Oppgaver i media

Kapittel 19

1. Hva er et mediesamfunn?
• Et mediesamfunn er der vi er særlig opptatt av mediebruk og mediepåvirkning. Mediene spiller en stor rolle i hverdagen vår.

2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
• Ulike deler av befolkningen bruker media på ulike måter. Kjønn, utdanning, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørsel legger føringer for hvilket medium og mediebudskap vi velger. Vi kaller disse faktorene for bakgrunnsvariabler.

3. Svar på spørsmålene om mediebruk.

a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
• Tv, internett og mobil
b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
• Tv, internett og avis er det mest brukte mediet

4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
• Statistisk sentralbyrå, Norsk Gallup, Markeds – og medieinstituttet og AC Nielsen reklamestatistikk.

5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

a) Hvilke medier bruker jenter mest?
• Jenter bruker mest TV (2003)
b) Hvilke medier bruker gutter mest?
• Gutter bruker mest TV (2003)
c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
• Jenter velger nyheter (2008)
d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
• Gutter velger nyheter (2008)
e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
• Agder/Rogaland ser på tv 177 timer hver dag, fordelt på hele landsdelen. Nord Norge ser 198 timer på tv hver dag, fordelt på hele landsdelen.



Kapittel 20

1. Hva er tostegshypotesen?
• Ut fra tostegshypotesen er massemedia avhengige av opinionslederne for å få frem et budskap. Formidlingen av et budskap skjer gjennom flere ledd.

2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
?

3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
Teorien gikk ut på at mediene var allmektige og publikum var lett påvirkelige.

4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
• Guttehumor er mer perverst enn det jenters humor er.

5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
• Frykten er skapt i media i en veldig stor grad. Media har blåst det opp og latt alle tro at det er veldig farlig og at sykdommen er dødelig for veldig mange. Mye at dette er bare for å selge både aviser og medisiner.

6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
• Holdningen til opinionslederne var viktig for at budskapet skulle feste seg hos folk. Mediebudskaper i seg selv hadde mindre direkte påvirkning, enn det forskerne tidligere hadde ment. Det nye synet på media som avmektig var dominerende fram mot 1960 – 1970 årene.

7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
• Teorien om de mektige mediene tar på en måte opp i seg både teorien om de allmektige mediene og teorien om de avmektige mediene. Dette fordi det er enighet om at mediene på lang sikt påvirker både enkeltindividet og samfunnsutviklingen, men samtidig mener forskerne at vårt såkalte kulturelle ståsted er bestemmende for hvordan vi forstår eller tolker mediebudskapene.

8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
• Ja, det kan være sammenheng her. Vold i media kan ha to forskjellige effekter på mennesker. Enten så blir man påvirket til å utføre disse voldshandlingene selv, eller så blir man på en måte ”skremt” i fra dette.

9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
• Mediene påvirker vårt selvbilde i stor grad. Reklamer og modell serier for eksempel gir ungdommen i dag på hvordan man ”burde” være. Dette kan føre til spiseforstyrrelser hos mange, fordi de ikke føler de har ”rett størrelser”.

Kapittel 21

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
• Stortinget er den lovgivende makten – i Stortinget blir vedtatt lover.
Regjeringen er den utøvende makten – regjeringen skal iverksette og legge til rette for at vedtakene i stortinget skal kunne gjennomføres.
Domstolene er den dømmende makten – Avgjør i retten om lovene som er bestemt av Stortinget blir fulgt. Disse tre er altså formelle statsmaktene i demokratiet. Den fjerde statsmakt er vi mediene. De er en slags lovlig eller bekreftet samfunnsoppdrag. Vi har nå sett at mediene som ’den fjerde statsmakt’ har en forpliktelse til å overvåke de tre formelle statsmaktene, og formidle og offentliggjøre hendelser og meningsytringer som angår oss. Som ’den fjerde statsmakt’ har altså mediene i oppgave å kontrollere de tre andre statsmaktene, slik at de ikke misbruker den makten de er tildelt.

2. Gjør greie for følgende begreper:

a) Definisjonsmakt
• Definisjonsmakt er det ikke mulig å knytte til et bestemt sted eller en bestemt person, det ligger over alt, i kriker og kroker, i hvordan språket blir brukt og i hvordan mennesker i andre kulturer blir fremstilt.
b) Viljesmakt
• Viljesmakt er behovet vi har for å sette gjennom viljen vår i en bestemt sammenheng.
c) Strukturmakt
• Strukturmakt handler ikke om at en eierperson får gjennom sin vilje, men at en overordnet struktur skaper maktforhold, for eksempel kontroll over store deler av en publikumsmarked, og konkurransefortrinn.

3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
• Definisjonsmakt finner vi over alt. Det er ikke lett å knytte det til et bestemt sted eller en person.
• Viljesmakt finner man lett. Det er lett å finne frem til en journalist eller redaktør og stille vedkomne spørsmål om de prioriteringene han/hun har gjort.
• Strukturmakt finner man når man skal selge reklameplass, markedsføre nye produkter fra konsernet eller spre bestemt informasjon.

4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon? Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:

a) Eldre
b) Barn
c) Samer
d) Innvandrere
Media har en vaktbikkjefunksjon fordi media overvåket og kontrollerer de tre formelle statsmaktene stortinget, regjeringen og domstolene, slik at de ikke misbruker den makta de har. De følgene gruppene som er nevnt over har brukt for ”vaktbikkje” ettersom de ikke når så lett gjennom media som andre.

5. Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:

a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?
Menn: 11
Kvinner: 6
b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
Menn: 8
Kvinner: 2
c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?
- Sminke, mote, trening
d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?
- Kriminalitet, sport

6. Hva er synergi?
• Mediekonsern får ofte økt makt når de slår seg sammen. To bedrifter som ikke i utgangspunktet driver med den samme virksomheten, men som slår seg sammen, er ute etter det vi kaller en synergieffekt. De to partene som arbeider, forsterker hverandre, samlet får bedriftene mer makt. For eksempel Sony Ericsson.