner seg innenfor en helt annen historisk tradisjon enn det vekkelseskristne kirker gjør. I sin doktoravhandling om pinsebevegelsen undrer Bloch-Hoell seg over at dåpen ble så viktig siden den ikke ble tillagt noen sakramental betydning (1956). Han mente at det skyldes dens evne til konfesjonell avgrensning og «brudd med de gamle samfund», slik Barratt formulerte seg.<br /><br /></div><div>
Man trenger heller ikke lete lenge i materialet til tidligere systematikere her ved denne institusjonen for å finne beskrivelser av det baptistiske dåpssynet som kan erfares stigmatiserende, og som har liten grad av gjenkjenning ved seg. Leiv Aalen kunne for eks. advare på det alvorligste mot – sitat: «den baptistiske villfarelse i dåpsspørsmålet. Der hvor den griper om seg, er den en dødelig fare for den kristne kirke» (Aalen 45: 91). Slik har dåpsdebatter vært historisk farget av sin egen samtidskontekst. Storkirkens majoritetskonfesjonalisme ble i frikirkene møtt av en tilsvarende motstandsprofil som kunne være historisk nødvendig på grunn av folkekirkens sterke modellmakt, men som i dag er lite fruktbar.<br /><br /></div><div>
Forsvarsreaksjonene hadde imidlertid også en positiv idehistorisk side som går helt tilbake til anabaptismen, men som fort glemmes i dogmatisk strid: kampen for tros- og samvittighetsfriheten og det voluntaristiske, frivillige innslaget i baptistisk selvforståelse (Eidberg 2007). Kan nettopp dette idealet, som for lengst er blitt integrert som en ugjenkallelig menneskerett, anvendes i gjendåpsspørsmålet? Kanskje – men under gitte forutsetninger.<br /><br /></div><div>
En økumenisk tilnærming forutsetter imidlertid en identitetsforståelse som i sin grunntone er åpen for nye erfaringsklanger. Uten en slik tilnærming, vil nyorientering normalt leses som kompromisser. Et kjennetegn ved senmoderniteten, mener bl.a. franske Lyotard, er at konfrontasjon erstattes av sannhetssøkende dialog og en mer intuitiv åpenhet for at definisjonsmakten ikke forvaltes av den ene parten (Henriksen 1999). Det gjør tilnærmingen enklere, men også mer krevende fordi det truer den trygghet de fleste søker. Dialogens risiko er at vi lytter til den andre med mulighet for at den andre har innsikter som jeg ikke har ervervet meg.<br /><br /></div><div>Den amerikanske pinseteologen Murray W. Dempster påpeker i boken The Globalization of Pentecostalism at med hensyn til hvordan en kirke rent historisk har framstått, kanskje med en sterk markeringsprofil, så trenger ikke det som har vært det distinkte, nødvendigvis for framtiden å være det sentrale. En holdningsmessig reorientering er mulig uten at et trossamfunns kjerneanliggender endres. Med dette skjelner han mellom det historisk betingede og det teologisk substansielle (Klaus 1991).<br />
<br />
<b>Forholdet mellom form og innhold</b><br />
En følge av at dåpsdebatter har vært så konfrontativt ladet, er at praksis og form underlig nok er blitt gjenstand for større oppmerksomhet enn dåpens innhold, vesen og funksjon. Det kan illustreres ved hjelp av følgende eksempel: for en tid tilbake meldte en kvinne ønske om å bli medlem i en pinsemenighet. Hun var blitt døpt som troende i Dnk med et dåpsrituale omtrent identisk med pinsemenighetenes, og tenkte det var tilstrekkelig. Det eneste som skilte disse dåpspraksisene fra hverandre, var forskjellen i antall liter vann som hadde blitt anvendt. Likevel var menigheten usikker på om hun burde bli døpt på nytt. Av hensyn til det en utilfredsstillende dåpsform. For menighetsledelsen ble naturlig å reflektere over hva det er som konstituerer dåpen for å unngå en formalistisk tilnærming.<br /><br /></div><div>
Selv om dåpens ytre ramme ikke er uvesentlig, er det nok noe annet som gjør dåp til en kristen handling: At den skjer innenfor rammen av et kirkelig fellesskap, at Skrift og elementer er i bruk, at det døpes i den treene Guds navn og at det er en troserklæring som knyttes til handlingen. Det normative element er teologien og pneumatologien, mens praksis noen ganger har måttet rette seg etter omstendigheter og kontekst. Det gjelder for begge dåpstradisjonene.<br /><br /></div><div>
Dersom dåpsteologien ikke er i sentrum, oppstår det lett en slags «praksis-fundamentalisme» som kan skyggelegge for dåpens eget innholdsdyp. Men det er mulig å reflektere om hvorvidt dåpens funksjon kan sies å bli tilfredsstillende virkeliggjort gjennom mer enn bare én praksisform. Et aktuelt spørsmål kan for eks. være følgende: dersom to ulike dåpsformer tydeligvis har gjort den samme gjerning ved at personene det gjelder lever i en felles forståelse av at de ved tro og dåp – eller ved dåp og senere tro - er blitt disipler av Jesus og borgere av Guds rike, altså at den teologiske utvekslingseffekten i virkeligheten er den samme i begge tradisjonene, hva betyr dette, dypest sett, for spørsmålet om gjendåp? Kan flere sideløpende praktiserende dåpsformer likevel kunne bli gjensidig anerkjent som kristen dåp, gitt at man utvikler en i hovedsak felles forståelse av dåpens teologiske innhold?<br />
<br />
<b>«Ritualisert erindring»</b><br />
Spørsmålet kan sees i sammenheng med evnen mennesket har til det jeg velger å betegne som «ritualisert erindring» og som gjør at enkelte sider ved dåpsdebatten kanskje fortjener å bli vektet annerledes enn tidligere (1 Kor 2,9-10). Eldre pinsevenner kunne snakke om åndelige erfaringer og gudsmøter som noe de «annammet». I nattverdsliturgien brukes ordet anamnese som en form for gjenerindring der et nådemiddel kan «gjøre nærværende virkningen av noe som ble utført tidligere». Ritualisert erindring bygger bro mellom fortid og nåtid og bringer den troende i kontakt med en åndelig virkelighet på tvers av tid og rom. Den søker seg bortenfor hva den troende selv rent kognitivt måtte huske som sådan. Derimot er den knyttet til den teologiske innholdsbeskrivelsen. Dette er jo et av de aller vesentligste kjernepunkter i både forkynnelse og liturgi, og som i særlig grad gir mening til blant annet de nytestamentlige formaninger (Rom 10, 8; Ef 1, 1-12;). Det er det kerygma som troen næres ved.<br /><br /></div><div>
De ritualiserte erindringer er ved Ånden i stand til å gi en daglig nyfortelling av frelseshistorien, så den troende faktisk kan «leve» i sin dåp hver dag. Erkjennelsesmessig blir vedkommende i stand til å veve sammen teologi og historie til en nåtidserfaring. Fordi Gud er alle steds og alle tids nærværende, får dermed dåpen en aktualiseringskraft som ikke er bestemt av det punktuelle – de huskede hendelsene – men av en daglig annammelse av å være båret på frelsens vinger og av evige løftesord fra Gud. Og det er grunnen til at troende som en gang ble døpt som barn heller ikke tenker på dåpen i tidskategorier, men i innholdsforståelse. Og det er et argument for at det er innholdet mer enn praksisformene – som har dypest verdi og størst bærekraft.<br />
<b><br />Pentekostal sakramentsspiritualitet</b></div><div>Dette utløser et nytt perspektiv som pentekostale teologer er opptatt av. I en fagartikkel reflekterer Wesley Scott Biddy over hvor stor avstanden egentlig er mellom pinsevennenes spiritualitet med deres vekt på de fysiske uttrykkene i forbønn og håndspåleggelse (Acta 8, 17; 19.6), og tanken om at det synlige kan romme det usynlige. At åndelige realiteter kan komme til uttrykk materialt i dåp og nattverd og dermed framstå som mer enn rene symbolhandlinger. Mon tro om ikke for eks. lovsangen i karismatiske gudstjenester forlengst er blitt et slags liturgisk ledd med nådemiddelkarakter i den forstand at deltakerne forventer Guds særlige nærvær under tilbedelsen? Og hva med pinsevennenes tanke om at tungetalen er et ytre tegn på en indre åndsfylde? Når begge erfarer at Kristus er nær dem ved Ånden gjennom en inkarnert spiritualitet, er avstanden da så stor mellom en pinsevenn som søker åndelige gaver under håndspåleggelse og en katolikk som går til nattverdsbordet i tro på Jesu reelle nærvær i elementene?<br /><br /></div><div>
Det kan faktisk være, mener Biddy, at pinsevennenes spiritualitet gir gode forutsetninger for å tenke på nådemidlene som «begivenheter der levende gudsmøter kan finne sted gjennom fysiske handlinger». Når det tenkes slik om forkynnelsen, om lovsangen, om forbønnen der Jesu navn nevnes over den bedende, så hvorfor ikke også når man i det samme hellige navnet forretter dåp og nattverd; handlinger som så tydelig er befalt av Jesus? (Biddy 2006).<br />
<br />
<b>«Det frälsande dopet»</b><br />
At det faktisk foregår en bevegelse i retning av å oppgradere den teologiske forståelsen av dåpen, viser studier av hvordan baptistiske og pentekostale teologer og pastorer tenker om dåpens innhold og vesen. Tilgjengelig materiale viser at det skjer en teologisk oppgradering som er betydelig, noe som innebærer en teologisk tilnærming til andre kirker. Man går altså ikke uberørt ut og inn av hverandre hus. Uenigheten ser derimot ut til å være større når det gjelder forståelsen av barnets religiøse status og antropologi, noe som har fått den engelske baptisten Keith Clements til ikke uten grunn å uttrykke at baptistisk dåpsteologi vil være tjent med at det også ble utviklet en teologi om barnet i menigheten.<br /><br /></div><div>
I et nylig utkommet lærehefte om dåpen, utgitt av Pingst, den svenske pinsebevegelse, heter det at «Tro och dop är den väg Skriften anvisar till frälsning och gudsgemenskap» (2006). Heftet kaller dåpen for «det frälsande dopet» og sier – jeg siterer: «dopet… innehåller en dold verklighet där Gud handlar med den som blir döpt. Dopet är därför mer än en offentlig bekännelse. Vi döps till livsgemenskap med Jesus Kristus och med församlingen, som är Kristi kropp på jorden. Genom dopet tar vi emot helande från den grundskada i relationen till Gud och oss själva som synden tillfogat oss», sitat slutt. Teksten går med andre ord i retning av en dypere dåpsforståelse. Slik kan altså pinsevenner i dag reflektere teologisk uten at det skjer mot det alderstegne bakteppet av polemikk og avgrensningsmarkeringer.<br /><br /></div><div>
Tilsvarende skriver Ulf Ekman (2003) i sin reviderte bok om de kristne doktrinene, at ikke-sakramentale menigheter har hatt en for rasjonalistisk oppfatning av nådemidlene. Det utarmer det kristne livet og man verdsetter ikke hvordan Guds nåde på et mangfoldig vis formidles. Ekman skriver: «Nåden finnes der gjennom Jesu nærvær enten vi tror det eller ikke, men den blir oss ikke til noen nytte om vi ikke tar den imot i tro», sitat slutt.<br />
<br />
<b>Sammenløpende dimensjoner</b><br />
Fra dette går det en linje til den dåpsforståelse som kan sies å være etablert mellom kirkene i ulike fellestekster. Et hovedperspektiv er at omvendelse og tro på grunnlag av det forkynte Ordet, dåp og meddelelse av Ånden er sammenløpende dimensjoner som knyttes til inngangen til det kristne livet og som framstår som det samlede bildet av nytestamentlig frelse, i tråd det programmatiske utsagnet i Apg 2: «Omvend dere og la dere døpe i Jesu Kristi navn, så dere får tilgivelse for syndene og dere skal få Den Hellige Ånds gave». </div><div>Den kontekstmessige rammen for dåpshandlingen er menigheten, og disippeltanken utgjør den grunnleggende livsstilsidentiteten. Dette gjør den døpte til en deltaker i det store virkelighetsdrama som forener henne med troens folk i fortid, nåtid og framtid. Her er den kollektive dimensjonen sterkere enn den individuelle. Et eierskifte har funnet sted. Dåpen har fått karakter av personlig livstolkning. Den er blitt den troendes ID-merke. «Jeg er døpt, derfor er jeg». Slik er dåpen knyttet til hele den troendes livsløp mer enn til dogmatiske teoridannelser, og den spinner rundt frelseshistorien som forkynt evangelium.<br /><br /></div><div>
Og fordi dåpen definitivt er knyttet til starten av det kristne livet, vil alle dåpshandlinger på et senere stadium på troens vei til dels tømme vanndåpen for teologisk substans og gjøre at den bare rent fragmentarisk har kontakt med bibelmaterialet. Den paulinske konstateringen i Gal 3, 26-27 der det heter det at «dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For så mange av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus», viser at det er sammenhengen mellom tro og dåp som preger de bibelske tekstene, ikke avstanden og differensieringen mellom dem. Hos Paulus er det så men ikke 5, 10 eller 15 år mellom omvendelse, tro og dåp. Det er snarere et lite punktum. Baptistisk dåpsteologi står derfor innfor to valg: å fortsette en praksis som gradvis parkerer dåpsbevissten ytterligere, eller gjøre grep som knytter dåpen sammen med inngangen til kristent tro og liv, og det vil for manges vedkommende trolig være i tidlig ungdomsår.<br /><br /></div><div>
Dåpstekstene lodder dypt. Det gamle livet er lagt under korsets dom, det er begravd i dåpen, og et nytt liv har begynt – noe som er et eneste stort, etisk imperativ. Media morte in vita summas – midt i døden er vi i livet! Derfor skal de døpte «regne seg som døde for synden», i følge Koll 2. «For i dåpen ble dere begravd sammen med ham» (Rom 6). En slik tanke er rimelig radikal. I åndelig forstand skal den troende kunne betrakte seg som liggende i den samme graven som Jesus. Men der befinner også hele hans kirke seg, knyttet sammen i et livs- og tjenestefellesskap som gjør kirken til én. Å være døpt er å ha overdratt eiendomsretten til en annen, og det er å forplikte seg i forhold til det trosfellesskapet som jeg deler dåpsgraven med. Den døpte er ikke lenger en privatpraktiserende kristen. Derfor kan man snakke – som en lutheraner gjør – om at det er frelse i dåpen, eller – som en baptist gjør – om at det er dåp i frelsen.<br />
<br />
<b>Et kristologisk sentrum</b><br />
Både i baptistisk/pentekostal og luthersk teologi er det en nær sammenheng mellom vanndåp og Kristustro, mellom Jordan og Golgata. Enheten i Kristus er gitt gjennom tro og bekjennelse, ikke enhetlige praksisformer som har sin grunn i ulike historiske omstendigheter. Bevisstheten om at Kristus er det samlende sentrum etablerer en skjelningskompetanse som tillater den verdensvide kirke å ha en innsiktsmessig spennvidde og praksismessig variasjon. Dåpen viser ikke tilbake til seg selv eller tilbake til den som blir døpt. Den viser til Kristus. Og dersom dåpen ikke leder til, befester og styrker Kristustroen, vil enhver dåpspraksis framstå som forfeilet. Det er ikke de ytre ritene som garanterer kirkens enhet. Men bekjennelsen av den kostbare skatt, «den tro som engang for alle er overgitt til de hellige» (Judas 1, 3), og som hver generasjon må føre videre og la seg identifisere av.<br /><br /></div><div>
Dåpens dype tegnkarakter sier at de kristnes grunnleggende identitet er å være «i Kristus». Men da tilhører de på en like grunnleggende måte hverandre som Jesu kirke i verden. For den som er én i Kristus, er også ett med hans folk. Fordi «vi er døpt til å være en kropp», som Paulus sier i 1 Kor 12, 13, blir handlingen i én kirke ikke uvesentlig for hva en annen kirke gjør. De kirker som døper i det samme treene, hellige gudsnavnet, står i et gjensidig ansvarlighetsforhold til hverandre.<br />
<br />
<b>Dåpen og troen</b><br />
Lutherske teologer kan til tider snakke om forholdet mellom tro og dåp med enda større tydelighet enn mange andre. I sitt kommentarverk til den danske folkekirkes bekjennelsesskrifter hevder Peder Nørgaard-Højen at «dersom man sprenger sammenhengen mellom dåp og tro, foretar man i virkeligheten en saklig oppgivelse av læren om rettferdiggjørelsen» (Rom 1,17). Etter hans mening står det nytestamentlige vitnesbyrdet om personlig tro i veien for tanken om en stedfortredende tro (fides vicaria) i forbindelse med dåpen. Før eller siden må dåpens frukter tilegnes personlig. </div><div><br /></div><div>Like tydelig var Leiv Aalen som i boken Dåpen og barnet fra 1945 skrev – sitat: «hvor det ikke lenger gis noen garanti for at barna får en kristen undervisning, må også barnedåpen falle bort, for de to ting hører uløselig sammen» (Aalen 1945: 74). Dåpen kunne være gyldig, men den var ikke effektiv uten tro.<br />
Frikirkelige samtidsanalyser kan i dag gå i samme retning. Man spør om hvorvidt man i Norden og Europa – alle folkekirkelige dåpshandlinger til tross – egentlig er kommet nokså nær en nytestamentlig kontekst der den praktiske virkeligheten gjør at misjonsdåp er en mer adekvat beskrivelse enn gjendåp i møte med dem som hele sitt liv har levd som om Gud og kirke ikke eksisterer, og som når de kommer til tro, ber om dåp.<br /><br /></div><div>
For at sammenhengen mellom tro og dåp ikke skal reduseres til et spørsmål om teologisk teori, men lede til en trosskapende praksis, er det naturlig at andre trossamfunn anfører dette som et kritisk anliggende overfor folkekirken. Og svært mange prester og teologer deler deres kritikk. Det samme er Lima-dokumentet opptatt av når det i en kommentar ber majoritetskirker om å foreta en – jeg siterer: «selvkritisk gjennomtenkning av dåpens betydning» med bakgrunn i at barnedåp blir utført på en «tilsynelatende ukritisk måte». Kirkens nåtidige dåpsopplæringsreform kan sees på som et svar på denne kritikken. Likevel må pkt. IV/13 i Lima-dokumentet drøftes med stort alvor innenfor de kirker som med sin dåpspraksis alltid kommer enhver annen dåp i forkjøpet (Hegertun 2008).<br />
<br />
<b>Oppsummerende</b><br />
Summen av dette leder i retning av følgende refleksjoner:<br />
<br />
1. <i>Svake og sterke sider.</i> I stedet for å snakke om gal eller rett dåpsteologi, er det mer konstruktivt å anføre at det er både svake og sterke sider ved de ulike konfesjoners oppfatning av dåpens innhold og praksisformer. Ingen kan uten videre proklamere at de i alle deler praktiserer «nytestamentlig dåp». Til det er alle dåpstradisjoner for haltende. Et felles utgangspunkt er at de alle har sine særskilte utfordringer, men også sine gode anliggender og intensjoner (Roy 2008).<br />
<br />
2. <i>Vitalisering. </i>Den teologiske besinnelsen knyttet til hva dåpen er og hvilken nærhet det er mellom troen, dåpen og Ånden, vil jeg anføre er den klart viktigste forutsetningen for å kunne tråkke opp et nytt praktisk-teologisk spor i møte med troende av en annen dåpstradisjon. Uten en slik læremessig dybdeboring vil dåpsbevisstheten bli ytterligere svekket. Det er ingen tjent med. Heller ikke de økumeniske prosessene. Det er i første rekke kirkenes eget ansvar å vitalisere dåpsforkynnelsen og integrere den som en naturlig del av et løpende menighetsarbeid, uavhengig av hvilken dåpstradisjon de enkelte kirker er innleiret i. Dåp er alltid mye mer enn en navneseremoni eller en lydighetshandling. Min tilråding til baptistiske/ pentekostale miljøer er dessuten at det i tilknytning til dåpshandlingen etableres ordninger som fanger inn flere elementer, bl.a. en tydelig forbønnshandling der man ber om Åndens fylde over den nydøpte, etter idealer fra oldkirkelige dåpstradisjoner.<br />
<br />
3.<i> «Ugyldig dåp».</i> Ettersom det mellom kirkene vokser fram en større forståelse av dåpens teologiske innhold, vil det være vanskelig å se at dåpen egner seg som en proselyttisk utskillelsesakt. Dåp er i sitt vesen en omvendelsesdåp inn i Guds rike. Motivet kan derfor aldri være at en døper seg for å bli medlem i en annen kirke. Hele den globale kirkes enhets-karakter gjør derfor at det i framtiden vil bli krevende for én kirke og opprettholde påstanden om at dåp utført i en annen anerkjent kristen kirke uten videre kan karakteriseres som ugyldig. Dette er et seriøst økumenisk problem.<br />
<br />
4. <i>Tros- og samvittighetsfrihet?</i> Det forhindrer ikke at det er nødvendig også å drøfte tros- og samvittighetsfriheten som et relevant holdningsprisnipp for både kirker og enkeltindivider, og å se dette mer pragmatiske idealet i lys av teologiens normativitet. Det vil også i framtiden være mennesker som kommer i samvittighetsnød over sin første dåp fordi den etter deres mening ikke bærer tyngden av de dåpstekster som knytter omvendelse, personlig tro og dåp sammen, og som derfor ber om å bli døpt. Tilsvarende gjelder prinsippet også for de menigheter som utfører slike dåpshandlinger på grunnlag av vedkommendes nye tro og bekjennelse og som anser det for å være analogt med nytestamentlig misjonsdåp.<br />
En konsekvent opptreden tilsier imidlertid at et slikt prinsipp også vil måtte kunne utløses i møte med dem som ikke ser det naturlig å bli døpt på nytt, fordi de allerede lever innenfor dåpens teologiske innholdssfære, selv om de er døpt i en annen kirke og med en annen dåpstradisjon (Roy 1997).<br />
<br />
5. <i>En mulig modell.</i> Ut fra idealet om en teologisk bevisstgjøring av dåpen, vil det være et mål å unngå de modeller for medlemsopptak som i praksis privatiserer dåpssynet. For dåp vil alltid være et viktig menighetsanliggende. Såkalt «overført medlemskap» er derfor en mulig modell. Det understreker at menigheten er en forsamling av personlig troende og døpte. Samtidig er det en konkret erkjennelse av at veien fram til tro og tjeneste for mange gjerne er et resultat av hva andre kristne - og døpende - kirker har bidratt med og som allerede har bragt de personer det gjelder ikke bare til dåp, men også til tro og disippelskap.<br />
<br />
6. <i>Lojalitet og konsekvens.</i> I møte med tidligere døpte troende som ønsker medlemskap uten omdåp fordi deres innholdsforståelse av dåpen i stor grad samstemmer med den menigheten de ønsker å tilslutte seg, kan det utvikles liturgiske ordninger i tilknytning til medlemsopptak der man bekjenner seg til Kristus som Herre og forplikter seg til det nye fellesskapet. I tillegg vedkjenner man seg dåpens innholdsmessige hovedlinjer og vil være lojal mot den dåpstradisjon som den aktuelle menigheten har. Innenfor rammen av menigheter som praktiserer baptistisk dåp, vil det innebære at en disse nye medlemmene er på det rene med at innlemmelsen av barn – i neste ledd – vil finne sted på en annen måte enn det som var deres vei da de selv var små. En menighet kan m.a.o. ikke pålegges å innføre to dåpsformer.<br />
<br />
7. <i>Indre, saklig sammenheng.</i> Å uttrykke en «felles forståelse» og en «gjensidig anerkjennelse og ansvarsforpliktelse» er ikke det samme som å ha et «samstemt syn» i alle deler. Det siste tror jeg knapt er mulig. Man kan derimot oppnå å se en «indre, saklig sammenheng» for hva dåpen handler om i den kristne kirke i stort. Min erfaring er at det best skjer ved å utvide det teologiske språket slik det er forsøkt skissert i denne forelesningen og ved å bli kjent med det teologiske språket er blitt etablert mellom kirkene. Da sitter vi allerede med viktige innsikter for meningsfulle teologiske samtaler i tiden som kommer.<br />
<br />
<b>Litteratur:</b><br />
1975. <i>Dåpssyn, dåpsforkynnelse, dåpspraksis.</i> Oslo: Den Norske Kirkes Presteforening.<br /><br /></div><div>
1982. <i>Baptism, Eucharist and Ministry. Faith and Order Paper No. 111.</i> Geneva: World Council of Churches.<br /><br /></div><div>
1982. <i>Dåpspraksi og dåpsopplæring i Den norske kirke.</i> Oslo: IKO’s Læremidler AS.<br /><br /></div><div>
1982. <i>Tro og Dåp eller Dåp og Tro. Bidrag til diskussion af dåbssynet i tilknytning til Det økumeniske Fællesråds studierapport 1977.</i> København: Det økumeniske Fællesråd.<br /><br /></div><div>
1982-1990: <i>Baptist, Eucharist & Ministry. Report on the Process and Responses.</i> Faith and Order Paper No. 149. Geneva: World Council of Churches.<br /><br /></div><div>
1999-2004. <i>Bilaterale samtaler mellom Metodistkirken i Norge og Det Norske Baptistsamfunn.</i> Sluttrapport med forslag til samarbeidsavtale.<br /><br /></div><div>
2006. <i>Dopet. Trons hemlighet. Vägledning i den kristna trons grunder.</i> Stockholm: Pingst/Libris.<br /><br /></div><div>
2009. <i>Hva er kirken? To økumeniske bidrag.</i> Skriftserie nr. 15. Oslo: Norges Kristne Råd.<br /><br /></div><div>
Beasley-Murray, George R. 1966. <i>Dåpssyn under debatt.</i> Oslo: Norsk Litteraturselskap.<br /><br /></div><div>
Biddy, Wesley Scott. 2006. «Re-envisioning the Pentecostal Understanding of the Eucharist: An Ecumenical Proposal, s.228-252. I: Pneuma, vol. 28/2.<br /><br /></div><div>
Bloch-Hoell, Nils E. 1956. <i>Pinsebevegelsen: en undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse, utvikling og særpreg med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge.</i> Oslo: Universitetsforlaget.<br /><br /></div><div>
Bloch-Hoell, Nils E. 1976. «Dåpen som økumenisk problem» s.100-117. I: Kirken og nådemidlene. Red.: Asheim, Ivar,Torleiv Austad, Åge Holter og Magne Sæbø. Oslo: Universitetsforlaget.<br /><br /></div><div>
Borgen, Peder. 1982. <i>Dåp i Det nye testamente og i konfesjonell debatt.</i> Oslo: Norsk Forlagsselskap.<br /><br /></div><div>
Eckerdal, Lars og Per Erik Persson. 1981. <i>Dopet – en livstydning. Om dopets innebörd och liturgi.</i> Stockholm, Verbum.<br /><br /></div><div>
Ehrenström, Nils. 1978. <i>Mutual Recognition of Baptism in Interchurch Agreements.</i> Faith and Order Paper No. 90. Geneva: World Council of Churches.<br /><br /></div><div>
Eidberg, Peder A. 2007. «Baptistiske verdier historisk belyst» s. 19-35. I: I: Baptist. Tidsskrift for baptistisk historie, teologi og praksis 13/1.<br /><br /></div><div>
Ekman, Ulf. 2003. <i>Grunden för vår tro.</i> Uppsala: Livets Ords Förlag.<br /><br /></div><div>
Eskilt, Ingrid og Ingunn Folkestad Breistein. 2008. «Økumenikk og misjon – et allianseperspektiv» s. 229-244. I: Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap 62/4.<br /><br /></div><div>
Hegertun, Terje. 2008. «Refleksjoner omkring Ånden, troen og dåpen» s. 212-219. I: I: Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap 62/4.<br /><br /></div><div>
Henriksen, Jan-Olav. 1999. <i>På grensen til Den andre: om teologi og postmodernitet.</i> Oslo: Ad notam Gyldendal.<br /><br /></div><div>
Højen, Peder. 1977. <i>Tro og Dåb i exegetisk, økumenisk og systematisk belysning.</i> Lumen. Studierapport. Købehavn: Det økumeniske Fællesråds Dåbsgruppe<br /><br /></div><div>
Johnsson, Lennart. 1999. <i>Baptist Reconsideration of Baptism.</i> Uppsala: Faculty of UppsalaUniversity.<br /><br /></div><div>
Joø, Odd Arne. 2001. «Sakramentene. Et baptistisk standpunkt i de bilaterale samtalene mellom Metodistkirken i Norge og Det Norske Baptistsamfunn» s. 19-46. I: Baptist.Tidsskrift for baptistisk historie, teologi og praksis 8/1.<br /><br /></div><div>
Klaus, Byron D., Douglas Petersen, and Murray W. Dempster. 1991. <i>Called and Empowered: Global Mission in Pentecostal Perspective.</i> Peabody, Mass.: Hendrickson.<br /><br /></div><div>
Minos, Emanuel. 2009. <i>Det har ringt for tredje gang.</i> Skjetten: Hermon Forlag<br /><br /></div><div>
Nørgaard-Højen, Peder. 2001. <i>Den danske folkekirkes bekendelsesskrifter.</i> <i>Kommentar.</i><br />
København: Forlaget Anis.<br /><br /></div><div>
Roy, Kevin. 1997. <i>Baptism, Reconciliation and Unity.</i> Carlisle: Paternoster Press.<br /><br /></div><div>
Rudmoen, Ragnar. 1986. <i>Kristen dåp.</i> Oslo: Filadelfiaforlaget AS.<br /><br /></div><div>
Sannes, Kjell Olav. 2008. «Dåpen, troen og Ånden – et luthersk perspektiv» s. 220-228. I: Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap 62/4.<br /><br /></div><div>
Thurian, Max (ed.). 1983. <i>Ecumenical Perspectives on Baptism, Eucharist and Ministry.</i> Faith And Order Paper No. 116. Geneva: World Council of Churches.<br /><br /></div><div>
Witherington III, Ben. 2007. <i>Troubled Waters.</i> Waco: Baylor University Press.<br /><br /></div><div>
Aalen, Leiv. 1945. <i>Dåpen og barnet. Barnedåp eller «troendes dåp»?</i> Oslo: Lutherstiftelsen.</div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-11195450723444765882010-02-11T13:55:00.012+01:002024-03-06T14:56:58.743+01:00Gudstjenesten - en historisk og aktuell skisse<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Gudstjeneste blir i Bibelen ikke forstått som noe mennesket betjener Gud med. Der jeg er subjektet og Gud objekt for min tilbedelse. Gudstjeneste er ikke en menneskelig tjeneste, men et møte mellom Gud og mennesket – for verdens skyld. Gudstjenesteforberedelse dreier seg om å legge til rette for dette gudsmøtet – og dernest at det blir et godt sted å være for hverandre som Guds familie.</div><div class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><br /></b></div><div class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Gudstjeneste i GT</b></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span class="Apple-style-span" style="font-weight: normal;">De aller første spor av gudstjeneste finner vi allerede blant patriarkene, representert ved Abraham, og tanken var enkel: Alle de steder der Gud hadde åpenbart seg, reiste man en stein, et alter, eks: 1 Mos 12,7. Betel, Hebron, Moria, Beerseba osv.</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
På Mosetiden ble tilbedelsen og gudstjenesten regulert av Herren ved mange lover og forordninger. Om tabernaklet, Israels flyttbare telthelligdom i ørkenen, heter det i 2 Mos 29, 43: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Der vil jeg møte israelittene, og teltet skal helliges ved min herlighet”</i>… <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Der vil jeg møte dere og tale til dere. </i><span style="mso-spacerun: yes;"></span>Og i kap 40,34: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Herrens herlighet fylte tabernaklet.”</i><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Jfr. det samme uttrykket når det gjelder templet: 1 Kong 8.10. Arken og nådestolen var Herrens eget tronsted, og soningsstedet hvor folkets synd ble sonet, og de fikk tilgivelse. </div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Tanken var enkel: de skulle sørge for å legge forholdene til rette for at Gud skulle komme med sin herlighet, sin velsignelse og sine budskap. Gudstjenesten hadde til hensikt å etablere en landingsplass for Guds nærhet, for oppgjør, tilgivelse og velsignelse. </div>
<div class="MsoNormal">
Og her skulle alle sosiale skiller oppheves: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Han reiser den ringe av støvet og løfter den fattige fra asken. Han lar dem sitte sammen med stormenn” </i>Salme 113.</div>
<div class="MsoNormal">
2 Mos 23,3 flg<i style="mso-bidi-font-style: normal;">: ”I seks dager skal dere arbeide, men den sjuende dagen skal være full hviledag med hellig samling</i> (sammenkomst). Jfr. begrepet ”sammenkomstens telt”, tabernaklet, og som senere videreføres i templets mange gudstjenester og offertjenester. Gud ga en hellig befaling: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dere skal samles – og denne sammenkomsten skal være hellig!</i></div>
<div class="MsoNormal">
Alt var grunnlag på den pakt Herren hadde inngått med folket. Det var for å holde denne pakten levende og synlig i folket, at de skulle møtes som et hellig folk foran Guds trone, og hver uke bli minnet om de ord og løfter han i sin nåde hadde gitt sitt folk. Gudstjenesten tjente altså en hensikt. Den skulle styrke paktsforholdet og deres jødiske identitet som utvalgt folk.</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
I tillegg til tabernaklet og templet i Jerusalem ble det – spesielt etter eksilet - behov for en lekmannspreget og lokal gudstjenesteordning; den såkalte <i style="mso-bidi-font-style: normal;">synagogegudstjenesten.</i> Denne var bygd opp på 5 elementer: </div>
<div class="MsoNormal">
1: lovsangen til Gud, spesielt salmene 145-150. </div>
<div class="MsoNormal">
2: proklamasjon av det tre ganger hellige Gud, jfr. Jes 6, der man så for seg at man ”koblet seg på” den kontinuerlige gudstjeneste som finner sted i den himmelske verden. </div>
<div class="MsoNormal">
3: trosbekjennelsen, eller det jødiske <i style="mso-bidi-font-style: normal;">shema</i> fra 5 Mos 6,4: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Hør Israel! Herren vår Gud, Herren er én”. </i><span style="mso-spacerun: yes;"></span>Så kom den såkalte Attenbønnen, selve hovedbønnen i gudstjenesten. </div>
<div class="MsoNormal">
4: Syndsbekjennelsen og bønnen om Guds nåde.</div>
<div class="MsoNormal">
5: Skriftlesninger fra flere steder i skriftene og profetene, samt prekenlignende betraktninger, og ulike formaninger. Til slutt fulgte den aronittiske velsignelsen.</div>
<div class="MsoNormal">
Jødene hadde også en egen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">gudstjeneste i hjemmet.</i> Denne var i første rekke knyttet til påskemåltidet, men kunne finne sted ellers også. Man hentet da gjerne fram enkelte ledd fra synagogegudstjenesten.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Gudstjeneste i NT<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
NT utvider gudstjenestebegrepet til også å gjelde livet i verden og diakonien.</div>
<div class="MsoNormal">
Jak 1,26fg: For den som ikke passer munnen sin, er gudstjenesten uten verdi. En ren og feilfri gudstjeneste er å hjelpe farløse og foreldreløse… Se også Rom 12,1 som sier at en ”åndelig gudstjeneste” er å gjøre Guds vilje og vise Åndens frukter i hverdagen – se hele Rom 12!</div>
<div class="MsoNormal">
Det finnes altså en hverdagsgudstjeneste mellom alle våre høytidsgudstjenester. Mens man i GT hadde ulike offer knyttet til gudstjenesten, tenker NT at våre liv nå er det offer som bæres fram for verdens skyld, og som binder hverdag og helg sammen til et helhetlig og troverdig vitnesbyrd for verden. Det greske ordet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">leitourgía </i>(gudstjeneste/liturgi eg. ”folkes verk”) får mao en utvidet betydning og omfatter nå hele den kristnes liv.</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Urkirken deltok til å begynne med i tempelgudstjenesten, se de første kap. i Acta. De deltok også i synagogegudstjenesten i ca. 100 år helt til de ble kastet ut, jfr. Joh 16,2. Men de kristne hadde dessuten egne samlinger i husfellesskap under ledelse av apostlene. Her holdt de nattverd. Men en rekke ledd og ordninger fra GTs tempel- og synagogegudstjenester ble videreført i urkirken. Men de byttet ut de blodige ofringene med Kristi offer, og i stedet for lov forkynte de nå evangelium (Acta 26,6-7.). Viktige ledd i gudstjenesten var <i style="mso-bidi-font-style: normal;">bønn og påkallelse, undervisning, vitnesbyrdet, nattverden, innsamlinger </i>(se 2 Kor 9,12!)<i style="mso-bidi-font-style: normal;">, og diakonale utdelinger </i>(av bl.a. mat og klær).</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Den første kristne menighet hadde egentlig to slags gudstjenester; en åpen gudstjeneste av misjonerende karakter, og en kveldsgudstjeneste med nattverd, forbeholdt de troende. Dette ble senere i oldkirken slått sammen til én gudstjeneste, med to atskilte ledd. Den ene (missa catecumenorum) var for alle, mens den andre (missa fidelum) var nattverdssamlingen for de troende. I det hele tatt var det samlingene omkring de hellige handlingene <i style="mso-bidi-font-style: normal;">dåp og nattverd</i> som på mange måter konstituerte den urkristne gudstjenesten og som ble rammet inn av skriftlesning, forkynnelse, bønn og tilbedelse. Dette var gjerne daglige samlinger.</div>
<div class="MsoNormal"><o:p><br /></o:p></div><div class="MsoNormal">
<o:p>Men det var også en viktig forskjell: </o:p>Jesus brøt med tanken om at gudstjenesten i den nye pakt skulle være lovregulert og bundet av bestemte tider, steder, høytider og faste former. Jfr. samtalen med den samaritanske kvinnen i Joh 4, 21 flg: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem… Den tid kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedre vil Faderen ha. Gud er Ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet”. </i>I Ef 2,14 flg understreker Paulus at menigheten er <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Guds familie</i>, bygd opp <i style="mso-bidi-font-style: normal;">til et hellig tempel og til en bolig for Gud i Ånden. </i>Dette var en nødvendig presisering, fordi Guds menighet var universell og kunne ikke i for stor grad være knyttet opp til det jødiske fromhetsuttrykket.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Utviklingen i urkirken<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
De daglige fellesskapssamlingene ble i oldkirken avløst av faste søndagsgudstjenester, og det festnet seg snart et visst liturgisk mønster; i det minste en viss gudstjenesteordning. Og dette kom relativt raskt. Den unge kirken så tidlig behovet for ordninger og strukturer som mottrekk mot alle forsøkene – dels utenfra og dels innenfra – på å splitte og svekke fellesskapet. I pastoralbrevene finner vi nokså tydelige spor av et visst geistlig hierarki og lederskap. </div>
<div class="MsoNormal">
Vi finner også spor av urkristne hymner som etter alt å dømme ble brukt i gudstjenestene, for eks. Fil 2,6-11 og trolig også Koll 1,15-20. Vi finner også en rekke formuleringer som indirekte hentyder på dåpen, og de første apostoliske trosbekjennelsene ble jo praktisk talt konstruert i dåpsvannet (jfr. oldkirkens historie). Se også 1. Tim 3,16!</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Urkirken var et karismatisk fellesskap som altså greide å kombinere det pentekostale og det strukturelle. NT gir et bilde av at nådegavene var i bruk og bare i beskjeden grad ble regulert (se 1 Kor 14). Men det festnet seg også noen sentrale ledd i gudstjenesten. For eks. var det en kombinasjon av faste og frie bønner, som trolig innbefattet Fadervår. Paulus oppfordrer til å drikke dypt av Ånden – oppfylles av Ånden – ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">og si fram for hverandre åndelige salmer og hymner og åndelige sanger og spill av hjertet for Herren”,</i> Ef 5,18 flg. Trolig var dette i betydelig grad Davidssalmene.</div>
<div class="MsoNormal">
Opplesning av Skriften (overleveringer av Jesus-ord) var også sentral, se Koll. 3,16. </div>
<div class="MsoNormal">
Legg i det hele tatt merke til hvor store deler av NT-brevene som inneholder veiledning for gudstjenestene og for fellesskapssamlinger av ulike slag!</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Legg videre merke til at det var nær forbindelse mellom bønner og salmer og syndsbekjennelse. Davidssalmene uttrykte både lovsang og klage. Merk at det greske verbet for tilbedelse (prosykneín) betyr å bøye seg dypt, kaste seg ned i støvet for, dernest tilbe.</div>
<div class="MsoNormal">
Trosbekjennelser, uttrykt som faste formuleringer, ser vi spor av allerede i NT, for eks. 1 Tim 3,18 og 1 Kor 15, 3 flg. Etter hvert fikk prekenen en sterkere rolle i gudstjenesten, mens høydepunktet i gudstjenesten alltid var feiringen av nattverden.</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Justin Martyr beskriver gudstjenesten slik den ble feiret rundt år 150 e. Kr:</div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">”På søndagen holdes det sammenkomster for alle fra by og land, og da leses apostlenes erindringer (evangeliene) eller profetenes skrifter, så langt som tiden tillater. Og når så foreleseren har sluttet, holder forstanderen en tale, der han oppmuntrer og tilskynder oss til å etterkomme disse gode ting. Deretter reiser vi oss alle sammen og oppsender bønner. Etter bønnen hilser vi hverandre med et kyss. Og når vi har sluttet bønnen, blir brød båret fram og vin og vann, og forstanderen oppsender av all sin makt bønner og takksigelser, og folket sier et bifallende amen. Derpå skjer utdelingen, og enhver nyter av det innvidde, og til de fraværende blir det sendt med diakonene. De velhavende, og de som vil, gir etter fritt valg.”</i></div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Utviklingen i de århundrene som fulgte gikk i retning av at den romersk-katolske kirken orienterte mot et tyngre fokus på geistlighet og på messeofferet. Mens reformasjonen forenklet den kompliserte middelaldermessen og gjorde prekenen og salmesangen til de viktigste elementene ved siden av sakramentsforvaltningen. </div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Bilder og metaforer<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Vi er ifølge 1 Kor 1,9 kalt til ”samfunn med hans sønn, Jesus Kristus”. Den kristne tro er en relasjonstro, en dyp forening med Kristus og hans folk. Den greske preposisjonen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">syn</i> (norsk: med) knyttet sammen med ulike verb, viser dette. Vi lider med ham, vi korsfestes med ham, vi dør med ham, vi oppreises med ham, vi gjøres levende med ham, vi skal herliggjøres med ham, vi skal arve med ham og vi skal herske med ham (Rom 8,17; 6,6; Gal 2,20; Rom 6,8; 6,4; Koll 2,12; 2,13; 3,1; Ef 2,5-6; Rom 6,17; 2 Tim 2,12).</div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Det som er styrende for gudstjenesten, er hvordan dette fellesskapslivet med Kristus kommer til uttrykk og konstitueres, bekreftes, understrekes, styrkes og fornyes. Troen skapes og næres ved hjelp av forkynnelse, bønn, lovprisning, dåp og nattverd innenfor rammen av nettopp den kristne gudstjenesten.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
Jfr. nattverdsuttrykket i 1 Kor 10,16<i style="mso-bidi-font-style: normal;">: ”Velsignelsens beger som vi velsigner, <u>gir det oss ikke del </u>i Kristi blod”</i> osv. Her ser vi hvordan apostlene tenkte om gudstjenstlige handlinger: å gjøre dette er ikke noe mindre enn at det knytter oss opp til selve Jesu forsoning. Det gir oss del i; vi får samfunn med...</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p>Jfr. også dåpsformuleringen i Gal 3,27<i style="mso-bidi-font-style: normal;">: ”Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus”</i>. Og videre står det: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. </i>Altså: å gå ned i dåpsgraven, innebærer en dyp forening både med Kristus – samtidig som det sprenger enhver etnisk skillelinje. I dåpsgraven deler vi skjebne med Kristus og forenes med alle troende til alle tider.</o:p></div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Den samme tanken finner vi igjen i begrunnelsen for hvorfor vi holder gudstjeneste.</div>
<div class="MsoNormal">
Utgangspunktet – og begrunnelsen for – gudstjeneste, er altså ikke stil, form, smak, interesser, ulike personlighetstyper. Starter vi der, kan vi miste det viktige fellesskapsperspektivet, at vi er et <i style="mso-bidi-font-style: normal;">koinonia-fellesskap </i>- <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Den Hellige Ånds samfunn, </i>2 Kor 13,13. Dette stikker så dypt at det faktisk oppløser spesifikke individinteresser. Det er totalsummen av den enkeltes liv – med alle sine gaver, evner, anlegg og interesser – som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">til sammen</i> skaper det mangfoldige og kreative fellesskapet som er Guds menighet – og som dermed blir en avspeiling av Guds skapende og frelsende nærvær. Det som egeninteresse, egoisme, og selvsentrering splitter, møter i gudstjenesten sitt velsignede motstykke.</div>
<div class="MsoNormal">
Derfor skriver Paulus i 1 Kor 14.26: ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hva så brødre? Når dere kommer sammen, da har den ene en salme, en annen en lære, en har åpenbaring, en har tungetale, en har tydning osv…”<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
Men alt skal skje med orden, fordi Gud er fredens Gud. Miljøet skal mao preges av en gjensidig respekt slik at vi verken undervurderer eller overvurderer de gaver Gud har gitt den enkelte av oss, og den plassering den enkelte har fått på Kristi kropp. Alle lemmer er like nødvendige. Tenker vi annerledes om det, blir det strid i Kristi kropp.</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Enheten i Kristi kropp trues når noen gaver og tjenester blir viktigere enn andre og vi ensidig blir opptatt av de synlige lemmene. Derfor sier Paulus i 1 Kor 12 at Gud har satt kroppen (menigheten) sammen slik at det som mangler ære gir Gud størst ære, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">for at det ikke skal bli splittelse i menigheten</i>. Dette konkretiserer så Paulus ved å si at Gud ikke bare satte i menigheten apostler, profeter og lærere osv, men like mye de som har styringsoppgaver og hjelpetjenester. Felles for alt er at det bades i Jesu kjærlighet, slik det framgår av 1 Kor 13.</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
Men det finnes også andre bilder som Bibelen bruker som metaforer på hva en gudstjeneste er, og hvorfor vi overhode møtes i ”sammenkomstens telt”. Ikke minst er bildet av måltidsfellesskapet framtredende. Det er noe vi gjør sammen og det er goder vi sammen deler. Guds rike skal alltid være mer kjent for sine gaver enn for sine krav. Guds rike kjennetegnes av frelsens gave; syndenes forlatelse gitt i mine tomme hender. I gudstjenestene bedriver vi ikke bare ord. Likeså lite som teologi er noe som ikke må sette seg fast i hodet, men være uttrykk for tilbedelse og hengivenhet. </div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Oppsummering: </i>Gudstjenesten skal forene, forsterke og fornye den kristne fellesskaps-erfaringen av at vi er søsken i troen og at vi er én i Kristus, på tvers av kjønn, rase, osv. Gudstjenesten kan bare bekrefte det fellesskap som allerede er. Hvis det ikke er det til stede på forhånd, vil en gudstjeneste i seg selv ikke makte å skape mer enn en forestilling, en happening, et show. Og lederskapet vil bli prøvd på forestillingen i stedet for på kvaliteten av fellesskapet, o skjebne! </div>
<div class="MsoNormal">
Først handler det altså om å forstå hva en gudstjeneste i dypeste forstand <i style="mso-bidi-font-style: normal;">er.</i> Så kommer jobben med å gi den relevans, de kommunikative aspektene, deltakelse osv., i tråd med den kontekst vi til enhver tid befinner oss innenfor.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Tenk stort omkring gudstjenesten, fordi:<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
1. Det er et ”møte” med Gud, der nettopp Gud er initiativtaker, og der vi ved å komme og delta svarer på dette initiativet. Det er han som kaller oss sammen. Gudstjenesten blir derfor et møte mellom himmelen og jorden; og med den herliggjorte menigheten. I gudstjenesten kommer Guds nåde og tilgivelse meg i møte, formidlet i forkynnelse, tilbedelse og nattverd. <u>Mao</u>: Det er en samling der Gud er både subjekt og objekt: Subjekt ved at det er Gud som kommer til <u>oss</u>, men også objekt ved at vi tjener Gud med vår lovprisning og takk. Men Gud som subjekt er likevel alltid det viktigste i en gudstjeneste. Når vi tenker gudstjenesteform og forberedelse må vi spørre: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">hva er det som stimulerer og fremmer dette gudsmøtet – hvordan legger vi til rette for at folk skal motta Guds nåde, velsignelse, tilgivelse og veiledning?</i></div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
2. Gudstjeneste kan også sees på som en ”samtale” mellom oss og Gud. Vi kan altså se på gudstjenesten som en form for himmelsk ”audiens”: </div>
<div class="MsoNormal">
I innledning og i bønn og lovsang <i style="mso-bidi-font-style: normal;">mottar Kongen sitt folk</i>.</div>
<div class="MsoNormal">
I forkynnelsen av Guds ord <i style="mso-bidi-font-style: normal;">taler Kongen til sitt folk.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
I menighetens forbønn<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> hører Kongen på sitt folk.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
I samlingen om Herrens bord <i style="mso-bidi-font-style: normal;">holder Kongen fest for sitt folk.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
I avslutning og velsignelsen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">sender Kongen ut sitt folk.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Viktige elementer i en pentekostal gudstjeneste <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
En pentekostal gudstjeneste må kunne makte å holde sammen en tydelig karismatisk dimensjon med et ordnet gudstjenesteforløp, jfr. de paulinske idealene i 1 Kor 12-14.</div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Først noen pentekostale ”statements”:<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at Gud åpenbarer seg slik at mennesker blir frelst, åndsfylt, fornyet og helbredet</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at Gud kan bruke alle, uavhengig av sosial status, kjønn, alder, rase etc</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror på karismatisk aktivitet og at Ånden gir gaver til menighetens oppbyggelse</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at Gud kan hellige og anvende våre naturgaver og talenter til velsignelse</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at Gud ”setter i menigheten” særskilte tjenestegaver</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror på kraften i tilbedelse og lovsang - og på en guddommelig sensitivitet</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror på Bibelen som autoritet i livene våre og som talerør for Ånden </div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror på en salvet og byggende og evangelierelevant forkynnelse; hele ”Guds råd”</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror på verdien av den enkeltes personlige vitnesbyrd og på det å bekjenne troen tydelig</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at Gud gir oss profetiske minnelser og budskap ved Ånden</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror på betydningen av forbønn og personlig betjening – og alterkall</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror på det apostoliske mønsteret i Acta 2, 38-40</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at Gud møter oss gjennom nattverd, dåp, salving, håndspåleggelse og skriftemål</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at vi er kalt til å gi evangeliet videre, drive misjon og diakonalt arbeid</div>
<div class="MsoNormal">
- Vi tror at de økonomiske gaver vi har fått skal forvaltes til Guds ære.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">En god pentekostal gudstjeneste vil for meg være styrt av verdier som dette:<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
- At den er sensitiv for Åndens ledelse og at den imøtekommer forsamlingens behov for ”mat”</div>
<div class="MsoNormal">
- At den preges av en bred deltakelse som bygger ned skillet mellom scene og sal</div>
<div class="MsoNormal">
- At den har en kjent struktur – selv om Gud av og til vil det annerledes…</div>
<div class="MsoNormal">
- At ”aktørene” får være formidlere av Guds nåde uten å stå i veien for Guds herlighet</div>
<div class="MsoNormal">
- At jeg kan bekjenne mine synder, delta i bekjennelsen av troen og får høre Skriften lest</div>
<div class="MsoNormal">
- At det forkynnes på en måte som gjør talen viktig for det liv som er min virkelighet</div>
<div class="MsoNormal">
- At det er plass for det kristne vitnesbyrd, og at det finner sted inkluderende innbydelser</div>
<div class="MsoNormal">
- At ingen spesielle aldergrupper blir favorisert på bekostning av andre. Alle er like viktige</div>
<div class="MsoNormal">
- At alle opplever seg ivaretatt, sett og verdsatt og ingen noen gang blir et middel for et annet mål. Det er uetisk.</div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Noen tanker knyttet til de fem første punktene</b></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Sensitiv for Åndens ledelse. </i>En pentekostal gudstjeneste må alltid være åpen for <i style="mso-bidi-font-style: normal;">det guddommelige momentum,</i> og ha møteledere og forkynnere som har den himmelske ”radaren” på. Kristus er midt i blant oss, og da kan hva som helst skje. Dette krever lederskap, åndelig modenhet, trygghet og autoritet til å våge å la seg lede og til å legge til side programmet. Dette skal ikke presses fram. Og det må skje i en atmosfære av varme, trygghet og god veiledning. Slike øyeblikk kan være livsavgjørende for mennesker; da vi tror at Guds ledelse alltid har en hensikt som vi ikke der og da er i stand til å ha oversikt over.</div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Noen spørsmål. </i>Hvordan kan vi utvikle et klima som utløser bønnens Ånd og kraft i gudstjenesten? Hvordan kan vi skape den trygghet som fremmer Guds herlighet; når ”skyen” senker seg så alt kjød blir stille for Gud? jfr. 1 Kong 8.10. Kan vi si oss fornøyd med at dette bare hendte i GT? Står vi selv noen ganger i veien for at Ånden får blåse dit han vil? jfr. Joh 3. Hvorfor skjer ikke mer av åndelige ytringer? Hvorfor er det ikke flere vitnesbyrd om at Gud fyller noen med Ånd og kraft midt i våre ”vanlige” møter? Hvorfor må vi importere fødselshjelp utenfra?<i> </i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><br /></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Bred deltakelse. </i>En forsamling er verken tilskuere eller tilhørere, men aktivt deltakende/medvirkende.<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>Det er et mål å fremme den interaktive samhandlingen mellom forsamling og scene. Forsamlingen er ikke konsumenter eller publikum. Sammen holder vi gudstjeneste (jfr. begrepet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">liturgi</i> som eg. betyr <i style="mso-bidi-font-style: normal;">folkets verk</i>). Dette krever en viss kontinuitet og ikke minst <i style="mso-bidi-font-style: normal;">tålmodighet</i>; og det krever at en stimulerer til sterke felleshandlinger i tilknytning til bønn, tilbedelse og sang. Derfor handler det ikke bare om hva som skjer på plattformen når vi evaluerer og videreutvikler gudstjenesten. Vel så mye må vi være opptatt av hva som skjer – og ikke skjer – i resten av forsamlingen. Vi som tjener er til for dem. Ikke motsatt!</div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Noen spørsmål. </i>Hva kan stimulere til større deltakelse og sterkere forsamlingsengasjement?<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hvor mange kan vi klare å involvere på ulike måter i løpet av en gudstjeneste? Hvor lang bør talen være for å gi rom for flere elementer av deltakende karakter? Hvor stor andel ”kjent stoff ” må det være for at vi skal kunne oppnå en sterk forsamlingssang? Hvordan trekke forsamlingen reelt med i gudstjenesten? Hva kan forkynneren bidra med? Hvordan kan forsamlingen kjenne seg enda bedre ivaretatt og gitt oppmerksomhet? Hvordan tar vi hensyn til bredden i alder, kjønn, og bakgrunn når det gjelder de bilder vi anvender og måten vi kommuniserer på, leder på osv.? Hvordan unngå den type profesjonalisering som virker fremmedgjørende og som øker avstanden mellom scene og sal? <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">S</i><i style="mso-bidi-font-style: normal;">truktur. </i>Alle samlinger som gjentas regelmessig har alltid sine former. Og når mange er samlet på samme sted, er det nødvendig med et formmessig rammeverk. Det er heller ingen motsetning mellom karismatikk og orden/struktur.</div>
<div class="MsoNormal">
Snarere er det motsatt: når form og struktur er kjent, rettes oppmerksomheten i stedet mot gudstjenestens innhold uten at den forstyrres av formmessig eksperimentering. </div>
<div class="MsoNormal">
En tjenlig struktur framkommer når man har bestemt hvilke elementer en gudstjeneste skal inneholde, og hvilken rekkefølge, vekting og tid man skal gi de enkelte leddene. Dette styres av hvor sentrale vi mener hvert ledd er. Man trenger heller ikke å tenke at samtlige ledd skal være i samtlige gudstjenester. Det er mulig å se flere gudstjenester under ett.</div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Noen spørsmål. </i>Har vi funnet en god form på gudstjenesten? Er det noen ledd som har blitt fortrengt til fordel for andre? Er det noen ledd vi savner? Er det noen ledd som er uoppgivelige? Hvordan er dynamikken mellom de enkelte leddene? Hvor godt glir de over i hverandre? Hvilken rolle spiller møtelederen som tilrettelegger av en god og tjenlig struktur? Hvor trygge er vi når vi forstår at Ånden drar oss i en annen retning? Hvem har da det avgjørende ordet? Hvem har den pastorale ledelsen av gudstjenesten? Når kan vi bli fanget av våre egne systemer? </div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Deltakernes rolle.</i><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> </b>Deltakernes rolle i en gudstjeneste er svært viktig. Det handler om tillit, om å få slippe inn i tilhørernes innerste rom. Forkynneren er ikke bare en som informerer. Det vi sier og gjør, er Guds tiltale til menneskene i salen! Det er en skapende handling som kan komme til å endre menneskers hverdag! Dette handler altså <u>ikke</u> om å fylle en rolle, om å gjøre en god figur; med påfølgende anerkjennelse og ros. Det hører med! Oppdraget er alltid større: vi skal formidle ansiktet til Den Andre. Vi skal tegne et bilde av Gud. Vi skal sette Guds stempel på forsamlingen. De skal merkes av Gud! <span style="mso-spacerun: yes;"></span>Veien er kort fra dette til å havne i veien for det Gud vil ha fram. Her må enhver prøve seg selv! Ha en tilbedende holdning. Være sensitiv for når man trår over de grenser som gjør at jeg havner i fokus for forsamlingens oppmerksomhet. En kristen menighet kan være et yndet sted for dem som på en upassende måte vil tiltrekke seg personlig oppmerksomhet.<b> </b></div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Noen spørsmål: </i>Hvilke holdninger ved meg er det som fremmer forsamlingens tillit til meg som forkynner, sanger eller musiker? Er jeg oppmerksom nok – hilser jeg, <u>ser</u> jeg de andre? Er jeg nærværende og inkluderende, eller er jeg selvhøytidelig og sær? Våger jeg å vise meg sårbar og redd? Eller fremmer jeg perfeksjonisme og kulde? Er jeg i stand til å sende æren videre til ham som har gitt meg mine gaver?<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Syndsbekjennelse, trosbekjennelse, bibellesning:</i> Hvor er våre kyrierop? Hvorfor bekjenner vi ikke våre synder i pentekostale gudstjenester? Har vi ingen ting å bekjenne? Det burde alltid være plass i en gudstjeneste til å legge av seg noen byrder, bekjenne det vi har forsømt, og takke for forsoning, tilgivelse og nåde.<u><o:p></o:p></u></div>
<div class="MsoNormal">
Dette kan skje ved at det skapes en ny type sangtekster som gir rom for gudsklagen og smerten. Det kan også skje i en egen forbønnshandling eller det kan skje i tilknytning til nattverden. </div>
<div class="MsoNormal">
Personlig nærer jeg ingen motforestillinger mot å inkludere for eks. den apostoliske trosbekjennelsen i en pentekostal gudstjeneste. Men la det skje med innlevelse og begeistring! </div>
<div class="MsoNormal">
Følelsen av tilhørighet til den verdensvide kirke fremmes ved at vi sammen proklamerer den apostoliske trosbekjennelsen.</div>
<div class="MsoNormal">
Jeg mener at vi skulle ha lest flere bibeltekster i våre gudstjenester. Vi som snakker så høyt om bibeltroskap, hvorfor lar vi ikke Skriften tale til oss direkte og usminket? </div>
<div class="MsoNormal">
Spesielt viktig er dette siden vi ikke følger prekenrekker gjennom et kirkeår. Dermed står vi i fare for å bli selektive og utvelgende, og begrense forkynnelsen til temaprekener.</div>
<div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><br /></i></div><div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Noen spørsmål: </i>Kan vi involvere flere medlemmer i gudstjenesten ved at de deltar som tekstlesere? Kunne andre ha lest prekenteksten? Kunne barn og unge ha vært sterkere involvert? Hvorfor ikke jevnlig ha kurs i tekstlesning? Hva med veksellesning mellom sal og plattform, for eks. noen av Davidssalmene? Kan vi be ved hjelp av bibeltekster (jfr. Bønn for Oslo)? Kan vi synge ved hjelp av bibeltekster?<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Oppsummering<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
a. En gudstjeneste handler om det som ”var, det som er og det som kommer”, jfr. Åp. 1,19.</div>
<div class="MsoNormal">
Dvs. vi bygger på røtter fra urkirken og oldkirken, vi er aktuelle og kontekstuelle, og vi har </div>
<div class="MsoNormal">
– om Gud gir oss nåde! – et profetisk blikk for det som kommer. </div>
<div class="MsoNormal">
Gudstjenestens innhold må bestemmes ovenfra ved hjelp av bibelmateriale og pentekostal teologi (ikke styres av smak, kultur, personlighetstyper), men ta på alvor de behov som forsamlingen har. Utgangspunktet er at Bibelen gir gudstjenesteveiledning og at en gudstjeneste er generasjonsoverskridende. Gudstjeneste er noe vi gjør sammen! Det er en profetisk handling preget av verdier som utfordrerer smale individinteresser.</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
b. I gudstjenesten er det Gud som er initiativtaker og subjekt. Den er en ”samtale” med Gud. En himmelske ”audiens”. Gudstjenesten må alltid være et møte med Guds nåde og tilgivelse, men også med hans hellighet og herlighet, gitt oss i forkynnelse, tilbedelse og nattverd. Når vi forbereder en gudstjeneste, må vi alltid tenke: hva er det som stimulerer og fremmer dette gudsmøtet? Hvordan legger vi til rette for at vi skal kunne formidle Gudsrikets gaver?</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
c. I gudstjenesten kommer fellesskapslivet med Kristus til uttrykk. Dette livet skapes og næres ved hjelp av forkynnelse, bønn, lovprisning, dåp og nattverd, og den naturlige rammen for dette er nettopp gudstjenesten.</div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
d.<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>En gudstjeneste forener, forsterker og fornyer den kristne fellesskapserfaringen. Vi er søsken i troen og at vi er én i Kristus, på tvers av kjønn, rase, osv. Gudstjenesten kan bare bekrefte det fellesskap som allerede <u>er</u>. Ellers vil ikke gudstjenesten makte å skape noe mer enn en forestilling, en happening, et show. Og lederskapet vil bli prøvd på forestillingen i stedet for på kvaliteten av fellesskapet.</div>
<div class="MsoNormal"><o:p><br /></o:p></div><div class="MsoNormal">
<o:p>e. En pentekostal, dynamisk gudstjeneste må kunne makte å holde sammen en tydelig karismatisk dimensjon med et ordnet gudstjenesteforløp. Det er ingen motsetning mellom det planlagte og det spontane. Men det styrende må være Åndens ledelse. Det er særskilte idealer som kjennertegner en pentekostal gudstjeneste (side 5). Disse må gjenkjennes i en pentekostal liturgi. I tillegg er det mulig å knytte an enkelte nye elementer fra det beste innen andre trostradisjoner som kan fordype gudstjenestens karakter av gudstjeneste uten at det pentekostale særpreg blir borte. Forutsetningen for endringer må imidlertid være at dette fyller et tydelig behov og kan oppleves som en tjenlig utvikling av våre gudstjenester.</o:p></div>
<div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">
f. Helt sentralt i enhver gudstjeneste er at vi er tro mot det som NT befaler oss utvetydig å gjøre fordi det konstituerer et menighetsfellesskap, jfr. bl.a. Matt 28,18flg, Acta 2,38 flg og Luk 22,19: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”… gjør dette til minne om meg.”</i>: Forkynne evangeliet, døpe, ta i mot Ånden, holde nattverd. Det er naturlig at det gis høy prioritet både i forkynnelse og praksis. Det samme gjelder hvordan vi skal kunne framelske en syngende, lovprisende og bedende forsamling. Må Gud komme med sin nåde og hjelp!</div><div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal"><h1><span style="font-size: small; font-weight: normal;"><i>Notat utarbeidet på oppdrag fra lederskapet i Filadelfia, Oslo, mars 2005</i></span></h1></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 318.6pt; text-indent: 35.4pt;">
<span style="mso-spacerun: yes;"></span></div>
<!--EndFragment-->Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-23342521170740916912010-12-13T17:44:00.004+01:002024-03-06T14:52:29.609+01:00Evangelikalisme - et forsøk på å beskrive<!--StartFragment--><p class="MsoNormal"><br /></p><p class="MsoNormal">Evangelikalisme er et begrep som er knyttet til den protestantiske delen av verdens kristenhet. Det uttrykker et sett bestemte anliggender: at troen må bygge på en tydelig omvendelse som etablerer relasjonen til Kristus, at nytestamentlige befalinger skal etterfølges i lydighet og at Bibelen som inspirert skrift har autoritet for tro, tjeneste og etisk livsførsel.</p><p class="MsoNormal">Evangelikalismen sprang egentlig ut av den kontinentale pietismetradisjonen på 17- hundretallet og hadde sin parallell i engelsk metodisme og amerikansk hellighetsbevegelse som med sine vekkelsestradisjoner gjennom hele 1800-tallet kom til å representere en tydelig omvendelseskristendom med påfølgende kall til et liv i etterfølgelse og lydighet. Etter hvert ble den et av kjennetegnene på angloamerikansk protestantisme og på det som gjerne er blitt beskrevet som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">born again</i>-kristendom med vekt på personlig tro, forkynnelsen av klassiske kristne doktriner, det allmenne prestedømme og en understrekning av Bibelens ufeilbarhet som historisk og religiøs skrift. Slik ble evangelikalismen kjent for å være teologisk konservativ og livssynsmessig pietistisk.</p> <p class="MsoNormal">Målet for evangelikale strømninger har vært å revitalisere protestantisk kristendomsform. De har også vært preget av konkrete kampsaker i grenselandet mellom kirke og samfunn. Evangelikalisme har derfor i perioder kombinert kravet til omvendelse med tilsvarende krav om sosial rettferdighet og reformer. Et eksempel er hvordan den engelske parlamentarikeren William Wilberforce kombinerte sin politiske karriere på slutten av 1700-tallet med et evangelikalt livssyn som gjorde det naturlig for ham å kjempe mot slavehandelen.</p> <p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Røtter<o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal">Begrepets greske etymologiske opprinnelse betyr «gode nyheter». Det er knyttet til den kristne kirkes forkynnelse av de gode nyheter om at mennesker kan bli frelst ved å motta frelsens gave i kraft av Kristi død og oppstandelse. Under reformasjonsårhundret ble begrepet «evangelisk» tatt aktivt i bruk av kirker som ønsket å definere seg på en bestemt måte. Både lutherske og reformerte kirker fant det naturlig å integrere det som del av sine navn (jfr. «den evangelisk-lutherske kirke» og «The Evangelical and Reformed Church»). Teologisk kan det spores tilbake til Luther og hans understrekning av Ordets, nådens og troens plass som dogmatiske grunnbegreper. I Westfalen-traktatene og Corpus Evangelicorum benevnes reformatorene som «evangeliske»; forstått som protestantiske kirker rent allment.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></p> <p class="MsoNormal">Senere kom ordet også til å bli hyppig anvendt av reformerte puritanere i England og USA om det å dele evangeliet med andre med henblikk på personlig omvendelse. Innenfor typiske nybyggermiljøer i for eks. New England slo evangelikalismen røtter og materialiserte seg i bl.a. etableringen av studiesteder som Harvard og Yale på USAs østkyst. Det er derfor naturlig å skjelne mellom «evangelisk» (som generelle betegnelse på protestantiske kirker) og «evangelikalisme» (som betegnelse for den lavkirkelige og konservative fløy av protestantismen).</p> <p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">En vekkelsestradisjon<o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal">Evangelikalismen slik vi kjenner den i dag, utviklet seg med bakgrunn i en bestemt forståelse av at alle – også nominelle kirkemedlemmer – måtte kunne tilpasse sin kristne identitet innenfor et slags «frelsens orden»-skjema som innebar omvendelse og personlig tro. Det var innenfor denne tradisjonen at de store evangeliske vekkelsene med predikanter som for eks. Jonathan Edwards, George Whitefield og John Wesley fant sted (senere også forkynnere som Charles Finney, D. L. Moody og Charles Spurgeon). Den wesleyanske vekkelsen i England midt på 1700-tallet ble nettopp betegnet som «an evangelical revival». Begrepet evangelikal i anglikansk tradisjon betegnet en bestemt retning innenfor en allerede eksisterende kirkelig tradisjon, mens det i USA ble betegnelsen på en større blokk av kirker med felles kjennetegn.<span class="MsoFootnoteReference"><a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5892217326980414819&postID=2334252117074091691#_ftn1" name="_ftnref" style="mso-footnote-id: ftn;" title="">[1]</a></span></p> <p class="MsoNormal">I 1846 ble den evangelikale allianse dannet i London. Det ble etterfulgt av et doktrinedokument i ni punkter som befestet forankringen til klassisk tro. Det fastholdt tanken om Bibelens som inspirert skrift, troen på den treene Gud, menneskets fall og syndige natur, Kristus som mellommann, rettferdiggjørelsen av tro, omvendelse og helliggjørelse ved Ånden, Kristi gjenkomst og den endelige dom, Ordets tjeneste og betydningen av sakramentene dåp og nattverd. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">The Fundamentals</b></p> <p class="MsoNormal">1800-tallet var evangelikalismens store gjennombruddsperiode. Mot slutten av dette århundre og inn i det neste ble evangelikal fellesbetegnelsen på de protestantiske kirkene som stilte seg i opposisjon til de klassiske kirkemiljøene og deres historisk-kritiske forskningsmetoder i bibelfagsstudiene. Det ble også maktpåliggende for store grupper av evangelikale å kjempe mot darwinisme og teologisk liberalisme. De definerte seg i stadig mer fundamentalistisk retning; i opposisjon til modernistiske teologer på kontinentet og deres «higher criticism». Tidsskrifter og pamfletter kalt <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Fundamentals</i> som utkom i årene mellom 1910 og 1915, redigert av bl.a. R. A. Torrey, opererte med et sett trospunkter som ble betegnet som ufravikelige, med kampen for Bibelens ufeilbarhet som den fremste merkesaken. Kampen mellom modernister og fundamentalister ble i løpet av første halvdel av 1900-tallet ført med så stor intensitet og med så sterke gjensidige anklager at det tidvis svekket kirkenes renommé i det offentlige rom. Siden har talspersoner for evangelikale kirker ønsket å understreke at denne trostradisjonen både er bredere og dypere enn amerikansk fundamentalisme.</p> <p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Pinsekritiske<o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal">Siden begynnelsen av forrige sekelskifte hadde pinsebevegelsen utviklet seg som en parallell bevegelse med røtter i wesleyansk hellighetsidealer. Den delte flere av leddene i fundamentalistenes trosortodoksi. Fundamentalistene delte imidlertid ikke pinsevennenes anliggender, innleiret som de var i den dispensasjonalistiske forestillingen om at karismatiske nådegaver ikke lenger hadde noen plass i kirkens liv etter kanondannelsen. B. B. Warfields bok <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Counterfeit Miracles. </i>Det førte til at fundamentalistene i 1928 stemplet pinsekristne som vranglærde fanatikere. Etter framveksten av den karismatiske vekkelsen i klassiske kirkesamfunn over hele verden og etter at den såkalte 3. bølge med bl.a. John Wimber som talsmann har fått prege mange evangelikale miljøer, har spenningene blitt betydelig dempet. I noen grad definerer i dag både evangelikale og pinsekristne seg i lys av hverandre.</p> <p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Fornyelsen<o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal">Like etter 2. verdenskrig ble det tatt grep som bidro til å sprenge det negative image som konservative kristne grupper i USA hadde etterlatt seg i mellomkrigstiden. En ny organisasjon, National Association of Evangelicals, ble dannet. Pinsekristne kirker ble også inkludert, og NAE ble nå betraktet som et hjem for en mer åpen form for evangelikalisme som skulle komme til å vinne stor framgang i amerikansk kirkeliv. Billy Graham, med sine store kampanjer, tidsskriftet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Christianity Today </i>og etableringen av Fuller Theological Seminary i Pasadena, ble de fremste representantene for en evangelikal kristendomsform i moderne støpning. Midt på 1970-tallet spilte president Jimmy Carter en tilsvarende rolle, og Ronald Reagan fulgte opp med politiske kampsaker som sto på agendaen til de evangelikale kirkene. En mer fundamentalistisk og aktivistisk preget gren av evangelikalismen kom til uttrykk på 1980-tallet gjennom baptisten Jerry Falwell og hans <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Moral Majority. </i>Organisasjonen<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>fremmet konservative politiske standpunkter og ble ofte benevnt som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">det kristne høyre</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></p> <p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Karaktertrekk<o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal">Karakteristiske trekk ved evangelikalismen er at den er tverrkonfesjonell. Den sverger ikke til en bestemt kirkelig egenart, noe som gjør at man kan snakke om så vel (lavkirkelig) anglikansk som presbyteriansk evangelikalisme. Den uttrykker teologiske anliggender innenfor allerede etablerte kirker. Dermed framstår det enda et karaktertrekk: i kraft av det temamessige slektskapet som de evangelikale deler på tvers av kirkelige grenser, er den en økumenisk bevegelse. Den har hatt sitt sterkeste gjennomslag innenfor den engelskspråklige delen av verdens kristenhet, og den står den i opposisjon til rendyrket sakramentalisme og til bestemte kirkelige tradisjonsoverleveringer.</p> <p class="MsoNormal">Kirkehistorikere har påpekt at evangelikalismen er influert av opplysningstidens optimistiske fornuftsidealer på grunn av det fokus den har hatt på rasjonalistisk argumentasjonsføring og et til dels agressivt trosforsvar. Denne optimisme har imidlertid ikke stått i et rimelig forhold til det faktum at kjente evangelikale ledere og TV-predikanter har vist seg å være moralsk dobbelbunnet og påført den evangelikale bevegelse offentlig tillitssvikt. I november 2006 måtte de evangelikales fremste talsmann i USA, Ted A. Haggard, trekke seg på grunn av utilbørlig, moralsk adferd.</p> <p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Tro og misjon<o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal">De evangelikale har lagt vekt på en alliansepreget økumenikk og bygget løse former for nasjonale, regionale og internasjonale strukturer. Verdenskonferansen for evangelisering i Berlin i 1966 og Lausanne-konferansen i 1974 er eksempler på en evangelikalisme som avdekker en stor sans det personlige gudstjenesteliv og klassisk misjon. Dette samsvarer med den profil mange unge kirker i Afrika, Sør-Amerika og Asia har. I praksis – om ikke alltid i teologi – går dette i tospann med mer pentekostalt orienterte kirker i de samme områder.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></p> <p class="MsoNormal">Evangelikalismen representerer gjerne en tredje vei i protestantismen mellom teologisk liberalisme i klassiske kirker og den kulturelle separasjonslinje som fundamentalistisk preget kristendom preges av. Nåtidig evangelikalisme er også opptatt av å finne en middelvei mellom liberale og konservative strømninger. En gjenerobring av den evangelikale arven innebærer ikke med nødvendighet at kirken skal være motkulturell og separatistisk. Det er også mulig å opptre mer lavskuldret i forhold til kirkeøkumeniske organisasjoner og det kan i dag spores en større vilje enn tidligere til å ta i bruk et bredere spekter av liturgiske uttrykksformer, samt ta opp i seg innsikter fra kirkens egne lange tradisjonslinjer som understreker teologiens ortodokse åre. </p> <p class="MsoNormal">Enkelte observatører opererer med begreper som konservative evangelikale, åpne evangelikale, karismatiske evangelikale og post-evangelikale. Til sistnevne gruppe regnes <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Emerging Church</i>-bevegelsen. I dag er The world Evangelical Alliance et nettverk av kirker i ca. 130 land som selv deltar i nasjonale allianser og i over 100 internasjonale organisasjoner.</p> <p class="MsoNormal">Majoriteten av evangelikale kristne og kjennere av evangelikalismen understreker dens mangfold like mye som dens enhet. Postfundamentalistisk evangelikal teologi søker i framtiden å kunne dekke en stor bredde av konfesjonelle og liturgiske tradisjoner innenfor en enhetlig ramme av personlig tro og etterfølgelse av Kristus.<span class="MsoFootnoteReference"><a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5892217326980414819&postID=2334252117074091691#_ftn2" name="_ftnref" style="mso-footnote-id: ftn;" title="">[2]</a></span></p> <p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">På norsk jord<o:p></o:p></b></p> <p class="MsoNormal">I Norge kan flere kirkesamfunn sies å stå i en klar evangelikal tradisjon. Det gjelder i første rekke Det norske Misjonsforbund. Men også Baptistsamfunnet, Metodistkirken, pinsebevegelsen og De frie evangeliske forsamlinger kan på ulike måter sies å ha røtter i evangelikale hovedtradisjoner. Nettopp fordi evangelikalismen kan defineres etter sine teologiske kjerneverdier og ikke etter kirkelig tilhørighet, vil også lavkirkelige organisasjoner og foreninger kunne identifisere seg med dens vekkelsesorienterte og konservative profil. Det innebærer at evangelikalismen er dypt forankret i den norske kirkevirkelighet.</p> <p class="MsoNormal">Norsk Råd for Misjon og Evangelisering, NORME, er det råd som formelt representerer Norge i for eks. European Evangelical Alliance og World Evangelical Alliance. For noen år tilbake ble Den evangeliske allianse i Norge integrert NORME.</p><p class="MsoNormal"><i>Publisert i Misjonsbladet desember 2010</i></p><div style="mso-element: footnote-list;"> <hr align="left" size="1" width="33%" /> <div id="ftn" style="mso-element: footnote;"> <p class="MsoFootnoteText"><a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5892217326980414819&postID=2334252117074091691#_ftnref" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;">[1]</span></span></a><span style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span lang="EN-GB">H. V. Synan i: Burges, Stanley: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements, </i>Zondervan 2002,<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>s 614.<o:p></o:p></span></span></p> </div> <div id="ftn" style="mso-element: footnote;"> <p class="MsoFootnoteText"><a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5892217326980414819&postID=2334252117074091691#_ftnref" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;">[2]</span></span></a><span style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span lang="EN-GB">Olsen, Roger: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Westminster Handbook to Evangelical Theology, </i>Westminster John Knox Press, London, s. 10.<o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoFootnoteText"><br /></p> </div> </div> <!--EndFragment-->Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-14138006141388254032016-02-16T12:02:00.007+01:002024-03-06T14:42:23.567+01:00Mellom historie og dogmer: Metodespørsmål i systematisk teologi<div class="MsoNormal"><span><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span><b>Prøveforelesning til graden phD, desember 2009</b></span></div><div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal">Kristendommen er en historisk religion. Like fullt: hvordan er det mulig å forberede en preken når Det nye testamente ligger <i style="mso-bidi-font-style: normal;">her</i> og avisen <i style="mso-bidi-font-style: normal;">der</i> – hvor er sammenhengen mellom de to verdener? Det var <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Karl Barths</i> (1886-1968) krisespørsmål som ung prest i Safenwil i Sveits i begynnelsen av det forrige århundre. Hvordan er det mulig å utvikle en systematisk teologi mellom en historie av i dag og dogmer av i går? Hva skaper god teologi?</div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">En liten titt inn i europeisk teologihistorie gir oss noen anelser. Den nå over 40 år gamle boken til Heinz Zahrnt </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Die Sache mit Gott – </i><span style="text-indent: 35.4pt;">«Saken gjelder Gud» </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">– </i><span style="text-indent: 35.4pt;">er fascinerende lesning. Teologi handler om å stå til rette – både overfor Gud og verden – for nettopp talen om Gud. Den systematiske teologi må i sin overgripende metodiske tilnærming «i hensynsløs sannferdighet konfrontere den kristne tro med verdens forvandlede virkelighet…, men også med menneskers forvandlede forhold til verdens virkelighet» skrev Zahrnt i forordet, fra sin skrivestue i Hamburg, påsken 1966</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Vi kjenner Barths negasjonsløsning: sannheten kommer «loddrett ovenfra». Det står ikke i Bibelen hvordan vi skal tale om Gud, men hvordan han har funnet veien til oss. Herren har talt! slår han fast, før han skriver sin berømte Romerbrevs-kommentar nettopp «uten ærefrykt for historien». Dermed forandret han like godt hele det 20. århundrets protestantiske teologi.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Teologiens dialogiske vesen<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Men «med Gud i himmelen og mennesket på jorden», for å bruke et annet barthiansk begrep, hvordan er det overhode mulig å drive teologisk forskning? Historieløsheten ble <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Reinhold Niebuhrs</i> (1892-1971) innvending mot Barth. Teologien må ikke frarøve de kristne deres historiske ansvarlighet. For selv om Guds åpenbaring er monologisk, er ikke teologien nødvendigvis det. Det må finnes en samvariasjon mellom menneskenes spørsmål og Guds svar, påpekte Niebuhr. De evige ordene må gis et språk som ikke mister kontakten med den virkelighet som er den eneste vi kan gripe som vår egen – samtiden.</span></div>
<div class="MsoNormal"><span><br /></span></div><div class="MsoNormal">
<span>For <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dietrich Bonhoeffer </i>(1906-1945) ble forholdet mellom Kristus og den myndiggjorte verden det metodiske hovedanliggendet. For selv om teologien <i style="mso-bidi-font-style: normal;">har</i> metafysiske dimensjoner, må ikke virkeligheten deles opp i flere rom. Det var sekulariseringens løsning i møte med teologien, men kan ikke være teologiens løsning i møte med sekulariseringen. Kirkens oppgave er å eksistere i og for verden. Midt i historien. Bare slik myndiggjøres teologien, mente Bonhoeffer.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Dermed ble idealet for metodespørsmålene i den systematiske teologien å forsøke å uttale Guds virkelighet på en måte som verden kunne være i stand til å forstå som nettopp</span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"> talen om Gud</i><span style="text-indent: 35.4pt;">. Men var det mulig med en teologi som kompromissløst var «overgitt til verden», uten at den selv ble «</span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">av</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> denne verden» (Joh 15, 18 f)?</span></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Historiseringen av teologien<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Svaret ble forsøkt gitt i erkjennelsen av at den kristne tro har sitt utspring i en bestemt historisk hendelse, Guds inkarnerte åpenbaring i Jesus Kristus. Dermed blir det et uløselig forhold mellom inkarnasjon og historie. Det er derfor <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Tore Wigen </i>(1940-) skriver at «historien er midlet mot den ubegripelighet man ellers har grunn til å frykte ville prege ethvert teologisk prosjekt» (Wigen 1997: 81). Et av de tunge systematisk-teologiske spørsmålene for protestantisk teologi i det forrige århundre ble dermed hvordan man metodisk skulle arbeide for at frelsesåpenbaringen ikke forble glemte historiske fortidshendelser.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Ett resultat – riktignok omstridt, men likevel ufrakommelig midt i sin utilstrekkelighet – var utviklingen av de historiske forsknings-metodene, spesielt i bibelfagene. For virkeligheten kunne ikke underlegges andre lover enn de historiske, tenkte man. Mens middelalderen hadde vært opptatt av forholdet mellom tro og tanke, ble nytidens utfordring å tilrettelegge forholdet mellom tro og historie. Det gjenspeiles i metodespørsmålene. De nye grepene ble et forsøk på å la de historiske tekstene selv få komme til orde, selv om mange løsningsforslag og hypoteser med årene måtte falle. Likevel var metodene kommet for å bli.</span></div>
<div class="MsoNormal"><span><br /></span></div><div class="MsoNormal">
<span>Senere skulle de bli supplert av nye metodiske tilnærminger. </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Martin Heideggers</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> (1889-1976) innsteg ble å tolke historien som en eksistensiell virkelighets- og værenserfaring som mennesket fenomenologisk er innleiret i. Å forholde seg forstående til historien, er det samme som å forholde seg forstående til seg selv. </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Rudolf Bultmann</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> (1884-1976) leste dette som at Guds rike var betinget av at Ordets eget </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">kerygma</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> fant mennesket og skapte tro og forståelse (Rom 10, 8). Men for å gi budskapet fri bane, måtte imidlertid teologien være villig til å avmytologisere Bibelen, mente Bultmann. For mange ble dette «et annet evangelium», løsrevet fra tanken om at evangeliet nettopp er «forkynt historie».</span></div><div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;"><span><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Fortellingsdrama og kritisk vitenskap<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Innenfor teologiens egen meta-metodiske sfære drev dette fram en ny kursendring. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ernst Käsemann</i> (1906-1998) var opptatt av korrespondanseforholdet som må eksistere mellom den historiske Jesus av i går og den opphøyde Kristus av i dag. Og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Gerhard Ebeling</i> (1912-2001) fulgte opp og beskrev evangeliet som et fortellingsdrama som verken utelukker – eller er uavhengig av – kerygmaet og trostilegnelsen. Men i tillegg til historiske forskningsmetoder må ikke teologien miste av syne det troens vågesprang som Jesus-fortellingene rommer (Mark 1, 15). Hvilken makt var det som gjorde syke friske og reise utslåtte opp til et nytt liv (Hebr 12, 2)? Guds rike kommer ikke nær menneskene bare gjennom tankens refleksjon alene, synes å være Ebelings konklusjon.</span></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"><br /></i></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Wolfhart Pannenbergs</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> (1928-) tilnærming er at historien er Guds historie, fra begynnelse til slutt. I Jesu verk – og i oppstandelsen! – ser han historien knyttet sammen til en enhet som en gang skal nå sin fullendelse. Dermed </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">kan</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> sannheten om Gud begrunnes, ikke bare for troens øre, men for alle som erkjenner historien som uttrykk for Guds virkelighet (Rom 1, 19-20). Av samme grunn kan teologien være en </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">kritisk</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> vitenskap om dens egen gjenstand: Gud, slik denne har uttrykt seg i menneskets historiske virkelighetserfaring. Det gjør at kirken ikke løper noen risiko ved åpne forskningsmetoder. Troen tåler at Guds virkelighet granskes.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>«Historisk-systematisk» teologi<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Også nåværende kardinal <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Walter Casper</i> (1933-) betegnet tidlig den kristne tro som en «grunnleggende historisk tro» (Casper 1975: 146). Inkarnasjonen har sitt bestemte tidshistoriske feste. Evangeliet er ikke en metafysisk konstruksjon. Lik Pascal forkynner derfor den kristne kirke Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Spør jødene om livets opprinnelse, og de svarer ikke med skapelsesberetningen, men nettopp med Abraham og hans kameler som bryter opp fra det evige kretsløp og gir seg i retning vest, mot Kanaan. Guds sønn «lander» i et par sandaler et bestemt sted og innenfor en bestemt historisk tid (Gal 4, 4-5). Det er på bakgrunn av Jesu frelseshistorie at den troende kan løfte ansiktet i retning av klodens egen nyskapelse og fullendelse. Slik har det kristne håpet en solid jordledning.</span></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"><br /></i></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Torleiv Austad </i><span style="text-indent: 35.4pt;">(1937-) minner om at vår evne til å tenke på Gud forutsetter tiden, rommet, språket, symbolene og metaforene. Vi </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">er</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> i stand til å tenke transcendent (1 Kor 13, 12), men likevel er det en dyp sammenheng mellom historien, det sosiale livet, kulturen og forståelsen av Gud. På en måte har Gud selv historisert den kristne tro. Det er derfor et spørsmål, skriver Austad, om ikke den systematiske teologi egentlig alltid må sies å være </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">historisk-systematisk </i><span style="text-indent: 35.4pt;">teologi </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">(</i><span style="text-indent: 35.4pt;">Austad 2008). Derfor, dersom dogmatikken og historien glir fra hverandre, forsteines dogmatikken. For å hindre en slik sementering tilsier det at metodespørsmålene ikke kan gis ett svar en gang for alle. De kan heller ikke defineres av den kirkelige tradisjon alene. Metoderefleksjon er en kontinuerlig og åpen prosess der både det kirkelige og akademiske miljø deltar. Hele tiden.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span><br /></span></b></div><div class="MsoNormal" style="text-align: justify;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Tolkning og tradering<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Teologisk metode er, i følge <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Robert W. Jenson,</i> knyttet til teologiens klare <i style="mso-bidi-font-style: normal;">tolkningsfunksjon</i>. Blant de teologiske disiplinene er det den systematiske teologien som er «hermeneutikken for kirkens funksjon som et forkynnende, proklamerende og tilbedende fellesskap» (Jenson 1997: 23). Etter apostlenes død framsto Skriften, bekjennelsene og embetene som byggesteiner i den kristne tradisjonen. Men disse elementene kan ikke i seg selv garantere at det apostoliske vitnesbyrdet traderer kristendommens sannheter. Kontinuerlig må både teologien og kirken erkjenne at Gud bruker hva han vil og hvordan han vil. Derfor må vi tro at det er Guds Ånd – innenfor rammen av det trinitariske gudsbildet – som våker over både teologien og kirken, hevder Janson. De teologiske metodene må derfor ikke absolutteres, men være dynamisk bestemt av det tolkningsarbeidet som teologien skal stimulere kirken til å drive på en måte som gjør at den taler sant og rett om Gud, verden og menneskene.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">De kristne dogmene ble i kirkens første århundre forstått som standarder som knyttet den apostoliske tro til Kirkens oppgave som formidler av trosregler som hadde karakter av å være instruerende normer for liv og tjeneste. De apostoliske instruksjonene om å døpe, dele brød og vin, bygge menigheter osv., fikk hos den enkelte troende et </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">bekjennende </i><span style="text-indent: 35.4pt;">gjensvar</span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">. </i><span style="text-indent: 35.4pt;">Og her var skjelningen viktig: baptisanden ble ikke spurt: tror du på lignelsen om den barmhjertige samaritan, men: tror du på Jesu oppstandelse? Den systematiske teologi kan dermed – i kirkens øyne – beskrives som </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">prescriptive grammar –</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> som troens foreskrivende grammatikk og språk. Kirken taler «kristenesisk» og den kirkeforankrede teologien blir derfor dette språkets semantiske syntaks. De mest sentrale dogmene er trosspråkets </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">etablerte posisjoner</i><span style="text-indent: 35.4pt;">, slik det historisk har blitt fastslått gjennom bl.a. oldkirkelige konsiler, bekjennelser og tradisjonsdannelser.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Samtidsaktuell tilnærming</span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Personer som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Bengt Hägglund</i> (1920-) og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Gustav Aulén </i>(1879-1977) har gjerne framstilt de kristne dogmene i historiske utviklingskategorier. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Gustav Wingren</i> (1910-2000) mente imidlertid at den systematiske teologis tolkningsfunksjon tilsa en metodebevissthet som hjelp den å peke i retning samtiden.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Teologien <u>må</u> svare på spørsmålet: hva er den kristne troens egenart og hva innebærer kristen tro for mennesker i dag? Ellers mister faget allmenn interesse. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ragnar Holte</i> (1927-) hadde imidlertid en annen tilnærming. Teologiske studier var å forstå som religionsvitenskap. Teologi hadde en informativ, ikke en normativ, oppgave, Det siste er det kirkenes jobb å ivareta. Denne oppfatning videreføres i dag av <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Carl-Henric Grenholm </i>(1945-)<i style="mso-bidi-font-style: normal;">. Jan- Olav Henriksen</i> (1961-) gjør imidlertid en viktig skjelning ved å forstå teologi som «middelet som den reflekterte troen har for å artikulere seg selv» (Henriksen 2007: 16). Det tilsier en metodisk refleksjon som gjør teologien i stand til å formulere hva som kan være et gyldig uttrykk for kristen tro i dag.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Å skille for skarpt mellom universitetsfaget og den kirkelige teologi er for øvrig problematisk, og kan føre til at de to verdenene mister kontakten med hverandre. Den grunntenkning som har preger dette fakultetet forutsetter at det er mulig å drive vitenskapelig virksomhet med både kirke og akademia som adressater. Det teologiske forskningsmiljøet er i behov av å kjenne den kirkelige virkelighet, og kirkelige miljøer trenger de innsikter som det akademiske miljøet utvikler.</span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"> </i><span style="text-indent: 35.4pt;">Akademisk teologi er kort og godt til for en større hensikt enn bare å skulle sikre sin egen selvoppholdelse.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Metoderefleksjoner<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Metodebegrepet kan forstås <i style="mso-bidi-font-style: normal;">smalt</i> som «regler for hvordan man bedriver vitenskapelig arbeid i sin helhet» (Grenholm 2006: 50). Det kan også forstås <i style="mso-bidi-font-style: normal;">bredere</i> som den mer overgripende refleksjonen over hvordan teologi formes i spenningsfeltet mellom kirken og dens tradisjoner, akademia og påvirkningen fra samtidskultur og idestrømninger. Begge forståelsene hører hjemme i diskusjonen.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Det tilhører derfor den systematiske teologis egenart å redegjøre åpent for sine egne premisser, resonnementer og konklusjoner. Metodespørsmålene er i fagteologien knyttet til vitenskapelige kriterier som</span></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l15 level1 lfo16; tab-stops: list 36.0pt;"><span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">velbegrunnethet</i> – at det ikke kan sies å finnes bedre tolkningsforståelser</span></li>
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l15 level1 lfo16; tab-stops: list 36.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"></span><span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">intersubjektivitet</i>, at objektivitetskravet så langt som råd er innfridd</span></li>
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l15 level1 lfo16; tab-stops: list 36.0pt;"><span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">konsistens</i> og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">korrelasjon</i> – at det er forbindelse mellom kilder og metoder</span></li>
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l15 level1 lfo16; tab-stops: list 36.0pt;"><span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">koherens</i> – at resonnementer henger sammen og at det er en indre, logisk sammenheng</span></li>
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l15 level1 lfo16; tab-stops: list 36.0pt;"><span>og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">etterprøvbarhet</i> – at resultatene er allment tilgjengelige og åpne for ny prøving.</span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18pt;">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Det finnes ikke bare én tilnærming og heller ikke bare én bestemt metode i studiet av den kristne tro, men flere. De kan dessuten skifte fra tid til tid og fra situasjon til situasjon. Teologien lever under de til enhver tid gitte sosiale og historiske betingelser. Derfor kan ingen teologisk metode absolutteres og heller ikke universaliseres. Dette tilsier en stor grad av <i style="mso-bidi-font-style: normal;">metodisk ydmykhet</i>. Snarere er metodespørsmålet knyttet til forståelsen av hva det teologiske håndverket som sådan har til oppgave å uttrykke.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Det gjør at Austad definerer metode som «en planmessig fremgangsmåte for å nå et kunnskapsmessig mål» (Austad 2008: 15). Det er med andre ord et forhold mellom hvilke </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">metodiske grep</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> som styrer forskningen, </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">saken</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> som skal undersøkes og </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">materialet</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> som står til rådighet (Austad 2008: 27).</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Den engelske metodisten og økumenen </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Geoffrey Wainwright</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> (1939-) tenker i samme retning når han definerer teologisk metode som «den faglige, kritiske og reflekterende virksomhet som nærer og tjener den kristne tro, slik denne kommer til uttrykk som åpenbaring, fortelling, proklamasjon og tilbedelse» (Wainwright 1993). </span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Jenson beskriver systematisk teologi – med alle sine refleksjoner og hermeneutiske overveielser – som en diskurs «av andre orden», mens spørsmål «av første orden» er kirkens mer proklamerte og normerte tro, uttrykt som kommunikasjon, bønn og tilbedelse (Jenson 1997: 15-16). </span><span style="text-indent: 35.4pt;">Teologiske utsagn er likevel mer enn grammatikk fordi de samtidig gir </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">materialet</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> til det språk det formulerer. Dermed antyder jeg et metodisk premiss som på en bestemt måte setter den systematiske teologien inn i et kontinuitetsforhold til kjernefeltene i den kristne tro. Metodedebatten kan heller ikke være fremmed for at det skal verne teologien mot vilkårlighet og tolkningsmessige frislepp.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Jenson kommer med ett eksempel på hvordan et kjernedogme i den kristne tro har en normerende funksjon og som sådan ikke er underlagt den teologiske metode: treenighets-dogmet forutsetter at den måten dagens teologi framstiller Gud på, må være identisk med den Gud som framstår i historien, som talte under Jesu dåp og som sendte Ånden pinsedag. Jenson mener at vi taler falskt om Gud dersom vi skulle framstille ham på noen annen måte enn når vi forteller de historiene han selv har gitt oss gjennom Kristus. Tradert og tradisjonsformidlet til senere generasjoner. Det går i retning av at systematisk teologi likevel i høy grad sommer spørsmål av «første orden».</span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Nyere innsikter<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Men er det en kjerne, er det også en periferi. Det aktualiserer spørsmålet om forholdet mellom metode og teologisk autoritet. På hvilken måte begrunnes og forankres gyldigheten av teologiske påstander? Her deler jeg Henriksen innsteg om at det ikke så mye er de systematisk-teologiske metodene <i style="mso-bidi-font-style: normal;">i og for seg</i> som bærer normativiteten, men <i style="mso-bidi-font-style: normal;">innholdet</i> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">i saken </i>og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">tyngden</i> i de argumenter man utvikler, samt hvilken <i style="mso-bidi-font-style: normal;">praksis</i> det leder til (Henriksen 2007: 141; 19). Det impliserer ikke bare teologiske utsagn, men berører den språklige tilretteleggingen og etiske standarder. Det blir derfor et overordnet metodisk mål i den teologiske argumentasjonen og den reflekterende tilretteleggingen av kirkens tro, å forsøke å oppnå en størst mulig grad av <i style="mso-bidi-font-style: normal;">forståelighet</i> og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">begrunnelsesmessig</i> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">sammenheng</i>.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Det har ført til at metodiske spørsmål om teologi og historie de siste par tiårene er skjøvet noe i bakgrunnen til fordel for tanken om at Guds virkelighet – midt i vår samtidige sosiale, kulturelle og historiske virkelighet – også – og kanskje til og med bedre – kan fanges inn gjennom en </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">litterær og narrativ </i><span style="text-indent: 35.4pt;">tilnærming og ved å hente inn menneskets egen</span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"> erfaringsverden </i><span style="text-indent: 35.4pt;">i hele sin kompleksitet.</span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"> </i><span style="text-indent: 35.4pt;">Metodisk skjer dette ved at teologien også anvender innsikter fra andre disipliner og fagområder.</span></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"><br /></i></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Van Huyssteen</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> (1942-) er for eks. opptatt av å utvide den teologiske diskurs til å bli en intersubjektiv virksomhet på tvers av kontekster, konfesjoner og fagdisipliner; i et rom av «komparativ praksis med andre» (ibid: 144). Tanken er at det ut fra et bredere faglig fellesskap kommer innsikter som ikke bør være fremmed i arbeidet med teologi. </span><span style="text-indent: 35.4pt;">Dette er bl.a. motivert ut fra det </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">praktisk sikte</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> at kirkens mangfoldige oppgaver trenger å bli stimulert av en teologi som kan fylle dens funksjon av å være troens egen </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">kognitive og erfaringsnære tolk.</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> Basert på historiske erkjennelser, men vendt mot samtiden og dens fordringer.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Dessuten, et for sterkt fokus på metodespørsmål kan komme til å drive teologien inn i en for ensidig intellektualisering. </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">George Lindbecks</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> (1923-) kulturell-lingvistiske tilnærming legger for eks. ikke samme vekt på de klassiske metodespørsmålene, men inviterer i stedet leseren til å komme innenfor tekstens egen fortellingsverden og la seg identifisere av kirkens språk og indre liv. </span><span style="text-indent: 35.4pt;">Slik berikes i dag teologien av nye metodiske tilnærminger. Virkningene ser man gjerne på noe lengre sikt, men det teologiske miljøet er blitt mer åpent og tverrfaglig.</span><span style="font-family: "arial"; text-indent: 35.4pt;"> </span><span style="text-indent: 35.4pt;">Det gjør teologisk forskning mer gjennomsiktig og nysgjerrig. Denne metodiske pluralitet har sine utfordringer, men i hovedsak tror jeg det er det en positiv utvikling.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Alternativ tilnærming <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Teologi framstår med andre ord ikke i dag i bare én tapning. Internasjonalt har den en rekke ulike ansikter. Hele den verdensvide kirke utfordrer i dag vestlig fagteologi til å lytte inn nye innsikter som kan komme til å få konsekvenser for den metodiske tilnærmingen. Teologi-historikeren <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dale M. Coulter</i> ved Divinity er opptatt av teologiens funksjon av å være erfaringstydende når han skriver at <i style="mso-bidi-font-style: normal;">«the experience is more fundamental than the theological metaphor expressing it»</i> (<span style="mso-bidi-font-style: italic;">Coulter<i> </i></span>2001: 43). På hvilken distanse skal teologien befinne seg i forhold til den utøvende tro og det konkrete kirkelige liv?</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Det er blant de utfordringene som kommer fra bl.a. den pentekostale teologi. Den er i utpreget grad relasjonelt orientert med affektive dimensjoner som gjør den til «en teologi med kropp». Om ikke i kraft av sin alder, så i kraft av sin omfangsmessige størrelse, vekker den i dag interesse. Også blant teologer. Den er mer holistisk orientert enn klassisk, akademisk teologi og den forsøker å holde sammen en gryende faglig refleksjon med en nærhet til sentrale sider ved kirkens liv, tilbedelse og tjeneste.</span></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;"><br /></i></div><div class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Steven J. Land </i><span style="text-indent: 35.4pt;">mener at pentekostal spiritualitet må forstås som en integrert helhet av «knowing, being and doing» (Land 1993, 41). </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; text-indent: 35.4pt;">Religionsforskeren <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Harvey Cox</i> betegner dette som «primary theology» (Cox 1994), og <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Bernardo Campos</i> fra Peru beskriver denne teologiske nydannelsen som «…the living experience and reflection which the Church as a community of the faith does, in a social space and a given time, concerning the action of God in the world in Jesus and by the Holy Spirit» (Land 1993: 45).</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Dette kan tilrettelegges som en integrert bevegelse fra erfaring og vitnesbyrd til doktrine til teologi til praksis og tilbake igjen; i en dynamisk fortolkningssirkel som er mer implisitt enn eksplisitt, mer oral enn skriftlig, mer affektiv enn prinsipiell og mer narrativ enn foreskrivende.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Forskeren </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Walter J. Hollenweger</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> har gått i debatt om hva denne tilnærmingen betyr for de klassiske metodespørsmålene. Han er redd for at fagteologien, ikke minst innenfor akademia og i konservative, evangelikale kretser, kan komme til å bli for sterkt knyttet til et rasjonelt og systematisk oppbygget logisk system av konsepter og definisjoner. Hvilket rom er det for narrativ teologi og muntlighet, spør Hollenweger? (Hollenweger 1986: 7) Hva innebærer det metodisk at teologisk kommunikasjon tydeligvis ikke bygger så mye på erklæringer som på lignelser? At den har et flerdimensjonalt tolkningspotensial som ikke bare vil informere</span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">, </i><span style="text-indent: 35.4pt;">men også transformere? At den synges og danses mer enn diskuteres? Og at den ikke alltid leder til klare forestillinger, men inspirerer til å feire «the great </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">banquet; </i><span style="text-indent: 35.4pt;">the class-and race-transcending eucharist» (ibid: 262)?</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 36pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 36pt;">Dette er trinitarisk motivert med vekt på forståelsen av Gud som Ånden: Han er opphavet til bokstaven – ikke motsatt. Teologiens pneumatologiske egenart er bestemt av at den kristne tradisjonen har sin opprinnelse i det som skjedde pinsedag. Troens uttrykk binder sammen det reflekterende og det praktiserende fordi teologiske sannheter – i følge Johannes – ikke bare er noe den troende har, men også noe den gjør (Hegertun 2009: 74).</span></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Tilbake til – eller fram til?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Noe som kan sees på som en litt original variant av «historiseringen av teologien», er det som var T. B. Barratts (1862-1940) livsmotto: «Fram til urkristendommen». Bak dette ligger det en metodisk tenkning som har vært omstridt. Ved å forsøke å finne «den opprinnelige kristendom» foretok miljøet et stort retro-historisk sprang som ble forsøkt begrunnet teologisk. Men metoden hadde også innebygget en betydelig kritikk av de klassiske kirkene: Nettopp påvirket av historie og tradisjon ble disse kirkene beskyldt for å ha forlatt både den urkirkelige pneumatologien og en enkel ekklesiologi.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Mottoet – som for øvrig ikke er fremmed for en rekke andre kirkesamfunn av vekkelseskristen karakter – indikerer et ønske om å lese Bibelen </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">som om den var skrevet til enhver som senere leste de samme tekstene. </i><span style="text-indent: 35.4pt;">I følge denne tradisjonen knyttes det en umiddelbar forbindelse til urkirken og den enkelte kristnes eget liv, uavhengig av tidshistoriske avstander. Slik inviteres leseren inn i tekstens eget pågående drama fra skapelse til fullendelse, slik dette teoretisk er tilrettelagt av Vanhoozer i boken </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">The Drama of Doctrine </i><span style="text-indent: 35.4pt;">(Vanhoozer 2005: 18).</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Den amerikanske teologen </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Sheila Davaneys</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> vil av prinsipielle grunner være betenkt. Hun mener at det er problematisk å idyllisere en spesifikk tidsperiode uten å risikere at hele den teologiske refleksjonen låses og blir fortidsvendt (Davaney 2000: 112). Dette er aktualisert av teologiens </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">praktiske bruksfelt</i><span style="text-indent: 35.4pt;">. De trostradisjoner som ensidig forespeiler en autoritet «located in the past» (Davaney: 39), vil i praksis kunne komme til å inngjerde en kolonialisert fortid, bare eksklusivt tilgjengelig under bestemte forutsetninger. Slike miljøer vil kunne få problemer med å erkjenne at teologiske posisjoner alltid må underlegge seg en </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">samtidig</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> refleksjon.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Jeg tenker at den pentekostale teologien utfordres til å erkjenne at den har behov for en bredere historisk bevissthet. Ingen historiske perioder kan «gjenopplives». Men man kan være informert av innsiktene fra dem, noe interessen for oldkirkelig teologi i en rekke kristne miljøer i dag er et tilsvarende uttrykk for.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Hermeneutiske innsikter i forholdet mellom tekst og leser kan tilrettelegge hvordan et trosfellesskap tydeligvis </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">kan</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> være i stand til hermeneutisk å skape et felles meningsunivers med bibeltekstene – ikke kontekstuelt eller historisk, men litterært og idémessig. </span><span style="mso-spacerun: yes; text-indent: 35.4pt;"></span><span style="text-indent: 35.4pt;">Den svenske forskeren </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Ulrik Josefsson</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> (1966-) har i tidlige pentekostale spiritualitetsformer lokalisert denne fortids-identifiseringen, og beskrives den metodisk som at det skjer en «transhistorisk» tolkning av Bibelen (Josefsson 2005: 179). Det er øyesynlig noe «bultmansk» over dette, men uten hans krav til avmytologisering.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Dette forsøker den pentekostale teologen </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">Kenneth Archer</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> å tilrettelegge faglig. Han tenker seg en teksttolkning som så å si «filtreres» gjennom trosfellesskapet (Archer 2004: 150-191). I praksis betyr det at tidligere tolkningstradisjoner får en sentral rolle, ikke helt ulik en katolsk metodetekning. Archer sin anvendelse av Ånden som en tredje og transcendent faktor blir, ifølge Kai Tore Bakke, et problem fordi Archer ikke makter å skille erfaringen av Ånden fra det samfunnet som erfarer.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Ricoeur mente som kjent at det var mulig å forklare en tekst og dermed dens mening, selv om man ikke til fulle kjente forfatterens opprinnelige intensjon. Han skilte på den ene siden mellom tekstens mening og struktur – altså tekstens «vilje» og meningspotensial om du vil – og på den andre siden tekstens betydning som utløses i møte med leserens referanseramme med dets språklige univers, som kan være et trosfellesskap eller et forskningsfellesskap (Bakke 2007: 16-17).</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Den hermeneutiske nøkkelen må dermed søkes langs to linjer. For det første spør man i hvilken grad fortolkningen kan synes å ligge innenfor tekstens eget meningspotensial. Det utløser en </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">tekst-intern</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> kritikk samtidig som tradisjonsformidlingen underlegges et kritisk lys. Langs den andre linjen finner vi så leseren og dennes referanseramme som med sine lesertradisjoner gjerne har en metaposisjon som må finne seg i å bli prøvd i forhold til hva som med rimelighet kan sies å være innenfor rammen av tekstens horisont.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 35.4pt;">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span>Teologi og tilbedelse<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span>Et tilleggsperspektiv: jeg tenker at det er en dimensjon i den teologiske tilnærmingen som sprenger rammen for «spørsmål av andre orden» (Gravem/Jenson). Det er mulig å karakterisere teologi også som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">tankens tilbedelse av Gud</i>. Det er ikke uoverstigelige skiller mellom refleksjonen og tilbedelsen, men det er greit å skjelne med hva vi gjør når. Det vil alltid være en sammenheng mellom teologi og kristent liv, mellom den systematisk-teologiske refleksjonen og hva det utløser i forhold til praktisk-teologiske utøvelse.</span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;"><br /></span></div><div class="MsoNormal"><span style="text-indent: 35.4pt;">Karl Barth – nå ikke lenger en ung prest i Safenwil, men en 75 år gammel lærer i dogmatikk i Basel – hevdet at «den første og grunnleggende akt i teologisk arbeid er bønnen» (Barth 1978: 132). I tillegg er det både </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">studium</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> og </span><i style="mso-bidi-font-style: normal; text-indent: 35.4pt;">tjeneste.</i><span style="text-indent: 35.4pt;"> Om ikke dette handler om teologisk metode i avgrenset forstand, så dreier det seg om en sentral tilnærming og en helhetsforståelse som indikerer at det teologiske håndverket kan betraktes som en kjærlighets- og bønnehandling. Barth sa i sin siste forelesningsrekke at det teologiske studiekammeret ikke bare måtte ha vinduer ut til kirken og til verden – altså være relevant i sin tilnærming og gi svar på spørsmål som faktisk stilles – men måtte også ha «overlys» rettet mot teologiens dypeste gjenstad, Gud.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="text-indent: 17.85pt;">
<o:p><span></span></o:p></div>
<div class="MsoNormal"><span><br /></span></div><div class="MsoNormal">
<span>Vi kan derfor tenke oss følgende oppsummerende punkter:</span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l12 level1 lfo4; tab-stops: list 36.0pt;"><span>De metodiske grepene skal legge til rette for at den systematiske teologien fungerer i forhold til sin syntetiske, kritiske, apologetiske, kreative og normative <i style="mso-bidi-font-style: normal;">egenart</i>. Den<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> </b>samtidshistoriske orienteringen krever<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> </b>at systematikken er i stand til å tolke tidens puls. God teologi snakker verken til gårsdagen eller morgendagen, men til dagen i dag.<br />Nåtidsperspektivet uttrykker både dens aktuelle relevans, men også at den må leses i lys av nye erkjennelser og integrere menneskenes faktisk livserfaringer. </span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l12 level1 lfo4; tab-stops: list 36.0pt;"><span>Den systematiske teologis <i style="mso-bidi-font-style: normal;">normativitet</i> er knyttet til den kristne tros budskapskarakter. De forkynnende og læremessige oppgavene utøves av kirken, men disse kan i sin tur være informert av den åpne teologiske drøftingen som bidrar til å gi posisjonene en størst mulig grad av velbegrunnethet. Systematikken både skisserer og framlegger posisjoner som i dialog med de kirkelige miljøer kan utvikles til å få en normativ karakter.</span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l12 level1 lfo4; tab-stops: list 36.0pt;"><span>En normativ helhetsforståelse vil være basert på at det bibelske autoritetsspørsmålet er historisk forankret – ikke nødvendigvis i noen bestemt inspirasjonsteori – men i det faktum at Gud gjennom frelseshistorien har gitt seg til kjenne og uttrykt sin vilje. </span></li>
</ul>
<h1 style="line-height: normal;">
<o:p><span style="font-size: small;"></span></o:p></h1>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l12 level1 lfo4; tab-stops: list 36.0pt;"><span>Kristendommens historiske åpenbaring gir altså overbevisende indisier på Guds virkelighet. Men en trosposisjon er ikke sann ved bare å bli trodd. Man må kunne gjøre rede for den, begrunne den, språkliggjøre den og lete etter de posisjoner som samlet sett gir den beste systematiske sammenhengen. Ulike betraktningsformer kan ansees å være <i style="mso-bidi-font-style: normal;">sannhetskandidater</i> i en diskusjon om hva som kan ansees for gyldig, sant og rett. Det innebærer at den systematiske teologi i grunnleggende forstand er en samtidsvendt <i style="mso-bidi-font-style: normal;">hermeneutisk </i>virksomhet. De teologiske metodegrepene må åpne dette landskapet og legge til rette for disse prosessene.</span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="mso-bidi-mso-font-kerning: 16.0pt; mso-fareast-font-family: Cambria; mso-fareast-language: EN-USfont-family:Arial;"><o:p></o:p></span></b></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l12 level1 lfo4; tab-stops: list 36.0pt;"><span>Bibelen snakker om «det som ikke kom opp i noe menneskes tanke…» (1 Kor 2, 9).<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> </b>Det er teologiske spørsmål som sprenger rammen for hva en ved hjelp av vitenskapelige metoder kan etterprøve. Det vil i den forstand alltid være et «fremmed» element i dogmatikken. Frelsesverket unndrar seg rasjonell dokumentasjon. </span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l12 level1 lfo4; tab-stops: list 36.0pt;"><span>Kirkens grunnposisjon er tilbedelsen.<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> </b>May Ling Tan-Chow hevder at «transformation of the world is not possible without a people transformed by worship» (Tan-Chow 200<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">7: xix). </span>Det er også mitt motto. Hun tenker seg at teologien i sine metodevalg har til oppgave å lede kirken i retning av tilbedelse. Denne monastiske orienteringen er vendt i retning <i style="mso-bidi-font-style: normal;">theologica gloriae</i> – en annerledes «herlighetsteologi» – forankret i både bibel, bekjennelse, tradisjon, historie og erfaring. <span style="mso-spacerun: yes;"></span></span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
<o:p><span></span></o:p></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="square">
<li class="MsoNormal" style="mso-list: l12 level1 lfo4; tab-stops: list 36.0pt;"><span>Slik vil den systematiske teologi bli prøvd imot dens praktisk-teologiske relevans. Dette er en tenkning som jeg antar vil utfordre både fagteologien og den økumeniske bevegelse i årene som kommer. </span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p><span></span></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 3pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span>Litteratur: <o:p></o:p></span></span></b></div>
Archer, Kenneth J. 2004. A Pentecostal Hermeneutic for the Twenty-first Century: Spirit, Scripture and Community. Journal of Pentecostal theology Supplement series, nr. 28. London: T&T Clark. <br /><br /><div> Austad, Torleiv. 2008.<i> Tolkning av kristen tro. Metodespørsmål i systematisk teologi.</i> Kristiansand: Høyskoleforlaget. <br /><br /></div><div> Bakke, Kai Tore. 2007. «Tekstintern og tekstekstern hermeneutikk som basis for en vurdering av Åge Åleskjærs nye reformasjon», s. 13-25. I: <i>Baptist. Tidsskrift for baptistisk historie, teologi <br /> og praksis </i>13/2. <br /><br /></div><div> Barth, Karl.1978. <i>Innføring i evangelisk teologi.</i> Oslo: Land og Kirke/Gyldendal. <br /><br /></div><div> Casper, Walter. 1975. <i>Introduktion till den kristne tron.</i> Uppsala: Katolska Bokförlaget. <br /><br /></div><div> Coulter, D. M. (2001): «What Meaneth This? Pentecostals and Theological Inquiry».<br /><i>Journal of Pentecostal Theology</i> 10/1, 38-64. <br /><br /></div><div> Cox, Harvey. 1994. <i>Fire from Heaven: the Rise of Pentecostal Spirituality and the Reshaping of Religion in the Twenty-First Century. </i>Reading, Mass.: Addison-Wesley Publishing Company. <br /><br /></div><div> Davaney, Sheila Greeve. 2000. <i>Pragmatic Historicism: a Theology for the Twenty-First Century.</i> Albany, N.Y.: State University of New York Press. <br /><br /></div><div> Graven, Peder. 2008. <i>Problemstillinger og argumentasjon i systematisk teologi</i>. Avhandlingsseminar, MET904. <br /><br /></div><div> Green, Garrett. 2000. <i>Theology, Hermeneutics, and Imagination: the Crisis of Interpretation at the End of Modernity. </i>Cambridge: Cambridge University Press. <br /><br /></div><div> Grenholm, Carl-Henric. 2006.<i> Att förstå religion: metoder för teologisk forskning</i>. Lund: Studentlitteratur. <br /><br /></div><div> Hegertun, Terje. 2009. «Ikke rom i herberget? Refleksjoner omkring karismatikk og pentekostal spiritualitet i møte med akademia» s. 67-74. <i>Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap </i>(NOTM) 63/2. <br /><br /></div><div> Henriksen, Jan-Olav. 2007. <i>Teologi i dag: samvittighet og selvkritikk.</i> Bergen: Fagbokforlaget. <br /><br /></div><div> Hollenweger, Walter J. (1986): «After Twenty Years of Research on Pentecostalism».<br /><i>International Review of Mission</i> 75/297, 3-12. <br /><br /></div><div> Hollenweger, Walter (1989): «The Ecumenical Significance of Oral Christianity».<br /><i>Ecumenical Review</i> 41/2, 259-265. <br /><br /></div><div> Hägglund, Bengt. 2007. T<i>ro och värklighet. </i>Skellefteå: Artos & Norma bokförlag <br /><br /></div><div> Jenson, Robert W. 1997.<i> Systematic Theology.</i> Vol. 1. The Triune God. Oxford: Oxford University Press. <br /><br /></div><div> Josefsson, Ulrik. 2005. <i>Liv och över nog: den tidiga pingströrelsens spiritualitet.</i> Bibliotheca theologiae practicae, nr. 77. Skellefteå: Artos. <br /><br /></div><div> Land, Steven J. (1993): <i>Pentecostal Spirituality: a Passion for the Kingdom.</i> Journal of Pentecostal theology Supplement series, nr. 1. Sheffield: Sheffield Academic Press. <br /><br /></div><div> Lindbeck, George. 1984. <i>The Nature of Doctrine</i>. Philadelphia: Westminster. <br /><br /></div><div> McDonnell, Kilian. (1966): «The Ecumenical Significance of the Pentecostal Movement». <i>Worship</i> 40/10, 608-629. <br />«</div><div> McGrath, Alister E. 1993. <i>Doctrine and dogma» s. 112-119. I: </i>The Blackwell Encyclopedia of Modern Christian Thought. McGrath, Alister E. (ed.). Oxford: Blackwell Publishers Ltd. <br /><br /></div><div> Michalson Jr, Gordon E. 1993. «Faih and history» s. 210-214. I: <i>The Blackwell Encyclopedia of Modern Christian Thought.</i> McGrath, Alister E. (ed.). Oxford: Blackwell<br />Publishers Ltd. <br /><br /></div><div> Rescher, Nicholas. 2001. <i>Philosophical Reasoning: a Study in the Methodology of Philosophizing.</i> Malden, Mass.: Blackwell Publishing. <br /><br /></div><div> Sandidge, Jerry L. (1987): <i>Roman Catholic/Pentecostal Dialogue (1977-1982): A Study in Developing Ecumenism. Vol. 1</i>. Studien zur interkulturellen Geschichte des Christentums, Band 44. Frankfurt am Main: Peter Lang. <br /><br /></div><div> Tan-Chow, May Ling. 2007. <i>Pentecostal Theology for the Twenty-first Century: Engaging with Multi-faith Singapore. </i>Aldershot: Ashgate. <br /><br /></div><div> Vanhoozer, Kevin J. 2005. <i>The Drama of Doctrine: a Canonical-Linguistic Approach to Christian Theology. </i>Louisville, Ky.: Westminster John Knox Press. <br /><br /></div><div> Van Huyssteen, J. Wentzel. 1997. <i>Essays in Postfoundationalist Theology.</i> Grand Rapids, Mich.: Eerdmans. <br /><br /></div><div> Wainwright, Geoffrey. 1993. «Method in theology» s. 369-373. I: <i>The Blackwell Encyclopedia of Modern Christian Thought. </i>McGrath, Alister E. (ed.). Oxford: Blackwell Publishers Ltd. <br /><br /></div><div> Wigen, Tore. 1997. <i>Teologisk metode.</i> Paper fra obligatorisk seminar i teologisk metode. Menighetsfakultetet. <br /><br /></div><div> Word and Spirit, Church and World: The Final Report of the International Dialogue between Representatives of the World Alliance of Reformed Churches and Some Classical Pentecostal Churches and Leaders 1996-2000. Kilde: http://warc.ch/dt/erl1/20.html (3/11 2009) <br /><br /></div><div> Zahrnt, Heinz. 1970. <i>Saken gjelder Gud. Protestantisk teologi i det 20. århundre. </i>Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
<!--EndFragment--></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-25466620109564749452016-02-16T12:15:00.007+01:002024-03-06T14:28:01.698+01:00Pentecostalism and the Spirit of Unity<b><span style="font-size: medium;"><br />An introduction of a Pentecostal pioneer and his ecumenical ideals during 1900-1913 <br /></span></b> <br /> <br /> Is it possible to open clogged springs? Is it true that the oldest is the newest – for that was the beginning – afterward everything is just older? Was that why Thomas Ball Barratt did not say: “Back to” -, but “Onward to primitive Christianity”?<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn1">[1]</a> A church or an awakening cannot be renewed by that which is outside her, trends, ideas and methods. We live only through the life that we receive through our roots, and let me add: through the new insights we receive from our dialogue with other churches, from our involvement in the ecumenical movement, and from our own spiritual and theological development. We haven’t perceived and seen everything. Also Pentecostal “know in part” - as in a mirror (1 Cor 13: 12) However, to live radically is to be challenged by some roots, some role models, and some visions that were, but maybe later were forgotten. <br /><br /><div><b> Tomas Ball Barratt </b></div><div>What can we learn from our pioneers on Norwegian soil? Let me present for you the man who was the strongest role model of them all, perhaps because he was in the first line. Thomas Ball Barratt was a man who came to influence Norwegian and European Pentecostalism for 35 years. He was not even Norwegian, but I can promise you that he loved Norway more than the majority of Norwegians did. Let me concentrate on the first 10 years after he had his existential experience of the Holy Spirit’s power and direction. I’ll just give some reflection about what I prefer to call the later Barratt as distinct from the early Barratt.</div><div> <br />All of you may know Steven Land’s definition of the spirituality of Pentecostalism: It is a passion for the Kingdom.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2">[2]</a> I cannot think of a pioneer who to such a great degree realized that title of a book. Barratt himself was the personification of that passion, not only for the new and progressive Pentecostal movement over 100 years ago, but for the whole body of Christian churches and denominations. In him was the flame that makes us into a People of the Spirit, modest and pleased, trembling and dancing before the face of God.</div><div> <br />Barratt was born in Cornwall in England 22th of July 1862. He was son of Mary Ball and Alexander Barratt, a mining industry leader. When they leaved Cornwall Barratt was still a young boy, but the local Methodist pastor placed his hand on his head and prophesied: one day you will surely be a good preacher! He grew up on Varaldsøy, an island on the west coast of Norway, came to Christiania (as Oslo was called at that time) and became after only a few years the Methodist Church’s foremost speaker and representative or supervisor. He was greatly gifted and all-sided. He was a student of the famous composer, Edvard Grieg in Bergen and he learned painting from He became involved in the temperance movement, and he was a persistent advocate for total abstinence.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3">[3]</a> <br /><br /></div><div> I think that his whole life was a big story about love and desire. He loved his God, his family, his fellow believers, the man and women sitting on the street, he loved those who wanted to win for God and he loved other congregations. He represented the best of the legacy of the Methodist church of that time. There was also something about him that made him different. Without doubt he was ahead of his time – at least until resistance and other circumstances began to limit his ministry. What happened after 1916 – from the time when Philadelphia congregation was founded – follows a more traditional path and was in part the result of his dreams not being fulfilled as he wished. This was a sour tone in his otherwise happy melody of life. I’ll say a little about that before I finish my presentation. <br /><br /></div><div> <b>«Cross-cultural revivalist» </b><br /> Barratt’s most important characteristic before 1906 was his ability to combine a clear awakening profile with strong social involvement and taking into use popular means. He was a “cross-cultural revivalist”, even though he was otherwise grounded in a classical pietistic tradition. He had a very clear focus, but he was also culturally friendly and free from prejudice in the use of aesthetic and practical means. He was known for his amazing Magica Laterna – an ultra-modern slide projector that Norway had barely ever seen before. It was so popular that the famous Norwegian explorer and scientist, Fritjof Nansen, appealed to Barratt to borrow his projector for his lectures. Barratt himself used his Magica when holding social-anthropological lectures on «Norway, the Land of the Midnight Sun» while visiting other countries, England for ex. He used his Magica in his battle against the entertainment culture in Christiania, and he used it to show drawings of Jesus’ suffering and death on the cross! <br /><br /></div><div> Well, he was also involved in local politics in the capital, and was a driving force in the ecumenical alliance work being done across church lines in the city at that time. He was committed to children’s and youth work and had ambitious plans on building Håkonsborgen, “The Castle of Håkon”, the new Norwegian king, crowned in 1905. In this building he dreamed to establish a library and a café, reading rooms and a room for services. Here, awakenings were to take place as well as cultural activities. He wanted to both enlighten the people and invite them to salvation. He offered gymnastics groups for youth, he hired in brigade music to hold concerts with the profits going to the unemployed. He held meetings at well-known entertainment spots in town, and he could finish his lectures and meetings by playing Fridrich Chopin… <br /><br /></div><div> <b>1906-1916: Pre-constitutional phase </b><br /> 10 years is not a long period of time in the context of church history. The time between 1906 and 1916 was, however, in especially foundational for what we can call the Pentecostal movement’s pre-constitutional phase. This period represents the birth of the Pentecostal movement and therefore had the function of establishing an early identity. Barratt and the other Pentecostal leaders were not concerned with the establishment of a new church at this time, actually quite the contrary. They found themselves already within different denominations. According to Hollenweger, the Dutch Pentecostal, Gerit Polman, wrote that “the purpose of the pentecostal movement is not to establish one denomination, but to rebuild all denominations,” or said in other words: This young Spirit movement may be a tool for spiritual renewal which encompasses the already existing churches. The problem is not the number of church denominations, but the lack of Spirit… <br /><br /></div><div> A similar perspective is reflected in the first edition of the Apostolic Faith: «It is not our desire to tear down churches but to make new churches out of old ones. We pray for God to send the Pentecost to every church».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4">[4]</a> This can, of course, be read as a highly triumphalistic utterance, but it can also say something about a growing ecumenical awareness which came to the fore at that moment, as a gift of the Spirit and without any theological reflection in advance within the new revival. That was, in any case, the approach of the early Barratt. <br /><br /></div><div> Thus, it was pneumatology, and not ecclesiology that was the primary focus of the Pentecostal movement. Instead of attacking the dogmatic positions of others – which was the rule more than the exception during the interwar period 20-30 years later – they brought forth a theological defense of the experiences of the baptism of the Holy Spirit as well as other experiences of being equipped with charismatic gifts.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5">[5]</a> Thus, this was a time when the newly founded movement with a low degree of precise terms for its own theology attempted to define itself within a context that first met it with curiosity, and then with a great amount of resistance. Byposten told that there were prayer requests from preachers and ministers in places such as Zurich, Russia, New Zealand, South Africa, England, The US, Sweden, Finland, Denmark, Iceland and Germany. <br /><br /></div><div> The ecumenical ideals – which to some degree were naïve – should come as no surprise as the leaders of the Pentecostal movement at this time both nationally and internationally had their confessional identities connected to other churches. It was not an already defined denomination that was established in Norway in 1907, as it was with other denominations that were planted during the second half of the 1800’s in Scandinavia. The Pentecostal movement was an unstructured movement with greatly differing roots, and among these, the ecumenical roots were visible, thanks to the legacy the pioneers received from other churches. We ought to notice that T. B. Barratt was Methodist, the German Pentecostal leader, Jonathan Paul, was a Lutheran minister, Alexander Boddy from Sunderland, was – and remained – an Anglican minister. The Dutch Pentecostal leader Gerrit Polman from Amsterdam was for a long period of time a pioneer in ecumenical reconciliation efforts, and the Reformed French minister, Louis Dallière worked his whole life at presenting the Pentecostal/Charismatic renewal to his own church. The two former worked closely with Barratt in the years between 1906 and 1916,<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6">[6]</a> not at least they cooperated extensively for establishing very interesting theological conferences several places in both Scandinavia and on the continent.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7">[7]</a> In the following, I will sum up some of the most central positions and concerns that characterized the first Pentecostals from this period, especially T. B. Barratt.</div><div> <br /> <b>Ecumenical insights, motives and concerns</b> <br /> The first aspect, Pentecost is for everyone! The theological insight that came to be dominant the first few years, presented by Barratt’s sharp and clear editorial pen, was that the experience of Pentecost belongs to all who believe in Christ.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8">[8]</a> Therefore, it can be a universal, corporate, Christian experience. The young Pentecostal movement both in Scandinavia, England and Germany was quick to point out that Pentecostals should not imagine themselves having a “right of ownership” over charismatic spiritual life and power.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9">[9]</a> The theological program of the Pentecostal movement is summed up in an editorial article, written by Barratt in Byposten in 1911: <br /><br /></div><div> <i>«The Pentecostal movement does not come in the form of an organization, but as a spiritual stream of life, pressing into, if possible, all congregations with a message of blessing from God. […] The Pentecostal movement is not bound to sectarianism. It has a message for our time, a message of salvation from sin, fullness of the Spirit and life in God, a spirit of brotherhood and mercy towards those who are suffering and oppressed, reconciliation between the warriors on the church walls, and victory for the Gospel of Christ. It is God’s answer to modern theology and the rationalism of our time. Therefore, it is also hated and persecuted, but it cannot be stopped, for it is preparing the way for Christ’s second coming…»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10">[10]</a></i> <br /><br /></div><div> The Norwegian historian Arne Hassing has a thought-provoking view of Barratt’s role in the Methodist Church in Norway and the effects of what happened in 1906-07: «There were no meaningful religious impulses from Methodism after 1907, when Barratt severed his connections to The Methodist Church. With him went the spirit that was to make the Pentecostal movement the factor in the 20th century that Methodism had been in 19th century religious life in Norway».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11">[11]</a> <br /><br /></div><div> In the beginning, no one planned on establishing a new denomination. There is reason to believe that Barratt positioned himself as he did because he wanted to use all his time to proclaim that the baptism of the Spirit and the equipment of power that the primitive church represented, according to him was the answer to the challenges that all of Christianity faced; a lack of interest in winning souls and mission, influence from liberal theology and rationalism, together with «hardening church forms» that did not give enough room for the works of the Spirit.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn12">[12]</a> <br /><br /></div><div> The Pentecostal experience’s trans-confessional character the first ten years had been stimulated by reports from the ongoing awakening in Los Angeles, in Azusa Street 312. Barratt was well informed about this revival, and he often referred to, and translated, articles from The Apostolic Faith. I take into account that he was inspired by what the ideals of William Seymour and stated by Douglas Nelson when he writes that Seymour likely had another agenda than only being a catalyst of doctrines developed by Charles Parham. Nelson writes: “Parham thought glossolalia was a proof of an experience; Seymour saw it as the mean to the restored community.”<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn13">[13]</a> According to Nelson and Mel Robeck, solidarity of equality is important elements to understand de ecumenical ideals in the early Pentecostal movement.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn14">[14]</a> In his historical presentation of the Azusa Street revival, Robeck writes: <br /><br /></div><div> In a world that valued and divided people according to color, they tried to show us that we can attain racial harmony, intimacy, and inclusiveness when we remember that we are all one in the Spirit of God. Neither skin nor differences in age, gender, class, culture, or level of education should separate anyone within the body of Christ.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn15">[15]</a> <br /><br /> The multinational, racially and gender neutral ideals of unity that were attempted there, reinforced the thought that the baptism of the spirit and charismatic gifts were precisely what the entire Christian church needed. Thus it was a call to stand together in unity and reconciliation. Pentecostals believed in the possibility of an interdenominational, alliance based understanding that was not limited by theological boundaries. His field of vision was not filled with dogmatic consensus but rather awakening and mission. <br /><br /></div><div> The idea that the gift of the Spirit was addressed to the entire church made it necessary for Barratt to warn against what he described as «the partisan’s spirit»; critique and judgment of other churches and their theological doctrine. He believed that this characterized much of church life in Norway at the beginning of the 20th century, within other churches and in the free-church milieu. Stubborn attitudes and negative descriptions by others hindered Pentecostalism’s way into the churches. Should work at unification succeed, something had to be done with the negative attitudes that dominated the minds of so many Christians. </div><div><br /></div><div>Pentecostals believed that a friendlier and more brotherly attitude toward interdenominational work would be a natural fruit of the spirit that was given on Pentecost. Both as a Methodist leader and as the leader of the dawning Pentecostal awakening, the theme “Christian unity” became a central concern for Barratt, not the least in his opinion forming work as a writer. He could talk of «The brotherly mind that the spirit of Pentecost» must give birth to, and he formulated a beautiful prayer for unity: <br /> Dear Lord Jesus, may your prayer as the high priest be fulfilled in us all, So that we can stand together as a powerful front of unity against sin and the world, And thus honor your name and reveal your glory. Amen!<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn16">[16]</a> <br /><br /></div><div> My research materials show, however, that the battle against partisanism was a battle that Barratt lost, not on in popular opinion but also partially in his own ministry as a Pentecostal leader. There was a clear change in tone around 1915. And the year after, when the church of Philadelphia was established as a separate congregation with Barratt as pastor, the theological guidance no longer had room for the idea that the Pentecostal experience was a call to unity and reconciliation across confessional lines. <br /> In his biography of Barratt, Martin Ski points out that it must have seemed quite strange for many that the man who, at the start of the century, had spoken so warmly of Christian unity and interdenominational alliance, developed to be more and more isolationistic after 1920. Ski claims that Barratt, for long periods of time, had no contact beyond the Pentecostal movement’s boundaries. He distanced himself from the Norwegian Sunday School Union that he had been a part of founding, and at times he was not involved in the Dissenters Congress that he had earlier been so active in. From 1916, Barratt could attack other churches without having first been attacked.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn17">[17]</a> <br /><br /></div><div> That Pentecostals soon enough became a movement of independent congregations came to be at odds with the trans-confessional ideas of the Pentecostal awakening; therefore, the ecumenical prophetic voice of the Pentecostals passed away, even though it would have been possible to do both. Today these ideas have been catched up by a young generation. <br /><br /></div><div> <b>Apostolic Christianity </b><br /> The second aspect, the restoration of primitive Christian ideals. With expressions such as: «Pentecost has come» <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn18">[18]</a> and «He is bringing the Baptism of Pentecost back to the church»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn19">[19]</a> the Pentecostal movement articulated an exclusive concern for its place and task in the ecclesial landscape. God’s goal with this awakening was the restoration of the Christianity of the New Testament. Barratt’s great watchword during his whole life was: “Onward to primitive Christianity”. Ok, let it be that this was a kind of “romantization” of a specific time in the history of Christianity which seems to be far more diverse than Barratt allowed it to be.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn20">[20]</a> For him, the spiritual awakening had a task of prophetic restoration that called the churches back to lost primitive Christian ideals especially. Thus, it had to do with the whole church. Barratt wrote: «The Pentecostal awakening has a living desire to reach the spirit, mindset and practice of the first Christianity».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn21">[21]</a> <br /><br /></div><div> Therefore, the Pentecostal awakening had some daring visions. It was to mirror and restore the charismatic dimension that characterized the primitive church both in forms of expression and structure.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn22">[22]</a> This concern was central in the theological program in Byposten/Korsets Seier<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn23">[23]</a> and in the many conferences that were arranged in this period. This perspective – the charismatic dimensions within the life of the individual and the church - represented what is most likely the most important theological contribution that the Pentecostal leaders gave to other theological milieu.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn24">[24]</a> <br /> This was connected to the understanding of the role of Scripture as an authoritative guide and normative mal for every ecclesiological structure and praxis. In addition, the Pentecostals’ epistemology was set in a biblicistic/pietistic tradition where the goal was to attempt to present normative and empirical evidence for the doctrines and experiences of Christianity. Thus, a combination of empiricism and biblicism took place: Praxis was to have a scriptural basis and the view of the scriptures was to be experienced. <br /><br /></div><div> This deep foundation to Scripture hindered the Pentecostal movement from ending up as either a fanatical sect or a fundamentalist confessional ghetto.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn25">[25]</a> The goal was to achieve an interaction between text, interpretation and experience. The strong restorational desire to regain the lost ideal of the New Testament secured the necessary proximity to Bible texts. According to the Swedish Pentecostal historian, Ulrik Josefsson, the understanding of biblical authority and normativity were of great importance in apologetics, and all of Scripture – as goal, pattern, and norm – was one of the characteristic elements that formed the Pentecostal self-understanding.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn26">[26]</a> Barratt himself was the leader in his battle for «apostolic Christianity». <br /><br /></div><div> The same understanding was carried on when Barratt defended the establishment of new congregations and how the structure of mission work would be after 1930. However, it seems as though Pentecostals did not begin using the term «biblical» before the end of the first decade, but then in a way that not only was aimed at the Charismatics of the New Testament as such, but was also used in as Church political ammunition toward those ecclesial structures and forms that the Pentecostal movement viewed as being non-biblical. There could be a great deal of rhetorical power in terms such as «apostolic Christianity» and «Congregational life of the New Testament». This gave the establishment of new congregations theological validity, at the same time as it marked a divide between «us» and «them». This stimulated the tendencies we can see of Christian triumphalism which stood in a tradition with the church historical evolution ideology that placed the Pentecostal movement at the top of a rising movement of continuously greater theological revelation. This is also part of the story, which appears to be more of a challenge than of an ecumenical treasure.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn27">[27]</a> <br /><br /></div><div> The instinctive question comes: Was Barratt too optimistic? Yes, definitively. But, on the other side, I appreciate his optimism. And he has in the course of time proven to be right – long after his death. In his portrait of Barratt, the author and Pentecostal historian, Martin Ski, raises the question of to what degree Pentecostalism already early in its development had «betrayed its true task and thus lost sight of this brilliant idea of awakening history: to lead the truth of baptism of the Spirit into Christianity, as a fulfillment of Joel’s prophecy».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn28">[28]</a> He answers by citing Bloch-Hoell who in his dissertation points out that after 1920, for the Pentecostals baptism by water had possibly become more important than baptism in the Spirit. While the latter was earlier presented as the trans-confessional entranceway to the apostolic Christian life, baptism by water was now presented as the act of initiation into the visible, confessional congregation.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn29">[29]</a> </div><div><br /></div><div>Ski believed that Barratt lead the thought of the personal experience of the Spirit into our communal evangelical faith. While Methodism was concerned with establishing itself as a denomination in Norway, Barratt’s main idea after his baptism in the Spirit was to create “a Spirit-filled individual”, regardless of denomination. Thus, he broke with the attitudes of religious collectivism of earlier times. The Spirit-filled individual belongs now everywhere and nowhere. A new Pentecost dawned for the individual.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn30">[30]</a> <br /><br /></div><div> Ski stated that the vision of Barratt was not a new denomination of limited character, but “a baptism in Spirit and Fire” for every single human being, regardless of church, confession, race, color and nationality. «T. B. Barratt was, in 1907, back in the center of the biblical apostolate. And precisely here lies his actual, apostolic task, not that he was the founder of the Pentecostal movement».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn31">[31]</a> <br /><br /></div><div> <b>The Alliance Work </b><br /> The third aspect, the Alliance Work – despite doctrinal disagreement. During this period of time, Barratt made serious practical efforts to realize what he regarded to be the Pentecostal ecumenical ideals. His strategy was to seek unity and cooperation with as many churches as possible through many different forms of “alliance” work that stimulated awakening and mission; regardless of the dogmatic positions that otherwise prevailed. All the way until the autumn of 1913 the idea lived on that one could be a Pentecostal and still belong to any Christian church. This was the background for the recommendation of an «alliance of brotherly love and tolerance […] at the same time as they all remain in their respective congregations, assemblies and communities».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn32">[32]</a> Today we know that this was a demanding position in the long run, but it reflects an attitude which has been adopted in different variants, during the last 30 years or so. A multitude of new platforms between the churches are established, independent of strict dogmatic positioning.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn33">[33]</a> <br /><br /></div><div> I think that the first Pentecostal leaders were in many ways advocates of that which characterizes modern – or postmodern – ecumenism when it is described in contrasting categories such as «unity in diversity». This is related to the understanding of the “diversities of the Spirit” and contains a systematic-theological perspective attempting to see ecclesial diversity as a pneumatological expression for that fact that while gifts, ministries and ecclesiological structures can be different, the Spirit is still the same; that reconciles Christ’s body to one (1 Chr. 12: 4–6; 12–31). Within organized ecumenism today, well founded disagreements are not valid arguments for hindering inter-confessional dialog. Christian unity is not to promote uniformity, but contribute to a clear witness to Christ amongst broad ecclesial diversity. Thus, it can promote an ecclesiology that is contextual, national and independent without breaking with the idea of ecumenism. This is in line with the characterizing feature of many Pentecostal churches in the world today. Pluralism in forms of expression, liturgy and ecclesiology has priority ahead of doctrinal hegemony and ecclesiastical unity. In fact, the world-wide church can appear «with one accord» (cf. Acts 2: 1) with a clear Trinitarian confession of Christ as Lord and savior. <br /><br /></div><div> The alliance position was left behind and replaced around 1915 of an opposite position. This can best be illustrated by a something written by Barratt approximately ten years after 1917: “Every member must be fully committed to Pentecostal movements lines! One cannot belong to both the Salvation Army and a Pentecostal congregation, or a Methodist church and a Pentecostal congregation – at the same time. If one is “Pentecostal” then they must be completely»! <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn34">[34]</a> That came to be a dominate attitude within the Pentecostal movement. <br /><br /></div><div> If we just think about this position as how we are organized within different denomination, it is one thing. But beneath the surface there was a more problematic attitude, the thoughts that we perhaps know better, have reach longer, and have seen more than the other. Barratt himself failed in his Alliance project in his claim that central concerns of Christian doctrine such as baptism and communion were not to be displayed publicly or should not be the object of debate. Everything that did not lead people to repentance and salvation was to be toned down and instead practiced within the context of the established churches and saved for certain special gatherings with this as the primary goal. </div><div><br /></div><div>Thus, the foundational doctrines of the Christian faith were in praxis to a great degree un-dogmatized and privatized, even though it was not necessarily Barratt’s wish to be an advocate for a theological degrading of baptism and communion. The Pentecostal movement was as well a child of an anti-sacramental and anti-liturgical stream in Anglo-American awakening Christianity. In addition, Barratt was very practically oriented, needs-focused and cooperation-directed. In the inter-confessional unity meetings, his former passion, Christiania City Mission, and the growing interest for evangelism, diaconal work, awakening and mission, gave little room for high dogmatic demonstrations. <br /><br /></div><div> However, Barratt was no theological relativist. But in the alliance models he presented in the period between 1910 and 1913, it was clear that his main focus was to establish a “spiritual fellowship” and cooperate with as many “friends of Pentecost” as possible in different churches. He attempted to establish an unofficial, alternative structure for cooperation that could run parallel with the established church structure. One could imagine the possibility of Pentecostal experiences melting Christians together – not as churches – but as fellowship, as koinonia. In this, two concerns were dealt with together: Friends of Pentecost in different denominations could come in contact with the spiritual theology that they had acquired a taste for and that they now were searching for, but normally could not find room for in their own churches. At the same time, a cross-confessional Pentecostal union would cause spiritual renewal in the churches without denominations and local congregations as such being weakened or split. This should secure both the unity of the church and the need for spiritual revitalization. <br /><br /></div><div> Following this line of thinking, it can be argued that Pentecostalism’s first leaders passed on a view of the relationship between charismatics, dogmatics and church structure that was very close to being the dominating perspective when the Charismatic movement affected the classical churches over 50 years later. It was able to protect the most central concerns of the Charismatic movement in confrontation with the established church structure in a more fruitful way than the Pentecostal awakening’s alliance ideals were able to do, especially after 1916. <br /><br /></div><div> When Pentecostalism’s leaders had to, of necessity, take greater responsibility for those who had experiences in line with the Pentecostal’s message, the bottom fell out of the alliance model. After Barratt, along with his wife, was baptized in Stockholm in the autumn of 1913, the Pentecostal movement in Norway was seen as a Baptist-oriented baptism by water and congregational movement within a relatively clearly articulated dogmatic framework. This, in and of itself, meant that baptism and communion could no longer be parked on the doctrinal sidelines, but in the future had to be a part of the theological reality – and challenge – that is the starting point for responsible ecumenical conversations between churches. <br /><br /></div><div> Developments within ecumenical thinking have led to the recognition that dogmatic awareness not appearing as a hindrance for ecumenical interaction. It is rather a precondition for the theological order that must be the basis for both the more loosely structured alliance ecumenism and that which is expressed through Church-ecumenism in a more organized manner. <br /><br /></div><div> <b>Unity in Christ </b><br /> The fourth and lastly aspect: Unity in Christ and love for all brothers and sisters in the faith. As a consequence of the other theological insights that the leaders of the Pentecostal movement in this period passed on, the idea of the inner unity of all Christians was highly focused. In the winter of 1907, Byposten says that «The power of Pentecost melts all hearts together in brotherly agreement and shows us that we are one in Christ».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn35">[35]</a> The pioneers of Pentecostalism believed – referring to the prayer for unity in John 17, 21 – that «awakening in the 20th century shows that there is a spiritual union among believers, the foremost sign of this is love and the blood of Jesus». <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn36">[36]</a> The awakening’s «particular characteristic» was to «join hearts that long had been divided and make Christ the center».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn37">[37]</a>He believed at this time that the most important goal of the Pentecostal awakening was to contribute to fulfill Jesus’ prayer that his disciples should be one, since all were baptized to be one body (1 Cor 12:13). According to Barratt, unity in the Spirit is «one of the wonders of grace during this awakening» Barratt.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn38">[38]</a> The gift of the Spirit given on the day of Pentecost is always «a baptism in love», Barratt proclaimed.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn39">[39]</a> <br /><br /></div><div> The period up until 1915 was characterized by an inclusive love language because the ecumenical dream that was presented already in 1907 was still alive: «Christ’s Spirit unites us in inner brotherly love».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn40">[40]</a> The theological insight of unity and love between all believers was anchored in Christ’s work and seen as the work of the Spirit.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn41">[41]</a> This also made for a language influenced by reconciliation and sympathy. <br /><br /></div><div> But after 1916, the idea of unity was oriented around ecclesiology and conditioned of a corporal theological understanding, not the least when it came to baptism, communion and congregational order. Unity in Christ became unity in faith. Only those who agree are one. It is now our job to reflect upon these visions that were such a vital part of the Pentecostal awakening the first ten foundational years. Here, the ecumenical visions are especially challenging and stimulating. Much of the increased cooperation and deeper understanding of each other’s faith traditions, and a stronger desire to cooperate in the spreading of the Kingdom of God, lived in the pioneers of the dawning Pentecostalism as a radical vision for the growth of Christianity in general. <br /> <br /> <br /> References: <br /><br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Barratt, Tomas Ball. Barratts Minneutgave (Barratt’s Memory Edition), No 3. Oslo: Filadelfiaforlaget AS, 1950.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">———. "De kristnes enhet (The Unity of the Christians)." In Minneutgave (Barratt's Memory Edition) No 1, 65-86. Oslo: Filadelfiaforlaget, 1949.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">———. "Urkristendommen gjenopplivet (Ancient Christianity Revived)." In T. B. Barratts Minneutgave (Barratt's Memory Edition), No 2 edited by Martin Ski. Oslo: Filadelfiaforlaget, 1949.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Bloch-Hoell, Nils. The Pentecostal Movement: Its Origin, Development and Distinctive Character. Oslo: Universitetsforlaget, 1964.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Davies, J. G. The Early Church. A History of Its First Five Centuries. Grand Rapids, Mich.: Baker, 1965.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Dunn, James D. G. Jesus and the Spirit: A Study of the Religious and Charismatic Experience of Jesus and the First Christians as Reflected in the New Testament. Grand Rapids, Mich.: Eerdmans, 1997.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">———. Unity and Diversity in the New Testament: An Inquiry into the Character of Earliest Christianity. London: SCM Press, 2006.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Gooder, Paula "In Search of the Early ‘Church’: The New Testament and the Development of Christian Communities." In The Routledge Companion of the Christian Church, edited by Gerard and Lewis S. Mudge Mannion, 9-27. New York: Routledge, 2008.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Hassing, Arne Religion og makt: Metodismen i norsk historie. (Religion and Power: Methodism in the History of Norway). Trondheim: Tapir, 1991.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Hegertun, Terje. "Bridge over Troubled Water? Rebaptism in a Nordic Context — Reflections and Proposals." PNEUMA: The Journal of the Society for Pentecostal Studies 35:2 (2013): 235-252.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">———. Det Brodersind som pinseaanden nødvendigvis maa føde: Analyse av økumeniske posisjoner i norsk pinsebevegelse med henblikk på utviklingen av en pentekostal økumenikk og fornyelse av økumeniske arbeidsformer (The Mind of Brotherhood to Which the Spirit of Pentecost with Necessity Must Give Birth: An Analysis of Ecumenical Positions in the Pentecostal Movement of Norway, Regarding Generating a Pentecostal Ecumenism and a Renewal of Ecumenical Methods). Trondheim: Tapir akademisk, 2009.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">———. "Pinsebevegelse og økumenikk (Pentecostalism and Ecumenism)." In Med Kristus til jordens ender: Festskrift til Tormod Engelsviken (With Christ to the End of the World: Essays in Honor of Tormod Engelsviken), edited by Kjell Olav Sannes and Egil Grandhagen, 155-164. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2008.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Hollenweger, Walter J. Pentecostalism: Origins and Developments Worldwide. Peabody, Mass.: Hendrickson Publishers, 1997.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Josefsson, Ulrik. Liv och över nog: Den tidiga pingströrelsens spiritualitet (Life and Overflow: The Early Spirituality of the Swedish Pentecostal Movement). Bibliotheca Theologiae Practicae. Skellefteå: Artos, 2005.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Kaufman, John. "Diverging Trajectories or Emerging Mainstream? Unity and Diversity in Second Century Christianity." In Among Jews, Gentiles and Christians in Antiquity and the Middle Ages: Studies in Honour of Professor Oskar Skarsaune, edited by Reidar Hvalvik and John Kaufman, 113-128. Trondheim: Tapir Academic Press, 2011.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Land, Steven J. Pentecostal Spirituality: A Passion for the Kingdom. Sheffield: Sheffield Academic Press, 1993.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Nelson, Douglas J. "For Such a Time as This: The Story of Bishop William J. Seymour and the Azusa Street Revival." University of Birmingham, 1981.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Robeck, Cecil M. The Azusa Street Mission and Revival: The Birth of the Global Pentecostal Movement. Nashville, Tenn.: Nelson Reference & Electronic, 2006.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">———. "William J. Seymour and 'the Bible Evidence'." In Initial Evidence: Historical and Biblical Perspectives on the Pentecostal Doctrine of Spirit Baptism, edited by Gary B. McGee. Peabody, MA: : Hendrickson, 1991.</a> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null">Ski, Martin. T. B. Barratt, Døpt i Ånd og ild. (T. B. Barratt: Baptized in Spirit and Fire). Oslo: Filadelfiaforlaget AS, 1979.</a> <br /><br /><b> Endnotes: </b><br /><br /> <span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref1">[1]</a> Thomas Ball Barratt (1862–1940) is signified as the founder of the Pentecostal movement in Scandinavia as well as on the European continent. He was an earlier profiled leader within the Methodist church of Norway. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2">[2]</a> Steven J. Land, Pentecostal Spirituality: A Passion for the Kingdom (Sheffield: Sheffield Academic Press, 1993). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref3">[3]</a> For a broader presentation of both Barratt and the ecumenical history and development within Norwegian Pentecostalism, see Terje Hegertun, Det Brodersind Som Pinseaanden Nødvendigvis Maa Føde: Analyse Av Økumeniske Posisjoner I Norsk Pinsebevegelse Med Henblikk På Utviklingen Av En Pentekostal Økumenikk Og Fornyelse Av Økumeniske Arbeidsformer (the Mind of Brotherhood to Which the Spirit of Pentecost with Necessity Must Give Birth: An Analysis of Ecumenical Positions in the Pentecostal Movement of Norway, Regarding Generating a Pentecostal Ecumenism and a Renewal of Ecumenical Methods) (Trondheim: Tapir akademisk, 2009). See also "Pinsebevegelse Og Økumenikk (Pentecostalism and Ecumenism)," in Med Kristus Til Jordens Ender: Festskrift Til Tormod Engelsviken (with Christ to the End of the World: Essays in Honor of Tormod Engelsviken), ed. Kjell Olav Sannes and Egil Grandhagen (Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2008). And a recent ecumenical oriented reflection about the sensitive question of re-baptism in "Bridge over Troubled Water? Rebaptism in a Nordic Context — Reflections and Proposals," PNEUMA: The Journal of the Society for Pentecostal Studies 35:2 (2013). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref4">[4]</a> The Apostolic Faith, Los Angeles 1:1 1906: 4. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref5">[5]</a> In the case of Barratt, he made an extensive use of his own periodical, Byposten, or Korsets Seier (from 1910). The first years he published reports of revival tidings from all over the world. Later on he published countless articles criticizing for ex. the practice of infant baptism and various aspect of the state/church relation. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref6">[6]</a> Walter J. Hollenweger, Pentecostalism: Origins and Developments Worldwide (Peabody, Mass.: Hendrickson Publishers, 1997). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref7">[7]</a> These cross-Christian conferences were held in Sunderland, Hamburg, London, Mühlheim am Ruhr, Zürich, Christiania, Amsterdam, and in Örebro, Sweden, see EPTA Bulletin 6/1987. The conferences reflect a considerable theological breadth, effected by leaders which had received their theological competency within their receptive church traditions. In one of these conferences these leaders composed a serious response to the notorious “Die Berliner Erklärung” from 15th September 1909, source: <a href="http://de.wikipedia.org/wiki/%0bBerliner">http://de.wikipedia.org/wiki/<br /> Berliner</a>_Erkl%C3%A4rung_%28Religion%29 See also Byposten 15:10, 1909:1. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref8">[8]</a> Korsets Seier 1:11 1910: 1. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref9">[9]</a> It was as Methodist Barratt developed his ecumenical ideals. See the The Book of Discipline: «As part of the church universal, The United Methodist Church believes that the Lord of the church is calling Christians everywhere to strive toward unity; and therefore it will seek, and work for, unity at all levels of church life» (article 6, Ecumenical Relations). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref10">[10]</a> Korsets Seier 15:10 1911: 156. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref11">[11]</a> Arne Hassing, Religion Og Makt: Metodismen I Norsk Historie. [Religion and Power: Methodism in the History of Norway] (Trondheim: Tapir, 1991), 114. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref12">[12]</a> Byposten 12:1 1907:2. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref13">[13]</a> Douglas J. Nelson, "For Such a Time as This: The Story of Bishop William J. Seymour and the Azusa Street Revival" (University of Birmingham, 1981), 12. See also Cecil M. Robeck, "William J. Seymour and 'the Bible Evidence'," in Initial Evidence: Historical and Biblical Perspectives on the Pentecostal Doctrine of Spirit Baptism, ed. Gary B. McGee (Peabody, MA: : Hendrickson, 1991), 72–95. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref14">[14]</a> Nelson, "For Such a Time as This: The Story of Bishop William J. Seymour and the Azusa Street Revival," 201–208. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref15">[15]</a> Cecil M. Robeck, The Azusa Street Mission and Revival: The Birth of the Global Pentecostal Movement (Nashville, Tenn.: Nelson Reference & Electronic, 2006), 314. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref16">[16]</a> Tomas Ball Barratt, Barratts Minneutgave (Barratt’s Memory Edition), No 3 (Oslo: Filadelfiaforlaget AS, 1950), 244. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref17">[17]</a> Martin Ski, T. B. Barratt, Døpt I Ånd Og Ild. (T. B. Barratt: Baptized in Spirit and Fire) (Oslo: Filadelfiaforlaget AS, 1979), 205, 218. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref18">[18]</a> Byposten 6:10, 1906: 86. See also the first edition of The Apostolic Faith and the headline: “Los Angeles Being Visited by a Revival of Bible Salvation and Pentecost as recorded in the Book of Acts”, 1:1, Sept. 1906. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref19">[19]</a> Byposten 17:11 1906; 97. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref20">[20]</a> See the following books: J. G. Davies, The Early Church. A History of Its First Five Centuries (Grand Rapids, Mich.: Baker, 1965). John Kaufman, "Diverging Trajectories or Emerging Mainstream? Unity and Diversity in Second Century Christianity," in Among Jews, Gentiles and Christians in Antiquity and the Middle Ages: Studies in Honour of Professor Oskar Skarsaune, ed. Reidar Hvalvik and John Kaufman (Trondheim: Tapir Academic Press, 2011). Paula Gooder, "In Search of the Early ‘Church’: The New Testament and the Development of Christian Communities," in The Routledge Companion of the Christian Church, ed. Gerard and Lewis S. Mudge Mannion (New York: Routledge, 2008). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref21">[21]</a> Tomas Ball Barratt, "Urkristendommen Gjenopplivet (Ancient Christianity Revived)," in T. B. Barratts Minneutgave (Barratt's Memory Edition), No 2 ed. Martin Ski (Oslo: Filadelfiaforlaget, 1949), 231–232. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref22">[22]</a> For the charismatic structure of the primitive church, see James D. G. Dunn, Jesus and the Spirit: A Study of the Religious and Charismatic Experience of Jesus and the First Christians as Reflected in the New Testament (Grand Rapids, Mich.: Eerdmans, 1997). Unity and Diversity in the New Testament: An Inquiry into the Character of Earliest Christianity (London: SCM Press, 2006). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref23">[23]</a> In an editorial, the newspaper says that Byposten has presented that «The gifts of the Spirit (1 Cor 12:13) are just as much for our time as for the apostolic times» (Korsets Seier 1/1 1910: 1). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref24">[24]</a> A selection of citations from Byposten during the period 1906-1910 shows how comprehensive this argumentation was: Byposten 1906: 6:10, p. 86; 20:10, p. 1; 3:11, p. 95; 17:11, p. 47; 1:12, p. 103; 22:12, p. 106. Byposten 1907: 12:1, p. 3 and p. 6; 9:2, p. 17 and p. 18; 23:3, p 34; 20:4, p. 1. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref25">[25]</a> See also this perspective various places in Nils Bloch-Hoell, The Pentecostal Movement: Its Origin, Development and Distinctive Character (Oslo: Universitetsforlaget, 1964). <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref26">[26]</a> Ulrik Josefsson, Liv Och Över Nog: Den Tidiga Pingströrelsens Spiritualitet (Life and Overflow: The Early Spirituality of the Swedish Pentecostal Movement), Bibliotheca Theologiae Practicae (Skellefteå: Artos, 2005), 189 f. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref27">[27]</a> Korsets Seier 1:8 1931: 7. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref28">[28]</a> Ski, T. B. Barratt, Døpt I Ånd Og Ild. (T. B. Barratt: Baptized in Spirit and Fire), 197. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref29">[29]</a> Bloch-Hoell, The Pentecostal Movement: Its Origin, Development and Distinctive Character. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref30">[30]</a> Ski, T. B. Barratt, Døpt I Ånd Og Ild. (T. B. Barratt: Baptized in Spirit and Fire), 12. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref31">[31]</a> Ibid., 13. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref32">[32]</a> Korsets Seier 15:7 1913: 106. For an opposite position, see Korsets Seier 1:3 1913: 43. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref33">[33]</a> The new way of thinking within the Norwegian Pentecostal movement from 2000 came to the fore when the Pentecostals in 2006 became member of the Norwegian Christian Council. To some degree their new arguments followed the ecumenical ideals from the years before 1913. “We are able to sit at the same table as the Catholic church, not because we agree in all of their dogmatic positions, but because we are Christians together and because we share many of the same values and have concurrent approaches in many issues,” was the refrain which gained the broadest support. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref34">[34]</a> Korsets Seier 30:1 1926: 1. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref35">[35]</a> Byposten 9:3 1907: 30. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref36">[36]</a> Byposten 15:1 1909: 6. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/null"></a><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref37">[37]</a> Tomas Ball Barratt, "De kristnes enhet (The Unity of the Christians)," in Minneutgave (Barratt's Memory Edition) No 1 (Oslo: Filadelfiaforlaget, 1949), 141. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref38">[38]</a> Ibid., 142. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref39">[39]</a> Byposten 6/4 1907. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref40">[40]</a> Korsets Seier 1:1 1911: 2. <br /> <br /> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref41">[41]</a> Byposten 24:10 1908: 85.</span><div style="mso-element: footnote-list;"><div id="ftn41" style="mso-element: footnote;">
</div>
</div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>EN-US</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="footnote text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="header"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="footer"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="page number"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Hyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Calibri","sans-serif";}
</style>
<![endif]--></div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-9776459907719339432016-02-16T12:31:00.008+01:002024-03-06T14:18:13.957+01:00Bridge over Troubled Water? Re-baptism in a Nordic Context<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:TargetScreenSize>800x600</o:TargetScreenSize>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br />
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">Urban
Pentecostal churches in the Nordic Countries face a specific challenge
regarding the doctrine and practise of baptism: many of those who attend
Pentecostal services in Oslo, Copenhagen, Stockholm and Helsinki, are – due to
their background in a predominantly Lutheran tradition – not necessarily
members of Pentecostal churches. Most of them were baptized as infants.
Traditionally, Pentecostal church regulations would state the need to be
rebaptized since infant baptism is not recognized as a valid act within Nordic Pentecostalism.
So, should all of them have to be rebaptized to get their membership? How
important is the amount of water as long as their theological reflection is
compatible? And second, how can the doctrine of baptism become even more
substantial within the Pentecostal tradition at the same time as new
bridge-building practices are established across denominational borders? Is
there a bridge over troubled water? The question is legitimate because the
practice of rebaptism still represents a huge ecumenical challenge, creating
tension between different church bodies.</div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Two situation pictures</span></b></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Let
me give you the first situation picture: Turn to any of the largest Pentecostal
churches in the Nordic countries and ask for the topic that evokes the most
interest. Probably all of them will point to this: the relationship between
baptism and church affiliation with regard to all those - and they are not few
– coming from the Folk church tradition who were baptized as infants but now define
a Pentecostal church as their spiritual home. Consequently they cannot become
members unless they are rebaptized.</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn1" name="_ftnref1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[1]</span></span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">
Only a few of them are ready to be baptized again in order to become a member
of a Pentecostal church. The fact is that many of them still consider their
infant baptism as valid and important. To a greater or lesser degree they have
grown up as believers and have lived in their “baptismal covenant” all their
life.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">They indeed have a living faith, received in a
Lutheran context and in the “room of faith” of home and church. According to
Lutheran theology the prerequisite for the baptism of children is the
expectation that the baptized will appropriate a living faith, though posterior
to the point of time of the baptismal act. Through the emerging faith they will
receive what Christian baptism proclaims to provide. So, if you ask them about their
infant baptism – an event they do not remember – they still consider it as a
valuable part of their life in faith. They even reveal a theological awareness in
relation to their baptism that sometimes goes far beyond what many members of
the Baptist and Pentecostal traditions show with regards to the content and
nature of this doctrine.</span> </span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Pentecostal
pastors and theologians, on their side, refuse</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">to be
engaged in active agitation for rebaptism, because of their intuitive respect for
the baptismal character of being a one-time action.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Instead some of them ask whether new theological
and liturgical criteria for affiliation with a Pentecostal church can be
established.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2" name="_ftnref2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[2]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> One condition seems to be obvious: such criteria
cannot allow a situation where the doctrine of baptism ends in a shapeless
compromise or becomes set aside in a shadowy theological backyard.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3" name="_ftnref3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[3]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"></span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The
second situation <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">picture:</span> In
1982, 120 theologians from a hundred different denominations came together in
Lima, Peru to finish their ecumenical work on the convergence document labelled
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Baptism, Eucharist and Ministry</i>.</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4" name="_ftnref4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[4]</span></span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">
The BEM declaration gradually became the most famous dialogue document from
Faith and Order. In many ways this statement makes for good reading,
characterized as it is by mutual respect for different doctrinal positions and its
awareness of both the objective and subjective sides of the New Testament baptismal
texts.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> However, <span class="goog-gtc-translatable">one of the articles is a demanding read for those
churches which are living side by side with majority churches with the
tradition of infant baptism, namely section IV/13: <i>“Baptism is an
unrepeatable act. Any practice which might be interpreted as ‘re-baptism’ must
be avoided”<a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref2"></a> </i><span style="mso-bidi-font-style: italic;">(BEM
p. 4). </span>Is this a formulation in line with the gradually established
ecumenical “code of conduct”,</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5" name="_ftnref5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[5]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> or is it an indication of power language expressed
by the historical churches, showing lack of sensitivity to the complex questions
re-baptism instigates? Is it a legacy from the condemnation statements in <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Confessio Augustana</i> or is it quite the contrary:
an attempt to safeguard Christian baptism as a sacred act of unity?</span> </span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In
the official comment from the Church
of Norway this specific statement
in BEM is characterized as “a source of great joy.”</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6" name="_ftnref6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[6]</span></span></span></span></span></a><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref3"></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> Other churches considered the paragraph about
re-baptism to be too short and too bold, not taking sufficiently into account that
the issue of re-baptism not unilaterally belongs with the Baptist oriented
churches.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">The Baptist Union of Great Britain and Ireland
could not agree that “an <i style="mso-bidi-font-style: normal;">a priori</i>
universal bar should operate” regarding the question of re-baptism (ibid, 48).
In an additional commentary in BEM, Faith and Order described the section as a natural
fruit of an ecumenical approach, stating that the closer the churches come to
each other, the greater is the desire to refrain from practices that cause
embarrassment with regards to the theological and sacramental integrity of
other churches.</span> This development probably has to be understood in light
of substantial changes in attitudes in general, provided by postmodern
insights.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Preference
given to understanding</span></b></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Behind
the desire to build bridges over troubled water we find a significant amount of
empirical evidence showing how churches gradually have come closer to each
other.</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7" name="_ftnref7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[7]</span></span></span></span></span></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> This is also perceptible in the
field of academic theology.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8" name="_ftnref8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[8]</span></span></span></span></a>
<span class="goog-gtc-translatable">The development takes place through an
intriguing movement on the ground level in local churches, making the
limitations of the old denominational lines a thing of the past. Churches have
become “guests in each other’s house,” and to a large extent they are guests
who do not want to leave! The reason is clear enough: the one obtains important
impulses from the other.</span> Moreover, postmodernity <span class="goog-gtc-translatable">stimulates a feeling of equality.</span> <span class="goog-gtc-translatable">People listen in new ways and they are able to
understand more constructively the other’s affairs, without being paralyzed by
fear and prejudice.</span> Gradually representatives of different traditions
admit and acknowledge the spiritual treasures coming from other traditions.
Hopefully people from one tradition could consider these gifts as “medication”
which would heal the wounds and diseases of their own church.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span class="goog-gtc-translatable"></span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Following
that, the children of faith and Spirit will get a distinct feeling of belonging
to each other. They can retrieve insights from others which help them to define
themselves more deeply.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Moreover, there is a missional and
perhaps also a prophetic perspective here, given by one of the most esteemed
Norwegian Pentecostal evangelists throughout the last 60 years, Emanuel Minos.
In his latest book he writes that the time has come for various Christians to
come together, both from the high and low church tradition. “We should not
overlook the differences between us, especially in the view on baptism.</span> <span class="goog-gtc-translatable">But the challenges are larger than that, because our
country is in the process of being de-Christianized”. He concludes by writing: “united
we stand, divided we fall.”</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9" name="_ftnref9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[9]</span></span></span></span></a><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref4"></a> <span class="goog-gtc-translatable">In light of this, it is significant
to ask how transfer activity across the confessional borders can strengthen the
identity of each church instead of causing confusion.</span> <span class="goog-gtc-translatable">This is especially the case when it comes to the
doctrine of water baptism. Must the issue of baptism necessarily separate us?</span>
<span class="goog-gtc-translatable">What is needed for the opposite to take place?</span>
<span class="goog-gtc-translatable">Can various voices within the churches
together provide building blocks to <span style="mso-bidi-font-style: italic;">“a</span>
<span style="mso-bidi-font-style: italic;">bridge over troubled water”?</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10" name="_ftnref10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-bidi-font-style: italic;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[10]</span></span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref5"></a><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">If,
as Paul declares in Ephesians 4, there is only <i style="mso-bidi-font-style: normal;">one </i>baptism<i style="mso-bidi-font-style: normal;">,</i> as there is
only one Lord and one faith, how important is then “the order of factors” in
the initiation process as long as the elements of faith, baptism and discipleship
are taken seriously in the different church traditions – whether those who
become baptized are children or full-grown?</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11" name="_ftnref11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[11]</span></span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> In
light of the preference given to understanding each other, is it possible to create
a theological <i>modus vivendi, </i>a new way of living together as churches? How
can the content of baptismal fullness be secured at the same time as new,
bridge-building practices are established?</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Ecumenists,
theologians and pastors may provide constructive assistance for each other.</span>
<span class="goog-gtc-translatable">But let us first look at some historical considerations.</span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The
baptismal debate: dialogue versus confrontation</span></b></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Normally
we define our identity by highlighting certain parts of our life story.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> During<span class="goog-gtc-translatable"> my years as youth pastor I came across a tract
where the biblical foundation of adult baptism was presented on the left side and
a corresponding account of the doctrine of the Lutheran infant baptism was
rendered on the right side.</span> <span class="goog-gtc-translatable">The left
side was full of Scripture references, while the right side was completely
blank, without any text. The message was clear and in line with the strategy of</span>
<span class="goog-gtc-translatable">T.B. Barratt, the founder of the Pentecostal
Movement in Norway.
He probably was shaped more for conflict than for dialogue. He had a strong
polemical style in his writing, pronounced directly against the baptismal
practise of the Church
of Norway.</span> <span class="goog-gtc-translatable">The result was a clear awareness of what the
Norwegian Pentecostal movement was <i style="mso-bidi-font-style: normal;">against</i>.
To a lesser extent the Pentecostals were equipped with a reflected understanding
of their own doctrine of baptism.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn12" name="_ftnref12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[12]</span></span></span></span></a>
Barratt’s <span class="goog-gtc-translatable">position also displayed a limited
interest within the revival culture for the historical context of the Church of Norway and its long traditions which
gives it a broad and valuable interface with the population.</span> <span class="goog-gtc-translatable">In his doctoral dissertation on Pentecostalism from
1956, Nils Bloch-Hoell comments with wonder why baptism became so important when
it was not given any sacramental meaning. <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref7"></a>He presumed
that its significance was connected to its ability to act as a confessional
demarcation line, indicating a break with the old churches.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn13" name="_ftnref13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[13]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">On
the other side, you do not need to search very deeply into the writings of an outstanding
Lutheran dogmatist, Leiv Aalen, to find corresponding stigmatizing descriptions
about adult baptism. Today it may hardly be recognized as well-grounded. Aalen could warn against
“the Baptist delusion of the question of baptism. Where this doctrine is spread,
it is a deadly danger to the Christian Church.”</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn14" name="_ftnref14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[14]</span></span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref8"></a>We can clearly see how doctrinal debates about baptism have
been historically colored by their own contemporary context.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> The confessionalism of the majority
churches was in the <span class="goog-gtc-translatable">Free Church tradition met
by a similar profile of resistance. At that time it could probably appear as historically
necessary. The strength of the Folk church model demanded an offensive defence.
Today it appears neither fruitful nor constructive </span>(Hegertun 2009, p.
93-95).<a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref9"></a> <span class="goog-gtc-translatable">However, the
reaction can be seen from the perspective of the history of ideas, going back
to the Anabaptists and their fight for freedom of religion and conscience as
well as the voluntary element in the Baptist self-understanding.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn15" name="_ftnref15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[15]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref10"></a>Can this particular ideal
of freedom of conscience, so integrated as it is in the human rights tradition
today, be applied so as to talk about <i style="mso-bidi-font-style: normal;">baptismal</i>
freedom of conscience? </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">I
suppose so.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">In my view, a valid ecumenical approach presupposes
an understanding of identity which at its base is open to new experiences.
Without such an approach any potential reorientation normally would be interpreted
as an unattractive theological compromise.</span> According to French
philosopher and literary theorist <span class="st1"><span style="color: #222222;">Jean-François
</span><span style="color: black; mso-bidi-font-weight: bold;">Lyotard</span><span style="color: #222222;">, one of the</span></span><span class="goog-gtc-translatable"> distinctive features of postmodernity is that
confrontation is replaced by truth-seeking dialogue and a more intuitive
openness to the fact that the power of definition is not managed only by the
one part.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn16" name="_ftnref16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[16]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref11"></a>This makes dialogue
easier, but also more challenging because it threatens the safety we are
seeking, theologians as well.</span> <span class="goog-gtc-translatable">The risk
of dialogue is that while listening to the other we might possibly come across
insights that we have not yet acquired. </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">With
regard to how a church has emerged historically, perhaps with a strongly marked
theological (baptismal) profile, Pentecostal theologian Murray W. Dempster
points out that what may have been the distinctive feature of a denomination in
the past does not need to be the central sign in the future.</span></span><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref12"></a><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn17" name="_ftnref17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[17]</span></span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> A
reorientation of attitudes is possible without changing the core concerns of a
faith community.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">
Consequently <span class="goog-gtc-translatable">he distinguishes between positions
colored by their historically contingent conditions and factors of theologically
substantive character. This leads us to the question of the relation between
form and content. </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The
relation between form and content</span></b></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The
inflexibility of the baptismal debate has had consequences for the relation
between form and content. Strangely enough, within the Free Church tradition
the form has been subject to a greater attention than the <i style="mso-bidi-font-style: normal;">content</i> – the nature and function – of baptism. But, to some extent
the form<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>has been determined by circumstances
and context.</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn18" name="_ftnref18" style="mso-footnote-id: ftn18;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[18]</span></span></span></span></span></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> Of course it can be said that the
external figure is an integrated part of the baptismal act and therefore <span class="goog-gtc-translatable">not insignificant. But there is something more than
the question of immersion which makes baptism to a specific <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Christian</i> act: that it takes place
within the framework of the believing community, that Scripture is read and water
used as element, that the name of the triune God is proclaimed and that there is
some kind of statement of faith linked to the action.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn19" name="_ftnref19" style="mso-footnote-id: ftn19;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[19]</span></span></span></span></a>
<span class="goog-gtc-translatable">These are normative elements for the
baptismal act, and belong to way the doctrine has to be communicated and
carried out. Baptismal <i style="mso-bidi-font-style: normal;">practice</i>, on
the other hand, has been subject to adjustments throughout church history.
Without the theology<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>at the centre of
our attention, a sort of “practice-fundamentalism” may occur with the result
that the deep intent of the doctrine of baptism is muddled.</span> </span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.45pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In light of these reflections, it is legitimate to ask whether Christian
baptism is not in fact satisfactorily realized through more than just one baptismal
form.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">If the two different baptismal acts which are in
use in the global church today apparently do the same work, if they foster a
common understanding of the relation between faith and baptism, and if the
baptized becomes a disciple of Jesus and a citizen of the kingdom of God – both
whether faith is fostered before or a bit later than the actual time of the
baptismal act – what does this mean for the question of rebaptism?</span> <span class="goog-gtc-translatable">Given a common understanding of the theological
content of baptism, developed through ecumenical dialogues, may not in fact the
two forms be mutually appreciated as valid Christian baptism? Can form really
invalidate content?</span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">“Ritualized
remembrance”</span></b></span><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> </span></b></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">When
the night came on the cotton farms in the old days the slaves were singing:
“Where you there when they crucified my Lord?” This is a strange question. But
yes, we were there! </span></span><span class="text"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">As it is written: “What no eye has seen,</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="text">what no ear has
heard,</span> <span class="text">and what no human mind has conceived…” are
“things God has revealed to us by his Spirit” (1 Cor 2:9-10). </span>Remembrance
(gr:</span><span lang="EN-GB" style="font-family: "cambria math" , "serif"; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: "Cambria Math";"> </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "cambria math" , "serif"; mso-bidi-font-family: "Cambria Math";">ἀ</span><span lang="NO-BOK">νάμνησις</span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">) in order to recapture what is given me
through the death and resurrection of Christ is an important perspective in
liturgy as well as in pastoral counselling. The eucharist meal functions as a
re-narration of the salvation story, as it is proclaimed to us and received by
faith in a transcending way. We could say that it makes present the effect of
something performed in earlier times. <span class="goog-gtc-translatable">Through
this “ritualized remembrance” the believer has the ability to build bridges
between now and then and be in touch with a spiritual reality across</span> time
and place. The experience pushes beyond what is remembered cognitively, and is
as much tied to an overarching interpersonal theological discourse.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn20" name="_ftnref20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[20]</span></span></span></span></a>
</span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 1cm;">
<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In the same manner as the baptized
are able to appropriate content from the overarching theological discourse to
form their own salvation story, they can also “live out” their baptism in their
everyday life independent of concrete psychical and social memories. Theories
of cognition permit for the possibility of uniting theology and history to get
a current experience of <span class="goog-gtc-translatable">being carried on the
wings of salvation and by the eternal word of God’s promise.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn21" name="_ftnref21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[21]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> That is why believers who are baptized as children
do not think of their baptism in categories of time, but through an understanding
of content.</span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">This
opens up a new perspective for Pentecostal theologians: the question of the
sacramental potential of Pentecostal theology.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Wesley Scott
Biddy reflects on how much of a distance there really is between the Pentecostal
spirituality with its emphasis on physical expressions, intercession prayer and
laying on of hands (Acts 8:17; 19.6) on the one hand, and, on the other, the doctrinal
conception of classical theology in which the visible world may contain
invisible realities.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn22" name="_ftnref22" style="mso-footnote-id: ftn22;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[22]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref13"></a>Why could not spiritual
realities be expressed through baptism and Holy Communion, and thus have more
than a symbolic significance?</span> <span class="goog-gtc-translatable">And what
about the Pentecostal view of speaking in tongues as an outward sign of an
inner spiritual fullness? </span>For long, <span class="goog-gtc-translatable">worship
in charismatic churches has been a kind of “liturgy” in the sense that the participants
expect the special presence of God during this part of the service.</span> <span class="goog-gtc-translatable">When both Pentecostal spirituality and classical
theology learn that Christ is near by the Spirit through an incarnate
spirituality, what is then the difference between a Pentecostal who seeks
spiritual gifts by the laying on of hands and a Catholic who goes to the Communion
table in faith, convinced of the real</span> <span class="goog-gtc-translatable">transformation
of the elements at the table?</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn23" name="_ftnref23" style="mso-footnote-id: ftn23;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[23]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> </span><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref14"></a></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">It
might actually be argued, with reference to Biddy, that Pentecostal spirituality
provides fertile ground for thinking about the means of grace as events in
which living encounters with God can take place through physical actions.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Since
Pentecostals think like this when it comes to the presence of the Spirit in the
service, when the word of God is announced, in worship, and in intercession in
which the name of Jesus is proclaimed, why not when baptism and Communion are
administered in the same name of the Trinity; actions so clearly commanded by the
Lord?</span> </span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">“The
saving baptism”</span></b></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Studies
of how Baptist and Pentecostal theologians and pastors have been thinking about
the content and nature of baptism actually point to a significant upgrading in theological
understanding.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">
This in turn leads <span class="goog-gtc-translatable">to a closer approach to
other churches.</span> <span class="goog-gtc-translatable">One does not go
untouched in and out of each other’s house.</span> <span class="goog-gtc-translatable">The continual disagreement, however, appears to be
in the understanding of the anthropology of children. The English Baptist Keith
Clements, expresses how Baptist theology would be well served by developing a more
nuanced theology of the child in the church in general.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn24" name="_ftnref24" style="mso-footnote-id: ftn24;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[24]</span></span></span></span></a>
</span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">A profiled</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">booklet
on baptism published by the Swedish Pentecostal movement (Pingst), states that “faith
and baptism is the way in which the Scripture effects the status of faith and
fellowship with God.”</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn25" name="_ftnref25" style="mso-footnote-id: ftn25;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[25]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref15"></a>The booklet opens the way
for a sacramental comprehension by using the phrase “the saving baptism” (p.
19) and continues by declaring that it contains a hidden reality in which God acts
with those who are baptized. Thus baptism is more than only a public
confession. Those who become baptized are given the fellowship of life with
Jesus Christ and with the church, the body of Christ on earth.</span> <span class="goog-gtc-translatable">This in turn leads to healing from the substantial
damage in the relation to God and ourselves caused by sin (ibid, 36). The
formulations described above lead toward a deeper understanding of the doctrine
of baptism. In this way Pentecostals today are able to reflect theologically
without being stuck in the obsolescence of polemics and demarcation.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn26" name="_ftnref26" style="mso-footnote-id: ftn26;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[26]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Three
ecumenical insights. First: Concurrent dimensions</span></b></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Through
ecumenical dialogues and joint texts some common theological preconceptions of
baptism have been established between the churches.</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn27" name="_ftnref27" style="mso-footnote-id: ftn27;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[27]</span></span></span></span></span></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> To a certain extent also the Nordic
churches and Free Church denominations have been involved.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn28" name="_ftnref28" style="mso-footnote-id: ftn28;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[28]</span></span></span></span></a>
<span class="goog-gtc-translatable">The main perspective is that repentance and
faith on the basis of the preached word, baptism, and the bestowal of the
Spirit are converging dimensions associated with the beginning of the Christian
life. It appears to be the overall picture of the New Testament texts of salvation,
specific in the programmatic statement in Acts 2:38: “Repent and be baptized, every
one of you, in the name of Jesus Christ, for the forgiveness of your sins. And
you will receive the gift of the Holy Spirit.” The contextual framework for baptism
is the church, and discipleship constitutes the basic identity of the Christian
lifestyle.</span> <span class="goog-gtc-translatable">The baptized person is to
become a participant in the great drama that unites her with people of faith in
the past, present and future.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Here the
collective dimension is even greater than the individual.</span> <span class="goog-gtc-translatable">A transfer of ownership has taken place.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Baptism has taken on the character of a personal
interpretation of life.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Baptism has
become the ID of the believer:</span> <span class="goog-gtc-translatable">“I am
baptized, therefore I am.”</span> Thus<span class="goog-gtc-translatable">, baptism
is linked more to the believer’s everyday life than to constructions of dogmatic
theories, and it centers on salvation history as proclaimed gospel and as an
appearance of the grace of God (Tit 2:11).
Because baptism definitely is related to the beginning of the Christian life,
all baptisms at a later stage on the path of faith will in part deplete baptism
of its theological substance and cause only a fragmentary contact with the
biblical material.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn29" name="_ftnref29" style="mso-footnote-id: ftn29;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[29]</span></span></span></span></a>
</span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The
New Testament texts about baptism are deep and wide-ranging.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">One’s
old life is placed under the judgment of the cross and a new life has begun –
in itself a huge ethical imperative. <i>Media morte in vita summas -</i> in the
middle of death we are still in life! The baptized has to count themselves as
dead to sin but alive to God in Christ (Rom 6:11), because in baptism they are “buried with him
through baptism into death” (v. 4).<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">This
thought is rather radical.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">In the spiritual sense, the believers
could be considered lying in the same tomb as Jesus.</span> <span class="goog-gtc-translatable">But right <i style="mso-bidi-font-style: normal;">there</i>
is also his whole church, in which every member on the body of Christ is linked
together in a life and community that makes the church to be one.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn30" name="_ftnref30" style="mso-footnote-id: ftn30;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[30]</span></span></span></span></a>
<span class="goog-gtc-translatable">Being baptized implies giving to God the proprietary
right of one’s life (1Cor 6:19).
I commit myself to the community of faith with which I share the tomb of
baptism.</span> <span class="goog-gtc-translatable">I am no longer a private
practicing Christian (2Cor 5:17).
Therefore you may talk – as a Lutheran does – about salvation in baptism or –
as a Baptist does – about baptism in salvation.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn31" name="_ftnref31" style="mso-footnote-id: ftn31;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[31]</span></span></span></span></a><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref17"></a><span class="goog-gtc-translatable"> Every means of grace is
built upon, and administered in accordance to, the mystery which is Christ in
you, the hope of glory – hidden for ages and generations, but disclosed to the
people of the Lord (Col 1:26-27). </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Second:<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>A Christological centre </span></b></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><br />
<span class="goog-gtc-translatable">In both Pentecostal and Lutheran theology
there is a close connection between the doctrine of baptism and Christ, between
Jordan and Calvary.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn32" name="_ftnref32" style="mso-footnote-id: ftn32;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[32]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref18"></a>The oneness in Christ is
given through faith and confession, not by uniform practices which in turn have
their origin in different historical circumstances.</span> <span class="goog-gtc-translatable">The awareness of Christ as the unifying centre
establishes a tool for discernment that allows the universal church to have a
span of insight and a variety of practice.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Baptism does not refer back to the act itself or to
the person being baptized.</span> <span class="goog-gtc-translatable">It always refers
to Christ.</span> <span class="goog-gtc-translatable">And if baptism does not lead
to, reinforce, and strengthen the faith in Christ, any model of practice will
be considered flawed.</span> <span class="goog-gtc-translatable">In fact no unambiguous,
outward rite is able to guarantee the unity of the church, but only the faith
once for all delivered unto the saints” (Jude 1:3).</span><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref19"></a><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn33" name="_ftnref33" style="mso-footnote-id: ftn33;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[33]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The
deep sign character which colours the doctrine of Baptism talks about the
fundamental identity of being in Christ.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Those who
are one in Christ are also part of his people. In a way equally fundamental to
the way you belong to Christ, you belong to everybody in the church of the Lord
– independent of denomination.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Because
we are baptized into one body (1 Cor 12:13),</span>
<span class="goog-gtc-translatable">what happens in one church is not insignificant
for the others.</span> <span class="goog-gtc-translatable">As long as the churches
are baptizing in the same name of the holy Trinity, every member and every
church has a relationship of mutual accountability.</span> This also affects
the question – and attitude – of rebaptism. </span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Third:
The inner relation between baptism and faith</span></b></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In
a Scandinavian context, </span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">some <span class="goog-gtc-translatable">Lutheran theologians may
sometimes talk about the relationship between faith and baptism with even
greater clarity than many Baptists do.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn34" name="_ftnref34" style="mso-footnote-id: ftn34;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[34]</span></span></span></span></a>
<span class="goog-gtc-translatable">In his commentary on the confessions of the Danish National
Church, Peder
Nørgaard-Højen declares that “if you break the relationship between baptism and
faith, in reality you cause a factual abandonment of the doctrine of
justification (Rom 1:17).”</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn35" name="_ftnref35" style="mso-footnote-id: ftn35;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[35]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> <a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref20"></a>In his opinion, the New
Testament narratives of personal faith stand in the way of the notion of a
vicarious faith <i>(fides vicaria)</i> applied to infant baptism. Sooner or
later the baptismal fruits have to be acquired personally.</span> <span class="goog-gtc-translatable">In his book <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dåpen
og barnet (The <span style="mso-bidi-font-style: italic;">Baptism and the Child)</span></i>
from 1945, the profiled Lutheran dogmatician from Norway, Leiv Aalen, wrote
that where no one is able to guarantee that children receive a Christian
education in public schools and at home – what I describe as “the room of
faith” – infant baptism must cease, because training in faith and baptism are
inextricably linked<a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref21"></a> (Aalen 1945: 74).</span> <span class="goog-gtc-translatable">Though the baptismal act still can be regarded as
valid, the baptism it is not effective without faith.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn36" name="_ftnref36" style="mso-footnote-id: ftn36;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[36]</span></span></span></span></a>
</span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.4pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Contemporary
analyses within the Free Church movement point in the same direction.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">One
asks whether an appropriate description of the religious and cultural
environment in Scandinavia and Europe – despite all baptismal acts within the
Folk Church frame of reference – in reality has not come quite close to the New
Testament missional context. If so, baptism may appear more as a missional act
than an anti-ecumenical action in the eyes of those who have lived as if God
and the Church does not exist, and accordingly ask for baptism when they come
to faith.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn37" name="_ftnref37" style="mso-footnote-id: ftn37;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[37]</span></span></span></span></a><span class="goog-gtc-translatable"> </span><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref22"></a></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; text-indent: 35.45pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In order to rescue the topic of faith and baptism from being reduced to
a matter of theological theory, but rather incite to faith-building practices,
it is natural for other churches to bring those critical concerns to the table
in their ecumenical talks wherever the Folk Church has its representatives.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Not
only clergymen and scholars within the historical churches share their
criticism.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Also the BEM Declaration is
concerned about these perspectives when the report challenges the majority
churches to make “a self-critical rethinking of the meaning of the <span style="mso-bidi-font-style: italic;">baptism<i>”</i></span> with the assumption
that it is performed in a “seemingly uncritical manner”. The contemporary
educational reform program in The Church of Norway can be seen as a response to
this criticism.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Nevertheless, the section
IV/13 in BEM needs to be discussed with even more seriousness within the
churches whose practice of infant baptism means one form of baptism always precedes
any other baptismal form.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn38" name="_ftnref38" style="mso-footnote-id: ftn38;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[38]</span></span></span></span></a><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref23"></a><span class="goog-gtc-translatable"></span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><b><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Summary</span></b></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">These
reflections lead to the following summaries and proposals:</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; mso-list: l9 level1 lfo22; text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">1)<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><span class="goog-gtc-translatable"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Intentions</span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">. Instead
of talking about each other’s doctrine of baptism as wrong or right, it is more
constructive to argue that there are both weak and strong aspects of the
various views of baptism, both with regards to content and practice.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">No
one can readily proclaim that they represent “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">the</i> New Testament baptism.”</span> <span class="goog-gtc-translatable">Every church tradition has its special challenges,
but also its good intentions. </span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; mso-list: l9 level1 lfo22; text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">2)<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><span class="goog-gtc-translatable"><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Vitalization.</span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">
The theological sober-mindedness related to what baptism is and the theological
closeness of faith, baptism and the Spirit represent the most important
prerequisite for developing a new practical-theological trail in dialogue with believers
of another, sacramental tradition.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Without such
doctrinal depth, the baptismal consciousness will be further weakened, to no
one’s benefit.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Every church has a responsibility
for itself to revitalize the proclamation of baptism and to integrate it as a
natural part of the ongoing church work, regardless of the tradition the
individual churches may be embedded in.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Baptism is much more than just a naming ceremony or
a confession of obedience.</span> <span class="goog-gtc-translatable">I also
recommend the Pentecostal communities to include elements of prayer for the
fullness of the Spirit to overwhelm the newly baptized, in accordance with models
from the early church.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Likewise, my
recommendation to the Lutheran church is to link its baptismal practice clearly
to an educational program aimed at different age levels.</span></span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; mso-list: l9 level1 lfo22; text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">3)<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><span class="goog-gtc-translatable"><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">“Invalid”
baptism?</span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> Since a greater understanding of the theological
content of baptism is emerging among the churches, it is difficult to imagine baptism
being used as a proselyte act of separation.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Baptism is
by nature a baptism of repentance into the kingdom of God.</span>
It belongs to the very beginning of the Christian faith.<span class="goog-gtc-translatable"> Baptism is not suitable as a way of becoming a member
of another church.</span> <span class="goog-gtc-translatable">The unitary nature
of the global church makes it difficult to maintain the claim that baptism
performed in another recognized Christian church simply can be characterized as
invalid as long as it takes place within “the room of faith” in home and
church.</span> </span></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; mso-list: l9 level1 lfo22; text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">4)<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><span class="goog-gtc-translatable"><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Freedom
of conscience?</span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> In the future there will be people
who, as a matter of conscience,<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> </b>look<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"> </b>into their first (infant) baptism
because it does not seem to carry the weight of the biblical texts of a baptism
which links repentance, personal faith and baptism together, and therefore asks
to be baptized as an adult. The same principle applies also to churches which
perform these baptisms on the basis of the new faith and confession of the
baptizands and consider their new baptism to be analogous to the missional
character of the New Testament. Thus it is necessary to discuss the problem of
rebaptism in light of the freedom of conscience for churches as well as for
individuals. Here pragmatic ideals confront theological normativity.</span></span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> </span></b><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">A consistent practice dictates that such a
principle would also have to be applied for those who do <i style="mso-bidi-font-style: normal;">not</i> want to be baptized again, since they are already living within
the sphere of the theological content of baptism – even if they have been
baptized in another church and in accordance with a different tradition.</span></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn39" name="_ftnref39" style="mso-footnote-id: ftn39;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="EN-GB" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt;">[39]</span></span></span></span></span></a><a href="https://www.blogger.com/null" name="_ftnref24"></a><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></b></div>
<div style="line-height: 200%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; mso-list: l9 level1 lfo22; text-indent: -18pt;">
<span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">5)<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span><span class="goog-gtc-translatable"><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">A
potential model.</span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> Based on the ideal of raising the theological
consciousness related to baptism, church affiliation practices which in
practice privatize the doctrine of baptism should be prevented. Baptism will always
be an important church affair. So-called “transmitted membership” may therefore
win distinction as a possible model. It emphasizes that the church is a
congregation of baptized, personal believers.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">It also
recognizes that the road to faith and service for many is a result of the
contribution of other baptizing churches. Not only have they brought those
persons to baptism, but also to a living faith and discipleship. It seems to be
more than enough. For those previously baptized who want membership without
being rebaptized because their theological understanding of baptism largely is
in agreement with the church they want to attend, there needs to be developed a
liturgy which</span> <span class="goog-gtc-translatable">emphasizes their commitment
to Christ as Lord and their intention to work in loyalty to the new community.</span>
<span class="goog-gtc-translatable">Furthermore, it is expected that new members will
be loyal to the intent and form of baptism which is practised in the congregation.</span>
<span class="goog-gtc-translatable">Within the framework of the churches which
practice adult baptism, these new members have to be aware of the fact that the
inclusion of their children – in the next phase – will take place during a
blessing ceremony; a “baptism” without water. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>A church cannot be enforced to introduce two different
practises.</span> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 200%; tab-stops: 14.2pt;">
<span class="goog-gtc-translatable"><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Toward
a common understanding.</span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> To express a “common understanding”
and to admit a “mutual recognition” and a “responsible commitment” is not the
same as having an “unanimous comprehension” in all details. The latter is
hardly possible.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">
However, <span class="goog-gtc-translatable">it <i style="mso-bidi-font-style: normal;">is </i>really possible to approve of an “inner factual coherence” of
what baptism is all about in the global church in general. By expanding the
theological language and by becoming familiar with the theological grammar already
established by the churches through the ecumenical dialogues of the last
decades, we already have in our possession the most basic insights for succeeding
in the baptismal conversation.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div style="mso-element: footnote-list;">
<br clear="all" />
<b>Endnotes:</b><br />
<br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="ftn1" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span style="mso-ansi-language: EN-US;"><span style="mso-list: Ignore;">1<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref1" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""></a><span style="mso-ansi-language: EN-US;">In
Norway
– as in the other Nordic countries – the majority of the population are members
of the Church of Norway, an evangelical Lutheran folk church.
The state-church system was established in Denmark-Norway in 1537 due to the
Lutheran reformation. The Church
of Norway, practicing infant
baptism, has 3.9 million members which represent around 79 percent of the
Norwegian population. <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">On 21<sup>st</sup>
of May 2012, the Norwegian Parliament passed a constitutional amendment that
granted the Church
of Norway increased
autonomy.</span> Article 2 in the Norwegian Constitution stated until this
historical amendment that “the Evangelical-Lutheran religion shall remain the
official religion of the State. </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The inhabitants professing it are bound to bring up their children in
the same.” </span><span style="mso-ansi-language: EN-US;">In the new wording of
the Constitution there is no longer any reference to an “official religion of
the State.” Article 2 in the Constitution now says that Norway's values
are based on its “Christian and humanist herita<u>g</u>e”. But still the public
Church Law of 1996 designates the Church
of Norway as “a
confessional, missional, serving, and open Folk Church”
with baptism (normally infant baptism) as criterion for membership.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-US;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn2" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">2<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">A few Pentecostal churches in Norway have decided to welcome new members
without asking for baptism at all. Their argument builds upon a reflection of
the sufficiency of the status of faith alone for the establishment of
membership. </span><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Thus these churches
get around the topic of rebaptism for the act of affiliation. </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">However, in the light of important
passages in the story of the primitive church and in order to construct a
sustainable foundation for the process of Christian initiation, you hardly can
split the doctrine of faith from the doctrine of baptism. See the following
passages: Acts 2:38-39; 8:12-13; 10:44-48; 19:4-5; 22:16. </span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn3" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span style="mso-ansi-language: EN-US;"><span style="mso-list: Ignore;">3<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref3" name="_ftn3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">For a discussion within a Scandinavian Pentecostal context, see:
Alvarsson, Jan-Åke, (ed.), 2011. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Medlemskap.
En tvärvetenskaplig studie av medlemskap i Pingströrelsen (Membership. A Cross-Scientific
Study of the Question of Membership in the Pentecostal Movement). </i>Uppsala: Institutet för
Pentekostala Studier. </span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn4" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">4<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref4" name="_ftn4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Baptism, Eucharist and Ministry </span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-style: italic;">(the BEM Declaration), </span></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">1982.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">Faith
and Order Paper No.</span> <span class="goog-gtc-translatable">111.</span> <span class="goog-gtc-translatable">Geneva</span><span class="goog-gtc-translatable">: World Council of Churches.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn5" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span style="mso-ansi-language: EN-US;"><span style="mso-list: Ignore;">5<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref5" name="_ftn5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">In <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Charta
Oecumenica</i> the historical churches in Europe
commit themselves to work towards “visible unity of the Church, expressed in
the mutual recognition of baptism and in eucharistic fellowship, as well as in
common witness and service,” source: </span></span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.robinblount.co.uk/charter2.html"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">http://www.robinblount.co.uk/charter2.html</span></a></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;">. <span class="goog-gtc-translatable">The
churches want </span><span style="color: black; mso-bidi-font-weight: bold;">to
“recognize that every person can freely choose his or her religious and church
affiliation as a matter of conscience, which means not inducing anyone to
convert through moral pressure or material incentive, but also not hindering
anyone from entering into conversion of his or her own free will.” The churches
also intend to “overcome the feeling of self-sufficiency within each church,
and to eliminate prejudices; to seek mutual encounters and to be available to
help one another”. Especially the churches propose to “defend the rights of
minorities and to help reduce misunderstandings and prejudices between majority
and minority churches…” </span>The final version of the text of Charta Oecumenica
was received at the SEC/CCEE
Ecumenical Encounter held in Strasbourg
in April 2001, containing guidelines for the growing cooperation among the
churches in Europe. </span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-US;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn6" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">6<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref6" name="_ftn6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Baptist, Eucharist & Ministry.
Report on the Process and Responses.</span></i></span><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> </span></i><span class="goog-gtc-translatable"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">From 1982 to 1990</span></i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">, 1990. Faith and Order Paper No.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">8.
Geneva: World
Council of Churches.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn7" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">7<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref7" name="_ftn7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">As an example, see the latest convergence document from WCC: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The
Church, Towards a Common Vision, </i>Faith and Order Commission, Document No. </span><span style="mso-ansi-language: EN-US;">GEN</span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"> 06, 2012. The same development seems to be
perceptible on the local level as a result of the ecumenical involvement by
churches from different traditions. </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Young people show the way by their desire to move beyond church borders.
Through impulses from other churches they achieve important ecumenical
competence. <br />
Source: </span><span lang="NO-BOK"><a href="http://www.kirken.no/?event=ShowNews&famId=310626"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">http://www.kirken.no/?event=ShowNews&famId=310626</span></a></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn8" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">8<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref8" name="_ftn8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">A remarkable case is the development within the frame of the Norwegian
School of Theology, an old Lutheran bastion. During the last decade the school
has given a wide range of educational programs in Pentecostal, Methodist and
Catholic theology. This is based on substantial reflections about how to
cooperate in the academic field without erasing – but rather listen and learn
from – the distinctiveness of each church tradition. See Austad, Thorleif, 2001.
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Teologi i kirkens rom:
Menighetsfakultetet som kirkelig og luthersk fakultet (Theology in the Area of
the Church: The Norwegian
School of Theology as
Ecclesiastical and Lutheran Seminary)</i>. Oslo: Lærerrådet.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn9" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span style="mso-ansi-language: EN-US;"><span style="mso-list: Ignore;">9<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref9" name="_ftn9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Minos, Emanuel, 2009. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Det har ringt for tredje gang (It has tolled for the third time)</i>.
Skjetten: Hermon Publishing.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span class="goog-gtc-translatable"><span style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-US;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn10" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">10<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref10" name="_ftn10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Borrowed from a song written by <span class="goog-gtc-translatable">Paul Simon in 1969 and recorded in 1970 by Simon
& Garfunkel.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn11" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">11<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref11" name="_ftn11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="NO-BOK">Ingrid Eskilt and Ingunn
Folkestad Breistein, 2008. </span></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">“Ecumenism and mission in an
Alliance Perspective”, p.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">229-244, in: <i>Norwegian Journal of
Mission Studies</i> 62/4. As late as in 1939 infant baptism and adult baptism
were practised in Germany within the same Pentecostal assemblies, Block-Hoell
1964, p. 164-167.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn12" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">12<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref12" name="_ftn12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In his PhD dissertation, Terje
Hegertun surveys the central aspects of the ecumenical positions of the
Pentecostal movement in Norway. While the initial years were characterized by
ecumenical ideals and the movement was placed in an interconfessional
framework, a narrowing of perspective took place after Barratt’s own rebaptism
in 1913. Gradually this led to an ecumenical isolation and in homogenizing
categories of agreement, especially regarding the doctrine of baptism. </span><span lang="NO-BOK">See Hegertun, Terje, 2009. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">«Det
brodersind som pinseaanden nødvendigvis maa føde». Analyse av økumeniske
posisjoner i norsk pinsebevegelse med henblikk på utviklingen av en pentekostal
økumenikk og fornyelse av økumeniske arbeidsformer (</i>“<i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Mind of Brotherhood that the Spirit of Pentecost with</i> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Necessity has to Give Birth to”. </i></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">An analysis of Ecumenical Positions in the Pentecostal Movement of Norway,
Regarding Generating a Pentecostal Ecumenism and a Renewal of Ecumenical
Methods), </span></i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Trondheim</span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">: Tapir akademiske forlag, p. 73.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn13" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">13<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref13" name="_ftn13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Bloch-Hoell,
Nils E., 1956. <i>Pentecostalism: a survey of Pentecostal origins, development
and characteristics, in particular the movement's design in Norway. </i>Oslo: Scandinavian University
Press. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>An English version was published
in 1964: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Pentecostal Movement, </i>Oslo:
Universitetsforlaget, pp. 164-67. </span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn14" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">14<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref14" name="_ftn14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="NO-BOK">Aalen, Leif,</span></span><span lang="NO-BOK"> <span class="goog-gtc-translatable">1945. </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dåpen og barnet. </i></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Barnedåp eller «troendes dåp?”</span></i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> (<span class="goog-gtc-translatable"><i>Baptism
and the Child.</i></span><span style="mso-bidi-font-style: italic;"> <span class="goog-gtc-translatable"><i>Infant Baptism or “Believer’s Baptism”?)</i></span></span>,
<span class="goog-gtc-translatable">Oslo: Luther Forlag, p.</span> <span class="goog-gtc-translatable">45. </span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn15" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">15<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref15" name="_ftn15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Eidberg,
Peder A. 2007. ”Baptist values </span></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="font-family: "cambria math" , "serif"; mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-family: "Cambria Math";"></span></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">historically illuminated”, in <i>Baptist.
Journal of Baptist History, Theology and Practice</i> 13/1, pp.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">19-35.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn16" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">16<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref16" name="_ftn16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In: <span class="goog-gtc-translatable">Henriksen, Jan-Olav, 1999. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">På grensen til Den andre: om teologi og postmodernitet (<span style="mso-bidi-font-style: italic;">At the Border of The Other: On Theology and
Postmodernity). </span></i>Oslo:
Ad notam Gyldendal. </span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn17" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">17<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref17" name="_ftn17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Klaus, Byron D., Douglas Petersen, and
Murray W. Dempster, 1991. <i>Called and Empowered: Global Mission in Pentecostal Perspective</i>. Peabody, Mass.:
Hendrickson.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn18" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">18<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref18" name="_ftn18" style="mso-footnote-id: ftn18;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Already from the time of the first
century of the church, we can observe the flexibility with reference to the
question of the quantity of water. A striking example is the advices coming
from the oldest surviving written catechism, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Didache</i> (the Teaching of the Twelve Apostles). The second part of
the text begins with an instruction on baptism. If possible you have to use
“living water” (natural, flowing water). But if the water is insufficient for
immersion, it may be poured three times on the head. But observe: the ideal was
flowing water. Source: http://www.ccel.org/ccel/lake/fathers2.v.html</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn19" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span style="mso-ansi-language: EN-US;"><span style="mso-list: Ignore;">19<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref19" name="_ftn19" style="mso-footnote-id: ftn19;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In the Lutheran tradition there is a
clear distinction between form and content. If a person is baptized in
accordance to these conditions but in another tradition (such as the Baptist’
tradition) he or she does not need to be rebaptized to become a member of a Lutheran Church. <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></i>In deciding whether a prior baptismal
act should be regarded as valid, t</span><span style="mso-ansi-language: EN-US;">he
amount of water is of no relevance. In Pentecostal circles the position is near
the opposite: the act of immersion is evaluated as just as important as other
liturgical elements. Here baptism is linked to the image of the funeral of one’s
old identity, which probably becomes more clearly expressed through the Baptist
tradition of immersion.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-US;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn20" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span style="mso-ansi-language: EN-US;"><span style="mso-list: Ignore;">20<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref20" name="_ftn20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""></a><span style="mso-ansi-language: EN-US;">The <i style="mso-bidi-font-style: normal;">kerygma
– </i><span class="text">the message proclaimed</span> – upon which the Christian
life is built is the righteousness which is able to say that “the <span class="text">word is near you; it is in your mouth and in your heart…” (Rom
10:8). See also Eph 1:1-12 where “the blessings”, “the grace and peace”, “the
adoption of sonship”, “the redemption”, “the forgiveness of sins, “the wisdom
and understanding”, the mystery”, “the purpose of his will”, “our hope in
Christ”, “the message of truth”, “the promised Holy Spirit”,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>and “the redemption”, is given as <i style="mso-bidi-font-style: normal;">proclaimed treasures</i>, totally without
our own involvement and personal ownership as such.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"><span class="text" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn21" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">21<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref21" name="_ftn21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">These non-empirical and
non-perceptible reflections cross the line of Hume’s doctrine of empiricism by
not being “faded copies of earlier sense impression” or “figment of the
imagination”. </span></span></div>
</div>
<div id="ftn22" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">22<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref22" name="_ftn22" style="mso-footnote-id: ftn22;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Biddy,
Wesley Scott,</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">2006. “Re-envisioning the Pentecostal Understanding
of the Eucharist: An Ecumenical Proposal”, in: <i>Pneuma,</i> vol.28/2, pp.
228-252.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable" style="font-size: x-small;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn23" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">23<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref23" name="_ftn23" style="mso-footnote-id: ftn23;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="NO-BOK">Joø, Odd Arne, 2001</span></span><span lang="NO-BOK">. «Sakramentene. Et baptistisk standpunkt i de bilaterale samtalene
mellom Metodistkirken i Norge og Det Norske Baptistsamfunn» (<span class="goog-gtc-translatable">"The Sacraments.</span> </span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">A
Baptist Position in the Bilateral Talks Between the United Methodist Church
in Norway
and the Norwegian Baptist Union” </span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">s. 19-46. </span><span lang="NO-BOK">In:
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Baptist. Tidsskrift for baptistisk
historie, teologi og praksis (The Baptist. </i></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Journal of the Baptist
History, Theology and Practice), </span></i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">8/1. </span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn24" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">24<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref24" name="_ftn24" style="mso-footnote-id: ftn24;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In:
Nigel Wright, </span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">1994.<span class="goog-gtc-translatable"> “‘Koinonia’ and </span>Baptist Ecclesiology:
Self-Critical Reflections from Historical and Systematic Perspectives” in: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Baptist Quarterly </i>35.8, pp. 363-75.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn25" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">25<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref25" name="_ftn25" style="mso-footnote-id: ftn25;" title=""></a><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;">Dopet.
Trons hemlighet. Vägledning i den kristna trons grunder </span></i><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;">(<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Baptism.</i>
</span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">The Secret of faith. <span class="goog-gtc-translatable">Instruction in
the Foundations of Christian Belief</span></span></i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">), 2006. Stockholm:
Pingst/Libris. </span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn26" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;"><span style="mso-list: Ignore;">26<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref26" name="_ftn26" style="mso-footnote-id: ftn26;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Similarly
a Swedish charismatic church leader, Ulf Ekman, states that non-sacramental
churches normally have a rationalistic conception of the sacraments, which might
in turn lead to a decline in the Christian life. It is not recognized how the
grace of God is conveyed in a manifold of ways.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable">However, the
grace is there through the presence of Jesus, whether we believe it or not, but
it is of no use if we don’t receive it in faith, in: </span>Ekman, Ulf, 2003. </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;">Grunden
för vår tro</span></i><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;"> (<i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Foundation of Our Belief), </i>Uppsala:
Livets Ords Förlag. <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></i></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: x-small; mso-spacerun: yes;"><br /></span></i></span></div>
</div>
<div id="ftn27" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">27<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref27" name="_ftn27" style="mso-footnote-id: ftn27;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">BEM 1982, pp. 2-6. See also the
document from 2011: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">One Baptism: Towards
Mutual Recognition. </i>A Study Text, Faith and Order Paper No. 210, Geneve:
World Council of Churches 2011, Source:
http://www.oikoumene.org/fileadmin/files/wccmain/documents/p2/2011/One_Baptism_Corrected_for_<br />
reprint.pdf</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn28" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">28<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref28" name="_ftn28" style="mso-footnote-id: ftn28;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">During the last ten years the
Pentecostal Movement has become a member of the national ecumenical councils in
Norway
and Sweden
respectively. Consequently, the Pentecostals draw extensively on insights from
the dialogue processes and have become familiar with the theological language
which has been established over the years. </span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn29" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">29<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref29" name="_ftn29" style="mso-footnote-id: ftn29;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">One
example is the Pauline ascertainment in Gal 3, 26-27 that "in Christ you
are all children of God through faith, for all of you who were baptized into
Christ have clothed yourselves with Christ”. This shows that it is the <i style="mso-bidi-font-style: normal;">relationship</i> between faith and baptism
which is the adequate point of departure, not distance and differentiation. The
Baptist theology seems to have only two options: to continue a practice in
which the conscious consideration of baptism gradually will be diminished, or
deepen the kind of reflection which connects baptism with the entrance to the
Christian faith and life.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn30" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">30<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref30" name="_ftn30" style="mso-footnote-id: ftn30;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">According to paragraph 22 in <i style="mso-bidi-font-style: normal;">De Oecumenismo – the Decree of Ecumenism</i>
from Vatican II, baptism “establishes a sacramental bond of unity which links
all who have been reborn by it. But of itself Baptism is only a beginning, an
inauguration wholly directed toward the fullness of life in Christ. Baptism,
therefore, envisages a complete profession of faith…». </span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn31" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="NO-BOK"><span style="mso-list: Ignore;">31<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref31" name="_ftn31" style="mso-footnote-id: ftn31;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Eckerdal, Lars and Per Erik Persson, 1981. </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;">Dopet – en livstydning. Om
dopets innebörd och liturgi</span></i><span lang="SV" style="mso-ansi-language: SV;"> (<span class="goog-gtc-translatable"><i>Baptism – an Interpretation of Life.</i></span><span style="mso-bidi-font-style: italic;"> </span></span><i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">On<span class="goog-gtc-translatable"> the
Content and Liturgy of Baptism),</span></span></i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-style: italic;"> </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Stockholm, Verbum. See also:
Johnsson, Lennart, 1999. </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK">Baptist Reconsideration of Baptism</span></i><span lang="NO-BOK">.
Uppsala: Faculty of Uppsala University.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn32" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">32<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref32" name="_ftn32" style="mso-footnote-id: ftn32;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">For
a Pentecostal perspective in the Norwegian context: see Rudmoen, Ragnar, 1986.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kristen
dåp (<span class="goog-gtc-translatable">Christian Baptism).</span></i> <span class="goog-gtc-translatable">Oslo: Filadelfiaforlaget AS. For a Lutheran
approach, see Schlink, Edmund, 1969. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The
Doctrine of Baptism</i>.</span> London:
Concordia Publishing House, pp. 120-130.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn33" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">33<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref33" name="_ftn33" style="mso-footnote-id: ftn33;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Sannes, Kjell Olav, 2008. «Dåpen,
troen og Ånden – et luthersk perspektiv» <i style="mso-bidi-font-style: normal;">(“The
Baptism, the Faith and the Spirit – a Lutheran Perspective”)</i>, in: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap</i> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">(Norwegian Journal of Science of Mission), </i>62/4, pp.
220-228.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn34" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">34<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref34" name="_ftn34" style="mso-footnote-id: ftn34;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">This is also articulated within the
growing presence of the Catholic adult baptismal tradition in Nordic countries.
When the candidate arrives at the church, she meets at the door by the vicar
who asks: “What do you seek in the Church
of God”? The answer is:
“The faith”. The question continues: “What are you given by faith”? The
candidate answers: “The eternal life”. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="font-size: x-small; mso-spacerun: yes;"><br /></span></span></div>
</div>
<div id="ftn35" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">35<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref35" name="_ftn35" style="mso-footnote-id: ftn35;" title=""></a><span lang="NO-BOK">Nørgaard-Højen, Peder, 2001. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Den
danske folkekirkes bekendelsesskrifter. </i></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Kommentar (The
Confessions of the Danish
National Church.
A Commentary),</span></i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">
København: Forlaget Anis. </span><span lang="NO-BOK">See also: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Tro og Dåp eller Dåp og Tro? Bidrag til
diskussion af dåbssynet i tilknytning til Det økumeniske Fællesråds
studierapport 1977 (Faith and Baptism or Baptism or Faith? </i></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Contribution to the Discussion of the Baptism in Connection with the Report
from the Danish Ecumenical Council),</span></i><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> 1982. København: Det økumeniske Fællesråd. See
also: Højen, Peder, 1977. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Tro og Dåb i
exegetisk, økumenisk og systematisk belysning (Faith and Baptism in the Light
of Exegetical, Ecumenical, and Systematic Perspectives),</i> Lumen.
Studierapport. København: Det økumeniske Fællesråds Dåbsgruppe.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn36" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span style="mso-list: Ignore;">36<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;"> </span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref36" name="_ftn36" style="mso-footnote-id: ftn36;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">In Confessio Augustana the role of
faith is obvious. In article IV (On Justification) it is stated that the reformators
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">“teach that<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>men cannot be justified before God by their
own powers, merits, or works; but are justified freely for Christ's sake
through faith.</i> Art<i style="mso-bidi-font-style: normal;">. </i>XIII (On the
Use of the Sacraments) underline that <i style="mso-bidi-font-style: normal;">“men
must use Sacraments so as to join faith with them, which believes the promises
that are offered and declared unto us by the Sacraments.”</i> Editio princeps
(the first edition) adds that <i style="mso-bidi-font-style: normal;">“they
condemn those that teach that the Sacraments do justify by the work done (ex
opere operato), and do not teach that faith which believes the remission of
sins is requisite in the use of Sacraments”</i>. Source (in Latin and English
translation): http://www.ccel.org/ccel/schaff/creeds3.iii.ii.html</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; mso-ansi-language: EN-GB;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn37" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="NO-BOK"><span style="mso-list: Ignore;">37<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref37" name="_ftn37" style="mso-footnote-id: ftn37;" title=""></a><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Bloch-Hoell, Nils E., 1976. «Dåpen som økumenisk problem» («The Baptism
as an Ecumenical Problem»)</span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB; mso-bidi-font-size: 9.0pt;"> </span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">s.100-117, in: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Kirken og nådemidlene (The Church and the Means of Grace).</i> </span><span lang="NO-BOK">Eds.: Asheim, Ivar, Torleiv Austad, Åge Holter og Magne Sæbø. Oslo:
Universitetsforlaget.</span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn38" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="NO-BOK"><span style="mso-list: Ignore;">38<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref38" name="_ftn38" style="mso-footnote-id: ftn38;" title=""></a><span lang="NO-BOK">Hegertun, Terje,
2008. «Refleksjoner omkring Ånden, troen og dåpen» (<span class="goog-gtc-translatable">"Reflections About Spirit, Faith and Baptism")
</span>s. 212-219, in:<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> Norsk Tidsskrift
for misjonsvitenskap (<span class="goog-gtc-translatable"><span style="mso-bidi-font-style: italic;">Norwegian Journal of Mission Studies</span>), </span></i>62/4. </span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small;"><br /></span></div>
</div>
<div id="ftn39" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="NO-BOK"><span style="mso-list: Ignore;">39<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref39" name="_ftn39" style="mso-footnote-id: ftn39;" title=""></a><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;">Roy, Kevin.1997.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> <span class="goog-gtc-translatable"><i>Baptism</i></span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"><span class="goog-gtc-translatable"><i>,
Reconciliation and Unity.</i></span><i> </i></span><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="NO-BOK">Carlisle: Paternoster Press.</span></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span lang="NO-BOK"></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="NO-BOK"><br /></span></span></div><div class="FotnotetekstNY" style="mso-list: l19 level1 lfo12;"><span class="goog-gtc-translatable"><span lang="NO-BOK"><span lang="EN-GB" style="font-size: 12pt; line-height: 24px; mso-ansi-language: EN-GB;"><i>Publisert i Pneuma 35 (2013) 235-252</i></span></span></span></div>
</div>
</div>
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>EN-US</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<w:BrowserLevel>MicrosoftInternetExplorer4</w:BrowserLevel>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="annotation text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="footer"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="annotation reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="page number"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="endnote reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Body Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Hyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="FollowedHyperlink"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="HTML Preformatted"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="annotation subject"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="No List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Balloon Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if !mso]><img src="//img2.blogblog.com/img/video_object.png" style="background-color: #b2b2b2; " class="BLOGGER-object-element tr_noresize tr_placeholder" id="ieooui" data-original-id="ieooui" />
<style>
st1\:*{behavior:url(#ieooui) }
</style>
<![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman","serif";}
</style>
<![endif]-->Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-89567201959729068642016-02-16T12:37:00.005+01:002024-03-06T14:11:59.741+01:00Nådegaver eller naturgaver?<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:RelyOnVML/>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br />Abstract: <br /><i> The central issue in this article is the relation between the divine and the human in the comprehension of the charismatic gift, as they are referred to in the New Testament. Among the questions discussed in this article is whether the natural gifts can be seen as transformed into gifts of grace when people become Christians and want to serve the church with their gifts and talent. And further, is there perhaps a sacramental dimension of the charismatic gifts? The Pentecostal church tradition has in particular emphasized the role of the charismatic gifts in the church and the article presents some of the explanatory models given by this tradition. In our considering of the equipment of charismatic gifts, the article underlines the interconnection between the natural and divine dimension. However, their character of “grace” and “gift” clearly indicates that the charisms is given by the Spirit and thus has to be ascribed to the acts of God within the fellowship of the believer. The natural endowment may, as well, be seen in the light of the conviction that every person is created in the image of God.</i><br /> <br /><b> Innledning </b><br /> Forholdet mellom det guddommelige og det menneskelige i forståelsen av de karismatiske gavene som omtales i Den nye testamente er en grunnleggende problemstilling i denne artikkelen. Kan naturgaver bli transformert til nådegaver når mennesker kommer til tro og vil tjene kirken med sine gaver og talenter? Og er det et sakramentalt perspektiv ved de karismatiske gavene? Dette er blant temaene i denne artikkelen. Det er i særlig grad den pentekostale tradisjonen som har aktualisert nådegavenes plass i den kristne kirke og vi vil derfor se på noen av de tolkningsressurser som denne trostradisjonen har bidratt med. Artikkelen understreker forbindelsen mellom den naturlige og guddommelige dimensjonen ved nådegaveutrustningen. Men, nettopp dens karakter av nåde og gave indikerer at karismene er gitt av Ånden og derfor må tilskrives denne, slik også naturgavene må gjøre det i kraft av at mennesket er skapt i Guds bilde.<br /> <br /><b> Nils Bloch Hoell </b><br /> Jeg er i Oslo Spektrum under åpningsmøtet til Pinsevennenes Verdenskonferanse i 1992. Ved siden av meg sitter en av Norges mest kjente teologer og forskere, Nils Block-Hoell. På 1950-tallet skrev han sin doktoravhandling om pinsebevegelsens opprinnelse og særpreg (Bloch-Hoell 1956). Det var da gått 40 år siden han utga sitt standardverk om pinsebevegelsen. Rundt oss fylles Oslo Spektrum av pinsevenner fra mange land i verden. Barna inntar podiet, det synges og danses, det bes og forkynnes. Block-Hoell nikker gjenkjennende og gir sine reflekterte kommentarer, selv om dette ikke er hans form og uttrykk. Han konkluderer med å si at pinsebevegelsen ble født som en misjonsbevegelse. Det er dens største ære og viktigste anliggende. <br /><br /><div> Block-Hoell hadde naturligvis rett. De første misjonærene, Agnes Telle og Dagmar Engstrøm, var allerede på vei til India da den første pinsemenighet ble dannet i Norge i 1908 (Nilsen 1984). Interessant i denne sammenheng er at i løpet av de første årene etter 1907 var det en del pinsemisjonærer som anså tungetalen for å være et språk som uten videre kunne anvendes på misjonsfeltet. En slik instrumentalistisk tanke ble av naturlige grunner snart forlatt. Siden har teologer, historikere, sosiologer og pedagoger innenfor pentekostal teologi vært opptatt av å formulere et teologisk språk som setter ord på den spiritualitet og teologi som springer fram fra en pinsekarismatisk kristendomsforståelse (Land 1993; Anderson 2004; Warrington 2008; Burgess 2002). Herunder også forståelsen av nådegavene, deres antropologiske forankring og relasjonen til sakramentsteologien. <br /><br /></div><div> Det faktum at Bloch Hoell ikke spesifikk nevnte verken tungetalen eller åndsdåpen, tyder på at både pinsebevegelsen – og kanskje også han selv – var i ferd med å bevege seg bort fra det som var de rent uttrykksmessige særtrekkene til mer allmenne betraktninger i forståelsen av pinsebevegelsen. Den var «utpreget subjektivistisk», og «med sin sterke emosjonalisme» var den et bilde på en «primitiv kristendomstype» (Bloch Hoell, 2-4; 412). At pinsebevegelsen har tonet ned det ekstraordinære element i sin nådegaveforståelse, har sammenheng med nettopp det som er bakgrunnsteppet for refleksjonen i denne artikkelen: også pinsevennene erkjenner at det er en sammenheng mellom naturgaver og nådegaver. <br /><br /></div><div> <b>«Drikk dypt av Ånden!»</b><br />Det viktigste teologiske bidraget pentekostal teologi har kommet med, har vært idealet om å grave opp det man kunne kalle urkristne kilder og som rommes av den paulinske oppfordringen om å drikke dypt av Ånden (Ef 5,18). Anerkjente forskere som Veli-Matti Kärkkäinen, Steven J. Land, Frank D. Macchia, Robert Menzies, Wonsuk Ma og Walter J. Hollenweger har forsøkt å påvise at pentekostal kristendom er «spiritualitet som teologi» (Hegertun 2009, 218ff). Dette innebærer ikke en åndeliggjøring av den teologiske refleksjonen, men en teologi som har en distinkt pneumatologisk faktor (Welker 2006). Pinseteologi går i retning av å være en relasjonell teologi. Den grunnleggende teologiske handlingen er bønn, gudsnærvær og misjon. I så måte er den på linje med hva andre store teologer har ment innenfor de historiske kirkene (Schwartz 2007, 167-226). <br /><br /></div><div> Et sentralt utgangspunkt er at pentekostal teologi vil formidle den store fortellingen om at Gud utøser sin Ånd for å utruste sitt folk til å utbre evangeliet (Joel 3,1-2). Spiritualitet er en lidenskap for at Guds rike skal vokse. Amerikanske Steven Land hevder at (pinse)teologiens oppgave er å bidra til at rett lære (ortodoksi) integreres med rett praksis (ortopraksis) som igjen stimulerer til rette holdninger (ortopathos). Dermed vil det være naturlig å be om Åndens nærvær i kirken, uttrykt gjennom gaver og frukter, i forkynnelse, i dåp og nattverd og i salving av og forbønn for syke (Land 1992). <br /> Dette gjør noe med hele den praktisk-teologiske tilnærmingen, noe som den kjente europeiske forskeren, Walter J. Hollenweger, gjennom flere tiår har vist. Han hevder at den pentekostale teologien ikke roterer rundt doktriner alene. Den har snarere en identitet som har utviklet seg i form av sanger og dans mer enn i teser, i fortellinger mer enn i definisjoner. Spontaniteten har vært viktigere enn den akademiske diskursen, og åndelige opplevelser blir foretrukket framfor den systematiske argumentasjonen (Hollenweger 1986). <br /><br /></div><div> Dermed er det den orale form for kristendomsutøvelse som trer i forgrunnen, noe som drar i retning av et sterkere nådegavefokus enn det som er vanlig i en del andre kirkelige miljøer. En slik tradisjon bygger ikke så mye på erklæringer som på lignelser. Den har et multidimensjonalt fortolkningspotensial som på den ene siden skaper større «spenn i laget», men som på den annen side ikke bare vil informere, men også transformere. Den synges og danses mer enn den diskuteres. Den leder ikke alltid til klare konsepsjoner, men den inspirerer til å feire «the great banquet»; den klasse- og raseoverskridende nattverdfeiringen (Hollenweger 1989, 262). Det som få har tenkt på, er at dette gir «en teologi med kropp» ved at spiritualiteten forankres i en holistisk virkelighetsforståelse, som i sin tur igjen åpner for å kunne se det kompletterende aspektet i forholdet mellom nådegaver og naturgaver. <br /><br /></div><div> <b>GT: «Evne til all slags håndverk»</b><br /> Denne tenkningen er det naturlig å forankre bibelteologisk. Begrepene ruach (GT) og pneuma (NT) uttrykker ikke bare luft, vind og pust, men beskriver en Gud som gir seg til kjenne bl.a. gjennom karismatisk utrustning. Gud ga mennesker kunstnerånd (2 Mos 28,3). Besalel «ble fylt med Guds ånd, med visdom og innsikt og med kunnskap og dyktighet i all slags håndverk, så han kan tenke ut og lage kunstferdige arbeider i gull, sølv og bronse, slipe steiner til innfatning, skjære ut i tre og utføre alle slags håndverksarbeid» (2 Mos 31, 1-5). Moses ønsket at «alt Herrens folk var profeter» og at Herren ville legge sin Ånd på dem (4 Mos 11, 29). Det heter også at Herrens ånd kom «midt i menigheten – og Korah-sønnene reiste seg og lovpriste Gud med sterk og høy røst» (2 Krøn 20,12). <br /><br /></div><div> GT synes altså å avdekke et rikt spirituelt liv som hadde et konkret og praktisk sikte. Behov skulle dekkes, nye innsikter skulle vinnes og da handler Gud, «ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd» (Sak 4,6). Dette uttrykker en pneumatologisk orientert skapelsesteologi der det vakre blir skapt ved at naturgavene «gis» tilbake til Gud og foredles, ikke gjennom en svevende spiritualitet, men gjennom et nådegaveorientert entreprenørskap som bygger templet og som deretter gir æren til Gud. <br /> I NT eskalerer denne nådegaveorienterte pneumatologien, nå med kirken som en naturlig ramme. Den ånd som hadde kommet over 70 eldste under Mose tid (4 Mos 11,25), utgytes nå over alle mennesker (Apg 2,17), ifølge Peters tolkning av pinsedagshendelsen. Som en varm lavastrøm kom Ånden over noen livredde disipler da bønnene deres ble avbrutt av torden fra himmelen. Etter dette har den kristne tradisjonen sin opprinnelse i det som skjedde pinsedag (Dunn 2010). Kirken står i en karismatisk suksesjon som alltid vil knytte den til pinsedagshendelsen. <br /><br /></div><div> Grunnen er enkel: Så vel forkalkning som fornyelse har avløst hverandre gjennom kirkens historie. Det kristne livet trenger tradisjoner, men også den profetiske ånd. Og motsatt: uten dypt jordsmonn – uten tradisjonens hellige innsikter – står karismatiske bevegelser i konstant fare for å ta opp i seg opplevelsesmønstre som blir et plagsomt speilbilde av den narsissistiske kulturen som omgir den. «Vekkelser» blir lett forvandlet til lovløst land. Pentekostal teologi har for lengst erkjent at faren for karismatisk svermeri reduseres når den første og tredje trosartikkel kobles sammen, når natur foredles av nåde og når gavene fra Guds ånd ikke lenger blir «toys but tools»; redskaper i Mesterens hender for å gjøre verden vakrere. <br /><br /></div><div> <b>NT: Med hjerte for Lukas</b><br />Den kanadiske pinseteologen, Roger Stronstad, er opptatt av nådegavenes nytestamentlige grunnlag og relevans. I sine bøker hevder han at pinsebevegelsen i første rekke har «et hjerte for Lukas» i sin teologiske orientering (Stronstad, 1984). Det lukanske dobbeltverket har tydelige teologiske intensjoner som bidro til å skape en tematisk fellesstruktur som i henholdsvis Lukas og Apg formet historien om Jesus og historien om den første kirken. Både de frelseshistoriske temaene og Åndens karismatiske aktivitet i urkirken viser et særskilt nærvær av Den hellige ånd, noe som avspeiles i den karismatisk drevne dynamikken hos Lukas.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn1">[1]</a> <br /><br /></div><div> I hans materiale spiller pinsefortellingen i Apg 2 en like grunnleggende og paradigmatisk rolle som det som tilskrives Ånden i barndoms- og innvielsesfortellingene i evangeliet etter Lukas. Innledningskapitlene i begge bøkene introduserer en tolkingsmodell for hvordan både Jesu og disiplenes oppdrag skulle utføres i verden. Pinsedagshendelsen i Apg 2 er den begivenhet som former hele Lukas sin teologiske tilnærming og tekning. Begrepet ”fylt av Guds ånd” (Apg 2,4, jfr. Luk 4,1) er for Lukas synonymt med å bli kledt med Ånden eller å bli ledet av Ånden. Dette er umistelige innsikter i den pentekostale teologien. <br /><br /></div><div> <b>«Ikledd» Ånden</b><br />Videre framholder pinseteologene at disiplene hadde fått et konkret løfte om å bli ikledd kraft fra det høye (Luk 24,49; Apg 1,5.8). En rekke ganger står det i NT at mennesker i ulike posisjoner var kledd i ulike drakter, embetsklær, kapper o.l. Lukas bruker altså klær som en metafor for Guds Ånd. Det samme gjør Paulus (Gal 3,26-29). Dette er en tolkningsressurs også for tanken om forholdet mellom naturgaver og åndsgaver: å bli kledd i Ånden kan sees på som en overkledning/intensivering eller en salving av de evner og gaver som allerede er gitt fra naturens side og som kan knyttes sammen med tanken om å være skapt i Guds bilde (1 Mos 1,27). I Ef 4, 24 anvender Paulus imago Dei-metaforen når han ber sine lesere om «å kle seg i det nye mennesket… til et liv i sann rettferd og hellighet», for «Ånden er det segl dere er merket med…» (v. 30).</div><div><br /></div><div> Siden denne kraften ikke framstilles som en generell, upersonlig makt, men er knyttet til kirken som et bekjennende fellesskap som vitner om Jesu oppstandelse, er det nærliggende å se den i sammenheng med nådegavenes særskilte kommunikative karakter. Både evnen til å tale visdom og å formidle kunnskap (1 Kor 12,7–8) må «vise det i gjerning og i et rett liv» som det heter i Jakob 3, 13. Det alluderer tydelig til en åndsfylde som er integrert gjennom moden karakterdanning og som kommer til uttrykk både ved ord og handling der naturgaver og åndsgaver samspiller.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2">[2]</a> <br /><br /></div><div> <b>Nådegavene – et verktøy</b><br /> I et av grunnlagsdokumentene for Filadelfiakirken, Oslo heter det at «alle kristne har en eller flere nådegaver. Ofte er det en kombinasjon av våre naturgaver og åndsgaver som avgjør hvilken tjeneste vi skal ha. Nådegavene er det verktøy Gud gir oss for at vi skal møte menneskers behov med hans ressurser». Dokumentet henviser til 1 Pet 4,10 der det heter at vi skal vi tjene hverandre, «hver med den nådegave han har fått som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde». Videre uttaler dokumentet at «Bibelen gir oss mange oppfordringer til å bli fylt av Ånden og til å søke Åndens gaver. De gavene vi allerede har skal vi be om å få i rikere mål, og de gavene vi mangler i vår tjeneste, kan vi be Gud om å få» (1 Kor 12,11). «Vi vil proklamere evangeliets budskap gjennom Åndens tjenester, demonstrere evangeliets vesen gjennom Åndens frukt og manifestere evangeliets kraft gjennom Åndens gaver.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3">[3]</a> <br /><br /></div><div> Vi ser her at det er kombinasjonen av – og samspillet mellom – åndsgavene og naturgavene som tilsammen karakteriserer de nådegavene som beskrives som ressurser eller verktøy i Guds hender til å møte menneskers behov, likevel uten at disse to områdene er helt sammensmeltet. I tillegg trer det fram en tredje dimensjon: det paulinske begrepet om «Åndens frukt» (Gal 5, 2). Dette er den karakterdannende faktoren ved den karismatiske kraftutrustningen som synliggjør troen som caritas (Keifert 1992, 57ff). <br /><br /></div><div><b> Utrustet til å bygge gjennom «diakonia»</b><br />Et innsteg til nettopp denne dimensjonen er Det nye testamentes omtale av «nådegaver til å hjelpe og til å lede» (1 Kor 12,28). Paulus nevner disse nærmest i kontrast til de mer særegne nådegavene (trosgavene, tungetale, helbredelse etc), i den mening at mens ikke alle kan sies å ha de sistnevnte gavene (jfr. uttrykket «er vel alle…» v. 29), oppfordres menigheten i Korint til å søke «de største nådegavene». Dvs. de nådegavene som på en tydelig måte avspeiler kjærlighetens vei (1 Kor 13) og som kommer til uttrykk som frukter av Åndens liv i den troende (Gal 5,22), eller sagt på en annen måte: en foredling av den enkeltes kristne karakterdannelse. <br /><br /></div><div> I urkirken fremtrer dette som et tidlig konflikttema (Apg 6 og 7) og som helt fram til vår egen tid volder spenninger i den offisielle tjeneste- og embetsstrukturen innenfor de klassiske kirkene. I luthersk tradisjon har det ene embetet, å forkynne evangeliet og forvalte sakramentene, fått en tydeligere status enn diakonien og andre hjelpetjenester. Også innenfor frikirkelige miljøer har det vært et betydelig fokus på såkalte «nådegavestyrte» menigheter ut fra tjenestegavelistene i Ef. 4. I lys av vår problemstilling er det imidlertid tjenlig å vise til sammenhengen mellom nettopp «nådegavene til å hjelpe og til å lede» og det som ofte betegnes med begrepet «tjenende lederskap» (Blanchard & Hodges 2003; Spears 2002). Veien til det urkristne tjenesteidealet er kort: alle synes å ha vært tjenere, uavhengig av tittel og funksjon, enten det var den diakonale dimensjonen, den mer lokalpastorale eller tilsynsdimensjonen (diakon, prest og biskop). <br /><br /></div><div> Min refleksjon er at det karismatiske nærvær i urkirken ikke bare skapte den type spenninger som Paulus avdekker i sitt brev til Korint, men ledet menigheten til en diakonal bevissthet. Åndens gaver må altså her tolkes bredere enn det som normalt skjer innenfor karismatiske miljøer. Blant de mest markante uttrykk for det nye fellesskapet som ble skapt etter pinsedag, var den diakonale innretningen, der åndsutrustningen ble «jordet» og materialisert til beste for fattige og trengende. Det ble forstått i praktiske nådegavekategorier. <br /><br /></div><div> Misjonsbefalingen ser ut til å ha vært en befaling om diakoni og en videreføring av Jesu holdninger og handlinger (jf. Apg 2,43–47; 4,32–36; 9,31). Urmenigheten forsto «nådegaven til å hjelpe» som synonymt med å leve evangeliet og modellere det for andre gjennom en tjenende holdning. Rammen var husfellesskapene som tilsynsmennene våket over, både åndelig og materielt. Måltidsfellesskapet og nattverden var det mest sentrale uttrykk for den vertskapstenkning som dominerte synet på kristent lederskap. For verden ble dette lest som et kjærlighetens fellesskap av gjestfrie søsken (Boersma 2004, 207 ff.). <br /><br /></div><div> Når Paulus anvender ordet «tjeneste» (diakonia) for å beskrive nådegavene (1 Kor 12,5), er det trolig for å understreke at de er underlagt en større kirkebyggende og misjonal hensikt. De står i en tjenestesammenheng for å bygge «den hellige, allmenne kirken», ikke for å synliggjøre egen fromhet (1 Kor 14,4, jfr. Matt 6,5-6). <br /><br /></div><div> <b>Den paulinske veiledningen </b><br />Det er naturlig å differensiere nådegavenes ulike karakter og funksjon, og da kommer vi ikke forbi Paulus’ brev til menigheten i Korint. I følge ham har nådegavene en overordnet hensikt; de skal «tjener til det gode… slik han vil» (1 Kor 12,7.11). Nådegavene er gitt «til oppbyggelse, formaning og trøst» (1 Kor 14,3), og alt skal gå «sømmelig og ordentlig for seg» (v. 40). Poenget med hans veiledning er å gjøre det overnaturlige naturlig. Det er mot et bakteppe av splittelse, karismatisk høyspenning, moralsk sløvhet og gudstjenestemessig uorden at Paulus skriver denne veiledningen, i den hensikt at de ikke skal opptre som «uforstandige barn», men være «fullvoksne i forstand» (v. 20). <br /><br /></div><div> Nådegaveforståelsen er med andre ord knyttet til Åndens gjerninger i bred forstand. Både de ordinære og ekstraordinære aspektene ved nådegavene er sammenløpende dimensjoner. Guds skapende ånd i natur og mennesker kommer til uttrykk både i ordnende kirkelige tjenester knyttet til forkynnelse, liturgi og sakramenter – og til tider gjennom litt særpregede karismatiske gaver. <br /><br /></div><div> Paulus setter altså rammer for hvordan nådegavene skal forvaltes, og han gjør det ved å bygge ned forestillingen om at det er en motsetning mellom natur og nåde. Han ber dem reflektere som modne mennesker og utfordrer dem til å «holde seg til det mål av tro som Gud har gitt» (Rom 12, 3, jfr. Ef 4,14-16). Han etterlyser faktisk kunnskap om hvordan nådegavene skal forstås og forvaltes (1 Kor 12,1), og han ber dem opptre på en annen måte enn før de kom til tro; den gang de «hvileløst ble revet med av de stumme avgudene» (v. 2). For det tredje ber han dem betrakte nådegavene i et omsorgsperspektiv overfor den andre, for de er lemmer på den samme kroppen (v. 25). Derfor skal de helst søke de nådegaver som reelt bygger opp fellesskapet. For det fjerde bør de ha den kirkefremmede i fokusfeltet og kultivere sin nådegavepraksis i lys av menighetens misjonale forpliktelse (14, 23). Og for det femte ble menigheten i Korint vist i retning «en enda bedre vei» (12,31) som ligger som et kall og fordring til alle tider: å søke det som er mer vitalt enn tungetalen, viktigere enn profetisk gave og større enn diakonien: kjærlighetens vei (1 Kor 13). <br /><br /></div><div> Nådegavene er altså legitime for et fellesskap som bekjenner seg til Gud som Ånden. Men de må underlegges teologiske forvaltningskrav. Ikke fordi vi kan styre Guds vinder – den blåser hvor den vil – men i respekt for kirkens vesen og oppdrag som vil være viktigere enn alle religiøse emosjoner. Regin Prenter sier at spørsmålet er ikke om Gud i dag taler direkte, men heller hvordan han gjør det (Prenter 1982, 122). Det er mulig å forene så vel frihet som orden, gave som tradisjon.<br /><br /><b>Gaver </b><br />Det at ulike gaver er gitt til ulike mennesker, gir et dobbelt perspektiv: Gud, som gir nådegavene, er samtidig den som «ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til hyrder og lærere» (Ef 4,11). Det som gis til kirken er altså så vel gavene som bærerne av gavene. Personene som får tjenestene blir som sådan også «nådegaver» til menigheten. Åndsgavene forankres og kommer til uttrykk innenfor rammen av tjenester. Gavene svirrer ikke i løse luften, og kirken er ikke bare objekter for gaver som så å si må bestilles inn «utenfra». <br /><br /></div><div> Det blir imidlertid for smalt å avgrense dette til ordinerte tjenester og embeter. Åndens gave er ikke underlagt noe kirkelig hierarki. Ånden er fri og den utdeler sine gaver «til hver enkelt som han selv vil» (1 Kor 12,11). I dette perspektivet gir det mening å snakke om nådegaver i mer spesifikk forstand. 1 Kor 12 innledes med å slå fast at det er ulike nådegaver, forskjellige tjenester og ulike kraftige virkninger av Ånden, men Gud er alltid den samme (v.4-6). Det blir gitt én å tale visdom, en annen å formidle kunnskap. Én kan få en spesiell trosgave, en annen får nådegave til å helbrede, mens én får kraft til å gjøre under. Én får gave til å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, en får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale. Paulus konkluderer så med å understreke Guds suverenitet: «Alt dette gjør den ene og samme Ånd, som deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil» (v.11). <br /> Dette viser at Gud gir sin kirke den Ånd som representerer en personutrustning som bygger opp fellesskapet og som derfor må forvaltes på en sunn og sømmelig måte. Alle «trekker» på den fylde og nåde som Gud har gitt til kirken i kraft av evangeliet og misjonsoppdraget, og som ble utløst pinsedag.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4">[4]</a> <br /><br /></div><div><b> Tungetale som lingvistisk tegnmarkør</b><br />Hva er det så mulig å si om tungetalen i lys av det som er temaet for denne artikkelen? For det første at det er et korresponderende forhold mellom tungetale og oldkirkelige bekjennelsesformler. Mens de kirkelige bekjennelser så å si ble født i dåpsvannet og deretter ble uttrykk for kirkens felles tro, kan tungetale tilsvarende beskrives som en lingvistisk tegnmarkør for en bestemt erfaring av Ånden og dermed være et eskatologisk uttrykk for parusiaforventningen; et slags ekko av de første kristnes maranatha-rop om hans snare komme. Tungetale er derfor et økumenisk tegn, siden det overskrider grensene for språk, rase, kjønn, konfesjoner, doktriner og nasjonaliteter (Macchia 1998: 3). </div><div><br /></div><div>Pinsevenner har gjerne forstått den som et individuelt «bevis» på Åndens gave, men tungetalen kan vel like så gjerne tolkes i fellesskapskategorier og som uttrykk for en bestemt ekklesiologisk erfaring.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5">[5]</a> Denne kollektive «lyd av mange stemmer» rettet seg mot Gud i felles tilbedelse og dempet dermed det subjektive fokuset.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6">[6]</a> Siden nådegavene har en budskapsformidlende og menighetsbyggende oppgave, rydder tungetale og lovprisning i Ånden et lingvistisk, hellig rom for gudsmøter som fornyer sosiale relasjoner og gir det nådemiddelkarakter (Macchia 1992).<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7">[7]</a> Tungetalens økumeniske tegnkarakter kommer også til uttrykk i forbindelse med den første hedningekristne omvendelsen (Apg 10) og som legitimerende gjenkjenningsfaktor i den første jødekristne menigheten (Apg 2). <br /><br /></div><div> En utvidet forståelse av nådegavenes «sakramentale» virkning kan kaste nytt lys over hva som er hjertet i pentekostal spiritualitet og åpne dørene for en fruktbar økumenisk dialog med andre kristne tradisjoner (Macchia 1993: 76).<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8">[8]</a> Som uttrykk for en ny tolkningsressurs kan tungetalen forstås som «et brustent språk for en brusten Kristi kropp inntil fullendelsen kommer» (Spittler 2002: 675). Den sprenger rammen for menneskelige forklaringsbehov. Det er en form for «ekspresjonistisk kunst» som protesterer mot «ordenes tyranni» (Cox 1995: 81-98). I stedet uttrykker det troens transcendens (1 Kor 2,9-11). Som uklassifisert språk unndrar den oss fra å kategorisere tilbedelsen og absoluttere teologiske strukturer. Den inviterer i stedet troens folk til en dypere kommunikasjon med Gud.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9">[9]</a> Ved å be i tunger kan den enkelte be uten å kjenne seg presset til å uttrykke seg gjennom semantisk forståelige setninger. Dermed blir den et kall til ikke å la seg definere og begrense av egne rammer, men heller tre ut av egne komfortsoner og lære av de «stemmer» som ikke er våre egne. Dermed har også tungetalen sin plass i pinsekirkenes credo. <br /><br /></div><div> <b>Nådegavenes «sakramentale» natur</b><br />Ånden lar seg aldri bestemme eller bestille, verken gjennom flertallsavstemning eller tungetale, uansett hvor mye vi gjerne vil systematisere og katalogisere. Det er en dimensjon ved Ånden som gjør den til den «uventede gjesten» som ikke lar seg innpasse i våre mønstre (Joh 3,8). Derfor må ikke kirken stoppe munnen på profetene. Nærmest det nytestamentlige materialet for kirkens indre liv, er at man gjenkjenner både en sakramental forankring og en karismatisk åpenhet, slik det pneumatologiske mønsteret fra Apg 2,38-39 viser. Når disse to dimensjonene kompletterer hverandre som to brennpunkter i en praktiskteologisk ellipse, når troen, dåpen og Ånden til sammen kan reflektere både påske og pinse, da vil Åndens gjerninger og nådegaver kunne beskrives som et skapende nærvær og en drivende kraft i Guds frelsende aktivitet i verden, virkeliggjort i første rekke gjennom kirken (Gerdmar 2012). <br /><br /></div><div> Det er trolig forståelsen av nådegavenes «sakramentale» karakter som sikrer den sunneste forvaltning av dem. Med dette mener jeg at karismatiske gaver ikke må sektoriseres som en spirituell eiendommelighet, men alminneliggjøres som uttrykk for at Ånden inkarneres gjennom menneskelige uttrykksformer, som en foredling av allerede skapelsesgitte forutsetninger og forankret som sådan i «natur», i det historiske og konkrete. <br /><br /></div><div> En av mine beste pastorale erfaringer for noen år tilbake var å knytte bønnen om «å søke åndsgavene med iver» (1 Kor 14,1) sammen med menighetens nattverdshandling. Etter at nattverdsgjestene hadde mottatt brød og vin, ble de straks invitert til forbønn, nærmest som et utvidet liturgisk ledd og i tett sammenheng med selve nattverden. Vi kunne be om at nattverdens velsignelse og nåde skulle utløse en karismatisk utrustning og inkarneres i tråd med de gaver de hadde mottatt i både frelsen og skapelsen.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10">[10]</a> Dermed oppnådde vi å understreke den parallellitet som ligger i at Guds ånd virker i konvergensen mellom nådemidler og forbønn, gjennom det formidlede og det uformidlede, det sakramentale og det karismatiske, gjennom orden og frihet. <br /><br /></div><div> I lys av dette kan vi tenke slik om nådegavene: som nåde og gave uttrykker de det som ikke kan planlegges og struktureres til fulle. De symboliserer at Guds rike er annerledes, at han utruster dem han vil, og at gavene i dypeste forstand bare er hans (1 Kor 12,11). Det harmonerer med en skapelsesteologi som åpner for tanken om at det vi gjerne definerer som våre naturgaver, evner og anlegg, dypest sett er hans gaver, gitt oss i lys av Imago Dei. Og dersom alt er hans gaver, vil dikotomien mellom nådegaver og naturgaver bygges ned, og karismatiske gaver bli tilført kirken på en mer uanstrengt måte enn hva som ofte har vært tilfelle tidligere. Det gode samspillet mellom disse tre dimensjonene, den klassiske sakramentsforvaltningen, en betenkning på hva som er «mine» naturgaver, og en åpenhet for hva Gud kan tilføre gjennom karismatisk utrustning, vil både kroppsliggjøre og vitalisere teologien, samtidig som det fornye kirken. <br /><br /></div><div> <b>Noen oppsummerende råd</b><br />For det første, en helhetlig tilnærming til Gud som skaper og Ånden som livgiver gjør det naturlig å tro på Guds fortsatte skapelse og fornyelse, ikke bare av naturen, men også av Guds rike i verden. Dette er nådegavene naturlige tegn på. Den treene Gud virker gjennom nådens midler og gjennom den personale utrustning av nådegaver. Dette lar seg forankre i så vel en sakramental som en pneumatologisk virkelighetsforståelse. Det er en dynamisk samhørighet mellom disse to brennpunktene. Etter påske og pinse vil kirken alltid være både sakramental og karismatisk. <br /> For det andre er det naturlig at kirkens spirituelle dimensjon blir språkliggjort, og dermed alminneliggjort, ved en allmenn åpenhet for hele spekteret av nytestamentlig nådegaveutrustning og av troen på at Gud på ulike måte kan gripe inn i menneskers liv til veiledning, formaning, oppbyggelse og ledelse. Dette lar seg realisere ved at det fra ansvarlig lokalkirkelig hold blir undervist i hva karismatiske erfaringer er og hvordan de best kan forvaltes i et samspill med naturgaver og annen personlig karakterutrustning. <br /><br /></div><div> For det tredje er det nødvendig at det finnes trygge arenaer der mennesker kan bli stimulert til å anvende de nådegaver de tror Gud har gitt dem. Dette kan man gjøre ved å ta utgangspunkt i naturgavene. Bare gjennom erfaringspraksis kan dette forankres som naturlige kirkelige redskaper på lokalt plan. Det kan være i bibelgrupper, studiegrupper og bønnesamlinger, samt i den forbønnsliturgi som knyttes til offentlige gudstjenester og møter. <br /><br /></div><div> For det fjerde vil det mest naturlige være at nådegaver fødes fram og anerkjennes i den enkelte lokale menighet. De må ikke bli fremmede og skremmende erfaringer som «importeres utenfra» og som dermed ikke lenger er gjenstand for den konstruktive etterprøvingen som Bibelen selv tar tydelig til orde for (1 Kor 14:29). Det er en felles erfaring at en sunn bruk av karismatiske gaver sjelden vekker strid og heller ikke kommer i konflikt med evangeliet. Den som «vandrer i Ånden» (Gal 5,25) er ikke fokusert på individuelle opplevelser, men er preget av nøkternhet og selvdisiplin. <br /><br /></div><div> For det femte, skjelningen mellom sunn og usunn bruk av nådegaver er ikke så mye at ytringene er forskjellige eller at den ene erfaringskulturen er annerledes enn den andre. Det viktige er at nådegaveforvaltningen står i kontakt med klassisk kristendom og ikke utarter til teologisk eksperimentering. I en av sine store utendørsprekener sa Jesus: «… dere skal kjenne dem på fruktene» (Matt 7,19). Dette er et skjelningskriterium som kan tas i bruk, fordi sunn nådegaveforvaltning verner brukerens frihet og integritet, forutsatt at miljøet er åpent og inkluderende, sensitivt, ydmykt og økumenisk.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11">[11]</a> <br /><br /></div><div> Nådegaveforståelsen må med andre ord stå i et rett forhold til det som er et enda viktigere perspektiv, at trosfellesskap har latt seg farge av Åndens frukter (Gal 5,22). Gavene «bades» i kjærlighet og forvaltes av en dyp omsorg for hva som best tjener kirkens misjonale og diakonale profil. Det gjelder altså ikke å la seg imponere av åndeligheten, men se etter den frukt som varer lengst: kjærligheten til Gud og til Den andre (Matt 22,37). <br />
<span style="font-size: small;"><b><span style="font-style: normal;"><br /></span></b></span></div><div><span style="font-size: small;"><b><span style="font-style: normal;">Litteratur</span></b></span><br />
<br />
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="color: black;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Anderson, Allan. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">An Introduction to Pentecostalism: Global
Charismatic Christianity</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Cambridge:
Cambridge University Press, 2004.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Blanchard, Ken, and Phil Hodges, eds. <i>The Servant Leader.
Transforming Your Heart, Head, Hands & Habits</i>. </span><span style="mso-bookmark: _ENREF_2;"><span lang="NO-BOK" style="mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Nashville,
Tenn.: Thomas Nelson, 2003.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_2;"><span lang="NO-BOK">Bloch-Hoell, Nils. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pinsebevegelsen: En Undersøkelse Av
Pinsebevegelsens Tilblivelse, Utvikling Og Særpreg Med Særlig Henblikk På
Bevegelsens Utforming I Norge</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span><span style="mso-bookmark: _ENREF_2;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Oslo:
Universitetsforlaget, 1956.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Boersma, Hans. <i>Violence,
Hospitality, and the Cross: Reappropriatingthe Atonement Tradition</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Grand Rapids, Mitch.: Baker, 2004.</span><span style="mso-bookmark: _ENREF_3;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_3;"><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Bromiley, Geoffrey W. , and Erwin Fahlbusch. <i>The Encyclopedia of
Christianity</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Grand Rapids, Mich.:
Eerdmans, 1999.</span></span><span style="mso-bookmark: _ENREF_3;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div>
<span style="mso-bookmark: _ENREF_3;"></span>
<br />
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Burgess,
Stanley M. and Eduard M. van der Maas (eds.). <i>The New International
Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2002.</span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Cox, Harvey. <i>Fire From Heaven: The Rise of Pentecostal Spirituality
and the Reshaping of Religion in the Twenty-First Century</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Cambridge, Mass.: Da Capo Press, 2001.</span></span><span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Dunn, James D. G. <i>Jesus and the Spirit: A Study of the Religious and
Charismatic Experience of Jesus and the First Christians as Reflected in the
New Testament</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Grand Rapids, Mich.:
Eerdmans, 1997.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Dunn, James D. G. "Baptism in the Holy Spirit: Yet Once More -
Again ". <i>Journal of Pastoral Theology </i>19 (2010): 32-43.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Gerdmar, Anders. "Andens fjärde väg." <i>Keryx </i>1 (2012):
6-19.</span></span><span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span lang="NO-BOK" style="mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Hegertun,
Terje. <i>«Det brodersind som pinseaanden nødvendigvis maa føde». Analyse av
økumeniske posisjoner i norsk pinsebevegelse med henblikk på utviklingen av en
pentekostal økumenikk og fornyelse av økumeniske arbeidsformer </i>Trondheim:
Tapir akademisk forlag, 2009.</span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_4;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Hollenweger,
Walter J. "After Twenty Years of Research on Pentecostalism." <i style="mso-bidi-font-style: normal;">International Review of Mission </i>75:297
(1986): 3-12.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US;">———. "The Ecumenical
Significance of Oral Christianity." <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ecumenical
Review </i>41:2 (1989): 259-265.</span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Keifert,
Patrick R. <i>Welcoming the Stranger: A Public Theology of Worship and
Evangelism</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Minneapolis, Minn.:
Fortress Press, 1992.</span><span style="mso-bookmark: _ENREF_6;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_6;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Land,
Steven J. "A Passion for the Kingdom: Revisioning Pentecostal
Spirituality." <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Journal of
Pentecostal Theology </i>1 (1992): 19-46.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US;">———. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Spirituality: A Passion for the Kingdom</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Sheffield: Sheffield Academic Press, 1993.</span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Macchia, Frank
D. "Sigh too Deep for Words: Towards a Theology of Glossolalia." <i>Journal
of Pentecostal Theology </i>1 (1992): 47-73.</span><span style="mso-bookmark: _ENREF_8;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_8;"><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Macchia, Frank D. "Tongues as a Sign: Towards a Sacramental
Understanding of Pentecostal Experience." <i>PNEUMA: The Journal of the
Society for Pentecostal Studies </i>15:1 (1993): 61-76.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_8;"><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Macchia, Frank D. "The Tongues of Pentecost: A Pentecostal
Perspective on the Promise and Challenge of Pentecostal/Roman Catholic
Dialogue." <i>Journal for Ecumenical Studies </i>35 (1998): 1-18.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_8;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Macchia,
Frank D. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Baptized in the Spirit: A Global
Pentecostal Theology</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Grand Rapids,
Mich.: Zondervan, 2006 b.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">McDonnell,
Kilian, and George T. Montague. <i>Christian Initiation and Baptism in the Holy
Spirit: Evidence From the First Eight Centuries</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span style="mso-bookmark: _ENREF_10;"><span lang="NO-BOK" style="mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Collegeville, Minn.: Liturgical Press, 1991.</span></span></div>
<br />
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span lang="NO-BOK">Nilsen, Oddvar. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ut I All Verden: Pinsevennenes Ytre Misjon I 75 År</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Oslo: Filadelfiaforlaget AS, 1984.</span><span lang="NO-BOK"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none; text-indent: -36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Prenter,
Regin. "Taler Gud direkte i dag? Profeti, åpenbaring, kall, ledelse."
In <i>Jeg tror på Den Hellige Ånd</i>, 121-35. </span><span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Oslo: Land og Kirke / Gyldendal, 1982.</span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US;">Schwarz, Hans. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Church, Biblical Origin, Historical
Transformation, and Potential for the Future</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Minneapolis, Minn.: Fortress Press, 2007.</span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin;">Spears, Larry
C., ed. <i>Servant Leadership: A Journey into the Nature of Legitimate Power
and Greatness. Essays by Robert K. Greenleaf</i>. New York, NY: Paulist Press,
2002.</span><span style="mso-bookmark: _ENREF_14;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_14;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Stronstad,
Roger. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Charismatic Theology of St.
Luke</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Peabody, Mass.: Hendrickson,
1984.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US;">Thiselton, Anthony C. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Holy Spirit: In Biblical Teaching,
Through the Centuries, and Today</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>London:
SPCK, 2013.</span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-bookmark: _ENREF_15;"><span style="mso-ansi-language: EN-US;">Warrington,
Keith. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Theology: A Theology
of Encounter</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>London: T&T Clark,
2008.</span></span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: normal; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US;">Welker, Michael. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Work of the Spirit: Pneumatology and
Pentecostalism</i>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Grand Rapids, Mich.:
Eerdmans, 2006.</span><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 198.0pt 351.0pt;"><br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-fareast-language: EN-US;"> Endnotes:</span></span></b></div>
<div style="mso-element: footnote-list;">
<br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="ftn1" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref1" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[1]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Mens det i Mark og Matt er henholdsvis 6 og 12 henvisninger til
Ånden, er det hele 17 henvisninger hos Lukas. Dessuten har Lukas praktisk talt
inne alle Mark- og Matt-henvisningene, i tillegg til en rekke særegne lukanske.
Disse er i første rekke knyttet til fødsels- og innvielsesfortellingene.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn2" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6pt;">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[2]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span><span class="FotnotetekstTegn"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 115%;">James Dunn er kritisk til samspillet
mellom nådegaver og personlige evner og gaver. Han hevder at karismaene alltid
er et uttrykk for Guds handling, alltid en manifestering av Ånden, noe som
etter hans mening utelukker ethvert «menneskelig» element. Dens karakter av
gave, transendens og annerledeshet ligger til grunn for det han mener er Paulus
sin tilnærming til karismatiske gaver. De vil alltid være noe mer enn
menneskelige og naturlige evner og egenskaper. Det er først når man anerkjenner
nådegavenes bevisste avhengighet av Gud at de på en tilfredsstillende måte kan
bli gjenstand for prøving uten at det skal ramme den som til enhver tid er
redskapet som formidler gaven (Dunn 1997, 256). Anthony C. Thiselton, på sin
side, velger å kalle Ånden for «the Beyond who is within» (Thiselton 2013,
470). Ånden er transcendent; den kommer fra Gud (1 Kor 2,12). Men også den
troende er en pneumatikos; en åndelig person (1 Kor 2,15). Som synlige tegn på
Åndens nærvær er kvaliteter som et Kristus-likt sinn, en moden karakter,
hellighet og kjærlighet (Gal 5, 22-25). </span></span></span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
</div>
<div id="ftn3" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref3" name="_ftn3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[3]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Fra det interne dokumentet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Menighetens
Kall og Karakter,</i> 2000, 14, 17, foreløpig upublisert, men gjengitt med
tillatelse.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn4" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref4" name="_ftn4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[4]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Et av de mest krevende spørsmålene er bruken av de såkalte manifestasjonsgaver
i offentlige samlinger (tunger, profetier, tydninger). I enkelte miljøer har
det vært en dreining der slike nådegaver er blitt noe mindre synlige i
offentlige gudstjenester, mens andre karismatiske miljøer har gitt eks.
profetier og fokus på helbredelser en relativt dominerende plass. Denne type
gaver kan ha en tegnfunksjon som kan vekke mennesker til tro, men innholdet må
ikke få status som feilfrie budskap. De kan ikke overta Skriftens funksjon som
autoritet. Nådegavebruk er ingen snarvei til vekkelse. Det er gode grunner for
å være skeptisk dersom desimalene forflytter seg på talerens lepper og det
tegnes scenarier og skapes drømmebilder av en seirende kirke der lidelse og
motstand er feid til side. Samlet sett har både manifestasjons- og
inspirasjonsgavene funksjoner å fylle som er til velsignelse, men som også gjør
fellesskap sårbare. Det er noe med stemningen og oppdriften i et karismatisk
miljø som stimulerer optimismen og der fristelsen til å «love for mye» er
overhengende. Intensjonen kan være god, men resultater er ofte brent mark. </span></span></div>
</div>
<div id="ftn5" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref5" name="_ftn5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[5]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Nyere studier av tungetalen fokuserer bl.a. på at
pinsedagsunderet, i motsetning til språkforvirringen i Babel, tilbyr den
laveste kommunikative «fellesnevneren» mellom mennesker og nedbygger sosiale og
religiøse klasseskiller. I lys av postmoderne dekonstruksjonsteorier kan tungetale
også sees på som en avkledning av språklige maktpretensjoner, Macchia 1992: 50.
Se også Bromiley & Fahlbusch 1999: 416. </span></span></div>
</div>
<div id="ftn6" style="mso-element: footnote;">
<div class="TEST" style="line-height: 115%; margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt; mso-list: none; tab-stops: 36.0pt; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref6" name="_ftn6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[6]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> At karismatiske miljøer likevel ser ut til å stimulere en form for
subjektivitet og instrumentalitet som virker ekklesiologisk fragmenterende,
tilsier at det er et uavklart forhold mellom fellesskap og individualitet i
pentekostal teologi, som fortjener å bli gjenstand for videre forskning.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn7" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref7" name="_ftn7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[7]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Macchia minner om at «noen teologer forstår sakramentene som
‘tegn’ og som nådemidler gjennom hvilke Gud møter den troende og gjør
tilgjengelig gjennom erfaring sin guddommelige nåde og kjærlighet», Macchia
1992: 49. Bruken av begrepene nådemiddel eller sakrament i denne sammenheng er
ikke uten videre kompatibelt med en klassisk sakramentsforståelse, men er
bredere orientert. For en inngående drøfting av nådegavenes dypereliggende
aspekter, bl.a. sett i relasjon til Tillich og Rahner og deres forståelse av
forholdet mellom sakrament og tegn, se Macchia 1993.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn8" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref8" name="_ftn8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[8]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Katolikken Simon Tugwell hevder at tungetalens sakramentale
karakter representerer et fruktbart utgangspunkt for økumeniske dialogsamtaler
mellom pinsekristne og katolikker. Et sakramentalt perspektiv på tungetalen
representerer et korrektiv til de kirkelige miljøer som avgrensende tenker seg
Ånden formidlet innenfor bestemte liturgisk-sakramentale handlinger, Macchia
1993, 76. </span></span></div>
</div>
<div id="ftn9" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref9" name="_ftn9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[9]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Hollenweger mener at karismatiske gaver er en form for «atmosfærisk
kommunikasjon. Når et helt trosfellesskap synger i tunger ved hjelp av ulike
stemmer bygges det «en katedral av lyd», en «sosio-akustisk helligdom», Hollenweger
1986, 7. </span></span></div>
</div>
<div id="ftn10" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref10" name="_ftn10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[10]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Denne praksis var inspirert av en tilsvarende oldkirkelig praksis
med at dåpskandidatene ble gjenstand for forbønn etter sin dåp, og en
forventning om at Gud skulle utløse og utruste baptisanden med de gaver Ånden
kunne gi og med de talenter vedkommende hadde fått som skapt i Guds bilde, McDonnell
& Montague 1991.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn11" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref11" name="_ftn11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; line-height: 150%;">[11]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Forfatteren av brevet til Timoteus gir enda et skjelningskriterium
når han påpeker at «Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som
gir kraft, kjærlighet og visdom» (2 Tim 1, 7). Visdom uttrykker seg i en
sindighet som oppmuntrer til å reise en refleksiv og kritisk bedømmelseskultur.
</span></span></div><div class="MsoFootnoteText"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoFootnoteText"><span lang="NO-BOK"><i>Publisert i Dansk Tidsskrift for Teologi og Kirke, 2014, vol 41/4</i></span></div>
</div>
</div>
</div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-16712026427749164952016-02-16T12:56:00.006+01:002024-03-06T13:54:31.563+01:00Kirkeliggjøring av pinsebevegelsen?<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br /><div><div class="WordSection1"><div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Hvem
påvirkes mest av hvem? Spørsmålet er relevant i vår tid ettersom den økumeniske
dialogen gjør at kirkene henter innsikter i hverandres trostradisjon. Er det
mulig å spore en form for «kirkeliggjøring» av pinsebevegelsen? Hvorfor kaller
flere pinsemenigheter seg for pinsekirker? Eller er det like gjerne motsatt: at
andre kirker henter impulser fra pinsebevegelsen?</span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Begrepet «kirkeliggjøring» trenger en definisjon. I
denne artikkelen dreier det seg om hvorvidt pinsebevegelsen, som den største av
de norske frikirkene, nærmer seg de klassiske kirker i formspråk, teologi og
praksis. Dette er temaer som sprenger rammen for en enkelt artikkel, så jeg
skal nøye meg med å gi noen antydninger, ikke minst med hensyn til hvordan det
arbeides med gudstjenesten. Den er ikke det eneste barometeret for en slik
analyse, men den er blant de mest sentrale. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Majoritet
- minoritet</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Det er liten tvil om at norske frikirker har tatt
farge av å leve side og side med en stor majoritetskirke. Førkrigsårene var
preget av et spenningsforhold som kom til uttrykk ved at pinsebevegelsen
utviklet en tydelig motstandsidentitet overfor den lutherske kirke i den
hensikt å skaffe seg et rom for å utvikle sin egen (minoritets)profil. I sin
doktoravhandling om pinsebevegelsens historiske utvikling, bruker Nils E. Bloch-Hoell
dåpen til å illustrere dette. Han undrer seg på hvorfor dåpen ble så viktig for
pinsevennene, all den tid den ikke var gjenstand for noen sakramental tolkning.
Derimot ble dåpen viktig som ledd i dens evne til å fungere som en
konfesjonsmessig grenselinje som indikerte et brudd med de klassiske kirkene.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_edn1" name="_ednref1" style="mso-endnote-id: edn1;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">[1]</span></span></span></span></a>
Andre spørsmål der pinsevennene markerte hva de var «imot» – det kunne gjelde synet
på menighetsordning, liturgi, ordinerte tjenester, menighetsledelse og
teologisk utdanning – kan sees i lys av det samme konfliktbildet.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Gradvis har dette endret
seg, og det er flere årsaker til det. For det første har pinsebevegelsen etter
vel 100 års nærvær i det norske kirkelandskapet blitt i stand til å erverve seg
en identitet som er mindre avhengig av ytre motbilder. Den er selv blitt
etablert under egen kjøl og er til dels blitt gjenstand for en form for
«borgerliggjøring». Å bli definert som del av den gren innen verdens kristenhet
som har hatt størst vekst de siste 30 årene, gjør noe med selvbevisstheten. I
dag er det nettopp den katolske kirke og pinsekirkene som de mest profilerte av
verdens kirker. For det andre har pinsebevegelsen både nasjonalt og
internasjonalt blitt mer vennlig innstilt til den kirkeøkumeniske bevegelse,
noe som har gjort den både tryggere og mer ydmyk. Det er nemlig ikke lenger
like lett å tro om seg selv at den ikke har noe å lære av andre kirker, når det
nettopp er erfaringen av å lære den gjør i møte med de kirkelige tradisjoner og
spiritualiteter som pinsebevegelsen tidligere distanserte seg ifra. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette ble ytterligere
forsterket av at den karismatiske vekkelsen fra 1960 og framover kom til syne
nettopp i de klassiske kirkene. Innslaget av katolske, lutherske og anglikanske
karismatikere som i sine samlinger om mulig var mer karismatiske enn det
skandinaviske pinsevenner var – uten at disse fellesskapene forlot sine kirker
for å bli pinsevenner – overrasket og forundret pinsevennene. At det var mulig
å erfare pinsevennenes spiritualitet uten å overta deres dogmatikk, førte dem
inn i en påkrevd selverkjennelse. Dette ble samtidig starten på en åpnere
holdning til andre kirker. Nye møteplasser ble etablert mellom kirkelige ledere
utover på 1980-tallet. Felleskristne markeringer av ulike slag fant sted,
mellom de frikirkelige og de med klassisk kirkelig bakgrunn ble nye vennskap
etablert, og gradvis ble fordommer som gikk i begge retninger brutt ned til
fordel for erkjennelsen av at kristne på tvers av konfesjonelle skillelinjer
trenger å stå sammen i møte med sekularisering og avkristning.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_edn2" name="_ednref2" style="mso-endnote-id: edn2;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">[2]</span></span></span></span></a> I
alle disse felles møtepunktene lærte kirkene av hverandre. De ble likere, uten
at det endret det formelle kirkebildet i vesentlig grad.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Fortsatt
skepsis</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette innebærer på ingen måte at den frikirkelige
skepsisen til de klassiske kirkenes majoritetsposisjoner har stilnet. Den har i
stedet blitt mer nyansert og har til dels forandret innhold. Fra å være en
eksistenskamp, har den i dag endret seg til å bli et spørsmål om teologisk
profil, og til å bli en debatt om samlivsetiske posisjoneringer. Holdningen til
spørsmålet om hvorvidt pinsebevegelsen kunne være medlem av Norges kristne råd
(NKR), illustrerer dette. Tradisjonelt hadde pinsevennene begrunnet sin
motstand mot kirkeøkumenikken med at de ikke ville delta i organer der Den
katolske kirke var representert. Til det hadde konfrontasjonene mellom
katolikkene og norske pinsemisjonærer i Latin-Amerika vært for mange. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Gradvis endret dette seg, noe
som kulminerte i 2006 med at pinsebevegelsen gikk inn i rådet og i dag sitter i
dets styrende organer. Pinsevennene hadde en tid innsett at katolikkene – tross
de betydelige læremessige uenigheter som eksisterer – likevel var en kirke som
vågde å være politisk og kulturelt motstrøms, og som ideologisk kunne ansees å
være pinsevennenes allierte i for eks. en del samlivsetiske kontroverser. Påstander
om at Den katolske kirke nærmest skulle være ensbetydende med det store
frafallet og Dyret i Åpenbaringsboken, ble erstattet med en gryende
nysgjerrighet over en kirke som tydeligvis vågde å være kirke og som kunne tale
det sekulære Europa midt imot. En slik kirke er det til og med kanskje mulig å
lene oss til, om det skulle røyne på?</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Den norske kirke, på sin
side, hadde utviklet seg i en retning som bekymret pinsevennene og som i
praksis har påvirket tilnærmingen mellom disse to kirkene i negativ retning.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_edn3" name="_ednref3" style="mso-endnote-id: edn3;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">[3]</span></span></span></span></a></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Økumeniske
innsikter</span></b></div>
</div>
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">For et par år siden gikk landets største
pinsemenighet, Filadelfia i Oslo, inn for å endre navnet til Filadelfiakirken.
Det ble begrunnet med at ordet «kirke» tydeliggjorde hva det ellers litt
eksotiske navnet Filadelfia står for; at det faktisk er en kirke og ikke noe
som skal forbindes med en amerikansk storby. Ligger det noe mer i dette enn
ønsket å kommunisere? I det minste er det ikke vanskelig å spore at ordet
«kirke» ikke i seg selv lenger er kontroversielt i pinsebevegelsen, og at noen
identitetsmarkører har flyttet på seg. Pinsebevegelsen har med andre ord ikke
noe imot å bli kalt for kirke, men den forbeholder seg retten til å definere
nærmere hva «deres» kirkeforståelse er. </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"></span>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">På det kirkepolitiske
planet ser posisjonene ut til å være mye de samme. Derimot er det adskillig mer
intern kontakt mellom kirkeledere enn det var tidligere. Det gjelder også
praktisk samarbeid. Idet jeg gikk ut av Filadelfiakirken i Oslo en søndag
formiddag forleden, møtte jeg en av prestene fra Storsalen (den lavkirkelige, lutherske
høyborgen i Oslo) på vei inn døra. Vedkommende fortalte at de fra tid til annen
lånte Filadelfias kirkerom for å døpe dem som ønsket en dåp med «full
neddykkelse». «Vi bruker å hjelpe hverandre slik», var prestens kommentar. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Hva er dette et tegn på? Et
utstrakt økumenisk samarbeid? Ja. At det ikke er vanntette skott mellom
teologiske posisjoner og praksiser? Ja. At kirkene i dag henter viktige
innsikter fra hverandre? Ja. Men hvem påvirkes mest av hvem – og hvor befinner
pinsebevegelsen seg i dette bildet? Hvilke diagnoser er det mulig å stille i
lys av det aktuelle kirkebildet? Mye kan tyde på at kirkene i dagens økumeniske
klima ikke bare låner hverandres kirkerom for praktiske hensyn, men til dels
også låner hva hverandre når det gjelder teologisk profil og
spiritualitetsformer. Innsikten er at det er «de fremmede erfaringene» - de som
i utgangspunktet ikke er våre egne – som kan tilføre ens egen teologi nye
fortolkningsressurser.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_edn4" name="_ednref4" style="mso-endnote-id: edn4;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">[4]</span></span></span></span></a> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Økumenisk engasjement kan
dermed bli tolket som en samtale mellom felles reisende. Innsikten blir dermed
at det ikke er en bestemt kirke som eier definisjonsmakten. En grunnleggende
følelse av likeverdighet skapes, der det på den ene siden kan sies at
pinsebevegelsen i noen grad kirkeliggjøres, men der hvor det er like relevant å
hevde at klassiske kirker «pentekostaliseres».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_edn5" name="_ednref5" style="mso-endnote-id: edn5;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">[5]</span></span></span></span></a> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette er resultatet av de
mer postmoderne innsikter som bygger ned troen på at sannheten bare kan
uttrykkes gjennom bestemte briller. Derimot, når troende på tvers av
konfesjonelle grenser lytter til hverandre, ser hverandre og går et stykke vei
sammen, etableres det noen dype erkjennelser som trekker kirkene til hverandre
fordi de troende finner hverandres hjerter. Det er derfor nye tilnærminger og
arbeidsformer er påkrevd. Det kan tilføre kirkene en troverdighetsimpuls som er
påkrevd fellesskap som bekjenner seg å være bærere av forsoning, fred og
søskenskap, noe som etableringen av Global Christian Forum (GCF) er et uttrykk
for. I dette forum sitter representanter for de fleste av verdens kirker, noe
som gjør dem mer representative enn for eks. Kirkenes Verdensråd.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_edn6" name="_ednref6" style="mso-endnote-id: edn6;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">[6]</span></span></span></span></a></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Indre
sekularisering</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Tidligere i år utkom boken <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Søndag: Gudstjeneste i en ny tid </i>(Libris 2015)<i style="mso-bidi-font-style: normal;">, </i>redigert av Robert Eriksson, Joel Halldorf og Åsa Malin. Boken er
skrevet av 11 personer som alle er tilknyttet svensk frikirkelighet. Hensikten
er å fordype samtalen om gudstjenestens former og innhold. Hvordan ser en
frikirkelig gudstjeneste ut som både vil være tro mot frikirkenes rike arv og
som samtidig er vendt mot framtiden? Hvordan skape en gudstjeneste som tåler å
gjentas og som inspirerer til et kristent liv i hverdagen? Dette er blant
spørsmålene boken reiser, og den aktuelle bakgrunnen er tydelig nok, i følge en
av forfatterne, Joel Halldorf. Nylig presenterte han bokprosjektet på en
forskningskonferanse i regi av Høyskolen og Ledelse og Teologi (HLT). </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Her hevdet han at den indre
sekulariseringen av frikirkeligheten og forbrukerholdningen er et større
problem enn synkende oppslutning. Lenge har frikirkeligheten vært i endring.
Den distinkte spiritualiteten som kom til uttrykk i vekkelsesmøtet. Den gamle
syndekatalogen som er blitt borte fra forkynnelsen. Den spesielle formen med
«ettermøter» og tungetale. Strengemusikken som er blitt erstattet av andre
sang- og musikkformer. Traderingen som har stoppet opp og som er blitt
erstattet av nye elementer. Alt dette har gjort at frikirkeligheten har vært –
og fremdeles er – i endring. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Nå kan nok denne endringen
bare i beskjeden grad forklares med at det finner sted en kirkeliggjøring. Like
gjerne er forklaringen å finne i det faktum at den befinner seg mellom «å köre
på det som funkar» – noe som lett kan lede til pluralisme og en instrumentell
bruk av gudstjenesteelementene – og det å ta vare på erfaringsdimensjonen ved
det som pinsevennene gjerne kalte «møtet» (i stedet for å kalle det
gudstjenesten). Møte-begrepet rommet en dypere mening: at de offentlige
samlingene nettopp var møtet mellom himmelen og jorden, der man i møtet med
hverandre og ved å dele troen og nådegavene gjorde sine personlige møter med
Jesus. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Vendt
mot ortodoksien</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Når så noen pinsevenner i dag dukker opp i menigheten
etter for eks. et retreatopphold og sier at et ikon hjelper oss til å holde
oppe dette nærværet av Kristus, vil det være vanskelig for pinsevenner å si
imot, siden det tangerer det de tenker er hensikten med alle gudstjenester og
fromhetspraksiser. Når mange nok slike nye erfaringer bringes fram, vil gamle
fiendebilder vanskelig kunne overleve. Vi ser den samme tendensen i
pinsevennene økte interesse for nettopp den lange kirkelige tradisjonen og hva
kirkefedrene har bidratt til av åndelige innsikter. At denne interessen har
fått et så vidt sterkt gjennomslag, har sammenheng med at det representerer en
utvidelse av pinsevennenes motto: «Fram til urkristendommen!» Både katolikker
og pinsevenner næres av de samme røttene. Mens pinsevennene utfordrer
katolikkene til ikke å glemme urkristendommens enkle gudstjenesteformer, ber
katolikkene pinsevennene om ikke å se på kirkens lange tradisjonslinjer bare
som en forfallshistorie. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Tre
tendenser</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Endringene i frikirkeligheten gir seg utslag i tre
tendenser som sjelden verken blir tematisert eller drøftet, men som <i style="mso-bidi-font-style: normal;">kan </i>sees på som en form for
kirkeliggjøring. For det første profesjonaliseres den frikirkelige
gudstjenesten. Den blir altså gjenstand for en langt nøyere planlegging enn hva
som var vanlig tidligere. Den er blitt mer komplisert å gjennomføre, langt
flere personer er involvert, ikke bare som formidlere, men på det tekniske og
administrative plan. Unntaket må her være de menigheter som hadde store kor med
mange musikere. Da var langt flere direkte involvert i selve trosformidlingen.
Lyd og lys spiller i dag en mye mer sentral rolle enn tidligere, og
gudstjeneste både planlegges og evalueres på måter som var ukjent for et par
decennier siden. Denne tendensen er tydelig i frikirkelige storbymenigheter. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">En av bokens forfattere,
Carin Dernulf, er bekymret for at profesjonaliseringen har skapt et publikum og
en scene og dermed skapt tilskuere som ser på, i stedet for deltakere som
medvirker, noe som tidligere var et av frikirkens idealer. I stedet for å være
«lesere og gjørere» er man blitt «synsere og hørere»; forbrukere som vurderer
gudstjenesten i lys av pastorens dagsform i stedet for at den er noe man skaper
sammen, slik den opprinnelige meningen med ordet «liturgi» er (<i style="mso-bidi-font-style: normal;">letiourgia</i> = folkets verk). Til avisen
Vårt Land (VL, 7. mai 2015) sier Dernulf at dersom man ensidig blir opptatt av
hvor bra prekenen eller sangen er, blir vi mer opptatt av menneskelige
prestasjoner enn av Gud. Den medialiserte underholdningskulturen kan omdanne
gudstjenesten til et show. Med tilfredshet har hun derfor observert at nettopp frikirkelige
gudstjenester etter hvert har fått en del faste, liturgiske ledd. «Det finnes
en slags hvile i dette; vi trenger ikke finne opp noe nytt hele tiden. Det
skaper en helt annen forutsetning for deltakelse» (VL, s. 16). Fordi
frikirkeligheten allerede er gode på folkelighet – her kan Den katolske kirke
ha en lengre vei å gå – vil ikke flere faste elementer komme til å true
gudstjenesten, men heller gi stabilitet over tid. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Gudstjenestens
grammatikk</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette er altså den andre tendensen, at frikirkelige menigheter
henter inn nye liturgiske elementer til bruk i sine gudstjenester. Behovet for
å være et alternativ i forhold til formspråket i de klassiske kirkene er
erstattet med en vilje til – på selvstendig grunnlag – å vurdere hva det er som
tjener den frikirkelige gudstjenesten best. Erkjennelsen her er at
gudstjenesten er en felles handling som gjør deltakerne til dem de er; at
formen reflekterer innholdet. Dersom man tenker at en gudstjeneste spinner
rundt de fire elementene 1) samlingen, 2) Ordet og bønnen, 3) responsen, og 4)
utsendelsen, vil man lete etter elementer som språkliggjør gudstjenestens
grunnleggende grammatikk. Denne tenkningen viser både at pinsemenigheter og
andre frikirker arbeider med å videreutvikle gudstjenesten, samtidig som de
ikke lenger er like redde for å ta i bruk ledd som andre kirker er kjent for,
dersom det fornyer deres egen gudstjeneste og gjør dem i stand til å gestalte
den slik at kontekst, kultur og historie samspiller. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Stammespråk?</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Dette er igjen utløst av et tredje element: at
innslag og former som var vanlige for et par tiår tilbake, nå ikke er like
synlige og hørbare lenger. Det gjør at man i dag leter etter andre
gudstjenesteledd som man kjenner seg mer fortrolige med. I nokså mange
pinsemenigheter er det for eks. ikke lenger vanlig å høre «budskap i tunger og
tydning» som et uttrykk for spontane åndsgaver i fri bruk. Mens enkelte kan se
på dette som tap av et spontant gudsnærvær som nettopp hadde denne
nådegavepraksis som konsekvens, mener andre at det har vært nødvendig med en
viss kultivering av nådegavene ved å henvise dem til bønne- og bibelgrupper og
til en mer personlig betjening. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Behovet for å gi nådegavene
en mindre offentlig eksponering, har dessuten sammenheng med tanken om at slike
innslag kunne erfares som fremmede for dem som ikke kjente «stammespråket». De
var altså mer eksotiske enn nyttige, og dermed kunne de befeste et inntrykk av
pinsevenner som pinsevennene selv gjerne ville manøvrere seg vekk ifra. Tungetalen
ble med andre ord ofret på det vi kunne kalle «relevansens alter» foruten at
denne type innslag ble krevende å tegne inn i forhåndsproduserte kjøreplaner. Spørsmålet
er om én form kan bli erstattet av andre uten for stort identitetstap. Den
pentekostale gudstjenestens viktigste momentum er at ingen ting er viktigere
enn Åndens nærvær. Her finnes det ikke forhandlingsrom. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Vingeklippet
av lovsangen?</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Fokuset på <i style="mso-bidi-font-style: normal;">lovsangens
</i>plass i gudstjenesten har vært et av frikirkelighetens seneste varemerker.
Den blir i dag gjenstand for et visst kritisk søkelys. Det skyldes dels at
lovsangsledere erkjenner at denne sangtradisjonen nesten fullstendig har
fortrengt andre sang- og musikkuttrykk, og at den nå erfares som for smal.
Bjørn Aslaksen, selv tidligere lovsangsleder, er blant dem som er kritisk til
«de stadig repeterende musikkrefrengene» og de «platte tekstene uten snev av
litterære kvaliteter» (VL, 26. mai 2015, s. 22). Han henviser til Luther som ba
kirken om å synge teologien inn i folket. Teolog og lovsangsleder i den
frikirkelige menigheten United i Oslo, Stig-Øyvind Blystad, sier til samme
kilde at lovsangen i framtiden må henge bedre sammen med resten av innholdet i
gudstjenesten og sees på som en del av liturgien; ikke løsrevet fra den. Da vil
den forsterke rammeverket for gudstjenesten og lede mennesker til bønnene,
forkynnelsen og nattverden. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>På
den annen side er det trolig nettopp lovsangen som har hatt størst
«eksportverdi» den andre veien – fra frikirkene og mot ungdomsmiljøene i de
klassiske kirkene. Lovsangen er blitt et økumenisk felleseie blant unge kristne
på tvers av konfesjonsgrensene. En av de mest produktive nye
lovsangsforfatterne, David-André Østby i Filadelfiakirken i Oslo, hevder at lovsangstekstene
nå er blitt bredere, det synges mere norsk og det er en utvikling i retning et
rikere bildespråk i tråd med salmetradisjonen. Dette er nyttige korrigeringer. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Formspråket</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">En av de pinsevenner som i dag har meldt overgang til
Den norske kirke – et fenomen som i seg selv er et uttrykk for den
ressursutvekslingen som finner sted mellom frikirkene og de klassiske kirkene –
er Thomas Erlandsen. Som pastor i pinsebevegelsen arbeidet han med å utvikle
gudstjenestens formspråk. Til Vårt Land uttaler han at bakgrunnen for dette var
hans tanke om at mennesker trenger hjelp, rammer og ord for å komme inn i det
evangeliske budskapet. Det er vanskelig å finne opp alt på nytt hver søndag
(VL, 7. mai 20015, s. 14). </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Formspråk
og liturgi handler om å se gudstjenestens ledd som tegn på den dypere
teologiske virkelighet de viser tilbake til, men det handler også om sosialpsykologiske
innsikter som at symbolhandlinger representerer en kroppslig involvering. Formene
setter seg i kroppen, så å si. Joel Halldorf anvendte et eksempel på dette i
sin forelesning da han delte vitnesbyrdet til en kvinne som hadde gått inn i
Den norske kirke: «Endelig fikk jeg være deltaker». Hun henviste til liturgien
og de mange faste ledd som ga henne denne distinkte følelsen av å være en del
av en felles gudstjenstlig røst som gjennom liturgien gir et gjensvar og som
dermed gir individet denne bestemte følelsen av å være noe mer enn et individ,
men en del av Kristi kropp i verden. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Pentekostal teologi
stimulerer til å involvere flere sanselige inntrykk, i tråd med de innsikter
som har formet Den katolske kirkes gudstjenestespiritualitet. Den sveitsiske
forskeren Walter J. Hollenweger har i flere tiår spurt om vestlig teologi har
vært for sterkt knyttet til et rasjonelt og systematisk oppbygget system,
basert på aristotelisk logikk, konsepter og definisjoner. Kan teologi like
gjerne uttrykkes som anelser, lignelser, historier, sanger og muntlig
tradisjon? Han utfordrer teologer og kirkeledere til å utvikle et språk som er
mer kompatibelt med de erfaringene som er gjort av dem som befinner seg i de
deler av verden der kirkene framstår som mest dynamiske. Dette har sammenheng
med at teologi ikke med nødvendighet – og ikke engang først og fremst –
uttrykkes i skriftlig form. Den orale kristendomsformen fra det det globale sør
inviterer oss med inn i sitt fargerike mangfold. En slik tradisjon bygger ikke
så mye på erklæringer som på lignelser. Den har et multidimensjonalt
tolkningspotensial som ikke bare vil informere<i style="mso-bidi-font-style: normal;">, </i>men også transformere<i style="mso-bidi-font-style: normal;">.</i>
Den synges og danses mer enn den diskuteres. Den leder ikke alltid til klare
konsepsjoner, men den inspirerer til å feire «the great <i style="mso-bidi-font-style: normal;">banquet; </i>the class-and race-transcending eucharist». </span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm; text-indent: 36pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; font-size: 12pt; line-height: 115%;">Her aner jeg en
spiritualitet der det er mulig å gjenkjenne både katolske og pentekostale røtter.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 0cm;">
<b>Endnotes:</b></div>
<div style="mso-element: endnote-list;">
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="edn1" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ednref1" name="_edn1" style="mso-endnote-id: edn1;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span face=""calibri" , "sans-serif"" style="line-height: 115%;">[1]</span></span></span></span></a> <span style="font-family: "times new roman" , "serif"; mso-fareast-font-family: Brill-Roman;">Block-Hoell,
Nils E.: <i>The Pentecostal Movement </i>(Oslo: Universitetsforlaget, 1964), s.
164-67.</span></span></div>
</div>
<div id="edn2" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ednref2" name="_edn2" style="mso-endnote-id: edn2;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span face=""calibri" , "sans-serif"" style="line-height: 115%;">[2]</span></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; mso-ansi-language: NO-BOK;">For mer om dette, se Hegertun,
Terje: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Det brodersind som pinseaanden
nødvendigvis maa føde. Analyse av økumeniske posisjoner i norsk pinsebevegelse,
med henblikk på utviklingen av en pentekostal økumenikk og fornyelse av
økumeniske </i>arbeidsformer (Trondheim: Tapir akademiske forlag 2009), s.
49-101.</span></span></div>
</div>
<div id="edn3" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ednref3" name="_edn3" style="mso-endnote-id: edn3;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span face=""calibri" , "sans-serif"" style="line-height: 115%;">[3]</span></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; mso-ansi-language: NO-BOK;">At en og annen pinsevenn
konverterte til Den katolske kirke ble også lagt merke til. At Ulf Ekman,
lederen for Livets Ord i Sverige, gikk fra å være den sterkeste kritikeren av
klassiske kirkesamfunn til å melde seg inn i det katolske kirkefellesskap
sammen med sin kone, rystet skandinavisk trosbevegelse. Noen, deriblant Åge
Åleskjær, tidligere pastor i Oslo kristne senter, beskrev dette som en
«personlig tragedie», men andre, artikkelforfatteren iberegnet, hadde kalkulert
med at noe slikt godt kunne skje, gitt den teologiske vendingen som Ekman hadde
gitt uttrykk for de siste årene. </span></span></div>
</div>
<div id="edn4" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ednref4" name="_edn4" style="mso-endnote-id: edn4;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span face=""calibri" , "sans-serif"" style="line-height: 115%;">[4]</span></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; mso-ansi-language: NO-BOK;">For mer av dette, se Jonson,
Jonas: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ekumenik på världens villkor:
Kyrkornas världsråd i den ekumeniska rörelsen efter Uppsala 68</i> (Stockholm,
Verbum 2008). </span></span></div>
</div>
<div id="edn5" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ednref5" name="_edn5" style="mso-endnote-id: edn5;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span face=""calibri" , "sans-serif"" style="line-height: 115%;">[5]</span></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; mso-ansi-language: NO-BOK;">Se PewResearchCenter,
kilde: </span><a href="http://www.pewresearch.org/fact-tank/2014/11/14/why-has-pentecostalism-grown-so-dramatically-in-latin-america/"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; mso-ansi-language: NO-BOK;">http://www.pewresearch.org/fact-tank/2014/11/14/why-has-pentecostalism-grown-so-dramatically-in-latin-america/</span></a><span lang="NO-BOK" style="font-family: "times new roman" , "serif"; mso-ansi-language: NO-BOK;"> for ytterligere innsikter.</span><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"></span></span></div>
</div>
<div id="edn6" style="mso-element: endnote;">
<div class="MsoEndnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ednref6" name="_edn6" style="mso-endnote-id: edn6;" title=""><span class="MsoEndnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoEndnoteReference"><span face=""calibri" , "sans-serif"" style="line-height: 115%;">[6]</span></span></span></span></a> <span style="font-family: "times new roman" , "serif";">Se Howell, Richard (red.): <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Global Christian Forum: Transforming
Ecumenism </i>(New Delhi: Evangelical fellowship of India, 2007). </span></span></div><div class="MsoEndnoteText"><span style="font-family: "times new roman" , "serif";"><br /></span></div><div class="MsoEndnoteText"><span style="font-family: "times new roman" , "serif";"><span style="font-family: "Times New Roman";"><i>Publisert i Segl-Katolsk årsskrift for religion og samfunn, 2015</i></span></span></div>
</div>
</div>
</div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-68410493654654137742016-02-16T13:04:00.006+01:002024-03-06T13:20:32.339+01:00Menigheten i lys av den tredje trosartikkel<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:RelyOnVML/>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><br /></span><b>Denne artikkelen er opptatt av noen grunnleggende elementer i en pentekostal ekklesiologi. </b><div><br /></div><div>Artikkelen tar utgangspunkt i den tredje trosartikkelen der kirken framstår som et resultat av den entydige bekjennelsen «Jeg tror på Den hellige ånd». Artikkelen tegner et historisk bakteppe som viser at fokuset på Ånden gradvis ledet pinsefellesskapet i retning av en lære om menigheten som et forpliktende, lokalt fellesskap. Dette var basert på en tolkningstradisjon som kan betegnes som «transhistorisk», en førkritisk lesning som overskred bibeltekstenes historiske rammer, og som gjorde urkristendommen til et ideal. <br /><br /></div><div> Artikkelen peker videre på at spiritualitetsfokuset trolig kan sies å være det mest nyskapende bidraget, i den forstand at pentekostal lære om kirken ikke så mye er en tematisert teologi som det er en levd realitet av erfaringsdimensjonen ved det å være en kristen i verden. Det spesifikt teologiske bidraget er tanken om at Guds ulike manifestasjoner fremdeles finner sted i verden fordi Ånden er utgytt, og den utruster kirken med gaver og frukter. Noe som igjen gjør teologien «kroppslig» gjennom maksimal deltakelse. <br /> <br /><b> Tradisjonslinjene </b><br /> Når jeg velger å omtale pentekostal ekklesiologi som «Menigheten i lys av den tredje trosartikkel», handler det om at en hundre år gammel vekkelsesbevegelse har orientert seg mer i kommunitaristisk retning.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn1">[1]</a> Pentekostale teologer er blitt opptatt av å undersøke hva som måtte være av distinkt pentekostal karakter når ekklesiologien skal tegnes, og hvordan forholdet mellom tro, dåp og medlemskap skal tilrettelegges.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2">[2]</a> I stadig større grad innser de at det er slektskapsbånd til de lengre tradisjonslinjene som har båret kristen tro gjennom århundrene.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3">[3]</a> Dessuten handler det om å ta seg selv og sin egen vekst på alvor: Da den nordiske systematikerkonferansen i København for noen år siden satte «Spirit and Spirituality» øverst på sakslisten, ble det begrunnet med at veksten i antall pentekostale kirker i andre deler av verden gjorde at nettopp læren om Åndens rolle i kirken nå trenger seg på som et stadig mer aktuelt forskningsfelt.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4">[4]</a> <br /><br /></div><div> Vi kan vel legge til at den karismatiske fornyelse som ble synlig i eldre kirker for om lag femti år siden, har normalisert og gitt språk til den type kristne erfaringer som ga rom for ytringer og gaver som ikke lar seg bestemmes eller bestilles, verken av en flertallsavstemning eller av tungetale. Uavhengig av hvor mye vi vil systematisere og katalogisere, er det et perspektiv ved Ånden at den både er og blir den uventede gjesten som ikke alltid lar seg innpasse i våre mønstre. Dette skulle for så vidt bare mangle: Troen på den ene, hellige, alminnelige kirke følger naturlig av den oldkirkelige bekjennelsesformelen «Jeg tror på Den hellige ånd, herre og livgiver». Tanken om at kirken – og dermed den enkelte troende – er utrustet med Åndens gaver og frukter, følger naturlig av det treene gudsbildet. For kirkefedrene var det vel nettopp slik: De distingverte ikke så mye mellom den kristne og den åndsfylte, omtrent like lite som det er naturlig å si en «norsk nordmann».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5">[5]</a> Den var kristen som hadde Ånden. Den paulinske formaningen om å drikke dypt av Ånden (Ef 5,18), hadde i blikkfeltet det som kom til å bli dens naturlige forlengelse: det åndsfylte fellesskapet av troens folk. <br /><br /><b> Det historiske bakteppet: «Det er nok av kirker i verden!» </b><br /> Veli-Matti Kärkkäinen har rett når han påpeker at pinsevennene har skrevet overraskende lite om ekklesiologi, til tross for at pinsekristne nesten hele tiden har definert seg som en menighetsbevegelse.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6">[6]</a> At pionerene deres for om lag hundre år tilbake ikke var opptatt av dette, skyldtes ikke at de manglet teologisk kompetanse – den hadde de ervervet seg fra sine respektive kirker – men heller at de mente at det var kirker nok i denne verden. På en presis måte uttrykkes dette av den nederlandske pinselederen Gerit R. Polman, som i 1919 skrev at «… hensikten med pinsebevegelsen er ikke å bygge opp ett kirkesamfunn, men å bygge opp alle kirkesamfunnene.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7">[7]</a> </div><div><br /></div><div>Et lignende perspektiv framkom allerede i 1906 i Apostolic Faith, bladet som sprang ut av den merkelige vekkelsen i Azusa Street, ved foten av nåværende Beverly Hills i Los Angeles: «It is not our desire to tear down churches but to make new churches out of old ones. We pray for God to send the Pentecost to every church.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8">[8]</a> <br /><br /></div><div> Under sin pre-konstituerende periode mente altså pinsevennene at deres særskilte bidrag ikke var av ekklesiologisk, men av pneumatologisk og økumenisk karakter. Dette fikk på sin side betydning for kirkesynet ettersom pneumatologien gradvis ble mer ekklesiologisk orientert, først innenfor et avgrenset pentekostalt rom, og deretter – i nyere tid – gradvis utvidet i mer økumenisk retning.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9">[9]</a> Denne utviklingen sto i tydelig kontinuitet til den moderne pinsevekkelsens utspring: Vinteren 1906 skrev den afro-amerikanske forkynneren i Azusa Street, William Seymour, følgende: </div><div><br /></div><div><i>«This Pentecostal movement is too large to be confined in any denomination or sect. It works outside, drawing all together in one bond of love, one church, one body of Christ.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10">[10]</a> De første venner av pinsen tenkte altså at de karismatiske gavene skulle kunne fremme et miljø som fremmet en enhet som ikke lot seg å begrense av konfesjonelle skillelinjer. For eksempel kunne åndsgavene forstås som ekklesiologiske samhandlinger, og tungemålsgaven og tilbedelsen var sakramentale enhetstegn som kalte kirkene til verdensvid misjon.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11">[11]</a></i> <br /><br /></div><div> Dette var både overraskende og nytenkende, men særlig realistisk var det knapt. De økumeniske idealene ble snart fortrengt til fordel for en motstandsidentitet som ga det motsatte resultat: Det «fargeblinde» miljøet i Azusa Street som hadde bestått av både sorte og hvite ble splittet i henholdsvis sorte og hvite menighetsfellesskap. Det kjønnsinkluderende lederskapet som hadde plass til både kvinner og menn, ble borte. Polmans påstand om at det var kirker nok, ble erstattet av et helt annet budskap: At pinsevennenes kall nå var å etablere «nytestamentlige menigheter», i tydelig opposisjon til alle andre «religiøse systemer». Påfallende raskt bleknet enhetsidealene til fordel for sterke grensemarkeringer og en tilsvarende uniformering av egne menighetsmiljøer. Azusa Street ble et motsigelsens tegn i den pentekostale historien, og den engelsk-norske Thomas Ball Barratt ble gradvis en av landets sterkeste kritikere av andre kirkers teologi. I hans slagord «Fram til urkristendommen» lå det en tydelig kritikk av eldre kirkesamfunn, de som – tross alt – hadde båret troen gjennom århundrene, alt kirkelig forfall til tross. <br /><br /></div><div> På den annen side kan situasjonen leses i mer positiv retning: I en relativt radikal vekkelseskultur som ble stående i opposisjon til deler av de allerede etablerte kirkene, var det et legitimt behov for en viss kultivering og fellesskapsstrukturer som pinsevennene i praksis kunne orientere seg i forhold til, vise sin lojalitet til og anvende som ramme for sin egen identitetsbygging og virketrang. <br /><br /></div><div> I dag kjenner en rekke pinsekristne seg ironisk nok tiltrukket av oldkirkelige idealer og av liturgiske spiritualitetsformer som ville vært fremmed for pinsepionerene. Og den sterkeste kritikken mot pinseteologien kommer ikke lenger fra de eldste kirkene. Den karismatiske vekkelsen har endret mange av pinsevennenes tidligere forestillinger. Logikken fra Polman og andre er dessuten hentet opp igjen: at Ånden faktisk arbeider innenfor rammen av de kristne kirkene, og at det derfor finnes en «bevegelse av pinse» utenfor pinsebevegelsen. Logisk nok tenker man omtrent på denne måten: Siden Joels profeti om at «Ånden skulle falle på alle mennesker» (Joel 3,1-2), vil det med nødvendighet også måtte inkludere de store kirkesamfunnene.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn12">[12]</a> I dag ser dette ut til å vokse seg fram til å bli en av pinsebevegelsens identitetsbærende teologiske grunnholdninger, slik det var det første tiåret av dens komme, både på amerikansk og europeisk kirkemark.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn13">[13]</a> <br /><br /><b> Tolkningstradisjonen: Det «transhistoriske» bibelsynet </b><br /> Hvilke særtrekk var det som utviklet seg innenfor den gryende pentekostale ekklesiologien, og hvilke er det som i dag framstår som umistelige idealer som pinsekristendommen er preget av? La meg kort nevne noen av de historiske trekkene, og så vise til mer tidsaktuelle endringer. Dette gjør jeg likevel med visse forbehold, siden denne trostradisjonen er så mangfoldig og har så mange ansikter når det gjelder struktur og gudstjenesteformer at vi nok må snakke om pentekostale ekklesiologier i flertallsform. Ett av de historiske særtrekkene var det vi kan kalle den «transhistoriske» lesemåten av bibelske tekster, en førkritisk lesning som overskred tekstenes historiske rammer. Slik ble det formet et felles meningsunivers og et vokabular som ble aktivert i utformingen av det pentekostale kirkesynet. Dette er blant annet bekreftet av de dialogsamtalene som har vært ført med de reformerte kirkene i nyere tid. Her heter det: <br /><br /><i> For Pentecostals, the Bible is a story; they read their lives into that story and that story into their lives. They stress returning to the experiences of God to which Scripture bears witness, but also moving forth into the world to witness to the deeds of God multiplied through them in new contexts.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn14">[14]</a></i> <br /><br /> Med andre ord befinner pinsevennene seg i en pietismetradisjon der det gjelder å forsøke å føre både normative og – om mulig – også empiriske bevis for så vel kristendommens sannhetsdoktriner som for egne erfaringer. Empiri og bibeltolkning blir forsøkt likestilt: Praksis skal i størst mulig grad ha skriftmessig basis, og skriftsynet skal gjenkjennes i erfaringen. I følge Bloch-Hoell hindret det pinsebevegelsen fra å ende henholdsvis som et svermerisk sektsamfunn eller som en fundamentalistisk konfesjonsghetto.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn15">[15]</a> <br /><br /></div><div> Dermed ble det et naturlig – om enn ganske uoppnåelig – ideal at menighetssynet skulle forsøke å operasjonalisere og gjenvinne urkristendommen.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn16">[16]</a> Det gjorde pinsebevegelsen baptistisk. Man fant kort og godt ikke så mange fortellinger om barnedåp i NT, og man hadde ingen tradisjonshistorie å ta hensyn til. Menighetene skulle ikke ha så mange regler og statutter, og den skulle ikke være et kirkesamfunn. For man fant heller ingen nasjonal styringsstruktur i NT, bare lokale menigheter bundet sammen av reisende forkynnere og et lokalt valgt lederskap. Bevegelsen skulle ikke ha noen geistlighet, for i Apostlenes Gjerninger ble det verken snekret pavestoler eller bygd bispeseter. I stedet skulle de nye fellesskapene være ledet av Ånden og preget av liturgisk frihet med rom for karismatiske gaver. <br /><br /></div><div> Andre teologer smilte en smule av denne urkirkeromantikken og dette litt naive idealet om å være «nytestamentlig». Dessuten var kanskje ikke avstanden til det geistlige særlig stor: Den svenske pinseteologen Ulrik Josefsson mener at pinsebevegelsen i Sverige på 1920-tallet kombinerte sin radikale kongregasjonalisme med det han kaller «en karismatisk episkopalisme» på grunn av forstandernes (pastorenes) sterke karismatiske posisjon. I alle fall var det bibelsynet som ga ammunisjon både til kirkekritikken og til forsøkene på å tegne det nye ekklesiologiske kartet.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn17">[17]</a></div><div> <br /><b> Det ekklesiologiske bidraget: spiritualiteten </b><br /> Hva kan så det pentekostal-ekklesiologiske bidraget sies å være? Det mest nyskapende er kanskje at den ikke har produsert en ny teologi i samme grad som den har presentert nye spiritualitetsformer, vært misjonalt orientert, progressiv i profil og tidsrelevant i metodevalg. Pentekostal ekklesiologi er ikke så mye en tematisert teologi som det er en levd realitet. Spesielt i starten var eskatologien så sterkt til stede at det å bygge kirke framsto en smule irrelevant. Det var et påtvunget behov som det hjemløse pilegrimsfolket måtte fasilitere i påvente av gjenkomsten, ettersom det ikke lenger kjente seg hjemme andre steder. <br /><br /></div><div> Dette var tydelig i 1910. Da ble den første summariske opplistingen av hvilke lærestandpunkter som ble forkynt i pinsebevegelsen, presentert. I disse «grunnleggende sannheter» sto det som tiende og siste punkt: «Vår konges komme er nær forestående … Vi arbeider ikke for en forsamling eller et samfunn, men for Jesus.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn18">[18]</a> Først seks år senere ble «menigheten» innskrevet i lærepunktene. Om du i dag spør unge pinsepastorer, vil svaret være et helt annet enn det var i 1910. Alt hos dem dreier seg om å bygge nye og relevante menigheter, og jeg tipper at du ikke hører så mye om at «vår konges komme er nær forestående». <br /><br /></div><div> Det viktigste pentekostale bidraget har nok vært tanken om at Guds manifestasjoner kan finne sted fremdeles fordi Ånden er utgytt, og den utruster sin kirke med gaver og frukter. Dette er et normalt uttrykk for kirkens liv i verden, selv om nådegavebruken i dag ikke lenger er like synbar eller hørbar i de offentlige gudstjenesterommene. Den verdimessige oppskrivingen av de karismatiske gavene ga en dynamisk spiritualitet som igjen påvirket ekklesiologien. Daniel Albrecht mener at kjernen i den pentekostale gudstjenesten, «ritene» og lovsangen, er strukturert omkring «møtet med Den Hellige». Lovprisningen og forbønnen får dermed en sakramental karakter.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn19">[19]</a> Få har greid å uttrykke det vi kunne kalle «den pentekostale erfaringen» så presist som Jerry Sandidge i hans forskning på de katolsk-pentekostale dialogsamtalene som pågikk mellom 1977 og 1982:<br /> <br /><i> The Pentecostal experience is not a goal to be reached, not a place to stand, but a door through which to go into a greater fullness of the life in the Spirit. It is an event which becomes a way of life in which often charismatic manifestations have a place. Characteristic of this way of life is a love of the Word of God, fervency in prayer and witness in the world and to the world, and a concern to live by the power of the Holy Spirit.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn20">[20]</a></i><br /> <br /> Pinseteologen Steven J. Land benytter seg av peruaneren Bernardo Campos, som forstår pentekostal ekklesiologi som «… the living experience and reflection [metoden] which the Church as a community of the faith does [subjektet], in a social space and a given time [konteksten], concerning the action of God in the world in Jesus and by the Holy Spirit [objekt og innhold].<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn21">[21]</a> Pentekostal ekklesiologi spinner altså ikke rundt doktriner alene. Deres teologiske identitet utviklet seg heller i form av sang og dans enn i teser; i fortellinger heller enn i definisjoner. Spontaniteten var viktigere enn den akademiske diskursen, og åndelige opplevelser ble foretrukket framfor systematisk argumentasjon.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn22">[22]</a> <br /><br /></div><div> Dette ga en teologi med «kropp», der kirken ble stedet for et forsont fellesskap og maksimal deltakelse, og der håndspåleggelse og forbønn skapte korrespondanse mellom den kognitive refleksjon og de mer affektive dimensjonene. Ekklesiologien ble dermed organisk. Menigheten ble fellesskapet der Ånden deler ut sine gaver til den enkelte, men der det individuelle likevel ble underlagt den kommunitaristiske dimensjon. Det kristne fellesskapet ble med andre ord lest i lys av den tredje trosartikkel, og det formet en teologi som ble kritisk til begrepsdefinisjoner der man lente seg til intellektuelle refleksjoner alene uten samtidig å fange inn sentrale praktisk-teologiske aspekter uttrykt gjennom kirkens liv, tilbedelse og tjeneste. Pinsekristne tenker seg å være deltakere i det guddommelige «drama» der Guds nyskapende gjerning blir synlig til stede i verden og avspeiler den kommende festen hos Gud ved tidenes slutt, som Jackie David Johns skriver.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn23">[23]</a> <br /><br /></div><div> Dette har stimulert enkelte pinseforskere til å gå i debatt om teologiforståelsen mer allment; i alle fall slik den framsto før den empiriske vendingen.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn24">[24]</a> En av dem er Walter J. Hollenweger, forfatteren av det monumentale verket The Pentecostals fra 1972. Ved flere anledninger har han retorisk spurt om ikke teologi har vært for sterkt knyttet opp til et rasjonelt oppbygget system basert på aristotelisk logikk, som dermed i for stor grad opererer med konsepter og definisjoner. Han mente at teologien i kirkens rom like gjerne kunne uttrykkes som liknelser, historier, sanger og muntlig tradisjon.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn25">[25]</a> Han utfordret vestlige fagteologer, integrert som de den gang var i sin analytiske tradisjon, til å utvikle et språk som var mer kompatibelt med religiøse erfaringer slik disse var å gjenfinne hos teologer som befant seg innenfor andre religiøse uttrykksrammer og som levde i de deler av verden der kirkene framsto mest dynamisk. <br /><br /></div><div> Hollenweger mente at «… present-day oral Christianity is different in its colourful pluralism, its spontaneity, its very artistic music, the theological responsibility shared by the whole congregation and in the participation in liturgical and theological formulations by everybody.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn26">[26]</a> En slik tradisjon bygger ikke så mye på erklæringer som på lignelser. Den har et multidimensjonalt tolkningspotensial som ikke bare vil informere, men også transformere. Den synges og danses mer enn den diskuteres. Den leder ikke alltid til klare konsepsjoner, men den inspirerer til å feire «… the great banquet; the class- and race-transcending eucharist.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn27">[27]</a> <br /><br /></div><div> Dette er refleksjoner som – da de ble formulert – var forut for sin tid, og som i dag blir bedre forstått innenfor den verdensvide kirken. Jeg blir mer og mer overbevist om at vi ligger nærmest opp til det nytestamentlige materialet dersom kirkens indre liv både har en sakramental forankring og en karismatisk åpenhet, og at disse to dimensjonene finner hverandre som to brennpunkter i en slags praktisk-teologisk ellipse som er kontekstuelt forankret og samtidsorientert, både språklig og formmessig (Apg 2,38-39). <br /><br /></div><div> Pinsevenner forstår seg ikke på ekklesiologier som ikke er konkret forankret i lokale fellesskap, og de har begrenset interesse av å diskutere abstrakte kirkemodeller. Derimot har de mer sans for Harald Hegstads definisjon: Kirken er der folket samles for å feire gudstjeneste.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn28">[28]</a> En annen luthersk ekklesiolog, amerikanske Cheryl M. Peterson, presenterer i sin bok Who is the Church? An Ecclesiology for the Twenty-First Century, en metode for tolkningen av kirken som hun kaller «pneumatologisk/narrativ». «The church finds its identity in the activity of the Holy Spirit.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn29">[29]</a> Hennes «starting with the Spirit» korresponderer her med det som nok vil kunne sies å være en kjent pentekostal tilnærming til forståelsen av det å være kirke. Ekklesiologene finner altså hverandre på tvers av kirkeskillene. <br /> <br /><b> Simon Chan: Kirken som troens mor </b><br /> Blant de pinseteologer som har gitt de beste bidrag til en pentekostal ekklesiologi, er sørøst-asiaten Simon Chan.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn30">[30]</a> I boken Pentecostal Ecclesiology fra 2011 finner han særlige ressurser i den katolske og den ortodokse kirketradisjonen, mens han i artikkelen «Mother Church: Toward a Pentecostal Ecclesiology» reiser det betimelige spørsmålet: Er det kirken som «gjør oss» eller er det vi som «gjør kirken»?<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn31">[31]</a> Han viser til subjektivismens og instrumentalismens farer i en tradisjonell ikke-sakramental ekklesiologi og forstår kirken som «troens mor» og dermed den sterkeste leverandør av personlig identitet. Som «Kristi kropp» og med Jesus som «hode for kirken» sprenges enhver sosial fortolkningsramme. Ved at den er en del av Kristi konkrete nærvær i verden vil kirken alltid være mer enn summen av dens medlemmer. <br /><br /></div><div> Jeg tenker at du kan ta initiativet til en lokal menighetsdannelse, men du er for sent ute til å kunne kalle deg grunnlegger. Det «agenturet» er det Kristus som for lengst har sikret seg copyrighten til (jfr. Matt 16,18). Vi, derimot, er døpt inn i menighetsfellesskapet, uavhengig av hvilken kirkelig tjeneste vi har. Vi næres ved dens gaver, uavhengig av hvilken posisjon vi måtte vært gitt. Vi kunne si i Kennedys ånd at vi ikke spør hva kirken kan gjøre for oss, men hva vi kan gjøre for kirken. Dermed tenker jeg at det framtrer noen sentrale perspektiver i en pentekostal ekklesiologi for det 21. århundre.<br /> <br /><b> Det åndsfylte koinonia-fellesskapet </b><br /> Pentekostal ekklesiologi er de senere år blitt forsøkt innholdsbestemt ved hjelp av koinonia-begrepet, noe som dels er en katolsk og dels en fellesøkumenisk impuls.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn32">[32]</a> Her er det fellesskapsdimensjonen som er tydeligst. Veli-Matti Kärkkäinen og Wolfgang Vondey er blant dem som hevder at koinonia- (eller communio-begrepet) er en forståelse av kirken som pinsekristne kjenner seg igjen i og i praksis lenge har levd etter.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn33">[33]</a> Det innebærer å leve i et delt erfaringsfellesskap med hverandre og i en tillitsrelasjon til Gud, gitt ved Ånden (1 Kor 1,9). I følge 1 Kor 12,13 «ble vi alle døpt til å være én kropp …, vi fikk alle én Ånd å drikke». Spørsmålet om hvor og hvem kirken er, kan altså ikke besvares uten å referere til dette levende enhetsfellesskapet, også beskrevet som en gave gitt gjennom «Åndens enhet». Pinseteologen Simon Chan skriver:<br /> <br /><i> To call the church Pentecostal is to affirm the special relation that the church bears to the Spirit in the Pentecostal event which is part of the story of the triune God. This relationship involves a personal indwelling in which the Spirit’s own particularity is revealed. Through his indwelling the church is ontologically united to Christ and participates in the Trinitarian life and becomes the communion of the Holy Spirit.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn34">[34]</a></i> <br /><br /> Tilsvarende skriver Cheryl Peterson at «… the church is not created by human activities, but by the activities of the Holy Spirit through word and sacrament […] to become a koinonia of sharing and healing […] and forgiveness.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn35">[35]</a> En ekklesiologisk pneumatologi er altså bestemt av at kirken blir betraktet som en konkret, synlig og organisk realitet, kontekstuelt forankret og lokalt nærværende. <br /> Stedet for Åndens påvirkning er dermed ikke primært meg som individ, men meg som del av et større fellesskap. Der kirken er til for min skyld, kommer individets behov i fokus, og jeg bedømmer kirken ut fra dens evne til å være «a service provider». Når jeg er til for kirkens skyld, inntrer det et fokusskifte der vårt felles liv i Kristus skaper ett folk som tjener en større hensikt. Den som blir døpt til Kristus, står opp av dåpsgraven som en organisk og konkret del av Kristi kropp i verden. En person går ned i dåpsgraven som individ og står opp igjen som kirke, ikledd Kristus som kirkens kropp i verden (Gal 3,27). </div><div><br /></div><div>Det samme tror jeg kan sies om åndsdåpen: Dens primære fokus er rettet mot det fellesskap vi har med Kristus og hverandre. Før pinsedag, allerede 1. påskedags kveld, hørte disiplene ordene fra Jesus: «Ta imot Den hellige ånd» (Joh 20,22). Med andre ord: Som fellesskap ble en ny menneskelighet født påskedag. Det forhindrer ikke at disiplene også som individer mottok Ånden. Dette understrekes ved det som skjedde på pinsedag, da «tunger av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem» (Apg 2,3). <br /><br /></div><div> I dette ligger det også en tydelig misjonal fordring som også er konstituerende for en gryende pentekostal ekklesiologi. For pinsevenner vil kirkesynet alltid være knyttet sammen med Jesu befaling om å gjøre mennesker til etterfølgere ved at kirken forkynner, døper og disippelgjør (Matt 28,18-20). Som normativt materiale har Lukas sine urkirke-narrativer vært viktige: Den samme ånd som reiste Kristus fra de døde, lokket redde disipler ut av sine komfortsoner, pushet dem til å krysse religiøse, etniske og sosiale barrierer og skapte forkynnende fellesskaper. Disse fortellingene har formet kirkens identitet og hensikt, og den gjør det fremdeles.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn36">[36]</a> <br /><br /></div><div> Et uoppgivelig pentekostalt perspektiv er altså at den kristne tradisjonen har sin opprinnelse i det som skjedde pinsedag. Kirken står i en form for pneumatologisk suksesjon som alltid vil knytte den til pinsedagshendelsen. Fra pinsevennenes side vises det dessuten til at det er en pluralitet i ekklesiologiske selvforståelser som kan være teologiske komplementære og dermed faktisk ønskelige, siden de ofte er født fram og formet av de ulike praksiserfaringer som et fellesskap gjør i møte med sin egen tid og sin egen kontekst. <br /><br /><b> Det traderingsbevisste fellesskapet </b><br /> Dialogsamtalene med den katolske kirke fra 1972 og dokumentene fra KVs Faith and Order har gjort at deler av det pentekostale miljøet er blitt faglig bevisstgjort på kirkesyn og ekklesiologi. Den særlige utfordringen har vært å sondre mellom de karismatiske inspirasjonsgavene (1 Kor 12,5-11) på den ene siden og de mer institusjonelle tjenestegavene på den andre siden (Ef 4,11-13). I de teologiske refleksjonene forsøker pinseteologene å holde sammen at kirken både er karismatisk og strukturert. De som kjenner pinsekristendommen internasjonalt, vet imidlertid at her er pinsebevegelsene ikke enige med seg selv. De kan ha alt fra en konsekvent kongregasjonalistisk til en like gjennomført episkopal struktur. <br /><br /></div><div> Man kommer altså ikke forbi spørsmålet om hvordan forbindelsen mellom Ånden, Ordet og kirken tilrettelegges. En effektiv traderings-prosess forutsetter i det minste at det er et forhold av konstituerende karakter mellom disse leddene. Dette blir særlig viktig i en pentekostal ekklesiologi der man tenker seg at hele menigheten er karismatisk, polysentrisk og deltakende mer enn hierarkisk strukturert.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn37">[37]</a> Det utfordrer individorienteringen og forsterker nådeperspektivet. <br /><br /></div><div> I denne sammenheng er det legitimt å spørre om hvorvidt det er jeg som individ eller jeg sammen i et fellesskap som i følge Paulus er «tempel for Den hellige ånd» (1 Kor 3,16). Pentekostal tro har gjerne tenkt dette i individuell retning, siden Paulus også snakker om at kroppen er et tempel for Ånden. Men samtidig tar han et forbehold: «Dere tilhører ikke lenger dere selv» (1 Kor 6,19). Det gir mening å kunne tenke at det er kirken som er et tempel for Ånden, fordi kirken nettopp er byggverket av levende steiner; av troens folk. <br /><br /></div><div> Dermed blir respekt, gjensidighet og allsidighet viktige stikkord for de etiske kvaliteter som preger et modent, rekrutterende, tjenende og misjonsbevisst pentekostalt menighetslederskap. Dermed reflekteres det allmenne prestedømmet, det som er kalt til å gjøre verden vakrere med ordene fra Gud (1 Pet 2,4-5;9), noe den katolske teologen Hans Küng er opptatt av å understreke innenfor rammen av en ellers alternativ ekklesiologi.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn38">[38]</a> <br /><br /></div><div> At kirken alltid vil være noe mer og noe annet enn et undervisningsrom eller en teatersal, var noe den nå avdøde engelske karismatiske teologen, Michael Harper, var opptatt av. Mens den katolske kirke har lagt vekt på det historiske apostolatet, og de protestantiske kirkene har forsøkt å restaurere den apostoliske læren om kirken, hevdet han at det spesielle ekklesiologiske bidraget fra pinsekristendommen har vært å restaurere de apostoliske tegn: nådegavene, erfaringsdimensjonen i kirkens apostolat og myndiggjøringen av lekfolket. Det viktigste har likevel vært evnen til å være kulturelt relevant, hevdet Harper.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn39">[39]</a> I dag er kanskje det et av de mest drivende motivene i de pentekostale kirkemodeller som utvikles av yngre pinsepastorer. <br /><br /></div><div> På den annen side har påvirkningen fra andre kirker gjort at pinsekirker i tillegg utfordres til å gjennomtenke hvordan en tydeligere undervisning om dåp, nattverd og sosial rettferdighet kan forankre troens liv i liturgiske ledd som ikke er avhengig av pastorens «dagsform».<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn40">[40]</a> Den «frikirkelige» trostradisjonen har imidlertid vært tilbakeholden med å etablere strukturer som man fryktet kunne «temme» Ånden og Ordet dersom de ble underlagt en for stram kirkelig styringskontroll. Men dermed har man heller ikke lyktes med å redusere det Chan beskriver som «den sentrifugale voluntarismen»:<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn41">[41]</a> Det som har skapt svingdørseffekter og kirkedelinger i et slikt omfang at det kaster lange skygger over verdens pinsekristne.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn42">[42]</a> <br /><br /></div><div> Miroslav Volfs løsningsforsøk er å fastholde kirkens behov for strukturer, men han avviser at kirken må være hierarkisk oppbygd.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn43">[43]</a> Med utgangspunkt i en trinitarisk relasjonsteologi som ikke rangsmessig posisjonsbestemmer guddomspersonene, gir han «det åndsfylte lekfolket» en status som ellers ville vært forbeholdt geistlige. Selv om Volfs løsningsforsøk ikke er helt overbevisende, synes én ting å tre fram som en stille erkjennelse: Uten tradisjonens hellige innsikter står karismatiske bevegelser i konstant fare for å ta opp i seg opplevelsesmønstre som blir et plagsomt speilbilde av den narsissistiske kulturen som omgir den. Og vekkelse blir fort forvandlet til lovløst land.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn44">[44]</a> Det har ført til at ynge pinseledere i dag har et langt mer avslappet forhold til spørsmål om nasjonal organisering og pastoralt tilsyn.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn45">[45]</a> I de teologiske refleksjonene forsøker pinseteologene å holde sammen at kirken trenger både Ånden og strukturene, det dagsaktuelle og relevante så vel som de beste innsiktene fra tradisjonshistorien. <br /><br /></div><div> Et eksempel på dette kan være hvordan lederskapet i Filadelfiakirken i Oslo blir stadig mer opptatt av å tenke helhetlig omkring forholdet mellom menighetens hensikter og medlemmenes livsfaser. Menigheten har definert sine seks åndelige hensikter: Den er kalt til å forherlige Guds navn gjennom tilbedelse, til å formidle Guds kjærlighet gjennom tjeneste, til å forløse Guds kraft gjennom evangelisering, til å forene Guds familie gjennom fellesskap, til å formes som Guds barn gjennom disippelskap og til å forkynne Guds rike gjennom misjon. Dette blir så styrende for den praktisk-teologiske og balanserte traderingen som skal forme koinonia-fellesskapet. <br /><br /></div><div> Man tenker seg videre at medlemmene befinner seg innenfor én av syv livsfaser: barn, ungdom, unge voksne, voksne single, voksne hjem, midt i livet og senior. Det menigheten vil formidle av hensikter og verdier skal forankres inn i disse livsfasene ved hjelp av en konsekvent traderingsstrategi. Ledelsen gjør seg derfor bruk av bildet av en kirke av eldre årgang, sett ovenfra. Her ser du hovedskipet, og her finner du sideskipene. I hovedskipet er alle de offentlige gudstjenestene, bygd på de sju livsfasene. I de offentlige gudstjenestene – det være seg søndag formiddag eller ungdomsmøtet fredag kveld – skal de seks hensiktene gjenspeiles. 75 prosent av det som skjer i gudstjenestene skal være gjenkjennende og overførbart på tvers av livsfasene, mens 25 prosent av det som skjer – for eksempel av sang- og musikkuttrykk – skal være livsfasegjenkjennende, alt etter hvilken gudstjeneste vi snakker om. <br /><br /></div><div> I tillegg foregår det en kontinuerlig virksomhet i alle de mindre sideskipene, som for eksempel bønnehuset, Alpha-arbeidet og konkrete misjonsprosjekter. Fellesskapsbegrepet rommer tre nivåer: stor-fellesskapet, smågruppene og tjenestene. Du er først en del av fellesskapet når du har latt deg aktivt integrere. <br /><br /><b> Fellesskapet rundt Herrens bord </b><br /> En rekke kirkelige miljøer, ikke minst innenfor den ortodokse tradisjonen, anser at «hele menigheten» (Rom 16,23) er et begrep som Bibelen anvender om det lokale nattverdfeirende gudstjenestefellesskapet som er kommet sammen i Jesu navn, og som er konstituert av Ånden som kirkens dynamiske og levende kraft.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn46">[46]</a> Slik ble kirkens enhet og katolisitet forstått lenge før det ble et universelt begrep. Det unike ved den kontekstuelt forankrede kirken er at de deler det ene brød. Dette transcenderer alle sosiale og kjønnsmessige grenser. <br /><br /></div><div> Pentekostal ekklesiologi kan her hente impulser også fra den pinsepioneren som kanskje framstår som den mest særegne, framtidsrettede og økumeniske av dem alle, William Seymour fra Azusa Street Mission i Los Angeles rundt forrige århundreskifte. Kanskje var han den eneste som til fulle forsto den ekklesiologiske rekkevidden av den gryende åndsutgytelsen som den gang fant sted. Douglas Nelson beskriver Seymours posisjon slik:<br /> <br /><i> Amid the most racist era of a totally segregated society, a miracle happened. For the first time in history a miniature global community came together beyond the color line, meeting night and day continuously for three years, inviting everyone to enter the new life in fellowship together. The original vision for a new society – forged again in the USA during 250 years of black slave experience – became a historical reality in the church.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn47">[47]</a></i> <br /><br /> For Seymour var ikke tungetalen tegnet på en bestemt opplevelse eller et bestemt kjennemerke som skulle følge pinsebevegelsen, selv om det var det som siden skjedde. Det er mulig å forstå pinsedagshendelsen i retning av at tungetalen var det store inkluderingssymbolet på hva som kom til å bli viktig særtrekk ved kirken: at den skulle formidle Guds store gjerninger på alle slags språk og dialekter, og at den skulle blir starten på det miraklet som heter den inkluderende kirken, og gi plass til folk fra hver stamme under himmelen, uavhengig av kjønn og status. Seymour mislyktes den gang med å forankre denne tanken, og pinsebevegelsen mistet dermed sitt største ekklesiologiske potensial. I stedet lot den oppmerksomheten spinne rundt den personlige opplevelsen og de mer instrumentelle sidene ved åndsutrustningen.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn48">[48]</a> <br /><br /></div><div> Jeg håper pinsevennene gjenvinner den økumeniske drømmen ved at pentekostal teologi gir sine konstruktive bidrag til en økumenisk ekklesiologi som både har sakramental forankring og spirituelt driv. Allerede i kraft av sin tverrkirkelige opprinnelse har den dette potensialet, noe pinseteologen Wolfgang Vondey er opptatt av. I sin refleksjon over KV-dokumentet «The Nature and Mission of the Church»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn49">[49]</a> skriver han:</div><div><br /><i> Rather than perceiving Pentecostals as distinct from the established theological and religious traditions from which they emerged, the ecclesiality of worldwide Pentecostalism can be perceived only in continuing awareness of other confessions not as an alternative to but as a root and source of Pentecostal life and praxis […]. Worship, service, and proclamation are acts of the churches that originate within the churches and are directed toward the churches in order to affirm the unity, holiness, catholicity, and apostolicity of the one Church beyond the churches and into the world […] Church is a reflective, discerning reality that finds consensus about its nature and mission not only in formal statements but in an often painful process of repentance, forgiveness, conversion and renewal in and among the churches while the Church proclaims the gospel to the world. I suggest that this form of evangelistic, contextual, critical, non-triumphant, and pragmatic Pentecostal ecclesiology has much to say to what often appears as an idealistic, romantic, and authoritarian ecclesiology.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn50">[50]</a></i> <br /> <br />En slik tilnærming har med andre ord økumeniske konsekvenser. Ved å betrakte sin egen historie som en «fortelling» som trosfellesskapet bare kan sies å ha hatt begrenset kontroll over, vil det kunne være i stand til å utvide sitt konfesjonelle selvbilde og tilføre egen identitet et betydelig økumenisk handlingsrom. Eller sagt med den britiske økumenen Martin Conway: Veien går fra «competition» til «co-existence» til «commitment» til «communion». Det vil måtte inkludere et kirkelig mangfold som er betydelig bredere enn de kirker pinsebevegelsen normalt har kjent seg mest i slekt med.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn51">[51]</a> I et grunnlagsdokument for pinsebevegelsen i Norge, kalt «Visjon og ordninger» kommer et bredt økumenisk ideal til uttrykk: «Vi tror at Guds kirke i verden dypest sett er en kirke. Derfor vil vi arbeide for enhet og fellesskap i menighetene, mellom menigheter og ulike kirkesamfunn, lokalt, nasjonalt og globalt. Vi tror på pinse for alle kirker og mennesker.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn52">[52]</a> <br /><br /><b> Det helbredende fellesskapet </b><br /> Chan hevder at en fellesskapsbevisst, inkluderende, nattverdfeirende og traderingsbevisst pentekostal ekklesiologi vil gi en viktig helhetsfølelse som igjen virker forsonende og helbredende. Ånden gir sine gaver innenfor rammen av fellesskapet og «for the common good», slik det heter i 1 Kor 12,7. Konkrete forbønnshandlinger vil derfor alltid være en del av en pinsekirkes liturgiske liv. Det er en oppgave for menighetens valgte ledelse, slik Jakob skriver i sitt brev (Jak 5,14-15), og slike praksiser bør være integrert i selve gudstjenestefeiringen. Min erfaring er at få ting kan fasilitere forbønnshandlingen bedre enn når den finner sted i tilknytning til nattverd og tilbedelse.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn53">[53]</a> <br /><br /></div><div> En tidlig metodistisk tradisjon var dessuten å samle inn en gave til de fattige som avslutningen på nattverdsfeiringen. I den sammenheng kommer det en viktig betraktning fra svensk hold. I et hefte om «forsamlingen», utgitt av svenske Pingst, heter det: «Karismatisk kristendom er inte bara tungomål og profetia. Det är stöd åt missbrukare, nödhjälp åt de hungrande och kamp för att överbrygga de sociala klyftorna i samhället. När kyrkan inte entydigt ställer sig på de svagas sida, har den svikit evangeliet.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn54">[54]</a> <br /><br /></div><div> Ulike forbønns- og helbredelsespraksiser er en naturlig følge av at hele det lokale trosfellesskapet tenker i retning forsoning og gjenopprettelse. Det forankrer og utvider dermed praksisrommet, som vil kunne strekke seg fra det individuelt nådegavestyrte til en tenkning der den indre kvaliteten på fellesskapet i seg selv har en helbredende virkning fordi det tar i bruk etiske filtre og utviser sensitivitet for ulike behov og dermed for ulike forbønnspraksiser. <br /><br /><b> Det eskatologiske håpsfellesskapet </b><br /> Et pneumatologisk og eukaristisk fellesskap blir med nødvendighet også et eskatologisk fellesskap. Å forstå kirken som et slikt fellesskap, konstituert av Ånden, er fundamental i pentekostal spiritualitet og historie. Kirken bæres oppe av sin framtidstro, en tro som konkret griper inn i historien som håp og forventning. Dette er den ortodokse teologen John D. Zizioulas opptatt av i boken Being as Communion. Han skriver:<br /> <br /><i> History understood in the light of Eucharistic experience is not the same as history as normally understood; it is conditioned by the anamnetic and epicletic character of the Eucharist which, out of distance and decay, transfigures time into communion and life. Thus history ceases to be a succession of events moving from past to present linearly, but acquires the dimension of the future, which is also a vertical dimension transforming history into charismatic-pentecostal events. Within history thus pictured, truth […] comes as a Pentecostal event which takes linear history up into a charismatic present-moment.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn55">[55]</a></i><br /> <br /> Ved Ånden lever pinsekristne i spenningene mellom allerede å ha del i frelsens goder, samtidig som de lever med sine «sukk», som minner dem om at sammen med hele skapningen lengter de etter det som ennå ikke er kommet. De har latt seg bevege av Ånden til både å le og gråte, danse og vente i stillhet. Som en «tidsmaskin» gir Ånden dem anledning til å reise både bakover og framover i frelsens rom. Ved troen tar de del i den frelsesøkonomi som allerede har funnet sted, og ved håpet kan de forestille seg at de tar del i de begivenheter som ennå ikke er realisert. Slik kan frelsen leses som en forsmak på det gode som kommer. Og det gudstjenestefeirende folket blir et håpsfellesskap som tror, og som tilber.<br /> <br /><b> En ekklesiologi formet av den 3. trosartikkel </b><br /> Dette uttrykker en kirkesyn som er informert av den 3. trosartikkel. Som guddomsperson er ikke Ånden et undervurdert appendiks, et supplement til reformatorisk og kristologisk teologi. Pneumatologien åpner for å se kirken som et verk av Ånden og for å kvalifisere troen som levd erfaring. Ved å gå bakenfor de ulike kirkelige strukturene som normalt definerer ekklesiologiene, er det mulig for alle å beskrive kirken som «a composition of the Spirit», og teologi som noe både teologer og kirkeledere «gjør» på en konkret, praktisk og refleksiv måte. <br /><br /></div><div> For å sikre at et slikt fellesskap i Ånden er gjenstand for sunn bedømmelse, må den være rotfestet i et trinitarisk gudsbilde og forankret i en moden og offensiv bruk av bibelmaterialet, slik det tegner den åpenbaringshistorie som har båret kirkene til alle tider. En sunn ekklesiologi overlever ikke uten at vi gjør våre konkrete erfaringsvirkeligheter til gjenstand for et «trialektisk» samspill mellom nettopp Ånden, Ordet og fellesskapet. Dette fellesskapet blir av Ånden formet gjennom det levde, talte, skrevne og traderte Ordet. Det danner teologiske refleksjoner som så igjen vender tilbake som nytolket erfaring av den ekklesiologiske praksis. Teologen Amos Yong skriver: <br /><br /><i> Hence, the understanding of the Bible can, by the faithful community, be grasped as a practical reasoning driven by virtues, habits, traditions, concerns, practices and ways of living. The centrality of praxis flows out of the logic of trinitarian theology, and both biblical and theological symbols transform the souls of the believers as they are living within specific socio-historical contexts and cultural and religious traditions.<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn56">[56]</a></i><br /> <br /> Dermed kan misjonsteologen Lesslie Newbigin snakke om at kirken ikke kan influere verden ved å endre dens maktstrukturer, eller ved å lene seg til noen felles aksepterte sannhetsstandarder: «The church can only commend the gospel to the world by its own consistent character: by being the church, which is the only theologically coherent missionary strategy.»<a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn57">[57]</a> En kirke inspirert av troen på Ånden kan ikke begrenses til bare å forkynne evangeliet. Den må selv å være et levende, ærlig og dynamisk uttrykk for hva evangelium er. Det er det som gjør kirken til verdens håp. <br /><br /><b> Avslutning </b><br /> Denne artikkelen har drøftet noen aspekter ved en pentekostal ekklesiologi som både viser noe av denne teologiens særegenhet, men som også viser at den trekker på innsikter fra en tradisjonsrikdom som er lengre enn pinsebevegelsens egen korte historie. Simon Chan er blant de teologer som har vært anvendt. Han definerer det å være forankret i et kirkelig fellesskap som «troens mor» og den sterkeste leverandør av personlig identitet. Som uttrykk for Kristi nærvær i verden vil et pentekostalt kirkefellesskap alltid være mer enn summen av dens medlemmer. Artikkelen har pekt på bestemte sider og idealer ved dette fellesskapet: at det er et åndsfylt fellesskap, at det viderefører den kristne trostradisjonen, at det er et nattverdfeirende og legende fellesskap, og at det er et fellesskap som formidler håpet om en framtid sammen med Gud.
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; text-align: justify;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 12pt; line-height: 150%;">Litteratur</span></b></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Albrecht,
Daniel E. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Rites in the Spirit: A Ritual
Approach to Pentecostal/Charismatic Spirituality</i>. Sheffield: Sheffield
Academic Press, 1999.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Alexander,
Kimberly Ervin. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Healing.
Models in Theology and Practice</i>. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_2;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Dorset:
Deo Publishing, 2006.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Alvarsson, Jan-Åke (red.). <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Medlemskap. En tvärvetenskaplig studie av medlemskap i pingströrelsen</i>.
</span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_3;"><span style="line-height: 150%;">Uppsala: Institutet för Pentekostala Studier, 2011.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Anderson,
Allan. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">An Introduction to Pentecostalism:
Global Charismatic Christianity</i>. Cambridge: Cambridge University Press,
2004.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 150%;">Apostolic Faith</span></i><span style="mso-bookmark: _ENREF_5;"><span style="line-height: 150%;">.
Organ for Apostolic Faith Mission, Los Angeles (1906–09).</span></span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_5;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Barratt, Tomas Ball. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fra brytningsårene. T. B. Barratt
minneutgave</i>. Oslo: Filadelfiaforlaget AS, 1949.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Belcher,
Jim. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Deep Church. A Third Way Beyond
Emerging and Traditional</i>. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_6;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Downers
Grove: IVP Books, 2009.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Bloch-Hoell, Nils. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pinsebevegelsen: en undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse,
utvikling og særpreg med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge</i>. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_7;"><span style="line-height: 150%;">Oslo:
Universitetsforlaget, 1956.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Burgess,
Stanley M. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Encyclopedia of Pentecostal
and Charismatic Christianity</i>. New York: Routledge, 2006.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Burgess,
Stanley M. og Eduard M. van der Maas (red.). <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The New International Dictionary of Pentecostal and Charismatic
Movements</i>. Grand Rapids, MI: Zondervan, 2002.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_10;"><span style="line-height: 150%;">Chan, Simon. «Mother Church. Toward a Pentecostal
Ecclesiology». <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pneuma: The Journal of the
Society for Pentecostal Studies </i>22:2 (2000), 177–208.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Chan,
Simon. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Ecclesiology. An Essay
on the Development of Doctrine</i>. Dorset: Deo Publishing, 2011.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Conway,
Martin. «Helping the Ecumenical Movement to Move On: Hollenweger and the
Rediscovery of the Value of Diversity». I Jan A. Jongeneel (red.). <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecost, Mission and Ecumenism: Essays on
Intercultural Theology: Festschrift in Honour of Professor Walter J.
Hollenweger. </i></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_12;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Frankfurt
am Main: Peter Lang, 1992</span></span><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">, 273–287.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">De
Spade Regen</span></i><span style="mso-bookmark: _ENREF_13;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">.
Organ for den nederlandske pinsebevegelse (1908-31), juni 1919, 37.</span></span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_13;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Församlingen.
Trons hemlighet – vägledning i den kristna trons grunder</span></i></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_13;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">. Avesta: Libris/Pingst, 2006.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Halldorf, Peter. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Drikk dypt av Ånden: Den hellige ånds nærvær og gaver i den kristnes
personlige liv</i>. Oslo: Luther, 2006.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Halldorf, Peter. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ånd og bokstav: Den smale veien mellom fanatisme og forfall</i>. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_15;"><span style="line-height: 150%;">Oslo:
Luther, 2006.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Harper,
Michael. «The Holy Spirit Acts in the Church, Its Structures, Its
Sacramentality, Its Worship and Sacraments». </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_16;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">One in
Christ </span></i></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_16;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">12
(1976), 319–328.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Hegertun, Terje. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">«Det brodersind som pinseaanden nødvendigvis maa føde». Analyse av
økumeniske posisjoner i norsk pinsebevegelse med henblikk på utviklingen av en
pentekostal økumenikk og fornyelse av økumeniske arbeidsformer</i>. Trondheim:
Tapir akademisk forlag, 2009.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Hegertun, Terje. «Gudstjenesten – en historisk
og aktuell skisse. Notat utarbeidet på vegne av lederskapet i Filadelfiakirken,
Oslo».</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -0.6pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_18;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_18;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">http://www.hegertunsblogg.org/2010/02/gudstjenesterefleksjoner.html</span></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_18;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;"> (oppsøkt 10.05.2013). </span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Hegertun, Terje. «Pinsebevegelse og økumenikk».
I Kjell Olav Sannes og Egil Grandhagen (red.).<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> Med Kristus Til jordens ender: Festskrift til Tormod Engelsviken</i>.
Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, 2008, 155–64.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Hegstad, Harald. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Den virkelige kirke: bidrag til ekklesiologien</i>. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_20;"><span style="line-height: 150%;">Trondheim:
Tapir akademisk forlag, 2009.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="EN-GB" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Hollenweger, Walter J. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Pentecostals. </i>London: SCM Press.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_23;"><span style="line-height: 150%;">Hollenweger, Walter J. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The
Pentecostals: The Charismatic Movement in the Churches</i>. London: SCM Press,
1976.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_22;"><span style="mso-bookmark: _ENREF_24;"><span style="line-height: 150%;">Hollenweger, Walter J. «After Twenty
Years of Research on Pentecostalism». <i style="mso-bidi-font-style: normal;">International
Review of Mission </i>75:297 (1986), 3–12.</span></span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_22;"><span style="mso-bookmark: _ENREF_24;"><span style="line-height: 150%;">Hollenweger, Walter J. «The
Ecumenical Significance of Oral Christianity». <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ecumenical Review </i>41:2 (1989), 259–265.</span></span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_24;"><span style="line-height: 150%;">Johns, Jackie David. «Pentecostalism and the Postmodern
Worldview». </span></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_24;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Journal of Pentecostal Theology </span></i></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_24;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">4:7 (1995), 73–96.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Josefsson, Ulrik. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Liv och över nog: den tidiga pingströrelsens spiritualitet</i>.
Skellefteå: Artos, 2005.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Jørgensen, Jonas Adelin, Kirsten Busch Nielsen, og
Niels Henrik Gregersen (red.). </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_26;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 150%;">Spirit and Spirituality: Proceedings of the 15th Nordic Conference in
Systematic Theology</span></i></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_26;"><span style="line-height: 150%;">. </span></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_26;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Kobenhavn: Seksjon for systematisk
teologi, Teologisk fakultet, Universitetet i København, 2007.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Kaufman,
John. «Salvation as Deification in the Theology of Symeon the New Theologian». </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_27;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Masteroppgave. Universitetet i Oslo,
2001.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Korsets
Seier</span></i><span style="mso-bookmark: _ENREF_28;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">. Organ for
pinsebevegelsen i Norge (diverse årganger).</span></span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_28;"><span style="line-height: 150%;">Küng, Hans. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Church</i>.
London: Search Press, 1981.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Kärkkäinen,
Veli-Matti. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">An Introduction to
Ecclesiology: Ecumenical, Historical & Global Perspectives</i>. Downers
Grove, IL: InterVarsity Press, 2002.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Land,
Steven J. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Spirituality: A
Passion for the Kingdom</i>. Sheffield: Sheffield Academic Press, 1993.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Longenecker,
Richard N. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Community Formation in the
Early Church and in the Church Today</i>. Peabody, MA: Hendrickson Publishers,
2002.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">McDonnell,
Kilian. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Charismatic Renewal and
Ecumenism</i>. New York: Paulist Press, 1978.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">McDonnell,
Kilian og George T. Montague. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Christian
Initiation and Baptism in the Holy Spirit: Evidence from the First Eight
Centuries</i>. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_33;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">Collegeville,
MN: Liturgical Press, 1991.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Miller, Donald E. og Tetsunao Yamamori. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_34;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 150%;">Global Pentecostalism: The New Face
of Christian Social Engagement</span></i></span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_34;"><span style="line-height: 150%;">. Berkeley: University of California
Press, 2007.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="line-height: 150%;">The Nature and Mission of the Church.
A Stage on the Way to a Common Statement</span></i><span style="mso-bookmark: _ENREF_35;"><span style="line-height: 150%;">. Faith and Order
Paper 198. Geneve: World Council of Churches, 2005.</span></span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Nelson,
Douglas J. «For Such a Time as This: The Story of Bishop William J. Seymour and
the Azusa Street Revival». Masteroppgave. University of Birmingham, 1981.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Newbigin,
Lesslie. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Gospel in a Pluralist
Society</i>. Grand Rapids, MI: Eerdmans Publishing Company/WCC Publications,
1989.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Peterson,
Cheryl M. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Who Is the Church?: An
Ecclesiology for the Twenty-First Century</i>. Minneapolis, MN: Fortress Press,
2013.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Robeck,
Cecil M. «My Call to Ecumenism». I Richard Howell<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>(red.). <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Global Christian
Forum: Transforming Ecumenism</i>. New Delhi: Evangelical Fellowship of India,
2007</span><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">, 66–72.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Sandidge,
Jerry L. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Roman Catholic/Pentecostal
Dialogue (1977-1982): A Study in Developing Ecumenism Vol. 1. Studien Zur
Interkulturellen Geschichte Des Christentums, Band 44</i>. Frankfurt am Main:
Peter Lang, 1987.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Van
Gelder, Craig. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Essence of the Church:
A Community Created by the Spirit</i>. Grand Rapids, MI: Baker, 2000.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Volf,
Miroslav. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">After Our Likeness: The Church
as the Image of the Trinity</i>. Grand Rapids, MI / Cambridge: Eerdmans
Publishing Company, 1998.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Vondey,
Wolfgang. «Pentecostal Perspectives on ‘the Nature and Mission of the Church’».
<br />
Presented paper. I <i style="mso-bidi-font-style: normal;">35th Annual Meeting of
the Society for Pentecostal Studies</i>. Fuller Theological Seminary, Pasadena,
CA, 2006.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Vondey,
Wolfgang. «Pentecostalism and the Possibility of Global Theology. Implications
of the Theology of Amos Yong». <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pneuma:
The Journal of the Society for Pentecostal Studies </i>28:2 (2006), 289–312.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Yong,
Amos. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Spirit-Word-Community: Theological
Hermeneutics in Trinitarian Perspective</i>. Aldershot: Ashgate, 2002.</span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: x-small; line-height: 150%;">Zizioulas,
John D. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Being as Communion: Studies in
Personhood and the Church</i>. </span><span style="font-size: x-small; mso-bookmark: _ENREF_46;"><span lang="NO-BOK" style="line-height: 150%;">London:
Darton, Longman and Todd, 1985/2004.</span></span></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><br /></span></div>
<div class="EndNoteBibliography" style="line-height: 150%; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 0cm 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="mso-bookmark: _ENREF_46;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 12pt; line-height: 150%; mso-ansi-language: NO-BOK;"><b>Endnotes:</b> </span></span></span></div>
<div style="mso-element: footnote-list;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><br clear="all" /></span>
<br />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="ftn1" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref1" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[1]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
</span><span lang="DA" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Dette
begrepet </span><span lang="DA" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">bygger på at et tradisjonsbevisst verdifellesskap (eng.: <i>community</i>)
er det primære i samfunnet, ikke individet, staten eller nasjonen.
Kommunitarismen <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">som</span>
politisk-filosofisk ide er kritisk til liberalismens ensidige betoning av
individualisme og personlig suksess. De mest sentrale filosofiske aktørene som
har utviklet kommunitarismens grunnideer, er Charles Taylor og Alasdair
MacIntyre. Dette idealet utfordres riktignok idag av en individfokusert
kultursituasjon, som frikirkene ikke er uberørt av.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn2" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2" name="_ftn2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[2]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
Se f.eks. <span style="mso-no-proof: yes;">Jan-Åke Alvarsson (red.), <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Medlemskap. En tvärvetenskaplig studie av
medlemskap i pingströrelsen</i>, 2011.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn3" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref3" name="_ftn3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[3]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
I sin bok <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Deep Church </i>argumenterer<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>Jim Belcher for at en misjonal kirke
trenger å være kommuniserende både overfor samtidskulturen og nyskapende
gudstjenesteformer, være åpen for kunst og kommunikasjon, men den trenger også
å kjenne seg forpliktet av kristne bekjennelsestekster og det beste ved
kirkenes tradisjons-overleveringer. </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Jim Belcher, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Deep
Church. A Third Way Beyond Emerging and Traditional</i>, 2009.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn4" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref4" name="_ftn4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[4]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Jonas Adelin Jørgensen, Kirsten Busch Nielsen og Niels Henrik Gregersen
(red.), <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Spirit and Spirituality:
Proceedings of the 15th Nordic Conference in Systematic Theology</i>, 2007.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn5" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-layout-grid-align: none; text-autospace: none;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref5" name="_ftn5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[5]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> </span><span style="font-size: 10pt;">Kilian McDonnell og George T. Montague, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Christian Initiation and Baptism in the Holy
Spirit: Evidence from the First Eight Centuries</i>, 1991.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn6" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref6" name="_ftn6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[6]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Veli-Matti
Kärkkäinen, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">An Introduction to
Ecclesiology: Ecumenical, Historical & Global Perspectives</i>, 2002, 73.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn7" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref7" name="_ftn7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[7]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> Sitatet er
hentet fra pinseorganet De Spade Regen (1908–31), juni 1919, 37. </span><span style="font-size: 10pt;">Se også <span style="mso-no-proof: yes;">Allan Anderson, <br />
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">An Introduction to Pentecostalism: Global
Charismatic Christianity</i>, 2004, 252.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn8" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref8" name="_ftn8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[8]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Apostolic</i> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Faith</i>,<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>1/1 1906, 4.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn9" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref9" name="_ftn9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[9]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> I Norge kom
denne utviklingen til å bli markert på en særlig måte da pinsebevegelsen lot
seg integrere som medlemmer av Norges kristne råd. For en nærmere presentasjon
av denne utviklingen, se Terje Hegertun, «Pinsebevegelse og økumenikk», i Kjell
Olav Sannes og Egil Grandhagen (red.), <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Med
Kristus til jordens ender: Festskrift til Tormod Engelsviken</i>, 2008.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn10" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref10" name="_ftn10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[10]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Apostolic</i> <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Faith</i>, 1/1 1906, 1.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn11" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref11" name="_ftn11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[11]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
Terje Hegertun, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">«Det brodersind som
pinseaanden nødvendigvis maa føde». Analyse av økumeniske posisjoner i norsk pinsebevegelse
med henblikk på utviklingen av en pentekostal økumenikk og fornyelse av
økumeniske arbeidsformer</i>, 2009, 28–31.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn12" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref12" name="_ftn12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[12]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Walter J. Hollenweger, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The
Pentecostals: The Charismatic Movement in the Churches</i>, 1976.</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> Se også: <span style="mso-no-proof: yes;">Cecil M.
Robeck, “My Call to Ecumenism”, i Richard Howell (red.), <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Global Christian Forum: Transforming Ecumenism</i>, 2007, 66–72.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn13" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref13" name="_ftn13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[13]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span lang="SV" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Ulrik Josefsson, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Liv och över nog:
Den tidiga pingströrelsens spiritualitet</i>, 2005, 179f.</span><span lang="SV" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span></span></div>
</div>
<div id="ftn14" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref14" name="_ftn14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[14]</span></span></span></span></span></a><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span></span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Kilde:
http://warc.ch/dt/erl1/20.html (23.05.2009).</span></span></div>
</div>
<div id="ftn15" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref15" name="_ftn15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[15]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
<span style="mso-no-proof: yes;">Nils Bloch-Hoell, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pinsebevegelsen: En undersøkelse av pinsebevegelsens tilblivelse,
utvikling og særpreg med særlig henblikk på bevegelsens utforming i Norge</i>,
1956, 19 og 298.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn16" style="mso-element: footnote;">
<div class="FotnotetekstNY" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm; mso-list: none; tab-stops: 36.0pt; text-indent: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref16" name="_ftn16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-fareast-font-family: Calibri;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[16]</span></span></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> <span style="font-size: x-small;"><span lang="NO-BOK" style="mso-no-proof: yes;">Josefsson,
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Liv och över nog: den tidiga
pingströrelsens spiritualitet</i>, 98.</span><span lang="NO-BOK"> Tanken om at
«urkristendommen» skal kunne forstås som et ekklesiologisk ideal er blitt
problematisert av senere forskning. Også denne tidsfasen i kirkens historie var
preget av sterke motsetninger og flere tradisjonsstrømninger som ikke uten
videre lar seg harmonisere. </span></span></span><span style="font-size: x-small;">Om dette, se <span style="mso-no-proof: yes;">John Kaufman, «Salvation as Deification in the Theology of Symeon the New
Theologian», 2001, 113–128.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn17" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref17" name="_ftn17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[17]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
Ulrik Josefsson, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Liv och över nog: den
tidiga pingströrelsens spiritualitet</i>, 2005, 10.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn18" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref18" name="_ftn18" style="mso-footnote-id: ftn18;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[18]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> <span style="mso-no-proof: yes;">Tomas Ball Barratt, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fra brytningsårene. T. B. Barratt minneutgave</i>, 1949, 277ff.</span>
Det samme gjengitt i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Korsets Seier, </i>1/11
1910, 1. Lærepunktet om baptistisk dåp kom inn i lærepunktene i 1913, og
lærepunktet om «selvstendige, lokale menigheter» ble lagt til i 1916.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn19" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref19" name="_ftn19" style="mso-footnote-id: ftn19;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[19]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> </span><span style="font-size: 10pt;">Daniel E. Albrecht, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Rites in the Spirit: A Ritual Approach to
Pentecostal/Charismatic Spirituality</i>, 1999.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn20" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref20" name="_ftn20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[20]</span></span></span></span></span></a><span class="FotnotetekstTegn"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> </span></span><span class="FotnotetekstTegn"><span style="font-size: 10pt;">Jerry L. Sandidge, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Roman Catholic/Pentecostal Dialogue
(1977-1982): A Study in Developing Ecumenism Vol. 1. Studien Zur
Interkulturellen Geschichte Des Christentums, </i>Bind 44, 141.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn21" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref21" name="_ftn21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[21]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 10pt;">Steven J. Land, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Spirituality: A Passion for the Kingdom</i>, 1993, 45.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn22" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref22" name="_ftn22" style="mso-footnote-id: ftn22;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[22]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Kilian McDonnell, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Charismatic
Renewal and Ecumenism</i>, 1978.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn23" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref23" name="_ftn23" style="mso-footnote-id: ftn23;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[23]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Jackie David Johns</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">, «Pentecostalism and the Postmodern Worldview», <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Journal of Pentecostal Theology</i> 4:7
(1995).</span></span></div>
</div>
<div id="ftn24" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref24" name="_ftn24" style="mso-footnote-id: ftn24;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[24]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
Dette er et uttrykk som anerkjenner at ulike former for erfaringer er legitime
også i teologisk refleksjon og posisjonsdannelse.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn25" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref25" name="_ftn25" style="mso-footnote-id: ftn25;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[25]</span></span></span></span></span></a><span class="FotnotetekstTegn"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span></span><span class="FotnotetekstTegn"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Walter J. Hollenweger, «After Twenty Years of Research on Pentecostalism»,
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">International Review of Mission</i> 75:297
(1986).</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn26" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref26" name="_ftn26" style="mso-footnote-id: ftn26;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[26]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span class="FotnotetekstTegn"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Walter J. Hollenweger,</span></span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> «<span class="FotnotetekstTegn"><span style="line-height: 115%;">The Ecumenical Significance of Oral Christianity», <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ecumenical Review</i> 41:2 (1989).</span></span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn27" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref27" name="_ftn27" style="mso-footnote-id: ftn27;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[27]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span class="FotnotetekstTegn"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Walter J. Hollenweger,</span></span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> «After Twenty Years of Research on
Pentecostalism», 262.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn28" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref28" name="_ftn28" style="mso-footnote-id: ftn28;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[28]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
<span style="mso-no-proof: yes;">Harald Hegstad, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Den virkelige kirke: bidrag til ekklesiologien</i>, 2009.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn29" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref29" name="_ftn29" style="mso-footnote-id: ftn29;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[29]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Cheryl M. Peterson, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Who Is the
Church?: An Ecclesiology for the Twenty-First Century</i>, Minneapolis, MN:
Fortress Press, 2013, 7.</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> Her
introduserer hun begrepet «the Spirit-breathed church» og slår fast at «the
story of the church […] starts with the Spirit», <span style="mso-no-proof: yes;">ibid., 8.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn30" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref30" name="_ftn30" style="mso-footnote-id: ftn30;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[30]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Simon Chan, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal
Ecclesiology. An Essay on the Development of Doctrine</i>, 2011.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn31" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref31" name="_ftn31" style="mso-footnote-id: ftn31;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[31]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> </span><span style="font-size: 10pt;">Simon Chan, «Mother Church. Toward a
Pentecostal Ecclesiology», <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pneuma: The
Journal of the Society for Pentecostal Studies</i> 22:2 (2000).</span></span></div>
</div>
<div id="ftn32" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref32" name="_ftn32" style="mso-footnote-id: ftn32;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[32]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
Alternativt anvendes også <i style="mso-bidi-font-style: normal;">communion-</i>begrepet<i style="mso-bidi-font-style: normal;">. </i></span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Walter Kasper hevder at alle de økumeniske
dialogprosessene som den katolske kirke er involvert i, «converge in the fact
that they revolve around the concept of <i>communio </i>as their key concept. </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">All dialogues define the
visible unity of all Christians as <i>communio</i>-unity, and agree in
understanding it, in analogy with the original trinitarian model, not as
uniformity but as unity in diversity and diversity in unity». Se Walter Kasper,
«Present Situation and Future of the Ecumenical Movement», <i>Pontifical
Council for Promoting Christian Unity, Plenary 2001 </i>(2001), http://www.vatican.va/roman_curia/pontifical_councils/chrstuni/documents/rc_pc_chrstuni_</span></span></div>
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">doc_20011117_kasper-prolusio_en.html
(13.05.2013).</span></span></div>
</div>
<div id="ftn33" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref33" name="_ftn33" style="mso-footnote-id: ftn33;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[33]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Wolfgang Vondey, «Pentecostal Perspectives on ‘the Nature and Mission of
the Church’», i <i style="mso-bidi-font-style: normal;">35th Annual Meeting of
the Society for Pentecostal Studies</i>, 2006.</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span></span></div>
</div>
<div id="ftn34" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref34" name="_ftn34" style="mso-footnote-id: ftn34;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[34]</span></span></span></span></span></a><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> Simon <span style="mso-no-proof: yes;">Chan, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Ecclesiology. An Essay of the
Development of Doctrine</i>,</span> 2011. </span></span></div>
</div>
<div id="ftn35" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref35" name="_ftn35" style="mso-footnote-id: ftn35;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[35]</span></span></span></span></span></a><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> Cheryl <span style="mso-no-proof: yes;">Peterson, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Who Is the Church?: An Ecclesiology for the
Twenty-First Century</i>, 143ff.</span> </span></span></div>
</div>
<div id="ftn36" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref36" name="_ftn36" style="mso-footnote-id: ftn36;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[36]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
<span style="mso-no-proof: yes;">Ibid., 115.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn37" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref37" name="_ftn37" style="mso-footnote-id: ftn37;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[37]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
<span style="mso-no-proof: yes;">Terje Hegertun, «Gudstjenesten – en historisk og
aktuell skisse. </span></span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Notat utarbeidet på vegne av lederskapet i Filadelfiakirken, Oslo». Kilde:
http://www.hegertunsblogg.org/2010/02/gudstjenesterefleksjoner.html. </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Se også <span style="mso-no-proof: yes;">Richard N.
Longenecker, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Community Formation in the
Early Church and in the Church Today</i>, 2002 og</span> <span style="mso-no-proof: yes;">Craig Van Gelder, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The
Essence of the Church: A Community Created by the Spirit</i>, 2000.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn38" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref38" name="_ftn38" style="mso-footnote-id: ftn38;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[38]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Hans Küng, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Church</i>, 1981,
370.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn39" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref39" name="_ftn39" style="mso-footnote-id: ftn39;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[39]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> </span><span style="font-size: 10pt;">Michael Harper, «The Holy Spirit Acts
in the Church, Its Structures, Its Sacramentality, Its Worship and Sacraments»,
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">One in Christ</i> 12 (1976), 323.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn40" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref40" name="_ftn40" style="mso-footnote-id: ftn40;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[40]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
For et studium av pinsekristendommens sosiale, men fortsatte ubenyttede,
potensial i et globalt perspektiv, se <span style="mso-no-proof: yes;">Donald E. Miller
og Tetsunao Yamamori, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Global
Pentecostalism: The New Face of Christian Social Engagement</i>, 2007, 15–38.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn41" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref41" name="_ftn41" style="mso-footnote-id: ftn41;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[41]</span></span></span></span></span></a><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> Simon <span style="mso-no-proof: yes;">Chan, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Ecclesiology. An Essay of the
Development of Doctrine</i>, 182.</span> </span></span></div>
</div>
<div id="ftn42" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref42" name="_ftn42" style="mso-footnote-id: ftn42;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[42]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Stanley M. Burgess, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Encyclopedia of
Pentecostal and Charismatic Christianity</i>, 2006.</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> Se også <span style="mso-no-proof: yes;">Stanley M. Burgess
og Eduard M. van der Maas (red.), <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The New
International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements</i>, 2002.</span>
</span></span></div>
</div>
<div id="ftn43" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref43" name="_ftn43" style="mso-footnote-id: ftn43;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[43]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Miroslav Volf, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">After Our Likeness:
The Church as the Image of the Trinity</i>, 1998.</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Se spesielt del II av boken, kapitlene 4
til 7.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn44" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref44" name="_ftn44" style="mso-footnote-id: ftn44;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[44]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
<span style="mso-no-proof: yes;">Peter Halldorf, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ånd og bokstav: den smale veien mellom fanatisme og forfall</i>, 2006.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn45" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref45" name="_ftn45" style="mso-footnote-id: ftn45;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[45]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
Se diverse nettressurser som http://www.pingst.se/ og http://www.pinsebevegelsen.no</span></span></div>
</div>
<div id="ftn46" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref46" name="_ftn46" style="mso-footnote-id: ftn46;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[46]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">John D. Zizioulas, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Being as
Communion: Studies in Personhood and the Church</i>, 1985/2004, 148.</span><span class="FotnotetekstTegn"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span></span><span class="FotnotetekstTegn"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">En oldkirkelig tekst fra Justin
Martyr (<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Apology</i> 61: 65–67) som
beskriver det gudstjenestefeirende fellesskapet, gir et tydelig inntrykk av at
nattverden framsto som gudstjenestens samlende høydepunkt. Dette er blant de
idealene som videreføres inn i frikirkelig tenkning av bl.a. <span style="mso-no-proof: yes;">Peter Halldorf, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Drikk
dypt av Ånden: Den hellige ånds nærvær og gaver i den kristnes personlige liv</i>,
2006.</span></span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn47" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref47" name="_ftn47" style="mso-footnote-id: ftn47;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[47]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Douglas
J. Nelson, «For Such a Time as This: The Story of Bishop William J. Seymour og
the Azusa Street Revival», 1981, 11 og 204.</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span></span></div>
</div>
<div id="ftn48" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoCommentText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref48" name="_ftn48" style="mso-footnote-id: ftn48;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[48]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
Vi skal ikke se bort fra at tungetalen like gjerne kunne virke ekskluderende
overfor miljøer og enkeltpersoner som i utgangspunktet var positivt innstilt
til tanken om Åndens fylde, men som likevel ikke erfarte å tale i tunger.
Historisk har nok pinsebevegelsen vist for lite sensitivitet overfor de
teologiske og sjelesørgeriske utfordringene dette har representert. I sin
nådegaveveiledning i 1 Kor 12-14 er Paulus nettopp opptatt av å avgrense
tungetalen i forhold til det som synes å være «større» gaver, samtidig som han
ved hjelp av kroppsmetaforen advarer mot alle former for eksklusivitet med
hensyn til hvem som har hvilke gaver. </span></span></div>
</div>
<div id="ftn49" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref49" name="_ftn49" style="mso-footnote-id: ftn49;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[49]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">The Nature and Mission of the Church.
A Stage on the Way to a Common Statement</span></i><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">, Faith and Order Paper 198, 2005.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn50" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref50" name="_ftn50" style="mso-footnote-id: ftn50;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[50]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Wolfgang Vondey, «Pentecostalism and the Possibility of Global Theology.
Implications of the Theology of Amos Yong», <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pneuma:
The Journal of the Society for Pentecostal Studies</i> 28:2 (2006).</span></span></div>
</div>
<div id="ftn51" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref51" name="_ftn51" style="mso-footnote-id: ftn51;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[51]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Martin Conway», «Helping the Ecumenical Movement to Move On: Hollenweger
and the Rediscovery of the Value of Diversity», I Jan A. Jongeneel (red.), <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecost, Mission and Ecumenism: Essays on
Intercultural Theology: Festschrift in Honour of Professor Walter J.
Hollenweger</i>, 1992.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn52" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref52" name="_ftn52" style="mso-footnote-id: ftn52;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[52]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">http://pinsebevegelsen.no/pinsebevegelsen/vedlegg/Pinsebevegelsens-visjon-og-ordninger--febr-2012.pdf</span></span></div>
</div>
<div id="ftn53" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref53" name="_ftn53" style="mso-footnote-id: ftn53;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[53]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">
For en omfattende framstilling av pentekostale helbredelsesteologier, slik
disse framsto i henholdsvis den wesleyansk-pentekostale tradisjonen og i den
tradisjonen som gjerne kalles «Finished Work Pentecostals», se <span style="mso-no-proof: yes;">Kimberly Ervin Alexander, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal Healing. Models in Theology and Practice</i>, 2006.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn54" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref54" name="_ftn54" style="mso-footnote-id: ftn54;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[54]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt;"> <i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-no-proof: yes;">Församlingen.
Trons hemlighet – vägledning i den kristna trons grunder</span></i><span style="mso-no-proof: yes;">, 2006.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn55" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref55" name="_ftn55" style="mso-footnote-id: ftn55;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[55]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Zizioulas, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Being as Communion:
Studies in Personhood and the Church</i>, 115–116.</span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Se også Steven
<span style="mso-no-proof: yes;">Land, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal
Spirituality: A Passion for the Kingdom</i>, 98 og 100–101</span></span> og
Simon <span style="mso-no-proof: yes;">Chan, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pentecostal
Ecclesiology. An Essay of the Development of Doctrine</i>, 193.</span></span></span></div>
</div>
<div id="ftn56" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref56" name="_ftn56" style="mso-footnote-id: ftn56;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[56]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Amos Yong, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Spirit-Word-Community:
Theological Hermeneutics in Trinitarian Perspective</i>, 2002, 276.</span></span></div>
</div>
<div id="ftn57" style="mso-element: footnote;">
<div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref57" name="_ftn57" style="mso-footnote-id: ftn57;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">[57]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"> </span><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;">Lesslie Newbigin, <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Gospel in a
Pluralist Society</i>, 1989, 222–233.</span></span></div><div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><br /></span></span></div><div class="MsoFootnoteText" style="margin-bottom: 0cm;"><span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif;"><span style="font-size: 10pt; line-height: 115%;"><span style="font-size: medium;"><i>Artikkelen er et kapittel i boken Pentekostale perspektiver, utgitt av Fagbokforlaget, 2015, s. 165-186. Bokens redaktører er Knut-Willy Sæther og Karl Inge Tangen</i></span></span></span></div>
</div>
</div>
</div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-88278697096947085812016-02-16T13:19:00.007+01:002024-03-06T13:03:09.361+01:00Kontekstuell følsomhet og uttrykksmessig mangfold<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:TargetScreenSize>800x600</o:TargetScreenSize>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br /><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">Ved hjelp av
begrepet «kontekstuell teologi» vil denne artikkelen reflektere over den
pentekostale families brede tilstedeværelse i et uttall varianter praktisk talt
over hele verden.</span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> <a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn1" name="_ftnref1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[1]</span></span></span></a></span></span><span lang="NO-BOK"> <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Av mange forskere forklares
dette med nettopp den kontekstuelle og kirkelige<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> fleksibilitet</i> som denne trostradisjonen representerer.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn2" name="_ftnref2" style="mso-footnote-id: ftn2;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[2]</span></span></span></span></span></a></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK">Ånden og kulturen</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span lang="NO-BOK">Det er i dag bred
enighet om at den kristne tro alltid er kulturelt formidlet og dermed en del av
det til enhver tid rådende kulturelle samtidsbildet, slik dette bildet framstår
i all sin mangfoldighet i ulike deler av verden. En slik tilnærming unndrar seg
alle former for teologisk uniformering og er allerede som sådan en kritikk av
modernitetens rasjonalistiske objektivitetsidealer. </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">Som begrep ble
«kontekstualisering» introdusert i den teologiske utdannelsen på 1970-tallet. Når
det gjelder pentekostal teologi, hevdet Robert J. Schreiter i 1985 at et trosfellesskap
ikke ville være i stand til å utvikle en lokalt forankret teologi uten å være «fylt
av Den hellige ånd og arbeider i lys av den fylde evangeliet gir».</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn3" name="_ftnref3" style="mso-footnote-id: ftn3;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[3]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> For Stephan Bevans og hans <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Models
of Contextual Theology</i> fra 1992 er ikke Ånden noe sentralt tema.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn4" name="_ftnref4" style="mso-footnote-id: ftn4;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[4]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Den anglikanske forskeren, Andrew M. Lord, skriver imidlertid at
Ånden nettopp fremmer kontekstuell sensitivitet.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn5" name="_ftnref5" style="mso-footnote-id: ftn5;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[5]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">Tilsvarende skrev den pentekostale missiologen, Melvin Hodges i
sin bok <i style="mso-bidi-font-style: normal;">The Indigenous Church </i>fra 1976,
at overalt der evangeliet plantes vil det resultere i nasjonale kirker med en lokal
og kontekstuell forankret kulturell profil.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn6" name="_ftnref6" style="mso-footnote-id: ftn6;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[6]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Mens evangeliet er det samme, tenker pinsekristne at det tilligger
Åndens sensitive gjerning å «konteksttolke» budskapet slik at kirkene er i
stand til å vokse på en måte som samfunnet gjenkjenner innenfor rammen av sin
lokale kultur, språk og symbolverden.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<span lang="NO-BOK">Det faktum at kirkestrukturen i den pentekostale tradisjonen er
fleksibel og lokalstyrt, kan den lettere være la seg kontekststyre. Medlemmene som
kommuniserer evangeliet gjennom personlige vitnesbyrd må med nødvendighet anvende
språk og bilder som den lokale kulturen kjenner seg fortrolig med. Og de
diakonale oppgavene tvinges til å ta utgangspunkt i den kontekstuelle virkelighet
som den lokale kirken faktisk befinner seg innenfor. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<span lang="NO-BOK">Når troen deles med andre, kontekstualiseres den. Den «irregulære
teologi» som preger ikke-akademiske miljøer deler gjerne sin tro på en måte som
er tett på folks hverdagsvirkelighet.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn7" name="_ftnref7" style="mso-footnote-id: ftn7;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[7]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Det pentekostale fokus på at Ånden utruster troens folk uavhengig
av kirkelige embeter, er en påminnelse om at kontekstspørsmålet ikke er et tema
bare for de kirkelige profesjoner. Den kristne <i style="mso-bidi-font-style: normal;">erfaringen</i> som igjen leder til ulike kirkelige praksiser er en
viktig dimensjon når kirken skal synliggjøres i ulike miljøer og framstå med
gjenkjennelige ansikter. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK">Ulike pentekostale stemmer</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span lang="NO-BOK">Pentekostalisme
og kontekstualitet er sammenflettet i spenningen mellom de kulturelt fleksible
aspektene ved denne teologien og de mer identitetsbærende, teologiske grunnposisjonene
av essensiell karakter som har preget den pentekostal-teologiske tradisjonen. Denne
spenningen er ikke så tydelig artikulert innenfor dette miljøet i sin
alminnelighet. Derfor er pentekostale forskere i dag opptatt av hva det
innebærer at pentekostal teologi må være grunnleggende kontekstuell i sin
orientering. </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">En av dem er John Christopher Thomas som mener at «de ulike
stemmene fra alle deler av verden som i dag utgjør den pentekostale familien,
må oppmuntres til å snakke troverdig sitt eget teologiske språk for både å
styrke det globale pinsefellesskapet og for å utøve kritikk mot det».</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn8" name="_ftnref8" style="mso-footnote-id: ftn8;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[8]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Allan Anderson skriver at
kontekstualitet «forutsetter at enhver teologisk tradisjon med bestemte
ambisjoner om å bli hørt, må være kontekstuell sensitiv».</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn9" name="_ftnref9" style="mso-footnote-id: ftn9;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[9]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Han hevder at dreiningen mot «third world theology» er mer tydelig
i pentekostalismen enn i noen andre deler av den kristne kirke,</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn10" name="_ftnref10" style="mso-footnote-id: ftn10;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[10]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> noe som gir pentekostal tro ulike profiler.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 18pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 18pt;">
<span lang="NO-BOK">Denne radikale demografiske endringen har ført til spenninger
mellom den tredje verdens teologi og vestlig akademisk tenkning. Den teologiske
tenkningen vil i årene framover bli en trening i å bygge toleranse og
forståelse. Ellers vil evangelisering og misjon være uten frukt.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn11" name="_ftnref11" style="mso-footnote-id: ftn11;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[11]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> En eurosentrisk orientert teologi kan ikke være normativ i de
kontekster og de deler av verden der pentekostal tro framstår i sin mest vitale
form. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 18pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK">Refleksiv følsomhet</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span lang="NO-BOK">Innsikter fra
kontekstuell teologi vil altså måtte forsøke å forholde seg på en dialogisk
konstruktiv måte til de innsikter som preger den teologiske tenkningen på vårt
eget kontinent. Den største faglige utfordringen for pentekostal teologi vil
være om hvorvidt den er i stand til å utvikle en distinkt akademisk profil i
vest, på linje med hvordan denne teologien har utviklet sine egne, teologiske særtrekk
i andre deler av verden. Vil den gjøre det uten at den med nødvendighet blir
stående i et konfrontasjonsforhold til nyere innsikter i teologi og filosofi, og
uten at den mister sitt hjerte: den pentekostale vitalitet og lidenskap?</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn12" name="_ftnref12" style="mso-footnote-id: ftn12;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[12]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">En viktig forutsetning vil være at de teologiske samtalemiljøene
gjensidig anerkjenner det likeverdighetsmotiv som ligger i den form for postmodernitet
som i kvalifisert forstand fremmer en refleksjonskultur,<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>og som altså stimulerer til kontekstuell følsomhet<i style="mso-bidi-font-style: normal;">.</i></span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn13" name="_ftnref13" style="mso-footnote-id: ftn13;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[13]</span></span></span></span></span></a><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK"> </span></i><span lang="NO-BOK">Det er i seg selv et økumenisk anliggende som uttrykker den
sensitivitet som må gjelde i all tverrkonfesjonell dialog og de møter som
finner sted i det samfunnet og den kulturen som alle kirker er ansvarlige og
kommunikative aktører i. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK">Kontekstuell fleksibilitet</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span lang="NO-BOK">I kontekstuell
teolog er man opptatt av å skjelne i forholdet mellom det universelle og det
lokale nivå, hvordan globale enheter gjerne er partikulært sammensatt, og
hvordan man tilrettelegger forholdet mellom tradisjonen og den lokale kulturen.<span style="color: grey;"> J</span>o sterkere den lokale forankringen er, jo større er
potensialet for translokale kulturmøter.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn14" name="_ftnref14" style="mso-footnote-id: ftn14;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[14]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Noen har kritisert den pentekostale veksten for å være uttrykk for
en markedstilpasset globalisering.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn15" name="_ftnref15" style="mso-footnote-id: ftn15;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[15]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">Etter min oppfatning er det enda større grunn til å anta at
bakgrunnen for veksten er den vekt som pinsekristne, med sin lokalt bestemmende
kirkeprofil, har lagt på stedegengjøring og kontekstualisering.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn16" name="_ftnref16" style="mso-footnote-id: ftn16;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[16]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> At en trostradisjon med en såvidt tydelig kontekstuell identitet
synes å være utenfor Bergmanns horisont, er overraskende, ettersom denne
kristendomstypen er helt toneangivende i deler av verden i dag, ikke minst i
Sør-Amerika og i Asia. Nettopp som kontekstuell teologi har pentekostal teologi
synliggjort seg på nye og kreative måter som til dels har fanget opp i seg og
gjort seg bruk av ulike kultur-kontekstuelle uttrykk og riter.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<span lang="NO-BOK">Det kongregasjonalistiske prinsippet tilsier for eks. at hver
lokalmenighet er sitt eget trossamfunn og ikke underlagt noen formell
konfesjonsjustis. Det er heller ikke underlagt noe globalt hierarkisk
kirkestyre slik dette regulerer forholdet mellom kirker av mer klassisk merke. Denne
varierte ekklesiologiske praksis representerer med andre ord en betydelig
økumenisk ressurs: pinsekirker kan engasjere seg i de økumeniske fora som de
finner naturlig å identifisere seg med, uten å frykte noen formelle reaksjoner
fra dem som måtte ha en annen mening.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn17" name="_ftnref17" style="mso-footnote-id: ftn17;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[17]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK">Partikulær preget teologi</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span lang="NO-BOK">Også <i style="mso-bidi-font-style: normal;">teologisk</i> kan pinsekirkene vitalisere
den økumeniske samhandlingen og stimulere til et større mangfold. Det vil kunne
demme opp for de uniformeringstendensene som har preget klassisk kirkeøkumenikk
og som har vært en hindring for det forskjellighetsidalet som kjennetegner både
moderne kontekstuell teologi og en pluralistisk og pragmatisk-historisk
virkelighetsforståelse. Pinseteologien kan dessuten sies å være en <i style="mso-bidi-font-style: normal;">partikulær </i>preget<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>teologi ved at den som sådan ikke representerer noen ny teologisk
skole,</span><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> </span></span><span lang="NO-BOK">selv om den likevel har en identitetsfremmende kjerne og noen
dogmatiske hovedposisjoner.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn18" name="_ftnref18" style="mso-footnote-id: ftn18;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[18]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">I sin praktisk-teologiske tilnærming og på felter som læren om
Ånden og læren om kirken har den stått i et visst spenningsforhold til klassisk
teologi, men den også gitt bidrag som både har utfordret og stimulert den
dogmatiske refleksjonen.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn19" name="_ftnref19" style="mso-footnote-id: ftn19;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[19]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Pinseteologer er opptatt av å hvordan vektingen mellom skapelsesteologi
og frelseslæren skal tilrettelegges, og de er i økende grad også opptatt av forholdet
mellom kulturen og evangeliet i den pentekostale tradisjonen. </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 21.3pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 21.3pt;">
<span lang="NO-BOK">Studier de siste 15 årene vist at pinsevennenes tro og
praksisutøvelse har hatt evne til overraskende kontekstuell tilpasning av både
budskap, form og uttrykk. Det regulerende og normerende punkt har vært knyttet
til Skriftens sterke autoritet, noe David Chung mener har ført til at man har
unngått et kontekstuelt harmoniseringsideal som ellers kunne ha endt i
synkretisme.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn20" name="_ftnref20" style="mso-footnote-id: ftn20;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[20]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK">Et fellesskapsanliggende</span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<span lang="NO-BOK">En av de fremste
pinseforskerne de siste 40 årene, Walter J. Hollenweger, har vært opptatt av å
kartlegge det han betegner som bevegelsens mangefasetterte røtter, noe som har
gitt den internasjonale pinsebevegelse mange ulike ansikter.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn21" name="_ftnref21" style="mso-footnote-id: ftn21;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[21]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Felles for disse «ansiktene» er imidlertid at de bidrar til å
konstruere og tolke virkeligheten: kirkefellesskapet blir for dem et konkret miljø
der subjektet ikke ensidig forstås som et fornuftsfikserende individ, men
inngår i en tolkningsrelasjon som skaffer seg innsikt <i style="mso-bidi-font-style: normal;">sammen med noen. </i></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><span lang="NO-BOK">Dette berører dermed hermeneutikken: ikke uten
grunn ansees det såkalte apostelmøtet (Acta 15) å være paradigmatisk for
hvordan det ikke først og fremst er akademia, men et forkynnende og gjensidig
forpliktende trosfellesskap, som er den kontekstuelle rammen for det teologiske
tolkningsarbeidet: «Forvandlingen av verden er ikke mulig uten et folk som har
latt seg forandre gjennom «worship», skriver den asiatiske pentekostale
tenkeren, May Ling.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn22" name="_ftnref22" style="mso-footnote-id: ftn22;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[22]</span></span></span></span></span></a><span style="mso-ansi-language: EN-US;"></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;"><span lang="NO-BOK"><br /></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 17.85pt;">
<span lang="NO-BOK">I tråd med dette vil pentekostal teologi etter min oppfatning i
grunnleggende forstand være en <i style="mso-bidi-font-style: normal;">åpen og
økumenisk orientert </i>teologi.</span><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftn23" name="_ftnref23" style="mso-footnote-id: ftn23;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; line-height: 150%; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><span style="mso-special-character: footnote;"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 10pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK;">[23]</span></span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Tilsvarende tilbyr den økumeniske bevegelse et viktig
kommunikativt rom for refleksjoner om hvordan teologien slår røtter i ulike
kontekster. Som sagt utfordrer dette den tradisjonelle orienteringen mot <i style="mso-bidi-font-style: normal;">likhet (sameness</i>) som fram til nå har preget
tradisjonell kirkeøkumenikk. Pentekostal tro vil, på sin side, midt i sitt kirkelige
mangfold og sin store utbredelse i et uttall nasjonale og kulturelle
kontekster, være et aktuelt forskningsfelt.</span></div>
<h3 style="line-height: 150%;">
<span style="mso-ansi-language: EN-US;"><br />
Litteratur: </span></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB"><i>The Apostolic Faith, tidsskrift for Azusa Street
Mission </i> (1906-1908).</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Anderson, Allan.
"Pentecostal-Charismatic Spirituality and Theological Education in Europe
from a Global Perspective." <i>PentecoStudies
</i>3:1 (2004).</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Barrett, David. B., and Todd
M. Johnson. "Annual Statistical Table on Global Mission: 2001." <i>International Bulletin of Missionary
Research </i>25:1 (2001).</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Bergmann, Sigurd. <i>Gud I Funktion: En Orientering I Den
Kontextuella Teologin</i>. Stockholm:
Verbum forlag, 1997.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Bevans, Stephen. B. <i>Models of Contextual Theology</i>. Maryknoll, N.Y.: Orbis Books, 2003.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Burgess, Stanley M. and Eduard
M. van der Maas (eds.). <i>The New
International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements</i>. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2002.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Chung, Paul S. <i>The Spirit of God Transforming Life: The
Reformation and Theology of the Holy Spirit</i>. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2009.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Cox, Harvey. <i>Fire from Heaven: The Rise of Pentecostal
Spirituality and the Reshaping of Religion in the Twenty-First Century</i>. Cambridge, Mass.: Da Capo Press, 2001.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Davaney, Sheila Greeve. <i>Pragmatic Historicism: A Theology for the
Twenty-First Century</i>. Albany, N.Y.:
State University of New York Press, 2000.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Hodges, Melvin L. <i>The Indigenous Church</i>. Springfield: Gospel Publishing House 1976.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Lord, Andrew M. "The Holy
Spirit and Contextualization." <i>Asian
Journal of Pentecostal Studies </i>4:2 (2001): 201-13.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Schreiter, Robert J. <i>Constructing Local Theologies</i>. Maryknoll, N. Y.: Orbis Books, 1985.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Shults, F. LeRon. <i>Reforming Theological Anthropology: After
the Philosophical Turn to Relationality</i>.
Grand Rapids, Mich.: W.B. Eerdmans Pub, 2003.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Shults, F. LeRon, and Steven
J. Sandage. <i>Transforming Spirituality:
Integrating Theology and Psychology</i>.
Grand Rapids, MI: Baker Academic, 2006.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Tan-Chow, MayLing. <i>Pentecostal Theology for the Twenty-First
Century. Engaging with Multi-Faith Singapore</i>. Aldershot, England Burlington, VT: Ashgate,
2007.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Thomas, John Christopher.
"Pentecostal Theology in the Twenty-First Century." <i>PNEUMA: Journal of the Society for
Pentecostal Studies </i>20:1 (1998): 3-19.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Wanak, L. C. "Theological
Education and the Role of Teachers in the 21st Century: A Look at the Asia
Pacific Region." <i>Journal of Asian
Mission </i>2:1 (2000): 3-24.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 6.0pt; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; margin: 0cm 0cm 6pt 36pt; text-indent: -36pt;">
<span style="font-size: x-small;"><span lang="EN-GB">Yong, Amos. <i>The Spirit Poured out on All Flesh:
Pentecostalism and the Possibility of Global Theology</i>. Grand Rapids, Mich.: Baker, 2005.</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 6pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 6pt;">
<br /></div>
<div style="mso-element: footnote-list;">
<b>Endnotes:</b><br />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<div id="ftn1" style="mso-element: footnote;">
<div class="TEST" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="NO-BOK">1<span style="font-family: "times new roman"; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref1" name="_ftn1" title=""></a><span lang="NO-BOK">Med begrepet pentekostal
teologi forstås den faglige tilretteleggingen av de hovedposisjoner som preger
den internasjonale pinsebevegelse. Pinseteologer mener at pentekostal teologi i
hovedsak spinner rundt det som gjerne blir omtalt som det firefoldige
evangelium, med et tydelig kristologisk tyngdepunkt: Jesus som frelser,
helbreder, åndsdøper og den kommende konge. Det er også mulig å karakterisere
pentekostal teologi ut fra verdier og kjennetegn som: Åndens gaver og frukter, narrativ
formidling, spontanitet, tilbedelse og bønn, urkristen epistemologi og en
undertrekning av Bibelens autoritet som norm for lære, liv og ekklesiologi. Det
store oppslagsverket<i> International
Dictionary of</i> <i>Pentecostal and
Charismatic Movements </i>gir en omfattende oversikt over de karismatiskdominerte
vekkelser til ulike tider og i ulike kirker. På verdensplan representerer
pinsekristne grupper med sine rundt 500 millioner medlemmer og sympatisører den
største kirkefamilien utenfor den katolske kirke. Den omfatter 38 store
pentekostale kategorier, 11.000 kontekstuelt svært forskjellige pinsesamfunn og
3.000 uavhengige karismatiske trossamfunn, spredt på over 7.000 språk over hele
verden. Det er en vekst på ca. 20 millioner pr. år. De ti største lokale
kirkene i verden i dag er alle pinsekirker. I tillegg har de historiske kirkene
en rekke medlemmer med karismatisk profil.</span></span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span></div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn2">
<div class="TEST" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: x-small;"><sup><span lang="EN-GB">2<span style="font-family: "times new roman"; font-stretch: normal; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></sup><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref2" name="_ftn2" title=""></a><span lang="NO-BOK">Ikke uten grunn er
pentekostal teologi blitt betegnet som «a religion made to travel» på grunn av
sin tilpasningsevne i møte med ulike kulturer. </span><span lang="NO-BOK">Andrew M. Lord, "The Holy
Spirit and Contextualization," <i>Asian
Journal of Pentecostal Studies</i> 4:2(2001).</span><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="EN-GB">Se også </span><span lang="EN-GB">Harvey Cox, <i>Fire From Heaven: The Rise of Pentecostal
Spirituality and the Reshaping of Religion in the Twenty-First Century</i> (Cambridge, Mass.: Da Capo Press, 2001).</span><span lang="EN-GB"></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn3">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref3" name="_ftn3" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[3]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Robert J. Schreiter, <i>Constructing Local Theologies</i> (Maryknoll, N. Y.: Orbis Books, 1985). 24.</span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn4">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref4" name="_ftn4" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[4]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Stephen. B. Bevans, <i>Models of Contextual Theology</i> (Maryknoll, N.Y.: Orbis Books, 2003).</span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn5">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref5" name="_ftn5" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[5]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span>Lord, "The Holy Spirit
and Contextualization," 203.</span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn6">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref6" name="_ftn6" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[6]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Melvin L. Hodges, <i>The Indigenous Church</i> (Springfield: Gospel Publishing House 1976). </span>14.</span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn7">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref7" name="_ftn7" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[7]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span>Lord, "The Holy Spirit
and Contextualization," 204.</span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn8">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref8" name="_ftn8" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[8]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span>John Christopher
Thomas, "Pentecostal Theology in the Twenty-First Century," <i>PNEUMA: Journal of the Society for
Pentecostal Studies</i> 20:1(1998): 11.</span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn9">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref9" name="_ftn9" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[9]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span>Allan Anderson,
"Pentecostal-Charismatic Spirituality and Theological Education in Europe
from a Global Perspective," <i>PentecoStudies</i>
3:1(2004): 1.</span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn10">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref10" name="_ftn10" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[10]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Om lag tre fjerdedeler av pinsekirkene befinner seg i dag i den
tredje verden, og det meste av den omfattende kirkeveksten i Asia, Afrika og
Latin-Amerika har funnet sted innenfor rammen av pentekostale kirker eller
nasjonale, uavhengige kirker med pentekostal-karismatisk profil. </span><span lang="NO-BOK">Ibid., 4.</span><span lang="NO-BOK"> Det er for øvrig en velkjent missiologisk maksime at kristenhetens
tyngdekraft har flyttet seg til sør. Den prosentuelle forskjellen i antall
kristne mellom nord og sør antas i 2025 å være henholdsvis 29/71, i følge </span><span lang="NO-BOK">David. B. Barrett and Todd M.
Johnson, "Annual Statistical Table on Global Mission: 2001," <i>International Bulletin of Missionary
Research </i>25:1(2001): 25.</span><span lang="NO-BOK"> </span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn11">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref11" name="_ftn11" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[11]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">L. C. Wanak, "Theological
Education and the Role of Teachers in the 21st Century: A look at the Asia
Pacific Region," <i>Journal of Asian
Mission</i> 2:1(2000): 6.</span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn12">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref12" name="_ftn12" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[12]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> En av dem som i dag leverer nyskapende teologiske bidrag ved å
etablere en konstruktiv dialog mellom teologi og senmoderne filosofi og
vitenskap, er den amerikanske teologen F. LeRon Shults. Se for eks bøkene: </span><span lang="NO-BOK">F. LeRon Shults, <i>Reforming Theological Anthropology: After
the Philosophical Turn to Relationality</i>
(Grand Rapids, Mich.: W.B. Eerdmans Pub, 2003).</span><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">F. LeRon Shults and Steven J.
Sandage, <i>Transforming Spirituality:
Integrating Theology and Psychology</i>
(Grand Rapids, MI: Baker Academic, 2006).</span><span lang="NO-BOK"><span style="color: black;"> </span></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn13">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref13" name="_ftn13" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[13]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> En forutsetning vil være å anse religion som del av et kulturuttrykk
som lever ved siden av andre religiøse og kulturelle selvfortolkninger. Dette
«spillet» skal være åpent. Alle stemmer skal få lov til å høres. Alle har
prinsipiell en forstyrrende og konstruktiv rolle, der <i>difference</i> verdsettes i større grad enn <i>sameness.</i></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn14">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref14" name="_ftn14" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[14]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Sigurd Bergmann, <i>Gud i funktion: En orientering i den
kontextuella teologin</i> (Stockholm:
Verbum forlag, 1997). 28.</span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn15">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref15" name="_ftn15" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[15]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Sturla Stålsett gjør denne koblingen i kronikken <i>Øyeblikkets religion: Pinsekirkene blomstrer
i fattige land </i>(Aftenposten, 13. juni 2004) og beskriver hvordan
marginaliserte grupper i Brasil trekker til menigheter innenfor en
neo-pentekostal kontekst: «<span class="brodtekst">Kanskje fikk de noe de
trengte, selv om krykkene ikke kan kastes. De fikk en sterk opplevelse. En
opplevelse av hva? I hvert fall av å være et individ - sammen med tusenvis av
andre individer - i møte med Gud og guddommelige krefter, gode og onde. De fikk
skrike sin lengsel høyt ut uten å skjemmes. De fikk trampet demonene under fot,
og fornyet håpet om at i morgen, neste uke, neste måned skal det skje. De fikk
ryddet opp i en kaotisk verden ved å dele den i to: Den Gode og den Onde. Og
midt i all åndeligheten: De fikk være kropp - med lengsel, behov, smerte og
følelser».</span></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn16">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref16" name="_ftn16" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[16]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="EN-GB">Bevans, Stephen B.: <i>Models of Contextual Theology, </i>Orbis Books, 2003.</span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn17">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref17" name="_ftn17" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[17]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Et eksempel på dette er at enkelte pinseretninger (bl.a. i Chile,
Argentina og Angola) i en årrekke har vært medlemmer av Kirkenes Verdensråd;
til tross for den dype skepsis som ellers har vært, og fortsatt er, mot denne
type kirkeøkumenikk i den internasjonale pinsebevegelse. Ikke minst gjelder det
i de store amerikanske pinsekirkene og i europeiske pinsesamfunn, herunder også
de skandinaviske.</span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn18">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref18" name="_ftn18" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[18]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Anvendelsen av nådegaver som for eks. tungetalen var den
erfaringsmessige kontekst som særpreget pinsevekkelsens utbrudd. Den
representerte et konstituerende element som samtidig sprengte enhver kontekstuell
ramme fordi den ga tilhengerne en translingvistisk opplevelse av enhet, ubundet
av språklige barrierer som ellers skilte det menneskelige fellesskapet. Et
uttrykk for dette er følgende uttalelse i novemberutgaven av Apostolic Faith, meldingsbladet
som kom ut i forbindelse med vekkelsen i Azusa Street som gjerne betegnes som
starten på den moderne pinsebevegelsen: «It is noticeable how free all
nationalities feel. </span><span lang="EN-GB">If
a Mexican or German cannot speak English, he gets up and speaks in his own
tongue and feels quite at home for the Spirit interprets through the face and
people say amen. No instrument that God can use is rejected on account of color
or dress or lack of education. This is why God has so built up the work».</span><span lang="EN-GB">, <i>The Apostolic Faith, tidsskrift for Azusa
Street Mission</i> (1906-1908).</span><span lang="EN-GB"> Se også </span><span lang="EN-GB">Stanley M. and
Eduard M. van der Maas (eds.) Burgess, <i>The
New International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements</i> (Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2002).
670-76.</span><span lang="EN-GB"> </span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn19">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref19" name="_ftn19" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[19]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span>Summen av de kontekster der pentekostal tro framtrer, beskrives av
religionsforskeren <span lang="EN-GB">Harvey Cox på denne måten: «The Pentecostal worship constitutes a
kind of compendium of patterns and practices from virtually every Christian
tradition I had even known… </span><span lang="NO-BOK">It’s actually a
kind of ecumenical movement». </span>Cox, <i>Fire From Heaven: The Rise of Pentecostal Spirituality and the
Reshaping of Religion in the Twenty-First Century</i>: 16.<span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Pentekostal
teologi beveger seg med andre ord i spenningsforholdet mellom det pentekostalt konstitutive
og distinkte på den ene siden og det en kan beskrive som en form for <i>kontekstuell funksjonalisme</i>. </span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn20">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref20" name="_ftn20" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[20]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Paul S. Chung, <i>The Spirit of God Transforming Life: The Reformation and Theology of
The Holy Spirit</i> (Basingstoke:
Palgrave Macmillan, 2009).</span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn21">
<div class="TEST">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref21" name="_ftn21" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[21]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> Faglige studier av pinsebevegelsens demografi kom i gang på alvor
først på slutten av 1960-tallet gjennom Hollenwegers store 10-binds <i>Handbuch der Pfingstbewegung. </i></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn22">
<div class="MsoFootnoteText">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref22" name="_ftn22" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[22]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span>MayLing Tan-Chow, <i>Pentecostal Theology for the Twenty-First
Century. </i><i><span lang="NO-BOK">Engaging With Multi-Faith Singapore</span></i><span lang="NO-BOK">
(Aldershot, England Burlington, VT: Ashgate, 2007). xix.</span><span lang="NO-BOK"></span></span></div>
</div>
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div id="ftn23" style="mso-element: footnote;">
<span style="font-size: x-small;">
</span><br />
<div class="TEST" style="mso-list: none; tab-stops: 7.1pt;">
<span style="font-size: x-small;"><a href="https://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5892217326980414819#_ftnref23" name="_ftn23" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK"><span class="MsoFootnoteReference"><span lang="NO-BOK">[23]</span></span></span></span></a><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="EN-GB">Amos Yong sier at «there is something about the
charismatic movement of the Sprit that resist institutionalization insofar as
hierarchies, structures and denominationalism sometimes inhabit the freedom of
the Spirit’s activity». </span><span lang="EN-GB">Amos Yong, <i>The Spirit Poured Out on All Flesh:
Pentecostalism and the Possibility of Global Theology</i> (Grand Rapids, Mich.: Baker, 2005). 168.</span></span><span lang="EN-GB" style="mso-ansi-language: EN-GB;"> </span></div>
<div class="MsoFootnoteText">
<br /></div><div class="MsoFootnoteText"><i>Publisert i <span style="mso-bidi-font-style: normal;">Ung Teologi,</span> 2014, vol. 47(2)</i></div>
</div>
</div>
Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-46294735913147633462016-02-16T13:50:00.003+01:002024-03-06T12:57:26.934+01:00Nattverden: Det hellige måltidet (del 1)<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><br /></span>At kristne holder et måltid sammen, er et karaktertrekk ved Guds rike (Matt 9,10f). Brødet og vinen identifiserer dette måltidet med Jesus selv, og det har – til forskjell fra dåpen – karakter av stadig gjentakelse. I likhet med dåpen kan nattverden spores tilbake til den første kristne tid og til en av de ordninger Jesus sa skulle kjennetegne hans kirke i verden. På mange måter uttrykker nattverden fellesskapsdimensjonen ved troen. <br /><br /><div> <b>I samklang med eukaristien </b><br /> Den viktigste betegnelsen på nattverden er det greske ordet for takksigelse, eucharistia. Allerede på 200-tallet e. Kr. skrev kirkefaderen Ireneus at «vår undervisning er i samklang med eukaristien – og eukaristien befester vår undervisning». Nattverden er altså i konsentrert form en framstilling av selve frelseshistorien. Det er evangelieformidling par excellence. Troens hemmelige dører åpnes når vi feirer Herrens måltid. Nattverden er festen foran Guds ansikt. Det som skjer i nattverden: ordene, symbolene, elementene, bønnene og handlingene, reflekterer de troendes delaktighet i en guddommelig virkelighet. <br /><br /></div><div> Både dåp og nattverd er handlinger som har sitt utspring i Jesu befalinger og innrammet av løfter fra Jesus. I Bibelen framstår nattverden som en av de fire søylene som bar troens folk gjennom kriser og hedenskap. De «holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene» (Apg 2). Alle disse elementene fanges opp i nattverden. Den er feiringen av Guds mektige handlinger i Kristus. Nattverden er derfor vårt lovprisningsoffer – vår lovsang – for at alt er gjort ferdig. Derfor kan vi komme. Og takke. <br /><br /></div><div> <b>Min barndoms menighet </b><br /> Jeg husker hvordan nattverdmøtene i min barndoms menighet ble feiret med respekt, verdighet og varme. Vi fikk en bestemt følelse av at menigheten var et gudstjenestefeirende folk på vandring. Når elementene gikk fra hånd til hånd i benkeradene ved hjelp av noen enkle påminnelser om hva det var som ble gitt oss. Gudsnærværet var påtakelig. Handlingen hellig. Følelsen av å flytte inn i påskens mysterium. Se hvordan måltidet utløste lovsanger, bønner og takk. Etterpå den stille stemningen av tilbedelse som var blitt utløst på grunn av en handling som vi ikke var i stand til å tolke ved hjelp av ord alene. <br /><br /></div><div> <b>Bakgrunnsbildene </b><br /> Bakgrunnsbildene om Israelfolkets pilegrimsvandring, ørkenoppholdet, mannaen fra himmelen, blodet på dørstolpene og andre symboler og metaforer fra den gamle tid. Dette er bilder som videreføres og gis et distinkt nytt innhold i den nye pakt, når Jesus bryter brødet, rekker dem kalken og sier: «… dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt» (Mat 26, 28). Feiringen av Herrens måltid i den unge kirken ble en av hjørnesteinene i menighetens gudstjenestefellesskap og den sentrale handlingen. Dette bygger på det faktum at Jesus feiret sitt siste bordfellesskap med sine venner som et liturgisk måltid der han benyttet seg av symbolske ord og handlinger. <br /><br /></div><div> Det er inkarnasjonen som åpner for at tanken om at det guddommelige kan uttrykkes i det skapte – som for eks. brød og vin. Å plassere det åndelige og det fysiske i skarp motsetning til hverandre er en form for moderne gnostisisme som kommer i motsetning til det som den kristne tradisjonen alltid har bekjent seg til, helt fra oldkirkens dager. Den kristne kirke i verden har alltid vedkjent seg at synlige tegn kan formidle usynlige skatter. <br /><br /></div><div> <b>Reformatorene </b><br /> Den tredje reformatoren fra reformasjonsårhundret, Jean Calvin, posisjonerte seg et sted mellom de to andre, Luther med sin realpresens (at brød og vin fremdeles er brød og vin, samtidig som det er Jesu kropp og Jesu blod), og Zwingli med sin rent symbolske eller representative tolkning av nattverden som et minnemåltid. For Calvin var Kristus reelt nærværende i nattverden gjennom Ånden. At kirken tar del i Jesu kropp og Jesu blod under nattverden, blir dermed tolket pneumatologisk (åndelig). <br /><br /></div><div> Kristi nærvær er ikke som sådan i brødet og vinen, men ved en enda større tanke: at Ånden gir oss del i Kristus. Calvin mente at «det endelig ikke kan romme det uendelige», dvs. at Kristus ikke kunne være nærværende i brødets og vinens skikkelse de facto, og samtidig være hos Gud i himmelen. En velvillig lesning av denne posisjonen rommer i betydelig grad en pentekostal tilnærming: at det Ånden formidler fellesskapet med Jesus, noe som ikke bare begrenser seg til nattverdens elementer som sådan, men til hele den handlingen som finner sted der «to eller tre er samlet i hans navn». <br /> Et verk av Ånden <br /><br /></div><div> I et trinitarisk perspektiv er det naturlig å tolke dette som nettopp realisert ved Åndens evne til å bringe frelsens velsignelser nær den som i bønn mottar elementene. På denne måten får man fram en viktig innsikt, at det er Ånden som etter himmelfarten bringer Jesus nær. For «den som spiser min kropp og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag (Joh 6,54). Dette er i tråd med for eks. en europeisk-økumenisk avtaletekst (Leuenbergkonkordien) som sier at i nattverden «Jesus gir seg selv uten forbehold til alle som mottar vin og brød». Åndens oppgave i dag er å gjøre Jesu historiske ord levende og nærværende. Det er på grunn av Ånden at Kristus er realt til stede i nattverden. <br /><br /></div><div> Det er spor av alle disse posisjonene i den frikirkelige nattverdstradisjonen. Men kanskje er det den kalvinske tilnærmingen som er den sterkeste inspirasjonskilden, fordi den tar på alvor nattverdens materialitet uten å avsvekke tanken om at enhver tale om nærvær forutsetter at det er gjennom Ånden at Gud er gjort tilgjengelig i nattverdens gaver som en konkret, åndelig realitet. Uten Ånden og uten troen blir sakramentene – uansett teologisk posisjon – en religiøs rite. <br /><br /></div><div> <b>Veier som leder mot Gud </b><br /> Symboler og konkrete handlinger kan være veier som leder mot Gud. Herrens måltid handler ikke om ord. Den gjør gudstjenesten sakramental. I bønnen om Herrens nærvær ved Ånden (epiklesen) og ved å dele brødet og vinen mellom hverandre dannes en jordfestet spiritualitet. Det ligger altså et klart skapelsesteologisk motiv i at nattverdens elementer er framstilt av jordens grøde, av korn og druer. Nattverden kan forstås som noe menigheten gjør på vegne av hele skaperverket. <br /> Det er jo noe vakkert ved dette: at den kristne kirke i verden ikke kjennetegnes av sine meninger, men av sine sansbare og hørbare nådige midler som bygger bro mellom den fysiske og den åndelige virkelighet. Fordi begge er Guds virkelighet, som Skaper og Frelser. <br /><br /></div><div> <b>Ord med lukt og smak </b><br /> Ordet symbol betyr å sammenføye - slik nattverden forener det synlige med det usynlige. Symbol er for meg noe langt mer enn en «illustrativ framstilling» av noe. I teologisk forstand er et symbol i stand til å framstille virkeligheten. Symboler uttrykker realiteter. Det er gjennom vår symbolske forestillingskraft at vi er i stand til å gripe en åndelig virkelighet. Så for meg er det lite interessant å få svar på spørsmålet om hvorvidt nattverden er symbolsk, reell eller spirituell. Den er trolig alt på en gang. Nattverden minner oss om at levende gudsmøter kan finne sted gjennom symbolhandlinger. Nattverden er ord med lukt og smak. <br /><br /></div><div> Nattverden omdanner et verbalt språk og gjør det til «synlige ord». Det avgjørende – det som gjør vin til mer noen dråper druesaft – er at nådemidlet framfor noe, Ordet fra Guds munn, knyttes til tekstene og til handlingen. Innstiftelsesordene gjør at nattverden blir til evangelium - gjort tilgjengelig for ører, øyne, nese og munn. Som barn av moderniteten er vekkelsesbevegelser sårbar for en ren rasjonalistisk forståelse av virkeligheten. Det kan igjen ramme forståelsen av nattverden som hellig handling. <br /><br /></div><div> <b>«Delaktighet i Kristus» </b><br /> Lewi Pethrus var blant dem som kunne si at «vi blir delaktige i Kristus ved å nyte dette måltidet» og han mente at nattverden hadde en legende kraft (kilde: Söndag: Gudstjänst i en ny tid, Libris, 2015, s.117). Dette er en posisjon som klart strekker seg ut over en ren symbolsk tolkning. Her klinger den johanneiske tenkningen med. For «den som spiser min kropp og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham» (Joh 6,56). <br /><br /></div><div> På en særlig måte formidler nattverden fellesskap med Jesus og med andre troende vi deler måltidet sammen med. At nattverden er et nådemiddel har vært fastholdt til alle tider gjennom kirkens historie med bakgrunn i bl.a. det Jesus sier om at hans blod er utøst «så syndene blir tilgitt». Dette kan forstås ved hjelp av det vi kan kalle for «nattverdens spiritualitet», noe som er tema for artikkelens andre del (se neste uke).
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt;"><span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><i><br /></i></span></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt;">
<span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><i>Publisert i Korsets Seier, 15. mai 2015</i></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt;">
<span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt; text-indent: 1cm;">
<span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt; text-indent: 1cm;">
<span style="font-family: Times,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
</div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-14775623798921202422016-02-16T13:52:00.004+01:002024-03-06T12:50:44.031+01:00Nattverdens spiritualitet (del 2)<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif; font-size: small;"><br /></span>Det er en grunn for at vi under nattverden beveger oss fram til nådebordet. Vi kunne ha sittet i benkeraden for å minnes Kristus. Vi kunne bare ha hørt ordene om Herrens måltid. Men vi fører brødet til munnen og vi drikker kalken. Slik kobles natur og nåde sammen, og vi aner noe om nattverdens spiritualitet. Den drar oss inn i frelsesfortellingen, ikke bare som tenkende objekter, men som handlende subjekter, der tid og rom oppheves.<br /><br />Gitt ved troen og Ånden Å betrakte nattverden som et minnemåltid (gresk: anamnesis) er mer enn en tankemessig rekonstruksjon av en historisk hendelse. Ved å minnes det Gud har gjort i fortiden gjøres handlingen virksom i nåtiden. Fortid, nåtid og framtid smelter sammen og får den samme funksjon som i jødenes rekapitulering av utferden fra Egypt hver gang påskemåltidet feires. <br /> <br /> Slavene på de amerikanske steppene sang under sene kveldstimer: “Where you there when they crucified my Lord”? Og vi svarer tilbake: «Ja, vi var der. Og vi er der.» Ved troen og Ånden gjør nattverden oss delaktige i Kristi verk. Ved å spise og drikke forkynner og bekjenner vi. Fordi det er ett beger og ett brød, er det én menighet, slik vi til sammen er én kropp og én menneskelighet (1 Kor 10,17).<div> <br /><b>Ingen «eier» nattverden </b><br /> Det gjør nattverden til en økumenisk proklamasjon. Av samme grunn er ethvert stengt nattverdbord en smerte. Det er dypt problematisk at noen kirker ikke tar imot kristne fra andre kirker ved sitt nattverdbord, eller lar sine troende delta i nattverd i andre kirker. Det er et stort paradoks at nattverden som så sterkt er et tegn på alle kristnes enhet i den ene Kristi kropp, samtidig er det tydeligste tegn på kirkens splittelse. For ingen kirke eier nattverden. Den tilhører Guds store kirke i verden og uttrykker den gjestfrihet vi skal vise, og som vi selv ble møtt med da Kristus tok imot oss, ene og alene på grunn av sin nåde. <br /><br /></div><div> At det nettopp var forskjellen mellom rike og fattige som kom til syne under nattverdsmåltidet i menigheten i Korint og ikke Åndens enhet, fikk Paulus til å skjerpe pennen. Når han i sitt brev til menigheten resiterer allerede etablerte innstiftelsesord (1 Kor 11,23-25), gjør han det på bakgrunn av en utvikling der menighetens nattverdsfeiring hadde blitt omdannet til en demonstrasjon av sosiale skillelinjer. De spiste og drakk «uten å tenke på at det var Herrens kropp» og pådro de seg ikke bare Herrens dom, men unndro seg samtidig nattverdens helbredende potensial. <br /><br /></div><div> Dette sier noe om den betydningskraft som urkirken tilskrev det som under normale omstendigheter skulle vært gudstjenestens klare høydepunkt. Nattverden skal fremme enhet og hindre splittelse. Og den peker i retning av det som er et ufravikelig teologisk faktum – alle skillelinjer til tross: at kirken i dypeste forstand er én. Både lokalt og universelt. <br /><br /></div><div> <b>Tegnhandlingen </b><br /> Nattverden bærer også tydelig preg av å være en tegnhandling som peker framover og oppover. Tegnet viser ut over seg selv, samtidig som det gir del i det som det peker på. Dette reduserer ikke den betydning den har for kirkens liv i dag. Tvert imot gir den en smaksprøve av den mye større festen som Guds Lam en dag vil invitere oss til og den nye virkelighet som da vil bryte fram (Mark 14,29; Luk 22,30). <br /> Det gjør at vi kan se på Jesu nærvær i nattverden i et håpsperspektiv, at det nettopp som tegn peker i retning av en framtidig oppfyllelse. Nattverden blir en foregripelse av fellesskapet mellom Gud og mennesker i det evige gudsriket. <br /><br /></div><div> Slike tegnhandlinger er viktige. De sier noe om hva vi har del i. Samtidig hvisker de fram et lite «vent», et forbehold om at alt ikke kan gripes her og nå. Våre innsikter er begrenset og erfaringene våre er rammet inn av de vilkårene vi er gitt å leve under i verden. Det kan være krevende å forholde seg til det som gjerne uttrykkes gjennom termen «allerede nå – ennå ikke». Like fullt er det en klok erkjennelse som gjør at vi kan slippe å forstrekke oss og heller utvikle en tro med hvilepuls. <br /><br /></div><div> <b>Å feire oppstandelsen </b><br /> Den primære hensikten med en gudstjeneste å feire Jesu oppstandelse og takke for det oppreiste livet som Kristus har gitt. Her har nattverden sin naturlige plass som en gjentakende handling der blikkfeltet pånytt finjusteres og bevisstheten konsentrerer seg mot det som er troens sentrale brennpunkt, Jesu store frelsesfortelling. Slik dekker Herren bordet for oss, inviterer oss til seg selv og omfavner oss i sin nåde. Den uttrykker dermed den gjestfrihet som blir et genuint kjennetegn på trosfellesskapets inkluderende profil, i gudstjenesten så vel som i samlinger i hjem og husgrupper. <br /> Innenfor eller utenfor? <br /><br /></div><div> Det er naturlig at vi utviser varsomhet med å sette for strenge rammer for hvem som kan ta del i nattverden. Paulus skriver at enhver må prøve seg selv «og så spise av brødet og drikke av begeret» (1 Kor 11,28). Selv om det altså er et element av personlig prøving for å ta del i dette måltidet, er problemet ikke at det er for mange som går til nattverd. Det er for få. Hvorfor veien fram til nattverdbordet i folkekirken er forbundet med så stor respekt og av så mange tanker om ikke å være tilstrekkelig verdig, har trolig sin grunn i en til tider for tydelig markering av hvem som befinner seg innenfor eller utenfor Guds rike. <br /><br /></div><div> Her må vekkelsestradisjonen ta sin del av ansvaret. For hvem kjenner Guds veier til menneskers hjerter? Hvem er i stand til å måle troen hos den andre? Kan det finnes et vakrere uttrykk for viljen til å la seg identifisere med Jesu død og oppstandelse enn nettopp å begynne å gå til nattverd? <br /><br /></div><div> <b>Feiringen </b><br /> I nattverden er det bibelordene og bønnene som skal tale; ikke de mange sidekommentarene. Menigheten ledes inn i en tydelig påminnelse om at Jesu verk holder i tid og evighet. Dette kan skje ved hjelp av en nattverdbønn som tematisk kan følge Fil 2,5-11, der menigheten tas med gjennom frelseshistorien ved å minnes Jesu fornedrelse, hans stedfortredende soningsdød og opphøyelse. Og som skal lede til at «hver tunge bekjenner at Jesus er Herre». <br /><br /></div><div> Fordi ingen «eier» Åndens nærvær, er det naturlig å be om at Ånden skal komme med sitt forvandlende nærvær og gjøre oss delaktige i Kristus (epiklesen). For øvrig er det tilbedelsen som er bønnens og sangens form gjennom resten av måltidet, der vi forenes med Guds folk til alle tider. Jeg vil anbefale at det legges til rette for at flest mulig tar aktivt del i de enkelte leddene, ut fra innsikten om at en gudstjeneste er noe radikalt annerledes enn et arrangement som gjør forsamlingen til et betraktende publikum. <br /><br /></div><div> Det hører til livets gjentakende mysterier å høre disse ordene forkynt: «Jesu kropp, brutt for deg» og «Jesu blod, utøst for deg». Det er som om vi rekkes nåden i fysisk forstand. Menigheten beveger seg nå fram til nattverdens stasjoner, og i denne bevegelse er det naturlig enn at de som ønsker det kan tre til side og bli betjent ved hjelp av forbønn, salvelse og åndelige gaver. <br /><br /></div><div> <b>Tro med «jordledning» </b><br /> Nattverden er mer enn bare «til minne om». Minnestunder har vi etter begravelser – ikke etter oppstandelser. Det Kristus gjorde i historien, gjør Ånden på nytt levende for oss hver gang vi feirer nattverd. Vi kan derfor tenke omtrent følgende: Nattverdens realpresens – at Kristus virkelig er nærværende i og med brød og vin – er egentlig er uttrykk for den «realpresens» som pinsen muliggjorde: at Ånden er nærværende og reelt til stede overalt hvor Guds folk samles i Jesu navn. Herunder også for å feire nattverd. Dette blir slått fast i verdens fremste økumeniske skrift, Lima-dokumentet, der det heter at det er Ånden som «gjør den korsfestede og oppstandne Kristus reelt nærværende for oss gjennom nattverdmåltidet» (pkt. C/14). <br /><br /></div><div> Nattverden setter oss på sporet av en spiritualitet der vi slipper å forstrekke oss. Har vi en jordfestet tro, får vi også et jordnært fellesskap. Gud er skjult i det høye, men synlig i det lave. Gud er navnet på det fellesskap som åpner seg i kjærlighet til verden. Fordi nåde og natur knyttes sammen i nattverden, gir det oss en tro med jordledning som bygger på den robuste nåde, den vi kan øse av fordi den aldri tar slutt og fordi den lever av brød og vin, av vann og Ånd.<br /><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt; text-indent: 1cm;"><i style="font-family: times, "times new roman", serif; text-indent: 0px;"><br /></i></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt; text-indent: 1cm;"><i style="font-family: times, "times new roman", serif; text-indent: 0px;">Publisert i Korsets Seier, 22. 5 2015</i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif; font-size: small;"><br /></span></div>
</div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-55395512212105083532016-02-16T13:54:00.003+01:002024-03-06T12:43:03.555+01:00Gud - alltid større<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:RelyOnVML/>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><span style="font-family: inherit;"><span style="font-family: "times" , "times new roman" , serif; font-size: small;"><span style="font-size: x-small;"><br /></span></span></span>Mens han så hvordan storhavet brøt i vest, satt den store dikterpresten på Alstadhaug og skrev noen verselinjer som Guds storhet: «GUD er GUD, om alle land laa øde, GUD er GUD, om alle mand var døde». <br /><br /><div>Det aner meg at Petter Dass hadde et stort og vakkert gudsbilde som rommet både ham og en ellers strevsom hverdag som sokneprest og handelsmann på Helgeland. Hvorfor har de kristne alltid sunget sitt gloria, og hvorfor utsa prestene fra gammelt av sitt Deus semper major – at Gud alltid er større? Kunne det være fordi om vi tenkte at vi til fulle forsto Gud, ville det bety at vi hadde skapt ham i vårt eget bilde. En slik Gud ville vi snart ikke lenger ha bruk for. <br /><br /></div><div> Den Gud som alltid er større og nærmere meg enn min egen pust, påvirker hvordan jeg tolker tilværelsen og hvilken forståelseshorisont jeg har. Jeg trenger ikke lenger å være så opphengt i min egen uunnværlighet. Med tilfredshet kan jeg erkjenne at det ikke er Gud som trenger meg. Det er jeg som trenger Gud. Det er ikke jeg som bærer Guds rike. Det er Gud som bærer meg. Gud kan ikke begripes, men gripes – i tro, tillit og gudstjeneste. Gud er ikke til for å diskuteres, men for å tilbes. En vakker strofe fra Japan lyder slik: Jeg sa til mandeltreet: «Fortell meg om Gud!» Og den begynte å blomstre… <br /><br /></div><div> Men dette påvirker også min tenkning om kirkens vilkår i verden: I historisk forstand er fortellingen om kirken dessverre ikke bare fortellingen om den barmhjertige samaritan. Det er også fortellingen om en storkirke som eide maktmidlene og som befant seg i et uskjønt ekteskap med staten. Da sekulariseringen vant terreng, fikk det konsekvenser for kirkens privilegier. Noen kaller dette avkristning. I høyden er det en «avkristning» av lovtekster, men ikke med nødvendighet en avkristning av folket. At denne utviklingen også bekymrer kristne og gjør dem opptatt av å gjenvinne tapte skanser, er litt overraskende. <br /><br /></div><div> For kanskje det ikke er så farlig? Fordi Gud alltid er større, og fordi det ikke er lovgivning eller pengeoverføringer som sikrer kirkens framtid, er det mulig å forholde seg konstruktivt til at det sekulære og det religiøse overlapper hverandre. Den kristne kirke i verden har alltid vært et tros- og vitnefellesskap som har levd under vidt forskjellige samfunnsregimer. Det er evangeliet som gjør kirke til kirke. Den trues ikke av noe annet enn at den forlater sitt eget vesen og oppdrag. Et av oppdragene er «å våke i verdens natt». Tros- og ytringsfriheten, menneskeverdet og omsorgen for de marginaliserte er umistelige verdier som ble født fram av det frikirkelige Europa og senere adoptert av det liberale demokratiet. <br /><br /></div><div> Noen tilskriver det menneskehetens fremskritt. For andre er det gode frukter av det gudsbildet som danset på salig-Petters lepper, og som legitimerer kirkens nærvær midt i det sekulære.</div><div><br /><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; margin-bottom: 12pt;"><i style="font-family: times, "times new roman", serif;">Publisert i Korsets Seier, 20. oktober 2015</i></div>
</div>Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-91076967180127996522016-12-05T10:13:00.004+01:002024-03-06T12:40:16.956+01:00Tørsten etter det beste<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
I vår har vi hørt stemmene til noen
av dem som hadde en tørst etter det beste, men som brente seg på
menighetsmiljøer som ikke hadde de kvalitetene deres hengivne medlemmer hadde
fortjent. </div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;"><br /></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">En av dem er Bjørn Aslaksen som skrev en tankevekkende artikkel
hvordan et frihetsberøvende miljø gjorde at han i dag kjenner seg
diskvalifisert fra å tilhøre en menighet. Men lengselen er fortsatt der, og Jesus
er fremdeles hans kjæreste eie. Artikkelen er smertefull lesning. Mine
refleksjoner om kirke, lederskap og karismatikk håper jeg er et bidrag til den
ærlige samtalen som med tyngde må komme blant dem som sto nærmest det miljøet
Bjørn var en del av.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Plassering i kirkelandskapet.</b> Den tyngste kritikken har vært rettet
mot den delen av frikirkeligheten som på 1980- og -90-tallet ble dannet på
karismatikkens noe uryddige høyreside. Med få unntak ble dette en knoppskyting
som i dag – bare etter bare et par ti-år – ligger med brukket rygg. Det gjør
den til et av de minst vellykkede menighetsprosjektene i nyere norsk kirkehistorie,
selv om visjonene i starten var store og uavhengigheten ble dyrket i den grad
at det i praksis hindret eksternt tilsyn. </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;">
Den autoritære
lederstrukturen var nok et resultat av en teologi som ikke hadde bærekraft nok
til å tåle både gode og vonde dager. Dette var dessuten relativt marginale
miljøer som hadde begrenset kontakt med andre kirker, noe som gjorde at de økumeniske
innsiktene ble svakt utnyttet, parallelt med at oppdriften de første årene ga
lite rom for ytre korrigeringer. I dag vet vi mer om hvor krevende det er å
bygge menigheter som makter å kombinere et tydelig oppdrag med å være nådefulle
og åpne fellesskap. </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Kontrast.</b> Nedbyggingen av antall trosmenigheter står i kontrast til
den ellers sterke veksten som kjennetegner mer moderate karismatiske og
pentekostale miljøer verden over. Kanskje har det sammenheng med at disse
miljøene legger stadig større vekt på teologisk (ut)dannelse, og nasjonalt
samarbeid. Unge pinsepastorer er nå mer pragmatisk innstilt til å hente
innsikter fra kirkemiljøer som har lang tradisjonshistorie, og mer positive med
hensyn til å underlegge seg styringsstrukturer. Som identitetsmarkør er den
lokale og konsekvente <i style="mso-bidi-font-style: normal;">uavhengigheten</i> et
ideal som tilhører fortiden. </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Belastningen.</b> Det som imidlertid bekymrer meg mest, er hvordan alle
de som har forlatt trange karismatiske miljøer i Norge – vi snakker trolig om flere
hundre – kan bli pastoralt møtt i tiden framover. Det innebærer for det første
at kristne ledere tar moralsk ansvar for å lytte til fortellingene deres, tro
på dem og ta lærdom av det de forteller. De lot seg positivt fascinere av et
miljø der temperaturen var høy, visjonene sterke og drømmene om vekst store. Men
trosforkynnelsen ga ikke uten videre den uttelling som ble forespeilet. De
indre spenningene økte ettersom proklamasjonene ikke hadde inndekning i det
faktiske livet. Noen lot seg derfor friste til å anvende religiøs makt og misbruke
karismatiske gaver. Nåden ble erstattet av sosial kontroll, og de som ble
rammet, mistet til slutt følelsen av å eie sine egne liv. I stedet kjente de på
skam og selvfordømmelse. På toppen kom belastningen med å bryte opp og den
lange veien i retning sosial reorientering. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Hvem er verdig min hengivenhet?</b> Like lite som en person fortjener å
være et instrument i en leders ambisjonsunivers, like lite skal en kristen
leder forvente andres absolutte lydighet. Den eneste som er verdig vår
hengivenhet, er Kristus. Dermed er det er forbindelse mellom modent lederskap,
en etikk som gir oppreiste liv, og en spiritualitet som har sin forankring i
det som rekkes meg i forkynnelse og sakramenter. </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;">
Sunne kristne ledere
etablerer arenaer for personlig modning, og inviterer til ansvar og
medinnflytelse. De er ikke kontrollerende, men spør alltid, slik Jesus gjorde:
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Sunne ledere er derfor ansvarlige
veiledere som kjenner sine egne grenser og forbilder som minner om Guds nåde.
Den dagen jeg ikke lenger er opphengt i min egen uunnværlighet, kan jeg innse
at det ikke er Gud som trenger meg. Det er jeg som trenger ham. I møte med Jesu
nåde finner mitt behov for identitet sitt gjensvar.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Opptre varsomt. </b>Ingen kirkestrukturer eller ledermodeller er
perfekte. Religiøs maktutøvelse kan komme i mange forkledninger, noe som gjør
at vi ikke må felle for nådeløse dommer eller dra for raske slutninger. Dersom
etiske filtre er underutviklet og viktige teologiske innsikter mangler, vil
ethvert fellesskap være et risikoprosjekt.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;">
Like fullt er det
grunner for å si at miljøer som har en positiv holdning til bruk av
karismatiske gaver, må opptre særlig varsomt. Mitt råd er å se nærmere på NTs
egne beskrivelser av hvordan karismatisk gaver kan forvaltes. For det første
skal alle underlegges kritisk prøve. Visdom, kunnskap og prøving er selv navn
på en del av de nådegavene som omtales. I sitt brev til menigheten i Korint
advarer Paulus mot at manifestasjonsgavene (bl.a. profetisk tiltale) prioriteres
foran gaven til å lede, styre og hjelpe. Altså er tilsynsstrukturer, god
ledelse og en diakonal profil integrert i NTs forståelse av karismatisk
lederskap. Kritisk refleksjon er et tegn på sunn åndelighet. </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;">
For det andre skal
karismatiske gaver underlegges et større hensyn: formidlingen av evangeliet. Den
må ikke hindres av en intern kultur som virker fremmed for dem som kommer til gudstjeneste
som gjester. Det innebærer at vi må ha tanker om hvor og hvordan nådegaver kan brukes
slik at de fremmer kirkens misjonale oppdrag. </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;">
For det tredje har
alle åndsgavene kjærlighet som sitt fremste adelsmerke. Den setter mennesker
fri til å tjene og minner om pinsedagens store mirakel: at <i style="mso-bidi-font-style: normal;">alle</i> har mottatt Ånden fra Gud. Denne innsikt har et tydelig
demokratisk potensial ved at den kombinerer personlig frihet med respekt for
den Andre. Åndsgavene skal altså være et åndelig overskuddsfenomen som krydrer
et ellers velfungerende menighetsliv. Når de blir instrumentelt anvendt for å
etablere bestemte lydighetsregimer, etterlater de seg brent mark.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Alt er gaver. </b>Et modent, åpent og tidsrelevant menighetsmiljø er
opptatt av å spørre hva det er som på grunnleggende måte konstituerer kirken.
Et av svarene er at kirken er et trosfellesskap som identifiserer seg ved hjelp
av de gaver den hele tiden mottar. For meg innebærer det både karismatiske og
sakramentale gaver. Grunnholdningen er med andre ord de åpne hender som hele
tiden tar imot, for så å gi det videre. Dersom karismatiske miljøer i årene
framover utvikler en slik dobbel identitet, kan de bli bærekraftige. Ved å være
både karismatisk velvillige og sakramentalt bevisste, får man både en solid
kjøl og framdrift i sine segl. </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;">
Heldigvis finnes
det alternative kirkemiljøer i Guds store hage der sår kan leges og der det på
nytt kan tennes bål av gamle glør.</div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;"><b style="text-indent: 0px;"><br /></b></div><div class="MsoNormal" style="line-height: 150%; text-indent: 1cm;"><span style="text-indent: 0px;"><i>Publisert i Vårt Land 11. mai 2016</i></span></div>
Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-33564684820571619252016-12-05T10:20:00.004+01:002024-03-06T12:39:07.146+01:00Uten pinse - ingen kirke<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br /><div class="MsoNormal">Professor ved MF,
Terje Hegertun, og preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien, mener pinsen
er en undervurdert høytid. Uten pinsen ville det neppe vært noen kirke, mener
de.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Av: Ingunn Marie Ruud,
KPK</i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Første pinsedag kom Jesus igjen. Ikke som kjøtt og blod, men
som nærvær i form av Den hellige ånd. Hegertun forteller at dette nærværet var
og er forutsetningen for Guds kirkes utbredelse på jorden.</div>
<div class="MsoNormal">
– Hva ville kirken vært uten pinse? Den ville ikke vært
kirke i det hele tatt. Det nye testamentet forteller at Jesu venner befant seg
bak lukkede dører. De var fylt av frykt og redsel. Det fremstår et helt annet
bilde av dem etter erfaringen de gjorde på pinsedag, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
Preses i Bispemøtet i Den norske kirke, Helga Haugland
Byfuglien, er enig.</div>
<div class="MsoNormal">
– Uten pinsen ville kirken blitt en liten sekt og krympet.
Det viktigste med pinsen er at kirken fremdeles består. Troen på Kristus i
verden forsvinner ikke, men vokser faktisk, sier hun.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Undervurdert høytid</b></div>
<div class="MsoNormal">
Pinsen sitter gjerne ikke like langt fremme i folk flest sin
bevissthet som de andre store kristne høytidene.</div>
<div class="MsoNormal">
– For meg er pinsen sentral. Det er noe mye mer enn noe
fluffy som karismatiske manifestasjoner, gaver, tungetaler og profetier. Det er
én dimensjon i dette, men viktigere er det at Jesus kom tilbake i et globalt
format, som Den hellige ånd, sier Hegertun. </div>
<div class="MsoNormal">
Han synes det er beklagelig at pinsen som høytid ikke har
den samme status som for eksempel jul og påske. </div>
<div class="MsoNormal">
– Jeg kan ikke sette disse høytidene opp mot hverandre, men
jeg vil hevde at pinsen på mange måter er like viktig som påsken. Hvis påsken
er kirkens kjøl, så er pinsen vinden i seilene som gir den framdrift, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Kirkens fødselsdag</b></div>
<div class="MsoNormal">
Haugland Byfuglien synes også at pinsen er noe neglisjert
som høytid.</div>
<div class="MsoNormal">
– Pinsen er den høytiden som feires minst, er mest ukjent
for folk flest og samler færrest, forteller hun.</div>
<div class="MsoNormal">
Pinsen regnes ofte som kirkens fødselsdag.</div>
<div class="MsoNormal">
– Beretningen om pinsen i Det nye testamentet står som et
grensepunkt for disiplene og den første kirken. Men pinsen kan like gjerne
kalles misjonens fødselsdag da disiplene fikk nådegaven å kunne forkynne til
folk med ulike språk og ulik tilhørighet, sier Haugland Byfuglien.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Gave, nærvær og mot</b></div>
<div class="MsoNormal">
Hegertun bruker gjerne tre stikkord når han snakker om Den
hellige ånd: Gave, nærvær og mot.</div>
<div class="MsoNormal">
– Ifølge Det gamle testamentet skulle folket nyskapes ved at
de fikk et nytt hjerte og en ny ånd. Oppgaven for den troende er å se livet og
troen som en gave. Frelsen er noe vi en gang for alle har mottatt og noe som vi
hver time av dagen fremdeles mottar, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
Nærværet som pinsen og Den hellige ånd gir kan vi ifølge
professoren ha forskjellig tilnærming til.</div>
<div class="MsoNormal">
– Fordi det kom en pinsedag, er Guds frelsende nærvær kommet
til oss gjennom kirkens sakramentale og diakonale liv i verden, og gjennom de
gaver og frukter som Ånden gir for å bygge kirken, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
Når Bibelen gir formaninger om at vi skal være <i style="mso-bidi-font-style: normal;">brennende i Ånden</i> eller la oss <i style="mso-bidi-font-style: normal;">bli oppfylt av Ånden</i>, så handler det
ifølge Hegertun mye om mot.</div>
<div class="MsoNormal">
– Det handler om det relativt dynamiske språket som urkirken
og oldkirken var kjent for. Det handler om mot til å reise seg som kirke i
omgivelser tettpakket av andre guder og dekadent livsstil: Mot til å <i style="mso-bidi-font-style: normal;">være </i>kirke, kort og godt, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Ned på jorda</b></div>
<div class="MsoNormal">
For mange kristne kan Den hellige ånd fort bli noe svevende
og lite håndfast. Det ønsker Hegertun å gjøre noe med.</div>
<div class="MsoNormal">
– Jeg vil omskrive begrepet Den hellige ånd, som fort drar i
retning av noe svevende som ikke er konkret og fysisk, til at det nettopp er
noe av det mest fysiske i den kristne tro. Den hellige ånd er i praksis den
dynamiske og levende kirke overalt i verden, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
Som pinsevenn er Hegertun også opptatt av at vi ikke snevrer
inn betydningen av pinsen til et bestemt kirkesamfunn.</div>
<div class="MsoNormal">
– Fortellingen om pinse må ut av de rammene mange folk har,
for eksempel knyttet til et bestemt kirkesamfunn. Dette skjer heldigvis i dag.
En kristendomsform som snakker mer om kristen erfaring har en forunderlig sterk
vekst verden over på tvers av kirkesamfunn, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
Kirkehistorikere sier, ifølge professoren, at veksten som
har vært de siste hundre årene i denne form for kristendomsutøvelse kanskje er
et av de største kirkehistoriske mirakler som har skjedd gjennom hele kirkens
historie. </div>
<div class="MsoNormal">
– Det gleder meg at mange teologer nå har fått et felles
språk rundt det som har med pinse å gjøre. Pinsekristendom er en
kristendomsform som drar Gud og Jesus inn i vår egen hverdag og lar den bety en
forskjell, sier Hegertun.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Å forstå hele
gudsbildet</b></div>
<div class="MsoNormal">
Ifølge Hegertun kommer man ikke utenom Den hellige ånd om
man skal forstå hele gudsbildet i den kristne troen.</div>
<div class="MsoNormal">
– Den hellige ånd er en sentral del av den kristne
gudsforståelsen og det rike kristne gudsbildet som Bibelen og særlig Det nye
testamentet tegner. Ånden opererer ikke på egen hånd som en egen gud, den er
Jesu Kristi nærvær iblant oss, sier han.</div>
<div class="MsoNormal">
Professoren sier det er ved hjelp av Den Hellige Ånd kirken
har forsøkt å beskrive Jesus Kristus.</div>
<div class="MsoNormal">
–Den Hellige Ånd er ikke den som kaster lys på seg selv, men
kaster alltid lys på bildet av Jesus Kristus, som er det viktigste. Det er
viktig at man hele tiden tenker på Den hellige ånd sammen med resten av det
kristne gudsbildet, med Jesus og Gud. Det er Ånden som aktualiserer og lar oss
forstå hvem Gud og Jesus er.</div><div class="MsoNormal"><br /></div><div class="MsoNormal"><i>Produsert av Kristelig Pressekontor, mai 2016</i></div>
Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5892217326980414819.post-40829769733845155002016-12-05T10:23:00.008+01:002024-03-06T12:37:36.050+01:00Dannelsesreisen<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br />Da Salomo skulle videreføre planene om et tempel for Herren, kalte hans far David ham til seg og sa: «Måtte Herren gi deg forstand og innsikt…» (1 Krøn 22). For tiden ber jeg den samme bønnen for alle som ønsker «å bygge et hus for Herren» i årene som kommer. Mange av de råd Bibelen gir handler om å søke det som er et særtrekk ved Gud: «visdom og styrke, råd og forstand» (Job 12). <br /> <br />Oppfordringen om å søke visdom og forstand gjennomsyrer Ordspråkene. Vi blir bedt om å søke visdom like ivrig som om vi leter etter en skatt, fordi kunnskap og forstand går ut fra Herrens munn (Ord 2). Et av Bibelens vakreste løfter er at «visdom skal komme inn i ditt hjerte, kunnskap skal gi deg glede, omtanke skal vokte deg, forstand bevare deg» (v 10-11). Den som opptrer forstandig, vinner velvilje og er en kilde til liv (Ord 13/16). Derfor er det naturlig at Jesus betegner det å tro som ensbetydende med å elske Herren av all sin forstand. <br /> <br />Blant de løfter Mesteren ga sin kirke i verden, var at den skulle utrustes med «ord og visdom» ingen motstandere skulle kunne motsi. Apostlenes tilrettelegging av diakonien i urkirken var å velge personer som hadde «godt ord på seg» og som var fylt av Ånd og visdom. En av Åndens strategier er at han gir mennesker visdom og lar dem vinne velvilje. Paulus ber oss gå fram med redelighet og visdom, med tålmodighet og godhet, i Den hellige ånd (2 Kor 6). Både visdommen og kunnskapen tilhører Åndens karismatiske gaver. <br /> <br />Å bli en kristen er å starte på en dannelsesreise der både etiske, teologiske og fornuftmessige elementer inngår. De som har hatt størst innflytelse i kirkens historie – ikke minst de største reformatorene og kirkeledere – har alle vært personer som kombinerte åndelig visdom med å ha solid teologisk kompetanse. De hadde gjort hjemmeleksa si. Det ga dem både bibelsk innsikt, historisk oversikt, profetisk utsikt og en autoritet de ellers ikke ville hatt. <br /> <br />Den motstand mot teologiske studier som har preget deler av pinsetradisjonen, bør nå være passé. De mest dynamiske og kraftfulle pinsemiljøene i verden i dag, kjennetegnes av en seriøs og ydmyk holdning til de løfter som er gitt dem som «har sin glede i Herrens lov» (Sal 1). De skal være lik tre, plantet ved rennende vann. <br /> <br />I tider som dette gjelder det å ha visdom. Kunnskap og utdanning utslukker ikke Ånden, men foredler kraften. Eller for å si det med Jack Hayford: det gir oss «power with dignity».<div class="MsoNormal"><span class="verse" style="font-size: small;"><span style="line-height: 115%;"><br /></span></span></div><div class="MsoNormal"><span class="verse" style="font-size: small;"><span style="line-height: 115%;"><i>Innlegg i Korsets Seier, 14. juni 2016</i></span></span></div>
Terje Hegertunhttp://www.blogger.com/profile/03578539189639187191noreply@blogger.com