tag:blogger.com,1999:blog-49403158112392920532024-03-14T02:43:24.325-07:00Global geopolitikkTorgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.comBlogger70125tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-38556499505131070552023-11-02T17:00:00.004-07:002023-11-02T17:32:49.077-07:00 Israel - en nazi-stat?<p><span style="font-size: large;">Jødene ble forsøkt utslettet av nazistene under andre verdenskrig. Kan vi likevel si at nazistisk tankegods i dag preger staten som definerer seg som jødisk?</span></p><p>I den følgende teksten skal jeg først redegjøre for hva vi kan si kjennetegner nazismen som tankesett og politisk handlingsprogram, og deretter drøfte i hvilken grad vi kan gjenfinne dette i tankesett og politisk handling i Israel i dag.</p><p><b>Nazismen - en rasistisk folkemordideologi</b></p><p>Begrepet nazisme, som forkortelse for nasjonalsosialisme, ble oppfunnet av Adolf Hitler etter at han tok kontroll over, og omdøpte Det tyske Arbeiderpartiet (DAP) som ble stiftet i 1920 til Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderpartiet (NSDAP). Enhver beskrivelse av nazismen som ideologi, må derfor ta utgangspunkt i at den må være dekkende for det programmet Hitler utviklet. Akademiske beskrivelser av nazismen tenderer imidlertid mot å være mer tid og stedspesifikke enn det som er politisk meningsfullt. I SNL.no’s artikkel om nazisme, blir hovedtrekkende beskrevet som «en aggressiv, rasebasert nasjonalisme, en ytterliggående antisemittisme og en mistillit til de demokratiske styreformene.» «Ytterliggående» er ikke presist nok når for å beskrive Hitlers antisemittisme. Det særegne ved Hitlers tenkning, er at han åpent formulerer en folkemorderisk intensjon. Jødene skulle ikke bare holdes nede og på plass, de skulle utryddes. </p><p>Antisemittisme er en form for rasisme, rettet mot jøder, men må den folkemorderiske intensjonen være rettet mot jøder for at vi skal kunne snakke om nazisme? Det betyr i så fall at om et land skulle begynt å sende barn tilhørende en annen minoritetsgruppe i gasskamre, kunne vi ikke definert politikken som nazistisk, siden utryddelsespolitikken ville vært rettet mot en annen etnisk gruppe. Det ville ikke være nazistisk selv om det eventuelt var romfolket, den andre etniske gruppa som Hitler sendte til gasskamrene, som ble definert som mål for utrydning på nytt. Må vi da finne opp et nytt politisk begrep for å betegne en slik ideologi? Jeg ser ikke at det er formålstjenlig.</p><p>Selv om vi kan si at Det norske Arbeiderparti på 1930-tallet var et klassisk sosialdemokratisk parti, kan vi ikke avgrense sosialdemokrati som ideologi snevert til det som var, og ikke var, Arbeiderpartiets politikk i Norge på denne tiden. Tilsvarende må vi, for å forstå nazismen som ideologi, gå ut over det helt konkrete programmet til Hitlers parti slik at det er i hvert fall er teoretisk mulig at også andre partier og bevegelser, i andre land og til andre tider, kan beskrives som nazistiske.</p><p>Går vi til Hitler selv, til Mein Kampf, beskriver han sitt grunnperspektiv, som han kaller «folkish» (engelsk oversettelse) i overordnede termer.</p><p><i>the ‘folkish’ view recognizes the importance of mankind in its racially innate elements. In principle, it […] favors also the fundamental aristocratic thought of nature and believes in the validity of this law down to the last individual. It sees not only the different values of the races, but also the different values of individual man (Mein Kampf s. 580)</i></p><p>Det sentrale i nazismens tankesett er koblingen mellom ekstrem nasjonalisme og rasisme til en sosialdarwinistisk enhet, hvor verden forstås som en overlevelseskamp mellom ulike folkeslag. Staten er redskapet for ett folk, mot andre. I denne kampen er det vinn eller forsvinn, hvor de svake fortjener å bli utryddet, ganske enkelt fordi de er svake. Og denne tankegangen gjelder for alle folkegrupper. Hitler var opptatt av å fremme tyskerne og andre beslektede «ariske» folkegruppers sak, fordi han selv tilhørte, eller rettere, oppfattet at han tilhørte, denne «rasen». For Hitler var det også helt naturlig å forvente at andre folkegrupper ville kjempe for sin gruppe med de samme hensynsløse og hemningsløse midlene.</p><p><b>Jøder som hyller Hitler </b></p><p>“Hitler [..] was the most correct person there ever was, and was correct in every word he said… he was just on the wrong side.” Sitatet stammer fra rabbiner Giora Redler, og er referert i <a href="https://www.timesofisrael.com/embracing-racism-rabbis-at-pre-army-yeshiva-laud-hitler-urge-enslaving-arabs/">en artikkel i Times of Israel fra 2019</a>. Når vi leser mer om hva rabbineren har sagt, er det vanskelig å ikke se at ideologien han står for samsvarer helt med det Hitler promoterte, bare med den forskjellen at han plasserer jødene i rollen herrefolk som Hitler plasserte «arierne» i:</p><p><i>“Yes, we’re racists. We believe in racism… There are races in the world and peoples have genetic traits, and that requires us to try to help them [..] The Jews are a more successful race. [..] The gentiles will want to be our slaves. Being a slave to a Jew is the best. They’re glad to be slaves, they want to be slaves,” he told a class in one of the video clips. “Instead of just walking the streets and being stupid and violent and harming each other, once they’re slaves, their lives can begin to take shape.”</i></p><p>Mens noen israelske jøder ser for seg en tilstand hvor jøder utnytter palestinere og andre folkeslag som slaver, er det flere som åpent agiterer for å utrydde palestinerne fra Palestina, ved å drepe og/eller fordrive dem. Denne ideologien hadde et partipolitisk uttrykk i partiet Kach, som ble representert i Knesset med ett mandat ved valget i 1984. Partiet ble imidlertid forbudt i Israel som et rasistisk og proterroristisk parti, etter at et partimedlem, Baruch Goldstein førte denne ideen ut i handling i 1994, da han rakk å skyte og drepe 29 palestinere mens de leste bønn i en moske i Hebron, før han selv ble slått i hjel av andre i moskeen som overlevde.</p><p><b>Apartheid – ikke nazisme</b></p><p>Redler, Goldstein og partiet Kach forteller oss at nazistisk tankegods absolutt kan eksistere blant jøder, akkurat som det kan blant andre folkegrupper. Men samtidig forteller det at Kach ble forbudt etter Goldsteins massakre også at slikt tankegods ikke har vært dominerende og i hvert fall ikke statsbærende i Israel.</p><p>Nazisme er en ekstremversjon av etnonasjonalistisk tankegang, mens den formen for sionisme som har dominert Israel til nå, er en mer moderat variant, som imidlertid også er grunnleggende rasistisk. Den mest nærliggende parallellen til den politikken Israel har ført, har vært apartheidregimet i Sør-Afrika.</p><p> Så lenge apartheidregimet styrte Sør-Afrika, var Israel og Sør-Afrika nære allierte. Samarbeidet var praktisk og militært, men også understøttet av en felles ideologi. I følge den jødisk-sørafrikanske anti-apartheidaktivisten, og tidligere ministeren i Nelson Mandelas regjering, <a href="https://bdsmovement.net/news/ronnie-kasrils-speech-israeli-apartheid-week-2009">Ronnie Kasrils</a>, var den første som beskrev Israel som en apartheidstat, ingen ringere enn arkitekten bak apartheid i Sør-Afrika, tidligere statsminister Hendrik Verwoerd.</p><p>Apartheidsystemet i Sør-Afrika sikret de hvite kontroll over staten ved å definere det svarte flertallet som utlendinger. I stedet for å få borgerrettigheter i landet de var født og vokst opp i, skilte apartheidregimet ut noen ressursfattige områder hvor det bodde få til ingen hvite settlere i utgangspunktet som uavhengige «bantustaner». Avhengig av hvilken etnisk gruppe de tilhørte, ble de svarte definert som borgere av hvert sitt bantustan. De svarte trengtes fortsatt som arbeidskraft på hvite farmer, i industri og gruvevirsomhet og tjenestenæringer i byene, så de fleste fikk lov til å bli boende, men ble da definert som fremmedarbeidere, som når som helst kunne risikere å bli deportert til hjemlandet.</p><p>Andre ikke-hvite grupper, først og fremst de såkalte «coloured», etterkommere av blandingsekteskap mellom hvite settlere og afrikanske grupper, og etterkommere av asiatiske, særlig indiske, innvandrere til Sør-Afrika under det britiske kolonistyret, fikk derimot statsborgerrettigheter i Sør-Afrika, med egen representasjon i nasjonalforsamlinga. Dette truet ikke den politisk og økonomiske dominansen til de hvite.</p><p>Israel ble tilsvarende etablert som en jødisk stat etter krigen i 1948, da tre fjerdedeler av den palestinske befolkinga ble fordrevet. Sentralt i fordrivinga, var massakren i landsbyen Deir Yassin, utført av den sionistiske terrorgruppa Irgun, som ble grunnlagt av Menachim Begin. Etter massakren uttalte Begin:</p><p><i>"Tell the soldiers: you have made history in Israel with your attack and your conquest. Continue thus until victory. As in Deir Yassin, so everywhere, we will attack and smite the enemy. God, God, Thou has chosen us for conquest."</i></p><p>Begin ble senere statsminister, for partiet Likud, det samme partiet som statsminister Benjamin Netanyahu leder i dag. Som en følge av flukten etter Deir Yassin og andre massakrer, fikk territoriet som i 1949 ble anerkjent av FN som staten Israel et jødisk flertall. Det flertallet av palestinere som flyktet, først og fremst til Gaza og Vestbredden som fram til 1967 ble kontrollert av Egypt og Jordan, fikk aldri lov til å returnere, annet enn som fremmedarbeidere, tilsvarende de svarte i Sør-Afrika. Mindretallet av palestinere som av ulike grunner ikke hadde flyktet, fikk derimot borgerrettigheter i Israel, tilsvarende coloured og asiater i Sør-Afrika under apartheid, men fikk ikke fulle rettigheter tilsvarende de jødiske borgerne. Blant rettighetene palestinsk-israelske borgere ikke har, er retten til familiegjenforening. Om en israelsk palestiner gifter seg med en palestiner fra familiene som ble fordrevet til Gaza eller Vestbredden, kan de to ikke flytte sammen i Israel.</p><p>Dette har fortsatt også etter at Israel tok kontroll over resten av det historiske Palestina; Vestbredden med Jerusalem, og Gaza, etter krigen i 1967. Palestinerne der, har ikke fått borgerrettigheter i Israel, men har levd underlagt israelsk okkupasjon eller, i Gazas tilfelle, siden 2006, blokade.</p><p>Det at flertallet, men ikke alle, palestinerne, ble fordrevet fra det som er folkerettslig anerkjent som Israel, men ikke fra hele det historiske Palestina som sådan, samtidig som palestinerne i hovedsak har fått beholde kulturelle og religiøse rettigheter, inkludert tilgang til Islams tredje helligste sted, al-Aqsa-moskeen i Jerusalem, gjør at apartheidparallellen har vært presis og dekkende, mens det å trekke en parallell mellom Israel og Nazi-Tyskland, eller påstå at Israel er gjennomsyret av nazistisk ideologi, har vært en kraftig overdrivelse. </p><p><b>Israelsk radikalisering </b></p><p>Tidlig på 1990-tallet var det optimisme knyttet til utsiktene til at palestinerne skulle få en egen stat basert på de delene av det historiske Palestina som er igjen når vi trekker fra det som ble anerkjent av FN som staten Israel i 1949. Det inkluderer Gaza og hele Vestbredden, inkludert Jerusalem, og ville, selv om det kun dekker en fjerdedel av det historiske Palestina, være en statsdannelse med et økonomisk og ressursmessig grunnlag for</p><p>selvstendighet, ganske ulikt de sørafrikanske bantustanene. I 1995 ble imidlertid statsministeren i Israel som hadde skrevet under Osloavtalen, Yitzhak Rabin, skutt og drept av den jødiske høyreekstremisten Yigal Amir.</p><p>Grunnlaget for drapet, var motstand på israelsk høyreside mot implikasjonene av Osloavtalen, som var at de folkerettsstridige israelske bosettingene på den okkuperte Vestbredden må demonteres, og at den illegale anneksjonen av Jerusalem må oppheves for å gi plass for en palestinsk stat. Selv om Amir fortsatt sitter fengslet, fikk drapet politisk gjennomslag da Likud og Benjamin Netanyahu vant valget i 1996, på motstand mot Osloavtalen.</p><p>Det at Likudregjeringen fra 1996 valgte å stanse gjennomføringen av Osloavtalen, og i stedet fornye og forsterke den illegale bosettingsvirksomheten på Vestbredden ikke ble møtt av noen former for sanksjoner fra de vestlige statene som hadde tilrettelagt for Osloavtalen, sendte budskapet til israelske velgere at det er helt opp til dem å bestemme om de vil gi noe til palestinerne eller ikke. Støtten fra Vesten er uansett ubetinget. </p><p>Resultatet har vært en stadig dreining mot høyre i valg etter valg. Sentrum-venstrepartiene har blitt helt marginaliserte, mens ulike israelske høyrepartier har konkurrert om å overgå hverandre i lovnader til bosettere og andre som ønsker å ta over stadig mer palestinsk land. I 2012 ble partiet Otzma Yehudit – Jødisk Makt, etablert. Partiet har tatt ideologien til det tidligere forbudte Kach-partiet videre. Partiet ble først representert i Knesset ved valget i 2021, med en representant, men ved valget i 2022 gjorde partiet som altså i høy grad kan beskrives som å stå for en sionistisk variant av nazisme, et byks i oppslutning, og fikk seks mandater inn i Knesset. Etter det ble partiet også medlem av regjeringen, med partileder Itamar Ben-Gvir, i rollen som nasjonal sikkerhetsminister.</p><p>Ben-Gvir har ikke gjort noe for å skjule sine folkemorderiske hensikter. Et uttrykk for det, er at han har hatt et <a href="https://www.france24.com/en/live-news/20221027-israel-s-far-right-leader-ben-gvir-wins-adoring-young-fans">hyllningsportrett av massadrapsmannen Baruch Goldstein</a> i stua si.</p><p><b>«Al-Aqsa-stormen»</b></p><p>Hamasangrepet fra Gaza inn i Israel 7. oktober, ble kalt Al-Aqsa-storm av organisasjonen selv. Tittelen refererer til gjentatte krenkelser av Al-Aqsa-helligdommen begått av Ben-Gvir og hans tilhengere. Gitt at Ben-Gvir har vært sikkerhetsminister fra 2022, har den israelske staten, som tidligere også beskyttet helligdommen mot høyreekstreme jødiske inntrengere, tvert imot har støttet inntrengningen. Ben-Gvir har igjen <a href="https://www.aljazeera.com/news/2023/7/27/israels-far-right-minister-leads-incursion-of-al-aqsa-compound">ikke vært uklar i sine intensjoner</a>:</p><p>“This place is important to us and we have to return to it and prove our sovereignty”, uttalte Ben-Gvir, som dermed gjorde det klart at Israel nå heller ikke har til hensikt å ivareta de avtalene som landet hittil har hatt med Jordan om ivaretakelse av helligdommen.</p><p>For Hamas var det klart at opprettholdelse av status quo ikke var en mulighet, fordi Israel ikke har hatt det til hensikt. Uten det desperate, men avanserte og militært vellykkede angrepet 7. oktober, ville Israel styrt mot overtakelse og ødeleggelse av al-Aqsa, videre ekspansjon av bosettingene, anneksjon av Jordandalen, og i sum, en total ødeleggelse av den palestinske nasjonen.</p><p><b>Ja, Israel har blitt en nazi-stat!</b></p><p>Tilstedeværelsen av et parti i regjering som eksplisitt har som politisk program å bryte alle eksisterende avtaler, fordrive palestinere og overta deres religiøse helligdommer i Jerusalem i den israelske regjeringa, gjør at apartheidparallellen ikke lengre er holdbar. Den regjeringa Israel har hatt siden 2022 er mye mer høyreekstrem enn det noen apartheidregjering i Sør-Afrika noen gang var.</p><p>Selv om partiet som kan karakteriseres som åpent nazistisk på det ideologiske planet kun har vært et mindretallsparti i den israelske regjeringa siden 2022, skal vi huske at det samme var tilfellet med Hitlers første regjering fra januar 1933. Det var en koalisjonsregjering hvor de nazistiske regjeringsmedlemmene var i mindretall.</p><p>Det var de åpenlyse og direkte provokasjonene fra nazistene i den israelske regjeringa som utløste Hamasangrepet 7. oktober, men samtidig har dette angrepet fungert som en katalysator for å ytterligere radikalisere israelsk opinion. Det politiske målet om å fordrive alle palestinerne fra det historiske Palestina, som tidligere var en marginal posisjon blant jøder som samtidig ga uttrykk for beundring for Hitler, og et parti som ble forbudt som rasistisk og terroristisk, har nå blitt hovedstrømsholdning.</p><p>Selv om talsmenn for den israelske regjeringa overfor vestlige medier opprettholder retorikken om at Israel prøver å unngå sivile tap i krigen mot Hamas på Gaza, finnes det ingen indikasjoner på at Israel faktisk gjør dette. Tvert imot, Israels forsvarsminister <a href="https://www.youtube.com/watch?v=ReZEJPwrM1k">Yoav Gallant</a>, sendte ved starten av krigen melding om at befolkningen på Gaza fra nå ville bli avstengt fra ikke bare strøm og drivstoff, men også mat og vann. Befolkningen i den nordlige delen av Gaza har blitt beordret til å evakuere, men begrunnelsen om at de skal evakueres for sin egen sikkerhet, står ikke til troende. <a href="https://twitter.com/wikileaks/status/1719005698300813488">Lekkede dokumenter</a> viser at Israels regjering nå jobber for en «løsning» som innebærer fordriving av hele Gazas befolkning inn i Sinaiørkenen i Egypt.</p><p>Sosiale medier i Israel strømmer over av hatefulle uttrykk, <a href="https://www.nst.com.my/news/nst-viral/2023/10/972010/nstviral-compilation-video-israelis-mocking-palestinian-plight-sparks">blant annet videoer som karikerer</a> palestinske ansiktstrekk, ganske parallelt til nazistiske jødekarikaturer, samtidig som de gjør narr av palestinerne som gråter over at de har mistet husene sine og ikke har mat eller vann.</p><p>Det den israelske regjeringa gjennomfører er et folkemorderisk program, gjennomført med folkemorderiske metoder, basert på en ideologi som, om den ikke er direkte inspirert av Hitler, er helt parallell. Israel har ikke igangsatt gasskamre for palestinerne, men det skjedde heller ikke i Hitlers Tyskland før et stykke inn i andre verdenskrig. Hitlers mål i utgangspunktet, var å fordrive jødene fra Europa, og hvor de eventuelt dro etter det, var mindre viktig for ham. Det var da dette målet viste seg å være ugjennomførbart, at gasskamrene ble et alternativ.</p><p>Det hatet og dehumaniseringen som palestinerne utsettes for i Israel i dag, er helt parallelt til den hatretorikken som jødene ble utsatt for i forkant av Holocaust. Den ekspansive, hemningsløst folkerettsforbryterske politikken som Israels regjering står for, både med tanke på territoriell ekspansjon på palestinsk jord, og, unikt sammenlignet med Hitlers Tyskland, inn på religiøse helligdommer, har på tilsvarende måte potensial til å utløse en verdenskrig.</p><p>Man skal ikke utløse krigstyper i utide, og selv om det har vært feil tidligere å kategorisere Israel som en nazistat, er det ikke det lengre. Vi må rope ulv, når ulven er her. Og vi må si fra om at Israel nå har blitt en nazistat, for det har Israel blitt.</p><p><br /></p>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-12516742217380635882023-04-25T00:45:00.001-07:002023-04-25T00:45:16.976-07:00Mine svar til Klassekampen<p> Klassekampen har i dag et oppslag med tittelen <span style="background-color: white; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px;"> "Kan starte nytt parti". Jeg er blant de tre som er intervjua i oppslaget, og jeg skal ikke klage på framstillinga. Fokuset i artikkelen er på at det kan bli etablert et nytt parti, og ikke på begrunnelsene for at det er galt å sende våpen til den pågående krigen i Ukraina. Jeg fikk imidlertid spørsmål av journalisten også om dette, samt at jeg også svarte mer utfyllende på spørsmålet om hvordan jeg oppfatter den norske debatten om våpenleveransene enn det som ble tatt med. Derfor vil jeg legge ut spørsmålene jeg fikk, og svarene jeg leverte i fullversjon her. </span></p><p></p><p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;"><!--[if !supportLists]--><i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">1.<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Kvifor er du motstandar av at Noreg skal sende våpen til Ukraina?</span></i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">For det første fordi våpenleveransene er del
av en eskalerende stormaktskonflikt mellom Russland og NATO som raskt kan gå
over i atomkrig og menneskehetens utslettelse. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">For det andre fordi våpenleveransene i beste
fall bare forlenger krigen, uten at resultatet blir noe annet enn at flere dør
før vi får det samme resultatet som om partene setter seg til
forhandlingsbordet med en gang. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">For det tredje fordi ønskescenariet for NATO,
med militær seier for den ukrainske regjeringshæren, med erobring av Donbass og
Krim, trolig vil utløse massive overgrep mot den prorussiske befolkninga i området,
og enorme flyktningestrømmer over til Russland. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Også en russisk militær seier vil være
katastrofal, men også det scenariet blir mer sannsynlig ved fortsatte
våpenleveranser, fordi det hindrer våpenhvile og fredsforhandlinger nå. Det er
NATO og den ukrainske regjeringa som nå motsetter seg dette, ikke
Russland.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;"><!--[if !supportLists]--><i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">2.<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Kva tykkjer du om den norske våpen-debatten?</span></i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Den er prega av den norske medievirkeligheten,
som igjen er prega av at Norge er en aktiv deltaker i konflikten. Alle hovedstrømsmedier
har tydelig sett det som sin oppgave å mobilisere befolkninga til å støtte
våpenleveranser. Alle analyser av aktørenes motiver blir fordreid og karikert,
og sentrale kjennsgjerninger, som at alle uavhengige meningsmålinger viser at
et overveldende flertall på Krim ønsker å forbli i Russland, blir underslått.
Det å ta til orde for at folkerettsbrudd fra Russland bør håndteres på samme
måte som tilsvarende folkerettsbrudd fra NATO, USA og Israel, avvises som
«whataboutisme» eller Putinapologi. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">I tillegg til at mediene opptrer ensidig
propagandistisk, blir også privatpersoner som uttaler seg kritisk til det
rådende narrativet utsatt for hetskampanjer som blant annet rettes inn mot
arbeidsgiver, noe jeg personlig har erfart, heldigvis uten at det har fått noen
konsekvenser for meg, foreløpig. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Det finnes ingen mulighet for at folk i Norge
kan danne seg et realistisk bilde av konflikten i dette miljøet, og dermed er
det heller ikke overraskende at nordmenns holdning til spørsmålet avviker så voldsomt
som det gjør, fra det som er hovedholdninga i verden, som er å støtte
våpenhvile og fredsforhandlinger nå. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;"><!--[if !supportLists]--><i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">3.<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Er det riktig at du no vil melde deg ut av partiet Raudt grunna
vedtaket dei gjorde i helga?</span></i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Ja, jeg har allerede gjort det. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;"><!--[if !supportLists]--><i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">4.<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Kor lenge har du vore med i partiet?</span></i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 18.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Siden jeg meldte meg ut av SV i 2011, i
protest mot SVs støtte til NATOs folkerettsstridige angrepskrig mot Libya. <o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin: 0cm;"><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;"><!--[if !supportLists]--><i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-fareast-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">5.<span style="font-family: "Times New Roman"; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-variant: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal;">
</span></span></span><!--[endif]--><span style="border: none windowtext 1.0pt; color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt; mso-border-alt: none windowtext 0cm; padding: 0cm;">Tykkjer du våpenmotstandarar på den radikale venstresida bør lage
eit nytt parti?</span></i><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin-bottom: 0cm; margin-left: 36.0pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><o:p> </o:p></span></p>
<p class="xmsonormal" style="background: white; margin: 0cm;"><span style="color: #242424; font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ja. Det å støtte NATOs krigføring nå, er
ikke en isolert sak, men et spørsmål med store følgevirkninger. Rødt har
allerede blitt et parti for militær opprustning. Det å være for militær
opprustning bidrar ikke bare til å øke krigsfaren, men gjør det også helt
umulig å løse det globale klimaproblemet, som nest etter atomtrusselen er den
største eksistensielle trusselen mot menneskeheten, spesielt for verdens
fattigste. Det gjør det også umulig å finne rom for velferdsforbedringer i Norge.
Det å være for NATO-krig i Ukraina, er derfor uforenlig med å være et rødt,
grønt og sosialistisk parti også på alle andre samfunnsområder.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p><span style="background-color: white; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px;"></span><p></p>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-10205302403413294302023-01-28T18:24:00.012-08:002023-01-29T16:29:28.817-08:00NATO-trusselen<p>Hvorfor angrep Russland Ukraina? Ser vi på kronologien, er svaret enkelt: I desember 2021 <a href="https://www.theguardian.com/world/2021/dec/17/russia-issues-list-demands-tensions-europe-ukraine-nato">stilte Russland krav til NATO</a> om å permanent stanse den videre utvidelsen av allianse generelt, og prosessen med å inkludere Ukraina spesielt. I januar 2022 <a href="https://www.irishtimes.com/news/world/europe/us-says-russia-s-demands-on-nato-and-ukraine-a-non-starter-1.4773251">avviser NATO dette</a> som en non-starter, og så <a href="https://www.nytimes.com/2022/02/02/world/europe/us-nato-response-russia-demands.html">rapporterte blant andre New York Times</a> at det går mot krig som følge av dette, tidlig i februar. Likevel finner du knapt noe norsk eller annet vestlig medium som beskriver denne årsakssammehengen. I stedet parafraseres Putins taler og tidligere uttalelser temmelig fritt og kreativt, for å <a href="https://www.dn.no/kronikk/vladimir-putin/russland/krigen-i-ukraina/kronikk-putins-motiver-og-muligheter/2-1-1184656">konstruere andre begrunnelser</a> for krigen enn den som faktisk ble gitt, knytta til NATO-utvidelsen.</p><p>Om vi erkjenner at krigen starta på grunn av motsetninga mellom Russland og NATO om NATO-utvidelse, betyr ikke det at Russlands ansvar for å ha igangsatt krigen forsvinner, men det innebærer en erkjennelse av at Russland ser på NATO som en stor trussel. Det samsvarer ikke med selvforståelsen av NATO i Norge og andre NATO-land. De fleste i Norge tenker at NATO er en forsvarsallianse som gir trygghet mot å bli angrepet for medlemslandene, og i utgangspunktet ikke noe annet.</p><p><b>Fra forsvarspakt til bred militærallianse</b></p><p>Siden 1999 har NATO imidlertid hatt et strategisk konsept som inkluderer såkalt ikke-artikkel 5-operasjoner. Artikkel 5 er kjerneartikkelen i NATO, som innebærer at et angrep på ett medlem automatisk skal oppfattes som et angrep på alle, og forplikte de andre medlemslandene til å komme det angrepne landet til unnsetning. <i>Ikke-artikkel 5</i>, betyr da bruk av militærmakt som ikke har å gjøre med forsvaret av et medlemsland. Med ikke-artikkel 5-konseptet inkludert, er det ikke lengre formelt sett dekkende å omtale NATO som en forsvarsallianse. NATO må i stedet beskrives som en militærallianse med et bredt og åpent mandat.</p><p>Artikkel <a href="https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_17120.htm">6 eksplisitt definerer NATOs operasjonsområde</a> til det nordatlantiske området, spesifikt nord for den nordlige vendekretsen (<span style="background-color: white; color: #202122; font-family: sans-serif; font-size: 14px;">23°26N). </span>Dette ble skrevet inn eksplisitt fordi halvparten av medlemslandene ved oppstarten fortsatt var kolonimakter med kolonier i Afrika, Asia eller Latin-Amerika sør for denne linja, og for blant andre Norge var det viktig at NATO-medlemskapet ikke skulle forplikte oss til å bistå Portugal, som fortsatte å være et fascistisk diktatur til 1975, i kampen for å bevare koloniimperiet. Det nye konseptet med ikke-artikkel 5-operasjoner, har derimot et globalt operasjonsområde.</p><p>Allerede før det nye konseptet ble vedtatt, hadde NATOs organisasjon blitt brukt til å gjennomføre oppdrag på vegne av FN. Mens fredsbevarende operasjoner tidligere ble organisert som egne FN-oppdrag, fikk NATO et hovedansvar for FN-operasjonen <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/NATO_intervention_in_Bosnia_and_Herzegovina">i Bosnia fra 1992-95</a>. Det at NATO som organisasjon blir brukt til å utføre FN-oppdrag, er likevel ikke noe vesentlig nytt sammenlignet med at NATO-land også tidligere deltok i FN-oppdrag direkte. Det virkelig nye, var at NATO i 1999 gjennomførte en militæroperasjon retta mot Føderasjonen Jugoslavia, som da besto av Serbia og Montenegro, uten noen form for støttende vedtak i FNs Sikkerhetsråd.</p><p><b>Aggresjons- og krigsforbrytelser</b></p><p>Det å bruke militærmakt mot en suveren stat, slik NATO gjorde mot Jugoslavia i 1999, uten at det er i selvforsvar, og uten at det er med fullmakt fra et vedtak i FNs Sikkerthetsråd, er et direkte brudd på FN-pakten. Det er en aggresjonsforbrytelse. I tillegg til selve aggresjonsforbrytelsen, benytta NATO seg i denne krigen også av en militærstrategi som innebar direkte brudd på Genevekonvensjonene som forbyr målretta angrep mot sivile installasjoner. Både bombinga av serbisk kringkasting og <a href="https://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/longterm/balkans/stories/belgrade052599.htm">den systematiske ødeleggelsen av landets elektrisitetsnett</a> og annen infrastruktur, må regnes som rene krigsforbrytelser.</p><p>I 2011 begikk NATO en ny aggresjonsforbrytelse, denne gangen i Libya. I motsetning til Jugoslavia i 1999, forelå det i Libya et vedtak i FNs Sikkehetsråd som åpna for bruk av militærmakt for å hindre libyske militære styrker fra å angripe sivile og bruke flyvåpenet sitt mot opprørsstyrkene. Selv om NATO ikke var nevnt i resolusjonen, ble det vurdert å være folkerettslig legitimt da NATO meldte seg til å sørge for at resolusjonen ble innfridd. Det resolusjonsteksten ba om, var våpenhvile og fredsforhandlinger i regi av den afrikanske unionen. Det som skjedde etterpå, var imidlertid at NATO ikke tok ansvar for å gjennomføre FN-oppdraget, men tok kommandoen gjennom å omdefinere oppdraget. Sør-Afrika, som satt i Sikkerhetsrådet og stemte for den opprinnelige resolusjonen, <a href="https://mg.co.za/article/2011-06-14-zuma-lashes-nato-for-abusing-un-resolutions-on-libya/">har fordømt NATO</a> for å motarbeide den fredsrollen den afrikanske unionen var ment å ha, og i stedet gjennomføre en flybombingskampanje i koordinasjon med opprørsstyrkene, for å hjelpe disse til militær seier over regjeringsstyrkene. Krigen endte med at landets tidligere leder, Moammar Gadaffi ble tatt til fange og torturert til døde.</p><p><b>Humanitære intervensjoner og påskudd</b></p><p>Få vil i dag bestride at krigen mot Jugoslavia var i strid med FN-pakten. Forsvaret av krigen tar i stedet utgangspunkt i at dette var en nødssituasjon hvor NATO var nødt til å sette folkeretten midlertidig til side, fordi det var en akutt fare for folkemord i Kosovoprovinsen i Serbia, samtidig som det ikke ville kunne bli vedtatt noen resolusjon om å gripe inn i FNs Sikkerhetsråd, fordi Russland ville blokkert det.</p><p> Men hva var grunnlaget for å anta dette? I Bosnia hadde Russland vært med på å gi mandat til en NATO-operasjon som i hovedsak ble retta mot de bosniske serberne, på tross av at serbere og russere deler gresk-ortodoks religion, og historisk har vært allierte. Det skjedde fordi det faktisk <i>ble</i> utført folkemord av de bosnisk-serbiske styrkene under Bosniakrigen. </p><p>Det å skulle redde menneskeliv kan i noen tilfeller være gode begrunnelser for bruk av militærmakt, men det kan også fungere som påskudd for dekke over mindre edle motiver knytta til ønske om kontroll over ressurser eller strategisk viktige landområder. Bruk av slike påskudd var vanlig gjennom kolonitida. Blant annet brukte Belgias kong Leopold <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Congo_Free_State">kamp mot slavehandel som påskudd</a> for sin ekstremt hensynsløse kolonisering av Kongo. Det at FN-pakten fastslår at det må et vedtak i FNs Sikkerhetsråd som ingen av de fem stormaktene med vetorett stemmer imot før militærmakt kan brukes til annet enn selvforsvar, var ment å garantere mot slikt misbruk av retten til å intervenere med militærmakt til å fremme andre typer av interesser. Var det nettopp et slikt misbruk av humanitære begrunnelser for å legitimere bruk av militærmakt til å fremme andre typer interesser som skjedde i forbindelse med NATOs kriger mot Jugoslavia i 1999 og Libya i 20011?</p><p><b>Situasjonen i Kosovo før 24 mars 1999</b></p><p>Begrunnelsen for NATOs bombekampanje mot Jugoslavia i 1999, var menneskerettighetsovergrepene som ble begått av serbiske styrker mot den etnisk albanske befolkninga som utgjør det store flertallet i Kosovoregionen. Utgangspunktet var en etnisk-nasjonal konflikt som gikk mange år tilbake. Serbia hadde i årene før undertrykt ønsket om selvstendighet fra det etnisk albanske flertallet med harde metoder, noe som gjorde at mange kosovoalbanere hadde flykta til ulike land i Vest-Europa, deriblant Norge. Utover på 1990-tallet vokste motstanden, og i årene før NATO gikk til angrep, starta den separatistiske opprørsgruppa UCK å rette væpna angrep på serbiske politi- og sikkerhetsstyrker. Motangrepene fra serbiske styrker drepte langt flere, de fleste stridende UCK-soldater, men det var også sivile blant de drepte. Det samla <a href="https://www.hrw.org/reports/2001/kosovo/undword-03.htm ">antallet drepte anslås til</a> et sted mellom 1500-2000 personer i perioden fram til NATO gikk i gang med bombekampanjen 24. mars 1999.</p><p>Selv om undertrykkelsen av det albanske flertallet var høyst reell, mange hadde flykta og kamphandlingene hadde krevd et betydelig antall menneskeliv, var det likevel ikke noe av det som hadde skjedd i Kosovo før NATO begynte å bombe som på noe vis nærmer seg beskrivelsen av et folkemord. Det skjedde imidlertid <i>etter</i> at bombinga var i gang. Bombinga førte til at serbiske militsgrupper søkte hevn mot albanske sivile på en mye mer omfattende og systematisk måte enn tidligere, noe som førte til at flere hundretusen i løpet av få uker flykta over grensene til Albania eller Makedonia. Men denne masseflukten, som om den hadde blitt permanent kunne blitt beskrevet som etnisk rensing, skjedde altså som en følge av bombinga, etter at NATOs bombing var i gang. Det har ikke blitt påvist at det eksisterte planer om å igangsette noen form for fordrivelse av den albanske flertallsbefolkninga som ville blitt igangsatt uavhengig av NATOs bombing.</p><p>På flere måter var situasjonen i Kosovo sammenlignbar med situasjonen i Øst-Anatalia i NATO-landet Tyrkia på samme tid. I begge områdene kjempa regjeringsstyrker mot separatistiske opprøre med utspring i en etnisk gruppe som er minoritet i landet som helhet, men majoriteten i området hvor kampene foregikk. Mens det for Serbia var den albanske UCK-geriljaen som var fienden, var det den kurdiske PKK-geriljaen som var Tyrkias fiende. Både albanere i Serbia og kurdere i Tyrkia ble nekta kulturelt og politisk autonomi i de områdene de utgjør flertallet. Den viktigste forskjellen på Kosovo og Øst-Anatolia, også omtalt som tyrkisk Kurdistan, var omfanget av konflikten. Mens det altså var mellom 1500 og 2000 drepte i Kosovo før NATO-bombinga starta, var tallet på <a href="http://peri.umass.edu/fileadmin/pdf/Turkey.pdf ">drepte konflikten mellom Tyrkia og PKK</a> kommet opp i 35 000.</p><p>Er det så troverdig at NATO så det som nødvendig å bryte FN-paktens forbud mot bruk av militærmakt uten at det er selvforsvar og uten mandat fra FNs Sikkerhetsråd på grunn av etnisk undertrykkelse i Kosovo, samtidig som NATO ikke gjorde noe som helst for å stanse NATO-medlemmet Tyrkia fra å gjennomføre tilsvarende undertrykkelse i eget land? Gitt at tallet på drepte var mange ganger høyere i tyrkisk Kurdistan enn i Kosovo, mener jeg at svaret ganske selvinnlysende må være nei. </p><p><b>Falske anklager om Libya</b></p><p>Heller ikke i intervensjonen i Libya, framstår det som troverdig at de offisielle humanitære motivene for å intervenere var de reelle. Det har blant annet vist seg i ettertid, at <a href="https://www.theguardian.com/world/2011/apr/29/diplomat-gaddafi-troops-viagra-mass-rape">anklager</a> som USAs FN-ambassadør Susan Rice spredte i forkant av vedtaket i FNs Sikkerhetsråd, om at libyske regjeringsstyrker, ble utstyrt med viagratabletter for å kunne begå massevoldtekter, <a href="https://www.nbcnews.com/id/wbna42824884">var oppkonstruerte</a>. Libya var utvilsomt et diktatur, men det å styrte et diktatur er ikke en legitim begrunnelse for å intervenere, og heller ikke troverdig tatt i betraktning at alle de andre statene i den arabiske verden som har vært og fortsetter å være Vestens allierte, var og er diktaturer, minst like brutale som Gadaffis Libya. </p><p><b>Alternative geostrategiske motiver</b></p><p>Spørsmålet som da melder seg, er hva som alternativt kunne være NATOs motiv for å gripe inn i Jugoslavia og Libya. Når det gjelder Libya, er det enkelt å peke på at landet har Afrikas største oljereserver. Kosovo er derimot et ganske ressursfattig område. Hva skulle NATO med det? </p><p>Det underliggende motivet for å ønske NATO-utvidelse østover, skal jeg søke å forklare i en kommende artikkel. Det vi imidlertid kan fastslå, er at da krigen mot Jugoslavia starta i mars 1999, var det kun ett land på Balkan som var medlem i NATO; Hellas. Ved siden av Hellas, var forbundsrepublikken Jugoslavia fortsatt den sterkeste militærmakta på Balkan. Ved siden av Serbia, som var den folkerikeste av de tidligere republikkene i Jugoslavia, var også Montenegro fortsatt med, noe som ga Jugoslavia tilgang til Adriaterhavet. Mens det mye større Jugoslavia som eksisterte under den kalde krigen, holdt en uavhengig posisjon mellom øst og vest, på tross av at landet hadde et kommunistisk ettpartisystem på lik linje med østblokklandene, hadde det reduserte Jugoslavia bestående av Serbia og Montenegro gjenoppliva de sterke forbindelsene til Russland som eksisterte i perioden fram til første verdenskrig. En alliert av Russland lå altså nord for NATO-landet Hellas, med den nest sterkeste militærmakta, og tilgang til Adriaterhavet. Dette kunne også potensielt påvirke det politiske veivalget i andre Balkanstater med hovedsaklig gresk-ortodoks befolkning; Makedonia, Bulgaria og Romania.</p><p>Etter bombekrigen mot Jugoslavia, ble Kosovoprovisen løsrevet fra serbisk kontroll, og direkte administrert av NATO fram til den folkevalgte forsamlinga erklærte Kosovo som en uavhengig stat i 2008. Også etter det har NATO-styrkene hatt det overordna sikkerhetsansvaret for Kosovo, og dermed også sikret NATO en sterk tilsteværelse midt på Balkan. Ødeleggelsen av Jugoslavia gikk hardt ut over økonomien, og dette førte senere til at presidenten, Slobodan Milosevic ble styrta. Etter det fikk også Serbia en vestvennlig regjering, noe som imidlertid ikke varte særlig lenge, blant annet på grunn av den dype bitterheten som fortsatt eksisterer i den serbiske befolkninga mot NATO. Montenegro har imidlertid løsrevet seg fra føderasjonen, og sammen med både Slovenia, Kroatia og Makedonia, blitt NATO-medlemmer. Også Albania, Bulgaria og Romania har blitt NATO-medlemmer etter krigen, mens Serbia, som fortsatt ikke er det, og fortsatt har en Russlandvennlig regjering, nå er avskåret fra adgang til havet.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh7rvRLyWf_RWP9BuNLgFef9Dtm1B97-bOnsO87B1sQdVYjzyuX4zrnSPXv9wWwYsGqKMHxU1XKj1MRCln6GMHBWXjtcF5XQXDWCBMmFrJC8d6cYKdTCI_nMbRwGGzxyTGTyfx6WvOpY0iPPpZa-syJZOcW5nfGIrUZf70PruE9gf344wOL-HmRf6hm" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="2438" data-original-width="3832" height="204" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEh7rvRLyWf_RWP9BuNLgFef9Dtm1B97-bOnsO87B1sQdVYjzyuX4zrnSPXv9wWwYsGqKMHxU1XKj1MRCln6GMHBWXjtcF5XQXDWCBMmFrJC8d6cYKdTCI_nMbRwGGzxyTGTyfx6WvOpY0iPPpZa-syJZOcW5nfGIrUZf70PruE9gf344wOL-HmRf6hm" width="320" /></a></div><br /></div><br /><p></p><p><b>NATO-trusselen som krigsårsak</b></p><p>Gitt at NATO har oppkonstruert humanitære påskudd for å sette folkeretten til side og gå til angrepskrig mot to selvstendige stater, med katastrofale følger for disse, er det lett å forstå at bildet av NATO som en "snill" forsvarsallianse, som preger oppfatninga blant folk i Norge, ikke er tilsvarende utbredt i andre deler av verden. Spesielt Russland, som eksplisitt er definert som rival, har grunn til å oppleve NATO-utvidelse inn mot egne grenser som en trussel. Det er derfor ingen grunn til å tvile på at det var frykt for NATO-utvidelse til Ukraina som førte til at Russland først stilte et ultimatum til NATO om å stanse utvidelsen, og så, <a href="https://www.nytimes.com/2022/02/02/world/europe/us-nato-response-russia-demands.html">etter at dette ble avvist</a>, gå til krig mot Ukraina for å fysisk hindre NATO-utvidelsen fra å kunne skje. Det er ingen grunn til å oppkonstruere andre motiver for krigen fra Russlands side. </p><p><br /></p>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-71055454875354638672023-01-26T08:33:00.016-08:002023-01-26T10:29:39.302-08:00Hva er galt med Rødts Ukrainaanalyse? <p><span style="font-family: arial;">Det pågår en heftig debatt i Rødt om partiet skal støtte opp om den nye konsensusen i Norge, som synes å være at vi <i>skal </i>levere våpen til land i krig. </span><span style="font-family: arial;">Det som derimot ikke synes å bli diskutert i partiet, er om det er riktig å gi</span><span style="font-family: arial;"> full politisk støtte til den ene parten i Ukrainakrigen. Følgende utsagn, som ligger på </span><a href="https://roedt.no/ukraina" style="font-family: arial;">Rødts hjemmeside</a><span style="font-family: arial;">, har så langt jeg kan registrere, ikke blitt diskutert: "</span><i style="font-family: arial;">Russlands invasjon er en folkerettsstridig angrepskrig, ingenting annet. Rødt støtter dem som nå forsvarer seg mot Putins soldater og kjemper for sin frihet, selvstendighet og demokrati.</i><span style="font-family: arial;">"</span></p><p><span style="font-family: arial;"><br /></span></p><p><span style="font-family: arial;"><b>"We're carrying out NATO's mission"</b></span></p><p><span style="font-family: arial;">Det første leddet "<i>Russlands invasjon er en folkerettsstridig angrepskrig", </i>er<i> </i>jeg også enig i. Men "<i>ingenting annet</i>"? Virkelig? Burde det ikke der i stedet stått "<i>og innebærer en livsfarlig opptrapping av stormaktskonflikten mellom Russland og NATO som kan få katastrofale konsekvenser</i>"? Hvis målet med uttalelsen er å synliggjøre veldig tydelig at Rødt ikke støtter Russland, ville vel et slikt tillegg bidra til å understøtte det. Samtidig ville det fått fram hva som er unikt med situasjonen nå, og som har ført til at vitenskapsfolkene som står bak dommedagsklokka, nå har <a href="https://www.nrk.no/nyheter/dommedagsklokka-skrus-fram_-90-sekunder-pa-midnatt-1.16269784">stilt den på 90 sekunder til midnatt</a>.</span></p><p><span style="font-family: arial;">Det å utelate stormaktskonflikten fra analysen, samsvarer ikke med hva Ukrainas forsvarsminister Oleksei Reznikov <a href="https://english.almayadeen.net/news/politics/ukraine-shedding-blood-to-carry-out-nato-mission:-ukraine-de">har uttalt</a>: </span></p><p><span color="var(--read-col)" style="background-color: white; text-align: justify;"><span style="font-family: arial; font-size: medium;"><i>In an interview for a Ukrainian TV channel, Reznikov said that during the Madrid summit last summer, NATO considered Russia the greatest threat to the US-led military alliance.</i></span></span></p><p><span><i><span color="var(--read-col)" style="background-color: white; text-align: justify;"><span style="font-family: arial; font-size: medium;">"Today, Ukraine is addressing that threat. We’re carrying out NATO’s mission today, without shedding their blood. We shed our blood, so we expect them to provide weapons," the Ukrainian Minister indicated.</span></span></i></span></p><p><br /></p><p><span style="font-family: arial;"><b>Et splitta folk</b></span></p><p><span style="font-family: arial;">"Rødt støtter dem som nå [..] <i>kjemper for sin frihet, selvstendighet og demokrati</i>" heter det på partiets nettside. Men er det dekning for å si at det er et demokrati de kjemper for? </span></p><p><span style="font-family: arial;">Da de provestlige partiene som ønsker Ukraina inn i NATO grep makta i 2014, skjedde det på grunnlag av et stort folkeopprør, men det var <a href="https://en.interfax.com.ua/news/general/184540.html">bare halve, ikke hele folket</a> som var i opprør. Den halvdelen som var i opprør, var den halvdelen som hadde stemt på de provestlige presidentkandidatene som tapte <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2010_Ukrainian_presidential_election">valget i 2010</a>, og de provestlige partiene som tapte <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2012_Ukrainian_parliamentary_election">valget til nasjonalforsamling i 2012</a>. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Etter maktovertakelsen har de provestlige partiene konsolidert maktposisjonen ved en kombinasjon av mange maktmidler. Massiv propaganda har vært et virkemiddel som trolig har hatt effekt i forhold til å endre oppfatninger i deler av befolkninga, samtidig som Russlands støtte til separatister og ulovlig anneksjon av Krim svært trolig også har påvirka mange som i utgangspunktet hadde et mer positivt syn på Russland i provestlig retning. Men staten har også brukt repressive virkemidler, som <a href="https://www.amnesty.org/en/latest/press-release/2015/12/ukraine-communist-party-ban-decisive-blow-for-freedom-of-speech-in-the-country/">forbud mot Kommunistpartiet</a>, det nest største partiet i den russisktalende delen av landet i 2012. Samtidig har NATOs egen tenketank dokumentert hvordan nynazistiske og andre høyreekstreme grupper ganske <a href="https://www.atlanticcouncil.org/blogs/ukrainealert/ukraine-s-got-a-real-problem-with-far-right-violence-and-no-rt-didn-t-write-this-headline/">straffefritt har kunnet trakassere minoriteter og venstreopposisjon</a>. <a href="https://newrepublic.com/article/121880/new-laws-ukraine-make-it-illegal-bring-its-ugly-past">Lovforbud mot å ytre seg kritisk mot Hitlerkollaboratørene</a> fra andre verdenskrig som er erklært nasjonalhelter, illustrerer også at ytringsfriheten er så begrensa at det ikke gir mening å omtale Ukraina som noe demokrati, slik Rødts uttalelse legger til grunn, selv om det fortsatt holdes valg med ulike kandidater som folk kan velge mellom.</span></p><p><span style="font-family: arial;">Ved starten av krigen ble demokratiet snevra enda mer inn, da en rekke partier, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2019_Ukrainian_parliamentary_election#/media/File:%D0%A0%D0%B5%D0%B7%D1%83%D0%BB%D1%8C%D1%82%D0%B0%D1%82%D0%B8_%D0%9F%D0%B0%D1%80%D0%BB%D0%B0%D0%BC%D0%B5%D0%BD%D1%82%D1%81%D1%8C%D0%BA%D0%B8%D1%85_%D0%B2%D0%B8%D0%B1%D0%BE%D1%80%D1%96%D0%B2_%D0%B2_%D0%A3%D0%BA%D1%80%D0%B0%D1%97%D0%BD%D1%96_2019_%D1%80%D0%BE%D0%BA%D1%83_%D0%B7%D0%B0_%D0%BE%D0%BA%D1%80%D1%83%D0%B3%D0%B0%D0%BC%D0%B8.svg">inkludert partiet som vant alle valgkretser</a> i de ukrainskkontrollerte delene av Donetsk og Lugansk ved valget til nasjonalforsamling i 2019, <a href="https://www.theguardian.com/world/2022/mar/20/ukraine-suspends-11-political-parties-with-links-to-russia">ble forbudt som prorussiske</a>. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Det er heller ikke tvil om at det store flertallet på Krim ønsker å være del av Russland, ikke Ukraina. Dette ønsket oppsto ikke i 2014, men er dokumentert av FNs utviklingsprogram, som mellom 2009 og 2011 gjennomførte en serie meningsmålinger på Krim hvor spørsmålet var "ønsker du at Krim skal forlate Ukraina og bli del av Russland". </span></p><table class="wikitable" style="background-color: #f8f9fa; border-collapse: collapse; border: 1px solid rgb(162, 169, 177); color: #202122; font-size: 13.3px; line-height: 14px; margin: 1em 0px; text-align: center;"><tbody><tr><th style="background-color: #eaecf0; border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em; text-align: center;"><span style="font-family: arial;">Quarter</span></th><th style="background: rgb(0, 129, 66); border: 1px solid rgb(162, 169, 177); color: white; padding: 0.2em 0.4em; text-align: center; width: 100px;"><span style="font-family: arial;">Yes</span></th><th style="background: rgb(220, 36, 31); border: 1px solid rgb(162, 169, 177); color: white; padding: 0.2em 0.4em; text-align: center; width: 100px;"><span style="font-family: arial;">No</span></th><th style="background: gray; border: 1px solid rgb(162, 169, 177); color: white; padding: 0.2em 0.4em; text-align: center; width: 90px;"><span style="font-family: arial;">Undecided</span></th></tr><tr><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">2009 Q3<sup class="reference" id="cite_ref-undp2009_36-0" style="font-size: 10.64px; line-height: 1; unicode-bidi: isolate; white-space: nowrap;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum#cite_note-undp2009-36" style="background: none; color: #3366cc; text-decoration-line: none;">[35]</a></sup></span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">70%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">14%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">16%</span></td></tr><tr><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">2009 Q4<sup class="reference" id="cite_ref-undp2009_36-1" style="font-size: 10.64px; line-height: 1; unicode-bidi: isolate; white-space: nowrap;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum#cite_note-undp2009-36" style="background: none; color: #3366cc; text-decoration-line: none;">[35]</a></sup></span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">67%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">15%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">18%</span></td></tr><tr><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">2010 Q1<sup class="reference" id="cite_ref-undp2010_37-0" style="font-size: 10.64px; line-height: 1; unicode-bidi: isolate; white-space: nowrap;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum#cite_note-undp2010-37" style="background: none; color: #3366cc; text-decoration-line: none;">[36]</a></sup></span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">66%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">14%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">20%</span></td></tr><tr><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">2010 Q2<sup class="reference" id="cite_ref-undp2010_37-1" style="font-size: 10.64px; line-height: 1; unicode-bidi: isolate; white-space: nowrap;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum#cite_note-undp2010-37" style="background: none; color: #3366cc; text-decoration-line: none;">[36]</a></sup></span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">65%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">12%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">23%</span></td></tr><tr><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">2010 Q3<sup class="reference" id="cite_ref-undp2010_37-2" style="font-size: 10.64px; line-height: 1; unicode-bidi: isolate; white-space: nowrap;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum#cite_note-undp2010-37" style="background: none; color: #3366cc; text-decoration-line: none;">[36]</a></sup></span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">67%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">11%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">22%</span></td></tr><tr><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">2010 Q4<sup class="reference" id="cite_ref-undp2010_37-3" style="font-size: 10.64px; line-height: 1; unicode-bidi: isolate; white-space: nowrap;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum#cite_note-undp2010-37" style="background: none; color: #3366cc; text-decoration-line: none;">[36]</a></sup></span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">66%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">9%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">25%</span></td></tr><tr><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">2011 Q4<sup class="reference" id="cite_ref-undp2011_38-0" style="font-size: 10.64px; line-height: 1; unicode-bidi: isolate; white-space: nowrap;"><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum#cite_note-undp2011-38" style="background: none; color: #3366cc; text-decoration-line: none;">[37]</a></sup></span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">65.6%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">14.2%</span></td><td style="border: 1px solid rgb(162, 169, 177); padding: 0.2em 0.4em;"><span style="font-family: arial;">20.2%</span></td></tr></tbody></table><p><span style="font-family: arial;"><span>Tabellen er hentet fra: </span><span>https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Crimean_status_referendum</span></span></p><p><span style="font-family: arial;">Selve folkeavstemninga som ble gjennomført med russiske soldater til stede i 2014, kan ikke regnes som noe bevis, men uavhengige meningsmålinger, blant annet en utført av amerikanske <a href="https://www.pewresearch.org/global/2014/05/08/despite-concerns-about-governance-ukrainians-want-to-remain-one-country/pg-2014-05-08-ukraine-russia-0-05/">Pew Research</a> fant at hele 88 prosent av innbyggerne på Krim mente at myndighetene i Kyiv burde respektere folkeavstemninga. Det samme mente et flertall av de russisktalende i Ukraina.</span></p><p><span style="font-family: arial;"><br /></span></p><p><span style="font-family: arial;"><b>Ukrainas krigsmål </b></span></p><p><span style="font-family: arial;">Det å levere våpen til Ukraina, men også det å gi utvetydig politisk støtte til den ukrainske regjeringshæren, innebærer noe mer enn å fordømme Russlands folkerettsstridige invasjon. Det innebærer direkte støtte til den ukrainske regjeringas krigsmål. Bør vi virkelig det? I den pågående konflikten, er Ukrainas krigsmål følgende: </span></p><p><span style="font-family: arial;">1. Erobre tilbake kontroll over alle deler av Ukrainas folkerettslig anerkjente territorium, ikke bare nye områder erobra av russiske styrker siden 24 februar i fjor, men også Donetsk og Lugansk by og områdene sørøst for disse, som har vært kontrollert av prorussiske opprørere siden 2014, og Krim. Det er svært lite trolig at Ukraina da vil gå med på noen former for politiske eller kulturelt autonomi for disse områdene etter en eventuell erobring. </span></p><p><span style="font-family: arial;"></span></p><p><span style="font-family: arial;">2. Bli medlem av NATO. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Rødt har ikke hatt problemer med å være tydelig mot folkerettsstridige angrepskriger, uten å stille seg sånn at vi automatisk stiller oss bak målene til ledelsen i den staten som har blitt angrepet tidligere. Da NATO kreativt tolka en resolusjon fra FNs Sikkerhetsråd om beskyttelse av sivile i Libya som en blankofullmakt til å bombe opprørsgruppene i landet fram til seier, fordømte partiet NATOs folkerettsstridige angrepskrig, men uten å gi støtte til Moammar Gadaffis mål om å bli sittende ved makta. Den riktige posisjonen den gangen, var å støtte det resolusjonsteksten også sa, nemlig at det burde bli arrangert fredsforhandlinger mellom regjeringa og opprørsstyrkene, under ledelse av den afrikanske unionen. Tilsvarende fordømte Rødts forgjenger, RV, NATOs folkerettsstridige angrepskrig mot Jugoslavia i 1999, men uten å gi støtte til den jugoslaviske hærens krigsmål om å beholde kontrollen over Kosovo for all framtid. </span></p><p><b><span style="font-family: arial;"><br /></span></b></p><p><b><span style="font-family: arial;">Ønsker vi Krajina-modellen? </span></b></p><p><span style="font-family: arial;">Selv om Russlands gjennomføring av folkeavstemning på Krim med påfølgende anneksjon var i strid med folkeretten, vil tilbakeføring av Krim til ukrainsk kontroll utvilsomt være helt i strid med folkemeninga i området. Hva vil skje med alle de som har deltatt i eller samarbeidet med den russiske administrasjonen siden 2014? Presidentrådgiver Anton Gerashchenko har <a href="https://www.dailymail.co.uk/news/article-11284819/How-Ukrainian-intelligence-chiefs-tracking-collaborators-worked-Russians.html">uttalt følgende</a>: </span></p><p><span style="font-family: arial;"><span style="background-color: white; font-size: 18px; letter-spacing: -0.18px;">"A hunt has been declared on collaborators and their life is not protected by law. </span><span style="background-color: white; font-size: 18px; letter-spacing: -0.18px;">Our intelligence services are eliminating them, shooting them like pigs".</span></span></p><p><span style="font-family: arial;">Dette innebærer at en ukrainsk framrykking må antas å bli fulgt av en massiv folkeflukt fra områdene som har vært kontrollert av Russland eller prorussiske separatister. Dette skjedde, nesten helt uten oppmerksomhet fra vestlige medier, da Kroatia i<a href="https://www.vice.com/en/article/vdnw3b/croatia-got-away-with-ethnic-cleansing-again">nntok det tidligere etnisk serbiske Krajina</a>, som fram til 1995 var kontrollert av serbiske separatister. Det er sannsynlig at tilsvarende vil skje med svært mange av de etniske russerne som utgjør 30 prosent i Donetsk og Lugansk, og flertallet på Krim, og trolig også mange av de russisktalende ukrainerne i området. Forskjellen fra Krajina, er størrelsen på området. Får vi et tilsvarende utfall som i Krajina, vil millioner flykte over grensa til Russland. Der vil de skape et enormt flyktningproblem, og livsfarlig politisk bitterhet mot Vesten.</span></p><p><span style="font-family: arial;">Er det noen grunn til at Rødt skal støtte en løsning som totalt setter folkemeninga på Krim og i Donbass til side, og som med stor sannsynlighet vil lede til en massiv folkefordrivelse? Vil vi støtte kampen for NATO, en militærallianse som systematisk setter folkeretten og andre staters suverenitet til side, når det passer NATO-landenes interesser?</span></p><p><span style="font-family: arial;"><span>Hvis svaret på dette er nei, blir både misvisende og politisk feil å si at "</span><i>Rødt støtter dem som nå forsvarer seg mot Putins soldater og kjemper for sin frihet, selvstendighet og demokrati." </i><span>Det riktige er i stedet å si at "Rødt støtter kravet fra blant andre den afrikanske union om at kamphandlingene fra begge sider stanser umiddelbart, og at fredsforhandlinger i regi av FN kommer i gang"</span></span><span style="font-family: times;">.</span></p><p><span style="font-family: times;"><br /></span></p><p><span style="font-family: times;"><span style="font-family: arial;"><b>Støtt desertørene!</b></span></span></p><p><span style="font-family: times;"><span style="font-family: arial;">Blant de konkrete handlingspunktene på Rødts hjemmeside, står det å "svekke russisk kampmoral ved å gi beskyttelse til russiske desertører". Det er et godt forslag som i motsetning til våpenleveranser kan være et aktivt bidrag til å stanse krigen. Men hva med ukrainske desertører? Hva med de som ikke støtter målet om NATO-medlemskap, som ikke ønsker</span><a href="https://www.hrw.org/news/2022/01/19/new-language-requirement-raises-concerns-ukraine" style="font-family: arial;"> ukrainifisering av de russisktalende områdene</a><span style="font-family: arial;">, og som nekter å være med på å </span><a href="https://newrepublic.com/article/121880/new-laws-ukraine-make-it-illegal-bring-its-ugly-past" style="font-family: arial;">hylle naziforbrytere fra andre verdenskrig som nasjonalhelter</a><span style="font-family: arial;">? Bør ikke </span><a href="https://www.dw.com/en/how-ukrainian-men-try-to-get-around-the-ban-to-leave-the-country/a-62529639" style="font-family: arial;">de også</a><span style="font-family: arial;"> få støtte og beskyttelse i Norge? Jeg sier jo. </span></span></p><p><span style="font-family: times;"> </span></p><p><i style="font-family: times;"><span style="font-size: x-small;"> </span></i></p>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-6713885275815670952023-01-21T18:45:00.026-08:002023-01-22T02:55:03.223-08:00Den norske propagandavirkeligheten<p>Siden juleferien har det at jeg er lærebokforfatter samtidig som jeg har ytret meg kritisk til Norges og NATOs politikk og bidrag til den pågående krigen i Ukraina, blitt gjenstand for offentlig debatt i Norge. Som jeg har <a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2023/01/nye-svar-til-aftenposten.html">kommentert tidligere</a>, arbeidet Aftenposten med en sak om dette gjennom forrige uke, som kom ut i <a href="https://www.aftenposten.no/norge/i/l3vAlG/laereren-skrev-om-ukraina-i-skolebok-forlaget-vi-tar-sterkt-avstand-fra-hans-ytringer">nettutgave tirsdag 17.1</a>. Som vi kan se, har saken dreid fra det at jeg i det hele tatt er lærer og lærebokforfatter, samtidig som jeg mener det jeg mener, til det jeg konkret har skrevet om Ukrainakonflikten i læreverket Delta! Denne teksten som har tittelen "<a href="https://mm.aftenposten.no/dokumenter/2023-01-13_delta_ukraina_OCR-lest.pdf">To perspektiver på Ukrainakonflikten</a>" og undertitlene "Ukrainakonflikten - en provestlig framstilling" og "Ukrainakonflikten - en prorussisk framstilling", var også utgangspunktet for en <a href="https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/WR7oya/det-er-vaskekte-propaganda-ikke-sannhet">kommentarartikkel</a> fra journalist Therese Sollien. Dagen etter fikk jeg inn et <a href="https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/76qzy4/svarer-paa-kritikk-av-laerebok-solliens-propaganda">svarinnlegg</a>.</p><p>Både nyhetssaken, kommentarartikkelen og mitt svarinnlegg kom på trykk i papirutgava 20.1, svarinnlegget rett nok flere sider lengre bak de to andre artiklene, i debattspalten. På grunnlag av dette ble jeg kontaktet av Dagsnytt 18 om jeg ville møte Sollien til debatt fredag kveld. Det svarte jeg umiddelbart ja til. Sollien derimot, kunne ikke, men jeg svarte da ja til å stille i Dagsnytt 18 på mandag 23.1. i stedet. Jeg håper Sollien også vil stille, slik at det blir noe av, for dette er en veldig viktig debatt.</p><p><b>Solliens premisser</b></p><p>Utgangspunktet for Sollien, er at den provestlige framstillinga, som jeg altså også er forfatter av, er riktig. "Nøyaktig hva som er feil og "provestlig" i denne framstillingen, er ikke godt å si", kommenterer hun. Og nei, det er ingen faktafeil i den provestlige framstillinga, så langt jeg kjenner til. Hensikten var ikke å skrive noe som var feil, men illustrere hvordan propaganda kan bygges opp utelukkende ved hjelp av empirisk sanne påstander, men som imidlertid er ensidig valg ut for å sette en side i en konflikt i et godt lys, og den andre sida i et negativt lys. Den provestlige framstillinga er provestlig fordi ingenting av det som kan bidra til å skape forståelse for synspunktene til Russland og de prorussiske separatistene i Donbass er tatt med. Det kommer i den prorussiske versjonen.</p><p>Men det er ikke Sollien med på: "Skal man finne bedre eksempel på falsk balanse, må man stå opp tidlig om morgenen. Her sidestiller man en sann historie med propaganda og løgn. Det er ikke balanse i det hele tatt". La meg her understreke at jeg ville vært helt enig med Sollien i at det å stille opp en sann provestlig framstilling opp mot en prorussisk framstilling som helt eller delvis består av løgn, ville vært falsk balanse, og faglig helt uholdbart. Jeg mener <i>ikke</i> at "sannhet kun er et produkt som blir knesatt av folk med makt". Hvilke sannheter som det skal være lov å bringe fram og ikke, er imidlertid i høyeste grad et produkt som blir knesatt av folk med makt. Og selve denne saken illustrerer det på en måte som jeg ikke tror Sollien har vært bevisst på.</p><p><b>Den prorussiske framstillingen er <i>også</i> verifiserte fakta! </b></p><p>"Hvilke kilder skal elevene bruke for å besvare oppgaveteksten?" spør hun. Svaret er ingen ut over tekstene i læreboka. Oppgavene er utforma med det som utgangspunkt at elevene skal analysere og sammenligne de to tekstene, ikke behøve å hente informasjon fra andre tekster. "Hvor skal de lete for å finne ut om det er faktainformasjon i den russiske propagandaen?". De skal ikke det. Den jobben har jeg, mine medforfattere, redaktør og konsulenter i forlaget gjort, i 2019. Alt som står i den prorussiske framstillinga er skrevet inn fordi det er fakta <i>i like stor grad</i> som det elevene kan finne i den provestlige. Forskjellen er at her er det bare fakta som støtter opp om forestillinga om at det Russland gjorde var riktig som er tatt med. Fakta som at Russland med invasjonen og anneksjonen av Krim brøyt folkeretten, må du til den provestlige framstillinga for å finne. Det står imidlertid ikke noe i den prorussiske versjonen som benekter fakta som er presentert i den provestlige. Det står for eksempel <i>ikke</i> at Russland hadde folkeretten på sin side da landet invaderte.</p><p>I den virkelige samfunnsdebatten blir også direkte løgnaktige påstander, påstander som er uriktige selv om avsenderen selv tror de er riktige, og påstander som <i>kan</i> være riktige, men hvor kildegrunnlaget for å hevde at det er sant er svakt, blandet sammen med sanne påstander. Men hadde vi gjort det i denne teksten, på en av, eller begge sidene, ville poenget med at propaganda også kan bygges opp ved rene, men selektivt utvalgte, fakta, bli borte. Det ville dessuten kreve et nivå av kildesøk- og kildevurderingsferdigheter blant både elever og lærere som ikke kan forutsettes på videregående generelt, og spesielt ikke på VG1, som dette verket er skrevet for. Det var en grunn for å velge den formen på tekst her, framfor å hente inn en ekte tekst, skrevet av en ekte prorusser, som lett kunne endt med å bestå delvis av usannheter eller faktuelt omstridte påstander. </p><p>Blant de mest utbredte formene for spredning av uriktige påstander, er parafraseringer av motparten som dreier meningsinnholdet i en retning som gjør at motparten framstår groteskt, eller som, nettopp, en løgner. Og akkurat dette virkemiddelet benytter Sollien seg av i kommentarartikkelen sin når hun først siterer det som faktisk står i teksten, og deretter parafraserer på følgende måte: "Nazister, intet mindre. Russland beskytter liksom etniske russere mot ukrainske nazister ved å ta kontroll over Krym".</p><p>Parafraseringen innebærer en betraktelig overdrivelse av det som faktisk står i teksten. Det som står er at "Flertallet i de sørlige og østlige områdene [..] tar også avstand fra den ukrainsk-nasjonalistiske ideologien som blant annet hyller grupper som i perioder samarbeidet med Hitler under andre verdenskrig og deltok i Holocaust". Overdrivelsen som ligger i Solliens parafrasering er så stor at det som uttrykkes må kunne omtales som en løgn. Dermed kan hun tillate seg å omtale den prorussiske framstillingen som "propaganda og løgn", mens det som helt konkret står der, faktisk er sant.</p><p><b>Sollien og Rolness - propagandister og propagandaofre</b></p><p>Jeg skal ikke tillegge Sollien så ondsinna motiver at hun helt bevisst dreier innholdet i en sitat som hun vet er sann framstilling til en parafrasering som i sin helhet blir usann, for dermed å manipulere fram et inntrykk av at selve teksten også er usann. Mest sannsynlig har hun trodd at det som ordrett står i teksten også er usant, og at parafraseringa dermed var reelt sett dekkende. At det i hvert fall må ha vært slik for Kjetil Rolness, ser vi tydelig i <a href="https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=pfbid0y3j4d6urXGXd4E6ah7JDFnoJSJzXvPS1a6R9brGSvPrY2YGPcFpkW5axuu5Ujs5dl&id=560205498">kommentaren</a> han har lagt ut på Facebook, som refererer til mitt svar til Sollien i Aftenposten. </p><p>Rolness skriver "Dette [tekstsitatet gjengitt over] er isolert sett sant, hevder Holgersen. Og viser til heltestatusen til Stepan Bandera, en ukrainsk nasjonalist som samarbeidet Nazi-Tyskland mot Sovjet. Men Bandera er en svært kontroversiell historisk figur i Ukraina. Og hvor mange ukrainere støtter den fascistiske formen for nasjonalisme han sto for? Cirka to prosent på landsbasis. Men utsagnet i læreboken gir inntrykk av at den er offisiell ideologi i Ukraina. Så Holgersens delsannhet er i seg selv propaganda. Ikke fordi den utelater fakta. Men fordi den forvrenger fakta".</p><p>Jeg er helt enig med Rolness i hvordan det som står i lærebokteksten må forstås. Det må absolutt forstås som at heltedyrkingen av Stepan Bandera er offisiell ideologi i Ukraina. <i>Hvis</i> det hadde vært sånn at heltedyrkinga av Bandera var begrensa til to prosent (antakeligvis en referanse til oppslutninga om det høyreradikale partiet Svoboda ved det <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2019_Ukrainian_parliamentary_election">siste valget til nasjonalforsamling</a>) hadde Sollien og Rolness hatt helt rett i kritikken sin. Da <i>hadde</i> den prorussiske teksten forvrengt virkeligheten, og bidratt til å skape et falskt inntrykk av hva som er fakta og ikke blant norske elever. </p><p>Men realiteten er <i>ikke</i> slik Rolness og trolig også Sollien har trodd. Den nettopp er tvert imot nøyaktig slik Rolness påpeker at lærebokteksten gir inntrykk av. <b>Dyrkingen av Bandera <i>er</i> nasjonal ideologi i Ukraina.</b> Det ville Rolness ha sett bevis for om han hadde tatt seg bryet med å sjekke kildene som det var vist til i det samme innlegget som han kommenterer. Den første kilden, fra <a href="https://www.timesofisrael.com/jewish-leader-slams-kyiv-for-naming-streets-after-nazi-collaborators/">Times of Israel</a>, viser til at Ukrainas jødiske komite i 2019 reagerte med avsky mot at bystyret i hovedstaden Kyiv har oppkalt en gate etter massemorderen. Den andre kilden, fra det velrennomerte amerikanske magasinet <a href="https://newrepublic.com/article/121880/new-laws-ukraine-make-it-illegal-bring-its-ugly-past">New Republic</a>, beskriver loven som ble innført i 2015, som "beskytter minnet om de som kjempet for Ukrainas uavhengighet", inkludert, og eksplisitt nevnt, UPA, militsen som ble grunnlaget av Stepan Bandera. Det å rakke ned på, eller benekte denne gruppas betydning, er en straffbar handling ut fra denne loven. Stort mer entydig offisiell hyllest er det vel ikke mulig å få? Og bare for å gni det inn: Ukrainas øverstkommenderende, Valerij Zaluzjnyj, har flere ganger latt seg avbilde foran portretter av Bandera, sist tidligere denne måneden, på Banderas fødselsdag. Samme dag sendte også den ukrainske nasjonalforsamlingen ut en hyllingstweet, med sitat fra Bandera, som vist i bildet. Ikke bare Russland, men også Ukrainas nære allierte på slagmarken nå, Polen, <a href="https://www.thefirstnews.com/article/polish-mfa-unhappy-about-ukrainian-nationalist-leaders-commemoration-35519">reagerer med avsky</a> på denne hyllesten. </p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi4x-FDaYl_RgN7eI9RPGcjvPVfpFFucjwKmm4yPtzp7h8ZzTqVRDr9b6uWkaRZqEANECyA7baoIANjCaeu1HUrlExDNU5U7XVyT6ayQr2fr7uhjEvManIOITS-3s7v6ZFOyR60_1T_FPjKzXzbGEr8ZBDWKbB_P3Qo83BW5TEfVkJLF4p2_1T4N1Ec" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="" data-original-height="400" data-original-width="507" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi4x-FDaYl_RgN7eI9RPGcjvPVfpFFucjwKmm4yPtzp7h8ZzTqVRDr9b6uWkaRZqEANECyA7baoIANjCaeu1HUrlExDNU5U7XVyT6ayQr2fr7uhjEvManIOITS-3s7v6ZFOyR60_1T_FPjKzXzbGEr8ZBDWKbB_P3Qo83BW5TEfVkJLF4p2_1T4N1Ec" width="304" /></a></div><br />Rolness representerer nok en ganske unik kombinasjon av intellektuell latskap og arroganse, når han videre i teksten sin, basert på sin egen feilaktige forestilling om hva som er realitetene i Ukraina, skriver "Spørsmålet ikke bare består, men må stilles skarpere: Hvordan kan personer med et slikt forhold til fakta og kunnskap skrive lærebøker for norske elever?"<p></p><p>Spørsmålet blir stilt, fordi Rolness ikke har kunnet forestille seg at det han leser ut av lærebokteksten faktisk <i>kan</i> være virkeligheten. Han antar derfor at det <i>må</i> være en kraftig fordreining, over grensa til løgn, og antar det så automatisk at han ikke en gang tenker det er nødvendig å lese innholdet i de kildene han nettopp har fått presentert. At en tilsvarende tanke har dukket opp hos Therese Sollien, er mer enn rimelig, og til hennes forsvar skrev hun sin kommentar <i>før</i> jeg kom med et svar som inneholdt kildedokumentasjon på at det faktiske innholdet i lærebokteksten er riktig. Kilder som beskriver disse forholdene er heller ikke lette å finne. Jeg har aldri sett noe norsk etablert medium presentere denne delen av virkeligheten om Ukraina. Og selv om New Republic er anerkjent som seriøst, er det ikke en spesielt godt kjent publikasjon. Times of Israel er heller ikke en publikasjon norske journalister må antas å ha lest ofte.</p><p>Men det er vel ikke fordi det er helt journalistisk <i>uinteressant</i> at verken Solliens egen avis, eller noen andre norske medier har presentert omfanget av Banderadyrkelsen i den ukrainske staten, og hvordan ytringsfriheten også er begrenset ved lov for å ivareta denne Hitlerkollaboratørens ære og minne. Begrunnelsen for at dette er utelatt alle andre steder enn i læreboka Delta! er ganske åpenbart politisk. Dette er faktaopplysninger som ikke passer inn i bildet av et demokratisk Ukraina som ristet av seg det russiske åket under Maidanrevolusjonen i 2014.</p><p>Bortluking av slik informasjon blir også selvforsterkende. Når informasjon som kan nyansere bildet i utgangspunktet ikke finnes, blir informasjon som peker i den retning umiddelbart mistenkeliggjort og antatt å måtte være feil, slik vi ser i reaksjonen fra Sollien og Rolness. Måten jeg har blitt møtt på, er illustrerende for hvordan informasjonen blir stadig mer sensurert. Når jeg blir møtt med krav om sparken som lærebokforfatter, eventuelt også som lærer, fra kjente samfunnstopper, og klagene strømmer inn til forlaget, hva ville da skjedd med en journalist som laget en tilsvarende nyhets- eller bakgrunnssak? Hva ville skjedd med forskere som uttaler seg mer nyansert om årsakene til konflikten enn det propagandabildet vi har blitt vant med? Det siste <a href="https://forskning.no/krig/hva-skjedde-med-forskerne-som-havnet-i-skuddlinja-da-ukraina-krigen-brot-ut/2105997">vet vi</a>. </p><p><b>Hva er reell balanse og hva er propaganda? </b></p><p>Får jeg møte Sollien til debatt i Dagsnytt 18, vil jeg ønske å stille henne følgende spørsmål: </p><p>1. Var du klar over, da du skrev kommentaren, at all faktainformasjonen som gis i den prorussiske framstillinga kan verifiseres med troverdige (seriøse og ikke prorussiske) kilder, i like stor grad som faktainformasjonen som gis i den provestlige framstillinga?</p><p>2. Hvis nei, gjorde du noen informasjonssøk for å undersøke om påstander du antok måtte være direkte løgn eller kraftig fordreide, likevel kunne være sanne? Hvis ja, hva fant du, og hva fant du ikke? </p><p>3. Hvis nei, hva forteller det om medievirkeligheten du som journalist i Norges største avis lever i, at du etter å ha lest den prorussiske framstillinga antok, at mye, om ikke alt, av det som sto der måtte være løgn, uten å se behovet for å undersøke noe?</p><p>4. Når du nå har blitt presentert for dokumentasjon på at de konkrete faktapåstandene i den prorussiske framstillinga faktisk er sanne, så lenge du forholder deg til det konkrete som står der, og ikke fordreid parafrasering av den typen du selv begikk i kommentaren, vil du da fortsatt opprettholde påstanden om at teksten i sin helhet, med begge framstillingene og oppgavene til elevene, skaper falsk balanse?</p><p>5. Er det noe som er sentralt i fortellinga om konflikten fram til 2019, da teksten ble skrevet, som elevene ikke blir gjort kjent med, når informasjonen i begge framstillingene blir tatt i betraktning?</p><p>6. Hvis nei, gir ikke oppgavene elevene i oppdrag å vurdere om den informasjonen som bare finnes i den provestlige er avgjørende for å få et riktig bilde av konflikten, og dermed bidra til å belyse <i>hvordan</i> den prorussiske versjonen er propaganda, selv om den <i>isolert sett</i> består av sanne faktaframstillinger?</p><p>7. Gir ikke oppgavene elevene anledning til å konkludere med at informasjonen som står i den prorussiske framstillinga <i>ikke</i> er særlig viktig for å forstå konfliktens essens, og dermed understøtte ditt syn om at den provestlige framstillinga ikke er propaganda, men <i>sann</i>, fordi det som står der essensielt sett er alt det som er sentralt i konflikten, <i>hvis</i> de faktisk mener det?</p><p>8. Hvis du da likevel mener at det er skadelig at elevene blir presentert for den prorussiske propagandaframstillinga, selv om de blir gitt redskapene for å avsløre hva slags propanda det er, hvorfor det? Ønsker du å opprettholde et bilde av konflikten som er ensidig, ved at informasjon som <i>noen</i> potensielt vil mene er sentral for å forstå konflikten, holdes tilbake? Gjør ikke i så fall det <i>deg</i> til propagandisten her?</p><p><br /></p><p> </p><p> </p>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-69508106358743619752023-01-15T10:40:00.021-08:002023-01-15T11:04:12.421-08:00Nye svar til Aftenposten<p>Aftenposten jobber fortsatt med en sak basert på premisset om at det er en journalistisk interessant sak at jeg både er lærebokforfatter og motstander av norske våpenleveranser til Ukraina, og kritisk til det rådende norske narrativet om bakgrunnen for krigen. Det er sant at jeg framhever at NATO har skapt viktige forutsetninger for krigen ved i nyere tid ha brutt med FN-paktens absolutte forbud mot bruk av militærmakt som ikke er selvforsvar, og som heller ikke har FN-mandat. Jeg står også fullt og helt ved mine påpekninger om at Russlands krigsforbryterske strategi, med angrep mot Ukrainas elektrisitetsforsyning, følger presedens som NATO skapte i 1999, med <a href="https://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/longterm/balkans/stories/belgrade052599.htm">ødeleggelse av Jugoslavias elektrisitetsforsyning</a>. </p><p>Selv om jeg ikke har møtt noen som bestrider det konkrete innholdet i disse påpekningene, er det mange som mener det er uhørt å nevne dette i en situasjon hvor NATOs fiende Russland gjør det samme. Det at jeg samtidig understreker at NATOs etablering av presedens ikke rettferdiggjør at Russland følger i NATOs fotspor, og at jeg et uendelig antall ganger har presisert at jeg ikke støtter krigen, er tydeligvis ikke til hinder for å framstille det som at jeg aktivt støtter Russlands krigføring. På Twitter er det mange som legger til grunn at det å ta til orde for at konflikten må løses med forhandlingsbordet, ikke på slagmarken, i seg selv er "krigshissing".</p><p><b>Hvorfor publiserer jeg kommentarene i forkant av oppslag? </b></p><p>Jeg har ikke oversikt over hvilke av mine uttalelser på Twitter Aftenposten har lagt fram for forlagsdirektør i forlaget mitt for å få en kommentar, men jeg har blitt forelagt selve kommentaren, som er kritisk til det jeg har skrevet. Jeg eier ikke denne kommentaren, så jeg skal unnlate å gjengi den direkte her, før oppslaget er publisert. </p><p>Jeg har svart utfyllende på kommentarene som forlagsdirektøren har gitt, og oppfølgingsspørsmålene jeg har fått fra Aftenposten. Aftenposten har ikke ønsket å gi noen garantier for at de kommentarene jeg selv mener er de viktigste kommer med i deres redaksjonelle produkt. Jeg forstår at summen av kommentarer overstiger det avisa har plass til, men avisa har heller ikke svart på mitt forslag om at jeg selv kan få begrense kommentarene innen en gitt tegngrense for å sikre at det viktigste kommer med. Dette gjør at jeg mener jeg har en begrunnet frykt for at Aftenposten vil levere et tendensiøst oppslag hvor de argumentene og perspektivene jeg mener er de viktigste blir redigert bort. På samme måte som jeg publiserte <a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2023/01/mine-svar-til-aftenposten.html">svarene jeg ga på de opprinnelige spørsmålene</a> jeg mottok tirsdag denne uka, velger jeg derfor å publisere svarene mine på de oppfølgingsspørsmålene jeg har fått i dag.</p><p><b>Lærebokinnhold om Ukraina</b></p><p>Før jeg gjengir kommentarene mine, trengs det noe mer kontekst. Aftenposten har i denne runden særlig satt fokus på en konkret del av læreverket Delta! i samfunnskunnskap, som jeg er medforfatter på. Det dreier seg om en fordypningstekst til kapittel 7, som handler om globale utfordringer. Oppslaget heter "To perspektiver på Ukrainakonflikten", og består av to underoverskrifter; "Ukrainakonflikten - en provestlig framstilling" og "Ukrainakonflikten - en prorussisk framstilling". Til oppslaget følger fire oppgaver som er illustrerende for hva som er formålet med oppslaget: </p><p><i>1. Hvilke faktainformasjoner kan du finne igjen i både den provestlige og den prorussiske framstillingen?</i></p><p><i>2. Hvilke faktainformasjoner finnes bare i den provestlige framstillingen, og er utelatt i den prorussiske? Hva slags inntrykk av konflikten bidrar denne informasjonen til å gi?</i></p><p><i>3. Hvilke faktainformasjoner finnes bare i den prorussiske framstillingen, og er utelatt i den provestlige? Hva slags inntrykk av konflikten bidrar denne informasjonen til å gi? </i></p><p><i>4. Hvilke av informasjonene som er utelatt i enten den provestlige eller den prorussiske versjonen mener du er helt avgjørende for å få et riktig bilde av hva konflikten handler om? Begrunn svaret.</i></p><p><b>Konsulentuttalelse fra mai 2022 </b></p><p><span face="Calibri, Helvetica, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 16px;">Det at motstandere av de synspunktene og perspektivene på krigen jeg legger vekt på har søkt å bruke min rolle som lærer og forfatter mot meg, er ikke noe som begynte nå. Det begynte ganske umiddelbart etter at krigen starta. Klager som ble sendt inn til forlaget av folk som hadde sett hva jeg skrev på Twitter, uten at de hadde sett på konkret innhold i noen av de bøkene jeg har vært med på å forfatte, førte til at forlaget besluttet å gjennomføre en ekstern revisjon av siste utgave av læreverket Delta! for samfunnskunnskap. </span></p><p><span face="Calibri, Helvetica, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 16px;">Konsulentuttalelsen er referert til i det jeg har blitt forelagt av forlagsdirektørens uttalelse. Hovedkonklusjonen i denne er imidlertid ikke gjengitt, og den lyder som følger: <i>"</i></span><i>Boka som en helhet lar mange politiske argumenter komme frem, både langs høyre-venstre-aksen og de grønne strømningene"</i>. </p><p>Til kapittel 7 generelt og fordypningsteksten om Ukraina spesielt, som Aftenposten oppsummerer at konsulenten har vært kritisk til, skriver konsulenten følgende: </p><p><i>"Et kapittel med mange krevende emner, men med god balanse. Også her er kapitlene preget av ulike synspunkter fra et bredt politisk spekter. Delen om Ukraina er uheldig i dagens situasjon, men er interessant i seg selv, og jeg er enig i at også her må ulike sider komme frem. [..] Når man leser om det russiske syn, så hadde det vært langt bedre om det var en russisk fremstilling (en kilde) enn at en medforfatter er budbringeren".</i></p><p>Jeg er prinsipielt enig i kritikken konsulenten presenterer til formen på oppslaget. Begrunnelsen for å velge å skrive teksten selv, var knyttet til tids- og arbeidspress. Det sagt, er jeg ikke overbevist om at den kritikken som har blitt reist nå, ville blitt mindre om vi faktisk hadde sluppet til en prorussisk skribent. </p><p><b>Aftenpostens spørsmål og mine svar</b></p><p>Under følger spørsmålene jeg har fått, og kommentarene jeg har gitt til Aftenposten i dag. </p><div style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><div style="border: 0px; color: inherit; font-family: inherit; font-size: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: Har du noen kommentar til disse uttalelsene fra forlaget?</i></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Om forlagsdirektøren ønsker å uttale seg politisk om den pågående krigen i Ukraina og Norges rolle i denne, og uttrykker uenighet i de standpunktene jeg har gitt uttrykk for, er det selvsagt en demokratisk rett hun har. Jeg mener at jeg også har en tilsvarende rett, og at det at jeg uttaler meg om politiske tema samtidig som jeg er lærebokforfatter, ikke er prinsipielt ulikt det at hun uttaler seg om politiske tema samtidig som hun er forlagsdirektør. Om det betyr at hun snakker på vegne av forlaget, og at forlaget har en mening om krigens årsaker og Norges rolle i den, vil jeg si at det er et eksempel på at de normale omstendighetene rundt politisk debatt i Norge er satt til side. Det er et eksempel på at aktører som normalt forholder seg nøytralt til politiske spørsmål, nå går ut og markerer tydelig syn. </div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Kommentaren om at det er skapt "falsk balanse", illustrerer slik jeg ser det at ideen om perspektivmangfold settes under sterkt press når Norge er indirekte deltaker i en pågående krig. </div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="font-style: inherit;">Jeg kan ikke se at det finnes grunnlag for å stille spørsmål ved lærebokas objektivitet. Kvalitetssikringa som ble gjennomført i vår, fant ikke politisk slagside i tekstene jeg har skrevet som samsvarer med mine personlige meninger. Interessant nok et av områdene hvor konsulenten fant en lett tendens til slagside, diskusjonen rundt rusreform og legalisering som presenteres i kapittel 3. Der skrev konsulenten at "</span><span style="font-family: "Times New Roman"; font-size: medium; font-style: inherit;">det virker som argumentasjonen for legalisering har fått noe mer plass enn mot"</span><span style="font-size: 12pt; font-style: inherit; font-variant-caps: inherit; font-variant-ligatures: inherit; font-weight: inherit;">. Det syns jeg er litt artig i og med at mange av de som kjenner meg fra Twitter før krigen starta, først og fremst kjenner meg som en ihuga </span><span style="font-size: 12pt; font-variant-caps: inherit; font-variant-ligatures: inherit; font-weight: inherit;"><i>motstander </i></span><span style="font-size: 12pt; font-style: inherit; font-variant-caps: inherit; font-variant-ligatures: inherit; font-weight: inherit;">av legalisering og avkriminalisering av narkotika. </span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="border: 0px; color: inherit; font-family: inherit; font-size: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: Hvorfor valgte du å utforme oppgavene på denne måten?</i></div><div style="border: 0px; color: inherit; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Et av tre kjerneelementer i læreplanen i samfunnskunnskap er "Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning" og under dette står det at "Elevene skal kunne vurdere sammenhenger i samfunnet ut fra forskjellige perspektiver". <span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Et av kompetansemålene sier at elevene skal "</span><span style="background-color: initial; border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">utforske </span><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">hvordan interesser og ideologisk ståsted påvirker våre argumenter og valg av kilder, og</span><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"> </span><span style="background-color: initial; border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">reflektere </span><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">over hvordan det gir seg utslag i forskjellige meninger". For å gi elevene forutsetninger for å nå disse målene, har verket flere steder presentert ulike tekster fra eksterne bidragsytere. Det gjelder først og fremst på innenrikspolitiske stridsspørsmål, men vi har også hatt spørsmål om utenrikspolitiske tema. </span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">I utgavene fra 2013 og 2018 presenterte vi to ulike syn på NATOs oppdrag i Afghanistan. Her brukte vi nettopp eksterne bidragsytere, slik konsulenten mente vi burde ha gjort til Ukrainaoppslaget. Argumentene for fortsatt NATO-tilstedeværelse ble presentert av Aina Slinning fra Atlanterhavskomiteen, mens argumentene mot ble presentert av Fredsinitiativets daværende leder, Reza Rezaee.</span> <span style="font-size: 12pt; font-style: inherit; font-variant-caps: inherit; font-variant-ligatures: inherit; font-weight: inherit;">Under planlegginga av 2020-versjonen, så vi at disse bidragene ikke lengre framsto som aktuelle. Utviklinga hadde vist såpass entydig at det pessimistiske og NATO-kritiske perspektivet var det riktige at tekstene ikke lengre framsto som en meningsfull kontrastering til grunn for diskusjon. Det at Taliban kom tilbake til makta et år etter at boka kom ut, viste at denne redaksjonelle vurderinga var riktig. </span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Det var enighet i redaksjonen om at vi burde ta opp en annen internasjonal konfliktsak til å erstatte Afghanistandiskusjonen. Vi var også enige om at Ukraina så ut til å kunne bli en mer aktuell konflikt. Dessverre var denne analysen enda mer riktig enn vi frykta. </span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Det å samle inn og bearbeide eksterne bidrag, er en tidkrevende prosess, og i tidspresset vi sto i, valgte vi å ta en snarvei, ved å i stedet la meg skrive de to variantene. Begrunnelsen for dette, var at jeg hadde jobbet mye med Ukrainakonflikten tidligere, da jeg skrev en lengre fordypningstekst til bokas nettstedet om konflikten, da den først brøyt ut i 2014. </span></div><div style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div style="border: 0px; color: inherit; font-family: inherit; font-size: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: Reflekter teksten om det prorussiske synet i teksten ditt eget syn på konflikten? </i></div><div style="border: 0px; color: inherit; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div></div><div style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Nei. Begge tekstene er skrevet i den hensikt å presentere ensidige propagandaframstillinger. Det er det også mitt syn at de er, i like stor grad. Det at den provestlige versjonen i dag <span color="inherit" style="border: 0px; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">blir presentert som den ene og fulle og udiskutable sannheten i norsk offentlighet</span>, er skremmende illustrerende for hva slags politisk situasjon vi befinner oss i. Det er en tydelig kontrast til såpass nylig som <span style="font-size: 12pt;">i 2019, da ingen i redaksjonen, og ingen konsulenter, reagerte på på teksten eller oppgavene. Vi har heller ikke mottatt klager på form eller innhold på teksten fra noen lærere eller elever i løpet av de to årene som har gått fra boka kom ut til krigen starta.</span></div>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-91641896596384644042023-01-10T05:30:00.003-08:002023-01-10T05:50:55.680-08:00Mine svar til Aftenposten<p>Den pågående krigen i Ukraina, som Norge og resten av NATO er tungt involvert i med både våpenleveranser, etterretning og trening av de ukrainske regjeringsstyrkene, har kraftig innsnevret ytringsrommet for utenrikspolitisk debatt. Det å påpeke, som mange sikkerhetsanalytikere har gjort for mange år siden, at NATO-utvidelse østover representerer en farlig opptrapping av konflikten med Russland, som kan utløse, og nå har utløst, krig, blir ikke lengre sett på som en legitim analyse i den norske offentlige debatten.</p><p>Når jeg på Twitter har påpekt at krigen i Ukraina handler om NATO-utvidelse, og markert meg som motstander av at Norge leverer våpen til den ukrainske regjeringshæren, har jeg fått merke det. Nei, jeg snakker ikke om å bli møtt med krasse svar på argumentene mine, noe som selvsagt ikke bare er legitimt, men nødvendig i et fungerende demokrati. Jeg snakker om angrep på meg som person, nærmere bestemt mitt yrke som lærer og forfatter. Det å mene det jeg mener, er ikke forenlig med det å være lærer og/eller forfatter, mener tydeligvis mange. Og ja, slike ytringer har jeg fått høre før, kanskje særlig i spørsmål knytta til innvandring og asylpolitikk, men da har det kommet fra marginale enkeltpersoner på ytre høyre fløy. Nå har slike ytringer kommet fra lederen i et politisk ungdomsparti (Unge Høyre), en stortingsrepresentant (Erlend Wiborg, Frp), en kjent offentlig debattant (Kjetil Rolness) og en kjent komiker [red: Innlegget hans er sletta, så da velger jeg å ikke nevne navn].</p><p>I forlengelsen av dette har jeg også fått en henvendelse fra Aftenposten om en av tweetene mine. I utgangspunktet, når jeg legger ut en tweet, er det for å skape offentlig debatt om innholdet, så det å få muligheten til å utdype til en riksavis er sånn sett positivt. Det er imidlertid symptomatisk at avisa ikke bare er interessert i argumentene for det standpunktet jeg har tatt, men tenker at det også er relevant å be meg om å utdype om, og eventuelt hvordan, det jeg mener påvirker bøker jeg har skrevet og undervisninga jeg gir. Det jeg undrer meg over i forbindelse med et slikt spørsmål, er om Aftenposten da tenker at det er naturlig ellers at lærere og lærebokforfattere bruker denne posisjonen til å agitere for egne standpunkter. Hvis svaret er nei, hvorfor mener Aftenposten da at det er greit å implisere at jeg gjør det, uten noen konkret begrunnelse? Slik jeg ser det, vil det å lage oppslag med den typen negativ vinkling ikke bidra til å opplyse samfunnsdebatten. Det er heller egna til å få de som har meninger som avviker fra det som er offisiell norsk politikk, til å holde munn.</p><p>Nå skal jeg likevel ikke forhåndsdømme Aftenposten. De ber meg også om saklige utdypinger, og kanskje har de ønska å lage/ vil de lage en opplysende artikkel som klargjør grunnlaget for uenighet om våpenforsendelser til Ukraina. Gitt de reaksjonene jeg har fått ellers, føler jeg meg imidlertid ikke trygg. Jeg velger derfor å gjengi ordrett spørsmålene jeg mottok, og svarene jeg har levert her, før Aftenposten selv publiserer saken.</p><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: - Hvem er ansvarlige for krigen i Ukraina?</i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><br /></i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Jeg mener ansvaret er delt, som det er i de fleste kriger, for eksempel første verdenskrig. Der var Østerrike-Ungarn angripernasjonen, men det blir alt for enkelt å si at alt ansvar lå der. I dagens situasjon kan vi tilsvarende si at Russland uansett ikke har noen rett til å bryte FN-pakten ved å angripe Ukraina militært, men NATO og NATO-land har brutt FN-pakten en rekke ganger, og i det perspektivet bør vi forstå at NATO framstår for andre stater i verden som en trussel. Videre NATO-utvidelse framstår derfor også som en forsterket trussel. Det at NATO kontant avviste kravet om stans i videre NATO-utvidelse, da dette ble framsatt av Russland i desember 2021, var den direkte bakenforliggende årsaken til at Russland gikk til krig. Det var både uklokt og prinsipielt galt, etter mitt syn. </div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Jeg har lagt en mer utfyllende analyse av mitt syn på krigen i denne artikkelen: </div><div class="x_x_elementToProof x_x_ContentPasted0" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><a data-auth="NotApplicable" data-linkindex="0" href="http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2022/04/er-russland-verre-enn-nato.html" id="LPlnk185742" rel="noopener noreferrer" style="border: 0px; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;" target="_blank">http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2022/04/er-russland-verre-enn-nato.html</a><br aria-hidden="true" /></div><div class="x_x_elementToProof x_x_ContentPasted0" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><div class="x_x_elementToProof" style="border: 0px; color: inherit; font-family: inherit; font-size: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: - Hva er din analyse om hva som vil skje hvis den vestlige våpenstøtten til Ukraina opphører?</i></div><div class="x_x_elementToProof" style="border: 0px; color: inherit; font-family: inherit; font-size: inherit; font-stretch: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><br /></i></div></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Det ville bety at Vesten er åpen for en forhandlingsløsning. </div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten:- Skjønner jeg deg riktig hvis jeg leser deg slik at hvis Nato ikke hadde lagt til rette for våpenstøtte i Ukraina, så hadde det ikke vært krig i Ukraina?</i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><br /></i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Ikke alene, nei. Det som kunne forhindret krigen, var at NATO erklærte at videre NATO-utvidelse i retning Russland er uaktuelt. </div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: - Hvorfor mener du det er viktig at Rødt står på standpunktet om ikke å sende våpen til Ukraina? Tror du partiet vil endre mening?</i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><br /></i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Jeg mener det er viktig at det finnes et parti i Norge som er på linje med de fleste land i verden, som peker på forhandlinger som løsninga, ikke intensivert krigføring. Jeg er ikke særlig aktiv i partiet, så jeg vet lite om hvordan stemninga er. </div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: - Reflekteres ditt politiske syn i de lærebøkene du har vært med på å lage? </i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><br /></i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Lærebøker i samfunnsfag skal beskrive fakta så objektivt at alle kan være enige i det som står der, uavhengig av politisk ståsted. Samtidig er perspektivmangfold et kjerneelement i læreplanen. En lærebok skal derfor også presentere ulike syn på kontroversielle spørsmål, men igjen så objektivt at alle, uansett hva de mener om spørsmålet kan si at, ja, mitt standpunkt er referert korrekt.</div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i style="color: #242424; font-family: "Times New Roman"; font-size: 15px;">Hva tenker du om at ditt eget forlag tar avstand fra dine politiske standpunkter?</i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i style="color: #242424; font-family: "Times New Roman"; font-size: 15px;"><br /></i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Jeg vet ikke hva forlaget har uttalt til det jeg har skrevet, så det kan jeg ikke kommentere. </div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br aria-hidden="true" /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: - Løfter du ditt politiske syn inn i din undervisning? Hvis ja, på hvilken måte?</i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><br /></i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Nei, jeg er tvert imot veldig tydelig på at jeg ikke vil si hva jeg mener om politisk kontroversielle spørsmål når jeg diskuterer slike spørsmål med elevene, uansett hva temaet er. Det handler mest om at jeg mener det er viktig for at elevene ikke feilaktig skal tenke at de bør mene noe bestemt for å få god karakter, noe som vil være til hinder for å få fram mest mulig ulike synspunkter på temaene vi diskuterer. I dagens situasjon, noe dette intervjuet også reflekterer, opplever jeg at det å løfte fram ulike perspektiver og synspunkter på årsakene til krigen ikke blir akseptert i samfunnsdebatten. Det blir tolket som at det å i det hele tatt nevne argumentene russerne bruker i seg er en form for støtte til Russland. Dette har jeg tatt hensyn til ved IKKE å ta opp krigen i Ukraina som tema i undervisninga mi. Når vi har sett på årsaker og virkninger til konflikter, har jeg i stedet sett på konflikten i DR Kongo.</div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Etter dette har jeg fått følgende oppfølgingsspørsmål fra Aftenposten: </div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i>Aftenposten: Er du medlem i Rødt per nå? Har du betalt medlemskontigent?</i></div><div style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div style="background-color: white; border: 0px; color: #242424; font-family: "Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif; font-size: 15px; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><div class="x_elementToProof" style="border: 0px; color: inherit; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span color="rgb(0, 0, 0) !important" face="Calibri, Helvetica, sans-serif" style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Jeg er litt usikker på om jeg regnes som medlem eller ikke. Jeg har fått faktura på medlemskontingent, men har ikke betalt den. Hvis landsmøtet opprettholder partiets nåværende vedtatte politikk, tror jeg nok at jeg vil betale den da.</span></div><div class="x_elementToProof" style="border: 0px; color: inherit; font: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><span color="rgb(0, 0, 0) !important" face="Calibri, Helvetica, sans-serif" style="border: 0px; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></span></div><div class="x_elementToProof" style="border: 0px; color: black; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-style: inherit; font-variant: inherit; font-weight: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><i><span face=""Segoe UI", "Segoe UI Web (West European)", "Segoe UI", -apple-system, BlinkMacSystemFont, Roboto, "Helvetica Neue", sans-serif" style="color: #242424; font-size: 15px;">Aftenposten: Kan din twitter-tråd forstås som et innlegg i debatten om våpenstøtte til Ukraina i Rødt?</span> </i></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Mitt svar: Ja, det skulle vel være ganske åpenbart at det er det som har vært utgangspunktet (?).</div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Jeg har informert Aftenposten om at jeg vil forhåndspublisere svarene mine med følgende kommentar: </div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;"><br /></div><div class="x_x_elementToProof" style="background-color: white; border: 0px; font-family: Calibri, Helvetica, sans-serif; font-size: 12pt; font-stretch: inherit; font-variant-east-asian: inherit; font-variant-numeric: inherit; line-height: inherit; margin: 0px; padding: 0px; vertical-align: baseline;">Ellers tenker jeg å informere om at jeg holder på med en artikkel på bloggen min om ytringsklimaet i Norge i dag, og da kommer jeg til å ta med spørsmålene jeg har fått fra dere, og svarene jeg har levert. Artikkelen blir lagt ut på bloggen min om et par timer. Jeg kommer også til å legge ut en tweet hvor jeg lenker til bloggartikkelen. </div><p> </p>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-47523500923179314842022-04-02T03:35:00.008-07:002022-04-02T06:33:32.396-07:00Er Russland verre enn NATO?<p><span style="background-color: rgba(0, 0, 0, 0.03); color: #0f1419; font-family: TwitterChirp, -apple-system, BlinkMacSystemFont, "Segoe UI", Roboto, Helvetica, Arial, sans-serif; font-size: 15px; white-space: pre-wrap;">Går vi mot våpenleveranser til Ukraina, må det logiske være at vi heller ikke støtter Ukraina i den pågående krigen, på samme måte som vi ikke støttet Jugoslavias, Iraks eller Libyas militære motstand mot NATO/USA i 1999, 2003 og 2011. I denne artikkelen skal jeg forklare hvorfor.</span></p><p>Det er ingen tvil om at Russland er en imperialistisk
stormakt bygd på en reaksjonær nasjonalistisk ideologi. Det at Putin i sin tale
før invasjonen langt på vei ga Lenin skylda for konflikten<a href="file:///C:/Users/torgei2501/Documents/Er%20Russland%20verre%20enn%20NATO.docx#_ftn1" name="_ftnref1" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span class="MsoFootnoteReference"><span face=""Calibri",sans-serif" style="font-size: 11pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">[1]</span></span></span></a>,
burde gi alle på venstresida som i Putins Russland ser et håp om Sovjetunionens
hjemkomst, grunn til å kaste analysen sin i søpla. Det er tsar Nikolaj II som
er Putins ideologiske ideal, ikke Lenin.</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Det er heller ingen tvil om at Russland har brutt FN-paktens
forbud mot angrepskrig, og dermed brutt Folkeretten. Ukraina har som en
angrepet stat, lovlig rett til å forsvare seg militært. Diskusjonen på norsk
venstreside i dag handler ikke om dette. Det diskusjonen handler om er følgende
tre spørsmål, som henger nært sammen: <o:p></o:p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">1.<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span>Bør venstresida ikke bare skal nøye seg med å
påpeke at Ukraina etter Folkeretten har rett til å forsvare seg militært, men også aktivt støtte den ukrainske militære motstanden verbalt og
materielt? I forlengelse av dette kommer også spørsmålet om det er rett av
Norge å bryte det tidligere selvpålagte forbudet mot å levere våpen til land i
krig. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">2.<span style="font: 7pt "Times New Roman";"> </span></span></span>Var NATOs angrepskriger mot Jugoslavia i 1999 og
Libya i 2011, samt USAs koalisjon av villige som inkluderte mange NATO-land, og
en del ikke-NATO-land, blant andre Ukraina, tilsvarende ulovlige som Russlands angrepskrig mot Ukraina i dag? I forlengelsen av dette kommer også spørsmålet om de angrepne statene i disse tilfellene hadde tilsvarende rett til å forsvare seg
militært som det Ukraina har i dag. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpLast" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><!--[if !supportLists]--><span style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><span style="mso-list: Ignore;">3 </span></span>Er det er relevant og politisk akseptabelt å
diskutere spørsmål 2 i den nåværende situasjonen?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">De som mener at svaret på spørsmål 3 er nei, argumenterer
for at en slik diskusjon drar fokuset bort fra det russiske angrepets
imperialistiske karakter, og framstår som en slags form for unnskyldning for
den russiske krigføringa, såkalt «whataboutisme». <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">I praksis har de fleste av de som mener det ikke er legitimt
å diskutere spørsmål 2 nå, likevel gjort seg opp en mening om spørsmålet, og
svaret de gir er nei. Med unntak av eventuelle ekstremt marginale utgrupper,
var det aldri på noe tidspunkt i Norge noen på venstresida som mente at vi
burde støtte Jugoslavias militære kamp mot NATO og deres allierte på
slagmarken, den kosovoalbanske UCK-militsen. Det var heller ingen som heiet på
militær seier for Saddam Husseins styrker i Irak eller Moammar al-Qaddaffis
styrker i Libya. Det korrekte svaret på spørsmål to er imidlertid ja. </p><p class="MsoNormal"><b>Analyse av NATOs kriger avgjør holdning til Ukrainakrigen</b></p><p class="MsoNormal">Alle i
Norge vet at krigen mot Irak var ulovlig, mens flere tror at NATO-krigene mot
Jugoslavia og Libya hadde en form for legalitet. Men dette er ganske enkelt
feil. Det finnes ingenting noe sted i Folkeretten som gir mandat til NATO om å
foreta seg noe militært utenfor eget territorium, uten eksplisitt mandat fra
FNs Sikkerhetsråd. Og FNs Sikkerhetsråd gjorde ingen vedtak angående militær
inngripen mot Jugoslavia i 1999. Det ble gjort et vedtak i forhold til Libya i
2011, men det vedtaket sa var at det skulle innføres et flyforbud mot Libya
slik at al-Gaddaffi ikke skulle kunne bruke flyvåpenet mot opprørsstyrkene,
samt at det måtte legges til rette for våpenhvile og fredsforhandlinger i regi
av den Afrikanske Union. Resolusjonen nevnte ikke NATO med et ord, og ga ikke
noen mandat til å bombe regjeringsstyrkene på bakken for å hjelpe
opprørsstyrkene fram til militær seier. Dette var tvert imot i direkte strid
med det resolusjonen sa skulle skje.</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Når angrepene var folkerettsstridige, betyr det at statene
som var angrepet hadde folkerettslig rett til å forsvare seg militært, på
nøyaktig samme måte som Ukraina har det i dag. Men det var altså i praksis
ingen i Norge som mente at Jugoslavia, Irak og Libya <i>burde</i> forsvare seg
etter beste evne militært.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hvorfor ikke?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Den legitime og gode grunnen til ikke å støtte disse
landenes militære motstandskamp, selv om den var folkerettslig legitim, var at
motstand mot overmakten ikke ville kunne føre til et annet resultat enn flere
drepte og mer lidelse. Det var ikke noe realistisk håp om at Jugoslavia, Irak
eller Libya skulle kunne stå imot den voldsomme militære overmakten fra NATO/
USA med Ukraina og andre villige. Med mindre Russland eller Kina hadde
intervenert direkte militært på de angrepne partenes side, og dermed skapt
sannsynlighet for tredje verdenskrig, ville våpenforsyninger fra disse landene,
som kunne påført angriperstatene en del mer militære tap, samtidig også påført
befolkningen i de angrepne landene mer lidelse gjennom å forlenge krigen. Det
var derfor enighet på den antiimperialistiske venstresida, som ikke aktivt
støtta en eller begge NATOs angrepskriger, om at motstand mot Vestens
krigføring burde fokusere på politiske ikke-voldelig metoder.</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b>Tror vi <i>egentlig</i> på NATOs krigsretorikk?<o:p></o:p></b></p>
<p class="MsoNormal">Så er det også noen som eksplisitt eller implisitt mener at
grunnen til at vi ikke støttet den militære motstanden fra Jugoslavia, Irak og
Libya, men kan støtte Ukraina i dag likevel. Noen begrunner det med at disse
landene var diktaturer som undertrykte egen befolkning, mens Ukraina er et
demokrati (noe som i seg selv er en høyst tvilsom påstand gitt at det nye regimet som kom til makta med ukonstitusjonelle maktmidler i 2014 også har undertrykt opposisjonen i ettertid, blant annet med forsøk på å <a href="https://www.amnesty.org/en/latest/news/2015/12/ukraine-communist-party-ban-decisive-blow-for-freedom-of-speech-in-the-country/" target="_blank">forby mot Kommunistpartiet</a> som var nest største parti i sør- og øst-Ukraina <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Communist_Party_of_Ukraine#/media/File:Ukr_elections_2012_multimandate_oblasts_kpu.png">ved valget i 2012</a>). En annen begrunnelse er at Russlands påstander om voldsbruk fra
Ukraina fra høyreradikale grupper er blank løgn, mens NATOs argumentasjon i
hovedsak var sann, selv om den ikke var folkerettslig holdbar. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Denne argumentasjonen kan avvises på to nivåer. For det
første er den irrelevant. Det å akseptere en moralsk forskjell på NATOs kriger
og Russlands basert på forestillinger om at NATOs begrunnelser om humanitær
intervensjon var sanne, er i praksis det samme som å akseptere at Vesten HAR et
nivå av moralsk rett til å heve seg over Folkeretten. Uavhengig av OM
påstandene fra NATO var sanne eller ikke, innebærer det å i det hele tatt
akseptere relevansen av argumentasjonen, derfor at man delvis aksepterer det
nykoloniale premisset om at vestlige land ikke bør møtes med den mest alvorlige
formen for motstand når de setter seg selv som dommer over andre staters
politikk overfor egne innbyggere, i de tilfellene hvor det ikke kan få med seg
FNs Sikkerhetsråd på dette. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">For det andre, <i>om</i> vi mener at NATOs argumentasjon innebærer
noen form for formildende omstendighet for aggresjon, plikter vi å også
vurdere holdbarheten i Russlands retorikk bak angrepet på Ukraina. Om vi ikke gjør
det, legger vi reelt sett til grunn det kolonial-rasistiske
utgangspunktet om at vestlige stormakter har naturgitte rettigheter til
intervensjon som andre stormakter ikke har. Hvis vi aksepterer at diskusjon om
hva som var situasjonen for kosovoalbanere i forkant av NATO-bombinga i 1999 (<a href="https://balkaninsight.com/2014/12/10/kosovo-war-victims-list-published/">8 661 albanske sivile ble drept</a> i løpet av konflikten, men det store flertallet av disse etter at NATO intervenerte) er relevant på annen måte enn som en beskrivelse av hva NATO-propagandaen gikk
ut på, plikter vi å tilsvarende vurdere hva som har vært situasjonen for de
russisktalende i Donbass (Russland hevder at <a href="https://tass.com/society/1408947?utm_source=google.com&utm_medium=organic&utm_campaign=google.com&utm_referrer=google.com">2600 sivile i Donbass har blitt drept av ukrainsk beskytning</a> mellom 2014 og 23. februar 2022) i etterkant av kuppet i Ukraina i 2014 . </p><p class="MsoNormal">Går vi konkret
inn på inn Russlands argumentasjon, finner vi at det som kan dokumenteres av vold og overgrep mot russisktalende er langt unna å kvalifisere til et folkemord, slik russisk propaganda hevder. Men det var like langt unna sannheten at det var et folkemord på gang i Kosovo i 1999, eller i Libya i 2011, som NATOs intervensjoner forhindret. Folkerettslig
er det riktig å avvise Russlands argumentasjon om situasjonen for de russisktalende i Ukraina som en irrelevant avsporing, men
da er det logisk og folkerettslig helt uholdbart å samtidig mene at NATOs
retorikk for egne angrepskriger skal tas på alvor.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">NATO
har rustet opp Ukraina<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal">Det som er signifikant annerledes ved Russlands pågående
krig mot Ukraina, sammenlignet med NATOs tidligere angrepskriger, er at Ukraina
militært sett er en mye mer likeverdig motstander for Russland, både
størrelsesmessig og når det gjelder militær utrustning enn det Jugoslavia og Libya var overfor NATO. Det er i stor grad et produkt
av at Ukraina, selv om landet ikke har vært offisielt kandidatland til NATO,
likevel har blitt utrustet og trent av NATO. Det er altså den påbegynte NATO-integrasjonen som er hovedgrunnen til at
Ukraina biter såpass godt fra seg militært som landet gjør, samtidig som det er
planene om videre NATO-opprustning og eventuelt framtidig opptak som fullt
medlem, som var den direkte begrunnelsen for Russlands angrepskrig. NATO er
altså både årsak til Russlands angrepskrig, og samtidig årsaken til at Russland
ikke vinner denne krigen like raskt og effektivt som NATO vant sine
folkerettsstridige angrepskriger. NATO er dermed også årsaken til at deler av
den selverklært NATO-kritiske norske venstresida har kunnet gi uttrykk for håp
om at Ukraina skal vinne konflikten militært.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ukraina har i den situasjonen landet er i folkerettslig rett
til å forsvare seg militært, men uten NATO-støtten i forkant og underveis, gjør
dette ikke annet enn å utsette nederlaget og utvide de sivile lidelsene og
ødeleggelsene, på samme måte som motstanden mot NATO/USA fra Jugoslavia, Irak og Libya. Det å støtte aktivt opp om Ukrainas militære motstand, men
samtidig motsette seg landets reelle integrering i NATO, er dermed ikke bare politisk hodeløst, men også hjerteløst. Men, som vi har sett med Jugoslavia,
Irak og Libya, er det å anerkjenne noens folkerettslige rett til å forsvare seg
militært, ikke det samme som å si at vi bør støtte den konkrete bruken av denne
retten. HVIS vi skal støtte BRUKEN av denne retten, er det logisk å også støtte
den så konkret som mulig, gjennom våpenleveranser, selv om en viss
tilbakeholdenhet for å unngå opptrapping mot verdenskrig selvsagt også gir
mening. Men det logiske er da å legge seg på den linja som den
norske regjeringa og Stortingsflertallet har lagt seg på. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b>Hvorfor bør vi <i>ikke</i> støtte Ukrainas militære motstandskamp?<o:p></o:p></b></p>
<p class="MsoNormal">Hvis vi går imot våpenleveranser, må det logiske være at vi
heller ikke aktivt støtter Ukraina i den pågående krigen, på samme måte som vi
ikke støttet Jugoslavia, Irak eller Libyas krigføring i 1999, 2003, og 2011.
Til grunn for det ligger overordnede prinsipper om likebehandling av tilsvarende situasjoner, men også en analyse av hva effekten av
en eventuell ukrainsk militær seier vil være. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Det har blitt hevdet at en seier for Russland over Ukraina,
ville gi Putins Russland tro på muligheten for å gå videre med nye krav over
for vestlige land, særlig overfor de baltiske statene. Dette er ikke helt
urimelig å se for seg, ettersom de også har store russisktalende minoriteter,
som også behandles dårlig sammenlignet med det som ellers er politikken overfor
etniske minoriteter i EU. En seier for Ukraina mot Russland vil motsatt være en seier NATO. Det betyr likevel ikke at de vestlige imperialistiske statene har sikret seg et endelig hegemoni inn i det
neste århundret, slik strategien deres tar sikte på.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>For å oppnå det, er det avgjørende å sikre
kontroll over flere strategiske naturressurser og markeder. Mange av disse
befinner seg i Afrika, men mange også på det eurasiske kontinentet, inkludert i
Russland og Kina. </p><p class="MsoNormal">Det finnes mange indre, særlig etniske spenninger i både
Russland og Kina som et offensivt og seierssikkert Vesten vil søke å utnytte.
Det er naivt og helt i strid med analysen av kapitalismens imperialistiske
fase, å innbille seg at Vesten ikke vil søke å utnytte dette, og dermed skape
nye konflikter, på sine premisser, akkurat som Russland også kan det. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">OM vi velger å se bort fra de russiske argumentene for
krigen, og ikke tror på at <a href="https://www.jpost.com/international/article-700396">ekstreme nasjonalister innad i det ukrainske militæret</a> vil gå hardt og brutalt fram
mot russisktalende i Donbass og på Krim etter en ukrainsk militær seier, vil vi
uansett stå igjen med et NATO som indirekte har vunnet en krig mot Russland.
Det vil gi fornyet selvtillit, tilsvarende den selvtilliten som NATO hadde ved
utgangen av den kalde krigen. Det var denne selvtilliten som ledet til Jugoslavia-,
Irak- og Libyakrigene, og som vil lede mot nye kriger, for eksempel i
<a href="https://www.bbc.com/news/world-europe-32487081">Tsjetsjenia</a> og <a href="https://www.washingtoninstitute.org/policy-analysis/islamist-challenge-russia">Dagestan</a>, eller <a href="https://www.fmprc.gov.cn/ce/cgbrsb/eng/zts/zgxj/t1876166.htm">Xinjiang</a> eller <a href="https://www.sundayguardianlive.com/news/us-legislation-gives-tibetans-hope-freedom">Tibet</a>. En venstreside som heier
på seier for et NATO-væpnet Ukraina i den pågående konflikten, heier altså
reelt på NATO-seier i den pågående imperialistiske stormaktsrivaliseringa mot
Russland og Kina.</p><p class="MsoNormal"><b>Paralleller til første verdenskrig</b></p>
<p class="MsoNormal">De var reaksjonære de som heiet på Russland og Nikolaj II
under første verdenskrig, og de er like reaksjonære de som heier på Russland og
Putin under den pågående krigen i Ukraina. Men de var også like reaksjonære de
som stemte for krigsbevilgninger i den tyske Riksdagen i 1914, med begrunnelse
i den trusselen det reaksjonære og imperialistiske Russland under tsar Nikolaj
II utgjorde. For de støttet i realiteten den like imperialistiske politikken
til Nikolajs tremenning, keiser Wilhelm II av Tyskland. Og helt tilsvarende er de
som i dag støtter aktivt opp om den NATO-støttede krigføringa fra Ukraina,
støttespillere for det like imperialistiske og aggressive NATO, enten de er
klar over det selv eller ikke. Den riktige linja fra en antiimperialistisk
venstreside kan derfor ikke være noe annet enn å si ned med våpnene, og stille
kravet til Vesten og Ukraina like mye som til Russland.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhUN2wYl2CDlttqKjUKSglFYOT5fS04bZoZ70ANXeNOL2je5e6yD6TYfpCWdsagXYIpkwdpAX9njflcp7Ce-y23DuBAzTktte6p2dSJ-wlLwnHOq1Ge1G0aN-eQLiPe1ZBj8tui0m6jtpO4Avg6FBdubzcsQHAnrEpgAiFOk2LP5Es3V-Ys6BmRqPoR" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img alt="" data-original-height="768" data-original-width="528" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhUN2wYl2CDlttqKjUKSglFYOT5fS04bZoZ70ANXeNOL2je5e6yD6TYfpCWdsagXYIpkwdpAX9njflcp7Ce-y23DuBAzTktte6p2dSJ-wlLwnHOq1Ge1G0aN-eQLiPe1ZBj8tui0m6jtpO4Avg6FBdubzcsQHAnrEpgAiFOk2LP5Es3V-Ys6BmRqPoR" width="165" /></a></p>
<div style="mso-element: footnote-list;"><!--[if !supportFootnotes]--><br clear="all" />
<hr align="left" size="1" width="33%" />
<!--[endif]-->
<div id="ftn1" style="mso-element: footnote;">
<p class="MsoFootnoteText"><a href="file:///C:/Users/torgei2501/Documents/Er%20Russland%20verre%20enn%20NATO.docx#_ftnref1" name="_ftn1" style="mso-footnote-id: ftn1;" title=""><span class="MsoFootnoteReference"><span style="mso-special-character: footnote;"><!--[if !supportFootnotes]--><span class="MsoFootnoteReference"><span face=""Calibri",sans-serif" style="font-size: 10pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">[1]</span></span><!--[endif]--></span></span></a>
Fordi Lenin, heller enn å integrere alle områder av det tidligere Tsar-Russland
hvor de røde fikk kontroll gjennom borgerkrigen i det nye Sovjet-Russland,
konstruerte Sovjetunionen, hvor større områder med ikke-russisk flertall, som
Ukraina, fikk status som egne sovjetrepublikker, likestilt med den russiske
sovjetrepublikken<o:p></o:p></p>
</div>
</div>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-59738512461510797752021-08-15T14:47:00.001-07:002021-08-15T14:47:24.282-07:00Taliban er tilbake ved makta - kunne det vært unngått? <p>For den som ville ha et alternativ til NRKs sommerskute, har vi de siste dagene kunnet følge Taliban erobre Afghanistan, minutt for minutt. Nederlaget for USAs og NATOs strategi har vært så spektakulært og sympoltungt, bare uker før 20-årsjubileet for 11. september, at ingen har kunne bestride det. Spørsmålet er hvorfor dette kunne skje. Måtte det skje før eller siden, uansett, eller kunne Talibans retur til makta vært unngått ved en annen strategi? </p><p>Det finnes <a href="https://www.euronews.com/2021/08/13/betrayal-uk-and-us-politicians-slam-afghanistan-troop-withdrawals-as-taliban-advance">noen</a> som hevder at fortsatt vestlig tilstedeværelse, ikke i fem år, ikke i ti år til, men i femti år til, til slutt ville kunne stabilisert en provestlig regjering i Afghanistan. De <a href="https://www.bbc.com/news/uk-58198340">peker på Tyskland</a>, Japan og Korea som eksempler på at amerikanske og andre allierte soldater har kunnet stå i mange tiår, for å stabilisere en situasjon. Men de glemmer at de allierte soldatene i disse landene ikke har stått i noen aktiv krigstjeneste, kjempende mot en sterkt kampmotivert motstandsbevegelse, slik situasjonen har vært i Afghanistan gjennom alle de snart 20 årene vestlige styrker har stått der. </p><p>Mange synes nå å mene at Talibans inntog i Kabul ville måtte være uunngåelig på noe sikt uansett. Det at inntoget skjedde raskere enn noen hadde forutsett, blir en uvesentlig detalj. Om inntoget hadde ventet til noen uker etter 11. september-jubileet, hadde verken effekten for den afghanske befolkninga eller propagandaeffekten i verdenssamfunnet blitt vesentlig annerledes.</p><p>Jeg er uenig i begge standpunktene. Talibans inntog KUNNE vært unngått med en annen strategi, men det kunne IKKE vært unngått med å holde vestlige styrker lengre i Afghanistan, og heller ikke gjennom lengre forhandlinger med Taliban, som det har vært snakk om <a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2008/12/usa-sttter-talibans-retur-til-makta.html">helt siden 2008</a>. Tvert imot, det kunne vært unngått om styrkene var blitt trukket ut for mange år siden, uten noen former for forhandlinger med Taliban, og uten noen som helst form for støtte til det regimet som ble installert av vestlige styrker etter invasjonen i 2001. </p><p>Selv om det nå er for seint å unngå at Taliban på nytt overtar makta i landet, er det en fortsatt en fredelig løsning på Kashmirkonflikten som er nøkkelen til en gang i framtida å kunne skape et fredelig og stabilt Afghanistan, hvor grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Så lenge de andre stormaktene velger å overse denne avgjørende bakgrunnsfaktoren, vil ingen andre tiltak kunne hindre at Afghanistan forblir et arnested for islamistisk ekstremisme og terror, og hvor kvinners og etniske og religiøse minoriteters rettigheter trampes ned i søla. </p><p>Jeg forklarte hvorfor, i <a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2010/06/lsningene-for-afghanistan.html">denne artikkelen fra 2010</a>, som jeg tenker det kan være på sin plass å gjengi fra i dag, 10 år seinere: </p><p><strong style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Ingen forhandlinger med Taliban</strong></p><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">I den grad det snakkes konkret om politisk løsning, snakkes det oftest om forhandlinger med "det moderate Taliban". Dette Taliban finnes ikke. Det finns krefter i Taliban man kan gjøre avtaler med, i bytte med penger og maktposisjoner. Men disse korrupte delene av Taliban er allerede i stor grad integrert i det sittende afghanske regimet, noe som har bidratt til at det allerede er vedtatt ekstremt kvinnefientlige lover i Afghanistan.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Det Taliban som har avvist å la seg integrere sammen med andre korrupte og fundamentalistiske krigsherrer i det nye NATO-støtta afghanske regimet, deler den grunnleggende ideologien som Al-Qaida står for. Det innebærer at forhandlinger med denne organisasjonen bare vil kunne føre fram om man godtar å gjøre hele Afghanistan til en islamistisk stat uten noen former for kvinnerettigheter og uten noen form for demokrati.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><strong style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Hent soldatene hjem</strong><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">På samme måte som med Al-Qaida, må Taliban nedkjempes, ikke med vestlig militærmakt, men ved å frarøve organisasjonens dets rekrutteringsgrunnlag. Det viktigste rekrutteringsgrunnlaget for Taliban er ganske enkelt motstanden mot utenlandsk okkupasjon.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Når utenlandske militære styrker utgjør den reelle maktfaktoren i et land, er det for alle praktiske formål et okkupert land, og oppleves som okkupert av innbyggerne i landet. Dette gjelder også når styrkene er "invitert inn av landets regjering" slik de sovjetiske okkupasjonsstyrkene var på 1980-tallet, eller er der med støtte i et FN-mandat, slik tilfellet er for NATO-styrkene i dag.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Den sovjetiske okkupasjonen på 1980-tallet endte med å styrke de reaksjonære islamistiske bevegelsene som gikk under betegnelsen Mujahedin, fordi det var disse som tok til våpen mot de sovjetiske okkupantene. På samme måte styrker NATO-okkupasjonen i dag de reaksjonære islamistiske motstandskreftene som går under betegnelsen Taliban, fordi det er Taliban som i dag tar til våpen mot okkupantene fra NATO. Det viktigste bidraget til å hindre at Taliban lykkes med å rekruttere flere afghanske pashtunere til sin kamp, er derfor å trekke alle norske og andre utenlandske styrker ut av landet.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><strong style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Kutt støtten til Karzairegimet</strong><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Det afghanske regimet, under ledelse av Hamid Karzai, som USA med allierte installerte i 2001, er for det første verdens mest korrupte. For det andre består det av en samling av Afghanistans verste krigsforbrytere fra borgerkrigsperioden tidlig på 1990-tallet. For det tredje er mange av regjeringsmedlemmene og guvernørene tungt involvert i narkotrafikken. For det fjerde mangler regimet demokratisk legitimitet.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Valgene i 2004 og 2005 til henholdsvis president og nasjonalforsamling var prega av omfattende og systematisk valgfusk, sjøl om dette på det tidspunktet i liten grad ble rapportert i vestlig mainstreampresse, som på dette tidspunktet fortsatt var opptatt av å portrettere propagandabildet av Afghanistan som "den vellykka krigen" (sammenligna med Irak som da framsto som en mye verre katastrofe). Under presidentvalget i 2009 var imidlertid de indre motsetningene innad i regimet, og innad i FN og den amerikanske administrasjonen, så sterke at noen av disse så det i sin interesse å delegitimere Karzai ved å få fram fakta om det omfattende og systematiske valgfusket. Dermed ble dette også kjent for verden, men for det afghanske folket var dette altså ikke noe nytt.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Dette udemokratiske, korrupte og tungt kriminelt belasta regimet oppleves av mange afghanere som et enda større onde enn Taliban fordi volden og undertrykkinga fra dette regimet er mer vilkårlig. Det fører blant annet en politikk som favoriserer bestemte klaner og etniske grupper i ulike deler av landet, noe som driver rivaliserende klaner og etniske grupper over i armene på Taliban.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Opprustning av det afghanske krigsherreregimet under Karzai, slik NATOs exitstrategi synes å være i dag, er dobbelt kontraproduktiv. For det første er det slik at jo sterkere dette regimet blir, jo mer det blir i stand til å gjøre seg gjeldende utover på den afghanske landsbygda, jo flere afghanere er det som får føle hva dette regimet representerer av organisert kriminalitet og maktmisbruk, jo flere blir det som vil drives til å gjøre motstand mot regimet. Og så lenge motstanden representeres av Taliban, vil dette føre til at stadig flere drives over i armene på Taliban.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">For det andre er det bare ekte demokratiske krefter med base i det afghanske folket som til slutt kan seire over Taliban. Slike krefter blir systematisk forfulgt av Karzairegimet og dets kriminelt belasta afghanske støttespillere. På den måten bidrar en opprustning av Karzairegimet til å underminere motstanden mot Taliban i det afghanske samfunnet.</span><div><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span></div><div><strong style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Press på India for fredsløsning i Kashmir</strong><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">På samme måte som mujahedin på 1980-tallet fikk støtte utafra, særlig fra USA, men via Pakistan, har også Taliban fått støtte utenfra, hele tida, fra 1994 og fram til og med i dag, fra Pakistan. For Pakistan handler støtte til ekstremistiske islamistgrupper i Afghanistan om forholdet til India. Så lenge forholdet mellom India og Pakistan forblir fiendtlig, er marerittscenariet for Pakistan at India og Afghanistan utvikler et godt samarbeidsforhold, og slik sett ringer inn Pakistan.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Afghanistan har et selvstendig grunnlag for konflikt med Pakistan i det faktum at pashtunerne, som utgjør den største og historisk mektigste etniske gruppa i Afghanistan, også befolker grenseprovinsen Khyber-Pakhtunkhwa og den nordøstlige delen provinsen Baluchistan, med hovedbyen Quetta.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Da India og Pakistan i 1947 ble anerkjent av FN som uavhengige stater gjennom en avstemning i FNs generalforsamling, var det ett land som stemte mot anerkjennelse av Pakistan, og det var Afghanistan. Grunnen var at Afghanistan den gangen og i lang tid etterpå ikke godtok at delelinja mellom britisk India og det uavhengige Afghanistan skulle gå tvers gjennom det pashtunske området. Fra et afghansk perspektiv var det en del av Afghanistan som var blitt okkupert av britene, og fra et afghansk perspektiv skulle disse områdene blitt tilbakeført til Afghanistan ved avkoloniseringa, ikke bli del av en ny statsdannelse ved navn Pakistan.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">I tillegg til at Afghanistan historisk har gjort krav på de pashtotalende grensedistriktene i Pakistan, med en samla befolkning i dag på nesten 30 millioner, har Pakistan også et problem med separatistiske bevegelser blant balutsjerne, som befolker de sørlige og vestlige delene av provinsen Baluchistan. Det er i disse områdene Pakistans viktigste mineral- og energiressurser befinner seg.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Frykten i Pakistan er derfor at Afghanistan skal finne på å alliere seg med India for å vinne tilbake kontroll over de pashtotalende grenseprovinsene, og dessuten kunne presse Pakistan ytterligere ved å gi støtte til de balutsjiske separatistene som truer Pakistans vitale energiforsyninger. En slik situasjon vil gi India et sterkt forhandlingsutgangspunkt for å tvinge Pakistan til en fredsløsning på indiske premisser, det vil si en løsning hvor 2/3 av Kashmir forblir en del av India.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">For å hindre et slikt marerittscenario, har Pakistan konsekvent støtta opp om ytterliggående islamistiske grupper blant pashtunerne ganske enkelt fordi islamistiske grupper vil se på India som en evig fiende, akkurat som Pakistan, ettersom India okkuperer og undertrykker den muslimske flertallsbefolkninga i Kashmir.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Med muligheter for våpenleveranser i stort omfang fra Pakistan, har Taliban mulighet for å vinne makta tilbake i Afghanistan med våpenmakt, også uten massiv folkelig støtte. Skal man forhindre dette, må Pakistan overbevises om at det å la slik støtte til Taliban sildre over den lange felles grensa ikke er i landets egen interesse. Ettersom Pakistan langt fra er noen islamistisk stat etter Talibans idealer, og ettersom det overveldende flertallet av Pakistans befolkning heller ikke under noen omstendigheter kunne tenke seg å leve under et Taliban-lignende regime i eget land, er den pedagogiske oppgava ikke veldig vanskelig om det lot seg gjøre å overbevise Pakistan om at India ikke behøver å være dødsfienden.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">Men både realpolitisk og ideologisk er det umulig for Pakistan å akseptere en varig fredsløsning med India som sementerer indisk kontroll over Kashmir. Realpolitisk fordi India med full kontroll over 2/3 av Kashmir får full kontroll over Induselvas kilder, og dermed over vanntilgangen i de mest tettbefolkede delene av Pakistan. Ideologisk fordi staten er bygd på ideen om å forsvare interessene til muslimene i det gamle India. For Pakistan vil en fredsslutning måtte innebære en folkeavstemning om provinsens framtid i Kashmir.</span><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><br style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;" /><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">I forhold til Kashmir finns det mange mulige modeller for en fredsløsning, alt fra en deling mellom India og Pakistan som i større grad følger grensene for hvor det er muslimsk og hinduistisk flertall, og hvor en langt større del av provinsen, men ikke hele, tilfaller Pakistan, til en løsning hvor Kasmir blir en uavhengig stat, og hvor Pakistan som del av dette også må avstå den tredelen av Kasmir som landet i dag kontrollerer til en ny uavhengig stat. Problemet er at ingen av disse løsningene per i dag framstår som akseptable i India. Skal en slik løsning kunne bli mulig, må derfor de vestlige landene med USA i spissen, som i økende grad framstår som Indias allierte på verdensarenaen, bruke de diplomatiske og økonomiske pressmidlene landene har til å presse India til reelle forhandlinger.</span></div>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-54414756740102291022019-02-12T02:59:00.002-08:002021-06-09T13:58:37.309-07:00What did the OPCW-UN Joint Investigative Mechanism actually find? Is there proof that the Syrian government has used poison gas against its own people? In this article, I will look in detail at the most substantive basis for this claim; <a href="https://reliefweb.int/sites/reliefweb.int/files/resources/N1734930.pdf">the report by the OPCW-UN Joint investigative mechanism</a> into what took place in the town of Khan Shaykhoun in Idlib province on April 4, 2017. But first a summary of what has been established with respect to previous chemical attacks in Syria.<br />
<br />
<b>Previous chemical attacks</b><br />
While it is a common belief that the Syrian government has been proven to be behind several catastrophic chemical attacks in Syria, the deadliest by far being the August 21 2013 attack in Eastern Ghouta, the <a href="https://www.refworld.org/docid/53182eed4.html">February 12 2014 report by the UN Human Rights Council states</a> the following: "In no incident was the
commission’s evidentiary threshold met with regard to the perpetrator."<br />
<br />
This came after OPCW investigators had been allowed to go to the attack site and do their investigations thoroughly. Such a statement strongly counters statements by Western officials, who only hours after the attack pinned blame on the Syrian government, and started planning for punitive<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/aug/30/john-kerry-syria-attack-clear-evidence"> military strikes on Syria</a>. Those plans were eventually scrapped as the UK parliament, weary of having been mislead before the Iraq War, <a href="https://www.bbc.com/news/uk-politics-23892783">voted down</a> a government motion to authorize the strike.<br />
<br />
The OPCW investigators had also investigated a previous chemical attack, in Khan Al-Assal, on March 19 of the same year. <a href="https://www.refworld.org/docid/53182eed4.html">They found that</a> "the chemical agents used in that attack bore the same unique hallmarks as those
used in Al-Ghouta". This has been used by some as an indicator that the Syrian government were behind both incidents. It does however, point in the opposite direction. Although not able to draw any firm conclusions, Swiss UN investigator Carla del Ponte <a href="https://www.bbc.com/news/world-middle-east-22424188">stated in May 2013 that</a> "<span face=""helmet" , "freesans" , "helvetica" , "arial" , sans-serif" style="background-color: white; color: #404040; font-size: 16px;">there were "strong, concrete suspicions but not yet incontrovertible proof", </span>that rebels, rather than government forces, were behind the Khan Al-Assal attack. <span face=""helmet" , "freesans" , "helvetica" , "arial" , sans-serif" style="background-color: white; color: #404040; font-size: 16px;">"I was a little bit stupefied by the first indications we got... they were about the use of nerve gas by the opposition," she said.</span><br />
<br />
<b>Revelations of sarin smuggling from Turkey</b><br />
The strongest evidence linking the 2013 chemical attacks to al-Qaida/ISIS rebels (the chemical attacks of 2013 took place before the breakup between the al-Qaida affiliated Nusra Front, which had a strong presence in Eastern Ghouta, and ISIL which dominated territories further east in Syria, in October of 2013) does not come from UN/OPCW investigations, but from leaks by Turkish journalist and parliamentarian <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Eren_Erdem#cite_note-15">Eren Erdem</a>. Erdem, who has since been jailed, and is <a href="https://ahvalnews.com/turkey/jailed-turkish-politician-investigated-beginning-hunger-strike">now on hunger strike in a Turkish prison</a>, presented damning evidence, widely ignored by mainstream media in the West, but referred by a few, among others,<a href="https://www.belfasttelegraph.co.uk/news/world-news/sarin-gas-materials-sent-to-isis-from-turkey-claims-mp-eren-erdem-34286662.html"> the Belfast Telegraph</a>:<br />
<br />
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; font-size: 16px; margin-bottom: 15px; padding: 0px;">
Erdem showed parliament copy of the criminal case (number 2013/120) that was opened by the General Prosecutor's Office in the city of Adana in southern Turkey.</div>
<div style="background-color: white; color: #111111; font-family: Georgia, serif; font-size: 16px; margin-bottom: 15px; padding: 0px;">
He said evidence from that this case shows various Turkish nationals were dealing directly with Isis and other terrorist groups in Syria, supplying them with sarin gas.</div>
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "georgia" , serif; font-size: 16px;">“The phone recordings in the indictment showed all the details from how the shipment was going to be made to how it was prepared, from the content of the labs to the source of the materials. Which trucks were going to be used, all dates etc. From A to Z, everything was discussed and recorded. Despite all of this evidence, the suspects were released.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "georgia" , serif; font-size: 16px;">“And the shipment happened,” Erdem added.</span><br />
<br />
<b>Joint Investigative Mechanism report on Khan Shaykhoun</b><br />
As no conclusions have been reached by international investigators into previous chemical attacks in Syria, the basis for stating that the Syrian government has indeed committed chemical attacks, rests solely on one report, that of the OPCW-UN Joint Investigative Mechanism into what happened in the Idlib Town of Khan Shaykhoun on April 4, 2017.<br />
<br />
The report of the three member panel, lead by Guatemalan career diplomat Eduard Molet, does <a href="https://reliefweb.int/sites/reliefweb.int/files/resources/N1734930.pdf">conclude in the following manner</a>: "<i>the Leadership Panel is confident that the Syrian Arab
Republic is responsible for the release of sarin at Khan Shaykhun on 4 April 2017.
The findings of the Leadership Panel regarding the evidence in this case are based
on the information set forth in detail in annex II.</i>" This panel's conclusion cannot however be seen as evidence in itself. We have to look more detailed at the evidence presented in the report.<br />
<br />
<b>No site inspection and destruction of evidence</b><br />
The first noticable fact mentioned, which contrast event sites where there could be found no conclusive evidence for Syrian government use of chemical weapons, is that the investigators in this case "<i>did not visit the scenes of the incidents at Umm Hawsh</i> [where ISIS was the assumed culprit] <i>and
Khan Shaykhun</i>". It also states that the value of any visit in the future would be of little value as "<i>the crater from which the sarin emanated had
been disturbed after the incident and subsequently filled with concrete. Accordingly,
the integrity of the scene had been compromised.</i>" The report explains the failure to go to the site with the "<i>high security risk of a site visit to Khan Shaykhun, which is currently in a
situation of armed conflict and under the control of a listed terrorist organization
(Nusrah Front)"</i>, but does not reflect on any potential reasons why the site had been destroyed by the group that controls and continues to control Khan Shaykhoun.<br />
<br />
<b>Evidence of sarin exposure</b><br />
Based on medical samples provided from victims, the the panel finds sufficient evidence that the people in the Idlib town did indeed suffer a chemical attack, most likely involving sarin gas. In my view, the sum of evidence does point to people being exposed to sarin, even with some noticeable discrepancies:<br />
<br />
"S<i>cenes recorded just after the incident at the
medical site to the east of Khan Shaykhun, where rescue and decontamination
activities filmed shortly after 0700 hours showed rescue personnel indiscriminately
hosing down patients with water for extended periods of time. That video footage
also showed a number of patients not being attended to, as well as paramedical
interventions that did not seem to make medical sense, such as performing cardiac
compression on a patient who was lying face down. Film footage showing rescue workers doing procedures that were not only inconsistent with sarin gas poisoning, but directly counterproductive, if saving lives was the purpose. [...] </i><br />
<i><br /></i>
<i>The Mechanism observed from open sources that the treatment administered to
victims from Khan Shaykhun had frequently involved oxygen and cortisone therapy.
Such treatment is not recommended for sarin poisoning, but is recommended mainly
for lung damage, as would be caused by either chlorine or vacuum bombs.</i><br />
<i><br /></i>
<i>An inconsistency was identified in one of the Fact-Finding Mission’s
biomedical results from samples lacking a chain of custody. In sample No. 13, 1
the
blood sample tested negative for sarin or a sarin-like substance, while the urine
sample tested positive for the sarin degradation product isopropyl
methylphosphonate. There is currently no explanation for the inconsistency.
Medical experts consulted by the Mechanism indicated that the combination of the
negative result in the blood and the positive result in the urine was impossible. That
inconsistency was considered to be most likely the result of cross-contamination in
the sampling process."</i><br />
<br />
<b>Evidence for staging scenario</b><br />
If we accept the premise that sarin was indeed used in Khan Shaykhoun on April 4 2017, the question remains how the poisonous gas was dispersed. Was it, as is the assumption in the conclusion, the effect of a bomb dropped from a high altitude airplane, or did it originate from a ground explosion, as part of a staged operation to put blame on the Syrian government. The report investigates both options, and what is striking, is that counter to the conclusion, there is plenty of evidence in the report pointing towards the latter explanation:<br />
<br />
"<i>The
Mechanism also sought to collect information about possible activities related
to the dissemination of sarin from an improvised explosive device on the ground
in accordance with the second scenario. While the Mechanism found no information
relating to the preparation of an explosion through such means, it noted
S/2017/904 17-18978 25/33 a witness statement that was consistent with that
scenario. In an interview with the Mechanism, the witness reported waking up at
approximately 0700 hours on 4 April 2017 to the sound of explosions. The
witness stated that no aircraft had been flying over Khan Shaykhun at the time
and that aircraft had begun to launch attacks only at around 1100 hours. </i>[..]<br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<span face=""calibri" , sans-serif" style="font-size: 11pt;"><i>Certain irregularities were observed in elements
of the information analysed. For example, several hospitals appeared to have
begun admitting casualties of the attack between 0640 and 0645 hours. The
Mechanism received the medical records of 247 patients from Khan Shaykhun who
had been admitted to various health-care facilities, including survivors and a
number of victims who eventually died from exposure to a chemical agent. The
admission times noted in the records range from 0600 to 1600 hours. Analysis of
the records revealed that in 57 cases, patients had been admitted to five
hospitals before the incident (at 0600, 0620 and 0640 hours). In 10 of those
cases, patients appear to have been admitted to a hospital 125 km away from
Khan Shaykhun at 0700 hours, while another 42 patients appear to have been
admitted to a hospital 30 km away at 0700 hours. <b>The Mechanism did not
investigate those discrepancies and cannot determine whether they are linked to
any possible staging scenario.</b>"</i></span></div>
<br />
<b>Inconsistent crater analysis</b><br />
While witness accounts and medical records point more in the direction of a staged attack by the al-Qaida militants controlling the town, the one point of evidence that leads the panel towards accepting the claim that the sarin dispersal was the result of an air-dropped bomb from Syrian warplanes, is the shape of the crater assumed to be the dispersal site.The report does however refer to a report provided by the Syrian government pointing in the opposite direction:<br />
<br />
<i>"In the report, the
Government concluded that the shape and characteristics of the crater and the lack
of physical evidence did not indicate that it had been the result of an air strike. It
was noted that the shape, depth and contents of the crater were not consistent with
the effects of an aerial bomb, but rather indicated that it had been the result of a
ground explosion produced using a device weighing no more than 10 kg. In support
S/2017/904
17-18978 27/33
of its position, the Government referred to the incompleteness of the debris of the
alleged explosion and </i><i>the absence of any residues of the bomb or rocket, including a rocket motor, tail or fins</i><i>. It was also stated that three pieces from an unknown
source had been deliberately placed, including the remnants of an alleged shell. <b>The
Government stated that that confirmed that the scene had been fabricated to suggest that the crater had resulted from the explosion of an aerial bomb</b>. It was also noted
in the report that the crater and its surroundings had contained traces of live agent
(sarin) and its degradation products, which had been found 10 days after the alleged
attack, indicating that the explosion had not led to the dispersion of the full contents
of the sarin container, and that the explosion had not been well calculated."</i><br />
<br />
The report also obtained analysis of the crater
from "<i>three independent, internationally recognized institutes with specialization in
the areas of forensics, defence and security as well as by two individual
independent experts in energetic materials.</i>" While it is not stated which institutes in what countries this refers to, I believe it is safe to assume that this refers to an institutes in Western countries. It is therefore very significant that one of these institutes also provide indirect support for the Syrian view by noting that "<i>the site appeared to have been disturbed after impact.</i>" While also mentioning "<i>indications that the ground had been hit by a substantially
heavy object that had travelled at high velocity" </i>the defense research institute makes no firm conclusion that this is what has transpired. On the contrary, it is explicitly statet that the institute "<i>could not rule out the idea
that the crater had been caused by other means</i>".<br />
<br />
Another institute comes out with a more firm conclusion in support of the airial theory. The argument provided by this institute against the theory of a ground-launched munition, is that "<i>no remnants peculiar to a
rocket had been evident in the crater or found in its vicinity"</i>. This is remarkable more in the sense that nobody has argued that the al-Qaida-linked rebels, if they were indeed behind the sarin dispersal, had used a rocket launched from the ground to disperse the poison gas, but rather a limited ground based explosion of a sarin container, which, according to the Syrian view,<i> "had not been well calculated." </i>It is therefore very difficult to see how the statement from this other institute actually contradicts the Syrian analysis which bases itself on the same set of facts, noticing "<i>the absence of any residues of the bomb or rocket, including a rocket motor, tail or fins". </i><br />
<br />
The report noticeably makes no mention of what the third referred institute concluded, but refers instead heavily to one of the unnamed "individual
independent experts", while also not mentioning the other. The one referred expert "<i>found that the
appearance of the crater indicated that the pavement had been hit by a relatively
large object at high velocity, without a large amount of explosives being involved</i>", consistent with the airial theory. This expert also "<i>concluded that it was very unlikely that the crater had been
caused by a ground-launched weapon, an explosive charge or a liquid-filled
warhead emplaced on the ground, or excavation and the emplacement of the objects
found therein.</i>" It is noticeable that this expert makes no mention of the signs that "<i>the site appeared to have been disturbed after impact.", </i>which is not only noted by the Syrian report, but also in the report of one of the two referred defense institutes.<br />
<br />
Despite this, in drawing their conclusion, the panel lead by the Guatemalan diplomat, chooses to base their conclusion firmly on the side of the one expert that gives strong support to the theory that the crater must have been made by airial impact, disregarding both the Syrian account and indications by one of the independent defense institutes referred to, which mentions indications of site tampering: <i>The Mechanism notes that, on the basis of the foregoing, the
characteristics of the crater are more likely to have been caused by an aerial bomb
with a small explosive charge, and that it probably contained liquid.</i><br />
<br />
This conclusion comes dispite visual evidence of airial bombardment of the dispersal site, while there is indeed such evidence to suggest Syrian planes were dropping bombs on other parts of the town at the time. The report notes that "<i>At the request of the Mechanism, the Syrian Arab Republic provided the exact
coordinates of six locations targeted by the Syrian Arab Air Force aircraft operating
from Sha‘irat airbase on 4 April 2017. The coordinates were found to be similar to
the description of the targets identified in the relevant logbook. While those entries
include flight times that correspond to the likely timing of the sarin event at Khan
Shaykhun, they refer to aerial attacks targeting unidentified non-State armed groups
in the town of Tall Hawash and west of Kafr Zayta. As noted above, while the
Mechanism could confirm that one of these locations had sustained damage, it could
not confirm that the damage had occurred on 4 April. </i><br />
<i><br /></i>
<i>As noted in paragraphs 19, 23 and 28 above, the Mechanism obtained
information detailing the presence of a Su-22 within 5 km of Khan Shaykhun, as
well as information provided by a Su-22 pilot interviewed by the Mechanism
indicating that he had been within 7 to 9 km of Khan Shaykhun at the relevant time.
The Mechanism consulted with a weapons expert to ascertain the confluence of
distance and altitude from which it might be possible to hit Khan Shaykhun with an
aerial bomb. The expert concluded that, depending on a number of variables such as
altitude, speed and the flight path taken, it would be possible for such an aerial
bomb to be dropped on the town from the aforementioned distances.</i><br />
<i><br /></i>
<i>In order to identify other points of impact possibly associated with the release
of sarin, the Mechanism commissioned the forensic analysis of video footage taken
between 0642 and 0652 hours on 4 April that showed four plumes across Khan
Shaykhun, three of which had been located approximately 320 m south-west of the
crater and the fourth approximately 1.3 km south-south-west of the crater, one of
which had been shorter and whiter than the others. <b>None of the locations from
which the plumes had emanated could be associated with the location of the crater.</b></i>" <br />
<br />
<b>No motive investigated</b><br />
Earlier <a href="https://www.nytimes.com/interactive/2017/04/11/world/middleeast/document-Syria-Chemical-Weapons-Report-White-House.html">a declassified CIA report</a> into the attack tried to prove that the government forces had likely motive to use chemical weapons against the rebels in Idlib at the time, as they "<em style="background-color: white; color: #333333; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">assess that Damascus launched this chemical attack in response to an opposition offensive in northern Hama province that threatened key infrastructure."</em><br />
<br />
The findings of the Joint Investigative Mechanism effectively contradicts this motive, pointing instead to the documented fact that "<i>On 24 March 2017, Ahrar al-Sham
and its allied groups reportedly launched a separate offensive in north-western
Hama Governorate. Open-source information suggests that at around the same time,
Syrian government forces started to gain momentum, although with some temporary
setbacks, in repelling these attacks. [...] By 3 April 2017, Syrian government
forces had made rapid advances, reportedly regaining control over most of the areas
lost after 21 March 2017, and had moved deeper into some of the areas that had
been controlled by non-State armed groups prior to 21 March.</i><br />
<br />
At the time of the chemical attack, we then see that instead of the Syrian government facing an onslaught "that threatened key infrastructure", it was instead the rebels who were in an entrenched position, in desperate need of something to happen to change the dynamic of the war. While de facto debunking the motive earlier provided by the CIA, the report makes no mention of this fact, nor does it make any other attempt at providing any credible motive for either the government or the rebels to have initiated the chemical attack at the time and place where it happened.<br />
<br />
<b>Weak conclusion</b><br />
All in all, the investigations of the panel are clearly lacking in many respects. They do note themselves that it would have been very valuable to be able to access the site of the attack, specifically the crater, yet base the conclusion solely on analysis of the crater made by one technical expert, disregarding both the Syrian government explanation and indications pointed out in one of the reports by one of the independent, in all likelyhood Western, defense institutes that "<i>the site appeared to have been disturbed after impact"</i>. The panel report mentions discrepancies in medical logs that is consistent with a staging scenario, but explicitly states that they did not investigate that further. And finally, while debunking what was earlier provided as the likely motive for the government to use sarin in that situation, the report does not provide any analysis of any type of motive any of the possible purportrators could have had.<br />
<br />
All in all, the report conclusion looks more like a whitewash of what had already taken place, a US attack on Syrian military infrastructure, based on the assumption that Syria was behind the attack, than real evidence that the Syrian government was indeed behind the attack.<br />
<br />Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-90892663879639856052019-01-25T05:34:00.003-08:002019-01-25T05:34:45.579-08:00Kan Trump skape fred på Kypros? Den ganske åpenlyse <a href="https://venezuelanalysis.com/analysis/14252">trusselen om militær intervensjon i Venezuela</a> fra USAs administrasjon, eventuelt sammen med de nye høyreradikale presidentene i Colombia og Brasil, etter den folkerettsstridige anerkjennelsen av en opposisjonsleder til president, har potensial til å skape den voldsomste militære konfrontasjonen i Sør-Amerika siden Spania nedkjempet Inkariket på 1500-tallet. Men skal vi likevel lete etter noe positivt i situasjonen, kan vi se at Trump har bidratt til å bringe de gamle erkefiendene Hellas og Tyrkia på samme side, <a href="https://www.yenisafak.com/en/news/greek-german-politicians-voice-support-for-maduro-3472799">mot USAs intervensjon i Venezuela</a>. Kanskje kan det bidra til varig fred på Kypros? Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-52560861852715865052019-01-22T16:05:00.000-08:002019-01-22T16:25:16.038-08:00Det endelige nederlaget for vestlig KongoplanDet at også Angolas president nå har gått ut med en <a href="http://angola24horas.com/index.php/angola-24-horas-noticias/item/12532-presidente-angolano-felicita-felix-tshisekedi-pela-vitoria-nas-eleicoes-na-rdc">offisiell gratulasjon</a> til den nyvalgte presidenten i DR Kongo, Felix Tshisekedi, er den endelige spikeren i kista for Vestens planer om å få installert den tidligere underdirektøren i Exxon Mobil, Martin Fayulu, som president i det ressursrike landet.<br />
<br />
Så seint som 21.1, kjørte USAs statsfinansierte nyhetsorgan, Voice of America, en artikkel om DR Kongo som formidlet håp om at det at Kongos valgkommisjon offisielt har utropt Felix Tshisekedi til seierherre i presidentvalget vil bli møtt med motstand fra omkringliggende stater. Artikkelen siterer analytiker Liesl Louw-Vaudran ved Institute for Security Studies:<br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: , "georgia" , "times" , "times new roman" , serif; font-size: 16px;"><i>“I think [what's] interesting is the ones that have been silent, the heads of state that have not congratulated Tshisekedi, like, for example, Angola, which is a major player in the DRC,” he said. “We haven’t heard any statements from Angola up to now. And of course, Uganda and Rwanda. In Uganda, we are told, [President] Yoweri Museveni was very critical of this whole election process. He was one of the leaders behind the AU statement last week. So, slowly a picture is starting to emerge of who were playing this game for and against the Kabila government and Felix Tshisekedi.”</i></span><br />
<br />
At diktatorene i Rwanda og Uganda, som gjennom mer enn to tiår har intervenert militært og politisk i Kongo, vil fortsette å bruke enhver mulighet for å få plassert sine klienter i maktposisjon, gir svært lave odds. Men Rwanda og Uganda alene er ikke sterke nok til å presse sin vilje på det større nabolandet. Med en mulig allianse mellom Rwanda og Uganda i øst, med Republikken Kongo og Angola i vest, i tillegg til Zambia i sør, til støtte for et "folkelig opprør" mot angivelig valgfusk, ville maktbalansen derimot fort tippe i "opprørets" og Vestens favør.<br />
<br />
<span style="color: #222222; font-family: , "georgia" , "times" , "times new roman" , serif;"><span style="background-color: white;">Som jeg skrev i en tidligere artikkel har </span></span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;">Angola har blant Afrikas best utrustede og kamptrente militære styrker, og hvilken side Angola faller ned på politisk, vil kunne bli avgjørende for om Rwandas og Vestens mål om å få innstallert et provestlig regime i DR Kongo vil lykkes.</span><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"> </span><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;">Relasjonen mellom DR Kongo og Angola </span><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Angola%E2%80%93Democratic_Republic_of_the_Congo_relations" style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">forverret seg betraktelig</a><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"> siden 2016, og sommeren 2018 deltok en delegasjon fra Angola, sammen med Rwanda og Frankrikes president i et møte om DR Kongo som kongolesiske myndigheter så på med </span><a href="http://www.africanews.com/2018/05/29/dr-congo-demands-details-of-macron-meeting-with-rwanda-s-kagame/" style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">stor mistenksomhet</a><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;">. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;">Men selv om Angola har bygd svært gode relasjoner til vestlige land, </span><a href="https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2018/solberg-om-angolas-president/" style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">inkludert Norge og Equinor</a><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;">, har Angola også gode </span><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Angola%E2%80%93China_relations" style="background-color: white; color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">relasjoner til Kina</a><span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;">, og <a href="https://newafricanmagazine.com/news-analysis/politics/the-return-of-russia-to-africa/">Russland</a>, som motsetter seg forsøkene på utenlandsk innblanding i det kongolesiske valget. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: , "georgia" , "times" , "times new roman" , serif;">Dette, sammen med mangelen på folkelig respons på forsøkene på å egge til uro fra den tapende kandidaten Fayulu og hans bakmenn og støttespillere i "uavhengige" tenketanker og vestlige medier, ser ut til å ha blitt utslagsgivende for Angola. Og med Angola ute av fronten, har heller ikke Rwandas diktator særlig andre muligheter enn å akseptere <a href="http://www.rfi.fr/emission/20190121-rdc-il-y-beaucoup-hypocrisie-demarche-kagame">budskapet fra myndighetene i DR Kongo om å holde seg borte</a>, og søke å minimere skaden han har påført seg selv ved sitt <a href="https://www.france24.com/fr/20190122-voisins-rdcongo-divises-election-tshisekedi-union-africaine-kagame-kabila-afrique-sud">mislykkede intervensjonsforsøk</a> i rollen som formann for Den afrikanske union. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-81629343800028650222019-01-20T03:28:00.000-08:002019-01-22T02:20:39.733-08:00Foreløpig nederlag for Vestens psy-op mot DR KongoDen tapende opposisjonskandidaten i presidentvalget i DR Kongo, Martin Fayulu, <a href="https://edition.cnn.com/2019/01/20/africa/dr-congo-martin-fayulu-rejects-court-ruling/index.html">erklærer seg selv</a> som president etter at valgkommisjonen i dag bekreftet at seieren gikk til en annen opposisjonskandidat, Felix Tshisekedi.<br />
<br />
Det at en tapende kandidat erklærer seg som president, har ofte vært grunnlaget for å starte en væpnet kamp for makta, spesielt når kandidaten har støtte fra godt bevæpna nabostater, slik Martin Fayulu og hans støttespillere har <a href="http://www.africanews.com/2019/01/18/fayulu-s-many-unusual-backers-from-drc-s-president-elect-tshisekedi-to-au/">fra Rwandas diktator Paul Kagame</a>, og fra stormakter, slik Fayulu og Kagame har fra <a href="http://www.africanews.com/2019/01/18/fayulu-s-many-unusual-backers-from-drc-s-president-elect-tshisekedi-to-au/">USA, den tidligere kolonimakta Belgia</a>, <a href="http://www.africanews.com/2018/05/29/dr-congo-demands-details-of-macron-meeting-with-rwanda-s-kagame/">Frankrike</a> og resten av EU.<br />
<br />
<b>Mislykket oppvigleri fra Atlantic Council</b><br />
En forutsetning for at utenforstående stater med sterke interesser skal kunne intervenere, er imidlertid at det faktisk bryter ut folkelige opptøyer av et visst omfang. Professor Pierre Engelbregt beskrev nok sitt ønskescenario da han uttalte følgende til Al Jazeera:<br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "signika" , "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 16px;">“I don’t know what the priest will say [in Sunday mass], and I don’t know what’s going to come out of this, but I could imagine that there could be significant protests." </span><br />
<br />
Dette sitatet som var å finne i Al Jazeeras artikkel tidlig på dagen søndag 20.1, var fjernet fra <a href="https://www.aljazeera.com/news/2019/01/tshisekedi-declared-dr-congo-president-runner-revolts-190120053034837.html">seinere oppdateringer</a>, men var fortsatt å finne i<a href="https://zambiareports.com/2019/01/20/congo-elections-crisis-deepens-constitutional-court-declares-tshisekedi-winner-fayulu-calls-protests/"> andre nettavisers gjengivelse</a> av intervjuet. Det er avslørende, både gjennom at det representerer en lite tilslørt form for utenlandskinitiert oppvigleri, men også ved at den indirekte kaster lys over den katolske kirkas i Kongos politiske bånd til Fayulus opposisjonsallianse, noe som passer dårlig med framstillinga av den samme kirkas valgobservatører som et nøytralt og objektivt observatørkorps.<br />
<br />
Engelbregt er knyttet til <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Atlantic_Council">Atlantic Council</a>, en "uavhengig" tenketank som har som misjon å fremme Vestens og spesielt NATOs synspunkter og interesser i verdenspolitikken. Tenketanken mottar <a href="http://www.thinktankwatch.com/2015/11/the-donors-of-atlantic-council.html">omfattende økonomisk</a> støtte fra amerikanske myndigheter og en rekke andre vestlige og Vesten-allierte stater, som Forente Arabiske Emirater og Bahrain, og fra en lang liste av Vestens dominerende transnasjonale selskaper, inkludert Exxon Mobil, hvor Martin Fayulu tidligere arbeidet som underdirektør. Styreleder for "den uavhengige tenketanken" er for øyeblikket USAs ambassadør til Russland, Jon Huntsman.<br />
<br />
Det at sitatet er borte fra den opprinnelige artikkelen i Al Jazeera har trolig sammenheng med at forsøkene på å få i stand opptøyer som kan legitimere videre utenlandsk innblandig hittil synes å ha vært mislykket. Det rapporteres at det søndag har vært <a href="https://www.miamiherald.com/news/article224832395.html">stille i Kinshasas gater</a>, bortsett fra grupper av Tshisekeditilhengere som jubler over at valgseieren for deres mann har blitt bekrefta.<br />
<br />
<b>Foreløpig nederlag for Rwandas diktator</b><br />
Offisielle internasjonale reaksjoner har også så langt kun vært positive etter at det offisielle valgresultatet ble bekjentgjort. Fayulus støttespillere i Rwanda, Uganda andre vestallierte afrikanske diktaturstater har foreløpig unnlatt å komme med gratulasjoner, og det er noe USAs statsfinansierte medieorgan, Voice of America, <a href="https://www.voanews.com/a/dr-congo-president-has-officially-won-but-can-he-govern-/4752309.html">fortsatt knytter forhåpninger til</a>. Paul Kagames erkerival, president Pierre Nkurunziza i Burundi, var deriblant en av <a href="https://twitter.com/pnkurunziza?ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E1086898283132395521&ref_url=https%3A%2F%2Fregionweek.com%2Fdr-congo-electionsthe-african-union-has-canceled-its-mission-in-kinshasa%2F">de første og mest entusiatiske gratulantene</a>. <a href="https://www.washingtonpost.com/gdpr-consent/?destination=%2fworld%2fafrica%2fthe-latest-congo-court-declares-tshisekedi-is-president%2f2019%2f01%2f19%2f722eb91e-1c49-11e9-b8e6-567190c2fd08_story.html%3f&utm_term=.be1553913b97">Sør-Afrika var også tidlig ute med å gratulere</a>, og ble fulgt av <a href="https://www.miamiherald.com/news/article224832395.html">flere afrikanske ledere</a>.<br />
<br />
Paul Kagame har i lys av dette sett seg nødt til å <a href="https://www.thestate.com/news/nation-world/world/article224832660.html">utsette sin planlagte delegasjonsreise til Kongo</a> som formann i Den afrikanske union. I følge <a href="https://regionweek.com/dr-congo-electionsthe-african-union-has-canceled-its-mission-in-kinshasa/">afrikansk presse</a> hadde Kagame planlagt å bringe følgende ultimatum til Kabila: Enten må kongolesiske valgmyndigheter erklære at Martin Fayulu ble vinner av valget, eller så må det legges til rette for et nytt, "inkluderende" valg, hvor også opposisjonsledere i eksil får lov til å delta. Det siste refererer åpenbart til den <a href="https://www.forbes.com/sites/mfonobongnsehe/2018/07/31/dr-congo-multi-millionaire-moise-katumbi-seeks-to-return-home-to-contest-elections/#349949e63a11">korrupsjonsdømte milliardæren Moise Katumbi</a>, som har <a href="https://www.iol.co.za/sundayindependent/dispatch/web-of-intrigue-surrounds-drc-succession-battle-15771417">nære personlige relasjoner til Kagame</a>, og den <a href="https://www.bbc.com/news/world-africa-35845556" style="color: #666666; font-family: "Trebuchet MS", Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12.61px;">tilsvarende styrtrike, og folkemordsdømte, tidligere militslederen</a> <span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;">Jean-Pierre Bemba, som har sin <a href="https://www.bbc.com/news/world-africa-35845556">viktigste støttespiller i Ugandas diktator</a>, Yoweri Museveni. Begge støttet Fayulu etter at de selv ble nektet å stille til valg.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><span style="color: black; font-family: "times new roman"; font-size: small;"><b>International Crisis Group har ikke gitt opp </b></span></span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><span style="color: black; font-family: "times new roman"; font-size: small;">Den intervensjonsvennlige tenketanken International Crisis Group, som blant annet får finansiering over det norske statsbudsjettet, og som var arbeidsgiver for Jason Stearns, mannen bak Congo Research Group som har levert meningsmålinger og "valganalyser" som skulle legitimere påstanden om at valget ble stjålet fra Martin Fayulu, har ikke fjernet artikkelen de skrev før valgresultatet ble offisielt godkjent, uten at det kom til opptøyer. Det kan tyde på at de fortsatt nærer håp om at det kan bli skapt tilstrekkelig uro til å kunne legitimere internasjonal intervensjon. <a href="https://www.crisisgroup.org/africa/central-africa/democratic-republic-congo/dr-congo-recount-and-talks-find-way-out-crisis">De skriver</a>: </span></span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><span style="background-color: rgba(255 , 255 , 255 , 0.01); color: #333333; font-family: "arial" , "liberation sans" , sans-serif; font-size: 15px;">Even allowing that some of those votes may have been cast more in protest at Kabila than in support of Fayulu, that still leaves a large constituency that would feel its vote stolen. Supporters of Fayulu and those of his powerful backers Bemba and Katumbi have not yet taken to the streets, but they could easily do so in the future.</span> [....]</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><span style="background-color: rgba(255 , 255 , 255 , 0.01); color: #333333; font-family: "arial" , "liberation sans" , sans-serif; font-size: 15px;">the AU delegation should warn that if Tshisekedi's inauguration goes ahead, it and the regional organisations of which the DR Congo is a member would consider punitive measures, including refusing to recognise the new government with all that would entail for those involved.</span> </span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111; font-family: "trebuchet ms" , "verdana" , "arial" , sans-serif; font-size: 12.61px;"><br /></span>
<span style="font-family: "times new roman";"><span style="background-color: white;">Oppdatering 22.1: </span></span><br />
<span style="font-family: "times new roman";"><span style="background-color: white;">Voice of America følger 21.1 opp med <a href="https://www.voanews.com/a/dr-congo-president-has-officially-won-but-can-he-govern-/4752309.html">et intervju med </a></span></span><span style="background-color: white; font-family: "times new roman";"><a href="https://www.voanews.com/a/dr-congo-president-has-officially-won-but-can-he-govern-/4752309.html">IGCs </a></span><span style="font-family: "times new roman";"><span style="background-color: white;"><a href="https://www.voanews.com/a/dr-congo-president-has-officially-won-but-can-he-govern-/4752309.html">analytiker Elissa Jobson</a>, som befinner seg strategisk plassert ved Den afrikanske unionens hovedkvarter i Addis Abeba. Hun synes å ha innsett at det å få omgjort valgresultatet og få den tidligere Exxon Mobil-direktøren Martin Fayulu inn som president ikke lenger er realistisk. I stedet håper hun på det hun beskriver som et "kompromiss", hvor president Tshisekedi skal gi Fayulus støttespillere betydelig innflytelse på styringa av landet på tross av valgtapet, gjennom press fra AU, under sitt rwandiske formannskap: </span></span><br />
<span style="font-family: "times new roman";"><span style="background-color: white;"><br /></span></span>
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: , "georgia" , "times" , "times new roman" , serif; font-size: 16px;">“To govern, he’s going to have to engage and work with the majority, but he’d also be wise to reach out Fayulu’s camp, and I suspect the AU will be encouraging him to do that, and hopefully the regional organizations will do that too,” she said.</span><br />
<br />
<b>Vestlig psy-op mot Kongos valg </b><br />
Det er åpenbart at statsfinansierte tenketanker i Vesten, anført av Congo Research Group, International Crisis Group og Atlantic Council, har kjørt en psy-op kampanje for å påvirke utfallet av presidentvalget i DR Kongo. Mens <a href="http://congoresearchgroup.org/wp-content/uploads/2018/10/Version-finale-_-Rapport-BERCI-GEC_october-_30-10-08.pdf">meningsmålinga fra oktober</a> fra Congo Research Group viste at Tshisekedi ville vinne, ble dette snudd til en klar Fayulu-seier i samme institutts meningsmåling fra desember, etter at det ble klart at Vestens regionale allierte i Paul Kagame i Rwanda og Yoweri Museveni i Uganda, og deres respektive klienter i DR Kongo, Moise Katumbi og Jean-Pierre Bemba, ikke ville stille seg bak Felix Tshisekedi, som har en selvstendig maktbase i DR Kongos eldste opposisjonsparti, men heller samlet seg bak den i utgangspunktet lite kjente tidligere Exxon Mobil-direktøren Martin Fayulu, som kun ble registrert til 8 prosents oppslutning i meningsmålinga fra oktober. Kagame-Katumbi og Museveni-Bemba har trolig med rette lagt til grunn at deres innflytelse ville bli bedre ivaretatt med gjennom en lite kjent president uten noen selvstendig organisert maktbase.<br />
<br />
Gitt at Congo Research Group er grunnlagt av en <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Jason_Stearns">tidligere ansatt i International Crisis Group</a>, som igjen er finansiert av USA, Norge og andre vestlige stater med en tydelig agenda knyttet til å skaffe seg innflytelse i DR Kongo, er det all grunn til å mistenke at meningsmålinga fra desember som viste en massiv framgang for Fayulu og en uforklarlig tilbakegang for Tshisekedi, var manipulert. Når vestlige mainstreammedier har omtalt valgresultatet som "overraskende", har de ikke annet grunnlag enn denne meningsmålinga fra Congo Research Group å basere seg på. Likevel har argumentet om at resultatet var "overraskende", og implisitt ikke troverdig, blitt gjentatt i praktisk talt alle artikler.<br />
<br />
Her kan vi se hvordan vestlige medier har fulgt opp en av de sentrale anbefalingene til oberst Frank L. Goldstein og oberst Benjamin F. Findleys <a href="https://media.defense.gov/2017/Apr/07/2001728209/-1/-1/0/B_0018_GOLDSTEIN_FINDLEY_PSYCHLOGICAL_OPERATIONS.PDF"><i>Psychological Operations - Principles and case studies</i></a> fra 1996. Et hovedpoeng her er viktigheten av å hamre inn bestemte narrativer gjennom gjentakelse.<br />
<br />
Til støtte for narrativen om at Vestens utpekte ble frastjålet valgresultatet har man også brukt påstått lekkede valgresultater fra valgkommisjonen, som imidlertid innrømmes å komme fra Fayulus støttespillere i analysen fra Congo Research Group, men uten at denne ganske viktige detaljen har blitt informert om i framstillinga i vestlige mainstreammedier. Samtidig har observatørgruppa fra Kongos katolske biskopkonferanse systematisk blitt omtalt som om den var en nøytral observatørstyrke, på tross av at aktører som Congo Research Group og International Crisis Group påviselig har vært kjent med at den katolske kirkas menn i Kongo <a href="http://forums.ssrc.org/african-futures/2012/03/08/congo-revolution-deferred/">lenge har vært aktivt engasjert</a>, ikke bare mot president Kabila, men også <a href="http://www.africanews.com/2018/08/07/dr-congo-bishops-slam-govt-over-katumbi-blockage/">aktivt for</a> den korrupsjonsdømte og Rwandastøttede milliardæren Moise Katumbi.<br />
<br />
I etterkant har det blitt forsøkt bygd opp en front av Vesten-støttede afrikanske diktaturstater, anført av <a href="https://www.politico.com/magazine/story/2014/02/rwanda-paul-kagame-americas-darling-tyrant-103963">Rwandas brutale diktator</a> Paul Kagame, til støtte for krav om omtelling, og hvor implikasjonene er at Fayulu skulle erklæres som vinner likevel, eller omvalg, hvor de korrupsjons- og krigsforbrytelsesdømte opposisjonspolitikerne Katumbi og Bemba skulle tillates å stille direkte.<br />
<br />
Planen har imidlertid strandet på manglende evne til å mobilisere alle de angivelige Fayulu-velgerne til demonstrasjoner og opptøyer i protest mot det annonserte valgresultatet, både før og etter at valgkommisjonen endelig bekreftet dette. Nå er planen i stedet å bruke de regionale aktørene til å "legge press" på Kongos nyvalgte president for å gi plass for Vesten-allierte politikere likevel.<br />
<br />
<b>Hvorfor psy-op mot DR Kongo? </b><br />
Interessant nok forklarer oberst Frank L. Goldstein og oberst Benjamin F. Findleys <a href="https://media.defense.gov/2017/Apr/07/2001728209/-1/-1/0/B_0018_GOLDSTEIN_FINDLEY_PSYCHLOGICAL_OPERATIONS.PDF"><i>Psychological Operations - Principles and case studies</i></a> fra 1996 veldig godt hvorfor akkurat DR Kongo, den gang kalt Zaire, under den kalde krigen, og fortsatt, er av så stor strategisk betydning, og dermed også gjenstand for psy-ops for å fremme stormakters interesser:<br />
<br />
<i>The area of strategic metals provides a good example. Africa was the most visible battlefield in this subtle economic struggle, having as it does an abundance of these resources easily and economically available. The US is about 10 percent self-sufficient (within our borders) in supplies of this type; the USSR was about 90 percent self-sufficient.<b> Metals such as chromium, cobalt, zirconium, titanium, and tantalum are essential to any modern high-technology industrial society. The military 2 0 WALKER dimension is obvious from the extent to which defense systems depend on technology. </b></i><br />
<i><br /></i>
<i>The Soviets attempted to keep their supplies in the bank mostly in Siberia, under the ice . They were content to compete with the US on the world market, thus driving up the price. In various countries of Africa, we saw propaganda, disinformation, and guerrilla warfare drive the price up and the Americans out.<b> In Zaire, this combination of activities caused a 600 percent price increase for cobalt in a two-year time period (1979-81)</b> . <b>Now, years later, we are still wondering how to gain control of this issue.</b> </i><br />
<br />
<br />
<br />
<br />Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-59642501927002873612019-01-19T12:38:00.000-08:002019-01-21T00:24:35.506-08:00Financial Times varsler intervensjon i KongoFinancial Times, som oftest målbærer interessene og synspunktene til den økonomiske og politiske eliten i Vesten, varsler at Kongo er "<a href="https://www.ft.com/content/171f35d2-1b3e-11e9-9e64-d150b3105d21">på vei mot isolasjon</a>", ved at Vesten med allierte land i Afrika vil nekte å anerkjenne den nyvalgte presidenten i DR Kongo dersom valgmyndighetene i landet bekrefter at dette blir opposisjonskandidat Felix Tshisekedi, og ikke Vestens foretrukne opposisjonskandidat, tidligere underdirektør i Exxon Mobil, Martin Fayulu.<br />
<br />
Kongo har avvist uttalelsen fra det rwandiske formannskapet i Afrikanske Union, som har oppfordret valgkommisjonen om å utsette det å gå ut med en offentlig godkjenning av presidentvalget.<br />
Til dette kommenterer Financial Times følgende:<br />
<br />
"If Congo ignores the regional body and pushes ahead, the possibility that African leaders would refuse to recognise the new president is strong, and other governments would probably follow their lead. The EU said on Friday that it backed the AU’s intervention and called on the Congolese to co-operate with the incoming AU delegation."<br />
<br />
<b>Partiske anklager om valgfusk </b><br />
Det formelle utgangspunktet for innblandinga fra det rwandiske formannskapet i AU, og <a href="https://www.aljazeera.com/news/2019/01/france-belgium-cast-doubt-dr-congo-election-result-190110091040088.html">"bekymringa"</a> fra tidligere kolonimakter, er påstander om at valgresultatet ble rigget til fordel for den mindre erfarne opposisjonslederen Felix Tshisekedi, mens den egentlige vinneren var kandidaten til en bred opposisjonsallianse, Martin Fayulu.<br />
<br />
Grunnlaget for dette er en resultatanalyse, utført av det som omtaler seg som Congo Research Group, som ble <a href="http://congoresearchgroup.org/press-statement-regarding-the-expulsion-of-jason-stearns-from-the-dr-congo/">etablert av skribenten Jason Stearns i 2015</a>. Stearns <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Jason_Stearns">har vært senioranalytiker</a> hos den <a href="https://newleftreview.org/II/63/tom-hazeldine-the-north-atlantic-counsel">prointervensjonistiske tenketanken International Crisis Group (ICG)</a>. IGC <a href="https://allafrica.com/stories/201901210096.html">skriver åpent </a>at de krever omtelling i DR Kongo fordi de hevder at resultatet har blitt "<span style="background-color: rgba(255, 255, 255, 0.01); color: #333333; font-family: Arial, "Liberation Sans", sans-serif; font-size: 15px;">widely discredited", </span>selv om det i all hovedsak er deres egen tidligere ansatte Jason Stearns som har drevet fram bildet av et diskreditert valg.<br />
<br />
ICG <a href="https://www.crisisgroup.org/support-us/our-supporters/governments-foundations">finansieres</a> i hovedsak av vestlige stater, deriblant Norge, i tillegg til at de mottar støtte fra store selskaper og private stiftelser, blant annet Rockefeller og George Soros' stiftelse. Hvem som direkte betaler lønna til Jason Stearns og de øvrige utgiftene til Congo Research Group idag, har jeg ikke klart å bringe på det rene, selv om gruppa har tilknytning til New York University.<br />
<br />
Når det gjelder opphavet til rådataene som Stearns analyse baserer seg på, <a href="http://congoresearchgroup.org/congolese-election-leaks/">skriver han selv</a> følgende:<br />
<br />
"<span style="background-color: white; color: #2d2d2d; font-family: "raleway"; font-size: 14px;">Some journalists received it from members of the opposition close to Martin Fayulu, who said they had obtained it with the help of a whistleblower. [....] </span><span style="background-color: white; color: #2d2d2d; font-family: "raleway"; font-size: 14px;">Given that the CENI leak came via the Fayulu camp, we could not rely on it without rigorous scrutiny."</span><br />
<br />
Ettersom Stearns selv erkjenner at primærkilden til rådataene som valganalysen som viste Fayulu-seier kom fra Fayulus støttespillere, baserer antakelsen om at rådataene likevel er autentiske på at de i stor grad samsvarer med resultatene fra valgobservatørene fra Den katolske kirka i Kongo. Stearns vurderer også muligheten for at Den katolske kirkas observatørkorps kan ha samarbeidet med Fayulu-leiren om å få fram manipulerte tall valget men avviser denne muligheten:<br />
<br />
<div style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #2d2d2d; font-family: Raleway; font-size: 14px; margin-bottom: 20px;">
<strong style="box-sizing: border-box;">"But couldn’t the Catholic Church have colluded in providing fake data to corroborate a leak of fake information by the opposition?</strong></div>
<span style="background-color: white; color: #2d2d2d; font-family: "raleway"; font-size: 14px;">Anything is possible. But that would have had to implicate the entire leadership of the Church’s observation mission, as well as other senior clergy. And it would have had to taken place without anyone finding out about the scheme. That scenario is extremely unlikely."</span><br />
<br />
Jason Stearns er imidlertid fullstendig klar over at lederskapet for den katolske kirka i Kongo lenge har vært en aktiv politisk aktør, til støtte for den delen av opposisjonen som Martin Fayulu representerer. Han har nemlig skrevet om dette selv tidligere. For ganske nøyaktig et år siden, skrev han <a href="http://congoresearchgroup.org/6612/">en artikkel</a> hvor han i en forhåpningsfull tone analyserte mulighetene for at den katolske kirka i Kongo skulle kunne klare å forene opposisjonen i Kongo mot president Joseph Kabila:<br />
<br />
<div style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #2d2d2d; font-family: Raleway; font-size: 14px; margin-bottom: 20px;">
An organization of lay Catholics––<em style="box-sizing: border-box; color: #aaaaaa;">le Comité laïc de coordination </em>(CLC)––organized protests that <a href="http://congoresearchgroup.org/symbolically-charged-demonstrations-rock-the-congo/" style="background: transparent; box-sizing: border-box; color: #453326; text-decoration-line: none;">reverberated</a> in over a hundred parishes of Kinshasa, provoking the government to take drastic measures: beating priests, tear-gassing people inside churches, deploying tanks in front of churches. While the death toll was lower than the September 2016 or January 2015 protests, this one was far better organized, as it could avail itself of the social infrastructure of the Catholic Church: priests joined in the protests, and many used their pulpits to encourage their parishioners to march with them.</div>
<div style="background-color: white; box-sizing: border-box; color: #2d2d2d; font-family: Raleway; font-size: 14px; margin-bottom: 20px;">
Since then, the Catholic Church, which had been trying to avoid being pulled into the political snake pit of Congolese politics, has doubled down.</div>
Kirka har også aktivt engasjert seg <a href="http://www.africanews.com/2018/08/07/dr-congo-bishops-slam-govt-over-katumbi-blockage/">til fordel for en bestemt presidentkandidat</a>, nærmere bestemt den korrupsjonsdømte, styrtrike tidligere guvernøren i den ressursrike Katangaprovinsen, Moise Katumbi, som etter at han selv mislyktes i å bli godkjent som presidentkandidat fra sitt belgiske eksil, <a href="https://www.bloomberg.com/news/articles/2018-12-28/congo-opposition-contender-favorite-to-win-fair-vote-poll-shows">kastet sin støtte inn i koalisjonen for Martin Fayulu</a>.<br />
<br />
Hadde Stearns inkludert en vurdering av den katolske kirkas politiske rolle i Kongo, basert på sin egen analyse fra ett år tilbake, ville det ikke vært like enkelt å avfeie muligheten for at den katolske kirka har hatt samrøre med Fayulu-leiren for å etablere et narrativ om at Fayulu egentlig vant valget, som en søkt konspirasjonsteori, slik Stearns forsøker å gjøre nå. Både tilbakeholdelsen av slik sentral bakgrunnsinformasjon om den katolske rolle i valganalysen, og <a href="http://forums.ssrc.org/african-futures/2012/03/08/congo-revolution-deferred/">tonen i Stearns tidligere artikler</a> om mulighetene for å styrte Kabila, viser ganske tydelig at også Stearns og hans Congo Research Group er noe annet enn et nøytralt forskningsprogram, men tvert imot opererer som en politisk aktør i Kongo. Dette er trolig også bakgrunnen for at Stearns allerede i 2016 <a href="http://congoresearchgroup.org/press-statement-regarding-the-expulsion-of-jason-stearns-from-the-dr-congo/">ble erklært uønsket i Kongo</a>.<br />
<br />
<b>Påfallende meningsmålinger</b><br />
Da Tshisekedis valgseier ble erklært 10. januar ble resultatet omtalt som <a href="https://edition.cnn.com/2019/01/09/africa/drc-election-felix-tshisekedi-intl/index.html">"overraskende" i CNN</a> og <a href="https://www.bbc.com/news/world-africa-46839291">BBC rapporterer</a> at professor Pierre Engelbregt i tenketanken Atlantic Council mener sannsynligheten for at Tshisekedi skulle få 38 prosent av stemmene i et fritt valg er mindre enn null, med utgangspunkt i meningsmålinger utført i forkant av valget.<br />
<br />
<a href="http://congoresearchgroup.org/wp-content/uploads/2018/10/Version-finale-_-Rapport-BERCI-GEC_october-_30-10-08.pdf">En meningsmåling utført av Congo Research Group i oktober 2018</a>, viste imidlertid at den som ville vunnet presidentvalget om det ble holdt da, var nettopp Felix Tshisekedi, da med 36 prosent av stemmene. I følge en ny og <a href="https://www.bloomberg.com/news/articles/2018-12-28/congo-opposition-contender-favorite-to-win-fair-vote-poll-shows">mer referert</a> <a href="http://congoresearchgroup.org/new-crg-berci-ipsos-poll-an-anxious-electorate-demands-change/">meningsmåling fra CRG i desember</a>, var oppslutninga om Tshisekedi falt til 24 prosent, mens Martin Fayulu, som kun fikk 8 prosent i oktobermålinga, fikk hele 47 prosent i desembermålinga. Selv dette er vesentlig lavere enn <a href="http://www.africanews.com/2019/01/18/fayulu-s-many-unusual-backers-from-drc-s-president-elect-tshisekedi-to-au/">anslaget på 61 prosent</a> som Fayululeiren, med støtte fra den katolske kirkas valgobservatører, hevder å ha fått ved valget.<br />
<br />
At Fayulus oppslutning økte etter at han ble erklært som felleskandidat for flere opposisjongrupper i november, er sannsynlig, og reflekteres også i resultatet fra valgkommisjonen. At oppslutninga om Tshisekedi, som valgte å ikke trekke sitt kandidatur til fordel for Fayulu, skal ha falt betraktelig, virker derimot mer påfallende i et afrikansk land hvor <a href="https://news-africa.fr/electoral-disputes-in-the-drc-tense-situation-before-the-verdict/40250/">etniske lojalitetsbånd oftest er det som betyr mest for politisk mobilisering</a>. Meningsmålinga fra CRG fra oktober, viser ikke overraskende at Tshisekedi står særlig sterkt i de sentrale delene av Kongo, hvor <a href="https://habarirdc.net/felix-tshisekedi-presidence-victoire-baluba/">balubafolket som Tshisekedi også tilhører</a>, og er Kongos største etniske gruppe, dominerer.<br />
<br />
Gitt at Jason Stearns så tydelig har gjort til kjenne sin antipati for Kabila og sin støtte til den kongolesiske opposisjonen, er det grunn til å vurdere muligheten for at resultatene fra meningsmålinga i desember har blitt manipulert for å underbygge Fayulus krav på makta i tilfelle han skulle gå på et valgnederlag, og at meningsmålinga fra oktober, hvor Tshisekedis oppslutning var veldig nær det offisielle valgresultatet, og hvor bakgrunnstallene er publisert, var mer etterrettelig.<br />
<br />
<b>Afrikansk demokrati ikke viktig</b><br />
Det er et åpent spørsmål om det ble eller ikke ble fusket med valgresultatet ved valget i Den demokratiske republikken Kongo. Vi kan ikke legge til grunn at den katolske kirka eller meningsmålere fra New York-baserte "forskningsgrupper" er mer upartiske enn valgkommisjonen, som ganske sikkert ikke er det. Det er imidlertid langt fra så overraskende som vestlige mainstream-medier skal ha det til, dersom det virkelig var slik at det var opposisjonskandidaten Felix Tshisekedi, som tilhører balubafolket, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_the_Democratic_Republic_of_the_Congo#Ethnic_groups">Kongos mest tallrike etniske gruppe</a>, som faktisk vant valget.<br />
<br />
Skulle det likevel ha vært slik at valgresultatet var manipulert, kan det helt utelukkes at det er dette som er årsaken til at Rwandas brutale diktator, som for tida er formann i Den afrikanske Unionen, uttaler bekymring for valget i Kongo.<br />
<br />
<b>Hva det egentlig handler om</b><br />
En talsmann for Tshisekedis parti <a href="https://www.aljazeera.com/news/2019/01/tshisekedi-declared-dr-congo-president-runner-revolts-190120053034837.html">gjør det tydelig hva saken egentlig dreier seg om</a>:<br />
<br />
<span style="background-color: #fcfcfc; font-family: "georgia"; font-size: 18px;">"The continental body's stance is "the work of some mining lobbies seeking to destabilise the Democratic Republic of Congo in order to perpetuate the looting of this country," the party's secretary-general, Jean-Marc Kabund, said in a statement.</span><br />
<b><br /></b>
<span style="background-color: white;">DR Kongo besitter mesteparten av verdens forekomster av to sjeldne metaller som blir stadig viktigere i verdensøkonomien; kobolt og tantalum. Mens tantalum </span><span style="background-color: white;">er essensielt i produksjonen av mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr, brukes kobolt </span><span style="background-color: white;">som komponent i batterier, som får stadig større betydning i bilindustrien, men også i gassturbiner og jetmotorer, ortopediske implantater og mye annet. </span><span style="background-color: white;">DR Kongo står idag for 63 prosent av verdensproduksjonen av kobolt, en andel som er </span><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Cobalt" style="background-color: white;">antatt å øke til 73 prosent innen 2025</a><span style="background-color: white;">. </span>Direktøren av det sveitiske gruveselskapet Glencore var trolig på sporet av hva konflikten egentlig handler da han <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Glencore">uttalte følgende</a>:<br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px;">"if cobalt falls into the hands of the Chinese, yeah you won’t see EVs being produced in Europe etc. They are waking up too late." </span><br />
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">Med gode forbindelse til de regjerende myndighetene i Kongo, og med svært konkurransedyktige produsenter og priser, er kinesiske selskaper <a href="https://www.ft.com/content/68dcba4c-1b30-11e9-9e64-d150b3105d21">i ferd med å kjøpe seg stadig større andeler</a> i Kongos koboltutvinning. </span><br />
<span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">Hva som er Rwandas hovedinteresse knyttet til den politiske utviklinga i DR Kongo, vises i </span><a href="https://pubs.usgs.gov/fs/2015/3079/fs20153079.pdf">statistikken for tantalumproduksjon</a><span style="background-color: white;"> fra amerikanske myndigheter fra 2014. Her framstår DR Kongo kun som nest største produsent med 17 prosent av verdensproduksjonen i 2014. Suverent på topp på denne statistikken var Rwanda, som leverte 50 prosent av verdensproduksjonen. Selv om det også foregår noe produksjon på Rwandas territorium, <a href="https://abcnews.go.com/Nightline/story?id=128631&page=1">må mesteparten antas å stamme fra</a> produksjon i Kongo, i områder som har vært kontrollert av Rwandastøttede militser. Etter at den Rwandastøttede opprørsgruppa <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/March_23_Movement">M23 ble nedkjempet seint i 2013</a>, har smugling av kongolesisk tantalum til Rwanda blitt noe redusert, slik at andelen av verdensproduksjonen som er registrert tilhørende Rwanda lå på <a href="https://minerals.usgs.gov/minerals/pubs/commodity/niobium/mcs-2018-tanta.pdf">30 prosent i 2017</a>, mens DR Kongos andel var kommet opp til 28 prosent. Fortsatt foregår imidlertid omfattende smugling av kongolesisk tantalum (i mineralet coltan), men nå involverer smuglingen i større grad også korrupte kongolesiske statstjenestemenn. I følge en <a href="https://www.researchgate.net/publication/322338059_Trafficking_of_Coltan_in_the_Democratic_Republic_of_the_Congo">forskningsrapport fra 2017</a> hvitvaskes kongolesisk coltan på følgende måte: </span><br />
<span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">"The traficking of metals and mineralizations transported from Rubaya passing to Rwanda, is facilitated by the fact that it is easy to obtain Rwandan labels and other documents in the black market. The main metal passing through Goma is white coltan produced in DR Congo. Once in Rwanda, this coltan is mixed with white coltan that is also produced in Rwanda, before it gets introduced into the supplying chain. In this scheme various Rwandan firms like CIMIEX and Union Mines participate."</span><br />
<span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">Det er nok den reelle forklaringa på at</span><span style="background-color: white;"> rwandiske gruveprodusenters </span><a href="https://www.newtimes.co.rw/news/rwanda-miners-push-scrapping-mineral-traceability-fees">sterke motstand mot et system som gjør metall sporbart</a><span style="background-color: white;"> til opprinnelsessted, og er samtidig den logiske forklaringa på at Rwandas diktator bruker sitt formannskap i den afrikanske unionen til å forsøke å påvirke utfallet av det kongolesiske presidentvalget. </span><br />
<br />
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px;"><span style="color: black; font-family: "times new roman"; font-size: small;"><br /></span></span>
<span style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px;"><span style="color: black; font-family: "times new roman"; font-size: small;"> </span></span><br />
<br />
Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-38209708155215788152019-01-14T04:40:00.002-08:002019-01-20T17:47:26.535-08:00Hvem krever omvalg i DR Kongo? Oppdatert 18.1.19<br />
<br />
Mens <a href="https://www.dailymail.co.uk/wires/afp/article-6582615/Russia-China-push-UN-stay-DR-Congo-poll-dispute.html">Russland og Kina sier kontant nei</a> til å støtte noe internasjonalt krav om omtelling i DR Kongo, argumenterer innflytelsesrike krefter i Vesten, inkludert Financial Times, for at presidentvalget bør erklæres som <a href="https://www.ft.com/content/cbeeeb4e-15bf-11e9-a581-4ff78404524e">ugyldig basert på fusk</a>. Lobbyist <a href="https://www.krlinternational.com/riva-levinson">Riva Levinson</a>, som har arbeidet som rådgiver flere USA-vennlige politikere i ulike afrikanske land, og som <a href="http://afrikarabia.com/wordpress/rdc-y-aura-t-il-un-effet-trump/">beskrives som å stå USAs president Donald Trump nær</a>, oppfordrer i The Hill til <a href="https://thehill.com/opinion/international/425143-us-must-stand-with-congos-voters-and-its-civil-society">ikke å anerkjenne</a> Tshisekedis valgseier. <a href="https://zambiareports.com/2019/01/17/us-warns-congolese-leaders-transparency-key-peace-election-result-reflect-will-people/">I den offisielle uttalelsen fra USA</a> "<span style="background-color: white; color: #333333; font-family: "signika" , "helvetica" , "arial" , sans-serif; font-size: 16px;">The United States will hold accountable those who perpetrate election violence or undermine democratic processes", </span>er det lett å se en antydning om at USA vil kunne komme med mer offensive politiske utspill i dagene som kommer, spesielt dersom valgkommisjonen opprettholder valgresultatet, og dette leder til mer vold, slik det USA-baserte nyhetsbyrået AP <a href="https://abcnews.go.com/beta-story-container/International/wireStory/latest-au-delegation-congo-depart-monday-60462976">spår. </a><br />
<br />
<b>Rwandas interesser</b><br />
Den afrikanske Unionen, under formannskap fra Rwandas president Paul Kagame, <a href="https://www.nation.co.ke/news/africa/African-leaders-to-meet-over-DR-Congo-vote-dispute/1066-4938792-quhil7/index.html">kalte inn til ekstraordinært møte</a> i Etiopias hovedstad Addis Abeba for å diskutere situasjonen i Det demokratiske republikken Kongo. Her fikk Kagame med seg de andre statslederne som møtte på <a href="http://www.startribune.com/the-latest-au-delegation-to-congo-to-depart-on-monday/504531122/">å sende en AU-delegasjon til Kongo</a>, og vedta <a href="https://www.yahoo.com/news/african-union-calls-congo-delay-release-final-vote-214035230.html">en uttalelse</a> som ber valgkommisjonen utsette offentliggjøringen av valgresultatet. Leder for Kommisjonen i den afrikanske Union, Mossa Faki Mahamat fra Tsjad, uttalte etter møtet at det var <a href="https://allafrica.com/stories/201901180002.html">"alvorlig tvil"</a> etter at Felix Tshisekedi ble erklært vinner av presidentvalget.<br />
<br />
Kongo har <a href="https://www.reuters.com/article/us-britain-eu-popcorn/popcorn-to-hand-eu-watches-brexit-show-but-frets-for-own-future-idUSKCN1PC1US">kontant avvist</a> kravet fra Kagame, og en talsmann for Tshisekedis parti <a href="https://www.aljazeera.com/news/2019/01/tshisekedi-declared-dr-congo-president-runner-revolts-190120053034837.html">gjør det tydelig hva saken egentlig dreier seg om</a>:<br />
<br />
<span style="background-color: #fcfcfc; font-family: "georgia"; font-size: 18px;">"The continental body's stance is "the work of some mining lobbies seeking to destabilise the Democratic Republic of Congo in order to perpetuate the looting of this country," the party's secretary-general, Jean-Marc Kabund, said in a statement."</span><br />
<br />
Enhver som ytrer reell opposisjon mot Kagameregimet risikerer, for å sitere Kagame selv, "<a href="https://www.politico.com/magazine/story/2014/02/rwanda-paul-kagame-americas-darling-tyrant-103963">å dø som en hund</a>". En talsmann for Kagame <a href="https://www.bbc.com/news/world-africa-46510282">kalte nylig en minister i Sør-Afrika for "hore"</a> for å ha møtt en rwandisk opposisjonspolitiker. Sør-Afrika har for øvrig lagt seg på <a href="https://www.biznews.com/africa/2019/01/17/ramaphosa-sadc-washes-hands-of-drc-election-russia-china">Russlands og Kinas ikke-innblandingslinje i konflikten</a> om valgresultatet i Kongo, mens Kagame på sin side lenge har vært en strategisk hovedalliert for USA i Afrika. USA sørget for å få <a href="https://www.politico.com/magazine/story/2014/02/rwanda-paul-kagame-americas-darling-tyrant-103963">fjernet den sveitsiske dommeren Carla del Ponte</a> fra Den internasjonale Straffedomstolen for Rwanda (ICTR) etter at hun begynte å også etterforske forbrytelser begått av Kagame og hans opprørsgruppe (RPF) under konflikten som førte til folkemordet i 1994. Rwanda blir ofte trukket fram som et positivt eksempel, grunnet god økonomisk vekst, i stor grad grunnet salg av naturressurser som har blitt hentet ut av Rwandastøttede militser som har okkupert rike naturressurser i nettopp den demokratiske republikken Kongo. Som det private amerikanske analysebyrået Stratfor erkjenner i <a href="https://worldview.stratfor.com/article/rwandas-strategic-interests-drc">en rapport fra 2012</a>:<br />
<br />
<span style="background-color: #f9f9f9; color: #444444; font-size: 17.5364px;">"Rwandan interests in eastern DRC are not entirely security-related. North and South Kivu are two of the DRC's most resource-rich provinces and are located on the border, just across Lake Kivu from Rwanda. The area of the DRC that falls under Rwanda's influence has gold, diamonds, cobalt, tin and other precious metals. Rwanda has typically provided rebels with weapons and training in exchange for either the natural resources themselves or for laundering money from DRC mines, which allows Kigali to siphon off some of the revenue from these natural resources. Commanders of the CNDP forced residents in North and South Kivu to mine the mineral cassiterite and then paid below market value, attributing the difference in value to a security fee."</span><br />
<span style="background-color: #f9f9f9; color: #444444; font-size: 17.5364px;"><br /></span>I juli 2018 skrev sørafrikanske Sunday Independent om hvordan <a href="https://www.iol.co.za/sundayindependent/dispatch/web-of-intrigue-surrounds-drc-succession-battle-15771417">Kagame brukte sin posisjon som formann i Den afrikanske union</a> til å overbevise andre afrikanske ledere om å støtte en korrupsjonsdømte, men fortsatt styrtrike, kongolesiske opposisjonspolitikeren Moise Katumbi som etterfølger til Joseph Kabila i den kongolesiske presidentstolen. Etter at forsøkene hans på å komme tilbake fra sitt eksil i Belgia for å stille som presidentkandidat strandet, har Katumbi vært blant de sentrale støttespillerne for den tapende opposisjonskandidaten Martin Fayulu. En viktig grunn til at Rwandas diktator støtter Katumbi, og derigjennom også Fayulu, er at Katumbis svigerfar er en sentral opposisjonspolitiker i Burundi, mot presidenten der, Pierre Nkurundziza. Mens Kagame tilhører tutsiminoriteten som historisk har dominert både Rwanda og Burundi politisk, er tilhører Nkurunziza hutumajoriteten, og regnes dermed som Kagames regionale hovedfiende. Skulle Martin Fayulu bli president, vil Moise Katumbi etter alt å dømme få en sentral stilling, og det vil igjen sikre Kagames og Rwandas interesser i nabolandet. <br />
<br />
<b>Flere fiendtlige nabostater</b><br />
Katumbi har også svært <a href="https://www.zambianobserver.com/zambia-fortunate-to-have-lungu-katumbi/">gode forbindelser</a> til Zambias president, Edgar Lungu, som har <a href="https://www.reuters.com/article/us-congo-election/another-african-bloc-wants-congo-election-recount-idUSKCN1P80S6">gått ut med støtte</a> til kravet fra den tapende opposisjonskandidaten Martin Fayulu om omtelling av stemmene i presidentvalget i DR Kongo. Der er det også etniske bånd. Lungu er etnisk bemba, og det samme er <a href="https://forward.com/news/338619/meet-the-congolese-politician-with-jewish-roots-and-presidential-potential/">Katumbi fra morssiden</a>, Fra farssiden har Katumbi sefardisk-jødisk opprinnelse. Etnisk tilhørighet er i praksis den avgjørende konfliktlinja i de fleste afrikanske land, og Lungu har i særlig grad fått <a href="https://www.zambianobserver.com/usa-and-british-media-how-edgar-lungu-has-destroyed-once-peaceful-zambia/">kritikk</a> for å bygge opp maktbasen sin på å bygge opp etniske konflikter. I likhet med Kagame er Lungu en <a href="http://www.qfmzambia.com/2018/11/02/president-lungu-hails-zambia-us-ties/">nær alliert av USA i regionen</a>.<br />
<br />
Kommisjonslederen i den afrikanske Union, Mossa Faki Mahamat, representerer Tsjad, et <a href="https://foreignpolicy.com/2010/06/15/mr-lonely/">brutalt diktatur</a> ledet av <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Idriss_D%C3%A9by">Idriss Deby</a> siden 1990. Deby har imidlertid vært en nær militær alliert av Frankrike og USA, blant annet som base for <a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.com/2009/02/hva-ligger-bak-darfurkonflikten.html">darfurske opprørsstyrker</a> i konflikt med nabolandet Sudan. Diktaturene i Tsjad og Rwanda som for tida deler lederskapet i Den afrikanske unionen, har i tillegg til å mene noe om den demokratiske prosessen i Kongo, også det til felles at de har etablert en nær politisk <a href="https://www.bbc.com/news/world-africa-46938869">relasjon til Israels statsminister Benjamin Netanyahu</a>.<br />
<br />
I tillegg til regimene i Rwanda, Zambia og Tsjad, <a href="https://www.monitor.co.ug/News/National/Museveni-attends-AU-meeting-Congo-poll/688334-4940058-ng5ypuz/index.html">deltok også Ugandas diktator siden 1986, Yoweri Museveni</a>, på krisemøtet som ble avholdt i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Ved siden av Kagame og hans Rwandastøttede militser, var det Museveni som sto som hovedarkitekt bak krigen i Kongo fra 1997 til 2003 ved å støtte en kongolesisk opprørsgruppe ble ledet av Jean-Pierre Bemba, den andre styrtrike opposisjonspolitikeren som ble nektet å stille selv til presidentvalget, og som derfor i stedet valgte å støtte opp om kandidaturet til Martin Fayulu.<br />
<br />
En femte møtedeltaker som har støttet omtelling i DR Kongo, er presidenten i Republikken Kongo, Denis Sassou Nguesso som for tida holder <a href="https://www.bloomberg.com/news/articles/2019-01-16/african-leaders-set-to-meet-on-congo-vote-as-results-questioned">formannskapet i CIRGL</a>, Den internasjonale konferansen for de store innsjøer-regionen. Sassou Nguesso var diktator i en ettpartistat fra 1979 til 1991, tapte det første demokratiske valget i landet i 1992 og var deretter opposisjonsleder i fem år før han kom tilbake som opprørsleder etter at han nedkjempet styrker lojale mot den demokratisk valgte presidenten Pascal Lissouba i 1997. Siden det har Sassou Nguesso sørget for å vinne alle valg han har organisert. Under <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Republic_of_the_Congo_Civil_War_(1997%E2%80%9399)">borgerkrigen</a> hevdet Lissouba at Sassou Nguessos styrker fikk støtte fra tidligere støttespillere for tidligere diktator Mobutu Sese Seko i DR Kongo (kalt Zaire under Mobutu), noe som bidro til at president Laurent Kabila, far og forgjenger til Joseph Kabila, sendte styrker inn i nabolandet for å hjelpe Lissouba, og siden det har det vært et dårlig forhold mellom lederne i de to kongostatene.<br />
<br />
<b>Angolas rolle avgjørende</b><br />
Sassou Nguesso fikk avgjørende støtte fra Angola i sin kamp for å komme tilbake til makta i 1997. Angola, som under den kalde krigen var alliert av Sovjetunionen og fikk støtte av kubanske soldater i kampen mot opprørsgerilja støttet av USA og apartheidregimet i Sør-Afrika, var samtidig på Kabilas og regjeringa i DR Kongos side i kampen mot Rwanda- og Ugandastøttede opprørsmilitser under krigen fra 1997 til 2003. Etter at regjeringspartiet MPLA i Angola avsverget marxismen og omfavnet kapitalisme, har det vært en sentral målsetting i <a href="https://allafrica.com/stories/200705071105.html">USAs Afrikapolitikk å bygge en nær relasjon</a> til gamle fiender i <a href="https://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/6619.htm">landet som nest etter Nigeria er den største oljeprodusenten i Afrika sør for Sahara</a>.<br />
<br />
Relasjonen mellom DR Kongo og Angola samtidig <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Angola%E2%80%93Democratic_Republic_of_the_Congo_relations">forverret seg betraktelig</a> siden 2016, og sommeren 2018 deltok en delegasjon fra Angola, sammen med Rwanda og Frankrikes president i et møte om DR Kongo som kongolesiske myndigheter så på med <a href="http://www.africanews.com/2018/05/29/dr-congo-demands-details-of-macron-meeting-with-rwanda-s-kagame/">stor mistenksomhet</a>. Selv om Angola har bygd svært gode relasjoner til vestlige land, <a href="https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2018/solberg-om-angolas-president/">inkludert Norge og Equinor</a>, har Angola også gode <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Angola%E2%80%93China_relations">relasjoner til Kina</a>, som motsetter seg forsøkene på utenlandsk innblanding i det kongolesiske valget. Hvor Angola velger å plassere seg i striden om Tshisekedis valgseier, er dermed usikkert.<br />
<br />
Angola har blant Afrikas best utrustede og kamptrente militære styrker, og hvilken side Angola faller ned på politisk, vil kunne bli avgjørende for om Rwandas og Vestens mål om å få innstallert et provestlig regime i DR Kongo vil lykkes. Skulle Angola ende med å gå i kompaniskap med Rwanda, og dra med seg Kongo, vil DR Kongo være omringet av fiendtlig eller kritisk innstilte, og tungt væpnede, USA-allierte afrikanske stater både i vest (Kongo og Angola), sør (Zambia) og øst (Rwanda og Uganda). Det kan skape en langt vanskeligere strategisk situasjon for den kongolesiske regjeringa i tilfelle en ny væpnet konflikt enn under krigen i 1997-2003, da fiendtlige styrker kun fikk støtte fra grensestater i øst. <br />
<br />
Se også min <a href="https://globalgeopolitikk.blogspot.com/2008/11/hva-handler-kongokrigen-om.html">bakgrunnsartikkel fra 2008</a> om kampen om Kongo.<br />
<br />
<br />
<br />Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-42494372781419373042019-01-12T17:31:00.001-08:002019-01-12T17:31:34.720-08:00"Feil" valgvinner i DR KongoVestlige regjeringer uttrykker "bekymring" for situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo etter at den katolske kirka i har hevdet at det offisielle valgresultatet ikke samsvarer med deres observasjoner, og USA har flyttet tropper inn i nabolaget...<br />
<br />
I de fleste tilfeller er det en god indikasjon på et velfungerende demokrati når opposisjonen i landet vinner et presidentvalg, men det gjelder ikke for Den demokratiske republikken Kongo, i følge vestlige politiske ledere. Det var "feil" opposisjonskandidat som vant.<br />
<br />
<a href="https://www.aljazeera.com/news/2019/01/france-belgium-cast-doubt-dr-congo-election-result-190110091040088.html">Utenriksministrene</a> i den gamle kolonimakta Belgia, og i Frankrike, som har fortsatt å være den dominerende aktøren i det frankofone Afrika etter den formelle avkoloniseringa, har uttrykt at det offisielle resultatet, hvor opposisjonskandidat Felix Tshisekedi vant med 38 prosent av stemmene, "ikke er i samsvar med resultatene", og at det i virkeligheten var den andre opposisjonskandidaten, Martin Fayulu, som vant. Også d<a href="https://www.usnews.com/news/world/articles/2019-01-09/the-latest-congo-says-provisional-vote-results-coming-today">en britiske utenriksministeren</a> er <span style="background-color: white; color: #111111;">"veldig bekymret for avvikene". </span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;">Mistankene går i retning av at seieren for Tshisekedi er et resultat av en avtale på kammerset mellom han og avgående president Kabila, med sikte på å snyte den egentlige valgvinneren Fayulu for valgseieren. <a href="https://www.bbc.com/news/world-africa-46850690">Som Fayulu selv formulerer det</a>: "Felix Tshisekedi har blitt nominert av Kabila for å videreføre Kabila-regimet. For idag heter bossen Kabila".</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;"><b>Den katolske kirkas rolle</b></span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;">I følge <a href="https://www.theguardian.com/world/2019/jan/11/runner-up-in-congo-election-says-he-beat-official-winner-by-wide-margin">Fayulus kampanjeteam</a> vant han en overlegen seier med 60 prosent av stemmene. Slike påstander fra valgtapere er ikke uvanlige i afrikanske land, men det som skaper et inntrykk av at Fayulus påstander har mer troverdighet, er at de også støttes av utsagn fra Den katolske kirka i Kongos biskopkonferanse (CENCO) som rapporteres å ha hatt 40,000 valgobservatører på plass rundt om i landet.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;">Det er lett å anta at en institusjon som den katolske kirka i Kongo er partipolitisk uavhengig og nøytral, og dermed også lett å legge til grunn at anklagene om valgfusk og samrøre mellom avgående president og vinnende opposisjonskandidat er berettigede. Det kan ikke utelukkes at en slik avtale har funnet sted, og at Fayulu reelt vant valget, men den implisitte framstillinga av den katolske kirka i Kongo som en upartisk og nøytral observatør til valget som både <a href="https://www.nrk.no/urix/felix-tshisekedi-ny-president-i-kongo-1.14373860">har preget norsk</a> og annen internasjonal presse, samsvarer absolutt ikke med realitetene. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;">Den katolske kirka har gjennom flere år vært sentral i å organisere politisk motstand mot president Joseph Kabila og en aktiv støttespiller for bestemte deler av opposisjonen. <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Jason_Stearns">Jason Stearns</a>, som blant annet har arbeidet for tenketanken International Crisis Group, som får sin hovedfinansiering fra vestlige stater, inkludert Norge, beskriver i en <a href="http://forums.ssrc.org/african-futures/2012/03/08/congo-revolution-deferred/">artikkel fra 2012</a> hvordan at den katolske kirka, sammen med opposisjonen, fånyttes forsøkte å organisere opptøyer mot <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/2011_Democratic_Republic_of_the_Congo_general_election">presidentvalget i 2011</a>.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;">I januar 2018, analyserer Stearns, nå i en artikkel <a href="http://congoresearchgroup.org/6612/">publisert på nettstedet</a> til Congo Research Group, hvordan kirkas menn sto sentralt i organisering av opptøyer mot myndighetene i 2017 og siden det har tatt en militant tone i kampen mot den til da sittende presidenten. Han refererer blant annet en tale fra Sebastien Muyengo, biskop av Uvira, som oppfordret soldater og offiserer i hæren og politiet til å slutte å følge ordre fra de politiske myndighetene og i stedet "forsvare folket".</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="color: #111111;"><span style="background-color: white;"><b>Kirkelig støtte til straffedømt milliardær</b></span></span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;">Kirkas ledere har ikke bare tatt stilling mot Kabila, men også aktivt for noen av hans politiske utfordrere, og da i særlig grad Moise Katumbi. Katumbi, som tidligere er guvernør i den ressursrike provinsen Katanga, har store verdier å drive politisk kampanje med, etter at han solgte gruveselskapet han opprettet til det franskeide transnasjonale selskapet Necotrans for det som <a href="https://www.forbes.com/sites/mfonobongnsehe/2018/07/31/dr-congo-multi-millionaire-moise-katumbi-seeks-to-return-home-to-contest-elections/#349949e63a11">i følge Forbes</a> var i overkant av 130 millioner US dollar, altså godt over en milliard norske kroner. Han har imidlertid </span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;">levd i selvpålagt eksil i den gamle kolonimakta Belgia de seineste årene, etter at han ble dømt til tre års fengsel for en korrupt eiendomstransaksjon og for ulovlig å ha ansatt leiesoldater. Da den straffedømte milliardærpolitikeren ville returnere til Kongo for å erklære seg som presidentkandidat i 2018, ble privatflyet hans imidlertid nektet innflygingstillatelse av kongolesiske myndigheter. Dette fikk den katolske kirkas Biskopkonferanse i Kongo til å <a href="http://www.africanews.com/2018/08/07/dr-congo-bishops-slam-govt-over-katumbi-blockage/">reagere kraftig</a>: </span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<div style="background: white;">
<span lang="EN-GB" style="color: #333333; font-family: "Arial",sans-serif; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: EN-GB;">“The
Congolese Bishops’ Conference (Cenco) strongly urges the Congolese authorities
to reconsider their decision by letting Moïse Katumbi enter the country and
apply as any other candidate,”</span></div>
<div style="background: white; box-sizing: inherit;">
<span lang="EN-GB" style="color: #333333; font-family: "Arial",sans-serif; font-size: 10.5pt; mso-ansi-language: EN-GB;">
<iframe data-google-container-id="d" data-integralas-id-17766a31-ff02-fd9d-6de1-8359b61c5e7c="" data-load-complete="true" frameborder="0" height="2" id="google_ads_iframe_/6458/africanews-new/programs/news_6" marginheight="0" marginwidth="0" name="google_ads_iframe_/6458/africanews-new/programs/news_6" scrolling="no" style="border-bottom-width: 0px; border-left-width: 0px; border-right-width: 0px; border-top-width: 0px; box-sizing: inherit; vertical-align: bottom;" title="3rd party ad content" width="1">
</iframe>
“Such segregationist treatment is not justified and can unnecessarily lead to
unfortunate consequences that must be avoided. Such a refusal in many ways
resembles a denial of identity, which no human society can tolerate,” </span></div>
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;">I følge en kritisk kronikk i <a href="https://www.washingtontimes.com/sponsored/katumbi-catholic-church-congo-world-watching/">Washington Times</a>, er det en åpen hemmelighet at Katumbi står for mye av finansieringa av den katolske kirka i Kongo. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;"><b>Straffedømte milliardærer støtter "den ekte valgvinneren"</b></span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;">Etter at han måtte innse at slaget var tapt for hans egne planer om å stille som presidentkandidat, har <a href="https://www.bloomberg.com/news/articles/2018-12-28/congo-opposition-contender-favorite-to-win-fair-vote-poll-shows">Katumbi gitt sin støtte</a> til mannen som den katolske kirka hevder vant valget, Martin Fayulu.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;">En annen ledende opposisjonspolitiker som ga sin støtte til Fayulu før valget, er Jean-Pierre Bemba. Bemba har <a href="https://www.bbc.com/news/world-africa-35845556">i følge BBC</a> en "fargerik" biografi som sønn av en styrtrik forretningsmann med nære bånd til diktatoren gjennom flere tiår, Mobutu Sese Seko. Under den andre Kongokrigen mellom 1997 og 2003 var Bemba leder for en kongolesisk opprørsgruppe som ble støttet av diktatoren i Uganda, Yoweri Museveni. Denne opprørsgruppa var den viktigste rivalen til den Rwanda-støttende opprørsgruppa, og kontrollerte periodevis store deler av det ressursrike Øst-Kongo. Bemba ble enda rikere i løpet av denne tragiske perioden for Kongos folk.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #111111;"><br /></span>
<span style="background-color: white; color: #111111;">I 2002 ble opprørsgruppa til Bemba også involvert i borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikken, og det var i denne sammenhengen det ble dokumentert at gruppa gjennomførte alvorlige krigsforbrytelser som Bemba seinere ble dømt som ansvarlig for i den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Han fikk en fengselsdom på 18 år, men denne ble i 2018 opphevet i ankesaken med 3 mot 2 dommere, med henvisning til at det ikke er godt nok dokumentert at Bemba kjente til de uhyrlighetene hans opprørssoldater begikk. </span><br />
<br />
<b>Fayulus bånd til vestlig storkapital</b><br />
Som nevnt lever en av Martin Fayulus nære politiske støttespillere, milliardærpolitikeren Moise Katumbi, i eksil i Belgia, samtidig som han har solgt selskapet sitt, med utvinningsrettighetene det muligens aldri hadde, til et fransk transnasjonalt selskap for en milliardsum. Den andre pengesterke støttespilleren, Jean-Pierre Bemba, var leder for en milits støttet av Ugandas diktator Yoweri Museveni, og Museveni har på sin side en av <a href="https://www.thenation.com/article/us-turns-blind-eye-ugandas-assault-democracy/">Vestens </a>næreste allierte i Afrika. Fayulu selv hadde tidligere en <a href="https://www.bloomberg.com/news/articles/2018-12-28/congo-opposition-contender-favorite-to-win-fair-vote-poll-shows">direktørstilling i oljeselskapet Exxon Mobil</a>. Dette kan representere en alternativ forklaring på hvorfor vestlige utenriksministre mener det var feil opposisjonskandidat som vant presidentvalget i Den demokratiske republikken Kongo.<br />
<br />
Det er også en mulig alternativ forklaring på at USA <a href="https://www.aljazeera.com/news/2019/01/deploys-troops-gabon-fears-unrest-drc-190105055926860.html">har flyttet spesialstyrker til Gabon</a>, i påvente av en mulig krisesituasjon i Kongo i kjølvannet av valget. <br />
<br />Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-24167586314629990642017-04-11T17:39:00.004-07:002017-04-11T18:49:20.948-07:00USAs beviser for at syriske regjeringsstyrker sto bak giftgassangrep i Khan ShaykhounEtter at Vladimir Putin tidligere på dagen krevde en internasjonal granskning og hevdet at giftgassangrepet i Khan Shaykhoun trolig var falsk flagg, har New York Times lagt ut en <a href="https://www.nytimes.com/interactive/2017/04/11/world/middleeast/document-Syria-Chemical-Weapons-Report-White-House.html">deklassifisert etterretningsrapport</a> som imøtegår Putins anklager, og legger ut USAs beviser for at det var regjeringshæren som var ansvarlig. I det følgende skal jeg ta for meg bevisene som presenteres i rapporten punkt for punkt. Rapporten begynner med følgende innledning: <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<strong><em>The Assad regime's Use of Chemical Weapons on April 4, 2017</em></strong><br />
<br />
<br />
<em>The United States is confident</em> <em>that the Syrian regime conducted a chemical weapon attack, using the nerve agent sarin, against its own people in the town of Khan Shaykhoun in Southern Idlib province on April 4, 2017. According to observers at the scene, the attack resulted in at least 50 and up to 100 fatalaties (including many children), with hundreds of additional injuries. </em><br />
<em>We have confidence in our intelligence because we have signals intelligence and geospatial intelligence, laboratory analysis of physiological samples collected from multiple victims, as well as a significant body of open source reporting, that tells a clear and consistent story. We cannot publicly release all available intelligence on this attack due to the need to protect sources and methods, but the following includes an unclassified summary of the US Intelligence Community's analysis of this attack.</em> <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Kommentar: Vi ser at mye av informasjonen som gis i innledningen retter seg mot å skape følelser hos leseren. Det er tydeligst ved referansen til at det var mange barn blant de drepte, og formuleringa om at "det syriske regimet" rettet angrepet mot "sitt eget folk". Den konkrete informasjonen som gis er at USA fastslår at giftgassen som ble brukt er sarin, og at dette er bekreftet i laboratorieundersøkelser. Dette kan godt være sant, uten at det beviser noe om hvem som var i besittelse av sarinen og som slapp den ut over innbyggerne og barna i Khan Shaykhoun. <br />
<br />
<br />
Innledningen hevder imidlertid at USA sitter på signaletterretning og geolokaliseringsetterretning, samt åpne kilder, som gir en klar og konsistent fortelling som gjør at USA er sikre på at det var Assadregimet som sto bak, uten at hva dette konkret består i presenteres her. Det presiseres at ikke all informasjon USA mener å ha kan avsløres på grunn av hensynet til kilder og metoder, men hovedfunnene i forhold til hva slags informasjon USAs etterretningstjenester bygger på i sin sikre analyse, forespeiles vi å bli informert om i det følgende: <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<strong><em>Summary of the US Intelligence Community's Assessment of the April 4 Attack</em></strong><br />
<em>The Syrian regime maintains the capability and intent to use chemical weapons against the opposition to prevent the loss of territory deemed critical to its survival. We assess that Damascus launched this chemical attack in response to an opposition offensive in northern Hama province that threatened key infrastructure. Senior regime military leaders were probably involved in planning the attack.</em> <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Kommentar: Det første avsnittet tar for seg noe som er sentralt for påtalemyndigheten i enhver kriminalsak: Etablere motiv. Kronargumentet mot forestillinga om at det er den syriske regjeringa som sto bak, er det oppfattede fraværet av motiv. Den syriske regjeringa ble oppfattet å være i ferd med å vinne, både diplomatisk og militært på det tidspunktet giftgassangrepet fant sted. Opprørerne, som tilsvarende ble oppfattet å være på vikende front, hadde derimot et ganske så åpenbart motiv for å orkestrere en hendelse som kan få USA og andre vestlige stormakter til å gripe inn for å endre utfallet. Dermed har Russland og Syria fått gehør hos mange for at dette mer sannsynlig var "falsk flagg".<br />
<br />
<br />
<br />
Det USAs etterretning presenterer her, er et annet bilde. Regjeringshæren sto overfor en offensiv fra opposisjonen i Hama som truet vital infrastruktur for regimet. Ut fra dette blir det mindre ulogisk å se for seg at regjeringshæren har tydd til giftgass i desperasjon. Rapporten gir imidlertid ingen forklaring på hva slags sentral infrastruktur som skal ha vært truet og som kan ha gitt en logisk forklaring på at den syriske regjeringshæren valgte å bruke giftgass, med det store potensialet for politisk backlash som dette valget måtte innebære. Spørsmålet er om andre kilder støtter opp om etterretningens framstilling av realiteten.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Det gjør de ikke. Det er riktig at opprørsstyrker gjennomførte en offensiv i nordlige Hamaprovinsen, men tidspunktet stemmer ikke med USAs fortelling. Fram til og med 20 mars hadde frontlinja i denne provinsen ligget stabilt gjennom lengre tid: <a href="https://syria.liveuamap.com/en/time/20.03.2017">https://syria.liveuamap.com/en/time/20.03.2017</a>. Offensiven startet 21. mars, og opprørsstyrkene hadde først framgang fordi angrepet kom som en overraskelse. 27. mars ser vi av det interaktive kartet Syrialivemap at opprørerne har sin hittil største utbredelse i området: <a href="https://syria.liveuamap.com/en/time/27.03.2017">https://syria.liveuamap.com/en/time/27.03.2017</a>. Dersom giftgassangrepet var blitt gjennomført på det tidspunktet, hadde det vært lettere å akseptere det motivet som USAs etterretningstjenester søker å påvise. Men 28. mars begynte regjeringsstyrkene en motoffensiv. Og fra da og fram til og med dagen for giftgassangrepet, har opprørsstyrkene igjen vært på defensiven, også her, og regjeringsstyrkene har tilbakeerobret praktisk talt alle deler av territoriet som opprørne vant mellom 20 og 27. mars: <a href="https://syria.liveuamap.com/en/time/02.04.2017">https://syria.liveuamap.com/en/time/02.04.2017</a>. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
I lys av dette, har ikke USAs etterretning her lyktes med å påvise noe troverdig motiv hos regjeringsstyrkene knyttet til noen desperat militær situasjon for syriske regjeringsstyrker i området nær Khan Shaykhoun på det tidspunktet giftgassen ble sluppet. Snarere bidrar analysen av utviklingen i Hamaoffensiven til å styrke den alternative forklaringen: Heller ikke dette siste forsøket på å slå tilbake etter tapet av Øst-Aleppo og flere områder i sentrale deler av Syria til regjeringsstyrkene lyktes. Desperasjonen blant opposisjonsstyrkene må antas å ha vært voksende. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<em>A significant body of pro opposition social media reports indicate that the chemical attack began in Khan Shaykhoun at 6.55 AM local time on April 4.</em> <br />
<br />
<br />
<em>Our information indicates that the chemical agent was delievered by a regime Su 22 fixed-wing aircraft that took off from the regime-controlled Shayrat Airfield. These aircraft were in the vicinity of Khan Shaykhoun approximately 20 minutes before reports of the chemical attack began and vacated the area shortly after the attack.</em><br />
<br />
Kommentar: Det er ingen grunn til å betvile at syriske fly faktisk har vært over Khan Shaykhoun på det aktuelle tidspunktet, men selv om fly har vært over byen og sluppet bomber på det aktuelle tidspunktet, beviser det ikke at giftgassen kom derfra. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<em>Additionally, our information indicates personnel historically associated with Syria's chemical weapons program were at Shayrat Airfield in late March making preparations for an upcoming attack in Northern Syria, and they were present at the airfield on the day of the attack.</em><br />
<br />
Kommentar: Denne informasjonen skaper inntrykk av at amerikansk etterretning har vært i stand til å fotfølge sentrale personer knyttet til det syriske kjemiske våpenprogrammet, og vært i stand til å observere planlegging av et angrep i lengre tid før angrepet ble gjennomført. Det ligger i sakens natur at rapporten ikke avslører hvem dette er og hvordan informasjonen er framskaffet, og det er dermed også en type informasjon som det vil være umulig for andre å etterprøve. Skulle det vise seg å være korrekt informasjon, er dette et reelt bevis for at flyplassen var base for giftgassangrepet, men den åpner samtidig for spekulasjoner knyttet til hvem av de involverte amerikansk eller alliert etterretning har hatt tilgang til ved flyplassen, hvilken rolle disse personene kan ha hatt i forberedelsene, og hva som kan forklare at etterretningen ikke rapporterte disse forberedelsene til FN i forkant av angrepet, gitt at Syria har forpliktet seg på å kvitte seg med sine kjemiske våpen.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<em>Hours after the April 4 attack, there were hundreds of accounts of victims presenting symptoms consistent with sarin exposure, such as frothing at the nose and mouth, twitching, and pinpoint pupils. This constellation of symptoms is inconsistent with exposure to a respiratory irritant like chlorine - which the regime has also used in attacks - and is extremely unlikely to have resultet from a conventional attack because of the number of victims in the videos and the absence of other visible injuries. Open source accounts posted following the attack reported that first responders also had difficulty breathing, and that some lost consciousness after coming into contact with victims- consistent with secondary exposure to a nerve agent.</em><br />
<br />
<em>By 12.15 PM local time, broadcasted local videos included images of dead children of varying ages. Accounts of a hospital being bombed began to emerge at 1.10 local, with follow on videos showing a bombing of a nearby hospital that had been flooded with victims of the sarin attack. Commercial satellite imagery from April 6 showed impact craters around the hospital that are consistent with open source reports of a conventional attack on a hospital after the chemical attack. Later on April 4, local physicians posted videos specifically pointing out constricting pupils (a telltale symptom of nerve agent exposure), medical staff with body suits on, and treatment involving antropine, which is an antidote for nerve agents such as sarin. </em><br />
<em>We are certain that the opposition could not have fabricated all of the videos and other reporting of chemical attacks. Doing so would required a highly organized campaign to deceive multiple media outlets and human rights organizations while evading detection. In addition, we have independently confirmed that some of the videos were shot at the approximate times and locations described in the footage. </em><br />
<br />
<br />
<em>Further, World Health Organization stated on April 5 that its analysis of the victims of the attack in Syria showed they had been exposed to nerve agents, citing absense of external injuries and death due to suffocation. Doctors without Borders said that medical teams treating affected patients found symptoms consistent with exposure to a neurotoxic agent such as sarin. And Amnesty International said evidence pointed to an air-launched chemical attack. Subsequent laboratory analysis of physiological samples collected from multiple victims detected signatures of the nerve agent sarin.</em> <br />
Kommentar: Avsnittene refererer omfattattende dokumentasjon på at mennesker i Khan Shaykhoun reelt ble utsatt for saringass, og at dette ikke var noe fingert situasjon. Det den svært omfattende dokumentasjonen tvert imot viser, er at mange, på et svært tidlig tidspunkt etter angrepet, arbeidet med å dokumentere angrepet, og at disse var klar over hvilke symptomer de skulle se etter for å få vist til verden og spre til verden at det var sarin som var blitt brukt. Bortsett fra en enkelt setning, sier all denne dokumentasjonen imidlertid ingenting om hvordan saringassen ble spredt. Spørsmålet som må reises er på hva slags kompetanse Amnesty International sitter på som gjør det mulig for dem å trekke en konklusjon om at gassen ble spredt gjennom et luftangrep og ikke på andre måter. Dette blir ikke presisert i rapporten. <br />
<br />
<br />
Går vi til Amnesty Internationals hjemmeside, finner vi at organisasjonen har rukket å samle betydelig dokumentasjon allerede 5. april, nok til å kreve at FNs Sikkerhetsråd må gjennomføre "decisive action" mot Syria, noe det er naturlig å tolke som militære angrep. <a href="https://www.amnesty.org/en/latest/news/2017/04/syria-un-security-council-must-take-decisive-action-after-idleb-chemical-attack/">I artikkelens ingress</a> står det at "<em>Experts believe a nerve agent such as sarin gas was deployed from the air". </em>I selve teksten i artikkelen står det imidlertid ingen referanse til hvem disse ekspertene er, eller hva de bygger sine analyser på. USAs etterretning basererer altså en analyse av at giftgassen ble spredt via et luftangrep på påstander fra en menneskerettsorganisasjon uten spesialkompetanse på verken medisinske eller militære spørsmål, som refererer ikke navngitte "eksperter" i ingressen på en rapport, som ikke klargjør hvem eller hva dette handler om i selve rapportteksten. Normalt skulle man kunne trodd at det ville være motsatt. At USAs etterretning selv sitter med eksperter med kompetanse til å fastslå fra hvor et bestemt angrep må ha kommet, og at andre organisasjoner så kan sitere dette som dokumentasjon. Men her var det altså motsatt: USAs etterretning siterer Amnesty International i et spørsmål av teknisk-vitenskapelig karakter. Det kan ikke kalles overbevisende grunnlag for å trekke en konklusjon.<br />
<br />
<br />
<strong>Hva er bevist, og hva er ikke bevist?</strong><br />
USAs etterretning refererer i sin rapport omfattende og overbevisende dokumentasjon på to forhold: <br />
1. Innbyggere i Khan Shaykhoun ble utsatt for saringass morningen 4. april 2017. <br />
2. Syriske kampfly utførte bombeangrep mot byen på samme tid og i etterkant. <br />
<br />
<br />
USAs etterretning hevder samtidig å vite at giftgassen ble spredt gjennom et syrisk flyangrep og at dette var resultatet av en bevisst strategi for å stanse opprørerne fra å true vital infrastruktur for regjeringsstyrkene.<br />
<br />
<br />
Antakelsen om at giftgassen ble spredt av syriske flyangrep baserer seg på to informasjoner. Det ene er en referanse til hva ikke navngitte eksperter har sagt og blitt referert på i ingressen, men ikke i hovedteksten, i en Amnestyrapport. Det må ansees som et særdeles tynt bevis. Det andre er informasjon som synes å stamme fra etterretningskilder knyttet til selve flybasen. Sistnevnte er et langt mer tungtveiende bevis, men her er bevisenes innhold ikke referert, og det blir dermed umulig fra et nøytralt perspektiv å vurdere kildenes innsikt og hensikt. Vi blir overlatt til å stole på USAs etterretnings vurdering og presentasjon, og i et historisk perspektiv er det liten grunn til å gjøre dette.<br />
<br />
<br />
Rapportens troverdighet svekkes også av at den inneholder informasjon som påviselig er gal. Regjeringsstyrkene var ikke i en presset situasjon som følge av opprørernes Hamaoffensiv da giftgassen ble sluppet løs på innbyggerne i Khan Shaykhoun. Tvert imot viser dokumentasjon som USAs etterretning må ha kjent til, at regjeringsstyrkerne var kommet på offensiven allerede en uke før giftgassen ble spredt. I den grad noen var preget av desperasjon, må det ha vært opprørerne, og bevisene knyttet til motiv peker derfor sterkere mot dem. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-6383680985014622902016-09-27T02:39:00.002-07:002016-09-27T02:41:56.306-07:00USA åpner for antiluftskyts til al-QaidaEn hovedgrunn til at våpenstillstandsavtalen i Syria som varte en knapp uke brøyt sammen, er at USA ikke har lyktes med å få "de moderate opprørsgruppene", inkludert Free Syrian Army, som Norge er med på å trene i Jordan, til å bryte forbindelsene med Jabhat Fatah al-Sham. Denne gruppa gikk tidligere gikk under navnet Jabhat al-Nusra, og var al-Qaidas offisielle avdeling i Syria. Nå er jihadistgruppa formelt uavhengig organisatorisk, men har ikke skiftet ideologi og har ikke foretatt noe politisk brudd med al-Qaida.<br />
<br />
Etter at våpenstillstandsavtalen brøyt sammen, har Russland og den syriske regjeringshæren intensivert sin bombing av opprørskontrollerte områder, blant annet i det østlige Aleppo. Denne intensiverte bombinga har blitt fordømt i stadig kraftigere ordelag fra de vestlige stormaktene. Nå har USA også lansert sitt militære motsvar.<br />
<br />
Som jeg <a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2015/10/saudi-arabia-vurderer-gi-bakke-til-luft.html"><span style="color: #225588;">har skrevet om tidligere</span></a>, har Saudi-Arabia lenge ivret for å gi opprørerne, som altså inkluderer al-Qaida, tilgang til håndbårne antiluftskyts for å kunne forsvare seg mot de russiske og syriske flyene. <a href="http://uk.mobile.reuters.com/article/idUKKCN11W2N7"><span style="color: #225588;">I følge Reuters</span></a> er USA nå i ferd med å gi klarsignalet for en slik opptrapping. Altså: Syriske opprørsgrupper som samarbeider med al-Qaida på slagmarken og nekter å bryte med al-Qaida politisk, skal få bakke til luft-raketter. Altså: Al-Qaida skal få vestligproduserte bakke til luft-raketter. Altså: Internasjonal luftfart blir...spennende... Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-42223854732268049322016-06-16T12:43:00.001-07:002016-06-16T13:51:45.382-07:00Opprørerne som Norge skal trene bombes av Russland<a href="http://isis.liveuamap.com/en/2016/16-june-4-ruaf-airstrikes-w-cluster-bombs-killed-2-fighters">I følge nettstedet ISIS Live Map</a> har russiske kampfly i dag bombet styrker tilhørende den såkalte New Syrian Army i ørkenen sørøst i Syria. New Syrian Army er <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/forsvaret/dette-er-syria-gruppen-norske-spesialstyrker-skal-trene/a/23701334/">den opprørsgruppa som norske offiserer er på vei til Jordan for å trene</a>, og <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/forsvaret/slik-blir-de-norske-spesialstyrkenes-syria-oppdrag/a/23701709/">som de kan komme til å følge med i kamp inn i Syria</a>. Skjer det vil de norske offiserene også kunne bli måltavler for russiske bombefly. <br />
<br />
New Syrian Army ble <a href="http://www.bbc.co.uk/monitoring/syrias-new-army">i følge BBC</a> etablert i november 2015. NSA skal ha blitt trent opp av Purity and Development Front, som omtales som "moderate islamister".<br />
<br />
<a href="https://www.washingtonpost.com/world/middle_east/the-last-remaining-pentagon-trained-rebel-group-in-syria-is-now-in-jeopardy/2016/05/27/91de194a-1c5f-11e6-82c2-a7dcb313287d_story.html">I følge Washington Post</a> er New Syrian Army den eneste fungerende gruppa ut fra 500-millioner-dollar-programmet for å trene og utruste syriske opprørere "for å bekjempe ISIS".<br />
<br />
New Syrian Army fullførte USAs treningsprogram i Jordan, og har derfra infiltrert inn i Syria og så, i mars, har gruppa rykket raskt fram og tatt kontroll over et større ørkenområde fra grensa mot Jordan og opp til Tanaf grenseposten mot Irak som ble erobret i mars. Derfra har gruppa fortsatt å utvide sitt kontrollområde nordover, opp mot Deir Ezzour-provinsen, som flertallet i gruppa skal ha sin opprinnelse i. Størstedelen av Deir Ezzour-provinsen er under IS' kontroll, men den syriske regjeringhæren har et feste i selve byen Deir Ezzour og har de siste ukene vært på offensiven mot IS her.<br />
<br />
NSA er offisielt tilslutta paraplyorganisasjonen Free Syrian Army, som er tilknyttet Nasjonalkoalisjonen av Syriske Opposisjonskrefter, som vestlige land anerkjenner som de legitime representantene for det syriske folket, på bekostning av den FN-anerkjente syriske regjeringa i Damaskus. Selv om FSA-militsene tidvis også kjemper mot IS, har hovedfienden hele tida vært den syriske regjeringshæren. Unntaket har vært elementer fra FSA som siden har brutt med FSA og slått seg sammen med kurdiske YPG i Syrian Democratic Forces. <br />
<br />
FSA består av en rekke militser, <a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2016/04/vapenstillstanden-mot-sammenbrudd-fsa.html">og i Aleppo- og Idlibprovinsene samarbeider nå flere av disse med al-Qaidas avdeling i Syria, Nusrafronten</a>. Fram til nå har det ikke blitt rapportert at New Syrian Army-gruppa samarbeider med al-Qaida eller har vært i direkte kamp med syriske regjeringsstyrker eller deres russiske støttespillere. Fra og med i dag er det altså ikke lenger tilfellet. Diskusjonen om det norske bidraget kan derfor ikke begrenses til en diskusjon om Norge skal eller ikke skal delta i militært i kampen mot IS i Syria. Den er også nødt til å handle om hvorvidt vi er villige til å ta en kamp med Russland i den syriske ørkenen. <br />
<br />Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-4850932393118520472016-06-05T13:44:00.000-07:002016-06-05T14:32:33.071-07:00Vesten til Russland: - Ikke bomb al-Qaida! Det er ikke nytt at al-Qaidas lokale avdeling i Syria, Nusrafronten, samarbeider med syriske opprørsgrupper som får støtte av Vesten. Den største og sterkeste av opprørsgruppene som omtales som "de moderate opprørerne", Ahrar al-Sham, har i Idlibprovinsen hatt et formalisert samarbeid med Nusrafronten siden mars 2015, gjennom den såkalte Erobringshæren, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Army_of_Conquest">Jaish al-Fatah</a>. Idlib er også den eneste av Syrias provinser som hvor størstedelen er kontrollert av opprørsgrupper som ikke er IS.<br />
<br />
<a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2016/04/vapenstillstanden-mot-sammenbrudd-fsa.html">Som jeg også har omtalt tidligere</a>, har <a href="http://touch.latimes.com/#section/-1/article/p2p-86436869/">Los Angeles Times beskrevet</a> hvordan også opprørskoalisjonen Free Syrian Army fra 1. april har samarbeidet med Nusrafronten på slagmarken. Mens Ahrar al-Sham og andre islamistiske opprørsgrupper som i lengre tid har samarbeidet med al-Qaida har fått våpen av Tyrkia, Saudi-Arabia og andre vestligallierte muslimske land, men ikke direkte fra Vesten, har Free Syrian Army fått både våpen og trening direkte fra USA og andre vestlige land. Free Syrian Army er formelt knyttet til den opposisjonelle <a href="https://snl.no/Nasjonalkoalisjonen_av_syriske_opposisjons-_og_revolusjonskrefter">Nasjonalkoalisjonen</a>, som Norge og andre vestlige land offisielt anerkjenner.<br />
<br />
Fram til nylig har vestlige land rettet hard kritikk mot russiske bombeangrep som har rammet vestligstøttede "moderate opprørere" og gjennomgående unnlatt å forholde seg til det faktum at disse gruppene har samarbeider med Nusrafronten, og at Nusrafronten derfor har operert i de samme områdene som "de moderate". <br />
<br />
Nå har det blitt et skifte i omtalen av realitetene. Al Jazeera omtalte i dag det faktum at Ahrar al-Sham samarbeider med Nusrafronten i Jaish al-Fatah, og <a href="https://www.yahoo.com/news/syria-army-pushes-bastion-province-raqa-091214339.html?ref=gs">i en artikkel i nyhetsbyrået AFP fra 4.6</a> refereres åpent motsetninga mellom Russland og de vestlige stormaktene, hvor Vestmaktene motsetter seg russisk bombing av a-Qaida i Syria fordi Nusrafronten samarbeider med de "moderate opprørsgruppene": <br />
<br />
<em>The "main priority" for Moscow, Lavrov said in an interview this week, was "more direct, effective and forceful measures" against IS and Al-Nusra Front, whereas Western powers were opposed to the jihadist Nusra being targeted because of its alliances with "moderate" rebels.</em><br />
<em></em><br />
<a href="https://uk.news.yahoo.com/syria-civil-war-message-moscow-170219636--spt.html">I følge Al Jazeera-journalist Zeina Khodr</a>, er Russland svært skuffet over at USA ikke har villet samarbeide i kampen mot både IS og al-Qaida, men har latt Nusrafronten og deres allierte bruke våpenstillstanden til å omgruppere og lansere nye offensiver, og forbereder nå en offensiv mot al-Qaidas Nusrafront i Idlib og Aleppo-provinsene.Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-52775826366220594992016-04-09T16:34:00.000-07:002016-06-05T14:15:56.584-07:00Våpenstillstanden mot sammenbrudd - FSA samarbeider med al-QaidaVåpenstillstandsavtalen i Syria som ble inngått for fire uker siden, og som har ført til en betydelig nedgang i volden, kan stå foran et snarlig sammenbrudd. Årsaken er at syriske opprørsgrupper som er forpliktet av avtalen, nå deltar i en al-Qaida-ledet offensiv mot regjeringskontrollerte områder i flere områder i det nordlige og sentrale Syria. <br />
<br />
<a href="http://touch.latimes.com/#section/-1/article/p2p-86436869/">Los Angeles Times skriver følgende</a> om hvordan offensiven startet fredag 1. april med angrep mot landsbyen El Eis i Homsprovinsen:<br />
<br />
<em>On Friday, jihadists with the Nusra Front, Al Qaeda’s Syrian affiliate, spearheaded a punishing attack on Al Eis, a village nestled among a string of hills 16 miles southwest of Aleppo city on a supply route linking Hama and Aleppo provinces.</em><br />
<br />
Den al-Qaida-tilslutta Nusrafronten er ikke del av våpenstillstandsavtalen, så det oppsiktsvekkende ligger ikke i det faktum at det fortsatt er kamper mellom Nusrafronten og regjeringsstyrkene. Det oppsiktsvekkende ligger i at offensiven er koordinert med de fleste av de mest sentrale opprørsgruppene som omtales som "de moderate opprørerne", og som <em>er</em> forpliktet av våpenstillstandsavtalen. LA Times skriver: <br />
<br />
<em>"the jihadists had the cooperation of other Islamist groups, as well as so-called moderate rebel factions operating under the banner of the Western-backed Free Syrian Army. These groups, which included participants in the Geneva talks peace such as Jaish Islam (Islam Army), unleashed an intense shelling barrage that paved the way for the militants to advance -- in violation of the cease-fire agreement."</em><br />
<br />
I dette ligger det to oppsiktsvekkende opplysninger. For det første viser dette at det ikke er regjeringsstyrkene, men Vestenstøttede "moderate" opprørsgruppene, som helt utvetydig har brutt våpenstillstanden, ved å delta i en offensiv for å erobre områder som før våpenstillstanden ble inngått ble kontrollert av regjeringsstyrkene. For det andre viser dette at "de moderate" opprørernes samarbeid med al-Qaida nå ikke lenger er begrensa til de åpent islamistiske gruppene, som Jaish al-Islam og Ahrar al-Sham, som også før våpenstillstandsavtalen var kjent for å samarbeide aktivt med al-Qaidas Nusrafront, spesielt i Idlib hvor Ahrar al-Sham og Nusrafronten har styrt sammen i den såkalte "Seiershæren"; Jaish al-Fatah. Nå koordinerer altså også Free Syrian Army åpent med al-Qaida i Syria. <br />
<br />
Ahrar al-Sham, Jaish al-Islam og andre salafistiske opprørsgrupper i Islamsk Front som lenge har samarbeidet med al-Qaida har mottatt mye vestlig-produsert militært utstyr fra Tyrkia, Saudi-Arabia og andre eneveldige Gulfmonarkier, men ikke direkte fra USA og vestlige NATO-allierte. Hvis vi ekskluderer Tyrkia fra Vesten, har den direkte vestlige militærstøtten hittil i hovedsak vært begrepnsa til grupper tilsluttet Free Syrian Army. I motsetning til gruppene i Islamsk Front, som har erklært seg som motstandere av demokrati, og i stedet ønsker seg et kalifat basert på sharialover, har Free Syrian Army blitt framstilt som tilhenger av et sekulært demokrati. Og selv om Free Syrian Army lenge har samarbeidet åpent med salafistene i Islamsk Front, og dermed også indirekte samarbeidet med al-Qaida, har gruppene i Free Syrian Army hittil søkt å unngå direkte samarbeid med al-Qaidas menn i Syria. Dette er det nå altså slutt på. <br />
<br />
<a href="http://syria.liveuamap.com/en/2016/9-april-fsa-central-div-announce-rebels-now-control-barnah">FSAs sentraldivisjon sendte 9.4 ut en melding</a> som er lagt ut på nettstedet Syrialivemap om at gruppa nå har tatt kontroll over landsbyene Barnah og Zitan, i en kamp hvor Nusrafrontens soldater <a href="http://syria.liveuamap.com/en/2016/9-april-jabhat-alnusra-infantry-tank-and-bmp-going-into-the">har hatt den ledende rollen</a>, og at kampene fortsetter i landsbyen Khan Tuman.<br />
<br />
Også nord for Aleppo by har opprørsstyrker som har vært forpliktet av våpenstillstandsavtalen gått til <a href="http://syria.liveuamap.com/en/2016/8-april-rebels-counterattacking--and--regaining-positions">angrep på regjeringsstyrkenes posisjoner</a>. I<a href="http://syria.liveuamap.com/en/2016/9-april-aleppo--sham-front-using-tow-at-handarat-front"> følge Syrialivemap er det her Sham-fronten</a>, i følge Wikipedia en lokal <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Levant_Front">sammensmelting av grupper med tilknytning til FSA og salafistiske grupper som Ahrar al-Sham</a>, som er på offensiven. I en videosnutt sees <a href="http://syria.liveuamap.com/en/2016/9-april-syria-aleppo-tow-hit-23mm-gun-">en Sham-front-soldat som bruker en TOW</a>, et <a href="https://no.wikipedia.org/wiki/BGM-71_TOW">USA-produsert panserbrytende missilsystem</a>, og som treffer en posisjon holdt av regjeringsstyrker.<br />
<br />
Opprørsgruppene har brutt våpenstillstandsavtalen også inne i Aleppo by. Fra den vestlige delen av byen ble det 9.4 rapportert om <a href="http://syria.liveuamap.com/en/2016/9-april-fire-in-civilians-buildings-in-west-aleppo-due-to">sivile bygninger i brann</a> som følge av angrep fra opprørsstyrker.<br />
<br />
Janes Defense Weekly offentliggjorde 7.4 en detaljert liste over USAs <a href="http://www.janes.com/article/59374/us-arms-shipment-to-syrian-rebels-detailed#.VwfSpE0TX6g.twitter">våpenforsendelser til FSA</a>, som nå altså samarbeider åpenlyst med USAs erklærte hovedfiende, al-Qaida. <br />
<br />
Oppdatering 10.4.16: Også i Latakiaprovinsen, i Jabal Turkmenområdet, rett ved den tyrkiske grensa, er opprørskoalisjonen på offensiven. I følge Al-Masdar News er det <a href="https://www.almasdarnews.com/article/jabhat-al-nusra-launches-new-offensive-northern-latakia/">Nusrafronten som leder offensiven, støttet av Free Syrian Armys “1st Coastal Brigade” og Jaysh Al-Turkmen</a>.<br />
<br />Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-75793152888052353352016-04-20T06:22:00.002-07:002016-04-22T13:07:13.351-07:00Utelatelsespropaganda<span style="font-size: 14pt; line-height: 115%;"><span style="font-family: "calibri";">Journalistiske
kriterier kan ikke forklare at norsk presse unnlater å nevne at de
vestligstøttede opprørsgruppene i Syria nå kjemper sammen med al-Qaida. </span></span><br />
<span style="font-family: "calibri";"></span><br />
Mandag 18.4 igangsatte en koalisjon av ti opprørsgrupper en
offensiv mot regjeringsstyrkene i flere provinser i Syria. Dette ble ingen høyt
prioritert nyhetssak i norske medier. Det ble for eksempel ikke nevnt på
Dagsrevyen, men flere nettaviser, <a href="http://www.vg.no/nyheter/utenriks/syria/naa-har-syriske-opproerere-faatt-nok-av-vaapenhvilen/a/23661558/">deriblant
VG</a>, gjenga hele eller deler av en NTB-artikkel om saken. I denne kan vi
lese følgende: <br />
<br />
<em>–
Etter en økning i brudd fra regimets styrker, deriblant målrettet fordriving av
mennesker og vedvarende bombing av boligområder, kunngjør vi starten på en kamp
som svar, heter det i en uttalelse undertegnet av ti væpnede grupper.</em><br />
<em></em><br />
<div style="background: white; line-height: 16.5pt;">
<em>Blant
dem er den mektige islamistgruppa Ahrar al-Sham og flere fraksjoner som kjemper
under Den frie syriske hærs flagg.</em></div>
<em></em><br />
<div style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Påstanden om at opprørernes offensiv kommer som et svar på
angrep fra regjeringsstyrkene, gjentas lenger ned i artikkelen: </div>
<em>– Jeg mener ikke at dette er en oppfordring til vold, det
er ikke annet enn en oppfordring til selvforsvar sa Mohammad Alloush, som
sitter i HNCs delegasjon for opprørsgruppa Jaish al-Islam.</em><br />
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Artikkelen får også plass til å
referere USAs utenriksminister John Kerry som <em>“er blant dem som har anklaget regimet for omfattende brudd på
våpenhvilen. Han ba fredag Russland om å legge press på Damaskus for å stanse
offensiven.”</em> </div>
NTB-artikkelen fant altså plass
til å referere tre ulike kilder som siteres på uttalelser som tilsier at det er
regjeringsstyrkene som har brutt våpenhvilen. To av sitatene er uttalelser fra
opprørsgruppene selv, og en av dem er fra USAs utenriksminister. <br />
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
USA finansierer og leverer våpen
til de samme opprørsgruppene som kommer til orde i artikkelen. <a href="http://www.janes.com/article/59374/us-arms-shipment-to-syrian-rebels-detailed#.VwfSpE0TX6g.twitter">Janes
Defense Weekly</a> skrev nylig en artikkel om hvilke
våpen som har blitt levert siden november. Det var bakgrunnsinformasjon som det
ikke ble plass til i denne artikkelen. </div>
Selv om det framgår av
artikkelen at den syriske regjeringssiden har en annen oppfatning av hvem som
har startet våpenhvilebruddene <em>(«Partene anklager hverandre for opptrappingen»)</em>, ble det ikke plass til noen sitater fra den syriske
regjeringen, eller fra Russland. <br />
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
Det går an å ane et mønster i
dette jeg allerede har gjengitt, men det jeg finner vanskeligst å tro kan være
journalistisk begrunnet, er bortvalget av informasjon om hvilke grupper som er
involvert i den nye opprørsoffensiven. </div>
I artikkelen nevnes det at
grupper tilknyttet Free Syrian Army er med på offensiven. Free Syrian Army er ikke
blant de største opprørsgruppene i dag, men var den første av de syriske
opprørsgruppene som tok til våpen, og er den opprørskoalisjonen som åpent har
mottatt våpenstøtte, trening og finansiering fra USA og andre vestlige land. <br />
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 10pt;">
I tillegg nevnes den
islamistiske opprørsgruppa Ahrar al-Sham. Men er det ikke av journalistisk interesse
også å nevne at den mest aktive deltakeren i opprørsoffensiven er Nusrafronten,
al-Qaidas lokalavdeling i Syria?</div>
NTB-artikkelen som norske medier
har basert seg på, er trolig en forkortet oversettelse av en eller flere
artikler fra engelskspråklige nyhetsbyråer. <a href="http://www.bbc.com/news/world-middle-east-36071608">BBC</a> har blant annet en lengre artikkel om opprørsoffensiven,
som også utelater å nevne al-Qaidas rolle. Det finnes imidlertid også flere
engelskspråklige nyhetsbyråer som har denne informasjonen med i sin framstilling,
rett nok langt ned i teksten, og ikke uthevet. Det gjelder blant annet <a href="https://www.yahoo.com/news/syrian-rebels-launch-offensive-against-government-113227582.html?nhp=1">AP</a>, som skriver følgende: <br />
<br />
<em>The Britain-based Syrian Observatory for Human
Rights confirmed the rebels seized control of at least two areas and said
al-Qaida's branch in Syria, the Nusra Front, is taking part in the fighting.</em><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0mm 0mm 10pt;">
<span style="color: #2f2f2f;">Det vestlige nyhetsmediet som
har skrevet grundigst om våpenhvilebruddene er </span><a href="http://touch.latimes.com/#section/-1/article/p2p-86436869/">Los Angeles
Times, </a><span style="color: #2f2f2f;">som allerede 4. april rapporterte at en
koalisjon av opprørsgrupper, som spenner fra Free Syrian Army, men dominert av
Nusrafronten, har igangsatt koordinerte angrep mot regjeringskontrollerte
landsbyer sør i Aleppoprovinsen: </span><br />
<span style="color: #2f2f2f;"></span><br />
<em>the jihadists had the cooperation of other Islamist groups, as well as so-called moderate rebel factions operating under the banner of the Western-backed Free Syrian Army. These groups, which included participants in the Geneva talks peace such as Jaish Islam (Islam Army), unleashed an intense shelling barrage that paved the way for the militants to advance -- in violation of the cease-fire agreement.</em><br />
<br />
Jeg tror det ville være
interessant for norske lesere å få vite at syriske opprørere som har fått våpen
levert av våre allierte i NATO, nå inngår i et kampforbund dominert av
al-Qaida. Det er også ganske politisk sensasjonelt. Så hvorfor nevnes det ikke?
</div>
Flere av de toneangivende
internasjonale mediene er eid og kontrollert av aktører som aktivt støtter en
av partene i den syriske borgerkrigen. Det gjelder i høy grad den britiske
staten, som eier BBC. <br />
<br />
Propagandaen fra de ledende
nyhetsbyråene tar ikke form av åpen agitasjon eller direkte løgn, men skjer gjennom
en veldig tydelig slagside i utvalget av hva slags kildeutsagn, og hva slags faktainformasjon, som
presenteres og framheves, og hva som utelates. Men lesere som ikke er kjent med den informasjonen som utelates via andre kilder, vil ikke kunne se denne slagsiden. Dersom norske redaksjoner ønsker å gi leserne upartisk og objektiv informasjon om det som skjer i konflikten, er den nødvendig å søke aktivt etter flere kilder enn de som brukes idag. Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-41093765265689740482016-04-12T13:18:00.002-07:002016-04-12T14:59:12.388-07:00Fransk regimeendringsretorikk ignorerer al-QaidaVed å gi de syriske regjeringsstyrkene skylda for våpenstillstandsbrudd igangsatt av vestligstøttede opprørsgrupper i åpen allianse med al-Qaida, markerer Frankrike at landet fortsatt er den fremste agitatoren i Vesten for regimeendring i Syria. <br />
<br />
Som jeg skrev i forrige post, synes våpenstillstandsavtalen som har gitt en pustepause til det lidende syriske folket i fire uker, å gå mot slutten. Den gamle kolonimakta i Syria, Frankrike, forsøker å framstille det som at det er regjeringsstyrkene som er ansvarlige for det forestående sammenbruddet. <a href="http://www.reuters.com/article/us-mideast-crisis-syria-idUSKCN0X91X9">Reuters siterer Romain Nadal</a>, offisiell talsmann for fransk UD, som uttaler at <em>"the regime and its allies' offensives around Aleppo and Eastern Ghouta are a threat to the cessation of hostilities."</em><br />
<br />
Men <a href="http://touch.latimes.com/#section/-1/article/p2p-86436869/">som Los Angeles Times har rapportert</a>, ble våpenstillstanden først brutt fredag første april, ved at de Vestenstøttede opprørerne sluttet seg til en offensiv i Aleppoprovinsen, ledet av Nusrafronten, al-Qaidas lokalavdeling i Syria: <br />
<br />
<em>On Friday, jihadists with the Nusra Front, Al Qaeda’s Syrian affiliate, spearheaded a punishing attack on Al Eis, a village nestled among a string of hills 16 miles southwest of Aleppo city on a supply route linking Hama and Aleppo provinces. [...] the jihadists had the cooperation of other Islamist groups, as well as so-called moderate rebel factions operating under the banner of the Western-backed Free Syrian Army. These groups, which included participants in the Geneva talks peace such as Jaish Islam (Islam Army), unleashed an intense shelling barrage that paved the way for the militants to advance -- in violation of the cease-fire agreement.</em><br />
<br />
Også i det andre området som den franske talsmannen nevner, Damaskusforstaden Øst-Ghouta, er Nusrafronten, som ikke er del av våpenstillstandsavtalen, den mest sentrale aktøren blant opprørerne. Voice <a href="http://www.voanews.com/content/islamist-rebel-fighters-unite-damascus-suburb/3019095.html">of America rapporterte følgende i oktober 2015</a>: <br />
<em></em><br />
<em>Three major Islamist rebel groups have launched a joint operations center in an eastern suburb of the Syrian capital in a concerted effort to fight the Syrian government and its allied Russian forces.</em><br />
<em>The al-Nusra Front, al-Qaida’s affiliate in Syria, is one of the groups that have signed the new agreement, according to a statement the groups released Thursday on social media. The other two are Ahrar al-Sham and the Islamic Union of Jund al-Sham, according to their websites. [...] </em><br />
<em></em><br />
<em>The newly established command center in eastern Damascus, called Jund al-Malahem or the Soldiers of Epics, will be operating in areas that have been under the rebel control. The aim is “to interlace efforts in order to counter this ruthless campaign on Muslim lands,” the statement read. [...]</em><br />
<em></em><br />
<em>The largest of the three groups, al-Nusra Front, which is designated as a terrorist organization by the U.S., has been planning to establish such a center for a while, reports say. The group is trying to strengthen its foothold in the Damascus area after losses to the regime forces elsewhere in the northwestern province of Idlib.</em><br />
<br />
Nusrafronten er altså den sterkeste av opprørsgruppene som opererer i Øst-Ghouta, og har her dannet en fellesfront med to Saudi-støttede salafistiske opprørsgrupper. Siden Nusrafronten naturlig nok aldri har vært del av våpenstillstandsavtalen, er regjeringsstyrkenes angrep mot Nusrafrontens stillinger der ikke et brudd på våpenstillstanden.<br />
<br />
Frankrike har lenge inntatt den mest haukete posisjonen i forhold til Syria av alle vestlige land. Selv etter at det britiske parlamentet hadde <a href="http://www.theguardian.com/world/2013/aug/29/cameron-british-attack-syria-mps">stemt imot britisk deltakelse i de planlagte flyangrepene</a> mot syriske styrker i etterkant av giftgassangrepet mot Damaskusforstaden al-Ghouta i august 2013, var Frankrikes president Francois Hollande fortsatt klar til angrep. Først da også Barack Obama fikk kalde føtter, <a href="http://www.lrb.co.uk/v36/n08/seymour-m-hersh/the-red-line-and-the-rat-line">i følge Watergate-journalisten Seymour Hersh</a> fordi bevisene pekte mot al-Qaida og tyrkisk etterretning heller enn mot syriske regjeringsstyrker, <a href="http://www.haaretz.com/middle-east-news/1.549620">måtte Frankrike måtte også Frankrike legge bort krigsplanene</a>. <br />
<br />
Frankrikes nylig avgåtte utenriksminister Laurent Fabius, <a href="https://news.vice.com/article/french-foreign-minister-quits-lashes-out-at-obama">har ikke lagt skjul på sin skuffelse</a> over at Obama la vekk krigsplanene i 2013. Den franske UD-talsmannen Nadals uttalelser tyder ikke på at Fabius' avgang har betydd en mindre krigersk holdning fra Frankrike overfor sin tidligere koloni. Til tross for at Frankrike nylig selv har vært offer for flere jihadistiske terrorangrep, viser den franske retorikken, som legger all skyld på regjeringsstyrkene, og som helt ignorerer al-Qaidas sentrale rolle i voldsopptrappinga i Syria, tydelig at kampen mot jihadistiske terrornettverk for Frankrike er helt underordnet målet om regimeendring i sin tidligere koloni.<br />
<br />Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-31454950101177184442016-04-05T14:53:00.000-07:002016-04-12T13:23:08.604-07:00Al-Qaida i Syria har trolig fått vestlig antiluftskytsMye tyder på at Nusrafronten, al-Qaidas lokalavdeling i Syria, nå bruker avanserte bakke-til-luft-raketter til å skyte ned syriske regjeringfly. <br />
<br />
<a href="http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2015/10/saudi-arabia-vurderer-gi-bakke-til-luft.html">Som jeg tidligere har skrevet om</a>, har Saudi-Arabia en stund vurdert å levere antiluftskyts til syriske opprørsgrupper for å kontre den syrisk-russiske offensiven, hvor overtak i lufta har vært av avgjørende betydning. I dag fikk vi det andre tilfellet på kort tid hvor syriske regjeringsfly har blitt skutt ned. Det første ble skutt ned i mars. Omstendighetene var da uklare. I dag skriver imidlertid <a href="http://english.alarabiya.net/en/News/middle-east/2016/04/05/Syrian-rebels-shoot-down-war-plane-near-Aleppo-.html">Al-Arabiya</a> at syriske regjeringskilder bekrefter at opprørerne brukte antiluftvernraketter til å skyte ned kampflyet. Det samme hevdes av en <a href="http://syria.liveuamap.com/en/2016/5-april-source-ahrar-al-sham-shot-down-the-su22-today-using">kilde gjengitt på nettstedet Syria-Live-map</a>. Denne kilden hevder også at opprørere har vært i besittelse av <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Man-portable_air-defense_system">håndholdte anti-luft-raketter, manpads</a>, i minst seks måneder, men at de ikke tidligere har blitt brukt, men at det var slike som ble brukt ved begge de nylige nedskytingene. <br />
<br />
Dette bestrides av en kilde i den Vesten-støttede opprørsalliansen FSA som i<a href="https://www.yahoo.com/news/syrian-observatory-says-rebels-shoot-down-war-plane-104442335.html?nhp=1"> følge Reuters</a> hevder at ingen av opprørsgruppene har fått anti-luftskyts, og også dagens nedskyting må ha skjedd med artilleriild. <br />
<br />
Om det virkelig har latt seg gjøre å skyte ned to kampfly i løpet av de siste to ukene med artilleriild, må man spørre seg hvorfor dette ikke har skjedd noen gang tidligere i løpet av krigen. At det skjer nå, etter en tre ukers våpenstillstand, som kan ha lettet arbeidet med å smugle inn nye våpen over grensa fra Tyrkia i den opprørskontrollerte sonen, og etter at <a href="http://www.reuters.com/article/us-mideast-crisis-saudi-missiles-idUSKCN0VS28D">Saudi-Arabia så tydelig har uttalt vilje</a> til å levere denne typen våpen til opprørsgruppene, er det vanskelig å se som en tilfeldighet. <br />
<br />
I følge al-Arabiya er det al-Qaida i Syria, Nusrafronten, som har stått for nedskytinga, så hvordan har i så fall en al-Qaida-avdeling kunnet få tak i så avanserte våpen som bakke til luft-missiler? Som al-Qaidas offisielle avdeling, har ikke Nusrafronten kunnet være direkte mottaker av avansert vestligproduserte våpen. Det har derimot Ahrar al-Sham, en annen salafistisk jihadistgruppe. <br />
<br />
Også Ahrar al-Sham hadde i utgangspunktet al-Qaida-tilknytning, men til forskjell fra Nusrafronten, har Ahrar al-Sham klargjort at deres mål om en islamsk stat er avgrenset til Syria. Ahrar al-Sham har dermed kunnet inngå i samlebetegnelsen "de moderate opprørerne", og kunnet motta våpenstøtte fra Vestens allierte, særlig Tyrkia og Saudi-Arabia. Men på tross av den offisielle avstandstakelsen fra al-Qaidas globale jihad, har Ahrar al-Sham opprettholdt et nært samarbeid med Nusrafronten i krigen. Sammen utgjør de to gruppene Jaish al-Fatah, som kontrollerer størstedelen av Idlib-provinsen, nær grensa til Tyrkia. De samarbeider også nært i Aleppoprovinsen, gjennom samordningsorganet Ansar al-Sharia.<br />
<br />
I følge en <a href="http://www.reuters.com/article/us-mideast-syria-crisis-ahrar-insight-idUSKCN0RM0EZ20150922">artikkel i Reuters</a> fra september 2015, har samarbeidet betydd at Ahrar al-Sham har konsentrert seg om å administrere områdene under jihadistenes kontroll, samt kontrollere grensa mot Tyrkia, og viktig, motta våpenstøtte, mens Nusrafronten har stått for det meste av den direkte kampen på bakken. I følge artikkelen har Nusrafronten omtalt Ahrar al-Sham, som har et særlig nært forhold til Tyrkia, som sin våpenleverandør.<br />
<br />
<a href="http://www.aljazeera.com/news/2016/04/syria-army-jet-downed-pilot-captured-aleppo-160405115905087.html">I følge Al-Jazeera</a> skjedde nedskytinga i dag skjedde over landsbyen Al-Eis, som opprørerne erobret fra regjeringsstyrkene på fredag. Nusrafronten er ikke del av den våpenstillstandsavtalen som ble iverksatt for tre uker siden, mellom regjeringsstyrkene og andre opprørsgrupper. Det er imidlertid Ahrar al-Sham og Free Syrian Army. I følge flere kilder har disse gruppene deltatt i offensiven ledet av Nusrafronten i den sørlige delen av Aleppoprovinsen. I følge flere kilder, <a href="https://www.yahoo.com/news/syria-qaeda-downs-regime-plane-captures-pilot-113939007.html?nhp=1">blant andre AFP</a>, hevder Ahrar al-Sham at det var de selv, ikke Nusrafronten, som har skutt ned de syriske regjeringsflyene. <br />
<br />
Det som skjer, tyder altså på at de Tyrkia og Saudi-støttede opprørsstyrkene verken har brutt med al-Qaida-samarbeidet, eller ment alvor med fredsforhandlinger med regjeringssiden. Derimot synes det som om våpenstillstanden har blitt brukt til å fornye og forsterke våpenforsyningene, inkludert altså anti-luftskyts. Det faktum at USA i går, for første gang på svært lenge, rettet et flyangrep, ikke mot IS, mot mot Nusrafronten, og <a href="http://www.jpost.com/Middle-East/Senior-Jabhat-al-Nusra-leader-killed-in-American-airstrike-in-Syria-450169">drepte en framstående Nusrakommandant og flere andre</a>, tyder ikke på at Tyrkia og Saudi-Arabia har koordinert seg med USA når de har levert det som mest trolig er USA-produsert anti-luft-missiler til opprørsgrupper som samarbeider med al-Qaida, slik at al-Qaida nå er i besittelse av slike raketter. Men det er et annet spørsmål om USA og resten av Vesten for alvor vil gå i rette med nære allierte som så åpent og direkte leverer anti-luft-missiler til terrornettverket al-Qaida. Mangelen på reaksjoner på politisk hold og i vestlig mainstreampresse på nyheten, tyder ikke på det. Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4940315811239292053.post-66837147531911449682016-03-13T12:13:00.000-07:002016-03-13T12:52:25.081-07:00Hvem er "den moderate opposisjonen" i Syria?Forhandlingslederen for det som i vestlig presse omtales som "den moderate opposisjonen" heter Mohammed Alloush. Han leder opprørsgruppa Jaish al-Islam, som har et islamsk kalifat som mål. <br />
<br />
Etter fire uker med våpenstillstand mellom syriske regjeringsstyrker og opprørsgruppene som i vestlige medier kollektivt omtales som "den moderate opposisjonen", er det nå klart for nye fredsforhandlinger. Det betyr ikke at konflikten er nær ved å bli løst. <br />
<br />
Hovedstridspunktet i forhandlingene, er hvilken rolle sittende president Bashar al-Assad skal ha. For en utenforstående kan det virke merkelig at en fredsavtale skulle kunne strande på bare en manns posisjon, og det er da heller ikke realiteten. For den syriske regjeringas støttespillere, både befolkningsgrupper innad i landet, og Russland og Iran, handler dette ikke om Bashar al-Assad som person, men om hvem og hva som eventuelt ville komme i stedet. <br />
<br />
Om og når Assad går av, blir det da demokrati, med rett til deltakelse for alle etniske, religiøse og politiske grupper? Nei, ikke om det blir opp til Mohammed Alloush, forhandlingslederen for samlinga av 34 opprørsgrupper som nå er samlet under paraplyen High Negotiating Committee.<br />
<br />
High Negotiating Committee inkluderer opprørsgruppene som er tilsluttet Nasjonalkoalisjonen av syriske opposisjons- og revolusjonskrefter, som av Norge og andre land i Vesten er anerkjent som <a href="https://snl.no/Nasjonalkoalisjonen_av_syriske_opposisjons-_og_revolusjonskrefter">"den legitime representant for det syriske folket"</a>. Selv om flere av disse også har en sunniislamistisk tilnærming, flere med bånd til Det muslimske Brorskapet, er dette i hovedsak grupper som offisielt er for flerpartidemokrati i et framtidig Syria. Det gir en viss mening å omtale disse som "moderat opposisjon". <br />
<br />
Gruppene som er tilsluttet Nasjonalkoalisjonen er imidlertid langt fra å være de sterkeste opprørsgruppene på bakken i Syria, selv når Islamsk Stat og den al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten trekkes fra. Langt sterkere er gruppene som er tilknyttet den saudi-støttede opprørsfronten Islamsk Front. Valget av Jaish al-Islam-lederen Mohammed Alloush som forhandlingsleder, gjenspeiler dette styrkeforholdet. Hva er så det politiske målet for disse gruppene, som via Saudi-Arabia og Tyrkia har fått tilført <a href="http://www.bbc.com/news/world-middle-east-34479929">store mengder avanserte vestligproduserte våpen</a>, og som nå sitter ved forhandlingsbordet som skal avgjøre Syrias politiske framtid?<br />
<br />
Ahrar al-Sham er den enkeltgruppa innenfor Islamsk Front og High Negotiating Committee som kontrollererer det største territoriet inne i Syria i dag. Når lederrollen i forhandlingene likevel ikke har gått til Ahrar al-Sham, men til den nest største av gruppene innenfor Islamsk Front, er forklaringa trolig at Ahrar al-Sham er hakket for ekstreme, selv for deres støttespillere i Saudi-Arabia. En tydelig indikator på at begrepet "den moderate opposisjonen" er mer enn misvisende når det inkluderer Ahrar al-Sham, finner vi ved å se på deres valg av samarbeidspartner. <br />
<br />
Idlib er den eneste provinsen hvor den ikke-IS-tilknyttede væpnede opposisjonen både kontrollerer hovedstaden (byen Idlib) og størstedelen av territoriet i provinsen. Her er Ahrar al-Sham den største enkeltaktøren, men gruppa opererer ikke på egenhånd. I Idlib har den væpnede kampen mot Assadregjeringa blitt koordinert gjennom fellesfronten <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Army_of_Conquest">Jaish al-Fatah ("seiershæren")</a>, og i denne inngår også den al-Qaida-tilknyttede Nusrafronten, som også har sitt hovedkvarter i provinsen. Også i Aleppo har Ahrar al-Sham koordinert sine aktiviteter med Nusrafronten gjennom et felles operasjonsrom med det megetsigende navnet <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ansar_al-Sharia_(Syria)">Ansar al-Sharia</a>. Ahrar al-Sham ønsket til å begynne med ikke å delta i High Negotiating Committee, nettopp <a href="http://www.ibtimes.com/syria-talks-rebel-negotiations-saudi-arabia-exclude-key-players-syrian-opposition-2223287">med den begrunnelsen at Nusrafronten var ekskludert</a>.<br />
<br />
Lederposisjonen for "den moderate opposisjonen" i forhandlingene gikk i stedet til Jaish al-Islam, den nest største gruppa i Islamsk Front. I følge Stanford Universitys oversiktsside, er Jaish al-Islam <u><span style="color: #0066cc;"><a href="https://web.stanford.edu/group/mappingmilitants/cgi-bin/groups/view/533">den dominerende opprørsgruppa i Damaskusområdet</a></span></u>. Jaish al-Islams tidligere leder, Zahran Alloush, som ble drept i et russisk flyangrep i desember, uttalte i sine taler at hans mål er <a href="http://www.al-monitor.com/pulse/security/2014/11/army-of-islam-fighting-regime.html#">opprettelsen av et islamsk kalifat</a>. Jaish al-Islam har også stått bak en rekke alvorlige menneskerettsovergrep, blant annet en <a href="http://in.reuters.com/article/syria-crisis-adra-idINDEE9BB0AR20131212">massakre på sivile alawimuslimer og drusere i byen Adra i 2013</a>. Torgeir Salih Holgersenhttp://www.blogger.com/profile/07233182193755278073noreply@blogger.com0