O`HELLIGE HOVEDSTAD.....

I sludd og snø lander jeg på Oslo Lufthavn Gardermoen lørdag. De neste dagene skal tilbringes i hovedstaden.  Selv om det står flere møter på programmet disse dagene kjenner jeg at jeg gleder meg litt ekstra. Gleder meg litt ekstra fordi det er VM. Merker at folkemengden på Oslo Sentralbanestasjon er noe større enn hva den pleier å være når jeg går av flytoget. Massevis av skikledde, glade mennesker som tydelig er i Oslo for å ha det hyggelig. Jeg drar med meg kofferten gjennom Oslo S og er på vei over til hotellet hvor jeg skal bo, da jeg registrerer at noe ikke er som det bør noen meter foran meg. I samme retningen som jeg beveger meg går også en gjeng med ungdommer. I mot dem ser jeg en familie, sikkert mor,far og tre barn, komme i skiutstyr og med sekk og flagg på ryggen. Plutselig oppstår, sånn helt ut av intet ,en for meg noe kunstig trengsel på denne brua jeg befinner meg på. Ting skjer så fort at jeg rekker nesten ikke å blunke. Det jeg ser er at den ene av ungdommen er nedi jakkelommen til mannen som jeg oppfatter som pappa`n og tar med seg noe. Familien registrerer det åpenbart ikke og fortsetter ferden sin over brua. Ungdommene fortsetter et lite stykke før jeg ser den ene drar fram ei lommebok. Ungdommen ser ut til å være fornøyde med ”fangsten” sin. Jeg blir et øyeblikk rammet av en total handlingslammelse. Hva gjør jeg? Skal jeg rope etter disse ungdommene og si hva jeg så? Jeg ser meg omkring i håp om at flere kanskje har sett hva som skjedde. OM noen hadde sett det, gjorde de definitivt ingen tegn til å vise det ihvertfall. Ungdommene forsvinner forbi hotellet og ned mot Grønland uten at dette får konsekvenser for dem……

Jeg går for å sjekke inn på hotellet og damen i resepsjonen råder alle som står der til å legge alt av verdisaker igjen på hotellet. Hun forteller at det daglig er mange tilfeller hvor gjestene på hotellet forteller at de blir ranet på åpen gate uten at de merker det før i etterkant.   Jeg får nøkler til rommet og legger fra meg bagasjen samt alt av verdisaker….og putter visakortet i BH`n før jeg begir meg ut i Oslonatten. OM noen skulle driste seg til å prøve å stjele Visakortet mitt uten at jeg merker det denne kvelden….ja da er kortet dem vel fortjent J

Ha ei riktig fin uke alle sammen J

HELSENOR……ja hva skal man si ???????

Først Adecco…nå Helsenor. Oppslaget i dagens Adresseavisen  er dårlig reklame for oss som driver i privat sektor.  Uansett om man driver privat med intet annet enn gode intensjoner får slike avsløringer konsekvenser for oss alle sammen. Vreden min over Adecco og Helsenor i disse dager lar seg vanskelig beskrive. Jeg skriver på min blogg onsdag denne uken om vikarer ansatt hos vikarbyråene Trondheim kommune har avtale med som ikke lønnes etter tariff. …jeg sier ikke mer. Da aktører på levering av bemanningstjenester til Trondheim kommune ble valgt nådde dessverre Trondheim Private Omsorgstjeneste AS  ikke helt opp, men vi var med til målstreken. Årsaken til at vi ikke ble valgt denne gangen var at vi ikke klarte å konkurrere på pris med store foretakene som blant annet Helsenor. Dette fordi vi har valgt å lønne våre ansatte høyt da vi ønsker å gjøre jobben hos oss attraktiv for de aller beste. Helsenor var den aktøren med lavest pris.

 Adresseavisen skriver at en vikar jobbet 400 timer i løpet av en måned. Det er skremmende lesning. 400 timer er dobbelt så mange timer av tillatt overtid i løpet av ET HELT ÅR!!!!!! Det som nå er viktig å ta med seg inn i denne debatten vi nå står ovenfor er at alle involverte parter har et ansvar her. Både Helsenor, Trondheim kommune og hver enkelt ansatt .  En god sykepleier med litt yrkesstolthet ville ALDRI ha påtatt seg å jobbe 400 timer i måneden.

Kommunaldirektør Helge Garåsen uttaler til Adresseavisen at dersom påstandene til Fagforbundet stemmer, er det helt uakseptabelt.  Det er vel ingen som helst tvil om at disse sikkert stemmer. Han sier videre at han ble orientert om arbeidssituasjonen til innleide vikarer under et møte for 2 uker siden. 2 UKER SIDEN ?????? Hvorfor i all verden har han ikke foretatt seg noen ting på disse 2 ukene. Hadde jeg, som kommunaldirektør, fått tilgang på slike opplysninger ville jeg ha iverksatt strakstiltak og startet opprydding umiddelbart.

Ap`s Rune Olsø sier i samme artikkel at vi må få flere ansatte inn i omsorgen, fordi det gir lavere sykefravær, mindre vikarbruk og bedre omsorg for de eldre.

Kjære Olsø. Du verden for en refleksjon du gjør her. Du sier her  at vikarer ikke kan gi god omsorg til de eldre. Synes du beveger deg på fryktelig tynn is her. Snakk om stigmatisering. Trondheim kommune skal være glad for at det finnes så mange vikarer som faktisk ser seg råd for å jobbe i helsesektoren i Trondheim. Uten disse ville det definitivt vært en risikosport for de eldre og pleietrengende i byen vår.

Trondheim kommune kan, i mitt hode, ikke fortsette sitt samarbeid med Helsenor. Hvor skal de nå finne KOMPETENTE helsearbeidere til å fylle Helsenor`s sko??? Tror neppe de kan trylle frem X antall over natten i hvert fall, men lykke til uansett.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1594407.ece

DEBATTEN OMKRING ADECCO....OG PRIVATE AKTØRER

Jeg har den siste uken fulgt medias søkelys rettet mot den private aktøren Adecco vedrørende deres måte å drifte sine sykehjem på. Synes det er trist og beklagelig at en stor aktør som Adecco i denne saken fremstår som "dårligst i klassen" når de burde vært de beste. Det som er så irriterende er at når slike forhold avdekkes i det private er det lett å dra også alle andre private aktører under samme kam. SLIK ER DET IKKE. Ser at diskusjonen omkring bruken av det private går heftig på både Twitter og Facebook....og selvfølgelig er det de værste motstanderne av private foretak som roper høyest her. Har bare lyst å minne dere på at dette er et eksempl på hvorfor man SKAL benytte private aktører. Er det noe som ikke er som det skal være, så får man gjort noe med det. Når kommunen drifter ,for eksempel et sykehjem, er kommunen både kunde, leverandør og arbeidsgiver — når man setter bukken til å passe havresekken så sier det seg vel selv at det blir vanskelig å gjøre noe med uverdige forhold.


Som tidligere ansatt i kommunehelsetjenesten i Trondheim kommune er det i grunnen ingenting som er særlig forunderlig med dobbelvakter. Jeg har i min karriere som ansatt i Trondheim kommune jobbet utallige dobbelvakter og de fleste andre med meg.  Ja til og med trippelvakter praktiseres. "i nøden spiser fanden fluer". At firma som har avtale med kommuner forplikter seg til å følge arbeidsmiljølov samt følge tariff skulle vært en selvfølge. Trondheim kommune har avtale med 4 store private foretak på levering av bemanningstjenester. Vi vet at et av disse foretakene betaler sine ansatte langt under tariff. Det er også noe bemerkelsesverdig at når det i kommunens siste konkurransegrunnlag , som legger føringer på hvordan kommunen ønsker ting, står som et krav at alle skal snakke og skrive godt norsk. Det er en kjennsgjerning at Trondheim kommune sliter veldig på sykehjem og i hjemmetjenesten med utenlandsk arbeidskraft som snakker dårlig norsk,  forstår lite/ingenting norsk og som åpenbart har store vansker med å skrive språket. Og lese Trondheim kommunes dokumentasjonssystem Gerica er jaggu som et eventyr. Min påstand er at dette er direkte uansvarlig. Lurer på hvilken kontroll som føres av kommunen for og forsikre seg om at kravene deres blir etterlevd?


Forskjellen på det offentlige kontra det private er at det private har ingen tabbekvote. Det private følges hele tiden med argusøyne ,noe som er bra, men det offentlige burde selvfølgelig også bli fulgt med de samme øynene, noe de i dag IKKE blir.


Avsløringene av Adeccos personalpolitikk får nok sansynligvis store konsekvenser for dem. Det er bra. Det jeg er nokså sikker på er at det nå fremover definitivt vil være trygt og bra å ha sine gamle på et av Adeccos sykehjem eller være ansatt ved et av deres foretak. Kanskje du til og med får lønn som er langt over hva du forventet :-)

HIJAB I BASSENGET......

Hvordan man tenker og reflekterer i denne debatten er nok et bevis på at vi beveger oss i helt feil retning hva gjelder integrering av våre nye landsmenn.  Om et forbud av bruken av Hijab i norske svømmehaller bidrar til at innvandrerjenter ikke får delta i svømming får så være. Det at disse jentene i det hele tatt er nødt for å bære dette plagget er en krenkelse mot dem. Det påstås at det å lære seg og svømme er en livsnødvendighet. Mange norske barn samt deres foreldre kan heller ikke svømme, men får ingen særbehandling av den grunn.  Jeg har selv en mormor på 90 år som ikke kan svømme, men både jeg og min mor har klart å lære oss det på tross av at ingen bidro i særlig stor grad.  Dette har åpenbart ingen sammenheng med hverandre. Er enig i at integrering starter med gjensidig forståelse, fornuftige krav og arbeid for et mer inkluderende samfunn, men da er ikke dette veien å gå. Skal man være bruker av offentlige svømmehaller burde det å ikle seg badetøy være en selvfølge om det ikke ligger medisinske årsaker bak såvel nordmenn som andre.  Nå må vi legge til side denne snillismen og naiviteten vi nordmenn gang på gang viser. Så derfor…..Nei til Hijab og  i alle offentlige svømmehaller!  Det refereres ofte i  innlegg vedrørende dette tema til de to guttene som druknet på Romsås fordi den ene falt uti vannet og den andre hoppet etter for å redde. Ingen av dem kunne svømme. DET må vel kunne sies ikke å være et særlig klokt valg av gutten som prøvde å redde den andre. Om jeg ikke hadde kunnet svømme ville det for meg vært noe uklokt og hoppet på sjøen og lekt livredder.

LA OSS FARGE TRONDHEIM BLÅ......

Ingenting skaper så stort engasjement som når en pårørende går til media med sin historie vedrørende kritikkverdige forhold i eldreomsorgen i Trondheim. De aller fleste vet at det slett ikke skinner av eldreomsorgen. .

Det er viktigere enn noe annet at politikerne tar utgangspunkt i de eldre som mennesker når eldreomsorg skal diskuteres. Stadige kutt og nedbemanninger der det kun tenkes økonomi, der enkeltpersoner ikke sees, er ikke godt nok. Ansatte i det offentlige helsevesenet fortjener heder og ære. Hvordan de ansatte takler å hele tiden måtte arbeide under sparekniven fortjener respekt. De løper fortere, de gjør mer, strekker seg stadig lengre med politikere og lederes lovnader om at ting blir bedre, uten at det skjer noe. Og når det først skjer noe, så er det gjerne til det verre.

Det er ikke holdbart at rødgrønne flertallspolitikere i Trondheim henviser til antallet nye sykehjemsplasser hver gang de utfordres på forholdene i eldreomsorgen. Det er riktig at nye sykehjemsplasser er etablert i Trondheim. Men sykehjemsplasser er også lagt ned, og bemanning er redusert. Det er dermed fortsatt mye ugjort i eldreomsorgen i Trondheim.

De eldre fortjener verdighet og respekt også når de er under offentlig omsorg. For å kunne håndtere eldrebølgen og å kunne ivareta eldre på en respektfull måt også i fremtiden, må man også inkludere private aktører i det offentlige omsorgstilbudet.

Fremtidens eldreomsorg må i enda større grad sette brukeren i fokus. I dag ser en dessverre at den enkelte brukeren blir mindre synlig når omsorgen skal tilpasses politikernes prinsipper og budsjettenes trange rammer. Dette må forandres.

Fremtidens eldreomsorg bør inkludere og forbinde både private aktører, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.  Disse må inkluderes på en fornuftig måte til beste for den enkelte eldre som skal ha sin rettmessige omsorg.

Dessverre har vi nok enda ikke opplevd de mest utfordrende tidene i helsevesenet og eldreomsorgen. Det er politikernes oppgave å prioritere det viktigste. De eldres verdighet og rett til et anstendig omsorgstilbud bør være av det viktigste.

Dette er viktige faktorer som vil være avgjørende for at vi skal kunne mestre situasjonen i eldreomsorgen. Tenk på dette når stemmeseddelen skal slippes i urnen 12.september.

BRY DEG.......

En dag da jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
Han så på meg og sa;
Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen så jeg Jonas. Han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte. Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der og fortalte historien om den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han fortale om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!

Sykehjemsplass?....NEI TAKK.

Når jeg blir gammel og skrøpelig kommer jeg definitivt ikke til å søke sykehjemsplass. Gjennomsnittsprisen på et sykehjem pr døgn er 1200,-. Jeg har sjekket reservasjonsprisene på et cruiseskip og der kan jeg få langtidsrabatt og seniorrabatt til 810,- pr døgn. Det betyr at jeg vil ha 390,- pr døgn til andre formål.

Cruiseskipet har også :

·        Svømmebasseng, treningsrom, gratis vaskemaskin og tørketromler og det er sceneshow hver kveld.

·        Gratis tannpasta, barberhøvler, såpe og shampo.

·        Jeg kan treffe nye mennesker hver 7 eller 14 dag.

·        TV`n ødelag? Defekte lyspærer? Trenger du ny madrass? …IKKE NOE PROBLEM! De kommer og ordner alt og ber faktisk om unskyldning for ubehaget du måtte ha hatt.

·        De vil behandle meg som en gjest og kunde, ikke som en pasient. Gir du dem en ekstra slant i tips vil hele besetningen stå på pinne for deg.

·        Du får rent sengetøy og håndklær hver dag uten at du trenger be om det.

·        Om du falle og brekker et ben om bord på et cruiseskip vil de umiddelbart oppgradere ditt opphold om bord. Om det samme skjer deg på et sykehjem blir du innen kort tid pleiepasient.

·        Om du skulle være uheldig å dø om bord er det bare å tippe kroppen min over båtripa…helt uten kostnader.

Så folkens……..Ingen vits i å se etter meg på et sykehjem når jeg blir gammel. Da vil jeg antagelig seile rundt i verden om bord på et cruiseskip til en langt billigere pris enn hva en sykehjemsplass koster..om du i det hele tatt skulle få en plass på et sykehjem.

INGEN GO`FØLELSE......

Var veldig spent i dag morrest da jeg og min kollega igjen skulle avlegge vår Parkinsonbruker et besøk for litt opptrening  ved sykehjemmet han pr tiden befinner seg på. Spent fordi jeg hadde mine bange anelser om hva som ville møte oss der… også i dag. 

Vi ankommer sykehjemmet i 12 tiden. Vi ser han sittende i rullestolen sin inne på kjøkkenet, hvor vi tydelig kan se han har sittet siden frokosten. Heldigvis sitter han ikke denne dagen i den forferdelige lenestolen de tidligere har plassert han i. Kanskje fordi de enda ikke har rukket å flytte han etter frokost ?? Ikke vet jeg. Klærne hans er flekkete og tilgriset av matsøl og det er slett ikke matsøl fra frokosten i dag. Jeg ser at det står et helt vanlig glass med saft i foran han på rullebordet. Etter 9 dager ved sykehjemmet burde de vel være klar over at han har store vansker med å drikke av vanlig glass og de kunne med fordel ha satt frem drikkeflasken hans som han selv har med seg hjemmefra.

 Jeg kontakter personalet for å etterspørre denne flasken. Flasken står på kjøkkenbenken hvor navnet hans tydelig vises på flasken. Hvorfor tenker ikke personalet seg i at det kanskje er en grunn til at han har med egen flaske?

Vi tar han med oss inn på rommet hans for i første omgang å pusse tennene hans. Ingen ville følt seg særlig tilpass om man ikke fikk pusset tennene sine etter frokost. Dette er noe de åpenbart ikke praktiserer her. Vel inne på badet får vi stilt han opp foran vasken slik at han får pusset tennene sine, noe han setter stor pris på. Vi ser da at en pleieplan er hengt opp på døren inn til badet. Vi leser med vanntro øverste linje  ” han er ikke orientert om tid og sted, men kan gjenkjenne familie og personal”.  Dette er en direkte krenkelse! Vi kjenner han godt og VET at han er klar og orientert og har definitivt IKKE problemer med å orientere seg om tid og sted! Vi stiller spørsmålstegn ved om personalet i det hele tatt har tatt seg tid til å prate med han. Grunnet sin diagnose Parkinson snakker han veldig lavt og det tar tid før han greier få frem ordene. Tid er vel noe av det personalet uttrykker er et problem ved alle helse og velferdssenter i byen. Det er jeg overhodet ikke enig i. Det er mer enn nok av tid til å gjøre jobben sin også her, men det krever at personalet legger bort Se & Hør, mobiltelefonene sine og logger av Facebook`en sin!!!!

Mens vi står inne på badet kjenner vi også at vår kunde er våt på t-skjorte og bukse. Vi hjelper han med å skifte og ser da at han har sittet med avføring i bleien. Vi ser også et begynnende trykksår på halebeinet.  Toalettet hans er så tilgriset med avføring at det går rett og slett ikke å sette seg der,  noe personalet måtte ha sett da han ikke er på toalettet alene. INGEN forlater et toalett slik de her åpenbart har gjort. Vi vasker og steller han samt finner litt sink som vi smør baken hans med. Vi leter også etter en eller annen form for fuktighetskrem. Han er så tørr i ansikt og på hender at huden hans har begynt å skalle av. Han sier også selv at det klør. Vi finner ingenting inne på rommet hans så ”jakten” fortsetter i avdelingen.

Vi finner til slutt ei lita tråkurv stående på et bord med litt ”velvære” saker i og jeg forsyner meg av denne. Forsyner oss rikelig faktisk.  Da er vi endelig klare for den egentlige grunnen til at vi er der, nemmelig gåtrening.  Han går bra i dag, og klarer å gå langt. Vi tar en pust i bakken når vi kommer til dagligstua. Etter en liten pause går vi tilbake til rommet hans. Ser at personalet skuer på oss bak glassveggen på vaktrommet uten å i det hele tatt være i nærheten av å trekke på smilebåndet. De opplever vel oss som en pest og en plage istedet for en ressurs.....Vår kunde virker å være fornøyd med dagens ”treningsøkt” noe vi også er. 

 På vei ut tar vi kontakt med personalet og spør om det ikke finnes ei trykkavlastende pute han kan få sitte på når han sitter i stolen.  Vi gjør dem også oppmerksom på at han har sittet med avføring i bleien samt at han har et begynnende trykksår på baken. Vi lurer også på hvor mye de går med han. Svaret vi får er ganske…ja hva skal man si…..skremmende-snodig-utrolig-irriterende…..kjært barn har vel mange navn sies det. I hvert fall så får vi til svar at” han kan umulig  ha sittet med avføring i bleien, og det at han er ” rød” på baken kommer nok av han har litt problemer med løs avføring når han er hos oss.” Om de visste at han var plaget med løs mage, ville det ikke da vært naturlig om de hadde sjekket og spurt han litt om han trengte en tur på toalettet litt oftere enn vanlig?? Og som helsepersonell gjennom mange år ser vi nok forskjell på rød hud som følge av avføring og trykksår.  Vi spør hvor mye de går med han og får til svar at ” vi synes han er så tung å gå med vi ,og dessuten har jeg vært sykemeldt i 3 uker for vondt i ei skulder” . DET SVARET MÅ VEL SIES Å VÆRE SMÅTT FANTASTISK!!  Så beboerne på sykehjemmet skal lide under at du HAR VÆRT sykemeldt i 3 uker?? Vil mot formodning tro at grunnen til at du nå var tilbake på jobb var at legen hadde friskmeldt deg?? Ingen med litt respekt for seg selv og andre svarer slik. Hun sier avslutningsvis at ” har blitt meg fortalt at han går så bra når dere kommer å  går med han. Sikkert fordi han kjenner dere ”.  I følge pleieplanen som de har hengt opp på badedøren hans blir dette utsagnet noe selvmotsigene. Han er jo ifølge forfatteren av pleieplanen ”ikke orientert om tid og sted”.

Vi forlater sykehjemmet og gjør oss igjen opp noen tanker omkring besøket i dag. Magefølelsen er den samme som sist vi forlot han. Er det rart man mister troen ?

EN GLEDENS DAG FOR TPO :-)

I dag fikk vi telefonen vi ikke helt turde håpe på at kom. Gratulerer Trondheim Private Omsorgstjeneste...dere er valgt som leverandør av tjenester til Stjørdal kommune vedrørende Fritt Brukervalg. HURRA :-) Dette var morro. Akkurat "Fritt Brukervalg" er en ting jeg brenner veldig for. Det fremgår vel også i tidligere Blogginnlegg. Det at folk på Stjørdal får en reell valgmulighet til selv å kunne velge hvem som skal hjelpe er et stort steg i riktig retning. Bare å kunne føle på denne medbestemmelsesretten bidrar til at brukerne blir mere tilfreds.


Det som gjør meg betenkt er at min egen storkommune Trondheim jobber seg lengre og lengre bort i fra slike løsninger. Det virker nærmest som om de gjør dette rett og slett bare av prinsippielle årsaker. "vi har sagt vi ikke ønsker valgfrihet for de e eldre, og da blir det slik". At våre folkevalgte i Trondheim ikke svelger noen kameler og snart innnser at Fritt Brukervalg før eller siden tvigner seg frem også her i Trondheim er rart. Hva er det Trondheim kommune er så redde for? Min tanke er at om Trondheim innfører Fritt Brukervalg vil man synliggjøre mye av den dårlige kvaliteten på tjenesten kommunen selv leverer, noe de rødgrønne selvfølgelig er livredde for. Forstå det den som kan. Er vel ikke akkurat slik man definerer "BRUKER I FOKUS".


Jeg håper at ved valget i september at vi skal farge byen vår blå. Med en blå by vil ihvertfall min målgruppe, nemelig eldre og pleietrengende, få en langt bedre hverdag. Da vil de selv kunne velge hvilke hjelpere de selv ønsker.......for de blå politikerne i Trondheim virker å være langt mer opptatt av frihet for den enkelte.


Igjen vil jeg få uttrykke gleden over å bli valgt av Stjørdal kommune...... OG HVILKEN VALENTINE`S DAY DET BLE.


God ettermiddag til alle kjente og ukjente som følger Bloggen min.

BRUKERNE I FOKUS ??????

Etter onsdagens opplevelse på et av Trondheims sykehjem var det med spenning jeg og min kollega i dag tok turen dit. Jeg hadde på forhånd gjort meg opp noen tanker omkring forrige besøk og håpet at opplevelsen denne gangen skulle bli bedre. Trist nok kunne jeg vel egentlig bare spolet tilbake til onsdag. Vår kunde var plassert i den samme stolen han satt i når vi var der på onsdag. Samme stolen han flere ganger hadde uttrykt var vond å sitte. Samme stolen jeg hadde snakket med personalet om at han måtte få slippe å sitte i. Skjorten han hadde på seg var samme skjorte, men heldigvis gjennkneppet og skjortekragen lå slik den skulle. Det som derimot IKKE var greit, var at denne skjorten for lengst skulle gått i vasken. Med inntørkede eggflekker og matsøl kunne de vel kanskje ha hatt på han rene klær denne morgenen. Mon tro om personalet bruker samme genser og bukse hele uken gjennom? NEPPE. I munnen har han en hel del tabletter han helt tydelig har store vanskeligheter med å svelge. Jeg spør personalet om hvorfor ikke tablettene knuses eller deles for de av tablettene dette kan gjøres med. Svaret jeg får er at "jeg er egentlig ved en annen avdeling så jeg kjenner han ikke så godt og vet ikke hva som er brukt gjort".Vi tar han med oss for å drive gåtrening noe han har store problemer med denne dagen. Han er stiv og har vanskelig for å flytte beina ,noe han vanligvis ikke har. Etter ei kort stund ser vi oss nødt til å avbryte treningen da føttene ikke lystrer. Jeg oppsøker personalet for å høre med dem hvordan de opplever han i gåsituasjon. Jeg mistenker at gåtrening er noe de ikke har gjort med han da han selv er helt tydelig på at de IKKE har utført dette. Nok en gang får jeg bekreftet mine antagelser. Ingen har drevet gåtrening med han "da de synes han er så tung". Jeg trekker pusten nok en gang og forklarer at det er viktig med rørelse og gåtening så ikke ledd og muskler stivner. Jeg får til svar at det er så mange forskjellige som jobber der og at det derfor blir vanskelig å følge med på at dette blir fulgt opp. Jeg påpeker samtidig IGJEN at stolen han FORTSATT blir plassert i IKKE er god å sitte i og at de må finne en annen stol til han. Hvorfor tviler jeg på at dette blir etterlevd???? Ser ut til at det å være Parkinsonrammet avlastningbruker ikke er helt enkelt. En av tingene som også kjennetegner denne pasientgruppen er at stemmen blir lav og derfor vanskelig å høre. Derfor krever disse lite eller ingenting av personalet. Jeg mener at det da er desto større grunn til å ta seg tid til disse brukerne. Jeg har vondt i magen da jeg drar derifra. Hvordan vil gangfunksjonen hans være når han skal hjem igjen til sin kone, som alene steller og har ansvaret for han? Om han ikke klarer å stå ved egen hjelp vil hun ikke greie å ha han hjemme. Da vil han bli sykehjemspasient 24/7. Den tanken skremmer meg.........ikke det å være på sykehjem, men det at han ikke kan være hjemme pga lite/ingen stimulans ved et 14 dagers avlastningopphold.

Bare en tanke.....

En helhetlig plan innen helse og velferd må ha et klart fokus på noe som i dagens offentlige helsevesen stadig blir mindre synlig; brukeren! Bruker i fokus!

En slik plan bør legge føringer i forhold til samarbeid mellom flere ledd i helsevesenet:

Private aktører - kommunehelsetjeneste – spesialisthelsetjeneste.

Bemanning kan ikke opprettes etter en fordelingsnøkkel på antall hoder brukere. En bruker er ikke lik den neste ,og enkelte fagfelt i helsesektoren krever mer individuell oppfølging og dermed flere ansatte per bruker. Bemanning og kontinuitet må å settes i sammenheng i denne planen .Denne bør instruere enheter og ledere om hvordan de bør tenke. En plan som dette må si noe om hva som kan forventes av dekningsgrad  mtp sykehjemsplasser, terskel for å få sykehjemsplass, forventet aktivitet ved sykehjem og den må si noe om kvaliteten  på tjenestene som leveres her.

Det offentlige helsevesen har, grunnet sin finansieringsform liten til ingen valgfrihet. Dette kan kommenteres i plan, men vanskelig å gjøre noe med uten at finansieringen endres.  Eksempelvis kan man foreslå mulige endringer ved at pengene ikke går i systemet, men følger brukeren, som igjen bringer oss tilbake til hovedpunktet…. nemlig bruker i fokus.

”VARME HENDER?”…nei takk.

Som sikkert de fleste av dere etter hvert har forstått er det eldreomsorg som står mitt hjerte nærmest. Tidlig i mitt liv visste jeg at dette var noe jeg ville jobbe med. Føltes nesten litt som om jeg hadde fått min misjon i livet. Lite visste jeg vel da om at dette skulle blir min hjertesak og noe som skulle oppta meg nesten 24 timer i døgnet. Jeg har møtt, og møter hver eneste dag en hel masse fantastiske mennesker både kunder, pårørende og ansatte i offentlig sektor. Offentlig sektor, og da spesielt kommunehelsetjenesten som jeg kjenner ,går en fremtid i møte med til dels gedigne utfordringer. Utfordringer som MÅ tas på alvor. NÅ.

 ” alle skal få sykehjemsplass når de trenger det…”

 ” det er viktig for eldre å bevare livskvalitet og et godt funksjonsnivå så lenge som mulig”

 ”hjemmetjenesten dekker omsorgsbehovet og legger til rette for å gjøre fellesskap og aktiviteter tilgjengelig”

”eldreomsorgen har fått et løft”.

Dette er floskler, altså uttrykk som sies så ofte at de ikke lengre får noen betydning, er det media fòrer oss med nesten daglig. År etter år er vi alle sammen vitne til at politikere øser ut av seg med lovnader uten at ting blir særlig bedre. Dette må noen sette en stopper for….og en av de ”noen” er meg. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å snakke i klartekst hva gjelder eldre og pleietrengende i kommende valgkamp. Jeg skal snakke i slik klartekst at det vil være umulig og misforstå.

I dagens utgave av Adresseavisen står det å lese om en Parkinsonrammet mann som ikke får den nødvendige hjelpen han trenger ved et av Trondheims sykehjem. Oppfordrer alle til å lese denne hjerteskjærende historien til hans kone, som for øvrig selv også er sykepleier. Igjen etterlyses kvalifiserte ansatte. Jeg har sagt det før og sier det gjerne igjen VI TRENGER IKKE FLERE VARME HENDER, VI TRENGER FLERE KOMPETENTE HENDER !!!!!!!

Hver onsdag har Trondheim Private Omsorgstjeneste oppdrag hjemme hos en Parkinsonrammet kunde. Vi driver gåtrening samt at vi hjelper til med øvelser han skal gjøre for ikke å stivne i ledd og muskler. Han bor hjemme sammen med sin kone. Han er klar og orientert , men bærer selvfølgelig preg av sin sykdom i form av skjelvinger, ustø bevegelser og gange .Falltendensen er derfor stor. Mandag denne uken ble hans kone operert ,og siden han selv er ute av stand til å klare seg hjemme alene ble de da nødt til å søke om avlastningsplass til han på et av Trondheims sykehjem. I dag morrest dro jeg og min kollega til dette sykehjemmet for å utføre vårt faste oppdrag sammen med han. Erfaringmessig vet jeg at det er lite tid til trening på slike plasser. Det var et sørgelig syn som møtte oss. En ellers så velstelt og blid gammel mann var ”stuet” opp i en stol som helt åpenbart var vond å sitte i, noe han selv også fortalte oss da vi kom. Han var trøtt og uopplagt og viste lite tegn til glede. Med oppkneppet skjorte, med skjortekragen vrengt ned i skjortehalsen, uten klokken sin ,som han ellers har på seg hver eneste dag, med upussende tenner og ingen tilgang på drikke, gir han i hvert fall utrykk for at han er glad for å se oss. Jeg går inn på rommet hans og finner armbåndsuret hans liggende på nattbordet. Registrerer også at det finnes ingen alarm inne på rommet hans. Han har også en hudavskrapning på en finger som står og blør uten at noen har gjort noe med dette. En av pleierne stormer til og lurer på hva vi gjør der. Jeg trekker pusten rolig og forteller at vi er her som avtalt med kunden og hans kone. Pleieren virker usikker og viser tegn til misnøye over at vi er kommet. Han titter raskt på logoen på skjortene våre, snur seg og forlater rommet. Vi tar med oss kunden og går med han i korridorene på sykehjemmet. Vi ler og skråler, noe som helt tydelig fanger oppmerksomheten til flere av beboerne der….samt de ansatte. Etter at treningen vår er ferdig kontakter jeg personalet for å spørre om hvorfor det ikke er noen alarm inne på rommet hans. Den er dessverre defekt får jeg til svar, men de skulle prøve å rette på dette. ( han har da vært der uten alarm siden mandag) Jeg ber samtidig om et plaster så jeg kan få lagt på fingeren hans og sier at han må få sitte i en annen stol enn det han gjorde i dag morrest. Da vi gjør tegn på at vi skal dra iler en av pleierne bort og lurer på når vi kommer neste gang. Fredag kommer vi tilbake……Fredag.

Er dette verdig eldreomsorg spør jeg meg selv på vei tilbake til kontoret ? Svaret er åpenbart NEI. Dette er ikke verdig. Klandrer ikke de ansatte for ikke å gjøre jobben sin ( delvis gjør jeg vel kanskje det) , men de viste i hvert fall tydelige tegn til uvitenhet og usikkerhet når det gjelder vår kunde og hans sykdom.

Jeg håper så inderlig at når vi kommer tilbake på fredag at noen av hans ønsker er ivaretatt…..som det å slippe å sitte i denne forferdelige stolen hele dagen og at klokken hans ikke ligger på nattbordet.

EN SMULE DÅRLIG TIMING KANSKJE ???

Nye Kattem sykehjem i Trondheim har ei hel avdeling som venter på og er tilrettelagt innvandrere. Selvfølgelig skal også mennesker med innvandrerbakgrunn tas godt vare på på sine gamle dager. Det som er oppsiktsvekkende er at når debatten om mangelen på sykehjemsplasser raser som verst vil vel folk oppleve dette som meget ”modig” av Trondheim kommunen å komme med nå.

Stadige avisoppslag fra fortvilte gamle og deres pårørende som forteller sine, til tider, hoderystende historier om deres kamp for å få sykehjemsplass til sine, virker ikke å nå byråkratene. Hoderystende historier om folk som tvinges til å bo i egen bopel UTEN å være i stand til å ivareta seg selv og sine primærbehov.

Er det ikke slik at vi først må påse at våre egne gamle og pleietrengende får et tilbud før man i hele tatt skal tenke i de baner kommunen nå åpenbart gjør? Og hvorfor ser kommunen nødvendigheten med egne avdelinger for innvandrere? Er det ikke slik at integrering også er viktig for denne gruppen?

 Registrerer også at kommunaldirektør  Garåsen uttaler at : ” sykehjemmet har et religionsnøytralt seremonirom uten kristne kors eller symboler”.

Mange norske ville også satt pris på et slikt rom uten at det er opprettet noen slike av den grunn.

Han sier videre at : ” det skal være plass til å ta imot større familier på besøk”.

 Javel…hva med andre storfamilier? Det er faktisk slik at også mange norske familier er såkalte storfamilier. Får de tilrettelagt med større plass?

Det som er noe ironisk er at innvandrerne selv uttrykker i media at de IKKE ser nødvendigheten i dette. De ønsker selv å ta ansvar for sine gamle og syke slik de er vant til og oppdratt til.

 NEI NEI Garåsen….dette er skivebom.

FACEBOOK-GRUPPEN " BRY DEG" .

I dag har mange av oss trykt "liker" på Facebook-gruppa som heter "Bry deg". Derfor ble kveldsbloggingen naturlig nok om mobbing.

Bruk selvironi i stedet for å drite ut andre. Husk at man blir ikke større av og gjøre andre mindre.Verbal mobbing er langt vanligere enn fysisk mobbing. Ondsinnet humor, eller "utdriting" av andre som man kan kalle det er en stor del av dette. Selvironi derimot....det at du fleiper med deg selv har den fordelen at du aldri da aldri sårer noen eller mobber noen. Det er bare en person du alltid kan tulle og fleipe med, som aldri blir såret av det du sier, en som vet hva som kommer, en som alltid er tilstedet når du trenger en å dra en vits om....DET ER DEG SELV.

Selvironi er uhyre viktig og ikke minst en verdifull egenskap. Hvilke mennesker er de aller morsomste å tilbringe tid sammen ? JO mennesker med en god porsjon selvironi og selvinnsikt. Folk som ikke er redd for å drite seg ut. Om de fleste hadde evnen til å le av seg selv og ikke le av andre ville hverdagen blitt langt lettere for mange.
Når man er ung og uerfaren vil det å være ensom utgjøre en fare for det å kunne bli mobbet. Det er ganske enkelt fordi det å ha venner ofte beskytter mot mobbing.
Om du hører folk som baksnakker og snakker stygt om andre , prøv å skifte tema. Ikke la deg rive med. Da vil ikke du være bedre enn de andre. Dette gjelder i høyeste grad også voksne.
I dagens samfunn har det blitt slik at barn ofte er tilstedet når det meste av diskusjoner foregår. Enten det er hjemme eller ute. Det har nesten blitt litt slik at barna må oppdra de voksne. Om du som voksen snakker nedlatende om nabo`n, familie, venner osv, lærer også barna at dette er greit og tror at det er aksept for dette. Avstå fra dette så langt det lar seg gjøre. OG HUSK AT ALLE MENNESKER HAR GODE INNEBYGDE EGENSKAPER I SEG. ABSOLUTT ALLE!

Mobbing vil aldri bli glemt av den som blir mobbet.  Det som er interesant er at forskning viser at selv om mange som har blitt mobbet har tatt skade av det, klarer disse seg bedre i livet enn hva mobberne gjør. Igjen et bevis på at de som sårer aller mest er de som er mest sårbare kanskje??

Om man skal lage en grov forenkling av mobbing er det slik at jenter mobber jenter og gutter mobber både gutter & jenter. Gutter mobber også mer enn hva jenter gjør. De guttene som mobber er også fysisk sterkere enn de som blir mobbet, noe som faktisk ikke tilfellet blandt jentene. I nesten samtlige tilfeller av fysisk vold er det guttene som står for denne. Den norske skolen har pr i dag et gedigent problem med at elever, og tildels også lærerne ikke tør varsle om mobbing i skolegården. Vold skal faktisk politianmeldes og skoleområdet er intet unntak.

Vi har alle et ansvar for å forebygge mobbing, enten det er i hjemmet, på skolen eller andre steder. Snakk med barna om det å vise MOT til å si ifra om de er vitne til slike ugjerninger. Oppdra barna til å bli gode voksne og gode rollemodeller. Det er vårt ansvar når vi setter barn til verden.

NY UKE, NYE MULIGHETER FOR ALLE!!

Da starter vi opp ei ny uke med nye muligheter folkens. Håper alle ansatte i helsenorge får ei god uke. Ta vare på brukerne og hverandre.

At ansatte i helsesektoren er kreative og positive ved innsparinger er bra, men det må være akseptert at man kan kommentere det som ikke er bra. Problemet med å være positiv og løsningsorientert er at ved innsparinger  står man på og løser problemer. Dette må da gå utover noe og noen. For å arbeide fortere må man øke tempoet, redusere tid til hver enkelt bruker for å klare å hjelpe alle. Da blir kvaliteten senket i takt med dette. Ofte går dette bra, man klarer å gå med for 1 mindre på dagvakt, men dette er i mine øyne meget uheldig. For hvor går da smertegrensen? Når er det nok? Vi klarer å gå med 1 mindre… det har gått fint Klarer vi da å redusere med ytterligere en? Ved budsjettkutt er det min personlige, og jeg understreker min personlige oppfatning, at ansatte skal ikke godta å måtte bukke og løpe fortere. Da skal man støtte seg til lover og forskrifter som sikrer at alle får tid og mulighet til å utføre en god jobb. Antar at alle ansatte i både offentlige og private institusjoner er kjent med Lov om helsepersonells paragrafer 4 og 16, hvor faglig forsvarlighet tydelig defineres som et ansvar den enkelte ansatte og systemet/organisasjonen har. Ved kutt og nedskjæringer havner ofte disse paragrafene i faresonen for å bli brutt.

Travelt kan vi vel alle være enige om at det er i helsevesenet. Man mottar lønn for å utføre en jobb, så det må man finne seg i.  Graden av hva man skal finne seg i er langt mer interessant. Kort tid etter endt utdanning  velger folk å si opp sin stilling i helsevesenet og heller drive med noe helt annet. Hvorfor?? Om helsevesenet oppleves som travelt i dag, hvordan vil det da bli når den mye omtalte eldrebølgen setter inn for fullt?

Det jeg også føler for å kommentere er den såkalte profittjakten og klasseskillet som jeg visstnok skaper. For de som tror at det er lukrativt å drive eget firma vil jeg da oppfordre til å starte et. Arbeide i konstant motbakke og ikke ta seg ut lønn måned etter måned. Ulønnet arbeid 15-16 timer av dagen, ja du verdens min…. det er profittjakt det.

Private omsorgstjenester skaper ikke klasseskiller i helsevesenet. Vi har kunder i alle sosiale lag, fra eldre til unge ,enslige til barnefamilier og fra minstepensjonister til yrkesaktive. Alle disse benytter våre tjenester. Hvorvidt man skal si noe om det er dyrt eller ikke, så handler vel det om hva man prioriterer. Løsningen på å unngå at  regningen for private omsorgstjenester havner hos brukerne er å innføre fritt brukervalg slik det er gjort i flere norske storbyer,  nå også i Stjørdal kommune fra nyttår . Det ville ha ført til at brukerne selv hadde fått valgt hvem som skal komme hjem til dem og bistå dem nødvendig hjelp uten at de selv har måttet betale for det. Regningen ville da gått til kommunen.

At ansatte er rimelig fornøyd med innsatsen er vel og bra, men nå er det nå engang slik at det faktisk er brukerne som skal være fornøyde med den hjelpen de mottar.   De skal være fornøyde over å motta gode lovpålagte tjenester med høy kvalitet.

KONG VINTER ER TILBAKE

 

Ute hyler en stadig økende snøstorm. En snøstorm som bare måtte komme. Da er det godt at fotballutøvelse foregår inne i Kotenghallen denne dagen og ikke på Kunstgress baner rundt omkring i Trondheim.  Kjenner at jeg liker denne noe klamme følelsen man får når man står inne i hallen, med en lukt som kan beskrives som en blanding av svettlukt og gammel cheezedoddles mens flott ungdom jager ballen rundt på parketten. Litt ironisk var det at cupen  denne helgen hadde navnet ”Fjernvarmecupen”.  Mulig fjernvarme er noe jeg burde vurdert……

Denne lørdagskvelden er det ikke mye å se i fjernsynsruta, men jeg registrerer at TV2 sender Gullfisken. Et program der man gjør stas på hjernene bak de beste reklamefilmene.  Det som hver eneste dag hele året gjennom er noe av det mest irriterende de fleste av oss vet, skal vi nå bruke en hel kveld på å se. Hvor er logikken??

Gleden med å ha firbeinte venner er ingen spøk når det blåser og snør vannrett……men akkurat det bryr ikke de seg nevneverdig om. De VIL ut åkke som. Akkurat i kveld blir nok ikke turen særlig lang.

Ha en fortsatt fin helg alle sammen J

 

UKRUTT FORGÅR IKKE

Den siste uken har vært ei travel og innholdsrik uke for min del. Aldri hadde jeg trodd at det ”å synes” strømmen er dyr skulle få så mye oppmerksomhet. Har fått føle litt på hvordan det er å bevege seg inn i det offentlige rom der alle har ei mening om deg. Med omtale på VG-nett, i  Adresseavisen og i Klassekampen er jeg definitivt av den oppfatning av at strømprisene er noe som opptar folk flest. Jeg har fått et titalls mailer fra ukjente, som forteller om sine regninger. Mange av disse regningene er faktisk større enn min…..som da sikkert resulterer i  at de defineres som ”unormale” strømkunder hele gjengen. Som sikkert de fleste av dere har fått med seg er jeg nominert på en 6.plass på FrP`s liste i Trondheim til høsten. Det er jeg utrolig stolt over. Jeg skal gjøre alt jeg kan i den kommende valgkampen for at ”folk flest” skal kunne kjenne på samme go`følelsen for et parti som det jeg gjør. FrP er definitivt det rette partiet for meg!  Det jeg gleder meg aller mest til er selvfølgelig alle diskusjonene om det som opptar de aller aller fleste av oss i disse dager, nemmelig eldreomsorg.  Slik eldreomsorgen er i Trondheim pr dags dato vil jeg påstå at dette er galskap satt i system. Dette må vi få en slutt på, og der har jeg et inderlig ønske om å være med og påvirke. Mye og mangt  kan sikkert sies om meg og min person, men en ting er i hvert fall sikkert, jeg hadde ikke orket og bruke all min tid på å prøve og hjelpe gamle og pleietrengende i byen min om jeg ikke trodde det nyttet. Når ting blir så til de grader tatt ut av sin sammenheng i denne strømdebatten, må jeg vel forbrede meg på at det i hvert fall vil skje når eldreomsorgen skal debatteres. Det at jeg driver et privat omsorgsfirma vil nok fra de rødgrønne bli brukt i mot meg ved første korsvei. Det er jeg forbredt på, så ”bring it on”. Enlid is ready J

Helgen min er, ikke helt uventet, fylt med fotballkamper i Kotenghallen. Gleder meg veldig til å tilbringe tid sammen med jentene og ikke minst den fantastiske foreldregjengen .  Skal nok klare og få presset inn et lite glass rødt også.

Vil ønske dere alle sammen ei riktig god helg. Nyt den og ta godt vare på hverandre.

HVOR ER DE 200 PLASSENE MONN TRO??

Ser at de rødgrønne til en stadighet refererer til sin massive satsning på eldreomsorgen i Trondheim.

I budsjettet for 2004 står det at pr 31.12.03 finnes 1174 sykehjemsplasser i Trondheim . I tillegg 260 heldøgns omsorgsboliger. I budsjettet for 2011 oppgis det å være 1538 plasser i utgangen av 2010. 1147 av disse er sykehjemsplasser. Ikke med den beste velvilje kan vel noen klare å få til at denne differansen er 200 sykehjemsplasser i pluss??? Om de rødgrønne er av en annen oppfatning….ja så er det ønskelig med ei forklaring på dette. Kjepphesten om at ” vi har stått for en massiv satsing i eldreomsorgen”, ”vi har bygget en tredjedel av alle landets sykehjemplasser”, ” vi har bygget 200 nye sykehjemsplasser” er en hest som nå er ridd og melket lenge nok. Nå er det på tide å komme opp med noe nytt. Noe som vekker folks interesse i stedet for harme. Jeg håper og tror at eldreomsorgen vil bli et hett tema i valgkampen , som kan hende blir utslagsgivende for hvem som ”kommer” og hvem som ”går”. Så får vi håpe på mange gode diskusjoner og debatter omkring dette viktige temaet underveis. Lykke til med valgkamp både røde,grønne og blå politikere i Trondheim. Måtte den beste vinne J

Damer ER kresne

En butikk som selger nye ektemenn har åpnet i New York City. Der kan kvinner gå for å finne seg en ektemann.
Blant instruksjonene ved inngangen kan man finne følgende:

Du kan kun besøke denne butikken EN GANG! Det er seks etasjer, og verdien av produktene stiger etter som man kommer opp i etasjene. Du kan velge et produkt i en etasje, eller du kan velge å gå en etasje opp. Men du kan ikke gå ned en etasje, bortsett fra å forlate butikken!

En kvinne går så til Ektemann-Butikken for å finne seg en ektemann. I første etasje er det et skilt på døren der det står:

Første etasje – Disse mennene har fast jobb.

Hun er interessert, men fortsetter til andre etasje, der det står på et skilt:

Andre etasje – Disse mennene fast jobb og elsker barn.

‘Det er fint’ tenker hun, ‘men jeg vil ha mer.’

Så hun fortsetter oppover. I tredje etasje står det på skiltet:

Tredje etasje – Disse mennene har fast jobb, elsker barn, og har ekstremt godt utseende.

‘Jøss’, tenker hun, men føler at hun må gå videre.

Hun går til fjerde etasje, og på skiltet står det:

Fjerde etasje – Disse mennene har fast jobb, elsker barn, har sinnssykt godt utseende, og hjelper til med husarbeidet.

‘Å hjelpe meg!’ sier hun, ‘Jeg holder det ikke ut!’

Men hun går uansett opp enda en etasje, og på skiltet står det:

Femte etasje – Disse mennene har fast jobb, elsker barn, har sinnssykt godt utseende, hjelper til med husarbeidet, og er meget romantiske.

Hun er så fristet, men går opp til sjette etasje, der det står på skiltet:

Sjette etasje – Du er besøkende nummer 31.456.012 i denne etasjen. Det er ingen menn i denne etasjen. Denne etasjen eksisterer kun som bevis på at det er umulig å tilfredsstille kvinner. Takk for at du besøkte Ektemann-butikken.

VENNLIGST BEMERK:

For å unngå å bli beskyldt for kjønnsdiskriminering, har butikkeieren åpnet en Ny Hustru butikk rett over gaten.

Første etasje har hustruer som elsker sex.

Andre etasje har hustruer som elsker sex, har penger, og liker øl.

Tredje, fjerde, femte, og sjette etasje har aldri hatt besøkende

MØDRE ER DET BESTE I VERDEN....ER DE IKKE????

Mia inviterte mora si på middag. Under måltidet kunne ikke mora la være legge merke til hvor søt og pen Mias romkammerat, Stian var.
Hun hadde lenge hatt mistanke om et forhold mellom dem, og nå var hun enda mer nysgjerrig.

Mia leste mors tanker og sa, Jeg vet at du lurer, men jeg kan forsikre deg om at Stian og jeg bare er romkammerater.

En uke senere sa Stian til Mia, Har du sett den nydelige suppeøsa i sølv? Den har vært borte helt siden moren din var her på middag. Du tror vel ikke at hun kan ha tatt den? Mia trodde ikke det, men sendte henne en mail for sikkerhets skyld:

Kjære mor, jeg sier ikke at du tok eller ikke tok suppeøsa, men faktum er at den har vært borte helt siden du var her på middag. Kjærlig hilsen Mia

Noen dager senere fikk hun svar tilbake:
Kjære Mia, jeg sier ikke at du ligger eller ikke ligger med Stian, men faktum er at om du hadde sovet i din egen seng, ville du funnet suppeøsa for lengst. Kjærlig hilsen mor.

Dagens visdomsord: IKKE LYG FOR MORA DI!

KOMMUNISME BLANDET MED FAKTAFEIL KAN UMULIG BLI SÆRLIG TROVERDIG

Registrerer at det i dagens papirutgave av Klassekampen gjøres , etter min oppfatning, personangrep på meg og min person. Dette finnes jeg høyst bemerkelsesverdig da hele artikkelen er full av faktafeil. 

”I NRKs debattprogram sist uke fikk Fremskrittspartiets lokalpolitiker Grethe Enlid stå fram som «rammet tobarnsmor». Hun hadde fått en elfaktura på 18.500 kroner”…

Å bli omtalt som ”rammet tobarnsmor” er et ordspill jeg overhodet ikke kjenner meg igjen i. ”Rammet” av hva??????? Bare for å ha en ting helt klinkende klar....jeg og min familie har mer enn god nok inntekt til å betjene vår strømregning. Det var IKKE sakens kjerne. Fortsatt var det prisen pr kwt i midt-norge som jeg uttrykte min missnøye over.

”som privatperson – utvilsomt en viss grunn til misnøye. Som Frp-politiker derimot, burde hun jublet.”

Vil NOK EN GANG påpekte at jeg var tilstedet under debatten som privatperson og IKKE SOM POLITIKER og uttrykte en viss grunn til missnøye over den skyhøye strømprisen. Min situasjon vedrørende den høye strømregningen er like reell uavhengig av partipolitisk ståsted.

”har gitt seg utslag i Frp-Enlids feite regning for november og desember.”

Hvor i all verden har dem innhentet disse opplysningene??? Min regning var for oktober-november og desember. At leserne da opplever min regning som unormalt høy når dem refererer til en måneds mindre forbruk enn hva er tilfellet vil vel da være forståelig nok. Synes forøvrig ordvalg som " FrP-Enlids feite regning" var fornøyelig.

”«Småbarnsmor» Enlid spurte retorisk på tv om «politikerne synes det er greit at vi er nødt til å legge om livsstilen for å betjene strømregningen vår, til tross for at det burde være mer enn nok strøm i landet». Det er et uovertruffent stupid spørsmål ettersom hermes parti har sørget for at det ikke er politikerne som styrer sektoren. Men Frp supper vel også denne gangen unna ansvaret for sin egen politikk ved å sutre mest mulig over konsekvensens av den.”

Det og sette ordet småbarnsmor i hermetegn oppleves sjikanerende. Jeg ER småbarnsmor og stolt av det!!...og kan ikke helt dra paralellen mellom strømregning og det å være småbarnsmamma.

Til slutt vil jeg bare meddele at noen kloke hoder sa til meg i dag morrest at : Kritikk fra bekjennende kommunister utelukkende ansees som komplimenter….og kommunisme blandet med faktafeil kan umulig bli særlig troverdig.

STOPPEKLOKKEPRINSIPPET

Registrerer at Oslo den siste tiden har fått medienes søkelys på seg i forbindelse med hjemmetjenestens stoppeklokkeprinsipp. Hva er det som skulle tilsi at i storbyer som Trondheim, Bergen, Stavanger ikke praktiseres likedan ??? INGENTING.

I Trondheim praktiseres også dette i aller høyeste grad. Mulig at Trondheim er flinkere enn Oslo til å ”pakke dette inn”, men i realiteten gjøres det samme også her. I Trondheim er det innført bruk av såkalte PDA’er. Dette er små ”datamaskiner” der man registrer når man går inn til bruker samt registrere når man går ut. Dette er jo i prinsippet dette såkalte stoppeklokkeprinsippet….i en pen innpakning.

Med tanke på dette stoppeklokkeprinsippet er jo virkeligheten langt mer nyansert enn hva media fremstiller det som… heldigvis. Selv om alle typer oppdrag som skal gjennomføres har fått oppgitt et tidsestimat er det ikke dermed sagt at brukere ”låses” til disse tidene. Om hjelpebehovet til en bruker skulle være mer enn oppgitt tidsestimat utfører selvfølgelig ”hjelperen” dette. Om den økte tidsbruken vedvarer vil tidsestimatet bli oppjustert etter brukers behov i form av et utvidet vedtak fra forvaltningskontoret.

Hvorvidt disse gitte tidsestimatene er gode nok er jo et spørsmål som kan diskuteres…

Når det gjelder hjelp til middagsvarming har vi i Trondheim en uskrevet regel som sier at : ” om man ønsker hjelp av hjemmetjenesten til varming av middag forutsetter dette at bruker har microbølgeovn”.

Det er ytterst få som får hjelp til varming av middag uten å ha microbølgeovn. Da sier det seg vel selv at også i Trondheim selges det store mengder Fjordland samt mat fra Trondheim kommunes produksjonskjøkken. Så Oslo….dere er ikke alene.

EN HELT VANLIG STRØMKUNDE...ELLER??

Etter siste ukens debatt omkring min deltagelse i Debattprogrammet på NrK 1 torsdag 27.januar ønsker jeg å dele noen tanker med dere omkring dette.

….”en tilsynelatende vanlig tobarnsmor fra Trondheim”.

…” Grethe Enlid ble framstilt som en helt vanlig strømkunde”.

…” tanken er jo at vi ønsker vanlige menneskers synspunkter”.

…” rart at NrK velger en politisk aktiv person som attpåtil er fra det        området som diskuteres”.

Sjeldent har jeg vel opplevd en mer frydefull morgenstund enn hva jeg gjorde da jeg slo på PC`n min på kontoret mandag morgen. Tenk at VG-nett vier dette så mye spalteplass. Merkelig, men dog så fornøyelig.

Bare så ingenting skal være uklart for dere..…jeg ER en vanlig tobarnsmor, jeg ER en vanlig strømkunde, jeg ER et helt vanlig menneske som naturlig nok diskuterer strømprisene i det område jeg bor og befinner meg i hver eneste dag. Noe annet ville ihvertfall vært snodig.Min situasjon vedrørende den høye strømregningen er like reell uavhengig av partipolitisk ståsted. Mitt innlegg på NrK`s Facebooksider ble skrevet som forbruker og ikke som politiker, noe som helt tydelig fremgår av innlegget. Partipreferanse er derfor helt uten mening i denne saken. Vil anta at alle som hadde fått en slik regning ville stilt de samme spørsmålene om de hadde fått sjansen. Til slutt vil jeg takke ”Arne”, en AP politiker i en storby i Norge, som tipset media om dette. Reaksjonene derimot, ble vel ikke helt som du hadde tenkt det J

 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10013530

FRITT BRUKERVALG

De aller fleste som har forstått hva fritt brukervalg handler om må vel si seg enig i at dette er en kvalitativ god løsning på levering av gitte omsorgstjenester. Ved å innføre fritt brukervalg vil kvaliteten på mange tjenester løfte seg, nettopp pga den sunne  konkurranse det da vil bli. Dette er noe både utførere og mottakere av tjenesten vil merke. Jeg stiller meg undrende til at de rødgrønne i Trondheim ikke ser dette etter nok en gang å ha nedstemt forslaget fra FrP. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dette vil være en god løsning!! Kommunalråd Geir Waage uttalte for litt siden at ”Ap er for fritt brukervalg i den forstand at de eldre selvsagt skal ha muligheten til å skifte hjemmehjelp hvis de ikke er fornøyd med tilbudet. Vi er imidlertid i mot at kommersielle aktører skal tjene penger på eldreomsorgen i Trondheim ”. Det Waage her sier er at man kan be om å få skifte hjemmehjelp så lenge hjemmehjelpen jobber hos Trondheim kommune. Det er så langt i fra fritt brukervalg man kan komme. Da har man i realiteten ingen reell valgmulighet…..og dessuten er muligheten for å få skifte hjelpere innad i kommunen lik null.  Det er vel noe de fleste vet.Om de rødgrønne i Trondheim hadde hatt et lite snev av taktiske egenskaper nå fram mot valget, ville det å innføre fritt brukervalg vært en sak de ville vunnet  (tilbake) utrolig mange velgere på. Dette er en sak folk flest er opptatt av og ønsker seg. GODT VALG J

Ny blogg

Da ønsker jeg meg selv velkommen som blogger :-)