tag:blogger.com,1999:blog-163197412024-03-14T05:48:43.050+01:00GraverenOm arkeologi og arkeologisk praksis i Nord-Trøndelag. Samt digital arkeologi - herunder litt GIS (Geografiske Informasjons Systemer) og programmering i python.graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.comBlogger39125tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-90365709195014028482010-05-27T23:15:00.008+02:002010-05-27T23:29:23.932+02:00Registreringer på StevraRegistreringer på Stevra. 27.05 2010. Basert på LIDAR data hadde vi sett at det har antakelig var et gravfelt på gården.<br /><br /><div><iframe src="http://imapflickr.com/f1c6cc" height="461" width="342" frameborder="0" scrolling="no" style="border: 0px;" border="0"></iframe></div><br /><br />På Stevra var det fra før kjent funn fra eldre jernalder (Utdrag fra tilvekst for Vitenskapsmuseet følger; T843 Nogle brudstykker af en kam af ben, der har halvmaaneformet overstykke, prydet langs overranden paa begge sider med opad vendende men ikke sammenhængende halvcirkler, hvis centrer ere forbundne ved en stribe.<br />844 Et fladt stykke ben med samme ornament.<br />845 Nogle flade stykker ben, prydet med hele cirkler om centrer.<br />846 Nogle knogleformede stykker ben, der ikke synes at kunne have dannet nogen bestemt gjenstand, prydede med cirkler om dybe hul og saadanne hul uden cirkler.<br />847 Et lidet brudstykke af en anden kam af ben.No. 843-847<br />ere fundne i en haug paa Stevra i Sparbuen (matr.nr. 1702000650001) sammen med de øvrige brendte ben, 843-845 og 846-847 i 2 forskjellige samlinger. Æ. J.) <br />I tillegg kan T18430 komme fra samme fornminne! Se <a href="http://www.unimus.no/arkeologi/forskning/web_arkeologi_vistekst.php?museum=VM&id=26794&museumsnr=T18430" rel="nofollow">www.unimus.no/arkeologi/forskning/web_arkeologi_vistekst....</a> <br /><br />På gården kunne vi konstatere at det var 7 gravhauger som lå utover ryggen fra gårdstunet og mot N. Fin utsikt fra gården til Skeifeltet, Heistad, Hystad og Vaarem! Fin bekreftelse på min teori om at majoriteten av gravminner på Innherred ligger på rygger, sadler og topper i terrenget.<br /><br />larsf/Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-27834567892822758232010-05-07T22:46:00.009+02:002010-05-08T00:17:34.892+02:00Kart over registreringer 6 og 5.mai 2010 i Sparbu, Vaarem etc<a href="http://www.flickr.com/photos/67729885@N00/sets/72157624006952784/map?&fLat=63.9358&fLon=11.5022&zl=4&order_by=recent">Flickr kart over registreringer</a> (via bilder m GPS) i Sparbu, 2010.<br /><br />Kart fra <a href="http://www.iMapFlickr.com">iMapFlickr.com</a><br /><br /><div><iframe src="http://imapflickr.com/7a750a" height="461" width="342" frameborder="0" scrolling="no" style="border: 0px;" border="0"></iframe></div>graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-31133815208780962422010-05-06T23:05:00.003+02:002010-05-06T23:12:52.669+02:00Opplæring i GPS<object width="400" height="300"> <param name="flashvars" value="offsite=true&lang=en-us&page_show_url=%2Fphotos%2Flarsf_forseth%2Fsets%2F72157624006952784%2Fshow%2F&page_show_back_url=%2Fphotos%2Flarsf_forseth%2Fsets%2F72157624006952784%2F&set_id=72157624006952784&jump_to="></param> <param name="movie" value="http://www.flickr.com/apps/slideshow/show.swf?v=71649"></param> <param name="allowFullScreen" value="true"></param><embed type="application/x-shockwave-flash" src="http://www.flickr.com/apps/slideshow/show.swf?v=71649" allowFullScreen="true" flashvars="offsite=true&lang=en-us&page_show_url=%2Fphotos%2Flarsf_forseth%2Fsets%2F72157624006952784%2Fshow%2F&page_show_back_url=%2Fphotos%2Flarsf_forseth%2Fsets%2F72157624006952784%2F&set_id=72157624006952784&jump_to=" width="400" height="300"></embed></object>graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-52648535692973674372009-07-08T23:26:00.002+02:002009-07-08T23:27:45.978+02:00Utsikt fra Rol<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3698468099/" title="photo sharing"><img src="http://farm3.static.flickr.com/2606/3698468099_f94be59a86_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" ><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3698468099/">Utsikt fra Rol</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a></span></div>"Har De nogensinne sett noget vakrere, hr. Bjørnson", ble dikterhøvdingen spurt en gang han besøkte Napoli. "Ja, jeg har sett Inderøen fra Rolshøyden" svarte hr. Bjørnson.<br /><br />Så sier i alle fall soga!<br /><br />Området fra Flaget (høydeplatået Øst for (og høyere enn) Rol og Haugum og ned til Vika, Sund og Sundsneset/ Straumen inneholder en lang rekke fornminner og funn av stor verdi og interesse. I Øst finnes bygdeborga Kverkilberget. På Sund finnes et stort gravfelt med minst 15 gravhauger bevart. På gårdene Rol og Haugum (Haugan på kartet) er det gjort mange funn, og fjernet mange fornminner. I <a href="http://www.nordatlas.no/default.aspx?minX=316712&minY=7083123&maxX=321756&maxY=7088273&layerId=72,89&mapService=6&mapCategory=11&lang=nor">kartet</a> kan du se disse om du går til Velg kategori til venstre i vinduet og velger kultur og kulturminner.<br /><br />På begge sider av Straumen (sundet som tar deg inn til Borgenfjorden = Børgin) finnes det store gravhauger. Nå kraftig innebygget av bebyggelsen; men de finnes der. Dette er middels store gravhauger på ca 20-25m i diameter.) På Sund er det funnet en massegrav fra bronsealderen! Denne ble funnet i 1968 under grustak; og undersøkt av Dddmund Farbregd v Vitenskapsmuseet.<br /><br />I vika v gården Vika, S for Sund - Roel - Haugum; fant vi i 2007 flere fine "cropmarks". Dvs vekstmerker. Delvis etter graver; delvis etter mulige bosetning og aktivitetsområder fra jernalder/middelalder. Her er det bla funnet en brakteat fra folkevandringstiden.<br /><br />Området må kunne beskrives som et betydelig kulturmiljø; av nasjonal betydning.<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-48824352992720645382009-06-25T21:21:00.003+02:002009-06-25T22:01:50.106+02:00Oppslag i media - stort gravfelt oppdaget ved Skei og Vårem i SparbuI dagens <a href="http://www.t-a.no/nyheter/article80478.ece">Trønderavisa</a> er det en artikkel om funn av 29 gravhauger mellom Vårem og Hystad; like ved Skei i Sparbu. Oppslaget er vanlig journalistisk arbeide; i klassen "først, størst, minst". Oppslaget er godt! Det gjør arkeologi og kulturminnevern synlig lokalt i Steinkjer; og det er bra!<br /><br />Funnet er faglig sett ikke overraskende. Området rundt Skei på Sparbu, og Sparbu spesielt, og Stenkjer har en meget stor tetthet av fornminner. Noe annet er også klart nå; ca 80% av gravminnene i Steinkjer (og for den del Innherred generelt) ligger på høydedrag, topper og sadler. Det er så systamatisk at det kan være en systematisk kulturrell preferanse. Basert på f.eks utsikt; og at haugene skal være synlige (f.eks bryte horisonten). Dette kan igjen henge sammen med å kunne vise makt og vise tilhørighet til et landskapsområde. I dette tilfellet viser <a href="http://www.nordatlas.no/default.aspx?minX=327461&minY=7093626&maxX=329323&maxY=7095467&layerId=72,89,107,291,102&mapService=6&mapCategory=11&lang=nor">kartet</a> at ved siden av den ryggen/sadelen Skeifeltet ligger på; så er høyden mellom Hystad og Vårem den dominerende, gårdsnære høyden i området. De andre er oftest høyere; og består av nakent berg, eller har lite dekke av jord. Skeifeltet og Vårem/Hystad består av grus/morene.<br /><br />Registreringene i 1992/93 ga 15 gravhauger som resultat. Dette er nå økt til 44, altså en økning på 29 hauger. Nær en dobbling. Det er en del ting som kan forklare dette. Først og fremst at området nå består av enten hogstfelt (åpent) eller større, nærmest hogstmoden skog. Det er mao lettere å registrere i området i dag, enn den gangen i 1992/93.<br /><br />Jeg ser for meg at vi må inn og kanskje gjennomføre et større skjøtselsprosjekt i dette feltet neste år. Bla få hugget mere skog; gjerde det inn; og sikret at det blir beitet. Vårem har dyr! Deler av området eies av ungdomslaget og resten av Hystad. Hvordan få til et fornuftig sammarbeide mellom eierene; slik at området beites av et tilstrekkelig antall dyr?<br /><br />Et spørsmål: Hører disse gravhaugene egentelig sammen med Skeifeltet? Er det ett eneste L formet gravfelt? Og hva med forbindelsen til Dalem; hvor den berømte Dalemspenna er funnet? Hva er sammenhengen? Tunalnlegget i Skeifeltet er fra yngre jernalder; og antakelig flertallet av gravhaugene. Haugene på Vårem/Hystad er også fra yngre jernalder antakelig. Dalemspenna hører hjemme i Eldre jernalder, nærmere spesifikt i Folkevandringstid (300 - 550 e.kr).<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-80438781282925676882009-06-24T22:54:00.002+02:002009-06-24T22:58:40.730+02:00Simon Stylites II ??<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3658194986/" title="photo sharing"><img src="http://farm4.static.flickr.com/3415/3658194986_4da95f04c1_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" ><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3658194986/">Simon Stylites II ??</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a></span></div>Når man i dag går opp langs Karls Johan i Oslo; ser en en mengde tiggere, gatemusikanter; samt en eller to av den avbildete typen.<br /><br />Oslo er stadig en spennende by å være i; og den er åpen, lys og glad ;-) på mange måter. Men den er en storby.<br /><br />På min <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/sets/72157620487922996/">fotostrøm</a> på Flickr; som bildet peker til (du kan klikke på bildet) har jeg kalt dette bildet "<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Simeon_Stylites">Simon Stylites</a> II ?). Det er en referanse til et fenomen som fantes på 300 - 600tallet i det bysantinske Lille-Asia. En rekke eremitter/munker fikk for seg å stille seg opp på søyler; og så bli der. Folk betraktet dem som hellige men, og bragte dem mat, og skulle ha dem til å si bønner for dem. Fenomenet er fascinerende som uttrykk for en særlig religiøs sosial tilstand. Det passer dermed å lenke til en bok jeg har lest i vår; W A Dalrymples "<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/From_the_Holy_Mountain">From the holy mountain: In the shadow of Byzantium</a>".<br /><br />Men hva motiverer disse karene? De tigger, ja. Tjener de mye? Er det verdt alt arbeidet; å bare stå der! Kjeder de seg?<br /><br />Graveren<br /><br />PS! Hvorfor var jeg i Oslo; jo for å ha møte om <a href="http://www.mittkulturminne.no/nt/">Mittkulturminne.no</a> og videreutviklingen av det nettstedet med formål å få fram et nettsted med web2.0 karakter for registrering; omtale og deling av informasjon om kulturminner!graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-39578592846436529112009-06-20T10:16:00.002+02:002009-06-20T10:19:02.509+02:00Forfall!<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3637018548/" title="photo sharing"><img src="http://farm4.static.flickr.com/3352/3637018548_b7cafa5ea1_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" ><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3637018548/">Forfall 1</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a></span></div>Når en reiser så mye rundt i Nord-Trøndelag som jeg gjør er det klart en legger merke til at det er en del hus som står og forfaller.<br /><br />Klikker du på bildet kommer du til <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/sets/72157619801244463/">fotostrømmen</a> min på Flickr. Der finner du settet som heter Forfall. Der finner du mange bilder av hus i forfall.<br /><br />De som er oppvokst på 1970t husker sikkert visa "..kor har du hammaren no Edvard". Fraflytting og nedlegging er en aksellererende prosess. Og den er villet!<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-3998473778551511342009-06-14T23:05:00.002+02:002009-06-14T23:12:37.613+02:00Intrasis læres villig vekk<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3626522244/" title="photo sharing"><img src="http://farm4.static.flickr.com/3386/3626522244_63f7f1ab2d_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" ><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3626522244/">Intrasis læres villig vekk</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a></span></div>I forbindelse med Gråmyraprosjektet har vi også tatt i bruk <a href="http://www.intrasis.com">Intrasis</a>. Det er et verktøy for digital dokumentasjon av en arkeologisk undersøkelse; eller registrering. Vi tar dette i bruk fordi vi tror det vil heve kvaliteten på arbeidet vi gjør med dokumentasjon, prøvetaking etc.<br /><br />På bildet smiler Inger Marie og Kristin; og bak dem skjuler Therese og Karin seg!<br /><br />Det blir spennende å se hvordan dette vil fungere!<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-15168804220677881822009-06-14T22:48:00.004+02:002009-06-14T23:01:43.059+02:00En skygge over fortiden...<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3625704517/" title="photo sharing"><img src="http://farm3.static.flickr.com/2436/3625704517_71770aee56_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" ><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3625704517/">En skygge over fortiden...</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a></span></div>Dette er fra våre undersøkelser på Gråmyra, Levanger de siste 2 ukene.<br /><br />Statens vegvesen skal lage nytt kryss på Gråmyra - rundkjøring. Slik at E6 blir sikrere!<br /><br />Det vi da gjør er å foreta en undersøkelse av potensiale for funn i området. Det skjer i to trinn. Først vurderer vi om området har et potensial. I dette tilfellet var det åpenbart. Det ligger tett inntil Alstadhaug kirke og Olveshaugen. Denne er over 50m i diameter og en av de største gravhaugene i landet. Dernest fortar vi en undersøkelse, registrering i området. I dette tilfellet var det mest dyrkamarka i området som hadde interesse; så derfor flateavdekket vi gjennom å grave sjakter med gravemaskin. Sjaktene er gjerne 2 a 3 meter breie, og legges med ca 10m mellomrom.<br /><br />Vi fant en del strukturer; kokegroper, grøfter og kanskje stolpehull. Typisk nok ligger disse på et lite "høydedrag" midt i sen største åkeren vi undersøkte!<br /><br /><br /><br /><iframe src="http://www.locapoint.com/publicutil/viewer.html?lp=WF2.NV0.ZF.XQ.%22Unders%C3%B8kelsesomr%C3%A5det%22&mapparam=framewidth%3D400%2Cframeheight%3D400%2Cshowlist%3DDisabled%2Cmapagent%3DGoogleMaps&gmapparam=%2Ccenter%3DWF2.NV0.ZQ5.YO0%2Cv2zoom%3D13%2Cmapctrl%3DS" frameborder="0" height="400" scrolling="no" width="400"></iframe>graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-46227378584494015232009-06-11T22:37:00.002+02:002009-06-14T01:59:16.582+02:00..intet<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3601719954/" title="photo sharing"><img src="http://farm4.static.flickr.com/3400/3601719954_46f89511b2_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" ><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3601719954/">..intet</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a></span></div>Dette markerer oppstarten på litt ny blogging på denne bloggen.<br /><br />Bildet er fra Breivikfjellet, Altin, Namdalseid. Hva bringer en så dit opp? Jo et vindkraftanlegg. De planlegges som paddehatter rundt i landet. Til frykt og beven for noen, og glede for andre! WWF og Naturvernforbundet er nok for; men mange er mot. Noen kommuner har hatt lokale folkeavsteminger!<br /><br />Her på Altin, Namdalseid planlegges det to anlegg, Rapheia og Breivikfjellet. Tror det er lite lokal motstand foreløpig. Det kan endre seg selvsagt når folk oppdager hva som kommer. Foreløpig er vi i Konsekvensutredningsfasen.<br /><br />Derfor fjellturer forrige uke. Jeg og kollega Mona M dro friskt av gårde. Første dagen ble brukt V for Breivikfjellet; mellom Altin og Tøttdal, der tilførselsvegen skal opp for Breivikfjellet. Vi fant lite, kun en fangstgrop!<br /><br />Men så; de to neste dagene ble brukt til turer opp på toppene av Breivikfjellet og Rapheia. Det vi spessielt ser etter nå er fangstanlegg; da serlig for rein. På Sørmarkfjellet i Flatanger fant vi i 2006 et stort anlegg m raklefester og Bogesteller! Det var en overraskelse; og en hodepine for utbygger der (Hydro/NTE). Derfor nå vesentlig vekt på å sjekke ut fjellområdene for å kontrollere at det ikke finnes slike ting; da funn av fangstanlegg kan stanse eller forsinke en plan om vindkraftanlegg!<br /><br />Fant vi så noe? Nei! Intet fant våre øyne som kunne være fornminner. Nada, nichts, nothing!<br /><br />Kan så vindkraftanlegget ferdigstilles? Nja; det avgjøres av den videre planprosess og konsesjonsbehandling hos NVE, men kulturminner vil neppe stanse anlegget på fjellet. Det finnes et visst potensial for steinalderboplasser i områder som berøres av tilførselsveger, riggområder etc. Det får vi undersøke når det kommer på høring, jfr KML §9.<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-60068036444470052102009-06-11T21:20:00.001+02:002009-06-11T21:20:08.214+02:00Hvor ble Soria Moria av...<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3600907161/" title="photo sharing"><img src="http://farm4.static.flickr.com/3611/3600907161_7ebe545452_m.jpg" alt="" style="border: solid 2px #000000;" /></a><br /><span style="font-size: 0.9em; margin-top: 0px;"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/3600907161/">Hvor ble Soria Moria av...</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a></span></div>Ja hvor ble det av....<br />I kulturminnevernet ligger det i alle fall ikke mye igjen etter denna regjeringen. Jo da, penger via kulturminnefondet, og Riksantikvaren har vokst til en større generalstab enn hæren!<br /><br />Graveren<br clear="all" />graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-79989736920876709092007-02-19T22:44:00.000+01:002007-02-19T23:20:11.275+01:001000 fornminner... eller 2200!Jeg sitter og skriver rapport etter fjorårets registreringer i Steinkjer. Vi har gjort to ting i Steinkjer i fjor.<br /><ol><li>Vi har fått midler fra RA til å ferdigdigitalisere fornminnene i Steinkjer; dvs legge inn det som manglet og legge inn geometri; i http://askeladden.ra.no.</li><li>Vi har sammen med kommunen inngått ett partnerskap om ferdigstillelse av registreringene. Vi fikk gjort Stod i fjor. Kvam (langs E6'en - NØ for Steinkjer) skal tas i år.</li></ol>Resultatet er at vi nå har registrert ca 1000 fornminner i askeladden i Steinkjer. Og vi regner med å øke dette til rundt 1200 i løpet av 2007. Grafen ovenfor viser de 7 kommunene i Norge med størst fornminne/kulturminnebestand.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://bp1.blogger.com/_PQp9Mn7acSg/RdocTGW5h6I/AAAAAAAAAAM/rYGaBrYk88Y/s1600-h/graf.kulturminne.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="http://bp1.blogger.com/_PQp9Mn7acSg/RdocTGW5h6I/AAAAAAAAAAM/rYGaBrYk88Y/s320/graf.kulturminne.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5033366647989700514" border="0" /></a>Ingen overraskelse at Steinkjer kommer høyt opp. Kommunen er nr 2 som landbrukskommune i Norge - slik at produksjonspotensialet er ganske stort. Den ligger lunt til, innerst i Trondheimsfjorden med et atlantisk klima. Forutsetningene er altså tilstede for tidlig bosetning (bronsealder gravrøyser på Toldnes og bergkunst i Beitstad), og stor tetthet i bosetning fra bronsealder og frem til middelalderen (konferer de mange bosetningsområdene vi har funnet de seinere åra).<br /><br />De 1000 fornminnene er lokaliteter. Ettersom hver lokalitet kan bestå av flere enkeltminner finnes det ca 2200 enkeltminner i askeladden på Steinkjer!<br /><br />Grafen nedenfor viser typene av fornminner.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://bp2.blogger.com/_PQp9Mn7acSg/RdodVWW5h8I/AAAAAAAAAAc/EyihGfHMVN4/s1600-h/fminner.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="http://bp2.blogger.com/_PQp9Mn7acSg/RdodVWW5h8I/AAAAAAAAAAc/EyihGfHMVN4/s320/fminner.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5033367786156033986" border="0" /></a><br />Ingen overraskelser her. Gravminner og gravfelt domminerer. Så finnes det også en god del bergkunstlokaliteter - i Beitstad, samt selvsagt Bøla (Stod - langs Snåsavatnet).<br /><br />Nedenfor finnes en graf til. Denne viser enkeltminnene. Og her fikk jeg meg en liten overraskelse. Det viser seg at gravrøyser dominerer stort; over 900. (Gravrøyser er bygget i stein). Mens det "kun" er ca 590 gravhauger. Enkelt sagt har man antatt at gravrøyser er vanligere i eldre perioder - fra bronsealderen av og frem til og med eldre jernalder. Noen av dem ligger også på høydedrag rundt det som ellers regnes som bosetningsområdene i eldre jernalder; samt at mange av dem er nært knyttet til sjø. Dette stemmer i og for seg. Men det finnes også felt med gravrøyser der man ellers skulle ventet gravhauger. Og noen ganger blandes de to formene i samme gravfelt/samling.<br /><br />Forklaringen kan være kulturelle forskjeller - i tid eller rom. Men den kan også være rent prosaisk - materiell. Dvs at i mange tilfeller brukes stein når den er lettest tilgjengelig; mens sand og jord (hauger) bygges når dette materialet er lettest tilgjengelig. Noen ganger er det heller ikke lett å avgjøre hva som er hva. Noen røyser får over tid en kappe av jord over seg - noen har hatt dette hele tiden. Men forskjellene her er for store tror jeg til at dette er forklaringen. Steinkjer har for det første mange områder hvor det er godt med stein - og da enkelt å benytte dette til graver - ergo gravrøys som første valg. Dernest er det mange åser og en bra kystlinje. Langs Snåsavatnet finnes det og en god del gravrøyser.<br /><br />Både gravrøysene (med stein) og gravhaugene (sand - jord) er først og fremst gravminner. Det er ikke altid graver i dem; men normalt finner vi i alle fall en enkel brannbegravelse eller skjelettgrav.<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://bp1.blogger.com/_PQp9Mn7acSg/RdohPGW5h9I/AAAAAAAAAAk/EX-HcKioNyQ/s1600-h/enkeltminner.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="http://bp1.blogger.com/_PQp9Mn7acSg/RdohPGW5h9I/AAAAAAAAAAk/EX-HcKioNyQ/s320/enkeltminner.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5033372076828362706" border="0" /></a>graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-59327126493734807612007-02-18T23:13:00.000+01:002007-02-18T23:25:47.770+01:00Darwins bursda!Forrige mandag feiret man <a href="http://www.forskning.no/Artikler/2007/februar/1170853936.75">Darwins bursdag</a> på CEES v Biologisk institutt på Blindern. Flott; tipper at ikke en eneste arkeolog var tilstede, selv om Frederik Barth. Holdt innlegg. <a href="http://www.cees.no/content/view/484/73/">Program finnes her</a>. Selv finner jeg det fascinerende hvordan molekylærbiologi, dna og evolusjon gir oss ny kunskap omkring en lang rekke arkeologiske problemstillinger også. Særlig kordbruksrevolusjonen. Forskere som <a href="http://www.ls.manchester.ac.uk/people/profile/index.asp?id=2217&tb=1">T Brown v Manchester universitetet</a> bidrar her til ny og unik kunnskap omkring hvordan planter ble domestisert.<br /><br />Seminaret ble arrangert v <a href="http://www.cees.no/component/option,com_frontpage/Itemid,1/">CEES</a> v UiO. Der har de også dette <a href="http://www.cees.no/component/option,com_research/project,37">programmet!</a> Sauens ekologiske påvirkning og økonomien i en bærekraftig beiting m sau!<br /><br />Graveren<br /><br />PS! Ønsker jeg hadde visst dette før og hadde kunnet delta. Desverre kolliderte det også med årets forvaltningsmøte på Vitenskapsmuseet.graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-61425568160764177072007-02-01T22:46:00.000+01:002007-02-01T23:36:12.133+01:00Atack of the treeeating dinosaursLenge siden siste innlegg. Det er på tide å starte opp igjen.<br /><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/sets/72157594508511373/"><br />Bilder til denne posten finnes her:</a><br /><br />Denne gangen med et lite innlegg om skjøtsel. Gjengroing er et generelt problem i det norske kulturlandskapet. I stor grad skyldes dette nedgang i beitedyr; noe som skyldes endringer i landbrukspolitikk og driftsformer i landbruket. Så mange fornminner holder på å forsvinne inn i skog - granskog.<br /><br />Skogen vokser - hva gjøre? Mange kolleger vil vel si det er nødvendig å hugge - men forsiktig. Helst antakelig med øks og hest - arkeologer flest er romantikere. Ikke særlig praktisk. Skal man få jobben gjort i dag må maskiner til. Det er det ikke tvil om.<br /><br />På Skei i Sparbu ligger et av de største fornminnefeltene i landet. Det ble også gitt en ekstra fredning gjennom såkalt §4 vedtak etter Fornminneloven av 1951 i 1979. Det ble undertegnet av Gro H Brundtland, som miljøvernminister. Feltet er delvis publisert av Lars Stenvik ( Skei - et maktsenter fram fra skyggen, Vitark : acta archaeologica Nidrosiensia, Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim, 2001). Det er laget et kart over feltet på 1930t; men det er ikke særlig godt.<br /><br />I dag er gården Skei en ganske stor gård i Sparbu. Det er nettopp skjedd et genereasjonsskifte ; og nye drivere driver og skal ta over om 5 år eller så. I prosjektet "Fram i lyset" holder Erik Stenvik og jeg på med å motivere drivere til å få slike fornminner fram i lyset. Samtidig holder vi også på med et områdeprosjekt i Steinkjer. Vi har jobbet aktivt med Skei siden i fjor; og nå tar vi de første store skritt. Det er hugget ut noe trær S i feltet og en gravhaug som ligger på en annen eiendom er snauet for gran og buskas. Så har driverne tatt ut skog et annet sted på eiendommen; og da ble det bestemt å hugge ut grana i den NV delen av feltet. Siden hugstmaskiner er hva man benytter i skogbruket i dag; ble det bestemt å bruke dette. Det har vi gjort før i sommer (2006 - Hallem, Verdal) med godt resultat.<br /><br />Det høres dramatisk ut å legge iveg med hugst av et gravfelt m hugstmaskiner på mange tonn. Men marktrykket er lavt; og nå er det kram snø som pakker seg sammen som en "pute" over bakken. Dette er derfor helt trygt og fungerer fint. Mange skogsentreprenører har dessuten pc, gps og kartprogram i maskina. Man kan da legge inn kart over fornminnene der til bruk for føreren. Lastbæreren - den maskina som henter ut tømmeret til lunneplassen - utgjør en større fare. Der lastes tunge stokker på. Men man kan enten legge ut baret som dekke og kjøre på dette, eller legge ut matter som er utviklet av forsvaret for barmarkskjøring.<br /><br />Bilder fra Skei og hugsten der er nå lagt ut på flickr nettstedet mitt; <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/sets/72157594508511373/">se her - bilder fra Skei.</a><br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-11585283420039041012007-02-01T23:24:00.001+01:002007-02-01T23:29:39.693+01:00Dinosauren spiser trær<div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/374503817/" title="photo sharing"><img src="http://farm1.static.flickr.com/168/374503817_e2f32d9fd5_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" > <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/374503817/">Dinosauren spiser trær</a> <br /> Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>. </span></div>Bilde fra Skei. Lastbæreren henter ut tømmer og bar. Hugsten ble gjennomført av <a href="http://www.myrsloskog.no/">Myrslo</a>.<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1157576021675480392006-09-06T22:48:00.000+02:002006-11-13T23:22:24.390+01:00Storhaugen på Berg, Stod i Steinkjer. Nærbilde fra NØ<style type="text/css">.flickr-photo { border: solid 2px #000000; }.flickr-yourcomment { }.flickr-frame { text-align: left; padding: 3px; }.flickr-caption { font-size: 0.8em; margin-top: 0px; }</style><div class="flickr-frame"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/236225889/" title="photo sharing"><img src="http://static.flickr.com/79/236225889_c063362c98.jpg" class="flickr-photo" alt="" /></a><br /> <span class="flickr-caption"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/236225889/">Storhaugen på Berg, Stod i Steinkjer. Nærbilde fra NØ</a>, originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>.</span></div> <p class="flickr-yourcomment"> Haugen oppe fra gårdsvegen, alleen opp til gården. Legg merke til hvor overgrodd den er. Gjengroinga er en stor utfordring for oss i tid som kommer.<br /><br />Graveren</p>graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1157575950152726912006-09-06T22:46:00.000+02:002006-09-06T22:56:31.996+02:00Storhaugen på Berg, Stod i Steinkjer<style type="text/css">.flickr-photo { border: solid 2px #000000; }.flickr-yourcomment { }.flickr-frame { text-align: left; padding: 3px; }.flickr-caption { font-size: 0.8em; margin-top: 0px; }</style><div class="flickr-frame"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/236225943/" title="photo sharing"><img src="http://static.flickr.com/88/236225943_e73ef07a25.jpg" class="flickr-photo" alt="" /></a><br /><span class="flickr-caption"><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/236225943/">Storhaugen på Berg, Stod i Steinkjer</a>, originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>.</span></div> <p class="flickr-yourcomment"> Bilde nr 1. Viser haugen fra riksvegen til Snåsa, tatt mot NØ.<br /><br />larsf</p>graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1157573180717419372006-09-06T21:46:00.000+02:002006-09-06T22:44:03.716+02:00Storhaugen på Berg, Stod i SteinkjerUnder våren har vi registrert ferdig Stod i Steinkjer. Stod er en av de gamle kommunene som i 1965 ble slått sammen til Steinkjer kommune. Registreringene er et ledd i å ferdigstille Steinkjers fornminneregister og legge dette inn i Askeladden. Under disse registreringene ble en stor gravrøys på Berg registrert. Denne hadde tidligere ikke vært kjent i våre arkiver, men bygdeboka for Stod, Følling, Egge og Kvam (Jarle Skei (red) 2006 S.85) omtaler denne haugen. Kristian F som utførte registreringene var noe forbløffet. Eneste omtale vi finner er en notis i Topografisk Arkiv (Vitenskapsmuseet) v K Rygh. I oversikten over <a href="http://ask.bibsys.no/ask/action/show;jsessionid=0000rDPCmBC1Gy71ORntnvMT_j7:116t9p6s5?pid=982386834&kid=biblio">funn og fornminer i Nordre-Trondhjems Amt (1879)</a> finner vi intet om haugen under <a href="http://bdb.bibsys.no/vis/982386834?saml=DKNVSS&amp;amp;amp;amp;pack=13&elem=43">Stod</a>.<br /><br />Kart:<br /><iframe src="http://www.locapoint.com/publicutil/viewer.html?lp=WG6.NV9.EW.CD.%22Storhaugen%22&mapparam=framewidth%3D400%2Cframeheight%3D400%2Cshowtitle%3DEnabled%2Cmaptitlecopy%3DLocapoint%20DIY%20Map%2Cshowlist%3DEnabled%2Clisttitlecopy%3DMarkers%2Clistwidth%3D140%2Clistmaxtext%3D10%2Cmapagent%3DGoogleMaps&gmapparam=%2Cinitmaptype%3DH%2Ccenter%3DWG6.NV9.EG0.CG2%2Czoom%3D4%2Cmapdrag%3DDisabled%2Ckeyoperation%3DDisabled%2Cmapctrl%3DS" frameborder="0" height="400" scrolling="no" width="400"></iframe><br /><br />Oversiktskart: maps.google.com finnes <a href="http://maps.google.com/?ie=UTF8&om=1&z=10&ll=64.058386,11.621475&spn=0.367663,0.85968&t=h">her</a>.<br /><br />Beliggenhet:<br />Haugen ligger fint til nesten oppe ved husa på gården. Fra haugen er det utsikt mot Reinsvatnet NØ for Steinkjer. Langs Snåsavatnet - Fossemvatnet - Reinsvatnet - Steinkjerelva må det ha gått mye trafikk. Både sommer og vinter. Antakelig markerer røysa på Berg en stormann - jordherre/høvding - sitt maktområde. Røysa må være synlig fra Fossemvatnet. Det å bygge en slik røys er neppe enhver bonde i stand til. Men en som kontrollerer mange gårder og kanskje handelen m jern i området kan ha hatt mulighet til dette.<br /><br />Bilder:graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1150927119432030692006-06-21T22:41:00.000+02:002006-06-21T23:58:39.506+02:00Evolusjon - arkeologiDet pågår fortiden en debatt i Dagbladets spalter omkring evolusjonspsykologi og forholdet mellom natur- og human vitenskapene. Siste <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2006/06/21/469494.html">innlegg</a> sto i dag. Det er et svar på et innlegg av A Kolstad; se <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2006/05/29/467451.html">her</a>. Debatten er en fortsettelse av en debatt startet av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Vassnes">Bjørn Vassnes</a> omkring naturvitenskapelig kontra humanistisk og samfunnsvitenskapelig forståelse av mennesket. Iver og Ivar Mysterud er to av forfatterne til dagens kronikk. Temaet interesserer meg av to grunner; 1. Jeg møter i min daglige virksomhet ofte forståelsen av at kultur og natur er to forskjellige ting. Og da underforstått; mennesket er "kultur". 2. Revolusjonen i de seinere åra innen DNA og molekylærbiologi gir nye innsikter i menneskets evolusjon.<br /><br />Jeg har i dag vansker med å forstå at man kan la være å trekke inn evolusjon som fenomen i forskning og forståelse av menneskets utvikling. <a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/1842170147/qid=1150922174/sr=1-1/ref=sr_1_0_1/203-9075219-5471929">Ben Cullens bok "Contagious Ideas"</a> er en fin gjennomgang av evolusjon i arkeologien; fra et teoretisk ståsted. En god oversikt og nyforståelse av forholdet mellom evolusjon og menneskelig kultur finner du i <a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/075380204X/qid=1150923205/sr=1-2/ref=sr_1_2_2/203-9075219-5471929">Steven Mithen's bok "The prehistory of the mind"</a>. Definnitivt en av de bedre arkeologibøker fra 1990t.<br /><br />Mysterud et al nevner ikke C P Snow i sin kronikk. Det overrasker meg litt; da de tar utgangspunkt i den samme <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Two_Cultures_and_the_Scientific_Revolution">todelingen Snow påpekte</a>, mellom human- og samfunnsvitenskapene og naturvitenskapen. Når jeg i dag hører påstanden; "Natur og kultur er forskjellige"; så tenker jeg på en parafrase over Kiplings berømte dikt; "Nature is nature and culture is culture, and never shall the twain meet". Dette er selvsagt grunnleggende falskt; kulturen er avhengig av naturen. Og uten evolusjonen kunne den ikke finnes. Med mindre man tror på kreasjonisme eller "Intelligent Design" (retninger vi helst forbinder med fundamentalistiske kristne i USA!) , så finnes det ikke noe annen prosess som kan ha frembragt også "kulturen", enn nettopp evolusjonen. Vi tenker med hjernen; den er vår "hardware". "The mind", psyken(?) er vår "software". Denne siste kan ikke eksistere uavhengig av "hardware". Hvilken eksakt rolle og måte evolusjonen har virket på skal jeg ikke si noe om. Bare påpeke at med mindre man er fundamentalist og mener at jorden ble til for 4400 år siden eller så, så gis det ikke mange alternativer.<br /><br />Todelingen mellom human- og naturvitenskapen er altså ikke ny; og fortsatt får den meget uheldige følger. De siste årenes revolsujon innen DNA og molekylærbiologi vil komme til å endre dette tror jeg. Det synes grunnleggende riktig som Vassnes påpeker; uten å betrakte, utforske og forstå mennesket både som natur og "kultur" kan vi neppe gjøre oss håp om å takle fremtidens mange utfordringer i forholdet til miljøproblemene vi har skapt selv.<br /><br />Arkeologi skulle stå bra rustet her, i et internasjonalt perspektiv. Det er mange som innafor Ango-Amerikansk arkeologi arbeider med et evolusjonsperspektiv; og sammarbeider tverrfaglig med naturvitere. Se f.eks <a href="http://www.mcdonald.cam.ac.uk/">Renfrew og hans prosjekter omkring språk og DNA</a>, eller <a href="http://www.public.asu.edu/%7Ecmbarton/">Michael Barton</a> og hans <a href="http://www.asu.edu/clas/shesc/projects/medland/">landskapsprosjekt</a>. Karakteristisk heter også instituttet han jobber ved; <a href="http://www.asu.edu/clas/shesc/">School of Human Evolution & Social Change</a> (lurer på hvordan kristenfundamentalistene over dammen betrakter det navnet!).<br /><br />Her i norge er dette tema (evolusjon) ikke "come il faut" (ikke hva man gjør) blandt arkeologer. Årsaken er vel todelt; en relativt kort "historie" på ca 10.000 år gjør at man antar at evolusjon ikke spiller en rolle! (Dette er nok i dag en almen forståelse; mennesket er "evolvert" ferdig!). Samtidig er todelingen steinhard; det finnes få arkeologer som har f.eks støttefag innafor naturfagene, og har man det så benytter man det ikke da temaet evolusujon ansees utdebattert! Istedet er man opptatt av all mulig dill og dall som kosmologi; eller påstår at "mytene er en del av virkeligheten" (en påstand jeg nylig leste i en artikkel i Primitive Tider. Norsk arkeologi oppleves fortiden av meg som stort sett opptatt av virkelighetsflukt; ut i kosmologi, myter og post-moderne dill. Få synes å ha en oppfatning om at arkeologi kan være samfunnsformene; i den forstand at man utfordrer på områder som virkelig betyr noe; eksempelvis miljøendringene vi har skapt. Det er kanskje karakteristisk at den beste boka om arkeologi jeg har lest i det siste er Jarred Diamonds <a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0140279512/qid=1150925958/sr=2-1/ref=sr_2_3_1/203-9075219-5471929">"<span style="font-family:verdana, helvetica, arial;"><b>Collapse: How Societies Choose to Fail or Survive".</b></span></a><br /><br />To vanlige misforståelser mht evolusjon:<br /><br />1. Mange oppfatter slikt som Marx sin tre-fase modell for historien som evolusjon. Det er den ikke. Marx bygger sin historieoppfatning i stor grad på Hegel. Leser man "Making sens of Marx" av Elster vil man oppdage at Darwin og evolusjon ikke omtales. Hegel mente "historien" hadde en mening og hensikt; d.e den kunne/skulle avsluttes. For Hegels del var Napoleon avslutningen. Marx mente som kjent at historien skulle avsluttes med det kommunistiske samfunn!<br /><br />2. Sosialdarwinismen oppfattes som problematisk. Den (se Ben Cullens bok over) bygger ikke på Darwin! Den endte med å bygge sine biologiske oppfatninger på en Lamarckiansk oppfatning hvor erhvervede egenskaper kunne arves videre. Årsaken var selvsagt at arvemekanismene (Mendels lover) ikke var alment kjente. Først i dag vet vi mere eksakt hvordan evolusjonen skjer - mutasjoner - seleksjon - nye individer/generasjoner.<br /><br />Spennende er det i vilken grad evolusjon påvirker kulturelle endringer. Selv tror jeg det er åpenbart at den spiller en rolle. Men hvordan? Gjennom "Memer" - dvs biter av informasjon som skapes og spres omtrent som mutasjoner? Eller på andre måter - virus? Og hva er tidsskalaen den kan observeres på? 100 år - 1000 år?.<br /><br />Se <a href="http://org.ntnu.no/humgru/grunnleggende.html">Terje Bongards</a> sider på NTNU for noen innsikter omkring evolusjon og menneskelig adferd.<br />Mange vil sikkert synes det er skremmende; men mennesket er også et dyr, underlagt evolusjonen - alternativet er å melde seg inn i Livets ord eller en av de andre "fundis" kirkene og bli kreasjonist;-)<br /><br />Graveren<br /><br />PS! Har glemt å ta bilder av strorøysa på Berg, Stod. Kommer tilbake til den neste uke!graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1150840232255949532006-06-20T23:47:00.000+02:002006-06-21T00:32:21.843+02:00Helleristninger - Benan II<a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/171532011/">RockArt - Benan II</a><br />Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>. <br /><br />Benan II er et felt med ristninger oppdaget av Anfinn Benan og meldt til oss sommeren 2004. Det var Arne A Stamnes som befarte stedet først. Deretter kom jeg, Mellanie Wrigglesworth (Bergenser - på tross av navnet) og diverse andre til stedet.<br /><br />Denne uken og forrige har vi drevet utgravninger og undersøkelser av lokaliteten. Eva Lindgaard fra NTNU Vitenskapsmuseet er leder. Jeg har bidratt med litt feltarbeide og råd. To dager i felt i forrige uke gjorde vondt - har ikke ligget på knær og gravet i en hel dag på mange år. Så jeg var stiv og støl. Etter dagens feltarbeide så var jeg litt mindre sliten.<br /><br />På Flickr sidene mine finner du flere bilder; <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/sets/72157594172244309/">se her</a>.<br /><br />Det er uvanlig å kunne grave på en slik lokalitet. Og her er det også en del spennende strukturer. En koksteins-haug oppe på lokaliteten. Et tynt kultur og sotlag finnes nede i flere sprekker. Kokegrop og stolpehull i ble funnet under matjordlaget Ø for lokaliteten.<br /><br />Eva håper å kunne få litt mere "kjøtt på beina" på dateringer av helleristningslokaliteten. Benan II ligger i et område tett v Tessem hvor også flere andre helleristningslokaliteter finnes.<br /><br />Uvanlig er blandingen av hugne, prikkhogne og slipte figurer. Blant motivene finnes også en del uvanlige figurer. Mange er overhugget. Anfinn Benan som eier gården og meldte fra om funnet er ivrig med. <br /><br />Det er ikke tatt noen beslutning om feltet skal pakkes ned eller tilrettelegges.<br /><br /><br /><a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/171532162/" title="photo sharing"><img src="http://static.flickr.com/61/171532162_139fc52d80_m.jpg" alt="" style="border: 2px solid rgb(0, 0, 0);" /></a><br /><span style="margin-top: 0px;font-size:0;" > <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/171532162/">Benan II m gravemaskin</a> <br /> Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a><br /><br />Graveren 20.06.2006graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1149627394109237472006-06-06T22:52:00.000+02:002006-06-07T00:05:44.493+02:00Storhaugen på LønnemStorhauger skal i teorien være enkle å finne. Det viser denne våren at de ikke er!<br /><br /><iframe FRAMEBORDER="0" SCROLLING="no" height=400 width=400 src="http://www.locapoint.com/publicutil/viewer.html?lp=WG1.NV3.QQ.VQ.%22L%C3%B8nnem%22&mapparam=framewidth%3D400%2Cframeheight%3D400%2Cshowlist%3DDisabled%2Cmapagent%3DGoogleMaps&gmapparam=%2Cinitmaptype%3DS%2Ccenter%3DWG1.NV4.RB9.KQ5%2Czoom%3D4%2Cmapctrl%3DS"></iframe><br /><br />Kartet over viser hvor vi i vår fant en storhaug. Vi var ute for å trene med våre PDA'er og GPS. Vi er i Steinkjer, rett N for Mære langs fylkesvegn mellom Mære kirke og Korsen (Inderøya).<br /><br /><div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161927775/" title="photo sharing"><img src="http://static.flickr.com/63/161927775_28c89ad0a0_m.jpg" alt="" style="border: solid 2px #000000;" /></a> <br /> <span style="font-size: 0.9em; margin-top: 0px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161927775/">PDA og GPS</a> <br /> Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>. </span></div>GPS<br clear="all" /><br /><br />Kartet på bildet nedenfor viser hva vi fant i dette området. <br /><br /><div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161911868/" title="photo sharing"><img src="http://static.flickr.com/74/161911868_504b33178b_m.jpg" alt="" style="border: solid 2px #000000;" /></a> <br /> <span style="font-size: 0.9em; margin-top: 0px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161911868/">Lønnem</a> <br /> Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>. </span></div>kart lønnem<br clear="all" /><br /><br />Vi fant i alle fall 5 sikre røyser; et område med rydningstein og omrotede røyser; en overpløyd gravhaug/røys, 2 runde mindre gravhauger, 2 langhauger (en på 35 m og en på 16 m); og sist men ikke minst en stor rundhaug på 36-38 m og ca 4 - 5 m høy.<br /><br />Hvordan de mange arkeologene som har passert gjennom området; fra Karl Rygh til i dag; har unngått å se denne største haugen synes vanskelig å forstå. Men saken er at disse haugene er omtalt av Kluver; men etter ham har de nok ligget inne i skogholtet; usett siden 1800t. Her ligger forklaringen. Når skogen "kler" inn fornminnene så kan selv hauger på denne størrelsen være vanskelig å se. Jeg har hatt samme opplevelse som vi hadde her en annen gang. På Værem i Grong; hvor jeg og min kollega Sigmund Alsaker fant en haug ca 300 m N for Væremsfeltet på ca 34 - 35 m i diameter.<br /><br />Denne haugen ligger ikke helt typisk i landskapet. Normalt ligger hauger på denne størrelsen i Innherred på en brink eller høyde; med god utsikt rundt seg. De dominerer liksom landskapet. Denne ligger inne i en "skål" nedenfor ryggen hvor gårdene på Lønnem i dag har sine tun. Der ville jeg ha ventet å finne haugen! Men kanskje var det viktigere å se den fra andre vinkler? Eller at den ikke skulle sees så godt. Ville den ellers ha vært en utfordring?<br /><br /><div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161911865/" title="photo sharing"><img src="http://static.flickr.com/73/161911865_a1f7d6feff_m.jpg" alt="" style="border: solid 2px #000000;" /></a> <br /> <span style="font-size: 0.9em; margin-top: 0px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161911865/">Røys Lønnem</a> <br /> Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>. </span></div>Storhaugen på Lønnem<br clear="all" /><br /><br />Bildet ovenforfor viser den største av gravrøysene. Denne ligger som en liten åkerholme for seg selv like N for fylkesvegen mellom Mære og Korsen; Sparbu i Steinkjer.<br /><br />Bildet under viser storhaugen m kristin Kjønsø på toppen. Frode, som så den først får haugen oppkalt etter seg. "Frodes haugen". <br /><br /><div style="float: right; margin-left: 10px; margin-bottom: 10px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161911871/" title="photo sharing"><img src="http://static.flickr.com/45/161911871_f31c6c07ed_m.jpg" alt="" style="border: solid 2px #000000;" /></a> <br /> <span style="font-size: 0.9em; margin-top: 0px;"> <a href="http://www.flickr.com/photos/larsf_forseth/161911871/">Storhaugen</a> <br /> Originally uploaded by <a href="http://www.flickr.com/people/larsf_forseth/">Lars Forseth</a>. </span></div>Lønnem<br clear="all" /><br /><br />Dette viser hvor vanskelig det kan være å finne alt; selv av store gravhauger. Og ettersom gjengroingen av landskapet vårt fortsetter så vil vi få det vanskeligere og vanskeligere.<br /><br /><span style="font-weight:bold;"> Ambient findability </span><br />Dette er tittelen på en bok av Peter Morville. Se <a href="http://www.oreilly.com/catalog/ambient/"></a> . I denne boken forsøker Morville å se på hvordan vi finner ting på nettet; og hvordan nettet endrer hva vi leter etter og finner. Slik er det og i arkeologen; kanskje? Blir vi hva vi finner? Finner vi det vi leter etter?<br /><br />I alle fall er det nesten umulig å finne alt. Og flere overraskelser venter nok på oss der ute i landskapet. Neste post skal handle om den store røysa på Berg, Stod i Steinkjer.graverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1148936510032515942006-05-29T22:32:00.000+02:002006-05-29T23:02:44.876+02:00Hensikten med bloggenDenne bloggen vil i fortsettelsen forsøke å lage en slags "online" katalog over de store gravhaugene i Nord-Trøndelag. Jo mere jeg reiser i, opplever og ser landskapet her i Nord-Trøndelag blir jeg klar over at arkeologisk skiller dette fylket seg spessielt ut gjennom mange store gravhauger.<br /><br />Det er ikke bare at det faktisk er mange av dem; men de ligger svært domminerende i landskapet. Det er skrevet en doktoravhandling på historie v NTNU av Merete Røskaft som heter "Maktens Landskap". De mange store gravhaugene/røysene synes å utgjøre et maktens landskap i versjon 2. Røskaft behandler middelalder/vikingtiden; og tar utganspunkt i gårder med "makt" fra denne perioden.<br /><br />Hvorfor da versjon 2 på mitt subjekt? Det er all grunn til å anta at vi allerede i bronsealderen kan snakke om et slags maktens landskap. Ekstensivt; og kanskje er det kun 3 sentra! Beitstaden/Toldnes/Sund, Verdal/Frol/Skogn (senter på Halsan (bygdeborga har bronsealder som eldste datering)) og Stjørdalsområdet. I dette ligger at jeg mener at de to sentraene m helleristninger kanskjer markerer sentra i maktområder også. Men grensene mellom områdene og antallet er nok flytende - for ikke å si "fuzzy". Dermed er dette bronsealderlandskapet versjon 1. Styrket i dette synet er jeg blitt av H. Fyllingens artikkel om funnene på Toldnes og Sund (massegrav fra eldre bronsealder). Denne antyder at samfunnsstrukturen i Trøndelag i Bronsealderen kanskje ikke har vært så ulik den man finner i kontinental-europa (se Kristian Kristiansen; "Europe before history"). Det vil si at man har hatt følgende tre grupper i samfunnet; høvdinger, krigere og "bønder"!<br /><br />Versjon 2 finnes etter min mening fra ca 200-300 e.kr frem til vikingtiden, dvs ca 950. Dette må bli en foreløpig og noe spekulativ datering. Det er ikke mange av de store haugene som er datert gjennom utgravninger. Det finnes i andre deler av landet materiale fra gravninger av slike store gravhauger som antyder den nevnte dateringen. En nærmere datering av de enkelte haugene kan ikke gjøres før det er gjort undersøkelser av dem som gir oss bedre data i forhold til dateringer. Hva er en storhaug? Det har jeg sett litt på. Gjennom å hente ut diameter vha bruk av Python og regulære uttrykk. Statistikken ser ut slik at hauger over 15 m i diameter er store; dvs tilhører de øvre 25%. Hauger på over eller rundt 27-30 m skiller seg så spessielt ut igjen. Så derfor kommer jeg til å la grensen ligge der. Hauger på fra 27m og oppover.<br /><br />Bloggen vil være et sted å lage en katalog. Her vil jeg bruke Flickr og maps.google for å sette sammen katalogen - sammen med bloggen. Tekst i bloggen, bilder fra Flickr; og kart fra maps.google.com. Dette er i dag mulig; men kanskje litt sårbart mht at noen av disse bryter de "lenkene" (e.g API'er = Application Programming Interface) som binder eller limer dette sammen! Men vi får se hva dette kan bli til.<br /><br />graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1147037109766343302006-05-07T23:16:00.000+02:002006-05-07T23:25:09.776+02:00mittkulturminne.noPå <a href="http://www.mittkulturminne.no">mittkulturminne.no</a> vil vi denne uken starte opp en ny tjeneste innen kulturminnevernet! For første gang vil vi introdusere en e-tjeneste (elektronisk tjeneste). Mittkulturminne.no er et nettsted hvor privatpersoner; enten enkeltvis eller i gruppe (et historielag f.eks) kan registrere kulturminner de kjenner til. Det spesielle med tjenesten er at den bruker kart (1:50.000) og lar brukeren klikke i kartet for å plassere kulturminnet der han/henne mener det ligger.<br /><br />Jeg gleder meg til release på Torsdag! Det skjer på Ytterøya med Trude Nøst (fylkesråden) som åpner! Dit får vi også to spesielle gjenstander fra NTNU/Vitenskapsmuseet. To gullringer som er funnet på Ytterøya under nokså spesielle omstendigheter.<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1143058838889337062006-03-22T20:57:00.000+01:002006-03-23T14:27:18.323+01:00VikingskipenePå <a href="http://nrk.no/dagsnytt/">dagsnytt 18</a> (NRK P2) var det i ettermiddag (22.03.2006) en interessant debatt. <a href="http://www.vfk.no/Home/Global/Meny/Internett/Politikk/Representanter%20i%20r%C3%A5d%20og%20utvalg/Fylkestinget/Tove%20Lisbeth%20Vasvik.aspx">Fylkesordføreren</a> i Vestfold gikk ut mot en flytting av vikingskipene i Vikingskipshuset på Bygdøy til nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika som planlegges av <a href="http://www.khm.uio.no/">KHM</a> v Universitetet i Oslo. Hun vil istedet at de flyttes tilbake til Vestfold der de kommer fra. Nå er det ikke alle som kommer fra Vestfold. Tuneskipet kommer fra Tune i Østfold. Jeg skriver om dette da jeg har en viss interesse for Vestfold. Jeg skrev i sin tid en magistergradsavhandling v UiO om Vikingtiden i Østfold og Vestfold. Dessute syntes jeg fylkesordføreren argumenterte godt og ryddig i debatten med Egil Mikkelsen, direktøren på KHM.<br /><br />Debatten er interessant ut fra to perspektiver etter min mening. (Jeg går ikke inn på om det er mulig å flytte skipene - det får andre, mere kompetente vurdere.)<br /><br />Det er en gammel debatt i de kulturhistoriske fagene omkring problemstillingen vise/oppbevare funn og kulturminner ved eller på stedene der de er funnet. Skal de kunne flyttes langt unna? I Norge er det slik at vi fra 1905 (fornminnelovens 1. versjon ble vedtatt det året sic!) fikk etablert 5 faste arkeologiske landsdelsmuseer. Vi fikk ikke ett stort nasjonalmuseum, slik man har i Sverige, Finland og Danmark. Disse museene fikk fra da av ansvar for forvaltningen av de automatisk freda kulturminnene. Det hadde de frem til 1990 da fylkeskommunene overtok.<br /><br />Da Tune og Gokstadskipene ble funnet på hhv 1860 og 1880t var allerede Universitetet i Kristianias Oldsaksamling etablert som Østlandets arkeologiske museum. Det var derfor naturlig at det var dit, under Oluf Ryghs kyndige ledelse skipene skulle føres for konservering og oppbevaring. (Oluf Rygh var forøvrig Verdaling - og hans far var fra Overhalla). Innen arkeologi og tilstøtende fag har man i de siste 20 - 30 årene vendt seg noe kritisk mot tidligere tiders tendenser til "imperialisme" ved at funn og kulturminner er flyttet langt unna der de er funnet. Arkeologi har også vært et fag benyttet i nasjonsbyggingens tjeneste! Det ble i mange land bygd opp "nasjonalmuseer" som skulle vise nasjonens kulturhistoriske skatter. Det er i dette lyset man må se Brøggers kamp for å etablere Vikingskipshuset på Bygdøy. Som et uttrykk for "venstrenasjonalismen" i Norge fra 1860t til 1930t. Vikingskipshuset er samtidig en av Arnstein Arnebergs hovedverk som arkitektur betraktet. Det er derfor meningsløst å skulle bevare dette uten skipene inni. Da bør huset rives! Riksantikvaren bør etter min mening vurdere om ikke huset m skipene bør fredes!<br /><br />Min mening er at enten bør skipene flyttes til Vestfold (Oseberg og Gokstad) og Østfold (Tune - Sarpsborg). Eller så bør de bli værende der de er - i Vikingskipshuset. Da bør utstillingene der i større grad også reflektere over at de og bygget de står i er et ledd i "Venstrestatens" nasjonsbyggingstanke i Norge.<br /><br />Et annet perspektiv er om det er fornuftig å nå bygge et stort kulturhistorisk museum i Bjørvika. Det er vedtatt oppstart av en forvaltningsreform ( se kronikk av KRD minister Åslaug Haga i <a href="http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/kommune/press/artikler/016051-090198/dok-bn.html">Dagbladet</a> 7.februar). I denne reformen ligger det et ønske om å styrke demokratiet på regionalt nivå i norge. Flere utredninger er laget omkring dette i de siste årene. Resultatet er den reformen KRD (Kommunal og Regional Departementet) nå driver frem.<br /><br />Kulturminnevernet er i dag underlagt Miljøverndepartementet (MD). Det er ikke ganske naturlig ettersom det regionale leddet er fylkeskommunene og Sametinget. I de fleste fylkeskommuner er kulturminnevern organisert i kulturavdelingene. Så Kultur og Kirkedepartementet er en langt mere naturlig plassering enn MD! Jeg tipper at den pågående prosessen og lovede stortingsmeldingen vil munne ut i at vi får et mindre antall større regioner i Norge fra ca 2010. Disse vil få ansvar for bla kultur (herunder museer), miljø og kulturminnevern.<br /><br />De siste åra har de regionale og lokale museene i Norge undergått en konsolideringsprosess hvor de er blit samlet i større enheter. Dette for at de skal bli mere slagkraftige og gode arbeidssted for det faglige personalet. Mange museer har vært altfor små! Med et regionantall på ca 9, tipper jeg at de også vil starte et arbeide for å konsolidere de mange statlige museene - herunder de arkeologiske museene. Det er ikke naturlig at staten skal sitte med direkte ansvar for museer etter en slik forvaltningsreform. Det er det regionene som bør ha!<br /><br />Av de arkeologiske museene har i dag 4 tilknytning til universiteter (Oslo - Bergen - Trondheim og Tromsø). AmS i Stavanger er underlagt Kulturdepartementet direkte. I hvertfall KHM v UiO dekker i dag et for stort geografisk område; de har alle fylker på Østlandet samt Sørlandet - tilsammen 9 fylker. Disse museene har etter min mening ikke noen naturlig plass på Universitetene. Universitetene har aldri riktig brydd seg med dem eller hatt noen klar strategi. Det er dessuten litt tilfeldig at de er havnet der. I stedet bør det gjennomføres en prosess hvor disse skilles ut av universitetene - under legges regionene og samordnes med ett av regionens større museer - slik at de samlet kan danne en slagkraftig museumsenhet for regionen. Også de naturhistoriske museene bør dette gjøres med. I Trondheim vil det da være naturlig å slå samen Vitenskapsmuseet med Trøndelag folkemuseum - til "Trøndelagsmuseet" - hovedmuseet for en trøndersk region.<br /><br />Det samme bør gjøres på Østlandet. I et slikt perspektiv er det ikke naturlig nå å bygge et stort museum - et slags nasjonalmuseum - i Bjørvika. Istedet bør det der bygges et middelaldermuseum for Oslo. Så kan enten vikingskipene flyttes tilbake til Vestfold og Østfold; og UKM splittes opp i et antall museer på Østlandet tilpasset den nye regionale strukturen.<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-16319741.post-1142549954732242592006-03-16T22:32:00.000+01:002006-03-17T00:19:57.580+01:00Regioner - regionalisering - forvaltningsreformBak disse ordene skjuler det seg en av de prosessene den nye regjeringen Stoltenberg har iverksatt. I Soria-Moria erklæringen ligger det inne en passus om at regjeringen ønsker å iverksette en reform av den regionale forvaltningen i Norge; og dele landet inn i nye regioner i stedet for de nåværende fylkene fra 1.1.2010.<br /><br />Dette er ikke noe nytt! Allerede i 1998 utga Sverre Jervell sin bok "<a href="http://produksjon-a.bibsys.no/ask/action/show?pid=980152208&kid=biblio">Norge forran oppbruddet</a>". I den argumenterte han for at Norge - også utenfor EU - burde studere de trendene som fantes i EU i retning av mere selvstendige regioner. Han mente at Norge var en svært sentralstyrt stat. Det kan jeg ikke annet enn gi ham rett i! Vi merker det godt innafor miljø- og kulturminnevernet. Da jeg i 2004/2005 gikk på <a href="http://www.ks.no/templates/KS/KS_Topic.aspx?id=21861">SAMPLAN</a> så hadde vi mange forelesninger og diskusjoner om nettopp dette; regionalisering og tendensene til statlig sektorisering og overstyring av fylkeskommuner og kommunene. Kommunene er f.eks i stor grad blitt rene velferdsprodusenter; med temmelig faste og stramme rammer gitt av Stortinget og regjeringen sammen med det sentrale byråkratiet under disse i Oslo. Sverre Jervell argumenterte for at fylkene burde gjøre opprør - lage større regioner og ta makta fra Oslo!<br /><br />Det er det som kanskje nå skjer!<br /><br />Regjeringen har lagt et <a href="http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/kommune/reform/bn.html">løp</a> hvor den vil først bestemme vilke oppgaver som skal delegeres fra staten til nye regioner; og så fastsette grensene til disse regionene. På <a href="http://odin.dep.no/krd/norsk/tema/distrikts/regionaltp/016061-990253/dok-bn.html">kontaktkonferansen</a> for fylkeskommunene finner du flere innlegg fra statsråder og fylkespolitikere. Særlig vil jeg nevne Fylkesrådsleder Geir Knutson fra Nordland sitt innlegg. Jeg har sans for mange av de poengene han påpeker. Skal dette bli vellykket må regjeringen gjennomføre en prosess som resulterer i en tydelig reform med mye makt og oppgaver overført fra sentraladministrasjonen (departementer og direktorater).<br /><br />Hva har dette med arkeologi og kulturminnvern å gjøre? I dag er kulturminnvernet splittet opp over flere statlige og fylkeskommunale etater. Kulturetatene i Fylkeskommunene har det alminnelige 1. linjes forvaltningsansvaret. Flere sjøfartsmuseer og arkeologiske museer har ansvaret for marinarkeologi (kulturminnelovens §14). Sametinget har ansvar for samiske kulturminner. Riksantikavren er både direktorat; men har samtidig ansvar for flere 1.linjes oppgaver (middelalderske kulturminner, ruiner og byanlegg og dispensasjonsbehandling etter Kulturminnelovens §8 og 11). De arkeologiske museene (som gjennomfører utgravninger etter at RA har frigitt etter KML §8.1 eller 8.4) har ulik tilknytning til departement; de knyttet opp til universitetene er underlagt kunnskapsdepartementet; mens Arkeologisk museum i Stavanger er under kultur- og kirkedepartementet (KKD). Organiseringen og saksgangen er i kulturminnevernet er mildt sagt rotete og uoversiktlig. Miljøverndepartementet har det politiske ansvaret på nasjonalt nivå; men for oss på fylkesnivået er vi stort sett plassert i kulturavdelingene til fylkeskommunene; som har nærmere kontakt med KKD enn m MD. Dette kan f.eks sees ved at på MD's sider om <a href="http://odin.dep.no/md/norsk/dep/org/etater/bn.html">miljøforvaltningen</a> omtales ikke fylkeskommunene i det hele tatt!! Takk for det; jeg jobber vistnok ikke med miljøforvaltning. Hvorfor skal da kulturminnevernet være under MD? De signaliserer jo egentlig tydelig at det er missnøye med at fylkeskommuene fikk oppdraget i 1990. Trond Giske, redd oss over i departementet ditt, please...!!!<br /><br />Situasjonen for oss nede på fylkesnivået kan karakteriseres slik: RA vokser siden de er under departementet, og får ressursene. Antallet ansatte innafor regionalt kulturminnvern i fylkeskommunene er ca 110-20. Antallet på RA er pt ca 140. Og en god del av stillingene i fylkeskommunene finansieres gjennom Kulturminnelovens §10 (tiltakshavers plikt til å dekke kostnader ved registreringer og undersøkelser). En analogi kunne være denne: Generalstaben er større enn hæren. Og siden alle "spesialistene" på RA (og i MD) selvsagt må finne på noe å gjøre - sender de stadige rapporteringsønsker og forventninger nedover til oss - Tordenskjoldssoldater! - på gulvet. I forbindelse med behandlingen av det årlige forventningsbrevet fra RA kom vi til at vi fikk oppgaver tilsvarende 8,3/4 årsverk; men har 3! En manko på 5,3/4 årsverk.<br /><br />Hvordan vil så kulturminnvernet komme ut i denne regionaliseringsreformen? Det er det ikke godt å vite nå. Men noen problemstillinger til ettertanke:<br /><ul><li>Skal vi fortsette under MD? (Det henger selvsagt sammen med neste spørsmål!)<br /></li><li>Skal vi legges sammen med Miljøvernavdelingene? (Jeg antar at de legges inn i regionene, sammen med landbruk og skole (de fylkesmannen i dag har).) Eller fortsatt være under kultur? (KS - <a href="http://www.ks.no/templates/KS/KS_Page.aspx?id=32564">i sine rapporter</a> omtaler kulturminnvernet delvis sammen med miljøvern - delvis under hadingen kultur. Med størst vekt på miljø!)<br /></li><li>Hva skal delegeres av oppgaver? Skal kirker, middelalder og middelalderbyene over til regionene? Dispensasjonsbehandling etter Kulturminnelovens §8 og 11? (Vi har allerede dette etter Kulturminnelovens §15, 19 og 20). Dette vil å såfall kreve overføring av personale og andre ressurser.<br /></li><li>Hva med marinarkeologi? Kan regionene få dette som 1. linje; slik at museene kun tar utgravninger og forskning, ved siden av bevaring av arkivalia og gjenstandsmateriale!<br /></li><li>Hva med ressurser og virkemidler? Skal vi f.eks fortsatt bruke §10 til å finansiere det nødvendige, daglige forvaltningsarbeidet?<br /></li><li>Hva med å få rammer for tilskuddene til kulturminner? Slik at vi kan prioritere innafor egne politiske og administrative rammer?</li><li>Skal de arkeologiske museen fortsatt være under universitetene? Eller skal de samordnes med regionale museer (konsolideres - slik de regionale museene nettopp har vært gjennom). Rykter fra det utvalget som er nedsatt ved universitetene for å vurdere disse museene vet å fortelle at det kanskje er realistisk et de skilles ut fra universitetene. Oldsaksamlingen ved <a href="http://www.uio.no">UiO</a> (<a href="http://www.khm.uio.no/">kulturhistorisk museum</a>) vil i så fall mest sannsynlig bli splittet opp; etter de grenser regionene får på Sørlandet og Østlandet.</li><li>Hvor vil vi komme til å jobbe? Fra nye regionale "hovedsteder", eller spredd rundt i regionen?</li></ul>En ting som jeg klart vil påpeke er at det er ønskelig å rydde i departementstilhørigheten; dersom vi skal være under kultur regionalt; bør RA flyttes til Kulturdepartementet nasjonalt!<br /><br />Det som kan sies sikkert nå er at det blir en hard kamp mellom regjering og dirktorater/departementer om oppgave og maktoverføring. Det er lett å se for seg mange argumenter i retning av at; "Vi kan ikke overføre "nasjonale" oppgaver til et regionalt poltisk nivå!" Klarer regjeringen å ta et helhetlig grep; overhøre de mange ropene fra byråkratene om "nasjonale" oppgaver og interesser, samt den kakofoni av rop om geografiske grenser som garantert kommer?<br /><br />Graverengraverenhttp://www.blogger.com/profile/16771352352380090486noreply@blogger.com0