www.husbyggeren.no

Del 3: Forskaling og støping av såle (2004)
Vi bygger garasje

Tekst og foto: Ove Elnan

Før vi kan begynne å stable blokker må vi ha et stabilt og vannrett underlag å stable på. Liten tue kan som kjent velte stort lass, og valg av konstruksjonsløsning bør overlates til mureren, ingeniøren eller leverandøren.

Den praktisk anlagte mureren vil ofte anbefale en langt mindre omfattende konstruksjon enn hva ingeniøren vil gå for. Dette kan komme av at det noen ganger er stor forskjell mellom teori og praksis, men er det et sted hvor man bør overdimensjonere, så er det nettopp her.

La sålen gå et godt stykke inn i bakkant av muren slik at tyngden fra tilbakefyllingen med stein er med på å holde muren i stilling. Er man redd for at trykket fra tilbakefyllingen kan bli for stort, kan det være en god ide å heller fylle opp med løs-Leca. Det hjelper også å plassere sålen så dypt i bakken at den kommer under fremtidig bakkenivå med f.eks. en steins overdekning. Garasjetomten vår er pigget ut i en fjellskråning, og presset mot muren vil derfor ikke komme fra fjellet (det står jo der), men fra selve tilbakefyllingen mellom mur og fjell.


En velegnet forskalingsløsning der hvor det er vanskelig å få slått ned støtter i bakken.


På bildet ovenfor er det lagt 10 mm jern med c/c 25 cm på tvers av det øverste 12 mm armeringslaget. Disse er hengt opp i tverrbordene med jerntråd. Legg et bord på tvers av sidebordene for å justere armeringen slik at den kommer ca. 5-6 cm under topp støp. Det nederste armeringslaget henges opp i det øvre laget (alternativt avstandsklosser av plast satt direkte på pukken). Fest også armeringen i sidebordet med jerntråd på utvalgte steder slik at armeringen ikke flytter seg sideveis eller frem og tilbake når betongen helles i. Det er best å vente med den endelige vatringen og festingen av øverste sidebord til etter at båndstålet er strammet til. Da er sjansen mindre for at forskalingen skal komme ut av vater. På bildet gjenstår det å montere nederste sidebord og de vertikale jernene som skal forbinde såle og mur. 

Armering

Betong tåler stort trykk men ikke særlig mye strekk. Dette er årsaken til at vi må armere med jern. 10 og 12 mm jern i 6 meters lengder er mest benyttet til "Gjør-det-selv-formål", men det leveres også jern fra 6 til 40 mm tykkelse og opp i 18 meters lengder. Jernene skal alltid legges med overlapp. Kravet er 50 x ståldiameter. 50 x f.eks. 12 mm armeringsjern = 60 cm overlapp. Kapping gjøres enkelt med vinkelsliper påmontert skive for jern. All armering skal plasseres slik at den blir omsluttet av minimum 5 cm betong. Hvis armeringsjernet blir liggende åpent eller nærmere ytterkant enn 5 cm, vil det kunne ta til seg fukt. Resultatet kan bli at betongen sprekker pga. jernets rustutvidelse. At jernet er rustent når det støpes inn gjør for øvrig ingen ting.

Fordelen med kammet armeringsjern kontra glatt jern, er at det ikke er nødvendig å feste de til hverandre i overlappen. Kammet jern trenger heller ikke å krøkes i endene.
Tips! 6-meterslengder med armeringsjern er verken lett eller trygt å transportere på egen henger. Egenvekten for armeringsjern er stor, men den tar til gjengjeld ikke mye lagringsplass. Beregn derfor hvor mye du trenger (spør murleverandøren) og få tilkjørt alt på en gang med lastebil påmontert kran. Tyngden er som nevnt stor, så få alt lagt på et sted hvor det ikke kommer i veien for arbeidet. Ved lagring bør armeringsjern dekkes til med plast for at ikke fukten skal gjøre de glatte slik at de klebrer seg til hverandre. Blir man ikke ferdig med jobben før snøen kommer, kan man trøste seg med at jernet tåler å ligge ute året rundt.

Pga. trykkreftene fra muren skal armeringen legges i det øvre sjiktet av sålen, f.eks. ett lag 5-6 cm fra toppen og neste lag 5-6 cm under dette igjen. Jern i lengderetningen legges med en avstand til hverandre på c/c 20 cm. Dvs. at en såle med tykkelse på 20 cm og bredde på 90-100 cm vil få åtte jern fordelt på to etasjer (fire i hver). På tvers av det øverste laget legges det 10-12 mm jern med c/c 20-30 cm slik at det dannes et rutemønster. Jernene bindes til hverandre, og til dette trenger vi 1 mm jerntråd på rull og jernbindertang. Teknikken er å få tråden til å så vidt holde jernene sammen (med kun en håndbevegelse) før jerntråden klippes av. Deretter tar man forsiktig tak i begge trådendene med tanga og snurrer rundt til tråden blir passe stram. Til slutt klemmes det til for å kutte endene.

Alle skjøtejern fra såle og opp i blokk, samt jern i hjørnene (ved mur i vinkel) må bøyes til i 90 grader. 10 og 12 mm jern bøyes lett uten spesialverktøy hvis det er litt lengde på det (ref. Vekt x Arm). Det er ofte nok å sette en sko med stiv såle på jernet og deretter bende den lengste enden opp. Et jernrør med lengde på ca. 1,5 - 2 meter er nødvendig for å bøye korte jern. Vi hadde i tillegg tilgang til en frilagt ende på en forstøtningsmur med et sentrert hull i blokken som var fin å bøye i. Alternativt kan armeringsjern også fås levert ferdig bøyd etter mål.

Murblokkene forankres til sålen ved å støpe jern vertikalt ned i sålen. Dette jernet bøyes også til en L og bindes til rekkene av horisontale jern med jerntråd. Hvor langt jernet skal stikke over sålen, bestemmes av ståldiameteren. Kravet er også her 50 x ståldiameter. Eksempel: Når 12 mm jern tres ovenifra og helt til bunns mot sålen, skal man få en overlapp på 60 cm. Total jernlengde (inkl. bøy) blir på ca. 100 cm. Systemblokken skal ha skjøtejern for hver 20. cm, og med en total murlengde på rundt 30 LM betyr det at vi må bøye 150 stk. 1-metringer. Det sier seg selv at man ikke kan bøye dette antallet over et kne.
OBS! Har man tenkt å støpe igjen det 1. skiftet før videre tørrstabling, må skjøtejernet stikke 80 cm over sålen - ikke 60 cm. Pass også på at alle skjøtejernene monteres i lodd (bruk vateren) og i henhold til murleverandørens anvisninger slik at de havner inni blokkene.

Forskalingen

Oppgaven til forskalingen er å holde betongen på plass til den har herdet så mye at den holder seg oppe av seg selv (1-3 dager avhengig av temperatur og tykkelse). Det spiller ingen rolle hvordan den ser ut, bare den er solid nok. Betong veier utrolige 2,4 tonn pr. m3. Når betongen helles i forskalingen oppstår det store trykkrefter ut mot sidene, og klarer ikke forskalingen å oppta disse kreftene, vil den bule ut og gi mage. I verste fall vil den sprenges. Å rydde opp i dette sølet er ingen forunt. Men husk at forskalingen skal ned igjen og at treverk ikke skal sitte igjen inne i støpen. Treverk som utsettes for fukt utvider seg, og det finnes mange eksempler på at gjenglemt treverk har svekket konstruksjonen. Vanlig tykkelse på forskalingsbord er 19-23 mm. OBS! Bruk for all del ikke sponplater. Betong inneholder store mengder vann som umiddelbart vil oppløse sponplatene.

Til selve monteringen er tohodete forskalingsspikre mye brukt, men skruer vil gjøre det enda lettere å både montere og demontere. Skruene har også den fordelen at de kan brukes om igjen. Hvor tykk og bred sålen skal være og hvor mange jern som skal benyttes bestemmes av stedlige forhold, høyde på mur, tilbakefylling osv. Tommelfingerregelen er at sålen ikke skal være under 20 cm tykk og at den alltid skal være bredere enn selve muren.

Ved støping på fjellgrunn har man ingen festemulighet for forskalingen i bakken (se bildet under), og løsningen er å lage rammer som plasseres med f.eks. c/c 50 cm. Det øvre tverrbordet på rammen vil holde forskalingen sammen i toppen, mens det nederst legges inn 1 mm gjennomgående galvanisert båndstål med c/c 50 som strammes under og rundt 48 x 98 mm strekkfisker. Det finnes en spesiell båndstålstrammer, men kloen på hammeren blir i praksis mest benyttet (se bilde under). Kreftene fra båndstålet vil virke nedover på strekkfiskene, og uten understøttelse kan de gi etter og bøye seg nedover. Dette løses ved å kile inn steiner mellom strekkfiskene og pukklaget. Husk å bruke avstandspinne på innsiden av forskalingen før det strammes til. Når forskalingen rives, klippes båndene av med en blikksaks og det slemmes over kuttstedet for å hindre at vann kan trenge inn.

1 mm båndstål fås kjøpt i ruller på 15 og 27 kilo (1 kg = 5 LM). Etter at båndstålet er strammet til, kan det godt legges noen store steiner oppå strekkfiskene for å sikre at betongen ikke løfter forskalingen når den helles i.

Skal sålen f.eks. være 20 cm høy, klyves øvre sidebord til 13 cm og nedre sidebord til 6,5 cm. Båndstålet (som plasseres mellom bordene) vil da bli omsluttet av 6,5 cm betong. Nederste sidebord (som monteres helt til slutt) vil få en klaring på 0,4 mm mot bunnen slik at det blir lettere å få vridd bordet på plass.

OBS! Ikke lukk støpeformen før alt er lagt inn. Armeringen (husk overlapp) og øverste sidebord legges på pukken før rammene monteres. Båndstålet stikkes inn etter at armeringen er bundet opp i tverrbordet og festes med spiker eller forborres og festes med skruer. Øverste sidebord monteres slik at det bare er å dra av betongen med et bord for å få korrekt høyde.

Da skulle det bare være å forsikre seg om at forskalingen er solid nok til å motta betongen. Like før betongbilen kommer bør innsiden av sidebordene vannes slik at betongen ikke fester seg så godt til treverket. Slik blir både rivingen og rengjøringen lettere.

Tips! Det er vanskelig å regne ut helt nøyaktig hvor mye betong man trenger, og følgelig bestiller man litt for mye for å være sikker på å få nok. Retur av betong må man betale for, og da er det lurt å ha et lite sideprosjekt eller to hvor et eventuelt betongoverskudd kan plasseres.   


Båndstålet strammes med kloen på hammeren før det slås i en spiker eller det forborres og settes i en skrue. Rett deretter ut båndstålet på toppen av strekkfisken ved å banke det til med hammeren. Sett i en spiker eller skrue der også.



Monter en lekt slik at skjøtejernene også får feste i toppen. Vær nøye med oppmerkingen. 



Hvis man ønsker å legge inn litt ekstra jern vertikalt, kan to 12 mm kamstål monteres dobbelt. De får da styrke som ett 17-18 mm jern. Man kan også benytte 16 mm varianten, men den er som nevnt vanskeligere å bøye for egen hånd. Videre skjøting skjer med rette jern, og da er det fornuftig å bruke 16 mm kamstål.


Blande betong selv for å spare penger?

Alt. 1: 33 stk. 40 kg sekker tørrbetong + 350 kg pukk kr. 3.090,- pr. m3.

Alt. 2: 12 stk. 25 kg sekker standardsement + 1000 kg sand + 850 kg pukk kr. 1.420,- pr. m3.

Alt. 3: Ferdigbetong kr. 950,- pr. m3.

Transport kommer som tillegg til alle alternativene.

De fleste blir overrasket over at egeninnsats på dette området ikke har noe særlig for seg. Det er kun ved blanding av mengder et godt stykke under 1 m3 at det lønner seg å trekke frem betongblanderen.

En 40-kilos sekk C 25 tørrbetong inneholder sement og sand og skal kun tilsettes pukk og vann. Sekken gir ca. 30 liter ferdig betong ved tilsetting av 10 kg pukk (20 liter uten pukk). Dvs. at man trenger 33 sekker á kr. 90,- og 350 kg pukk for å få 1 m3 betong.

Litt billigere er det å blande med standardsementen. Denne inneholder kun sement og skal tilsettes sand, pukk og vann. Standardsementen koster rundt kr. 60,- for 25-kilossekken, mens sand koster kr. 65,- for en 40-kilos sekk. Sand fås også kjøpt i løs vekt i hektoliter (100 liter) til kr. 46,- og til 300,- pr. tonn. Pukk selges til kr. 400,- for stor henger (300 for liten henger) eller 200,- pr. tonn + tillegg for transport. Til 1 m3 betong går det med 12 sekker standardsement (kr. 720,-), 1000 kg sand (300,-) og 850 kg pukk (400,-).

Tilkjørt ferdigbetong koster ca. kr. 950,- pr. m3 + transport på ca. kr. 700,-. Foruten prisen har ferdigbetongen den store fordelen at den har jevn kvalitet tvers igjennom. En annen stor fordel er at ferdigbetongen, ved tilleggsbestilling av betongpumpe eller transportbånd, kan plasseres uten bæring eller trilling. 1 m3 veier som nevnt 2,4 tonn.

Det lønner seg å være to til å ta i mot større mengder med betong. En tar seg av fyllingen med slangen mens den andre komprimerer ved å stake med en lekt. To personer må regne med ca. 20-30 minutter pr. m3 for å finavrette og glatte etter at bilen har kjørt avsted. Da er det viktig at betongen er bearbeidelig og ikke størkner for fort. Ved støping i varmt vær er det vanlig å utsette herdingen ved å tilsette Sinker/Retarder, men dette kan også være nødvendig i kaldere vær hvis det vil ta lang tid å få glattet ut støpen pga. store betongmengder og/eller at det er få personer på jobb. Kundeveilederen hos betongleverandøren kan avgjøre om Sinker er nødvendig. Han vil også avgjøre hvilken styrke og synk/slump (bløthet) betongen skal ha.

Tidligere forholdt man seg til styrkebetegnelsene C 25, C 35 osv., der C sto for Concrete (betong) mens tallene sa hvor høyt trykk betongen skulle tåle pr. cm2 (C 35 = 350 kg pr. cm2). Nå er f.eks. C 35 byttet ut med B 30. Ut i fra tallet skulle man tro at denne betongkvaliteten er noe svakere, men dette skyldes kun overgang til ny målemetode. Ved bruk av gammel målemetode tåler den 370 kg pr. cm2.

Selv om man får betongen ferdig tilkjørt, har man fortsatt bruk for å blande noe selv. B 20 (C25) tørrbetong brukes til hulkilen, reparasjon av småsår, utligning av høydeforskjell ved støping av såle på fjell o.l. Sekkene kan lagres ute, også om vinteren så lenge de lagres tørt. Ved støping i kaldt vær anbefales det å tilsette HEY’DI Frost. Dette er et tilsetningsmiddel som senker frysepunktet på mørtel og puss slik at man kan utføre murarbeid ned til -15°C. Produktet påskynder også herdingen. I tillegg til å bruke HEY’DI Frost bør man ta de vanlige vinterforholdsregler ved betongarbeid i kuldegrader. Dette innebærer å bruke lunkent blandevann, forvarme både underlag og tilslag, samt å dekke til etter utstøping. OBS! Støp aldri mot is og snø.


Betongen legges på plass ved hjelp av et transportbånd.



Betongen er lagt ut i formen og etterarbeidet er i gang. Først må overflaten jevnes slik at den verken er for høy eller for lav. Dette gjøres ved å sette et bord på høykant på toppen av forskalingen og bevege dette i sagende bevegelser. Dette er tungt arbeid, og det er en stor fordel å være to.



Alle ujevnheter må fjernes før betongen størkner.
Ca. en time etter utjevningen med bordet gås det over med murskjeen for å glatte ut restene. Dagen etter skures det med en flat stein (f.eks. en belegningsstein) for å ta små forhøyninger. Skulle den ikke bli helt i vater, kan dette rettes opp ved å bruke biter av svartpapp eller trefliser under det første blokkskiftet.


Riving av forskaling

Som regel kan forskalingen forsiktig tas ned ett døgn etter utstøpingen, men dette vil avhenge både av nattetemperatur og tykkelsen på støpen. Kontroller derfor først hardheten på betongen ved å banke forsiktig på overflaten med en hammer. Forskalingsmaterialene skures og vaskes rene slik at de kan brukes til andre formål.



Etter at forskalingen er revet undersøkes sålens sider for uregelmessigheter. Når transportbåndet må flyttes blir det feil i miksen ved ny oppstart. De første 20-30 literne bør spres utover bunnen i sålen slik at steintilsetningen i betongen ikke klumper seg som vist på bildet. Sårene må repareres for at sålen skal være vanntett. Lag en betongblanding og rett opp med murskjeen, men kost først på en primer (f.eks. Hey'Di KZ) slik at betongen blir sittende. Båndjernene kuttes med vinkelsliper eller blikksaks og slemmes to strøk med Hey'Di K11. Alle jerntråder skal også slemmes, men det er vanskelig å finne de etter at de er klippet. La det derfor stå igjen 5 cm jerntråd når forskalingen rives, for så å klippe de helt ned til betongen samtidig som slemmingen utføres. 

Del 4: Støttemurer