tag:blogger.com,1999:blog-23339253646662473872024-02-19T23:30:48.065-08:00Team TRELAND ~ ERITSLANDFølg oss beachjenter før og under sesongen 2010!Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.comBlogger19125tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-4784319039785164262009-10-07T04:51:00.000-07:002009-10-07T04:55:47.084-07:00VelkomnaFor et par uker siden bestemte Cindy og jeg oss for å satse sammen fra sesongen 2010. Vi har spilt noen turneringer og trent mye sammen, men nå skal vi altså spille hele beachsesongen 2010 sammen! Det gleder vi oss til. På siden kan du følge oss fra treninger i oppkjøringen, bli med på treningsleir i utlandet og bli med på turneringer. Håper du vil følge med oss jenter i sanden :-)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-74241295565946325652008-01-28T08:44:00.000-08:002008-02-19T23:56:59.317-08:005. Forskning om retorikkJeg skal nå søke på 3 forskjellige søkemotorer og vurdere dem ut i fra troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnehet. Emne vi skal ta for oss er retorikk, og finne ut om mesteparten av stoffet vi finner på internett er til å stole på.<br /><br />Idunn:<br />Når jeg søkte på idunn, etter forskning om retorikk, kom det opp veldig mange artikler. Det er derfor vanskelig og vite hvilke som er mest relevante. Jeg valgte en som var skrevet av solfridMykland. Jeg tok for meg kriteriene:<br /><br />Troverdighet: Forfatterens navn og e-mail adresse er publisert, noe som gjør at det er mulig og kontakte personene. Dette ser jeg på postivt. For å kunne legge ut noe på idunn.no må den igjennom en form for "undersøkelse", jeg vil derfor tro at denne teksten er troverdig.<br /><br />Objektivitet: Artikkelen har en form for drøfting, der en ser på det fra forkjellige sider. Den virker derfor objektiv, og er ikke basert på en persons meninger om saken.<br /><br />Nøyaktighet: Den inne holder en del faggord som er skrevet korrekt, og har en bra litteraturliste, som man kan se hvor informasjonen er hentet fra. Det ser ut som forfatteren har gjort dette grundig og nøyaktig.<br /><br />Egnethet: Jeg ville anbefalt denne dersom man skulle skrive noe om forskning av retorikk. Ettersom den tar for seg retorikkens betydning i konflikthåndtering, hvordan man kan anvende retorikk.(idunn.no)<br /><br /><br />Google Scholar:<br />Når jeg gikk inn på google scholar var det vanskelig og finne artikler om retorikk. Det var mye bøker og sitat, men få klikkbare linker. Jeg prøvde en del forskjellige søkeord og lykkes til sist. Jeg skal nå vurdere denne gjennom "tone" prinsippet.<br /><br />Troverdig: Artikkelen er hentet fra en nordisk konferanse på uio's hjemmesider. Denne teksten har da blitt lagt frem for mange fagdyktige folk. Det er også en bra litteratur liste nederst på hver side. Jeg vil derfor tolke denne teksten som veldig troverdig.<br /><br />Objektivitet: Artikkelen virker veldig faktabasert, og skriveren har ikke kommet med egne meninger som omhandler temaet. Stoffet er hentet fra forskjellige kilder, derfor er det ikke bare en persons fakta som er trukket fram. Artikkelen virker derfor objektiv.<br /><br />Nøyaktighet: Alle påstandene som blir gjort er begrunnet og beskrevet. Mange faglige ord er tatt i bruk. Den forklarer retorikk på ulike måter og går dypt inn i emnet.<br /><br />Egnehet: På grunn av bruken på "fagord" kan teksten virke tung og vanskelig og lese. Artikkelen har også mange forfattere fra norden. Deler av teksten er derfor skrevet på dansk og norsk, og kan derfor være litt vanskelig og forstå alt. Dersom du skal skrive om retorikk i vitenskap og samfunn er denne teksten anvinnelig. Minuset er at den er så tung og lese, for de som ikke er involvert i disse saker fra før. (uio.no)<br /><br /><br />Bibsys:<br />Jeg gikk inn på Bibsys for å søke etter bøker. Jeg måtte prøve en del linker før jeg fant en bok som de hadde på Universitetet i Agder. Boka jeg fant het Statlig læreplanadministrering : styring - strategi - retorikk : et søkelys på deltakelse og representasjon i planprosessen frem mot ny generell del avlæreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring - 1993 / Elin Johanne Reite. Hadde ikke anledning til å leie boka, men jeg skal prøve og vurdere den etter informasjonen jeg har om boka.<br /><br />Troverdighet: Boka er gitt ut av Pedagogisk forskningsinstitutt, noe som gjør at den blir troverdig. Mange biblotek i landet har boka i hylla, noe som gjør at boka mest sannsynlig ble godt tatt i mot og fikk god kritikk av fagfolk.<br /><br />Objektivitet: Ettersom det er en person som står bak boka, er det vanskelig og si hvor objektiv den er. Men i hovedoppgaver er det vanlig at drøfting er obligatorisk , og at du må se ting fra forskjellige sider.<br /><br />Nøyaktighet: Personen som skrev denne boka, har lagt dette som sin hovedoppgave i pedagogikk. Hovedoppgaver er omfattende og tidkrevende, jeg tror derfor at hun har lagt mye arbeid ned i boka. Minuset er at boka er trygt i 1995, og noe kan ha forandret seg fra den gang. Boka er derimot navngitt og tidfestet.<br /><br />Egnehet: Boka er nok ment for folk i skolesektoren, og er ikke interrsant for folk utenfra. Men dersom man ønsker og vite mer om retorikk og bruksområde er det nok en god bok. (bibsys)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-39523071434300295672008-01-23T00:23:00.000-08:002008-02-19T23:39:34.224-08:006. LitteraturlisteWikipedia (2001) Tilgjengelig fra: <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse">http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse</a> [lest 23.01.08]<br /><br />abm-utvikling (2003) Tilgjengelig fra:<br /><a href="http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/bibliotekutvikling/kompetanseutvikling/informasjonskompetanse.html">http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/bibliotekutvikling/kompetanseutvikling/informasjonskompetanse.html</a><br />[lest 23.01.08]<br /><br />UIO- biblotek (2003) Tilgjengelig fra: <a href="http://www.ub.uio.no/ubfelles/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html">http://www.ub.uio.no/ubfelles/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html</a> [lest 23.01.08] To definisjoner er hentet fra nevnte addresse.<br /><br />HIB- bibliotek (u.å.) Tilgjengelig fra: <a href="http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp">http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp</a> [lest 23.01.08]<br /><br />Croll, M.W. Patrick, J. Max Evans & Robert O.S. (1966) Style, rhetoric, and rhytm: essays. Princeton University Press.<br />Tilgjengelig fra: <a href="http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=922387958&kid=biblio">http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=922387958&kid=biblio</a><span style="color:#000000;"> [lest 23.01.08]</span><br /><p><span style="color:#000000;">NTNU- bibliotek: (u.å) Tilgjengelig fra: <a href="http://www.ntnu.no/viko/mod6/">http://www.ntnu.no/viko/mod6/</a> [lest 30.01.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">SAFT (2006) Tilgjengelig fra: <a href="http://www.saftonline.no/Kildekritikk/">http://www.saftonline.no/Kildekritikk/</a> [lest 30.01.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Det norske vitenskaps- akademi (u.å) <a href="http://www.dnva.no/artikkel/vis.html?tid=27501">http://www.dnva.no/artikkel/vis.html?tid=27501</a> [lest 30.01.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Stanford encyclopedia of philosophy (2002) Tilgjengelig fra: <a href="http://plato.stanford.edu/entries/aristotle-rhetoric/">http://plato.stanford.edu/entries/aristotle-rhetoric/</a> [lest: 19.02.08]</span></p><p>Nationen (2007) Tilgjengelig fra: <a href="https://www.retriever-info.com/services/archive.html">https://www.retriever-info.com/services/archive.html</a> [lest: 19.02.08]</p><p><span style="color:#000000;">ATEKST (2004) </span><span style="color:#000000;">Tilgjenglig fra <a href="http://www.retriever-info.com/atekst.php">http://www.retriever-info.com/atekst.php</a> [lest 19.02.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Norske tidsskriftartikler: årskatalog (NOTA) (1981) Tilgjengelig fra: <a href="http://juridisk.net/prjus/litteraturen/generelle/nota.html">http://juridisk.net/prjus/litteraturen/generelle/nota.html</a> [lest 19.02.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Idunn (u.å) Tilgjengelig fra: <a href="http://www.universitetsforlaget.no/tidsskrift/idunn/">http://www.universitetsforlaget.no/tidsskrift/idunn/</a> [lest 19.02.08]<a href="http://jaguar.intrapoint.no/bibliotekforeningen/article.php?id=911"></a></span></p><p><span style="color:#000000;">Goolge Scholar (GS) (u.å) Tilgjengelig fra: <a href="http://jaguar.intrapoint.no/bibliotekforeningen/article.php?id=911">http://jaguar.intrapoint.no/bibliotekforeningen/article.php?id=911</a>[lest: 19.02.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Deweysystemet (u.å) Tigjengelig fra: <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Dewey">http://no.wikipedia.org/wiki/Dewey</a>[lest 19.02.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Idunn (u.å), forskning om retorikk. Tilgjengelig fra <a href="http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=3736161">http://www.idunn.no/?marketplaceId=2000&languageId=1&siteNodeId=3736161</a> [lest 19.02.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">UIO (u.å), retorikk i vitenskap. Tilgjengelig fra <a href="http://folk.uio.no/khflyum/retorikk2006/parallellE.pdf">http://folk.uio.no/khflyum/retorikk2006/parallellE.pdf</a>[lest 19.02.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Bibsys (u.å), retorikk. Tilgjengelig fra <a href="http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=960219080&kid=biblio">http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=960219080&kid=biblio</a> [lest 19.02.08]</span></p><p><span style="color:#000000;">Wikipedia (2001),</span><span style="color:#000000;"> nettdefinisjon om retorikk. Tilgjengelig fra <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk">http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk</a> [lest 19.02.08]</span><span style="color:#000000;"></p></span>Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-35433067718024940062008-02-19T23:27:00.000-08:002008-02-19T23:28:27.490-08:00Vurdering av nettdefinisjon om retorikkVurdering av en nettdefinisjon om retorikk.<br />Troverdighet: Jeg fant en definisjon av retorikk på wikipedia. Wikipedia er ett oppslagsverk som er grundig og enkelt. Wikipedia er en troverdig kilde og informasjonen som ligger er lagt ut av fagfolk.<br /><br />Objektivitet: Definisjonen er enkel og inneholder kun fakta opplysninger om retorikk. Forfatteren har ikke kommet med egne synspunkt eller innvendinger.<br /><br />Nøyaktighet: Definisjonen er så enkel at den ikke går dypt inn på ordet retorikk. Forfatteren kunne lagt inn noe mer fakta for at man kan forstå mer hva retorikk er.<br /><br />Egnhet: Denne siden er genial dersom man vil vite noe om retorikk. Selve definisjonen inneholder lite fakta, men det er mulighet for å lese mer om retorikk på siden. Den tar for deg historie og inneholder linker hvor man kan vite mer om retorikk (wikipedia)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-78082867487513725092008-02-19T23:13:00.000-08:002008-02-19T23:25:52.478-08:00EgenlesningOppsummering kap 1-3<br />Internett er idag like vanlig som andre medier, som tlf og bøker. I 2004 hadde 2 av 3 nordmenn tilgang til internett. Utallig informasjon er tilgjengelig til glede og nytte for brukerne.Men det er foreløpig ingen sensur av informasjonen som legges ut på nettet. En finner alt fra seriøse forskningsberettelser til useriøse personytringer. Problemet med dette er at det er vanskelig å skille de to, en kan tro en har funne det en lette etter, men ser en nærmere, er det ubrukelig, en kan lett gå i fella. Med grunnleggende kunnskap kan en med enkle metoder spare mye tid på feilsøking og utnytte internett for det verdensomspennende biblioteket det kan være. Hvordan en skal få denne grunnleggende kunnskapen kan være å lese denne boka, oppsøke kurs ang emnet og praktisere den nye kunnskapen i egen hverdag.Internetten oppstod i USA, der rakettforskning i 1958, økte behovet for informasjonsoverføring i stor skala.<br /><br />Først var nettet privat, men flere og flere "sivile" ble brukere. Det igjen, gjorde at eierne så det nødvendig å dele nettet i to, ett for forskerne, det andre for sivile. Etterhvert kom også Microsoft Internet Explorer gratis når en kjøpte programvaren Windows 90 på banen. Det gjorde at internettbrukerne eksploderte over hele verden. 245 millioner pcen krever at informasjonen deles inn i ulike addresser. WWW (world wide web) ble utviklet og de såkalte, URL og URI ble født.For å bli flinkere til å finne det en er ute etter på nettet, er det lurt å kunne litt om hvordan søkemotorene er bygd opp, hvor en skal søke og hvordan en kritisk skal vurdere informasjonen. Mer om disse ulike stegene tar boka for seg senere.kap 4:Internett inneholdt over 15 milliarder i sider 2003. Andelen sider har vokst betraktelig de siste årene. I tillegg til disse finnes det såkalte skjulte websider, regner man med disse er det over 500 milliarder sider på internett.<br /><br />Det er nå enkelt og legge ut informasjon på internett og hvem som helst kan kjøpe en domene som man kan fylle med det man måtte ønske. Det finnes visse lover som gjør at rasisme, barnepornografi og oppfordring til straffbare handlinger er ulovlig. Men det er fortsatt lite utvikling i det og overvåke hva som er på nettet, og det er derfor umulig og styre. Mange bruker internett for å skaffe informasjon, eller formidle informasjon.De fleste av dem som legger ut informasjon på internett gjør det av kommersielle og økonomiske grunner. Man får betalt for å ha reklame på siden, man kan reklamere og selge produkter via internett.<br /><br />Mange sider krever at man betaler for å få passord og logg in navn, for å få adgang til siden. Det gjelder sider som pornografi, eller sider som inneholder fullteksta fagbøker.Det er også blitt vanlig og bestille biletter til fly, tog, teater, kino og det meste av offentlig sektor. Dette gjør det lettere for begge parter, man sparer tid og penger.Når man søker på internett benytter man seg av hyperteksten, altså overteksten, som vil ta oss dit vi vil med bare ett klikk. Inne på hjemmesider finnes det også pekere. Pekerne er ofte rammet inn, utheva bokstaver eller skrevet i andre farger. Disse blir brukt til å ta oss til andre nettsider, som omhandler det som står i teksten.Mesteparten av fagstoffet på nettet er laga av enkeltpersoner, med ulike motiver. Ett motiv kan være å fremme egne ideer, religiøs overbevisning eller interesser.<br /><br />Ett annet og svært vanlig, er pga økonomisk og kontroversiell vinning, for eksempel psykologer med egen hjemmeside, der informasjon om tjenesten og kontaktinformasjon ligger. Ofte ligger link til privatpersoners hjemmeside på arbeidsgivers firmaside. Det er viktig å vite hvem personen/e er, om kildene er oppgitt og deres kvalifikasjoner..Skoler og universitet og andre undervisningsinstutisjoner har også kasta seg på internettrenden. De fleste skoler og universitet har egen hjemmeside som blant annet inneholder studieinfo, kontaktinformasjon og interne og eksterne linker.Offentlige nettsider er det også kommet mer av. Det er stor grunn til å stole på fagtekstene tatt fra disse nettsteder. Det mest brukte offentlige nettstedet er ODIN. Her finner man informasjon om stortinget.Norge har egen database på nettet, kalt biblys. Dette er et samarbeid mellom alle fagbibliotek, skoler og universitet i Norge, der en kan søke opp bøker og noen plasser også leie.<br /><br />Også andre land sine egne felles bibliotek- baser. Bibliotek- basene er det nærmeste en kommer troverdig fagstoff. Det finnes også nettsteder som koster penger, dette kan studenter og ansatte ved utvalgte skoler og universitet få tilgang til. Nettstedene kan være spesielle bibliotek- sider og faktastoff.Fra 70tallet har nyheter vært tilgjengelig på nettet. Men det var ikke før internettet kom at ola nordmann ble bruker. Nettaviser har ikke bare tekst lenger, men nett- Tv, debattsider og eksterne og interne linker. Når det gjelder nettmedier, gjelder det å aktivt bruke kildekritikk. Nettaviser oppdateres oftere enn vanlige aviser og er derfor lett bytte for kopiering fra andre aviser, overdriving og andre virkemidler som kan vri sannheten i fagstoffet.Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-39695960718705086282008-01-28T08:50:00.001-08:002008-02-19T07:11:36.532-08:002.2: DybdeBIBSYSASK er knyttet til bibloteket og fungerer som ett søkeprogram. Her kan du fornye lån, sjekke hva bibloteket har av litteratur, sjekke lån og bestillinger og søke i BIBSYS emneportal. BIBSYSASK er det nye søkeprogrammet til BIBSYS. (Universitet i Oslo) Deweys desimalklassifikasjon (DDK, også kalt Deweysystemet) er et system for klassifikasjon av bøker og andre informasjonsbærende medier.<br /><br />Dette blir brukt av biblioteket i Norge, og mange andre land. Melvin Dewel er mannen bak dette systemet, men det ble introdusert i Norge av Haakon Nyhus. Systemet har i prinsippet internasjonal utbredelse. Det brukes i folke-, skole- og mange fagbiblioteket i Norge, og i en lignende versjon i Danmark. I USA arbeider bibliotekene nå etter 21. utgave av DDK. I Norge brukes 5. forkortede norske utgave; denne ble utgitt i 2002 av Norsk komité for klassifikasjon og indeksering (NKKI) med 21. amerikanske utgave som kilde. (Wikipedia)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-207268106029181752008-01-28T08:47:00.000-08:002008-02-19T07:08:39.603-08:002.1: OversiktEn søkemotor er en type programvare som søker opp nettsider på internett. Du selv bestemmer hva du vil søke etter, deretter rangerer dataen infoen den finner. Dataen søkemotoren finner kommer opp som klikkbare linker, rangert etter hva dataen tror er mest relevant. Du kan søke generellt hvor du bruker hele nettet som yahoo og google. Du kan også søke mer spesifikt, som kelkoo hvor du søker innen produkter og priser. Søkemotor er en betegnelse for en type programvare som leter frem nettsider på internett som samsvarer med et gitt søk (Wikipedia)<br /><br />En emnekatalog er et register over emner. Hver katalog dekker forskjellige områder, og inneholder en oversikt over emner som er knyttet til ett bestemt område. Emneordskatalog: oversikt, register over emner -Faglig informasjon på internett: kvalitet og kildeteknikk( Pål A. Bertnes 2005)<br /><br />Et leksikon er et oppslagsverk som inneholder informasjon om forskjellige saksforklaringer. Disse er rangert alfabetisk og gjør det lett og finne informasjonen du leter etter. Leksikon er gresk og betyr ordbok. Et leksikon er typisk et større oppslagsverk. (Wikipedia)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-19807944232005184512008-01-28T08:39:00.000-08:002008-02-19T07:06:39.390-08:004. Kildekritikk: Hva er er kildekritikk?Kildekritikk er et samlebegrep for metoder brukt for å skille verifiserte opplysninger fra spekulasjoner (Leth og Thurén)<br /><br />Hensikten med kildeanalyse er å finne ut om kildematerialet er brukbart i arbeidet med det en ønsker å beskrive. (SAFT)<br /><br /><br />Kildekritikk handler om å vurdere kvaliteten på informasjonen ut i fra det utgangspunktet en har. Internett kan være svært nyttig og lærerikt. Men idag kan alle som vil, nesten uavgrensa, legge ut informasjon på nettet. Derfor er mye av informasjonen oppspinn av useriøse forfattere. Derfor er viktig å være kritisk når en er ute etter troverdig informasjon.Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-88308070015006522692008-01-28T06:37:00.000-08:002008-02-19T07:06:10.489-08:003. Hva er opphavsrett og åndsverkslov?<span style="color:#ff0000;">Opphavsrett</span> er retten skaperen av et litterært, vitenskapelig eller kunstnerisk arbeid har. Det kan feks. være en hjemmeside, et merke eller en oppfinnelse. Hensikten med retten er å beskytte verkets utforming. Men opphavsretten verner ikke mot ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv. Det er måten ideene, kunnskapen og metodene kommer til uttrykk gjennom opphavsmannens skapende innsats som vernes, ikke ideene, kunnskapen eller metodene i seg selv. (Wikipedia)<br /><br />En trenger ikke å ha registrert arbeidet noe sted for å ha retten, men det stilles et visst krav til originalitet. Tilfredstiller verket kravet, kan det kalles for et åndsverk. <span style="color:#ff0000;">Åndsverkloven</span> er loven om opphavsretten til åndsverk. Den sier blandt annet at skaperen av verket har enerett på å lage kopier og rett til å velge å publisere verket eller ei. Den sier også noe om hvor lenge oppghavsmannen har opphavsrett. § 40. Opphavsretten varer i opphavsmannens levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. (UIA-bibliotek)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-87112513847083615302008-01-28T08:51:00.001-08:002008-02-19T07:05:35.309-08:002.3: AktualitetAtekst er en database hvor stoffet fra 18 forskjellige aviser, tidsskrifter og telegrambyråer blir samlet. Den oppdateres daglig, og noen av kildene går helt tilbake til midten av 1980 tallet. Alt i arkivet er søkbart, og det inneholder over 4,7 mill artikler. Atekst blir levert av Retriver, som igjen eies av Aftenbladet og Schibsted.Denne databasen blir mye brukt i offentlig sektor, spessielt i skolesammenheng. Det gir lærere og elever lettere tilgang på nyttig informasjon på nettet. ATEKST er den mest omfattende norske databasen med tekstarkiv for 18 aviser (Retriver)<br /><br />Norske tidskrifter er en årskatalog som ble startet i 1981. Den ble da kalt NOTA, men skiftet navn i 1998, og blir nå kalt NORART. Den gir referanser til til artikler i norske tidsfrister og årsbøker. Nordiske artikler som blir utgitt i utlandet blir ikke registrert hos NORART. NORART inneholder både generelle og juridiske artikler.Norske tidsskriftartikler: årskatalog (NOTA) (1981-) er en selektiv, generell bibliografi som gir referanser til artikler i tidsskrifter (juridisk nett)<br /><br />Idunn er en norsk database for fagtidskrifter. Databasen har en begrenset tilgang og du må betale for å få tilgang til denne basen. Her kan du søke etter norske og nordiske fulltekst artikler fra over 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Aschehoug og Gyldendal Akademisk i fulltekst. Tidsskriftene publiseres på Idunn parallelt med papirutgaven. Med idunn.no har Universitetsforlaget introdusert Nordens første og største tverrfaglige tidsskriftdatabase ( Universitetsforlaget)<br /><br />Google Scholar er søketjeneteste for vitenskaplige artikler. Den er nylig lansert og lar deg søke i vitenskaplige rapporter og arbeid. Dersom den vitenskapelige artikelen du finner er kommersiell, kan du kun lese ett sammendrag av artikkelen. Om derimot den vitenskapelige rapporten er ukommersiell, har du tilgang til hele artikkelen. Dette blir dermed ingen erstatter for vitenskapelige referansebaser, men kan benyttes i tilegg til disse. Google lanserte i november i fjor en søketjeneste for å finne vitenskapelige artikler (NBF)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-61004636410248884472008-02-19T04:58:00.000-08:002008-02-19T07:00:36.663-08:00Vurdering av engelsk artikkel om retorikkVurdering av en engelsk artikkel om retorikk:<br /><br />"Aristotle's Rhetoric"<br /><br />Troverdighet:<br />Alt tyder på at artikkelen er skrevet av en anerkjent og kunnskapsrik forfatter. Selv om hans kvalifikasjoner ikke er oppgitt, han han tilknytning til den respekterte instutisjonen Stanford Encyclopedia of philiosophy, som også er tittelen på nettsida.<br />Forfatterens fulle navn og email- addresse er oppført under artikkelen og det står at hvis en har kommentarer, vennligst kontakt forfatteren. Det er tegn på at han stiller med åpne kort og virker som en seriøs forfatter.<br />Jeg fant heller ingen grammatikalske eller ortografiske feil i artikkelen, noe som øker troverdigheten.<br /><br />Objektivitet:<br />Forfatteren virker på meg som objektiv. Argumentene han kommer med er saklige og objektive, og viser ofte til kilder. Teksten om retorikk er svært omfattende og han berører alle sider av saken. Han drar blandt annet inn ulike bøker om emnet, eks: What has come down to us are just the three books on rhetoric, which we know as The Rhetoric, though the ancient catalogue of the Aristotelian works, reported by Diogenes Laertius, mentions only two books on rhetoric (perhaps our Rhetoric I & II), and two further books on style (perhaps our Rhetoric III?) (Stanford Encyclopedia of Philosophy)<br />Det virker som at hensikten er å informere leseren, selv om han kommer med meningsytringer i ny og ne. Men synsingene hans er ikke dominerende i teksten som helhet.<br /><br />Nøyaktighet:<br />Artikkelen er omfattende, detaljert og eksakt. Artikkelen ble først publisert 2 mai 2002, oppdateringsdato står ikke oppført. Artikkelen er utrolig detaljert med utallige kildehenvisninger underveis i teksten. Argumentene er lange, saklige og konsistente setninger, eks: It was not until the last few decades that the philosophically salient features of the Aristotelian rhetoric were rediscovered: in construing a general theory of the persuasive, Aristotle applies numerous concepts and arguments which are also treated in his logical, ethical, and psychological writings. (Stanford Encyclopedia of Philosophy)<br /><br />Egnethet:<br />Kilden tar for seg Aristoteles sin retorikk og dets påvirkning på dagens retorikk. Emneområdet er ganske langt fra det som er relevant for mitt informasjonsbehov. Teksten kunne vært korta ned til 1/5 del, så hadde det vært tilstrekkelig detaljert for meg og kunnskapsnivå.<br />Dette er helt klart en vitenskapelig publikasjon beregnet på akademikere eller andre som er kunnskapsrike. Det at teksten er på engelsk, med mye fagord og -uttrykk, gjør teksten enda mer krevende å lese.<br /><br />Oppsummering:<br />Denne artikkelen er høyst sannsynlig skrevet av en høyt utdanna filisof. Jeg vil ikke anbefale folk uten en god dose forkunnskaper om emnet og i engelsk, ikke minst.Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-66414628381631558192008-02-19T06:19:00.000-08:002008-02-19T06:49:30.963-08:00Vurdering av norsk artikkel om informasjonskompetanseVurdering av norsk artikkel om informasjonskompetanse:<br /><br />"Skolebibliotekenes kunnskapsrolle"<br /><br />Troverdighet<br />Tydelig kommer det frem at de to forfatterene av artikkelen er kunnskapsrike. Her er både deres fulle navn og kvalifikasjoner oppført. Maren Brit Baadshaug er bibliotekar, sosiolog og lektor, og arbeider nå som frilans konsulent<br />Siri Ingvaldsen er bibliotekar, lektor, og ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. (Nationen) Vi kan anse dem som kunnskapsrike på fagfeltet informasjonskompetanse, noe som er bra for artikkelens troverdighet. Forfatterene har tilknytning til en respektert organisasjon, nemlig avisen Nationen, som står for publikasjonen av artikkelen.<br />Jeg finner ingen grammatikalske eller ortografiske feil i artikkelen.<br /><br />Objektivitet<br />Artikkelen er ganske partisk. Forfatterene beskriver situasjonen ut i fra sitt ståsted som biblotekarer og kommer med egne meningsytringer. Dette sier de selv klart fra om i artikkelen. Fra vårt ståsted, som bibliotekarer og lektorer i den videregående skolen, er det selvfølgelig bibliotekets rolle i læringsprosessen som er den viktigste. Vi tror også at å ha andre læringsarenaer enn klasserommet kan gjøre læringen mer lystbetont for elevene. Biblioteket har også oppgaver som kulturformidler og pustehull i skolehverdagen. (Nationen)<br />Forfatterene prøver å overbevise leserene om at deres syn på skolebibliotekenes rolle er den rette og ser ikke saken fra flere sider.. Dette gjør at artikkelen er kritikkverdig.<br /><br />Nøyaktighet<br />Artikkelen ble publisert 31.12.2007 av avisen Nationen. Informasjonen består både av fakta og meningsytringer. Forfatterene argumenterer for å fremme sin sak, men argumentene er saklige og konsistente. Informasjonen er ganske omfattende, detaljerik og eksakt, med mange kildehenvisninger.<br /><br />Egnethet<br />Kilden dekker emneområdet skolebibliotekenes kunnskapsrolle. Emneområdet er svært relevant for meg som er student og ønsker en økt kunnskap i informasjonskompetanse til videre studier. Teksten gir akkurat passe informasjon etter mitt behov, en lett leselig artikkel uten alt for mange avanserte fagord og -uttrykk.<br />Artikkelen er skrevet for folk uten spesiell kunnskap om fagområdet.<br /><br />Oppsummering<br />Dette er en lett leselig og interessant vinkla artikkel. Jeg anbefaler den til elever og studenter som vil lære om hvordan en bibliotekar ser på skolebibliotekets rolle i samfunnet.Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-78999393765655652182008-01-28T08:43:00.000-08:002008-02-19T05:03:26.552-08:00Vurdering av informasjonskompetanseVurdering av nettdefinisjonen informasjonskompetanse:<br /><br />Troverdighet:<br />Forfatteren av teksten er ikke oppgitt ved teksten. Noe av grunnen er nok fordi nettsida tilhører en offentlig sektor, nemlig Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Derimot står redaktøransvarlig for nettsida nederst, med fullt navn og kontaktinformasjon. Det finnes også link til ansatte og deres kvalifikasjoner.<br />Teksten er altså knytta til en respektert instutisjon, noe som alene gjør teksten i stor grad troverdig. Nettsida eies av GBM- utvikling, noe en kan se av nettaddressa (<a href="http://www.abm-utvikling.no/">http://www.abm-utvikling.no/</a>)<br /><br />Objektivitet:<br />Denne publikasjonens hovedhensikt bør være å informere, det sier seg selv av utgiverne, statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Hva de faktisk gjør, vil jeg si er noe annet. Selve fenomenet beskriver de objektivt og informativt. Men videre virker artikkelen som en reklame for ABM- utvikling. Forfatteren er partisk og prøver å overtale og overbevise leseren om hvem som er best på informasjonskompetanse og hvor mye senteret har gjort for å fremme kompetansen i samfunnet. Selv om "reklamen" sikkert er korrekt og bra, finner jeg det i overkant av nødvendig å ha med når en kun er ute etter definisjon av ordet informasjonskompetanse.<br /><br />Nøyaktighet<br />ABM-utvikling blei oppretta i 2003 i samarbeid mellom Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet (ABM- utvikling) Nettsiden ble sist oppdatert 14.02.2007. Her får vi klar informasjon om hvem som har laga siden, når senteret ble oppretta og når siste artikkel ble oppretta/ oppdatert. Dette at senteret er engasjert av blandt annet norske biblioteker gir bakgrunn til å tro at selve artikkelen også vil være nøyaktig og korrekt. Artikkelen er nokså omfattende fakta om nettfenomenet, med tre kilder som kan bekrefte informasjonen. Selve forfatteren er ikke oppgitt ved artikkelen, men de har en egen side med ansatte. Jeg oppfatter teksten som detaljert og eksakt.<br /><br /><p>Egnethet: Emneområdet er faktisk svært relevant for mitt informasjonsbehov. Informasjonen er skrevet for folk uten spesiell forkunnskap og viser til nyttige linker for å utvide kunnskapen om nettfenomenet. </p><p>Oppsummering: </p><p>Artikkelen ser jeg på som svært nyttig, korrekt og troverdig artikkel. En kommer litt "dypere" inn i forståelsen av hva informasjonskompetanse er enn hvis det kun hadde stått en definisjon av ordet. </p>Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-76987912055588452382008-02-06T01:43:00.001-08:002008-02-14T02:31:32.324-08:00<img style="VISIBILITY: hidden; WIDTH: 0px; HEIGHT: 0px" height="0" src="http://counters.gigya.com/wildfire/CIMP/JnB*PTEyMDIyOTA5OTgwMDAmcD*xMDE5MSZkPSZuPWJsb2dnZXI=.jpg" width="0" border="0" />Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-72780312753176334082008-02-14T02:26:00.001-08:002008-02-14T02:30:59.587-08:00Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-68751624164878444192008-02-14T02:29:00.001-08:002008-02-14T02:29:59.455-08:00RSS<div>
<br /><h3>Hva Er RSS</h3>
<br />From: <a href="http://www.slideshare.net/birgitteblitz/">birgitteblitz</a>, 1 week ago<br /><br />
<br /><div style="width:425px;text-align:left" id="__ss_254314"><object style="margin:0px" width="425" height="355"><param name="movie" value="http://static.slideshare.net/swf/ssplayer2.swf?doc=hva-er-rss-1202290783189098-4"/><param name="allowFullScreen" value="true"/><param name="allowScriptAccess" value="always"/><embed src="http://static.slideshare.net/swf/ssplayer2.swf?doc=hva-er-rss-1202290783189098-4" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="355"></embed></object><div style="font-size:11px;font-family:tahoma,arial;height:26px;padding-top:2px;"><a href="http://www.slideshare.net/?src=embed"><img src="http://static.slideshare.net/swf/logo_embd.png" style="border:0px none;margin-bottom:-5px" alt="SlideShare"/></a> | <a href="http://www.slideshare.net/birgitteblitz/hva-er-rss?src=embed" title="View 'Hva Er RSS' on SlideShare">View</a> | <a href="http://www.slideshare.net/upload?src=embed">Upload your own</a></div></div><br /><br />
<br /><br /><br />
<br />Link: <a href="http://www.slideshare.net/birgitteblitz/hva-er-rss">SlideShare Link</a>
<br /></div>
<br /><img style="visibility:hidden;width:0px;height:0px;" border=0 width=0 height=0 src="http://counters.gigya.com/wildfire/CIMP/JnB*PTEyMDI5ODQ4MzgwNjImcD*xMDE5MSZkPSZuPWJsb2dnZXI=.jpg" />Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-36027431481790688432008-01-28T08:42:00.001-08:002008-02-14T02:17:55.403-08:004.1 Hvordan vurdere kilderFire viktige kriterier for å vurdere informasjonen er troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet.<br /><br />Troverdighet:<br />På internett kan alle som vil legge ut informasjon, så det er viktig å benytte seg av troverdige og seriøse websider når en er ute etter fakta.<br />Måte å teste troverdigheten på informasjonen kan være å se etter forfatterens kontaktinformasjon. En kan også se etter grammatiske eller ortografiske feil og om forfatterens utdanning, stilling og posisjon er oppgitt.<br /><br />Objektivitet:<br />Ser forfatteren av informasjonen kun èn side av saken av det han presenterer, eller står han "utenfor" og beskriver fra et nøytralt ståsted?<br />Er det linker til en person/ organisasjon som har en spesiell interesse i å presantere stoffet på en spesiell måte?<br /><br />Nøyaktighet:<br />Er informasjonen presis og rett eller ser det ut som forfatteren bare har rabla ned noe han tror? Det er lurt å tenke på hvilket publikum informasjonen skal rettes til. Det kan være alt fra eksperter eller et bredere publikum.<br />Når ble informasjonen publisert?<br />Består informasjonen av meningsytringer eller fakta?<br /><br />"TONE (troverdighet, objektivitet, nøyaktighet og egnethet) kan hjelpe deg til å stille de riktige spørsmålene, men du må være den endelige dommer. Det er du som må skille informasjon med god kvalitet fra informasjon med dårlig kvalitet." (NTNU- bibliotek)Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-7658762998862070112008-01-28T05:38:00.000-08:002008-01-28T06:17:51.841-08:001.2. Hva er retorikk?Definisjoner av retorikk fra:<br /><br /><a href="http://onlinn.wordpress.com/2007/09/20/kva-er-retorikk/">Linnz</a><br /><a href="http://www.peliargo.com/retorikk.htm">Peliargo</a><br /><a href="http://www.dnva.no/artikkel/vis.html?tid=27508">Det norske vitenskaps- akademi</a><br /><a href="http://www.nhhs.no/underutvalg/bulle/bullenews/news_item.asp?nyhetsID=152">Bulletin</a><br /><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk">Wikipedia</a>Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-2333925364666247387.post-4686410776291580362008-01-23T00:25:00.000-08:002008-01-23T01:21:23.319-08:001.1: Hva er informasjonskompetanse?Definisjon av informasjonskompetanse fra:<br /><br /><a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Informasjonskompetanse">wikipedia</a><br /><u><span style="color:#0000ff;"><a href="http://www.abm-utvikling.no/bibliotek/bibliotekutvikling/kompetanseutvikling/informasjonskompetanse.html">abm-utvikling</a> </span></u><br /><u><span style="color:#0000ff;"><a href="http://www.ub.uio.no/ubfelles/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html">UIO</a></span></u><br /><a href="http://www.ub.uio.no/ubfelles/prosjekter/undervisningsforum/infokomp.html">UIO</a><br /><a href="http://www.hib.no/biblioteket/informasjonskompetanse.asp">HIB</a>Rita &Cindyhttp://www.blogger.com/profile/00471803655409520932noreply@blogger.com0