Kenya kom ganske så uplanlagt inn i livet vårt og vi har så absolutt ikke angret på avgjørelsen. Ble tipset tirsdag 17.03 av Synnøve Matre om kombinasjonen(på facebook av alle ting), og lite visste jeg at Frank og Monica Skjerping på Kennel Jacklaines i Bergen hadde valper. Da jeg så hvilken kombinasjon det var(100% engelske field trial linjer som jeg i tillegg kjenner litt til), var det bare å kaste seg rundt. Elisabeth og jeg har gått og pratet om at vi ønsker kullsøsken igjen i snart et år og det var jo helt perfekt, da det var igjen to tisper. Lørdagen etter var vi på vei til Bergen for å hente Kenya og Sienna. Det ble et valg mellom 'den rampete frempå valpen med grisehale' og 'den snille pene valpen'. Etter litt funderinger, så lot jeg oppdretter bestemme - og endte opp med valpen med grisehalen, et valg jeg fortsatt tror er helt riktig.

Hun er veldig trygg både på seg selv, på oss og i alle de miljøer hun har vært i til nå på godt og vondt. I forhold til andre hunder er hun åpen, uredd og sosial. Kan nok være litt tøff, men allikevel er hun veldig ydmyk. Å krype og legge seg på rygg er hennes hilsemåte, gjerne må hun også tisse på seg littegran. I hverdagen er Kenya veldig selvstendig, og syns ikke det gjør noen verdens ting å løpe alene langt unna oss. Det gjelder å følge med på tur, for plutselig er hun borte vekk.

Trening og konkurranse er i full gang. Vi trener primært agility, litt sporadisk lydighet og før min ankelskade trente vi også blodspor. I agility er hun veldig lovende og målene er høye. Fortsetter hun i det sporet hun er i nå, blir dette veldig knall. Kenya debuterte 28-29.august i Fredrikstad og dro med seg to feilfrie løp i henholdsvis hopp og agility. Målet er landslag og deltakelse i internasjonale konkurranser.

Et aktivt liv har hun allerede og henger med på det som skjer, både stevner, reiser, hoteller turer og treninger. Hun har en ekstrem av/på knapp og det er ikke sjeldent jeg har tenkt at hun er syk/ute av form før trening, før hun så viser det motsatte. Om hun ikke trener, da sover hun eller går rundt med hengende hode. Da hun var valp bjeffet hun omtrent konstant, dette har gitt seg nå - men det kan komme noe lyd innimellom. Ellers tisser hun på seg når hun blir glad, og en golden er ikke sjeldent glad. Det holder ofte å bare se på henne og smile, så tisser hun en skvett. Slitsomt innendørs, men det går jo over som alt annet. De vi trener med har fått erfare at det ikke er så lurt å hilse på Kenya, da blir sko og klær våte.

Helsa til Kenya er veldig bra. Hun er min første golden som faktisk er tvers gjennom frisk og det håper vi fortsetter. Hun går til jevnlig sjekk hos fysioterapaut og kiropraktor, best å ta eventuelle skader og skjevheter tidlig. Hun er en veldig eksplosiv hund, så at hun ikke har pådratt seg noe mer enn en liten skjevhet i bekkenet er merkelig. Kenya ble kastrert ved juletider i 2009, før sin første løpetid.

Kenya er rett og slett drømmehunden.

Stamtavle

Kullsøsken